ÅS KOMMUNE FØRINGER VEDRØRENDE PROSJEKTERING AV TEKNISKE ANLEGG

Transkript

1 Vedlegg 5. ÅS KOMMUNE FØRINGER VEDRØRENDE PROSJEKTERING AV TEKNISKE ANLEGG Prosjektering av tekniske anlegg Side 1 av 10

2 1 GENERELT Ås Kommune arbeider kontinuerlig med tiltak for å forbedre og standardisere tekniske anlegg i bygg med hensyn på å rasjonalisere drift og vedlikehold samt redusere energiforbruk. Samtidig skal brukerne av byggene oppleve et bedre innemiljø og brukerorientert drift. I denne forbindelse har Ås Kommune utarbeidet en prosjekteringsanvisning som rettledning ved utarbeidelse av beskrivelser for tekniske anlegg ved nybygging og rehabilitering Prosjekteringsanvisningen dekker de overordnede krav som Ås Kommune hittil har innarbeidet i sine systemer. Den dekker derfor hverken alle fag, tekniske anlegg eller detaljeringsnivå. Prosjekteringsanvisningen angir i noen tilfeller grensesnitt mellom automatikkleverandør og øvrige aktører. Disse er utført med basis i den erfaring Ås Kommune har fra tidligere byggherrestyrte entrepriser, og vil erfaringsmessig være å foretrekke, også i en totalentreprise. Ytterlige opplysninger vedrørende drift av tekniske anlegg kan fåes av fagansvarlig SD Gunnar Helgesen, Ås kommune. Mob Ås Kommune har egen rammeavtale med leverandør for utstyr til SD-anlegg. SD-Anlegg: Johnson Controls Øyvind Døvik Mob.: Prosjektering av tekniske anlegg Side 2 av 10

3 2 PRINSIPPIELL OPPBYGGING AV SD-ANLEGG Skissen er en popularisert og forenklet fremstilling av etablert Sentral Driftskontroll i Ås Kommune. Beskrivelse: Driftskontroll-anlegget består av et overordnet nivå med operatørstasjoner hos automasjonsansvarlig og driftsansvarlig i kommunen. Disse operatørstasjoner kommuniserer over LAN / intranett ( TCP / IP ) til kommunens bygg og tekniske anlegg. På anleggssiden finnes regulatorer og input / output moduler knyttet til de enkelte tekniske anlegg, slik som ventilasjon, varme, el-fordelinger, mm. Disse regulatorer og input / output moduler er knyttet opp i et bus-system i bygget og kommuniserer mot overordnet nivå via LAN / intranett For å utnytte anleggets fulle potensiale må prosjektering ved nyanlegg og rehabilitering følge gitte retningslinjer slik at tekniske anlegg lar seg styre og overvåke av det sentrale driftskontroll anlegget. Prosjektering av tekniske anlegg Side 3 av 10

4 3 Krav til utførelse 3.1 Automatisering / SD-anlegg Ås Kommunes SD-anlegg overvåker, regulerer og styrer ventilasjon, varme og øvrige tekniske anlegg i Ås Kommunes bygg. SD-anlegget er av type Metasys MSEA levert av Johnson Controls. Alt utstyr som leveres skal kunne kobles opp mot, og integreres i Ås Kommunes sentrale driftskontroll system. Dette for å ivareta eiendomsavdelingens forutsetninger med hensyn til godt inneklima, energiøkonomisk drift av kommunens eiendommer ved hjelp av energikontroll, alarmhåndtering og generelle driftsrutiner. Se skisse over SD-anlegget. 3.2 Utstyr / anlegg IKT for SD-anlegg: Elektro-entrepenøren må avsette separate datapunkter for SD-anlegg. 2 stk. punkter i tilknytning til automatikktavlene i de tekniske rom og varmesentral, samt 2 stk. punkter i rom / kontor avsatt for driftspersonell. Periferiutstyr: Der ikke annet er spesielt beskrevet, skal de lokale automatikkomponenter som følere, spjeldmotorer, ventilmotorer, trykkvakter etc. leveres i elektrisk / elektronisk utførelse. Alt utstyr som leveres må være tilpasset alle systemer slik at de beskrevne krav og funksjoner oppnås. For trykktransmittere til overvåking samt regulering av trykk og mengde stilles krav om feltkalibrering etter montasje. Automatiseringsanlegg: Automatiseringsanlegget skal utstyres med separate selvstendige undersentraler i alle tekniske rom. Automatikkanlegget skal være et DDC anlegg hvilket innebærer: - Mikroprosessor-baserte undersentraler som kan operere selvstendig. - Som er med lokal operatørmulighet. - Som er menystyrt på operatørtablået. - Som er med full sentral operatørstyring. - Som kan integreres i Ås kommunes eksisterende SD-anlegg for fullstendig sentral drift og kontroll av alle innbefattede anlegg. Til orientering skal Ås kommunes driftssentral kunne styre, overvåke og registrere følgende: - Signal for feil i brannsentral og utløst alarm. - Signal fra kompressorinstalasjoner for drift / feil. - Signal for høy vannstand i brønn for grunnvann / spillvannspumpe. - Styre og motta feil og alarmsignal fra brannspjeld / brannspjeld-sentral. - Styre elektriske varmekabler og frostsikringsutstyr såvell utomhus som innomhus. Prosjektering av tekniske anlegg Side 4 av 10

5 - Registrere temperaturer i kjøle / fryserom. - Registrere vannforbruk på vannmålere. - Registrere oljeforbruk på fyrkjele samt driftstid for trinn 1,2, osv. i tillegg til total driftstid oljefyr. - Registrere energiforbruk og driftstid på el. kjele. - Registrere virkningsgrad på varmepumpe. - Registrere energiforbruk på fastkraft-måler i hovedtavle og styre lastkontrollsystem. Dersom automatikkleverandøren ønsker å unnlate å medregne noe som er beskrevet i kravspesifikasjonen skal dette fremgå av tilbudsbrevet fra totalentreprenøren. 3.3 Varmeproduksjon Varmeproduksjon skal bestå av elkjel og eller oljekjele, varmepumpe i serie / parallell. Stokken skal ha 3-veisventil ( alternativt to stk toveis) for prioritering av varmekilde, temperaturgivere for tur og retur, røkgasstemperaturgiver for oljekjel, utetemperaturgiver samt trykkgiver. Hvor det monteres automatisk vannpåfylling skal automatikk for dette utstyret sikre mot overtrykk og overfylling av vannmengde med hviletidsfunksjon. Kjelene og varmepumpen må ha målepunkter for registrering av drift og feilsignal. Elkjeler skal ha mulighet for eksternt setpunkt og ekstern avlesning av energiforbruk. Oljekjel skal ha ha mulighet for ekstern avlesning av oljeforbruk og brennerens driftstid pr. trinn og totalt. Funksjonsbeskrivelse: Varmepumpe er å anse som primær varmekilde, og må derfor kunne styres slik at ingen annen varmekilde tillates start før denne utnyttes 100%, dersom ikke annen varmekilde er prioritert av SD-anlegget eller varmepumpen er slått av med vender i tavlefront eller fra SD-anlegg. Varmepumpens enkelte trinn ( hvis flere ) startes / stoppes med vender i front av automatikkskap eller via SD-anlegg. Drift og feilsignaler avleses i tavlefront, og via SD-anlegg. Dersom temperaturen på stokken faller under setpunkt, satt av intern automatikk eller SD-anlegg, starter el.kjel / oljekjel i prioritert rekkefølge for å opprettholde ønsket temperatur på stokken. Ved feil / alarm som medfører stopp av varmepumpe, starter el. kjel eller oljekjel umiddelbart, etter valgt prioritet ( såfremt ikke vender i tavlefront er satt i av-posisjon. ) Alarm sendes til SD-anlegg. El. kjel og / eller oljekjel startes / stoppes med vender i front av automatikktavle eller via SD-anlegg. Drift og feilsignal avleses i tavlefront og via SD-anlegg. El. kjel og oljekjel har i utgangspunktet samme prioritet, og prioritet velges derfor fra SD-anlegg eller på undersentral i automatikkskap. Dersom prioritet (1) ikke kan opprettholde temperatur på stokken, tildelt av undersentral eller SD-anlegg, pga. kapasitetsmangel, endres innstillingen på motorventiler for kjelevalg (signal om ventilposisjon sendes til SD-anlegg). Anlegget sjaltes automatisk over til sekvenskjøring av varmekilder for å opprettholde satt børverdi. Ved feil / alarm som medfører stopp av prioritet (1), går motorventilene i posisjon for prioritet (2) (signal om ventilposisjon sendes til SD-anlegg) og prioritet (2) starter automatisk (såfremt ikke vender i tavlefront er satt i av-posisjon) - alarm sendes til SD-anlegg. SD-anlegget eller undersentralen kan fritt velge prioritet på de alternative varmekildene og / eller velge sekvenskjøring av disse. Prosjektering av tekniske anlegg Side 5 av 10

6 Sirkulasjonspumpe for hovedstokken startes / stoppes med vender i front av automatikkskap, på undersentral, eller via SD-anlegg. Pumpen stoppes automatisk ved utetemperatur høyere enn setpunkt satt i undersentral eller SD-anlegg. Pumpen jogger likevel etter tidsprogram satt av undersentral eller SD-anlegg. Drift og feilsignal fra hovedpumpe avleses i tavlefront og via SD-anlegg. Automatisk vannpåfylling startes / stoppes med vender i front av automatikktavle eller via SD-anlegg. Vannpåfylling reguleres av intern automatikk eller via undersentral i automatikktavle og via SD-anlegg. Drift og feilsignal avleses i tavlefront og via SD-anlegg. Ved kjølebehov i ventilasjonsanlegg stoppes varmepumpen og motorventiler i varmepumpekretsen reguleres i stilling slik at væsken i fordamperkretsen styres via veksler eller direkte til kjølebatteri i ventilasjonsanlegg, og sirkulasjonspumpe for denne funksjonen starter. Denne funksjonen tillates kun under forutsetning av at ingen andre systemer har varmebehov. 3.4 Vannbåren varme De enkelte kurser og soner skal kunne styres med regulatorer, romtemperaturgivere og ventiler. Forshunting styres med regulator og shuntventil, reguleringsutstyr plasseres i sentrale automatikktavler. Setpunkter for både forshunting og romregulering skal kunne endres / stilles inn både lokalt på regulator, i undersentral i automatikktavle eller via SD-anlegg. Temperaturer fra alle lokale soneregulatorer og følere skal kunne avleses på undersentral og via SD-anlegg. Tidsprogram og setpunkt for nattsenking skal kunne endres / stilles inn for hver enkelt soneregulator fra undersentral i automatikktavle eller via SD-anlegg. Ventilmotorer tilpasses den respektive ventil mht. slaglengde, hastighet og kraft. Ventilmotorene skal være forsynt med frikobling og håndbetjening for manuell regulering av ventilen. Hvor varmeveksler benyttes skal det monteres temperaturføler på begge sider av denne for avlesning på undersentral og via SD-anlegg. Funksjonsbeskrivelse: ( Gulvvarme ) Forshuntet vanntemperatur reguleres i forhold til utetemperatur, etter en forhåndsdefinert kurve satt av undersentral eller via SD-anlegg. Ønsket gulv / romtemperatur reguleres av lokale rom / gulvregulatorer. Temperaturer fra alle lokale soneregulatorer og følere skal kunne avleses på undersentral og via SD-anlegg. Nattsenking av sonetemperatur reguleres av undersentral eller via SD-anlegg, etter programert tidskjema, ved at temperatur-setpunkt på aktuell soneregulator senkes til normal-setpunkt xx ºC. Signal om aktivert nattsenking sendes SD-anlegg. Sirkulasjonspumpe for gulvvarmekursen startes / stoppes med vender i front av automatikkskap, på undersentral, eller via SD-anlegg. Pumpen stoppes automatisk ved utetemperatur høyere enn setpunkt satt i undersentral eller SD-anlegg. Pumpen jogger likevel etter tidsprogram satt av undersentral eller SD-anlegg. Drift og feilsignal fra sirkulasjonspumpe avleses i tavlefront og via SD-anlegg. Prosjektering av tekniske anlegg Side 6 av 10

7 ( Radiatorvarme ) Forshuntet vanntemperatur reguleres i forhold til utetemperatur etter en forhåndsdefinert kurve satt av undersentral eller via SD-anlegg. Ønsket romtemperatur reguleres av lokale romregulatorer. Temperaturer fra alle lokale soneregulatorer og følere skal kunne avleses på undersentral og via SD-anlegg. Nattsenking av sonetemperatur reguleres av undersentral eller via SD-anlegg, etter programert tidskjema, ved at temperatur-setpunkt på aktuell soneregulator senkes til normal-setpunkt xx ºC. Signal om aktivert nattsenking sendes SD-anlegg. Sirkulasjonspumpe for radiatorkursen startes / stoppes med vender i front av automatikkskap, på undersentral, eller via SD-anlegg. Pumpen stoppes automatisk ved utetemperatur høyere enn setpunkt satt i undersentral eller SD-anlegg. Pumpen jogger likevel etter tidsprogram satt av undersentral eller SD-anlegg. Drift og feilsignal fra sirkulasjonspumpe avleses i tavlefront og via SD-anlegg. 3.5 Elektrisk varme De enkelte kurser og soner skal kunne styres med regulatorer og / eller romtemperaturgivere. Reguleringsutstyr plasseres i sentrale automatikktavler. Temperaturer fra alle lokale soneregulatorer og følere skal kunne avleses på undersentral og via SD-anlegg. Tidsprogram og setpunkt for nattsenking skal kunne endres / stilles inn for hver enkelt soneregulator fra undersentral i automatikkskap og via SD-anlegg. Unntatt fra dette kravet er varmekabler i mindre baderom / toaletter som kan monteres som stand alone anlegg, og styres kun med lokal gulv eller romtemperaturregulator, med av / på bryter, i eller utenfor rommet. Utvendige varmekabler for frostsikring / snøsmelting skal kunne styres av vender i automatikktavle, fra undersentral eller via SD-anlegg. Temperatur-setpunkter for inn / utkopling skal kunne styres / endres fra undersentral eller via SD-anlegg. Alle elektrisk varmeanlegg ( inkludert ovenfor untatte varmekabler ) skal tilknyttes og kunne styres av lastkontrollsystemet via SD-anlegg. Funksjonsbeskrivelse: Ønsket gulv / romtemperatur reguleres av lokale rom / gulvregulatorer. Alle varmekurser kan i tillegg styres av / auto med vender i front av automatikkskap, på undersentral, eller via SD-anlegg. Drift og feilsignal avleses i tavlefront og via SDanlegg. Nattsenking av sonetemperatur reguleres av undersentral eller via SD-anlegg, etter programert tidskjema, ved at temperatur-setpunkt på aktuell soneregulator senkes i til normal-setpunkt xx ºC. Ønsket gulv / romtemperatur i mindre baderom / toaletter, med varmekabler, reguleres lokalt med gulv / romregulatorer. Varmekablene kan slåes av / på med bryter på regulator. Utvendige varmekabler for frostsikring / snøsmelting reguleres av temperatursetpunkter for inn / utkobling satt på undersentral eller via SD-anlegg. Drift og feilsignal avleses i tavlefront og via SD-anlegg. Prosjektering av tekniske anlegg Side 7 av 10

8 3.6 Varmt forbruksvann / Tappevann Det medtas vannmengdemåler for forbruksvann. Denne måler må ha digital ( potensialfri ) utgang for totalisering av forbruket. Mengdemåleren skal tilkobles og må være kompatibel med pulsinngang for byggets DDC regulering. Det skal monteres temperaturfølere for varmt forbruksvann etter blandeventil og i alle beredere, for temperaturavlesning via SD-anlegg. Ved bruk av vannbehandler / fettutskiller skal feil / alarm signal kunne leses av SDanlegg. Nye beredere varmes normalt fra det sentrale varmeanlegget, men har også elektriske elementer for sommerdrift. Elektriske elementer benyttes også der varmeanlegget styres etter utekompenseringskurve. Elektriske elementer i varmtvannsberedere skal kunne kobles inn / ut med vender i tavlefront. Drift / feilsignal skal kunne leses på tavlefront og via SD-anlegg. Elektriske elementer i varmtvannsberedere skal tilknyttes og kunne styres av lastkontrollsystemet via SD-anlegg. Byggets totale vannforbruk skal kunne leses og logges via SD-anlegg. 3.7 Ventilasjon Ventilasjonsanlegget skal bestykkes med følgende automatikk-komponenter uten hensyn til valgt reguleringsstrategi: Utetemperaturgiver, temperaturgiver etter varmegjenvinner i tilluftskanal, tilluftstemperaturgiver, avtrekkstemperaturgiver, filtervakter på alle filtre, viftevakter ved alle vifter, rotasjonsvakt for gjenvinner (ved roterende gj.v.), avisningsvakt ved kryssveksler, røykdetektor i tilluftskanal og strategisk plasserte romtemperaturgivere for overvåking ( eventuelt regulering ) der hvor ventilasjonsanlegget er eneste varmekilde ( f.eks. Gymsal ). For frostbeskyttelse av batterier benyttes føler i returvann i tillegg til frosttermostat i luft. ( kapilarrørsføler som klamres på batteriflaten ) Alarm for tett filter hentes fra trykkføler som måler differansetrykket over filteret. Hvor det benyttes aggregat med kryssveksler skal dette ha avisingsfunksjon for varmeveksler. Hvor det monteres varmekabler i inntaksrist, skal det i tillegg monteres trykkføler i inntakskanal for regulering av disse. Varmekabler i inntaksrist skal kunne kobles inn / ut med vender i tavlefront. Temperaturfølere i kanal skal leveres med lengde på føler tilpasset kanaltverrsnittet. Spjeldmotorer tilpasses spjeldets størrelse slik at rykkfri styring og god stenging av spjeldene oppnås. Spjeldmotorer for inntaks- og avkast-spjeld skal ha fjærtilbaketrekk slik at spjeldet stenger ved spendingsbortfall. Det skal monteres godkjent servicebryter for viftemotor for tilluftvifte og avtrekksvifte. I tillegg til dette skal aggregatene bestykkes med innstikkstermometre (inntak, tiluft og avtrekk) og manometre for avlesning av trykkfall over filtre. Prosjektering av tekniske anlegg Side 8 av 10

9 Følgende tilbakemeldinger skal være tilgjengelige i tavlefront og klargjort for SDanlegg: Drift og feil fra alle vifter, sirkulasjonspumpe varmebatteri / glykol, gjenvinner / kjølebatteri, roterende gjenvinner, DX-kjølemaskiner, varmepumpe osv., samt alarm fra frostsikring for vannbåren varmebatteri, overopphetningstermostat og branntermostat for elektrisk varmebatteri, røkdetektor i tilluftskanal, alle viftevakter, filtervakter og andre kritiske feil. Styring aggregat, start / stopp sjalt hastighet osv. samt program for driftstider skal kunne styres / endres fra undersentral i automatikktavle og via SD-anlegg. Hvor aggregatet har kjølemulighet, skal setpunkter for varme / kjølemodus samt kjølepådrag kunne styres / endres fra undersentral i automatikktavle og via SDanlegg. Alle relevante settpunkter i reguleringsprossesen skal kunne stilles / endres fra undersentral i automatikktavle og via SD-anlegg. Pådrag / stilling på motorventiler og trinnkoblere skal kunne leses i undersentral og fra SD-anlegg. Funksjonsbeskrivelse: Ventilasjonsaggregatet startes / stoppes med vender i front av automatikkskap, på undersentral, eller via SD-anlegg. Drift / feilsignal og signal for lav / høy hastighet avleses i tavlefront og via SD-anlegg. ( Vannbåren varme ) Sirkulasjonspumpe for varmebatteri startes / stoppes med vender i front av automatikkskap, på undersentral, eller via SD-anlegg. Pumpen stopper automatisk ved utetemperatur høyere enn setpunkt satt i undersentral eller SD-anlegg. Pumpen jogger likevel etter tidsprogram satt av undersentral eller SD-anlegg. Drift og feilsignal for sirkulasjonspumpe avleses i tavlefront og via SD-anlegg. I vinterdrift (varmemodus) regulerer anlegget med pådrag først på varmegjennvinner til 100% og deretter på motorventil på varmebatteri etter tilluftstemperatur eller (i enkelte tilfeller) romteperatur i forhold til utetemperatur, etter en forhåndsdefinert kurve satt av undersentral eller via SD-anlegg. Når aggregatet ikke er i drift regulerer motorventil for varmebatteri etter returvannstemperatur på batteriet i forhold til setpunkt satt av undersentral eller SDanlegg. I sommerdrift (kjølemodus) stopper sirkulasjonspumpe for vamebatteri, bypasspjeld i varmeveksler regulerer til 0% pådrag ( Roterende gjennvinner stopper ) og sirkulasjonspumpe for kjølebatteri starter. Tilluftstemperatur eller ( i enkelte tilfeller ) romteperatur reguleres med pådrag på motorventil i kjølebatteri etter temperaturføler i avtrekkskanal etter en forhåndsdefinert kurve pluss setpunkt for minimum tillatt tilluftstemperatur satt av undersentral eller via SD-anlegg. Signal for varme / kjølemodus avleses i tavlefront og via SD-anlegg. ( Elektrisk varmebatteri ) I vinterdrift (varmemodus) regulerer anlegget med pådrag først på varmegjennvinner til 100% og deretter med trinnkobler på varmebatteri etter tilluftstemperatur eller (i enkelte tilfeller) romteperatur i forhold til utetemperatur etter en forhåndsdefinert kurve satt av undersentral eller via SD-anlegg. Prosjektering av tekniske anlegg Side 9 av 10

10 I sommerdrift (kjølemodus) regulerer trinnkobler for vamebatteri til 0% pådrag, bypasspjeld i varmeveksler regulerer til 0% pådrag ( Roterende gjennvinner stopper ) og sirkulasjonspumpe for kjølebatteri starter, tilluftstemperatur eller (i enkelte tilfeller) romteperatur reguleres med pådrag på motorventil for kjølebatteri etter temperaturføler i avtrekkskanal etter en forhåndsdefinert kurve pluss setpunkt for minimum tillatt tilluftstemperatur satt av undersentral eller via SD-anlegg. Signal for varme / kjølemodus avleses i tavlefront og via SD-anlegg. Elektriske varmebatterier skal tilknyttes og kunne styres av lastkontrollsystemet via SD-anlegg. Ved feil / alarmsignal fra viftevakter, røykdetektor i tilluftskanal, varmegjennvinner, eller sirkulasjonspumpe for varmebatteri stopper aggregatet umiddelbart, og inntaks og avkastspjeld lukker. Ved utløst frostvakt regulerer i tillegg motorventil for varmebatteri til 100% pådrag. Utløst vakt viser feil / alarmsignal på tavlefront og SD-anlegg. Ved for stort trykkfall over varmegjennvinner regulerer bypasspjeldet til fullt åpen stilling og avisingsfunksjon trer i kraft. Etter avising går igjen bypasspjeldet tilbake i normal regulering. Signal fra avisingsfunksjon sendes SD-anlegg. Hvor montert varmekabler i inntaksrist stopper aggregatet ved lavt trykk i inntakskanal, varmekabler kobles inn i et forhåndsdefinert tidsrom for avising av rist, og aggregatet starter automatisk når varmekabler igjen kobles ut. Trykksetpunkt og tidsintervall for avising av inntaksrist skal kunne stilles / endres i undersentral i automatikktavle og via SD-anlegg. Utløst trykkvakt viser feil / alarmsignal på tavlefront og SD-anlegg. 3.8 Hovedtavle / Strømforsyning Hvor det leveres måler fra E-verket (fast og tilfeldig) med energipuls og synkroniseringspuls, skal disse kunne avleses og logges fra SD-anlegget. Det skal levers lastkontrollsystem med datakommunikasjon til SD-anlegget. Lastkontrollsystemet skal kunne overvåke og styre alle laster, både innomhus og utomhus, som bidrar til topper på forbruket av elektrisk energi. Eksempelvis kan nevnes: - Elektriske varmekabler innomhus og utomhus. - Elektriske varmeelementer i varmtvannsberedere. - Elektriske varmebatterier for ventilasjon. - Panelovner. 3.9 MERKESYSTEM FOR VARME OG VENTILASJONSANLEGG Ås kommunes merkesystem for varme og ventilasjon skal benyttes. Se vedlegg 3.10 MERKESYSTEM FOR ELEKTROTEKNISK ANLEGG Det skal utføres merking av tavler samt kursnummer på alle stikkontakter. Prosjektering av tekniske anlegg Side 10 av 10