HOVEDUTSKRIFT AV MØTEPROTOKOLLEN FOR MÅSØY KOMMUNESTYRE Den 25. januar 2008 ble det avholdt møte i Måsøy kommunestyre. Møtet ble avholdt på Havøysund hotell - møtelokalet. Møtet var berammet med sakliste den 15.01.2008 og kommunestyrets representanter ble innkalt med sakliste og sakspapirer samme dag. Videre ble saklisten samme dato sendt kommunestyrets vararepresentanter, distriktsrevisoren, Finnmark Dagblad, NRK, etatene samt politiske partier som er representert i kommunestyret til orientering. Av kommunestyrets representanter hadde 4 meldt forfall. Frammøtt var: AV MÅSØY ARBEIDERPARTIS LISTE. 1. Repr. Ingalill Olsen 2. John Aase 3. Ingrid Majala 4. Roy-Arne Andersen 5. Kjell Larsen 6. Irene R. Eliassen 7. Siv Berg 8. Georg Mathisen 9. Vararepr. Geir Leite AV SENTERPARTIETS LISTE: 10. Repr. Elisabeth D. Guldbrandsen 11. Torleif Hanssen 12. Vararepr. Eva Britt Brochmann AV HØYRES LISTE: 13. Repr. Anne Karin Olli 14. Knut Arnestad 15. Torbjørn Mathisen AV SOS. VENSTREPARTIS LISTE: 16. Repr. Lisbeth Seppola AV FREMSKRITTSPARTIETS LISTE: 17. Repr. Monica Thomasen Videre deltok rådmann Leif Vidar Olsen og kontorfaglært Lill-Iren Sjursen. Møtet ble satt kl. 10.00. Navneopprop ble foretatt. Før kommunestyret behandlet sakene ble det gitt en orientering om Repvåg Kraftlag A/L ved adm.direktør Oddbjørn Samuelsen. 1
1/08 HØRING - SØRHEIMUTVALGET - INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE Rådmannens innstilling: Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene, heretter kalt Sørheimutvalget, har levert sin innstilling. Dersom flertallinnstilingen skulle bli resultatet vil det bety en svekkelse av Måsøys kommuneøkonomi. Utvalgets mandat er begrenset til kun deler av inntektssystemets elementer. Det er en svakhet ved gjennomgangen, og betyr i praksis at utvalgets forslag vil omfordele fra enkelte kommuner/fylker/landsdeler til andre kommuner/fylker/landsdeler. Det foreslås en overføring av midler fra nord til syd i Norge, hvor Finnmark prosentmessig taper mest. Måsøy kommune ser helt klart at også andre kommuner enn de som er lokalisert i Nord-Norge sliter med kommuneøkonomi, fraflytting og typiske distriktsrelaterte utfordringer. Nasjonen Norge bør ta et løft for å utjevne forskjeller i kommune-norge gjennom å tilføre friske penger rettet mot de områder som behøver det, ikke gjennom omfordeling og svekking av enkeltkommuner og den nord-norske landsdel. Både sterk vekst og stor befolkningsnedgang er krevende og utfordrende for de kommuner som rammes av dette. Utvalget hadde som oppgave i sitt mandat å berøre begge disse problemområder. Det synes som utvalget i størst grad har konsentrert seg om vekstkommunenes utfordringer. Resultatet av en gjennomføring av flertallsinnstillingen slik den foreligger for Måsøy kommune vil være at rammeoverføringene reduseres med 2,1 millioner kroner pr år. For en liten distriktskommune i Finnmark er det en betydelig svekkelse av kommunal tjenesteyting. Regjeringen har i sitt framlegg om nordområdene skissert en sterk satsing på nordområdene på et bredt felt, både mht positiv forsterking av levekår, miljøutfordringer, energipotensiale, strategisk beliggenhet, demografisk utvikling, infrastruktur, forsvar, kunnskapsoppbygging i regionen, styrking av helse - og utdanning, forskning, urfolksperspektivet, folk-til-folk-samarbeid, idrett og kulturutveksling. Norsk nordområdepolitikk fokuserer på å benytte denne mulighetens region i større grad, til det beste for regionen og nasjonen. Det vil derfor virke mot sin hensikt å svekke kommuneøkonomien i Finnmark. Staten bør derfor i sitt inntektssystem innføre et nytt kriterium som følger opp intensjoenen kalt nordområdetilskudd. Dette tilskuddet kan målrettes mer direkte for å oppfylle regjeringens politikk. Et nytt tilskudd må i sin helhet basere seg på friske penger og ikke være et resultat av omfordeling som vil svekke andre deler av landet, dersom Sørheimutvalgets forslag gjennomføres. Nordområdetilskuddet kan graderes innad i Nord-Norge, ikke ulikt dagens Nord-Norge tilskudd. Nordområdetilskuddet kan målrettes utelukkende positivt for å styrke og utvikle nordområdene. På den måten kan en både forbedre den totale kommuneøkonomien i Norge, samt stimulere nordområdepolitikken. Ordfører la frem to tilleggsforslag, i tillegg til gjeldende innstilling. Nytt tillegg etter 3. avsnitt: Det må iverksettes tiltak som demper den negative økonomiske utslag som stor fraflytting gir for den enkelte kommune. Nytt tillegg siste setning: Alternativt kan en unngå reduksjon i inntektene til Finnmarkskommunene, med å øke satsene for den nordligste sonen betraktelig, slik at ingen kommuner i Finnmark kommer ut med tap i forhold til dagens overføringer. 2
Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene, heretter kalt Sørheimutvalget, har levert sin innstilling. Dersom flertallinnstilingen skulle bli resultatet vil det bety en svekkelse av Måsøys kommuneøkonomi. Utvalgets mandat er begrenset til kun deler av inntektssystemets elementer. Det er en svakhet ved gjennomgangen, og betyr i praksis at utvalgets forslag vil omfordele fra enkelte kommuner/fylker/landsdeler til andre kommuner/fylker/landsdeler. Det foreslås en overføring av midler fra nord til syd i Norge, hvor Finnmark prosentmessig taper mest. Måsøy kommune ser helt klart at også andre kommuner enn de som er lokalisert i Nord-Norge sliter med kommuneøkonomi, fraflytting og typiske distriktsrelaterte utfordringer. Nasjonen Norge bør ta et løft for å utjevne forskjeller i kommune-norge gjennom å tilføre friske penger rettet mot de områder som behøver det, ikke gjennom omfordeling og svekking av enkeltkommuner og den nord-norske landsdel. Både sterk vekst og stor befolkningsnedgang er krevende og utfordrende for de kommuner som rammes av dette. Utvalget hadde som oppgave i sitt mandat å berøre begge disse problemområder. Det synes som utvalget i størst grad har konsentrert seg om vekstkommunenes utfordringer. Resultatet av en gjennomføring av flertallsinnstillingen slik den foreligger for Måsøy kommune vil være at rammeoverføringene reduseres med 2,1 millioner kroner pr år. For en liten distriktskommune i Finnmark er det en betydelig svekkelse av kommunal tjenesteyting. Det må iverksettes tiltak som demper den negative økonomiske utslag som stor fraflytting gir for den enkelte kommune. Regjeringen har i sitt framlegg om nordområdene skissert en sterk satsing på nordområdene på et bredt felt, både mht positiv forsterking av levekår, miljøutfordringer, energipotensiale, strategisk beliggenhet, demografisk utvikling, infrastruktur, forsvar, kunnskapsoppbygging i regionen, styrking av helse - og utdanning, forskning, urfolksperspektivet, folk-til-folk-samarbeid, idrett og kulturutveksling. Norsk nordområdepolitikk fokuserer på å benytte denne mulighetens region i større grad, til det beste for regionen og nasjonen. Det vil derfor virke mot sin hensikt å svekke kommuneøkonomien i Finnmark. Staten bør derfor i sitt inntektssystem innføre et nytt kriterium som følger opp intensjoenen kalt nordområdetilskudd. Dette tilskuddet kan målrettes mer direkte for å oppfylle regjeringens politikk. Et nytt tilskudd må i sin helhet basere seg på friske penger og ikke være et resultat av omfordeling som vil svekke andre deler av landet, dersom Sørheimutvalgets forslag gjennomføres. Nordområdetilskuddet kan graderes innad i Nord-Norge, ikke ulikt dagens Nord-Norge tilskudd. Nordområdetilskuddet kan målrettes utelukkende positivt for å styrke og utvikle nordområdene. På den måten kan en både forbedre den totale kommuneøkonomien i Norge, samt stimulere nordområdepolitikken. Alternativt kan en unngå reduksjon i inntektene til Finnmarkskommunene, med å øke satsene for den nordligste sonen betraktelig, slik at ingen kommuner i Finnmark kommer ut med tap i forhold til dagens overføringer. Enst.vedt. 2/08 KONGEKRABBESITUASJONEN I MÅSØY KOMMUNE Rådmannens innstilling: Måsøy kommunestyre er meget bekymret for situasjonen knyttet til utbredelsen av kongekrabbe som art, også vest for 26 graden (utenfor det kommersielle området for kongekrabbeforvaltning). Det er store mengder kongekrabbe i Måsøy kommune, og det er vel heller ingen tvil om at den gyter i Måsøy. Vi opplever både brukskollisjoner med de som tradisjonelt fisker på felt som det nå også fiskes krabbe på, samt at krabben går i garn i store mengder, som er satt for å fiske torsk. 3
Før jul fikk en fisker over 4000 kongekrabber i garnene sine utenfor Ingøy. Disse områdene er noen av Norges beste fiskefelt, og det er svært bekymringsfullt at tradisjonelle fiskefelt invaderes av krabben. I 2007 ble det vest for 26 graden fisket 127.000 kongekrabber i det såkalte desimeringsfiske. I all hovedsak er disse tatt i Måsøy kommune. Når man sammenholder det med at 25 % av all landet fisk i Finnmark i 2007 er landet i Måsøy kommune, er det klart at det er store sjanser for både konflikter knyttet til området, samt en svekkelse av verdien knyttet til tradisjonelt fiskeri. For å kunne begrense denne situasjonen ber Måsøy kommunestyre myndighetene om å avsette midler til desimeringsfiske, slik at det fungerer som et insitament til å nettopp desimere eller begrense arten. Det betyr at all krabbe som landes må betales så godt at det blir attraktivt å fiske etter krabbe. Midlene bør styres gjennom råfisklaget eller annet formålstjenelig opplegg. I tillegg trengs det statlig garanti for et kongekrabbemottak lokalisert i Måsøy kommune som kan ta i mot all krabbe og videreforedle/evt. destruere det som må ødelegges, inklusive småkrabbe som det ikke finnes avsetning for. For videre utbredelse av arten trengs det strakstiltak, som må iverksettes i 2008. Representant Thorbjørn Mathisen la frem ett fellesforslag i tillegg til innstilling, og som er innarbeidet i vedtaket. Måsøy kommunestyre er meget bekymret for situasjonen knyttet til utbredelsen av kongekrabbe som art, også vest for 26 graden (utenfor det kommersielle området for kongekrabbeforvaltning). Det er store mengder kongekrabbe i Måsøy kommune, og det er vel heller ingen tvil om at den gyter i Måsøy. Vi opplever både brukskollisjoner med de som tradisjonelt fisker på felt som det nå også fiskes krabbe på, samt at krabben går i garn i store mengder, som er satt for å fiske torsk. Før jul fikk en fisker over 4000 kongekrabber i garnene sine utenfor Ingøy. Disse områdene er noen av Norges beste fiskefelt, og det er svært bekymringsfullt at tradisjonelle fiskefelt invaderes av krabben. I 2007 ble det vest for 26 graden fisket 127.000 kongekrabber i det såkalte desimeringsfiske. I all hovedsak er disse tatt i Måsøy kommune. Når man sammenholder det med at 25 % av all landet fisk i Finnmark i 2007 er landet i Måsøy kommune, er det klart at det er store sjanser for både konflikter knyttet til området, samt en svekkelse av verdien knyttet til tradisjonelt fiskeri. For å kunne begrense denne situasjonen ber Måsøy kommunestyre myndighetene om å avsette midler til desimeringsfiske, slik at det fungerer som et insitament til å nettopp desimere eller begrense arten. Det betyr at all krabbe som landes må betales så godt at det blir attraktivt å fiske etter krabbe. Midlene bør styres gjennom råfisklaget eller annet formålstjenelig opplegg. I forbindelse med regjeringens krabbemelding er det foreslått flere snarlige og fremtidige tiltak, blant annet fangsttilskudd, markeds og produktutviklingstilskudd og opprettelse av fond for desimeringsfiske. Måsøy kommune bør arbeide aktivt i lag med fiskerinæringen for å utnytte disse mulighetene, samt sørge for etablering av ett eller flere kongekrabbemottak i kommunen. Kvalifiseringsgrensen flyttes til 23 º Ø, lengdegrad. Lengdegrensen for deltakelse i det kommersielle fiske etter kongekrabbe beholdes ved 15 meter for båter som fisker med line og garn, og utifra generelle deltakerkriterier. Forvaltningsgrensa beholdes ved 26º Ø, men må vurderes årlig. For å hindre videre utbredelse av arten trengs det strakstiltak, som må iverksettes i 2008. Enst. vedt. 3/08 SØKNAD OM ENTLEDIGELSE 4
Rådmannens innstilling: Rådmannen fremmer ikke innstilling. Det voteres først over entledigelsen, før nye valg foretas. Repr. Roy Arne Andersen (AP) la fram forslag på nye valg som erstatter Børre Stabell`s verv. Børre Stabell innvilges entledigelse fra alle sine politiske verv. Ny teknisk komite: Enst.vedt. AP/SV Representanter: Vararepresentanter: 1. Siv Berg leder 1. Ann Kristin Jacobsen 2. Lisbeth Seppola nestleder 2. Johnny Wulvik 3. Kjell Olsen 3. Anne Britt Mathisen 4. Pål Stian Bekkhus 5. Ståle Mikal Mikkelsen Som vararepr. i representantskapet for kontrollutvalgssekreteriatet velges: Bjørn Martin Simonsen. Enst. vedt. 5