SD dokument Måling / oppsplitting og mulighet for individuell styring av arealer/ soner o All varme og strøm til hvert leieområde måles og settes opp mot KE sitt energioppfølgingssystem ( Utenom SD anlegget ) o Inngående energi til bygget settes opp mot kommunens EOS system Lavtempertur varmesystemer (Se systemskjema) o Varmebatteri for ventilasjon ( lavest mulig fyringskurve ) o Gulvvarme som oppvarming Ventilasjonssystem o Eget aggregat til hver utleiedel CO2 styring av aggregatet ( Se funksjonsmatrise for SD styring ) o Eget aggregat til garderobedel ( Fuktstyrt pådrag, føler plassert i rom og ikke i kanal ) o Eget aggregat til hallen med temperatur og CO 2 styrt pådrag Tilstedeværelsestyring av lys o Aktiv handling for å tenne o Forsinket av
Kalender Inngå i felles ferieur Tilluftstemperatur Natttemp Ferietemp 5 punkt kurve utekompensert h Termostatisk, utekompensert h CO2 regulerig hastighet Fukt-regulering hastighet Temp-regulering hastighet Kanaltrykkregulering Pådrag (hvis tilgjengelig) Drift Feil /Motorvern Gen alarm ( Tripp omf el.l ) Link i SD til ekstern adresse Dynamisk visning verdier Logges i SD med oppløsning t Anlegg Reguleringsalternativer Visninger /status LOGG VENTILASJON Spjeldmotor Inntak x x x x Spjeldmotor avkast x x x x Filterovervåkning inntak x x Filterovervåkning avtrekk x x Tilluftsvifte x x x x x Vifteovervåkning tilluft x x x x Avtrekksvifte x x x x x Vifterovervåkning avtrekk x x x x x Inntakstempføler x x Tilluftstempføler x x x x x x x Avtrekkstempføler x x Avkasttempføler x x Omluftspjeld Roterende VGV x x x x x x x x Kryssveksler x x x x x x x x Plateveksler x x x x x x x x Glassveksler x x x x x x x x Heatpipe x x x x x x x x Elektrisk VB x x x x x x x Overopphetning VB x x Branntermostat VB x x Vannbårent VB x x x x x x x Returføler vannb VB x x x Turføler vannb VB x x 2-hastighets vifter x x X x x x x Frekvensomformere x x x x X x x x x Sonespjeld x x x x Omluftspjeld x x x x x CO2 føler x x x x x x x RH føler x x x x x x x Romtempføler x x x x x x x
Kalender Optimalisert start /stopp Dagtemp Nattsenktemp Utekompert forskyvning av nattsenktemp Ferietemp Pådrag (hvis tilgjengelig) Link i SD til ekstern adresse Dynamisk visning verdier Logges i SD med oppløsning tilgjengelig Anlegg Regulering Visninger /status LOGG VARMESTYRING Rom med radiator X X x X X X X X X X X Rom med Gulvvarme X X x X X X X X X X X Rom med vann takvarme X X x X X X X X X X X Rom med konvektorvifte X X x X X X X X X X X Rom med panelovn X X x X X X X X X X X Rom med varmekabler X X x X X X X X X X X Rom med el strålevarme X X x X X X X X X X X Rom med vifteovn/ Varmegardin X X x X X X X X X X X Urstyrte laster ( Badstu etc) X X X X X
Kalender ( Urstyrt ) Inngå i felles ferieur Utetempavhengig start /stopp Dagtemp Nattsenktemp Ferietemp 5 punkt kurve utekompensert Pådrag (hvis tilgjengelig) Drift Feil /Motorvern Gen alarm ( Tripp omf el.l ) Dynamisk visning verdier Logges i SD med oppløsning tilgjengelig Kalender Utetempavhengig start /stopp Varmepådrag styrer pumpedrift i kombinasjon med utetempstyring Dagtemperatur Nattsenking Ferietemperatur 2 punkt kurve utekompensert 5 punkt kurve utekompensert Pådrag (hvis tilgjengelig) Drift Feil /Motorvern Gen alarm ( Tripp omf el.l ) Virkningsgrad Overopphetning /brann Dynamisk visning verdier Logges i SD med oppløsning tilgjengelig Anlegg Regulering Visninger /status LOGG ENERGISENTRAL Strømmåler X Fjernvarmemåling X Uteføler X X El-kjele X X X X X X X X X X X X X Oljekjel X X X X X X Fjernvarme X X X X X X X X X X X X X Varmepumpe X X X X X X X X X Sirk hovedpumpe X X X X X X X X Turtemp samlestokk X X Returtemp samlestokk X X Sirk kurspumpe X X X X X X X X Shunt varmekurs X X X X X X X X X X X X Turtemp varmekurs X X Returtemp varmekurs X X Sirk pumpe tappevann X X X X X Shunt tappevann X X X X X X X X X X X Turtemp tappevann X X Bereder X X X X X Anlegg Regulering Visninger /status LOGG SNØSMELTING Sirk pumpe X X X X X X X Shunt X X X X X X X X X Turføler X X Returføler X X Utv varmekabler X X X X
Definering av de forskjellige uttrykk i funksjonsmatrise for SD-anlegg. Definering av de forskjellige uttrykk i funksjonsmatrise for SD-anlegg.... 5 Innledning... 5 Generellt / Visninger / Status og Logging i systemet... 5 Energisentral:... 7 Ventilasjon fullt sd-anlegg... 8 Romoppvarming komplett sd-anlegg... 10 Snøsmelting... 11 Innledning I forbindelse med funksjonsmatrise for SD-anlegg er det i dette dokumentet definert hva som menes med de enkelte punkter i funksjonsmatrise. Disse to dokumenter må derfor ses i sammenheng. De forskjellige systemer har sine spesialfunksjoner, og disse blir beskrevet under hvert kapittel. Generelt / Visninger / Status og Logging i systemet Grafisk grensesnitt (bilder) i systemet skal bygges opp vha. grunnsnitt av bygget, med markering av de forskjellige soner / romstyringer som finnes (ett bilde pr etasje). Det skal etableres egne bilder for de forskjellige tekniske anlegg (Energisentral, ventilasjonsystemer osv.) I tillegg skal tekniske rom markeres, samt at det skal fremkomme av grafikken hvor de forskjellige luftsystemer leverer luft. Videre skal de forskjellige systemer integreres med henvisning til standardiserte komponentnummer. Dette medfører at de forskjellige komponenter får bokstavbetegnelse som følger, med tallkombinasjonen 40- serie på tur og 50 serie på retur: Temperaturfølere RT Trykkfølere -RP Differansetrykk -RD Motorventiler -MV Spjeld -SM Vakter (filter/vifte) -QD Vifter -JV VGV -XM Frekvensomformere -LR Pådrag Ved termostatisk funksjon (digital) av / på eller 0 / 100 % Ved analoge reguleringer (PID) 0-100 % av maks Ventilasjon termostatisk Halv / Hel Drift Indikering i sd-anlegget, enten ved tekst av / på, eller signal ved hjelp av grønn lampe ved drift. Dersom lasten er av, skal lampe være hvit. Virkningsgrad Virkningsgraden beregnes ved hjelp av 3 stk temperaturfølere montert i aggregatet. Avtrekk, avkast og inntak.
Formel:( (Avtrekk-avkast) / (Avtrekk-Inntak) ). Dette for å unngå påvirkning fra varmebatteriet, og får dermed en bedre oversikt over varmegjenvinner, også ved lave luftmengder. Alarm for lav virkningsgrad skal kunne settes opp fra operatørnivå. Overopphetning / Frostvakt Systemet skal settes opp med alarm fra overopphetning på varmebatteri. Dette skal visualiseres i skjermbildet med rødt signal. Frostvakt skal programmeres dersom systemet har vannbårent varmebatteri. Systemet skal generere alarm, med rød indikering i skjermbildet. Shuntmotor skal åpne til 100 % pådrag, og sirkulasjonspumpe skal starte (dersom den ikke går) Feil / motorvern Feil / Motorvern indikeres vha tekst samt signal for utløst feil / motorvern. Fargevalg: ikke feil: hvit indikering Feil / utløst: Rød indikering Generell alarm Indikeres med rød lampe, henvist til feil som er oppstått. Ingen indikering / hvit lampe når system er OK Anleggene skal kunne sende alarmer til driftsentralen via epost. Adresser skal kunne defineres fra operatørnivå, og operatører skal kunne endre / tilføye nye adresser ved behov. POP3 system benyttes. Link til ekstern adresse Typisk ved bruk av systemer som ikke er fullintegrert. Det opprettes en link i skjermbilde til adresse som henviser til system som da har eget web-grensesnitt (for eksempel GOLD ventilasjonsanlegg). Dynamisk visning Verdier som lever i systemet. Typisk analoge verdier i form av er-verdi, sett-punkt, pådrag osv. Romstyringer plasseres sentralt i rommene. Sonestyring markeres med tydelig avgrensing av sonen i form av for eksempel forskjellige farger på soner. Temperaturvisning / setpunkt plasseres i sonen slik at misforståelse utelukkes. Laster indikeres med av / på Vifter (avtrekksvifter) med av / på Ventilasjonsanlegg skal vifter utstyres med utfyllende viftesymbol som indikerer grønn ved drift. Pådrag til eventuelle frekvensomformere indikeres med pådragsvindu, samt 0-100 % pådrag av maks hastighet. Spjeld illustreres med grønne spjeld dersom spjeld er åpent. (ytterspjeld på aggregat) VAV spjeld indikeres eventuelt med pådrag 0-100 % Systemvender med dynamisk visning av posisjon enten av eller auto. Korttidsur skal monteres i tavlefront (60 min) samt sentralt i bygget som f. eks personalrom Indikeres i bildet dersom aktivisert.
Logging Alle verdier i systemet skal automatisk legges i egen loggfil med minimum en ukes lagring. Dette gjelder analoge verdier, settpunkt, pådrag, alle laster, alarmer osv. Logg for målere etableres fra dag 1, med mulighet for å kunne ta ut rapporter basert årsforbruk / månedforbruk / ukesforbruk Det skal være mulig å sette spesielle soner opp med egen logging (i tillegg til overstående) hvor tidkonstant skal kunne settes individuelt for hvert enkelt punkt. Dette legges i egen loggfil, med ubegrenset lengde på logging. Loggfiler skal kunne eksporteres til andre programmer i form av for eksempel regneark el. Energisentral: System 320.01 Alle målere for energibærere skal gi pulser til vårt EOS-system. I tillegg skal systemene utstyres med pulsutganger til sd-anlegget som skal utstyres med maksimalvokterfunksjon. Laster skal kunne tas ut av anlegget (pådrag slås av) for å kunne begrense det maksimale effektuttaket.(se maksimalvokter). Det forutsettes at energikilder (kjele / fjernvarme) styres i forhold til en utekompensert 5- punktskurve. Oljekjele styres tilsvarende, dog med hensyn til at disse kjelene takler lav returtemperatur. Dersom disse ikke tåler lav retur, skal de utstyres med en kortslutningspumpe / reguleringsventil som sørger for at de får tilstrekkelig høy returtemperatur slik at man unngår kondenseringsproblemer. Shunter ut til de forskjellige avganger (radiator, gulv, ventilasjon osv) styres tilsvarende, utekompensert, 5-punkt kurve. Sirkulasjonspumper skal utstyres med urstyring, samt forrigling mot utetemperatur iht. definisjon (utetemperaturavhengig start / stopp). Dette gjelder både hovedpumpe samt kurspumper. Kalender Det settes opp et eget ur for sonen / lasten. Uret kobler inn lasten ved innslag, og kobler lasten ut ved utgang av tid, eller den veksler mellom settpunkt (dag / natt). Uret skal ha minimum 4 innkobling- utkoblingspunkter i døgnet. Kalender slås av (eget settpunkt for varme) via et eget grafisk grensesnitt som omhandler alle urstyringer i systemet. Alle urstyringer skal kunne utelukkes på operatørnivå fra ferieur. Utetemperaturavhengig start /stopp Pumper skal være avhengig av utetemperatur. setpunkt skal være tilgjengelig for endring på operatørnivå, samt skal bygges opp med minimum 3 nivåer. Ett for normaldrift (typisk opp til 15 C ute). Ett for senket temperatur (typisk 10 C ute) samt ett for ferie (typisk 5 C ute) som skal ivareta frostsikring. Behov styrt start /stopp Pumper skal være avhengig av pådrag generert i systemet. Dette skal være tilgjengelig for endring på operatørnivå. Behov styringen kombineres med ovenstående punkt (utetemperaturavhengig start / stopp). Typisk vil pumper stoppe ved overgang til nattsenking i bygget om ettermiddag (selv om utetemperatur tilsier at pumper skal svive). Dersom rom krever varme (pådrag) skal pumper starte opp, avhengig av det utekompensertesetpunktet som er satt.
Dagtemperatur Med dag temperatur, menes det tidsrommet hvor kalender / ur er satt på. Skal være justerbart på operatørnivå. Nattsenking Med nattsenking menes det tidsrommet hvor kalender / ur er satt av. Skal være justerbart på operatørnivå. Ferietemperatur Med ferietemperatur menes det tidsrommet hvor kalender / ur er satt av vhaferieuret. Skal kunne utelukkes / implementeres på operatørnivå. De forskjellige laster skal kunne legges inn for styring av maksimalvokter. Her skal tid for utkobling av last, samt hviletid etter utkobling kunne justeres fra operatørnivå. Samme gjelder også for selve lasten (skal kunne fjernes eller legges til dersom fjernet) Prioritering av laster skal også kunne utføres på dette nivået. Tak for maksimalt effektuttak skal kunne justeres. 2-punktkurve, utekompensert En justerbar kurve, som i forhold til utetemperatur, har 2 knekkpunkter. 5-punktkurve, utekompensert En justerbar kurve, som i forhold til utetemperatur, har 5 knekkpunkter. Ventilasjon fullt sd-anlegg System 360.01- Ventilasjonsanleggene kan sorteres i 2 hovedgrupper, Utekompenserttilluft og avtrekkskompensert. Vi ser for oss, at alle anlegg i hovedsak enten er utekompenserttilluft, eller bygges om til denne type anlegg. Det vil være unntak (som for eksempel gymsaler og andre store rom) hvor avtrekkskompensering vil være et aktuelt tema (se masse). Det som i så tilfellet vil være aktuelt, blir åutekompensere hastighet på vifter vha frekvensomformere. Anleggene programmeres med separate ur for temperaturregulator og vifter slik at anlegget kan kjøres uten temperaturregulering (Nattkjøling) Ved flere forskjellige regulatorer (CO2, temperatur, Fukt osv, vil regulator med størst pådrag dominere) Sonespjeld (se masse): Med anlegg utstyrt med sonespjeld må anleggene settes opp med trykkregulering av vifter. Dette gjøres ved å måle lufttrykk i kanalnettet, og sørge for at vifter får pådrag som gir et stabilt trykk i kanal (både avtrekk og tilluft). Dette trykket vil i noen tilfeller kunne utekompenseres, slik at effektiv drift / reduserte fyrringsutgifter kan ivaretaes.
Avtrekkskompenserttilluft Anlegget programmeres opp med setpunkt for ønsket avtrekkstemperatur. Dersom målt temperatur i avtrekkskanal ligger under setpunkt, skal tillufttemperatur økes proporsjonalt med avviket på avtrekkstemperatur. Tilsvarende dersom målt temperatur ligger over settpunkt. Grenseverdier for tilluftstemperatur skal være tilgjengelig fra operatørnivå. Kalender Det settes opp et eget ur for anleggene. Kalender skal ha minimum 4 innkoblingutkoblingspunkter i døgnet. Overstyring av alle kalendere via eget grafisk grensesnitt. Alle kalendre (urstyringer) skal kunne utelukkes på operatørnivå fra ferieur. Tilluftstemperatur (Dagtemp / Natttemp / Ferietemp) Tilluftstemperatur styres av utekompensert 5-punkts kurve som styrer varmegjenvinner og varmebatteri i sekvens slik at gjenvinner har 100 % pådrag før varmebatteri legger inn. Dersom anlegget er utstyrt med kjølebatteri, skal en sørge for tilstrekkelig dødband mellom varme og kjølesekvens slik at en unngår pendling på reguleringsfunksjon. Alle laster for oppvarming skal være forriglet mot eventuelt pådrag på kjølesekvens. Skifting mellom Dag- Natt- Ferie skjer ved hjelp av Kalender / ferie-ur. 5-punkt utekompensert Hastighetsregulering vha frekvensomformer: Hastighet på begge vifter (tilluft, avtrekk) er tenkt utekompensertvha 5-punkts kurve. Redusert hastighet ved lav utetemperatur. Omluftspjeld reguleres tilsvarende (se masse). Lav utetemperatur begrenser inntak av friskluft. (overstyres eventuelt av CO2 måling) Termostatisk utekompensert Hastighetregulering 2 hastighetsmotor: Vifter reduseres på hastighet ved utetemperatur <0 C (Justerbart fra SD-anlegg). CO2 regulering hastighet CO2 føler monteres i utvalgte rom (se masse), for deteksjon av CO2 nivå. Disse styrer så hastighet på vifter. (mulighet for dag- natt- og ferie-settpunkt) Dette utnyttes både i forbindelse med at det monteres frekvensomformere, eller at aggregat er utstyrt med 2- hastighets vifter. Fuktregulering av hastighet Det monteres en fuktføler i garderobe / dusj, eller i garderobeanlegg (der som det er mest hensiktsmessig, se masse). Disse styrer så hastighet til vifter ut fra en et setpunkt som settes i sd-anlegget fra operatørnivå. (mulighet for dag- natt- og ferie-settpunkt) Temperaturregulering hastighet Temperaturføler monteres i området som skal reguleres. Disse styrer så hastighet til vifter.
Romoppvarming komplett sd-anlegg Bygget skal styres med romregulering av temperatur. Typiske soneområder kan være garderobeanlegg, sammen med dusjanlegg (f. eks) Kalender Det settes opp et eget ur for sonen / lasten. Uret kobler inn lasten ved innslag, og kobler lasten ut ved utgang av tid, eller den veksler mellom settpunkt (dag / natt). Uret skal ha minimum 4 innkobling- utkoblingspunketer i døgnet. Kalender slås av (eget settpunkt for varme) via et eget grafisk grensesnitt som omhandler alle urstyringer i systemet. Alle urstyringer skal kunne utelukkes på operatørnivå fra ferieur. Optimalisert start / stopp Rom som styres skal ha oppnådd tilnærmet dagtemperatur ved innslag av tid i kalender. Dette skal være selvlærende slik at sd-anlegget kompenserer selv ved lavere utetemperatur. SD-anlegget skal også være utstyrt med mulighet for å sette opp systemet med solpåvirkning slik at definerte soner / rom kan slå av varmekilde ved mye solinntregning. Dagtemperatur Med dagtemperatur menes det tidsrommet hvor tider er satt på. Skal være justerbart på operatørnivå. Nattsenking Med nattsenking menes det tidsrommet hvor tider er satt av. Skal være justerbart på operatørnivå. Ferietemperatur Med ferietemperatur menes det tidsrommet hvor tider er satt av vhaferieuret. Skal kunne utelukkes / implementeres på operatørnivå. Varmesoner skal inkluderes i maksvoktersystem. Romstyring Det monteres romføler i rommene som registrere temperatur i rommet, og styrer varmekilde av / på i forhold til settpunkt vha termostatisk funksjon (ikke puls / bredde modulering eller tilsvarende) Rom som skal styres er definert i masse. Sonestyring Det skal da monteres 4 temperaturfølere, montert i brokopling slik at et gjennomsnitt av sonen blir presentert på sd-anlegget. SD-anlegget kobler da inn og ut hele sonen med denne gjennomsnittsmålingen som referansepunkt. (se masse)
Snøsmelting Dersom bygget er ustyrt med snøsmelteanlegg (se masse), forutsettes disse systemene styrt som følger. Kalender Det settes opp et eget ur for sirkulasjonspumper / varmekabel. Uret kobler inn lasten ved innslag, og kobler lasten ut ved utgang av tid, eller den veksler mellom settpunkt (dag / natt). Uret skal ha minimum 4 innkobling- utkoblingspunketer i døgnet. Kalender slås av (eget settpunkt for temperatur) via et eget grafisk grensesnitt som omhandler alle urstyringer i systemet. Alle urstyringer skal kunne utelukkes på operatørnivå fra ferieur. Utetempavhengig start /stopp Pumper / varmekabel skal være styrt av utetemperatur. Systemet skal starte ved lav utetemperatur (typisk 5 grader) Justerbart fra sd-anlegget på operatørnivå. Dagtemperatur Med dagtemperatur menes det tidsrommet hvor tider er satt på. Skal være justerbart på operatørnivå. Nattsenking Med nattsenking menes det tidsrommet hvor tider er satt av. Skal være justerbart på operatørnivå. Ferietemperatur Med ferietemperatur menes det tidsrommet hvor systemet vhaferieuret er satt av. Skal kunne utelukkes / implementeres på operatørnivå. Smelteanlegg skal inkluderes i maksvoktersystem. 5 punkt kurve utekompensert Ved glykolbasert snøsmeltanlegg, skal effekten ut (turvannstemperatur) være regulerbar i forhold til utetemperatur, satt opp med en 5-punkts utekompensert kurve, slik at man kjører ut en optimalisert temperatur på glykol.