Egg- og Fjærfekjøttindustrien

Transkript

1 135 Egg- og Fjærfekjøttindustrien Landsoverenskomst mellom Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO Mat og Bio og de i denne stående egg- og fjærfekjøttindustri på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund på den annen side Gjelder fra 1. mai 2010 til 30. april 2012

2 Del I Hovedavtalen mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge Del II Overenskomsten for Egg- og Fjærfekjøttindustrien

3 Del I: HOVEDAVTALEN mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge Del II: Overenskomst for Egg- og Fjærfekjøttindustrien I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Side 1 Omfangsbestemmelser Arbeidstid Lønn Overtidsarbeid Skiftarbeid Arbeidstøy og fottøy Kompetanseutvikling Diverse bestemmelser Varighet og reguleringsbestemmelse Erklæringsavtaler Bilag 1 Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar Bilag 2 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai A-ordningen Bilag 3 Sluttvederlag Bilag 4 Opplysnings- og utviklingsfondet Bilag 5 Avtalefestet pensjon (AFP) Bilag 6 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere Bilag 7 Korte velferdspermisjoner Bilag 8 Ferie m.v Bilag 9 Likestilling... 55

4

5 Del II. 1 OMFANGSBESTEMMELSER Denne tariffavtale omfatter arbeidstakere innenfor: Produksjon, transport lager/terminal/plukklager, vedlikehold, kantine og renhold. Overenskomsten omfatter også: terminaloperatører, arbeidende formenn, baser og linjeledere samt vakt og kontrollpersonell. Denne beskrivelse av overenskomstens omfang skal ikke svekke NNNs rett til å organisere ansatte der hvor teknisk utvikling generelt i bransjen medfører at forbundets medlemmer får andre arbeidsoppgaver enn det som er beskrevet ovenfor. 2 ARBEIDSTID Den ordinære effektive arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke. For arbeid på 2-skift skal arbeidstiden være 36,5 timer pr. uke i gjennomsnitt. For døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid 35,5 timer pr. uke. Ved overgang til eller fra skift, omregnes timelønnen slik at beregnet lønn pr. uke ikke endres. Det vises for øvrig til Nedsettelse av arbeidstiden pr bilag 1. 1 Arbeidstiden legges mellom kl og de fem første dager i uken. En annen ramme kan avtales når bedriften og de tillitsvalgte er enige om dette. Den nærmere inndelingen av arbeidstiden fastsettes etter avtale i den enkelte bedrift. Jul-, påske-, pinse- og nyttårsaften sluttes arbeidet kl Tilkalling etter behov. Der hvor det er behov for faste ansettelser etter behov skal det opprettes særavtaler som regulerer dette. Oppstår det uenighet om opprettelse av særavtale kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene (NNN og NHO Mat og Bio) tilkalles. Partene oppfordrer til at man ved den enkelte bedrift foretar en gjennomgang av bedriftens bemanningssituasjon, overtidsbruk samt arbeidstidsordninger med sikte på å finne fram til mest mulig naturlig bemanning. I drøftelsene bør årsaker til overtid, samt eventuelle tiltak vurderes. I denne sammenheng vises til at overenskomsten har bestemmelser om at overtidsarbeid skal innskrenkes til det minst mulige. 3

6 3 Fleksible arbeidstidsordninger. Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Partene oppfordrer derfor den enkelte bedrift til å drøfte behovet av og mulighetene for fleksible arbeidstidsordninger, basert på bransjenes sesongmessige svingninger. Drøftelse mellom partene skal gjennomføres iht. bestemmelsene i feriebilaget pkt. A om fleksibilitet. Det vises for øvrig til Ferie m.m. bilag 8. 3 LØNN Arbeidere ved bedrifter som omfattes av denne overenskomst skal ikke betales lavere enn den minstelønnssats som er fastsatt i denne overenskomst. 1 Minstelønnssats: Pr Kr. 140,00 pr. time. Minstelønnssatsen reguleres årlig til 85 % av timefortjenesten i kolonne 6 foregående år i henhold til TBUs tall for lønnsvekst i mat- og drikkeindustrien. Eventuelle generelle tillegg og lavlønns-/likestillingstillegg som gis det enkelte år legges ikke på minstelønnssatsen. Justeringen gjøres årlig i forbindelse med det sentrale tariffoppgjøret. Økningen i overenskomstens minstelønnssatser kan medføre at lokalt avtalte timelønnstillegg reduseres tilsvarende. Dette gjelder lokalt avtalte timelønnstillegg, bedriftsvis grunnlønn, bonus, produksjonspremier, akkorder mv. 2 Unge arbeidere: Under 18 år: minst 80 % av bedriftens minstelønn. 3 Lønnsansiennitet Etter 1 år: Kr. 3,00 pr. time Etter 3 år: ytterligere Kr. 4,00 pr. time Etter 5 år: ytterligere Kr. 4,00 pr. time Etter 10 år: ytterligere Kr. 4,00 pr. time a. Lønnsansiennitet opparbeides i inntil ett år ved permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, såfremt arbeidstaker har vært ansatt i bedriften minimum 6 måneder før permisjonen tok til. Slik ansiennitet opparbeides ved hver fødsel/adopsjon. 4 b. Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og annen verneplikt skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.

7 c. Ansiennitetstillegg opparbeides også ved utdanningspermisjon, og fra påbegynt lærekontrakt. d. Arbeidstakere med relevant kompetanse innen bransjen kan godskrives inntil 3 års lønnsansiennitet. Opparbeidet ansiennitet etter pkt a) til c) over, kommer da til fradrag. Ytterligere lønnsansiennitet kan kun opparbeides ved arbeid i bedriften. 4 Fagbrevtillegg Arbeidstakere med offentlig godkjent fagbrev innenfor overenskomstens virkeområde gis et tillegg på kr. 8,50 pr. time. 5 Fryseritillegg Når arbeidstaker settes til arbeid i fryserom, betales et tillegg på kr. 5,00 pr. time så lenge arbeidet varer. Praktiske beregningsmåter kan avtales lokalt. 6 Sertifikat i klasse C og CE Sjåfører som kjører så stor bil at de må ha sertifikat klasse C og CE skal ha et tillegg på kr. 2,00 pr. time. 7 Tillegg for arbeid med oppheng, ensileringsprosess og på renselinje. Når arbeidstaker i fjørfeslakteri settes til arbeid med oppheng, ensileringsprosess og på renselinje, betales et tillegg på kr. 5,00 pr. time så lenge arbeidet varer. Praktiske beregningsmåter kan avtales lokalt. 8 Tillegg ved ordinære arbeidstidsordninger mellom kl og kl For arbeid mellom kl og kl betales et tillegg på kr. 13,00 pr. time. For arbeid mellom kl og kl betales et tillegg på kr. 24,00 pr. time. Når dette arbeid er overtid eller skiftarbeid, gjelder overenskomstens bestemmelser for slikt arbeid. Eksisterende lokale særavtaler på dette området forringes ikke ved innføring av disse bestemmelser. Fremtidige endringer i slike særavtaler avtales mellom partene på den enkelte bedrift. 9 Arbeid på bevegelige helligdager, 1. og 17. mai, og arbeid på dag før disse. Partene er enige om at arbeid før ovennevnte dager avsluttes kl Alt arbeid ut over dette betales med 100 %. Ved arbeid på bevegelige helligdager, 1. og 17. mai skal betales tredobbel lønn. 5

8 10 Lokale lønnsforhandlinger Lokale lønnsforhandlinger skal foregå en gang hvert avtaleår. Tidspunkt for forhandlinger skal avtales i den enkelte bedrift. Det påligger de lokale parter å føre reelle forhandlinger og det skal føres protokoll fra forhandlingsmøtet. Det skal på forhånd foretas en gjennomgang av bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Oppstår det tvil om at de lokale forhandlinger gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene (NNN og NHO Mat og Bio) tilkalles for å klarlegge nevnte forhold. Til de lokale lønnsforhandlingene skal de tillitsvalgte, for eget bruk innen bedriften, få utlevert lister med oversikt over fortjenestenivå for alle lønnsmottakere innenfor overenskomstens virkeområde i bedriften. Av protokollen skal det fremgå at partene har gjennomgått bedriftens situasjon vedrørende likestilling og likelønn. Dersom partene er enige om det, kan eventuelle lokale tillegg helt eller delvis fordeles med utgangspunkt i likelønnsprofil. 11 Fagopplæring Fagopplæring skjer i samsvar med Opplæringsloven og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enige i at fagarbeidere er viktig kompetanse for bedriftene og vil aktivt arbeide for at bransjen skal være attraktiv for yrkesutdannet ungdom og øke andelen fagarbeidere i bedriften. Partene er enige i at en kombinasjon av praksiskandidatordningen og inntak av lærlinger er det beste rekrutteringsgrunnlag for fagarbeidere i bedriften. Praksiskandidater Bedriften skal arbeide aktivt for å legge forholdene til rette slik at de ansatte gis mulighet til å ta fagbrev under praksiskandidatordningen. Det forutsettes at bedriften betaler ordinær lønn samt utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Det gis en lesedag med ordinær lønn i forbindelse med gjennomføring av teorieksamen. Lærlinger Antallet lærlinger må stå i forhold til den kapasitet bedriften kan frigjøre for å gi opplæring i henhold til Opplæringsboka/-planen. Denne skal føres fortløpende og gjennomgås hvert kvartal av lærling og opplæringsansvarlig for å sikre kvaliteten i opplæringen. Med mindre det er nødvendig av hensyn til opplæringen, bør lærlingens arbeidstid legges mellom kl

9 Lærlinger skal ikke inngå i bedriftens ordinære bemanningsplaner. Ved sykdom og ferie kan bedriften benytte lærlinger som vikarer. I slike tilfeller lønnes i henhold til bedriftens bestemmelser for ufaglærte arbeidere. Det forutsettes at de tillitsvalgte orienteres i disse tilfellene. Overtidsgrunnlaget for lærlinger er begynnerlønn for voksne arbeidere, inklusiv lokale tillegg. Lærlinger lønnes etter følgende skala: 3. året: 40 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften 4. året: 60 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften Arbeidstakere med fagbrev direkte fra skole uten bedriftspraksis ihht Opplæringsloven, betales 80 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften inntil vedkommende har 1 års praksis. For øvrig er partene enige om: å arbeide aktivt og systematisk for å sikre bransjens framtidige rekruttering. Et viktig ledd i denne sammenheng er lokalt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Partene er positive til å ta imot elever i deres utplassering, og vil arbeide for at denne tiden blir meningsfylt utnyttet at det mellom bedriften og de tillitsvalgte drøftes behovet for inntak av lærlinger, slik at det legges til rette for nødvendig inntak av lærlinger de lokale parter anbefales å drøfte støtte til aktuelle ordninger som kan stimulere til rekruttering og tilgang på lærlinger lærlinger og praksiskandidater skal ikke ha økonomiske utgifter til for eksempel kursavgifter og læremateriell i perioden fram til fagprøven. Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag i felleskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med bransjens behov å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter 3.5 i Opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden at de aktuelle offentlige faglig rådene søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede hygiene- og arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v. vil kreve. Oppstår uenighet om disse bestemmelser på den enkelte bedrift, kan det søkes bistand hos forbund og landsforening. 7

10 4 OVERTIDSARBEID Overtidsarbeid skal, om mulig, begrenses og ikke strekke seg utover arbeidsmiljølovens ramme. Overtidsarbeid avlønnes med følgende tilleggsprosenter: 1 Overtidsarbeid, som forlanges utført av bedriften, betales med 50 % tillegg etter ordinær arbeidstid de 5 første virkedager i uken inntil kl. 2100, deretter 100 % inntil kl På søn- og helligdager inntil siste helligdag kl. 2200, betales 100 % tillegg. For 1. og 17. mai betales dog 100 %-tillegget fra kl dagen før. 2 Hvis en arbeidstaker som er spesielt tilsagt møter frem i den ordinære arbeidstid og blir avsagt, betales 2 timers lønn. Hvis det fordres at arbeidstakeren skal vente, betales timelønn fra ventetidens begynnelse inntil arbeidet blir påbegynt eller arbeidstakeren avsagt. Hvis en arbeidstaker etter spesiell tilsigelse møter frem på søn- og helligdager eller i tiden forøvrig utenfor ordinær dagtid, skal arbeidstakerens fortjeneste utgjøre betaling for minst 3 timer, beregnet etter den fastsatte timebetaling som gjelder frem til kl Arbeidstakere som har arbeidet ordinær dagtid, og som samme dag blir tilsagt til overtidsarbeid i tilslutning til den ordinære arbeidstids slutt, betales hvis bedriften ikke skaffer mat kr. 74,- i matpenger, dersom overtidsarbeidet varer minst 2 timer. Ved overtidsarbeid som vil vare over 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter. Mat/matpenger serveres/utbetales ved arbeid på lørdager, søndager og helligdager. 5 SKIFTARBEID Ved skiftarbeid betales et tillegg på 22 % for 2. skift og 31 % for 3. skift. Tillegget baseres på faktisk timefortjeneste. 6 ARBEIDSTØY OG FOTTØY 1 Arbeidstøy og fottøy Partene anerkjenner behovet for riktig og sikkert arbeidstøy og fottøy og er klar over de belastnings- og slitasjeskader uriktig tøy og fottøy kan medføre. Bedriften holder arbeidstaker med arbeidstøy og fottøy, vask og istandsetting av dette. 8

11 Bedriften holder arbeidstaker med nødvendig varmt tøy og fottøy ved arbeid i nedkjølte lokaler, dvs. lavere enn +12 o C, avhengig av arbeidets art, for eksempel varmeundertøy, termodress eller lignende. For arbeidere med spesielle fotplager, holdes hensiktsmessig fottøy etter anvisning fra lege. 7 KOMPETANSEUTVIKLING Kompetansen til de ansatte ved bedriften har avgjørende innflytelse på verdiskapingen, derfor vil bedriftens konkurranseevne være sterkt avhengig av økt kompetanse. Partene er enige om at den enkelte bedrift i samarbeid med de tillitsvalgte utvikler hensiktsmessige samarbeidsformer hvor økt kompetanse vil være med å sikre bedriftens konkurranseevne. Bedriftene blir stilt overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette gjelder ikke minst når det gjelder skjerpede krav til hygiene og teknologisk utvikling. Innføring av ny teknologi og endringer i produksjonsmåter vil dessuten føre med seg at de ansatte vil bli stilt overfor nye og større krav til kompetanse. Bedriften må derfor legge til rette for å stimulere til kompetanseutvikling for alle ansatte. Det er partenes mål at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere seg for å mestre de oppgaver som til en hver tid foreligger og slik at de har størst mulig bredde i sin kompetanse i bedriften. Opplæring/videreutdanning blir avgjørende i denne forbindelse. Partene forutsetter at alle arbeidstakere er villige til å gjennomgå den nødvendige faglige opplæring som bedriften anser nødvendig for å oppfylle kravene til økt kompetanse. Det er et overordnet ansvar for bedriften å tilse at de ansatte gis mulighet for oppbygging og vedlikehold av kompetanse. Bedriften og de tillitsvalgte må sammen utvikle planer for bedriftens faglige utvikling og partene må legge opp kompetanseutviklingsplaner for de ansatte. Bedriften må avsette tilstrekkelige midler til oppbygging og vedlikehold av kompetanse i sitt budsjett. Partene skal hvert år utarbeide planer som viser prioriteringen av kompetanseutviklingen i alle ledd i organisasjonen. Ved lengre permitteringsperioder bør det alternativt vurderes igangsatt opplæringstiltak i henhold til den lokale opplæringsplanen. Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse og de lokale parter skal samarbeide i gjennomføringen av dette. Ansatte med lese- og skrivevansker skal ha samme mulighet for kompetanseutvikling som øvrige, og de lokale parter må legge til rette for dette. 9

12 Det påhviler de lokale parter å se spesielt på kompetanseutviklingstiltak i et likestillingsperspektiv. I tråd med disse bestemmelser og under henvisning til Hovedavtalens Kap.16 og i 12-8, oppfordres bedriftene til å behandle opplæringsspørsmål systematisk. Ved uenighet kan hver av partene bringe saken inn for hovedorganisasjonene. 8 DIVERSE BESTEMMELSER 1 Likelønn I forbindelse med de lokale forhandlinger skal partene legge særlig vekt på likelønn og andre tiltak for å fremme likestilling i bedriften. For å oppnå dette kan de lokale tilleggene skjevfordeles. I denne sammenheng forutsettes at de lokale avtaler gjennomgås for å avdekke eventuelle lokale forhold som gir uønskede lønnsforskjeller. 2 Foreldrepermisjon Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. 3 Deltids-/korttidsansettelser Partene er enige om at bruken av deltidsansettelser/korttidsansettelser i størst mulig grad skal unngås og ikke gå ut over det som er bestemt i AML. Etter krav fra de tillitsvalgte, skal bedriftene drøfte denne bruken av deltidsansettelser/kortidsansettelser. 4 Innleie av arbeidskraft Partene er enige om at det er viktig at bransjen fremstår som attraktiv for å sikre rekrutteringen av medarbeidere. Som hovedregel er partene enige om at fast ansatte på hel eller deltid er den ansettelsesformen som er den mest gunstige både for de ansatte og for bedriften. For å dekke bedriftens produksjonsbehov er det nødvendig at det blir ansatt vikarer som skal erstatte medarbeidere som har permisjon, er sykemeldt og lignende. Det er også nødvendig å ansette medarbeidere på tidsbegrensede kontrakter for å dekke opp for sesonger og uventede oppdrag som i perioder øker produksjonen. 10 Partene erkjenner at det i dagens situasjon er vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Det vil derfor være nødvendig i perioder å leie inn arbeidskraft fra etablerte vikarbyråer. Dette skal skje i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk. Innleie av arbeidskraft i produksjonen kan først skje etter at bedriften har forsøkt å rekruttere på tradisjonell måte.

13 Organisasjonene erkjenner at det er behov for å lage ordninger som sikrer at de tillitsvalgte får den informasjon og innflytelse som er nødvendig for å sikre kvaliteten på denne ansettelsesformen. Bedriften skal informere de tillitsvalgte om årsaken til innleie, antall ansatte som skal innleies, hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres og hvor langt tidsrom innleieforholdet skal vare. Bedriften skal sørge for å presentere innleide arbeidstakere for tillitsvalgte, så snart som mulig etter påbegynt arbeid. Partene er derfor enige om at det skal innkalles til forhandlingsmøte mellom bedriften og de tillitsvalgte før innleie iverksettes. Det skal føres protokoll fra møtet. Forhandlingsretten er knyttet opp mot bedriftens oppfølging av kriteriene ovenfor. Det forutsettes at innleide personer følger den kollektive tariffavtalen som bedriften er omfattet av. Bedriften skal fremlegge nødvendig dokumentasjon, slik at de tillitsvalgte kan kontrollere at innleieforholdet er i tråd med lov- og avtaleverk når det gjelder bakgrunn og mulig omfang av innleien - herunder lønns- og arbeidsvilkår. Dersom de lokale parter er uenige om praktiseringen av det eksisterende lov- og avtaleverk kan saken bringes inn for organisasjonene. Tillitsvalgte kan, på forespørsel fra den innleide, veilede i arbeidsrelaterte spørsmål overfor den bedriften vedkommende er innleid i. Spørsmålet skal først, om mulig, søkes løst av bemanningsbedriften og innleiebedriften. Personvern og taushetsplikt Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet. Ved uenighet om behandling av kriteriene ovenfor, kan NHO Mat og Bio og NNN tilkalles for å bistå i saken. 11

14 9 VARIGHET OG REGULERINGSBESTEMMELSE Denne overenskomst gjelder fra 1. mai 2010 til 30. april 2012 og videre 1 ett år om gangen hvis ikke en av partene sier den opp skriftlig med to 2 måneders varsel. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalen for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011). 10 ERKLÆRINGSAVTALER For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalt tiltredelsesavtaler, hengeavtaler eller erklæringsavtaler ), der partene er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjelder følgende; Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjonen mellom overenskomstens parter, uten at erklæringsavtalen sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/ eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller Arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. 12

15 Forbundet har rett til å ta medlemmer av disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse i hht fristene i Hovedavtalens 3-1 nr. 1, 2 og nr. 5, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må erklæringsavtalen sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. 13

16 14

17 Bilag 1 NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PR. 1. JANUAR 1987 A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer pr. uke: Dagarbeidstid. 2. Til 36,5 timer pr. uke: Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet. 3. Til 35,5 timer pr. uke: a. Arbeid som drives hovedsakelig om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid. c. 2-skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og/eller helligdager. d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 4. Til 33,6 timer pr. uke: a. Helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid. b. Arbeid under dagen i gruver. c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen. 5. For dem som har forlenget arbeidstid p.g.a. beredskapstjeneste eller passiv tjeneste i.h.t. Arbeidsmiljølovens 46 nr. 5 og 6 ( 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall. B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden. a. Rene uke-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt. d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer. 6,85 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer. 7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. 15

18 16 c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre pr. time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det er på det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. er oppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder m.v. og betales pr. arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales pr. arbeidet time. Hvor bedrifter innen et overenskomstområde med akkordnormal i hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt. a-e gis i form av et øretillegg istedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon. C. Generelt om gjennomføringen. 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt. A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3 I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på i størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider m.v. Hvis det etter en av partenes

19 oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte. 4 I Arbeidsmiljølovens 46, nr. 10 ( (4)), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til 46 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen Arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50 % tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100 % tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100 % etter kl på lørdager og etter kl på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag. Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl på lørdager og inntil kl på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens 46, nr. 9 ( 10-4 (4)), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 17

20 9 Hvor skiftarbeide innenfor Arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser. D. Dagarbeid. Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en 1/2 times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time pr. uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med 1/2 time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsmennene om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger forsåvidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden. 18