OVERENSKOMST 2012. Iskremfabrikkene

153 OVERENSKOMST 2012 Iskremfabrikkene mellom Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO Mat og Drikke og de i denne stående iskremfabrikker på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Næringsog Nytelsesmiddelarbeiderforbund og vedkommende avdeling av forbundet på den annen side. Gjelder fra 1. juli 2012 til 30. juni 2014

2 Del I: HOVEDAVTALEN mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge Del II: Overenskomst for Iskremfabrikkene I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Side 1 Omfang og virkeområde 3 2 Arbeidstid 3 3 Yrkesgruppering og lønn 4 4 Skiftarbeid 7 5 Akkordarbeid 8 6 Overtidsarbeid 8 7 Arbeidstøy 9 8 Nedsatt arbeidsevne 9 9 Nye maskiner 9 10 Omsorgspermisjon 9 11 Fagopplæring/kompetanseutvikling 9 12 Generelle bestemmelser 11 13 Varighet 15 Bilag 1 Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 17 Bilag 2 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai 24 Bilag 3 Sluttvederlag 27 Bilag 4 Opplysnings- og utviklingsfondet 38 Bilag 5 Avtalefestet pensjon (AFP) 41 Bilag 6 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere 44 Bilag 7 Korte velferdspermisjoner 45 Bilag 8 Ferie m.v. 47 Bilag 9 Likestilling 49

3 Del II. 1 OMFANG OG VIRKEOMRÅDE Denne overenskomst gjøres gjeldende for iskremfabrikkene. Overenskomsten omfatter arbeidstakere i tilknytning til produksjon, lager, service og vedlikehold, vakt, rengjøring og kantinepersonell. Etter avtale mellom NNN og NHO Mat og Drikke kan overenskomsten gjøres gjeldende for andre kategorier ansatte ved bedriften. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/ vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde. Se 12 C). Protokolltilførsel: 1. Partene legger til grunn at LO sier opp Bemanningsavtalen mellom LO og NHO. 2. Partene er i tariffperioden enige om å praktisere H 3-7 (2) andre ledd på samme måte som den har vært praktisert i forhold til nåværende Bemanningsavtale. Dersom man ikke blir enige om å fortsette denne praktiseringen gjelder H 3-7 (2) andre ledd på vanlig måte fra tariffrevisjonen 2014. 2 ARBEIDSTID Arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke i gjennomsnitt. For arbeid på 2-skift skal arbeidstiden være 36,5 timer pr. uke i gjennomsnitt. Den nærmere inndeling av arbeidstiden fastsettes etter forhandlinger mellom bedriften og arbeidstakerne ved deres tillitsvalgte. Når det gjelder spørsmålet om fleksibilitet og adgangen til gjennomsnittsberegning, vises det til bilag om Ferie - Innledning og pkt. A om fleksibilitet. Den fastsatte arbeidstiden skal være oppslått på arbeidsplassen. Jul- og nyttårsaften, pinse- og påskeaften slutter arbeidet kl. 1200. Forskjøvet arbeidstid Ved endringer i arbeidstakerens ordinære arbeidstid, jfr. foranstående ledd, skal det gis minst 1 ukes varsel. Såfremt omlegging av arbeidstiden skjer med kortere varselfrist skal det for den gjenværende del av fristen betales tillegg for forskjøvet tid med 30 %, i ukens 5 første virkedager, for de timer som ligger mellom kl. 0600 og kl. 1800 og på lørdager for de timer som ligger mellom kl. 0600 og kl. 1400. Forskjøvet arbeidstid utover de angitte tidsrammene,

4 betales som overtid. Nødvendigheten av forskjøvet tid skal, der det er mulig, drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Arbeid på skift Når driftsmessige hensyn gjør det nødvendig å anvende skiftarbeid, skal det etter drøftelser med arbeidstakernes tillitsvalgte settes opp skiftplan. Når det gjelder betaling for skiftarbeid, vises til overenskomstens 4. Det vises forøvrig til "Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1.1.1987 - bilag 1. 3 YRKESGRUPPERING OG LØNN A) Yrkesgruppering Gruppe I: Unge arbeidere Gruppe II: Voksne arbeidere Gruppe III: Mekanikere, linjeledere og elektrikere Partene er enige om i tilfelle det skulle oppstå vanskeligheter med plasseringen av de enkelte jobber innenfor de lønnsgrupper som er nevnt, skal disse løses mellom bedriften og de tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Forøvrig henvises til Hovedavtalens regler om forhandlinger. Det samme gjelder jobber som ikke er nevnt ovenfor og nye jobber som senere kommer til. B) Lønnsgrupper Gruppe I: Unge arbeidere 80 % av begynnerlønnssatsen i gruppe II Gruppe II: Gruppe III: Voksne arbeidere Begynnerlønnssats kr. 152,00 pr. time Mekanikere, linjeledere og elektrikere Kr. 164,00 pr. time For fagarbeidere vurderes lønnen bl.a. under hensyntagen til vedkommende fags lønnsnivå på stedet. Ferievikars lønn avtales lokalt, skal dog være minst kr. 71,50 pr. time. Merknad: Hvis den enkelte arbeidstaker mener at urimeligheter er til stede som gir grunnlag for fornyet vurdering av sin personlige lønn, kan de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta saken opp til konferanse med bedriftsledelsens representant. De tillitsvalgte skal på anmodning gis informasjon om individuelle lønninger innenfor overenskomstområdet. Fagarbeidere uten bedriftspraksis Arbeidstakere med fagbrev direkte fra skole uten bedriftspraksis i henhold til Reform 94 betales 80 % av nyutdannet fagarbeiders lønn ved bedriften inntil vedkommende har 1 års praksis.

5 Fagbrevtillegg Arbeidstakere med fagbrev innenfor overenskomstens virkeområde gis et tillegg på kr. 8,- pr. time. Dersom bedriften praktiserer et lokalt fagbrevtillegg er overenskomstens fagbrevtillegg inkludert i dette. Utjevning av fagarbeiderlønninger Fagarbeider i næringsmiddelfag som arbeider innenfor fagområdet skal sidestilles med andre fagarbeidergrupper i bedriften. Dersom det oppstår urimelige lønnsforskjeller i forhold til fagarbeidere i bedriften kan dette tas opp med de lokale partene. Partene skal arbeide for å utjevne lønnsforskjeller mellom de ulike fagarbeidere i bedriften. Blir det ikke enighet mellom de lokale parter skal tariffpartene kobles inn. (NNN og NHO Mat og Drikke). C) Ansiennitetstillegg Etter 1 år i bedriften: Etter 3 år i bedriften ytterligere: Etter 5 år i bedriften ytterligere: Etter 10 år i bedriften ytterligere: kr. 4,80 pr. time kr. 2,60 pr. time kr. 6,40 pr. time kr. 2,32 pr time. Relevant praksis kan godkjennes etter lokal avtale. Lønnsansiennitet opparbeidet som unge arbeidstakere gjelder også ved oppnåelsen av voksen alder, 18 år, og dermed også ved overgang til de respektive lønnsgrupper. Det samme gjelder også for voksne ved overgang fra en lønnsgruppe til en annen. Sesongarbeid Sesongarbeidere som arbeider 6 måneder eller mer i løpet av ett kalenderår gis ett års lønnsansiennitet. Sesongarbeidere som arbeider mindre enn 6 måneder i løpet av ett kalenderår gis ett halvt års lønnsansiennitet. For sesongarbeid utover ett kalenderår (påfølgende sesongarbeid), godkjennes ansiennitet måned for måned Militærtjeneste/sivilforsvarstjeneste Arbeidstakere som er ansatt i bedriften taper ikke lønnsansiennitet ved fravær p.g.a. militærtjeneste og sivilforsvarstjeneste. Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste. Lønnsansiennitet under fødselspermisjon Lønnsansiennitet opparbeides i inntil ett år ved permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, såfremt arbeidstaker har vært ansatt i bedriften minimum 6 måneder før permisjonen tok til.

6 Slik ansiennitet opparbeides ved hver fødsel/permisjon, så sant arbeidstaker har vært i arbeid minst 6 måneder mellom permisjonene. Lønnsansiennitet ved utdanningspermisjon Ansiennitetstillegg opparbeides også ved permisjon for relevant utdanning. D) Tillegg ved ordinære arbeidstidsordninger mellom kl. 1800 og kl. 2400 For arbeid mellom kl. 1800 og kl. 2100 skal arbeidstaker være sikret et tillegg på kr 8,- pr. time. For arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2400 er tilsvarende tillegg kr. 16,- pr. time. Når dette arbeid er overtid eller skiftarbeid, gjelder overenskomstens bestemmelser for slikt arbeid. Eksisterende lokale særavtaler på dette området forringes ikke ved innføring av disse bestemmelser. Fremtidige endringer i slike særavtaler avtales mellom partene på den enkelte bedrift. Tillegget for arbeid mellom kl. 1800 til kl. 2400 kan avtales lokalt for sesongarbeidere. E) Andre tillegg 1. Dersom en arbeidstaker vikarierer minst en (1) dag for en i høyere lønnsgruppe innenfor overenskomstens virkeområde, skal vedkommende ha den høyere lønnsgruppens lønn i den perioden det vikarieres for, dog ikke medregnet ansiennitet. 2. Blir en arbeidstaker midlertidig satt til arbeid som hører inn under en lavere lønnsgruppe skal vedkommende beholde sin lønn for den tid han/hun arbeider i denne lønnsgruppe. 3. Ingen arbeidstakere skal gå ned i lønn. 4. Kuldetillegg For alt arbeid i rom som er nedkjølt til -15oC eller derunder, betales et tillegg på kr. 6,50 pr. time. Kuldetillegget betales også ved transport ut og inn når denne pågår sammenhengende i 1 time eller mer. F) Lokale lønnsforhandlinger En gang hvert avtaleår skal partene på bedriften komme sammen for å foreta en vurdering og eventuell regulering av fortjenestenivået. Tidspunktet for forhandlinger er 1. oktober. Forhandlingen skal legge til grunn bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne, og den aktuelle arbeidskraftsituasjon. Ekstern lønnsstatistikk, andre bedrifters lønnsnivå eller lønnsutvikling skal ikke kunne påberopes som grunnlag for regulering. Ved forhandlingen skal det tas hensyn til eventuelle tariffmessige tillegg gitt siden forrige forhandling.

7 Til de lokale lønnsforhandlingene skal de tillitsvalgte få utlevert lister med oversikt over fortjenestenivå for alle som arbeider innenfor overenskomstens virkeområde. Det påligger bedriften og de tillitsvalgte å føre reelle forhandlinger. Fra forhandlingene skal det settes opp protokoll. Av protokollen skal det fremgå at partene har gjennomgått bedriftens situasjon vedrørende likestilling og likelønn. Dersom partene er enige om det, kan eventuelle lokale tillegg helt eller delvis skjevfordeles med utgangspunkt i en likestillingsprofil. Oppstår det tvil om de lokale forhandlinger gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene (NNN og NHO Mat og Drikke) tilkalles for å klarlegge nevnte forhold. Foreldrepermisjon Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Protokollen fra de lokale lønnsforhandlingene skal sendes hovedorganisasjonene. G) Regulering av minstelønnssatsen Minstelønnsatsen reguleres årlig til 85 % av timefortjenesten i kolonne 6 foregående år i henhold til TBUs tall for lønnsvekst i mat- og drikkeindustrien. Eventuelle generelle tillegg og lavlønns-/likestillingstillegg som gis det enkelte år legges ikke på minstelønnssatsen. Justeringene gjøres årlig i forbindelse med det sentrale tariffoppgjøret. 4 SKIFTARBEID For arbeid på skift som er fastsatt etter forhandling mellom bedriften og arbeidstakernes tillitsvalgte, og hvor skiftplanen er godkjent ifølge Arbeidsmiljøloven, skal det betales følgende tillegg til faktisk lønn: For 2. skift - 25 % For 3. skift - 35 % Hvis skiftarbeidet varer under 1 uke, betales timene utenfor ordinær dagtid som for overtidsarbeid bestemt, jfr. 6. Skiftarbeid som pågår etter ordinær dagtid på lørdager og dager før helligdager, betales med 75 % tillegg. For overtid på skift betales 50 % inntil kl. 2100. Skiftarbeidere som arbeider overtid før eller etter skiftet skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for vedkommende skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift- og overtidstillegget overstiger 150 %.

8 5 AKKORDARBEID Akkordarbeid kan anvendes i bedriftens forskjellige avdelinger i den utstrekning man blir enig om det. Akkordavtaler forutsettes å gi et rimelig overskudd ved normal akkordytelse. Om forutsetningen for den enkelte akkordsats endres, skal forhandlinger opptas om regulering av satsen. Når et arbeid som utføres på akkord blir avbrutt av grunner som er arbeidstakeren uvedkommende, skal ventetiden betales med timelønn pluss akkordavsavn. Avbrytelser pr. dag legges sammen og rundes opp til nærmeste kvarter. Faste akkordarbeidere som midlertidig tas ut av akkordarbeid mens dette fortsetter, skal ikke tape akkordfortjeneste. 6 OVERTIDSARBEID Overtidsarbeid samt søn- og helligdagsarbeid skal innskrenkes til det minst mulige. Før slikt arbeid iverksettes, skal bedriften, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidernes tillitsvalgte, jfr. Arbeidsmiljølovens 10-6. Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosenter: De 5 første dager i uken betales med 50 % tillegg etter endt ordinær arbeidstid frem til kl. 2100. Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordinære arbeidstid og arbeid på søn- og helligdager inntil siste helligdag kl. 2200, betales med 100 %. For arbeid etter kl. 2100 betales 100 % tillegg inntil den ordinære arbeidstids begynnelse. Overtidsgrunnlaget skal være faktisk ordinær timefortjeneste ekskl. overtids- og skifttillegg. De lokale parter kan på dette grunnlag finne frem til en gjennomsnittsberegning av overtidsgrunnlaget f.eks. på basis av sist kjente kvartal. Beregningen kan foretas for grupper eller den enkelte arbeider. Når en arbeidstaker blir pålagt overtidsarbeid av mer enn 2 timers varighet etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstakeren først gis en halv times betalt pause. Varer arbeidet lenger betales ytterligere for en halv times spisepause for hver videre arbeidsperiode på 3 1/2 time. Når overtid varsles samme dag og overtiden varer 2 timer eller mer, skal bedriften sørge for mat eller betale matpenger med kr. 76,-. Når en arbeidstaker som har sluttet sitt arbeid blir tilsagt å møte på arbeidsplassen igjen, skal han/hun være sikret to timers lønn.

9 7 ARBEIDSTØY Bedriften holder arbeidstakerne med nødvendige arbeidsklær. Der hvor det er behov holder bedriften gummifottøy, eventuelt vernesko. Arbeidstøyet er bedriftens eiendom og besørges vasket og istandsatt av denne. Sjåførene holdes med lagerfrakk eller uniform. Bedriften skal, der arbeidets art gjør det påkrevd, også holde sine sjåfører med vernefottøy eller annet nødvendig fottøy. For arbeid i nedkjølte rom, holder bedriften dertil egnede klær og fottøy. 8 NEDSATT ARBEIDSEVNE For arbeidstakere hvis arbeidsevne er nedsatt på grunn av alderdom, sykdom eller uførhet, kan lønnen fastsettes etter avtale mellom bedriften og arbeidstakerne og arbeidstakernes tillitsvalgte. Tilfeller som omfattes av denne paragraf skal behandles i samsvar med Arbeidsmiljølovens 4-6 og Hovedavtalens 10-3. 9 NYE MASKINER I tilfelle av at anskaffelse av nye maskiner eller innførelse av nye arbeidsmetoder nødvendiggjør en forandring i de tidligere fastsatte lønninger og akkordsatser, skal det herom forhandles med arbeidstakernes tillitsvalgte. Hvis enighet ikke oppnås, henvises saken til forhandling mellom Hovedorganisasjonene. 10 OMSORGSPERMISJON Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml. 12-3. 11 FAGOPPLÆRING/KOMPETANSEUTVIKLING Fagopplæring Fagopplæring skjer i samsvar med Opplæringsloven og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enige i at fagarbeidere er viktig kompetanse for bedriftene og vil aktivt arbeide for at bransjen skal være attraktiv for yrkesutdannet ungdom og øke andelen fagarbeidere i bedriften. Partene er enige i at en kombinasjon av praksiskandidatordningen og inntak av lærlinger er det beste rekrutteringsgrunnlag for fagarbeidere i bedriften.

10 Praksiskandidater Bedriften skal arbeide aktivt for å legge forholdene til rette slik at de ansatte gis mulighet til å ta fagbrev under praksiskandidatordningen. Det forutsettes at bedriften betaler ordinær lønn samt utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Det gis en lesedag med ordinær lønn i forbindelse med gjennomføring av teorieksamen. Lærlinger Antallet lærlinger må stå i forhold til den kapasitet bedriften kan frigjøre for å gi opplæring i henhold til Opplæringsboka/-planen. Denne skal føres fortløpende og gjennomgås hvert kvartal av lærling og opplæringsansvarlig for å sikre kvaliteten i opplæringen. Lærlinger skal ikke inngå i bedriftens ordinære bemanningsplaner. Ved sykdom og ferie kan bedriften benytte lærlinger som vikarer. I slike tilfeller lønnes i henhold til bedriftens bestemmelser for ufaglærte arbeidere. Det forutsettes at de tillitsvalgte orienteres i disse tilfellene. Overtidsgrunnlaget for lærlinger er begynnerlønn for voksne arbeidere, inklusiv lokale tillegg. Lærlinger lønnes etter følgende skala: 3. året: 40 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften 4. året: 60 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften Arbeidstakere med fagbrev direkte fra skole uten bedriftspraksis i henhold til Opplæringsloven, betales 80 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften inntil vedkommende har 1 års praksis. For øvrig er partene enige om: å arbeide aktivt og systematisk for å sikre bransjens framtidige rekruttering. Et viktig ledd i denne sammenheng er lokalt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Partene er positive til å ta imot elever i deres utplassering, og vil arbeide for at denne tiden blir meningsfylt utnyttet at det mellom bedriften og de tillitsvalgte drøftes behovet for inntak av lærlinger, slik at det legges til rette for nødvendig inntak av lærlinger de lokale parter anbefales å drøfte støtte til aktuelle ordninger som kan stimulere til rekruttering og tilgang på lærlinger lærlinger og praksiskandidater skal ikke ha økonomiske utgifter til for eksempel kursavgifter og læremateriell i perioden fram til fagprøven. Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag i felleskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med bransjens behov å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter 3.5 i Opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden at de aktuelle offentlige faglig rådene søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede hygiene- og arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v. vil kreve. Oppstår uenighet om disse bestemmelser på den enkelte bedrift, kan det søkes bistand hos forbund og landsforening.

11 Kompetanseutvikling Kompetansen til de ansatte ved bedriften har avgjørende innflytelse på verdiskapningen, derfor vil bedriftens konkurranseevne være sterkt avhengig av økt kompetanse. Partene er enige om at den enkelte bedrift i samarbeid med de tillitsvalgte utvikler hensiktsmessige samarbeidsformer hvor økt kompetanse vil være med å sikre bedriftens konkurranseevne. Bedriftene blir stilt overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette gjelder ikke minst når det gjelder skjerpede krav til hygiene og teknologisk utvikling. Innføring av ny teknologi og endringer i produksjonsmåter vil dessuten føre med seg at de ansatte vil bli stilt overfor nye og større krav til kompetanse. Bedriften må derfor legge til rette for å stimulere til kompetanseutvikling for alle ansatte. Det er partenes mål at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere seg for å mestre de oppgaver som til en hver tid foreligger og slik at de har størst mulig bredde i sin kompetanse i bedriften. Opplæring/videreutdanning blir avgjørende i denne forbindelse. Partene forutsetter at alle arbeidstakere er villige til å gjennomgå den nødvendige faglige opplæring som bedriften anser nødvendig for å oppfylle kravene til økt kompetanse. Det er et overordnet ansvar for bedriften å tilse at de ansatte gis mulighet for oppbygging og vedlikehold av kompetanse. Bedriften og de tillitsvalgte må sammen utvikle planer for bedriftens faglige utvikling og partene må legge opp kompetanseutviklingsplaner for de ansatte. Det påhviler de lokale parter å se spesielt på kompetanseutviklingstiltak i et likestillingsperspektiv. Bedriften må avsette tilstrekkelige midler til oppbygging og vedlikehold av kompetanse i sitt budsjett. Partene skal hvert år utarbeide planer som viser prioriteringen av kompetanseutviklingen i alle ledd i organisasjonen. Ved lengre permitteringsperioder bør det alternativt vurderes igangsatt opplæringstiltak i henhold til den lokale opplæringsplanen. Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse og de lokale parter skal samarbeide i gjennomføringen av dette. Ansatte med lese- og skrivevansker skal ha samme mulighet for kompetanseutvikling som øvrige, og de lokale parter må legge til rette for dette. I tråd med disse bestemmelser og under henvisning til Hovedavtalens Kap. 16 og i 12-8, oppfordres bedriftene til å behandle opplæringsspørsmål systematisk. Ved uenighet kan hver av partene bringe saken inn for hovedorganisasjonene. 12 GENERELLE BESTEMMELSER A) Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m. 1) Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre sosial dumping og at de utfordringene et internasjonalt arbeidsmarked medfører, løses på en akseptabel måte.

12 2) Partene viser til Hovedavtalens intensjon om et best mulig samarbeid i bedriftene. Informasjon og involvering av de tillitsvalgte er en forutsetning for produktivitetsutvikling og konkurransekraft. 3) Det er bare anledning til å bruke innleide arbeidstakere fra utleiebyråer i det omfang arbeidsmiljøloven 14-12 gir adgang til. Videre må vilkårene i arbeidsmiljøloven 14-9 være oppfylt. 4) Forutsetningen for at adgangen til innleie er tilstede, er en riktig stipulert bemanning i den enkelte bedrift/avdeling. Riktig bemanning innbefatter det normale fraværsmønsteret på bedriften/i avdelingen som skal dekkes opp av fast ansatte. Innleie kan finne sted ved ferie, sesong- og fraværstopper og ved uforutsette hendelser. 5) Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere, skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalens bestemmelser. 6) Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML 14-12 a, (forslag i Prop 74L). Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av overenskomst mellom LO og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke Fellesbilag nr. 1, 3, 4, 5 og 9. 7) Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt 1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret. På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde. 8) Hovedavtalen kap 6 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften. Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt 1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet. Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jfr HA 6-6

13 Merknad: Punkter 6, 7 og 8 (ovenfor) iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jfr Prop 74L (2011-2012). Til protokollen: Inntil iverksettelse gjelder bestemmelsene i overenskomsten pr. 30. april 2012. 9) Dersom de lokale parter er uenige om praktiseringen av det eksisterende lov- og avtaleverk, kan saken bringes inn for organisasjonene. 10) Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet. 11) Tillitsvalgte skal kunne veilede innleide arbeidstakere i arbeidsrelaterte spørsmål overfor den bedriften de er innleid i. Dette under forutsetning av at den innleide arbeidstaker ønsker slik veiledning. B) Uorganiserte bedrifter - Tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtaler med forbundet (såkalte tiltredelsesavtaler, hengeavtaler eller erklæringsavtaler ), der partene er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at erklæringsavtalen sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller Arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse i henhold til fristene i Hovedavtalens 3-1, nr. 1, 2 og nr. 5, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse.

14 Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens 31-1, nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må erklæringsavtalen sies opp i henhold til de oppsigelsesregler som gjelder. C) Ansatte i vikarbyråer Bestemmelsene under regulerer forhold i bemanningsforetak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jfr 1. 1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/ vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde jfr 1. 2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet. 4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. 5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består. 6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jf 12 A pkt. 6. 7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven. 8. Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. D) Følgende generelle bestemmelser følger denne overenskomst som egne bilag: - Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 - Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. - A-ordningen - Sluttvederlag - Opplysnings- og utviklingsfondet - Avtalefestet pensjon (AFP) - Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere - Korte velferdspermisjoner - Ferie m.v. - Likestilling

15 13 VARIGHET Denne overenskomst gjelder fra 1. juli 2012 til 30. juni 2014 og videre 1 år av gangen, med mindre den skriftlig sies opp med 2 - to - måneders varsel. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2013). PROTOKOLLTILFØRSLER: 1. Partene er enige om at det betales helligdagsgodtgjørelse etter kl. 1200 jule- og nyttårsaften. 2. Bedriften vil stimulere og tilrettelegge den enkeltes mulighet for å kvalifisere seg til stillinger med utvidet ansvarsområde. 3. Lokale tillegg for klasse 2 sertifikat bibeholdes. 4. I tilfeller av nødvendig omstilling eller nedbemanning vises til bestemmelsene i Hovedavtalens kapittel 9 og Arbeidsmiljøloven. Oslo, 2. mai 2012 Rolf Negård Næringslivets Hovedorganisasjon Tor Arne Solbakken Landsorganisasjonen i Norge Carl E. Rønneberg NHO Mat og Drikke Anne Berit Aker Hansen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

16

17 BILAG 1 NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PR. 1. JANUAR 1987 A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer pr. uke: Dagarbeidstid. 2. Til 36,5 timer pr. uke: Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet. 3. Til 35,5 timer pr. uke: a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager. d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 4. Til 33,6 timer pr. uke: a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. b. Arbeid under dagen i gruver. c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen. 5. For dem som har forlenget arbeidstid p.g.a. beredskapstjeneste eller passiv tjeneste i.h.t. Arbeidsmiljølovens 46 nr. 5 og 6 ( 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall. B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden. a. Rene uke-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt. d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer 6,85 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer 7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer.

18 c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre pr. time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det er på det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. er oppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder m.v. og betales pr. arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales pr. arbeidet time. Hvor bedrifter innen et overenskomstområde med akkordnormal i hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt. a-e gis i form av et øretillegg istedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon. C. Generelt om gjennomføringen. 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt. A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3 I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på i størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider m.v. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte.

19 4 I Arbeidsmiljølovens 46, nr. 10 ( 10-12 (4)), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til 46 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen Arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50 % tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100 % tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100 % etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag. Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl. 12.00 på lørdager og inntil kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens 46, nr. 9 ( 10-4 (4)), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 9 Hvor skiftarbeide innenfor Arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.