Høringsuttalelse fra Gulating lagmannsrett til ny straffeprosesslov NOU 2016:24 Gulating lagmannsrett viser til høringsbrev og avgir med dette sin høringsuttalelse til NOU 2016: 24. Høringsuttalelsen er utarbeidet av lagmannsrettens faggruppe for straffeprosess og supplert av ledergruppen i Gulating lagmannsrett. Hovedsynspunkt Lovutkastet fremtrer som gjennomarbeidet med forslag om helhetlige løsninger som ivaretar grunnleggende rettssikkerhetshensyn. Det er viktig at denne helheten beholdes i det videre lovarbeidet. Sammendrag Domstolenes behandling av enkeltsaker har som sentralt formål å skulle avsi en innholdsmessig riktig avgjørelse. Dette er grunnleggende, og gjelder uavkortet i straffesaker. Et av hovedsiktemålene ved innføring av nye saksbehandlingsregler for straffesakene, bør være at prosessordningen tilpasses sakens omfang. Samtidig må grunnleggende krav til en rettssikker og hurtig straffesaksbehandling ivaretas. Någjeldende straffeprosesslov gir i betydelig grad anledning til å skreddersy rettergangen i den konkrete sak. Disse mulighetene utnyttes ikke fullt ut innenfor dagens regelverk. I tvisteloven er disse mulighetene ytterligere videreutviklet for behandlingen av sivile saker. En mer skreddersydd prosess vil ikke svekke kvaliteten på domstolenes arbeid og avgjørelser. Det er heller ingen nødvendig motsetning mellom behovet for konsentrasjon av saksbehandlingen på den ene siden, og en samtidig ivaretakelse av viktige grunnprinsipper som kontradiksjon og kravet om en rettferdig rettergang. En rekke av bestemmelsene i utkastet har som sentralt formål å skulle bidra til økt konsentrasjon av straffesaksbehandlingen. Dette er en ønsket utvikling. Med det videreføres også for straffesakene et av hovedsiktemålene ved innføring av tvisteloven. Aktiv dommerstyring er ellers en forutsetning for en mer konsentrert straffeprosess. Forslaget om opptak av lyd- og bilde fra tingrettens behandling til bruk under ankeinstansens ankesiling og ankeforhandling, er en bærebjelke i lovutkastet. Opptak og gjenbruk av bevisførselen for førsteinstansen vil være et vesentlig bidrag til å gjøre lagmannsrettene til en reell kontroll- og overprøvingsinstans av førsteinstansens avgjørelser. En prosessordning hvor gjenbruk av bevis tillates og aksepteres av aktørene, er også skånsom mot fornærmede og øvrige aktører. En slik ordning er også ressursbesparende. Obligatorisk opptak fra tingrettens behandling, og gjenbruk i ankeinstansen, må prioriteres innført.
Straffeprosessutvalget drøfter dommersammensetningen i lagmannsretten. Lagmannsrettens fremtidige sammensetning i straffesaker må reflektere at lagmannsretten er en ankedomstol. Ankeinstansen må derfor være sterkere sammensatt enn førsteinstansen. Merknader til tema av særlig betydning for lagmannsretten Lagmannsrettens dommersammensetning. Lovutkastet punkt 11.5 Dagens juryordning er foreslått avskaffet, jf. Prop. 70 L (2016-2017). Forslaget er sammenfatningsvis begrunnet, slik: "[D]epartementet går inn for at disse sakene i stedet skal avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. Forslaget menes å legge til rette for at lekdommerelementet ivaretas på en bedre måte enn etter juryordningen, blant annet ved at avgjørelsen av skyldspørsmålet gis en grundig begrunnelse i alle saker. Meddomsrett i alle fullstendige anker, menes etter forslaget å legge til rette for et mer effektivt system og bedre utnyttelse av domstolens ressurser. Departementet har også fremmet forslag om at meddomsretten også ellers skal ha en sammensetning med to fagdommere og fem lekdommere ved behandlingen av fullstendig anke, og videre ved behandlingen av anke over avgjørelse om straff eller strafferettslig særreaksjon for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Styrkeforholdet mellom fagdommerne og lekdommerne vil i alle disse sakene forskyves i favør av lekdommerne, sammenliknet med gjeldende meddomsrettssammensetning. For øvrige straffutmålingsanker foreslås det ingen endringer i reglene om rettens sammensetning. Disse sakene skal fortsatt avgjøres av tre fagdommere." Gulating lagmannsrett stiller seg bak forslaget om å oppheve juryordningen, men er uenig i at det bare skal delta to fagdommere i den alternative meddomsrett. Den klart beste sammensetning, innenfor de alternativer som foreligger, er en meddomsrett bestående av tre fagdommere og fire lekdommere, slik dagens ordning er. Dette konkluderte også Juryutvalget med, hvorfra gjengis: "[d]ersom det blir vedtatt en ordning der meddomsretten settes med tre fagdommere i fullstendige ankesaker; bør det delta fire meddommere", jf. NOU 2011:13, pkt. 10.3.2.4. Lagmannsrettens sammensetning i den enkelte sak, må reflektere de grunnprinsipper som vår straffeprosessordning skal ivareta. Først og fremst gjelder dette kravet til at domstolene i straffesaker skal avsi materielt riktige avgjørelser. Ankeinstansens sammensetning, må være slik at den reelt viser at lagmannsrettene er en ankeinstans, og at den oppfattes som det utad. Legitimiteten til lagmannsrettens avgjørelser, må ikke svekkes som en konsekvens av hvordan den dømmende rett er sammensatt. Lagmannsrettens sammensetning, må ses i lys av at lagmannsretten treffer en rekke andre meget inngripende avgjørelser etter så vel muntlig som skriftlig behandling. I disse sakstypene anser lovgiver det fortsatt påkrevd at tre fagdommere deltar.
Det vil representere en svekket indre sammenheng og konsekvens i prosessreglene, om det bare skal delta to fagdommere ved bevisanker. Lagrettens manglende begrunnelse ved skyldspørsmålets avgjørelse er hovedårsaken til at lagretteordningen er besluttet avskaffet. En forutsetning for avskaffelsen av jury var at lekdommerelementet skulle styrkes. En fremtidig straffeprosessordning uten innslag av jury, må ta hensyn til dette. Gulating lagmannsrett mener en reduksjon av antallet fagdommere ikke kan kompenseres ved at antallet lekdommere økes. Det må anses allment akseptert at en ankedomstols avgjørelse vil få større tyngde når tre fagdommere deltar. Lagmannsrettene dømmer i dag i de aller fleste saker som siste instans, og tre fagdommeres deltakelse vil medvirke til å kvalitetssikre rettens avgjørelser. I seg selv representerer det en klar styrking av lekmannselementet at lagretteordningen fases ut. Ved innføring av stor meddomsrett, vil lekdommerne bli likestilte med rettens fagdommere. Det gjelder ved alle krav retten skal avgjøre, materielle som prosessuelle. Ved bortfall av juryordningen, vil også fagdommernes tilsidesettelsesadgang avskaffes. I seg selv er dette en endring som innebærer en styrking av lekdommernes innflytelse i den enkelte sak. Ved begrensede ankesaker er det mindre behov for et lekdommerinnslag enn ved fullstendige ankesaker. Det gjelder uavhengig av om det er straffutmålingen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som angripes. Anker over rettsanvendelsen og saksbehandlingen, reiser regelmessig fagjuridiske problemstillinger. Ved straffutmålingsanker er det i siste instans Høyesterett som fastsetter straffenivået innenfor det enkelte kriminalitetsområde, og rettspraksis fra Høyesterett er styrende for lagmannsrettenes og tingrettenes egen utmålingspraksis. Det vil være fagdommerne som kjenner denne praksisen. Lekdommere bør fortsatt delta ved behandling av straffutmålingsanker, men deltakelsen bør begrenses til de alvorligste straffesakene, som i dag. Det gir dårlig sammenheng i systemet når tre fagdommere skal delta i behandlingen av de mindre alvorlige lovbruddene mens det skal være tilstrekkelig med to fagdommere i de mest alvorlige sakene. Man erstatter da en fagdommer med et sterkere lekdommerinnslag, selv om enhver straffutmåling i siste instans kan overprøves i Høyesterett som er helt uten lekdommerinnslag. En mellomløsning kan være at ved behandlingen av straffutmålingsanker deltar meddommere der hvor retten skal prøve bevisbedømmelsen under reaksjonsfastsettelsen. Det anbefales at en ved bevisanker beholder dagens ordning med fire lekdommere og tre juridiske dommere. Ved begrensede anker bør også dagens ordning videreføres, slik at meddommere bare deltar ved behandlingen av de alvorligste sakene. Gulating lagmannsrett kan ikke se at det er tilstrekkelig begrunnet at det skal delta meddommere i alle begrensede ankesaker hvor straffutmålingen skal prøves, jf. lovutkastet 5-6 (2) b).
Dersom forslaget i Prop. 70 L (2016-2017) vedtas, slik at lagmannsretten i sakene med høyest strafferamme skal settes med bare to fagdommere, vil forfall fra en av de to fagdommerne medføre at saken må føres på nytt. Særlig uheldig vil dette være i mer omfattende saker. Om saken ved forfall kan fortsette, vil etter forslaget bero på en skjønnsmessig vurdering som de seks gjenværende dommere skal foreta. Det bør derfor være adgang til å sette lagmannsretten som forsterket rett ved behov, slik at sammensetningen blir tre fagdommere og seks lekdommere. I slike tilfeller vil det da måtte kreves 6 stemmer for domfellelse. Det bør åpnes for at en ekstraordinær dommer kan delta i slike saker og kunne tre inn i fast dommers plass ved forfall. Rettens tilgang til og bruk av sakens opplysninger lovutkastet 34-8 og avsnitt 17.4 Lovutvalget går inn for å videreføre dagens rettstilstand ved at rettens avgjørelser utenfor hoved- og ankeforhandling skal bygge på sakens dokumenter, jf. utkastet 34-4 (1). Gulating lagmannsrett slutter seg til lovutvalgets forslag på dette punkt. Lovutvalget har delt seg i et flertall og et mindretall i spørsmålet om den dømmende rett bør ha tilgang til sakens opplysninger, både under saksforberedelsen og den videre behandling av saken. Flertallets syn er at retten skal ha tilgang til sakens opplysninger både før og under forhandlingene og under rådslagningen. Synspunktet er at "[d]ommen [ ]bare skal bygge på opplysninger som er behandlet, det vil si ført, i rettsmøte [ ], og retten vil på dette stadiet derfor ikke ha interesse av å lese saksopplysninger som ikke har vært tematisert. Hvilke opplysninger som har vært ført, og som retten dermed kan bygge på, vil til en viss grad måtte bero på et skjønn [jf. lovutkastet 32-4], jf. utkastet punkt 17.4.2. Ledergruppen i Gulating lagmannsrett støtter flertallets forslag om at rettens juridiske dommere skal ha tilgang til sakens dokumenter, og at lekdommerne ikke skal ha det. Selv om fagdommere og lekdommere stiller likt under votering, ved at alle har en stemme hver, så er det forskjell på oppgavene til fag- og lekdommere. Tilgang på saksdokumentene i forkant av hovedforhandling vil gi fagdommerne en økt mulighet til effektiv prosessledelse og eksaminasjon. Fagdommer vil gjennomgående kunne være bedre forberedt på de oppgaver saken medfører og de problemstillinger den antas å kunne reise. Fagdommer vil for sin avgjørelse som i sivile saker måtte holde seg til de bevis som presenteres i retten og undergis kontradiksjon. At fagdommerne derved vil ha et annet utgangspunkt enn lekdommerne, anses uproblematisk. Fagdommerne har i kraft av sin utdannelse og praktiske erfaring, og gjennom den rolle man har i retten, et annet utgangspunkt når bevis skal vurderes. Ordningen med meddommere baserer seg jo også på at meddommerne, som vil være i flertall, har et annet erfaringsutgangspunkt for sine vurderinger. Det taler også for en slik løsning at det er ordningen i de fleste andre land i Europa.
Ledergruppen i Gulating lagmannsrett mener flertallets forslag best vil styrke lagmannsrettens rolle som ankedomstol, og uten at det går ut over kravet til rettssikkerhet. Dommerne i Gulating lagmannsrett er delt i synet på rettens tilgang til sakens opplysninger. Det er dommere som støtter mindretallets forslag. Disse dommerne mener det i praksis sjelden vil være behov for at den dømmende rett har tilgang til alle sakens opplysninger, og at relevante dokumenter regelmessig vil påberopes. Det vil skape en ubalanse i den dømmende rett at fagdommerne gis tilgang til dokumenter som meddommerne ikke gis tilgang til. Disse dommerne mener dagens ordning er best forankret i de grunnprinsipper vår straffeprosessordning bygger på. Anke - lovutkastet del 8 En rekke av forslagene i utkastet er ment å legge til rette for at ankebehandlingen skal bli mer konsentrert og effektiv. Ankebehandlingen skal være en overprøving, og ikke en omprøving av tingrettens avgjørelse. Sentralt i dette er forslaget om gjenbruk av bevisførselen for tingretten kombinert med aktiv saksstyring. Gulating lagmannsrett gir sin tilslutning til disse utgangspunktene. Forslaget om gjenbruk av tingrettens bevisførsel for lagmannsretten, er en tilnærmet forutsetning for hele lovreformen. Lar ikke denne del av lovforslaget seg realisere, vil heller ikke andre viktige intensjoner bak lovrevisjonen kunne oppnås, så som ønsket om en større konsentrasjon av ankeprosessen, mer aktiv dommerstyring og intensjonen om å gjøre lagmannsrettene til en reell overprøvingsinstans av tingrettens avgjørelser. Manglende eller utsatt gjennomføring av lyd- og bildeopptak av forklaringer gitt for førsteinstansen, vil medføre at det uheldige ved dagens situasjon opprettholdes, nemlig at det for lagmannsretten for ofte finner sted en fullstendig ny prøving av saken selv om det bare er enkelte sider av faktum og jus som er omstridt. Aktiv saksstyring i vid betydning, presise tiltalevedtak, et økt fokus på hva saken gjelder faktisk som rettslig, skjerpede krav til rettens prosessledelse under hoved- og ankeforhandlingen, skjerpede krav til aktørenes rettsmiddelerklæring og obligatorisk opptak av lyd- og bilde fra tingrettens behandling, vil alle være avgjørende bidrag til at lagmannsretten kan bli en kontrollinstans av tingrettens realitetsavgjørelser. Det bør likevel komme enda klarere frem i en ny straffeprosesslov at bevisførsel om faktum skal skje i tingrettene som førsteinstans, og at ankeforhandlingen i lagmannsretten skal være en overprøving av påståtte svakheter ved tingrettens dom. Lovutkastet viderefører i for stor grad den etablerte ordning hvor saken føres en gang til i lagmannsretten, i samme form som i tingretten, bare for andre dommere. Samtidig må lovutkastet formuleres slik at det fanger opp de situasjoner hvor bevisbildet endres fra tingretten til lagmannsretten, slik at supplerende bevisførsel i slike tilfeller kan gis direkte for ankeinstansen.
Ordningen med lyd- og bildeopptak bør også gjelde for lagmannsretten. Foreligger det ikke opptak av det som har passert i lagmannsretten, vil Høyesteretts ankeutvalg og Gjenopptakelseskommisjonen ha et mangelfullt grunnlag ved sin overprøving etter anke eller etter begjæring om gjenåpning. Ankeerklæring og støtteskriv Lovutvalget foreslår strengere krav til utforming av ankeerklæringen, at anke skal leveres til den domstol som avsa dommen, samt frist for å inngi støtteskriv. Gulating lagmannsrett støtter disse forslagene. Etter dagens regler er ankeerklæringene tidvis uklart utformet. Strengere krav til utforming av anken kan bidra til at ankebehandlingen blir mer konsentrert. Det vil være en fordel at anke og støtteskriv inngis til den domstol som har avsagt den angrepne avgjørelse. Derved unngås at anke eller støtteskriv sendes mellom aktørene, og verdifull saksbehandlingstid kan innspares. Etter dagens regler er det også vanskelig å sette frister for støtteskriv som lar seg håndheve i praksis. Den frist som er satt for støtteskriv i utkastet 37-4 (4), kan oppfattes å være noe kort i mer komplekse saker. Fristen fremstår som absolutt etter utkastet, og det bør være adgang til å be om forlenget frist før fristen utløper. Ankesiling Gulating lagmannsrett er enig med lovutvalget i at det fortsatt skal gjelde en presumsjon for at anke over dom skal behandles, men med adgang til å nekte anker som klart ikke vil føre frem. Ankesiling innebærer en forenklet, skriftlig behandling av ankene. Alle anker som har mulighet til å føre frem, skal fremmes. En høy nektelsesprosent skal ikke være et styringsmål for ankedomstolen. Strengere krav til ankens utforming sammen med tilgang til lyd- og bildeopptak fra tingrettens behandling, vil gjøre det mulig for lagmannsretten å foreta en kvalifisert og reell overprøving i silingsomgangen, uten å fremme saken til full ankebehandling. En slik ankesiling vil være ressurskrevende for lagmannsrettene. Det må bevilges nødvendige ressurser og settes av tilstrekkelig tid for at ankeprøvingen kan utøves forsvarlig. På den annen side vil anker som nektes fremmet ikke medføre like store utgifter som en muntlig ankebehandling. Gulating lagmannsrett slutter seg ellers til forslaget fra utvalgets flertall, om at også anker over dom i 6-årssakene skal siles. For mange straffesaker er det liten sammenheng mellom sakens alvorsgrad og kompleksitet på iretteføringsstadiet. Dersom slik anker ikke skal kunne siles, vil den som anker ha liten motivasjon for å presisere sin anke og sine ankegrunner. At de alvorligste straffesakene skal kunne siles, er godt forenlig med ønsket om å gjøre lagmannsrettene til en overprøvingsinstans, samt ønsket om en mer konsentrert og kostnadseffektiv rettergang. Etter lagmannsrettens syn er ikke sakens alvor i
seg selv et tilstrekkelig moment for å henvise se sak til muntlig ankeforhandling. Med lyd- og bildeopptak fra tingrettens behandling, vil lagmannsretten i silingsomgangen ha en helt annen og bedre mulighet enn i dag til å foreta en reell og skriftlig prøving av det som anføres i anken, og om anken bør fremmes, eller ikke. I den helhetsvurdering som foretas ved ankesilingen, vil sakens alvor uansett være ett av flere momenter i vurderingen av om saken skal fremmes eller ikke. I lovutkastet 37-2, er det regulert hvilke beslutninger om saksbehandlingen som kan ankes. Gulating lagmannsrett vil se det som hensiktsmessig om grunnvilkåret i utkastet 37-2 (1) harmoniseres med tvisteloven 29-3 (3). Tvisteloven fastslår at en slik beslutning bare kan ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe, eller på at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. Ankeforhandlingen Eksistensen av lyd- og bildeopptak fra tingrettens forhandlinger, vil redusere behovet for at alle forklaringer skal gis direkte og umiddelbart for ankeinstansen. Slikt opptak vil være et mer tidsnært eller begivenhetsnært bevismiddel, og eksistensen av opptak vil høyst sannsynlig redusere risikoen for at forklaringer endres og tilpasses gjennom flere rettsinstanser. Ved høy kvalitet på opptakene vil avspilling kunne være et fullgodt alternativ til muntlige forklaringer for den dømmende rett. En slik bevisførsel er også klart mindre belastende for den som ellers ville måtte gi ny forklaring etter oppmøte i ankeinstansen. Gulating lagmannsrett oppfatter lovutkastet slik at det fortsatt skal være lovens hovedregel at forklaringer skal gis muntlig og direkte for den dømmende rett, jf. 10-9 (1), men at slik direkte bevisførsel kan erstattes av lyd- og bildeopptak fra tingretten når hensynet til en forsvarlig opplysning av saken tilsier det, jf. 10-9 (2). Det fremgår eksplisitt av bestemmelsen at det skal tas hensyn til hva partene mener. Gulating lagmannsrett mener at lovens hovedregel bør være at en for ankeinstansen skal bruke lyd- og bilde fra tingrettens forhandlinger, og at det representerer et unntak fra hovedregelen å føre de samme vitner på ny for ankeinstansen. Erfaringene fra Sverige etter lovreformen i 2008, er gjennomgående positive. Der er heller ikke en uttalt bekymring for at hovrättene avsier materielt uriktige avgjørelser fordi den gjenbruker bevisførselen fra tingsrettene. Gjenbruken leder til en disiplinering av aktørene i retning av å konsentrere ankesaken om sakens sentrale problemstillinger. Dernest leder gjenbruken til at det er lettere å forutberegne tidsbruken, og endelig er en slik prosessordning hensynsfull overfor tiltalte, fornærmede og andre aktører. Ved behov, har aktørene mulighet for å be om rettens tillatelse til å supplere bevisførselen. Det er erfaring for at en i Sverige i mindre og mindre grad benytter seg av adgangen til supplerende forklaring fra tiltalte og fornærmede, og i de aller fleste saker møter ikke en gang fornærmede når saken behandles i hovrätten. Det er meget viktig at det legges opp til tekniske løsninger som gjør bruken av opptakene best mulig.
Gjennomføring av ankeforhandlingen I lovutkastet til 39-6(2) legges det opp til at ankende part som regel skal ha ordet først. Gulating lagmannsrett mener det er et hensiktsmessig utgangspunkt i alle begrensete ankesaker, men ikke i bevisanker. Ved fullstendig anke bør hovedregelen være at påtalemyndigheten får ordet først. Det følger naturlig av anklageprinsippet, påtalemyndighetens bevisføringsplikt og den rekkefølge den etterfølgende bevisførsel har ved at påtalemyndigheten fører sine bevis først. Utvalget foreslår i 39-2 en utvidet adgang til skriftlig behandling. I og med at saken vil kunne bli godt opplyst ved avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingrettens behandling, vil dette være mer aktuelt enn i dag. Særlig vil det være aktuelt med skriftlig behandling der det er spørsmål om å prøve straffutmålingen eller lovanvendelsen, men uten at ytterligere bevisførsel er nødvendig. Gulating lagmannsrett er også positiv til at det i større grad kan benyttes fjernmøte under ankeforhandlingen når det finnes forsvarlig og hensiktsmessig. Den praktiske betydningen av å kunne benytte skriftlig saksbehandling og fjernavhør, vil utvilsomt være stor og gi betydelige fordeler for saksavvikling, ressursbruk og prosessøkonomi. En utvidelse av adgangen, vil gi lagmannsrettene større fleksibilitet og mulighet for å tilpasse behandlingen til den enkelte sak, samt tilrettelegge for effektiv og konsentrert straffesaksbehandling. Gulating lagmannsrett er derimot mer skeptisk til skriftlig behandling ved bevisanker, i alle fall der det er spørsmål om å domfelle og tingrettens dom er frifinnende. I slike tilfeller vil tiltaltes rettigheter neppe bli tilstrekkelig ivaretatt ved en skriftlig behandling. Oppdeling av ankeforhandlingen I lovforslaget 30-4 om oppdeling av forhandlingene eller avgjørelsen, foreslås det en utvidelse av adgangen til oppdeling. Gulating lagmannsrett mener at det er liten grunn til å foreta en slik utvidelse. Selv om man skulle få en avklaring av om det er utvist subjektiv skyld, eller om andre vilkår er tilstede, vil det likevel kunne bli spørsmål om å domfelle for forsøk, medvirkning eller etter et annet straffebud. Da er det lite å vinne på den separate avgjørelsen. Det eksempelet som utvalget nevner på side 385 om særskilt avgjørelse av om tiltalte var på gjerningsstedet på gjerningstiden, er etter lagmannsrettens syn et eksempel på et tilfelle der det ikke bør foretas en oppdeling. Bevistvil må vurderes samlet, ikke i forhold til de enkelte momenter. Varetektsfengsling - lovutkastet kapittel 15 Gulating lagmannsrett slutter seg til lovutvalgets vurderinger og forslag til ny lovregulering i forbindelse med en mer gjennomtenkt og restriktiv bruk av varetektsfengsel.
Om bistandsadvokater - lovutkastet 4-11 og særlig lovmotivenes pkt. 10.3.6 og 10.3.7 Gulating lagmannsrett er av den oppfatning at det brukes for store ressurser på bistandsadvokatordningen. Det erfares regelmessig at det sitter flere bistandsadvokater i forholdsvis omfattende ankesaker uten andre oppgaver enn kort å prosedere et oppreisningskrav mot forhandlingenes avslutning. I en rekke tilfeller erfares også at det ikke er noen interessekonflikt de fornærmede imellom, og at de derfor helt klart kunne ha benyttet samme bistandsadvokat. Gulating lagmannsrett slutter seg til lovutvalgets vurderinger, og vil særlig fremheve utvalgets forslag om ressurssparende tiltak ved at de fornærmedes interesser i størst mulig utstrekning ivaretas av en felles bistandsadvokat. Gulating lagmannsrett vil tilføye at prinsippet om fritt valg av advokat ikke har samme tyngde ved oppnevning av bistandsadvokat som ved valg av forsvarer. Pådømmelse av sivile krav i tilfelle av frifinnende dom - lovutkastets 43-11 (3) Gulating lagmannsrett tiltrer lovutvalgets forslag til begrensning i adgangen til å pådømme sivile krav ved tilfeller av frifinnelse for straffekravet. Anklageprinsippet og forholdet mellom tiltalebeslutning og dom punkt 17.6.2 og 17.6.4, lovutkastet 32-3 (1) tredje punktum, 32-3 (2) annet punktum og 32-5 Lovutvalget peker på hensyn som taler for at anklageprinsippet bør gjennomføres mer konsekvent i ny straffeprosesslov enn etter gjeldende lov, og at retten i større grad enn i dag bør være bundet av påtalemyndighetens subsumsjon. Gulating lagmannsrett er enig i at anklageprinsippet tilsier at retten ikke kan stå fritt i forhold til de begjæringer som fremmes av påtalemyndigheten. Hensynet til klar rolle- og arbeidsfordeling, samt hensynet til forutberegnelighet, kontradiksjon og mistenktes forsvar, tilsier at det er påtalemyndigheten som trekker rammene for saken. Også gjeldende lov bygger på at påtalemyndighetens disposisjoner til en viss grad er bindende for retten. Lovutvalgets flertall mener at spørsmålet om subsumsjonsendring skal være underlagt påtalemyndighetens rådighet, slik at retten bare kan endre subsumsjonen i tiltalen så lenge påtalemyndigheten ikke motsetter seg det. Lovutvalget peker på at det antakelig vil virke skjerpende på påtalemyndigheten dersom den alene har ansvaret for å definere sakens rammer. Gulating lagmannsrett kan ikke slutte seg til utvalgets (flertallets) syn på innskrenking av rettens subsumsjonsfrihet. Gulating lagmannsrett er enig med utvalgets mindretall når det uttrykker at en slik regel vil kunne gå på bekostning av prinsippet om at retten har et
selvstendig ansvar for rettsanvendelsen. Anklageprinsippet kan bare begrunne at retten ikke skal ha kompetanse til av eget tiltak å ta opp andre forhold enn tiltalen gjelder. Når saken er brakt inn til retten for pådømmelse, mener Gulating lagmannsrett, som mindretallet, at retten som i dag må stå fritt til å anvende loven på det forhold tiltalen gjelder. Vurderingstemaet bør som etter straffeprosessloven 38 være om det til tross for endringen er tale om "samme forhold". Tyngdepunktet i prosessen vil med en slik ordning, som flertallet foreslår, på uheldig vis forskyves fra behandlingen i rettsapparatet til etterforsknings- og påtalestadiet. Gulating lagmannsrett har på den annen side ikke tunge innsigelser til mindretallets forslag om at uttrykket "samme forhold" kan avgrenses noe snevrere enn i dag. Straffetilsagn (plea bargaining) punkt 16.8, lovutkastet 28-7 og 32-3 (1) fjerde og femte punktum Lovutvalget foreslår å lovfeste en adgang for påtalemyndigheten til å gi bindende forhåndstilsagn om straffepåstand, og at når straffetilsagn er gitt kan retten bare gå utover påstanden når det fremstår som klart at reaksjonsfastsettelsen ellers vil bli feil. Gulating lagmannsrett erfarer at dagens løsning med strafferabatt fungerer godt, og kan ikke støtte forslaget om innføring av ordning med plea bargaining i norsk rett. En slik ordning reduserer domstolenes kontroll, bryter med prinsippet om at rettens fremste oppgave er å avsi materielt riktige avgjørelser og gir påtalemyndigheten for stor rådighet over straffespørsmålet. En ordning med straffetilsagn kan lede til urimelig forskjellsbehandling/rettsulikhet, misbruk og kan skape et uheldig press overfor mistenkte. Det er uklart om effektivitets- og oppklaringshensyn veier opp for de nevnte ulempene. Frist for påtalevedtak punkt 16.2, lovutkastet 28-1 Gulating lagmannsrett er enig i standpunktet om at mistenkte bør sikres et effektivt vern mot at straffeforfølgningen pågår uforholdsmessig lenge. Gulating lagmannsrett slutter seg til lovforslaget om at mistenkte etter 1 år og 6 måneder kan bringe spørsmålet om saken fremmes med tilstrekkelig hurtighet inn for domstolene. En er også enig i at retten skal kunne fastsette en preklusiv frist for avgjørelse av påtalespørsmålet. Avsluttende bemerkninger Ankeordningen i straffesaker er inkludert i forslaget til mandat for Domstolkommisjonen. Det vil være naturlig å se Straffeprosessutvalgets og Domstolkommisjonens arbeid i sammenheng. Herunder bør det vurderes om lagmannsrettens kompetanse skal begrenses slik at den blir en reell ankedomstol som andreinstansen i flere andre land og ikke en domstol for ny prøving av tingrettens dommer.
Det må innføres opptak av lyd og (helst også) bilde av tingrettens forhandling. Adgangen til gjenbruk av forklaringer som sikres på denne måten må ikke rokke ved utgangspunktet om at lagmannsretten skal overprøve sakene og ikke prøve dem på ny. Det vises i denne sammenheng til en kronikk i Aftenposten i mai d.å. av lagmann i Gulating, dr. juris. Hanne Sophie Greve, som avslutter kronikken slik: Etter internasjonalt mønster bør straffesaker i Norge baseres på at forklaringene i retten opptas med lyd og bilde; og sedvanlig bare gis én gang. Tiltalte må kunne forholde seg fullstendig taus alternativt avgi forklaring etter at alle bevis mot vedkommende er ført, men må da gi en sannferdig forklaring. Tingrettene gjøres til instansen som skal sikre sakens bevis. Der er legfolk sterkt representert ved sammensetningen én fagdommer og to lekdommere. I de alvorligste sakene kan det utvides til tre pluss fire. Domfellelse eller frifinnelse og straffutmålingen kan overprøves juridisk i lagmannsrett som appelldomstol med tre fagdommere. De foreliggende bevisene skal der overprøves mot lovteksten og gjeldende strafferettspraksis fagjuridiske spørsmål. Høyesterett våker over rettsanvendelsen og straffenivået. Dette bedrer rettssikkerheten, gir raskere straffesaksbehandling og hindrer ressursøding. Ny straffeprosesslov bør tydeliggjøre dette. En konsentrasjon rundt det som er omtvistet og som må avklares vil virke for at lagmannsretten da både kan avsi korrekte avgjørelser og samtidig sikre rettsenhet og fylle sin rolle som ankedomstol. Gulating lagmannsrett 6. juni 2017