«Tett på» Handlingsveileder for ungdom i videregående opplæring med rusatferd og annen atferd som bekymrer. 1. utgave



Like dokumenter
Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra

Forskrift om ordensreglement for Telemark fylkeskommunes videregående skoler

Forskrift om ordensreglement for Telemark fylkeskommunes videregående skoler

Ordensreglement for elever i videregående skoler i Telemark. Styringsdokument 2A/2010. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Forskrift om ordensreglement for Telemark fylkeskommunes videregående skoler

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra

ORDENSREGLEMENTET KAPITTEL 1. FORMÅL

Høringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune.

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune.

ORDENSREGLEMENT FOR MYSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

Ordensreglementet Kapittel 1. Formål Kapittel 2. Virkeområde Kapittel 3. Rettigheter Kapittel 4. Orden og atferd Nærmere regler om orden:

Ordensreglementet er vedtatt i skolestyret , og er gjeldende så snart reglementet er offentliggjort.

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av

Ordensreglement for elever ved Heimdal videregående skole

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Rogaland fylkeskommune

MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR HOLMESTRAND KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT RUS OG DOPINGMIDLER

Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo

Ordensreglementet for elever i grunnskolen i Nes

Vedtatt i Levekårsutvalget Gjelder fra Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Ringebu

Reglementet gjelder fra og med skoleåret og er vedtatt i skolestyret

ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER VED HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Nord-Trøndelag

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret

Ordensreglement. Kapittel 1. Formål. Kapittel 2. Virkeområde

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I VADSØ KOMMUNE

Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Gjeldende fra FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENTET FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I NES

Forskrift om reglement for orden og oppførsel

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE

Forskrift om ordensreglement for elever i videregående skoler

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tingvoll kommune.

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement for Helgådal Montessori

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Handlingsplan for et godt og trygt skolemiljø ved Asker vgs

Ordensreglement for Torvastad skole og kultursenter

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune

Tema: Prosedyrer ved rus- og dopbruk og mistanke om dette hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I OPPEGÅRD

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. Revidert mars 2015

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

Lokal forskrift om reglement for orden og oppførsel i Eidsbergskolen.

Vedtatt av fylkestingene i Nord og Sør-Trøndelag, og Fellesnemnda i Trøndelag, juni Gjeldende fra 1. august 2017.

1-1 Hjemmel Gjerdrum kommunes forskrift til ordensreglement er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (opplæringslova).

Dokumentnummer xxx, Versjon 1.0 Endret:

Forskrift til ordensreglement for kommunale skoler i Porsgrunn

Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den Justert for Oppl og 3-37 den 1.6.

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

HANDLINGSPAN. Handlingsplan for rusforebyggende arbeid i de videregående skolene

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Sola kommune

PROFESJONELL - ENGASJERENDE - INKLUDERENDE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Ordensreglement for grunnskolen

Ordensregler for Bjerkvik Skole

Kommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen

Handlingsplan for et godt skolemiljø 2018

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Ordensreglement Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Tett på. Handlingsveileder - oppfølging av elever i videregående opplæring med fravær og atferd som bekymrer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet for elever i grunnskolen i Nes

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Transkript:

«Tett på» Handlingsveileder for ungdom i videregående opplæring med rusatferd og annen atferd som bekymrer Vedtatt i Hovedutvalg for kompetanse 3. juni 2014 1. utgave 1

2

INNLEDNING FORORD Et godt grunnlag for god helse gjennom hele livet legges i barne- og ungdomsårene (St. Meld 20, 2012-2013 «På rett vei»). Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen skal fremme god helse og bidra til en positiv, personlig og sosial utvikling hos elevene, og gjennom dette forebygge rusproblematikk, psykiske problemer, kriminalitet og lignende (Folkehelseinstituttet 2011, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006). I opplæringsloven 9a heter det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette underbygges i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006) der det i flere av fagplanene uttrykkes at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Det påpekes også at dette sosial- og sykdomsforebyggende arbeidet skal foregå i et nært samarbeid med hjemmet (Nordahl m.fl. 2006). I statens nasjonale strategi for tidlig intervensjon på rusområdet, utpekes også skolen som en viktig arena for rusforebygging (Sosialog helsedirektoratet 2007). En forebyggende og helsefremmende skole fremmer helse, trivsel og læring. Forebyggende arbeid i skolen er knyttet til helse, ernæring, fysisk aktivitet, forebygging av rus, kriminalitet, vold og krenkelser. I Telemark fylkeskommunes langtidsprioriteringer (LTP) for perioden 2014 2017, er det særlige utfordringer knyttet til elever som ikke gjennomfører videregående opplæring. Det er store utfordringer i ungdomsgruppa knyttet til psykisk helse, rus, inaktivitet og overvekt. For å møte disse utfordringene og nå målet om økt gjennomføring, er det derfor avgjørende å sikre elevene en helsefremmende skolehverdag. Opplæringsloven 9a-1 legger vekt på alle elevers rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Videre i opplæringsloven 9a-4 står det at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig arbeid for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, og at arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Å jobbe aktivt med forebyggende arbeid overfor elever som bekymrer, enten ved sin atferd eller ved bruk og befatning med rusmidler, er et viktig tiltak for å fremme alle elevers rett til et trygt og rusfritt læringsmiljø. Telemark fylkeskommune vil som skoleeier, bistå skolene i arbeidet med elevenes skolemiljø. Det har kommet gjentatte signaler fra skolene knyttet til utfordringer med elever med atferd som bekymrer og rusproblematikk. I fylkesopplæringssjefens handlingsveileder «Tett på», presenteres forebyggende tiltak, rutiner for avdekking og oppfølging, ulike hjelpe- og refsingstiltak, andre hjelpeinstanser og henvisninger til nyttige ressurser på nett. Vedtatt i Hovedutvalg for kompetanse 3. juni 2014. Helge Kristian Galdal Fylkesopplæringssjef 3

INNHOLD Innledning forord... 3 1. Formål, virkeområde og ansvar... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Omfang og virkeområde... 5 1.3 Skolens ansvar... 5 2. Helsefremmende og forebyggende arbeid... 6 3. Rutiner for oppfølging av elever... 8 3.1 Oppdage/avklare bekymringssituasjoner... 9 3.1.1 Mulige bekymringssituasjoner... 9 3.1.2 Mulige akutte hendelser/situasjoner... 9 3.2 Skisse til fremgangsmåte ved konkret tilfelle... 10 3.2.1 Gjør en vurdering. Hvor bekymret er du?... 10 3.2.2 På bakgrunn av vurderingen bestemmer dere videre fremgangsmåte... 10 4. Brudd på ordensreglement... 11 4.1 Undervisning eller ikke på hendelsesdagen... 11 4.2 Rett til undervisning påfølgende skoledager... 11 4.3 Ny situasjon oppstår... 11 4.4 Skal skolen sørge for alternativt opplæringstilbud... 11 4.5 Refsingstiltak... 12 4.6 Prinsipper for bortvisning... 13 5. Hjelpetiltak... 14 5.1 Bekymringssamtale - «Den nødvendige samtalen».... 14 5.2 Faste tverrfaglige møter... 15 5.3 Flere hjelpetiltak skolen kan benytte... 15 5.4 Foreldresamarbeid i videregående opplæring... 16 5.5 Ruskontrakter... 17 6. Nyttige lover, forskrifter, nettressurser... 18 7. Diverse maler... 19 4

1. FORMÅL, VIRKEOMRÅDE OG ANSVAR 1.1 Formål a) Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i skolen, med særlig vekt på elevenes psykiske helse/psykososiale miljø, rusproblematikk, og annen atferd som bekymrer, slik at alle elever ved skolen skal ha et trygt og helsefremmende læringsmiljø, jf. Opplæringsloven 9a-1: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». b) Å fange opp elever på et så tidlig tidspunkt som mulig, ved å identifisere og håndtere vansker og eventuelle rusproblemer som eleven har, og vurdere om det er nødvendig å sette inn hjelpetiltak i slik at problemet begrenses og/eller forsvinner. 1.2 Omfang og virkeområde Veilederen gjelder skolens ansvar etter Opplæringsloven med forskrift og læreplanverket for Kunnskapsløftet. Veilederen gjelder for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i videregående skole, og gjennomføres i samarbeid med skolehelsetjenesten og andre aktuelle parter. Veilederen omfatter situasjoner hvor en elevs atferd over tid vekker bekymring, og/eller ved akutte situasjoner eller hendelser. Veilederen gjelder i saker hvor det mistenkes eller avdekkes bruk og/eller salg av rusmidler på skolens område, eller under aktiviteter i skolens regi, uavhengig av tid og sted. Med rusmidler menes alkohol, medikamenter, dopingmidler eller narkotiske stoffer som påvirker elevens daglige gjøremål og handlingsvalg på kort og lang sikt. 1.3 Skolens ansvar Skoleeier forventer at skolene implementerer veilederen i skolenes handlingsplaner, årshjul og aktivitetsplaner, og iverksetter aktuelle forebyggende tiltak og hjelpetiltak. Veilederen skal også gjøres kjent for elever og foresatte. 5

2. HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Retten til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål er fastsatt i forskrift til oppll 22-2. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er blant annet å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for elevens fungering på skolen. Ansvarlig Oppgave Tidsramme Mål Støttespillere TFK som skoleeier Oppll 1-1 Folkehelseloven 20 Hovedansvar for: Å utarbeide og etablere felles planer og rutiner, samt evaluering og revidering Å legge til rette for kompetanseheving av skolenes ansatte vedr. psykisk helse, problematferd, rus og skadevirkninger Samarbeid med ulike instanser og kommuner Informasjon Kontinuerlig Et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Øke gjennomføring og hindre frafall i vgo Få på plass bedre tverrfaglig samarbeid Øke alles kunnskap om psykisk helse, problematferd, rusmidler og skadevirkninger, og helsefremmende tiltak Øke alles handlingskompetanse De videregående skolene Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Kommunene v/ barnevern, rusteam, flyktninghelsetjenesten Politiet Elev- og lærlingombudet SLT-koordinator Kompetansesenter Rus (KoRus) Høgskolen i Telemark Antidoping Norge BUF-etat Private barnevernsinst. NAV Rektor/ Studierektor Oppll 1-1 Oppll kap. 9a Folkehelseloven 20 Informere ansatte, elever og foresatte om skolens rutiner Innarbeide og gjennomføre holdningsskapende og forebyggende tiltak ihht. skolens virksomhetsplan Invitere politiet på skolebesøk som ledd i det forebyggende arbeidet Systematisk arbeid for tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og hjemmet Evaluere forebyggende arbeid Årlig ved skolestart, og umiddelbart ved endringer i rutinene Kontinuerlig Flere ganger i året Kontinuerlig Årlig Sørge for systeminnsikt og enhetlig praksis på skolen Helhetlig forebyggende innsats Forebygge problematferd hos elevene Forebygge bruk og salg av rusmidler Øke alles bevissthet om psykisk helse, rusmidler og skadevirkninger Gjøre skolens rutiner kjent Administrasjonen TFK Kontaktlærer/faglærer Sosialpedagogisk rådgiver Elevtjenesten Elevrådet Skolemiljøutvalget PPT Oppfølgingstjenesten Skolehelsetjenesten Foreldre/foresatte Kommunene v/ barnevern, rusteam, flyktninghelsetjenesten Politiet SLT-koordinator Kompetansesenter Rus (KoRus) Antidoping Norge NAV Avdelingsleder Legge til rette for holdningsskapende og forebyggende arbeid knyttet til fysisk og psykososialt miljø, rus, tobakk m.m. Hvert skoleår Fremme helse, trivsel og læring Fremme sunne og bærekraftige holdninger Hjelpe elevene Hindre uhelse Sosialpedagogisk rådgiver Elevtjenesten Skolehelsetjenesten PPT Oppfølgingstjensten Politiet 6

Kontaktlærer Oppll 8-2 jf. oppll for. 3-8 og 20-4 Særlig ansvar for å følge opp eleven og ha kontakt med hjemmet gjennom skoleåret. Gjennomføre skolestartsamtale og elevsamtale Være tett på elevene ved bl.a. fraværsoppfølging iht. gjeldende rutiner Fortløpende Ved skolestart og halvårlig Fortløpende Skape tillit og god relasjon mellom lærer og elev Bevisstgjøre elever og lærere Fremme godt læringsmiljø Hjelpe elevene Forebygge rusmisbruk og bekymringsfull atferd Avdelingsleder Sosialpedagogisk rådgiver Skolehelsetjenesten Foreldre/foresatte Faglærer Være tett på elevene ved bl.a. fraværsoppfølging iht. gjeldende rutiner Kontinuerlig Oppdage uønsket atferd eller endring i atferd som kan være grunnlag for bekymring, så tidlig som mulig Kontaktlærer Avdelingsleder Rektor/studierektor Sosialpedagogisk rådgiver Oppll for. 22-2 Leder for elevtjenesten/ Kontaktperson for elevrådet (eller den rektor delegerer ansvar til): Hjelpe eleven ved å; kartlegge problem og omfang av disse kartlegge hva skolen kan medvirke til kartlegge behov for hjelpeinstanser utenfor skolen og formidle kontakt med disse Ha tett kontakt og samarbeid med hjemmet og hjelpeinstanser utenfor skolen Invitere følgende til elevrådsmøte: Politiet Skolehelsetjenesten PPT/OT Kontinuerlig Årlig ved skolestart og/eller oftere hvis behov/ønske Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid Avdekke behov for hjelp så tidlig som mulig Hjelpe eleven Alle elever skal få informasjon om: Politiets arbeid Politiets ungdomsseksjon i gjeldende region Fakta om rus Skolehelsetjenestens forebyggende arbeid PPT/OT sin rolle og arbeid Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Kommunene v/ barnevern, rusteam, flyktninghelsetjenesten Politiet Elev- og lærlingombudet SLT-koordinator Kompetansesenter Rus (KoRus) Høgskolen i Telemark Antidoping Norge BUF-etat Private barnevernsinst. NAV Krisesenter Elevrådet Kontaktlærer Sosialpedagogisk rådgiver Politiet Skolehelsetjenesten PPT Oppfølgingstjenesten 7

3. RUTINER FOR OPPFØLGING AV ELEVER Skjematisk oversikt over roller, oppgaver og mål. Ansvarlig Oppgave Når Mål Støttespillere Alle ansatte Melde fra til elevens kontaktlærer, rådgivere, skolehelsetjenesten eller skolens ledelse ved bekymring for eleven eller ved akutte hendelser Umiddelbart Informasjon Skape trygghet og hindre skade på personer og utstyr Skolens ledelse Sos.ped. rådgiver Skolehelsetjenesten Kontaktlærer Miljøarbeider Kontaktlærer Sos.ped.- rådgiver Helsesøster Gjennomføre samtale med eleven, og evt foreldre, enten: 1) «bekymringssamtale» (som regel rådgiver og/eller helsesøster) ELLER 2) kartlegge hendelsesforløpet etter akutt situasjon Informere aktuelle personer, som foresatte, skolehelsetjenesten, sosialpedagogisk rådgiver, studierektor, rektor Følge eleven i prosessen Dokumentere 1 handling og tiltak Samme dag/ påfølgende dager Informasjon Hjelpe eleven Skape trygghet og hindre skade på personer og utstyr Skolens ledelse Skolehelsetjenesten Miljøarbeider Foreldre/foresatte Rektor Studierektor Vurdere om eleven kan følge undervisning/praksis Vurdere og beslutte hjelpeog/eller refsingstiltak jf. oppll 3-8 Etablere faste tverrfaglige møter med interne og eksterne aktører som hjelpeapparat rundt eleven Vurdere om det skal sendes bekymringsmelding 2 til barneverntjenesten Dokumentere 1 og evaluere handling og tiltak Melding skal sendes til politiet: Ved mistanke om straffbare forhold, bruk, funn eller salg av ulovlige rusmidler Samme dag/ påfølgende dager Faste tidspunkt Fortløpende Fortløpende Umiddelbart Informasjon Hjelpe eleven Sette i gang egnede hjelpetiltak Forebygge gjentakelse Kontaktlærer Sos.ped rådgiver PPT OT Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Foreldre/foresatte Kommunene v/ barnevern, rusteam, flyktninghelsetjenesten Politiet KoRus Antidoping Norge BUP MERK til informasjon! 1 Det er viktig at skolen dokumenterer alt som har skjedd og blitt gjort i saken. Det bør derfor føres referat/møteprotokoll. Legges i elevmappen. 2 Bekymringsmelding til barneverntjenesten - se rundskriv Udir-10-2012 om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten og Helsedirektoratets veileder om tidlig intervensjon på rusområdet «Fra bekymring til handling». 8

3.1 Oppdage/avklare bekymringssituasjoner Bekymring eller akutt hendelse oppstår gjelder alle ansatte. 3.1.1 Mulige bekymringssituasjoner Eleven får et ureglementert fravær, eller har et endret eller spesielt fraværsmønster Det oppstår endring i elevens skoleprestasjoner, konsentrasjonsevne, orden og atferd i timene, eller endring i fysisk eller psykisk tilstand Elevens atferd vekker bekymring, eller medelever, lærere, annet skolepersonell, andre ansatte eller foreldre/foresatte formidler bekymring (merk også «de stille, tilbaketrukne ungdommene»). 3.1.2 Mulige akutte hendelser/situasjoner Akutte situasjoner eller hendelser som står beskrevet i Ordensreglementet 4, med særlig vekt på punkt (3) «Nærmere regler om atferd» - særlig relevante punkter i fet skrift: a) Eleven skal bidra til arbeidsro og vise hensyn og respekt for medelever og andre. b) Grov språkbruk, vold, diskriminerende, krenkende eller truende atferd, annen mobbing og trakassering, eller brudd på allment aksepterte atferdsnormer er ikke tillatt, enten dette skjer fysisk, verbalt, gjennom digitale medier eller på annen måte. c) Pornografisk, rasistisk eller annet krenkende eller ulovlig materiale er ikke tillatt på skolen, og skal heller ikke lastes ned, leses eller spres elektronisk. d) Skolens eiendom, bygninger, inventar og utstyr skal behandles med forsiktighet og omtanke. Elevene har ansvar for egne eiendeler. e) Mobiltelefoner, musikkspillere og elektronisk underholdningsutstyr skal være avslått under opplæringen hvis ikke annet er avtalt med læreren. f) Bruk, besittelse og enhver annen befatning med rusmidler eller dopingmidler på skolens område og i forbindelse med aktiviteter i skolens regi er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt å være påvirket av rusmidler på skolen eller under aktiviteter i skolens regi. Skolen samarbeider med politiet angående aksjoner i forhold til rus. Elevene kan underlegges kontroll av bruk og besittelse av rusmidler. g) De videregående skolene i Telemark er tobakksfrie. Det er ikke tillatt å røyke, snuse eller bruke annen form for tobakk på skolens område. h) Det er ikke tillatt å ha farlige gjenstander eller våpen på skolens område eller under aktiviteter i skolens regi, med mindre dette er pålagt eller godkjent til bruk i undervisningen. i) Kommersiell virksomhet er bare tillatt på skolens område etter avtale med rektor. 9

3.2 Skisse til fremgangsmåte ved konkret tilfelle 3.2.1 Gjør en vurdering. Hvor bekymret er du? a. Analyser bekymringen/magefølelsen din. Skriv ned dine konkrete observasjoner. Hva har du sett/hørt? Hva har eleven sagt/gjort? Hva er det i samspillet mellom eleven og omgivelsene som har gjort deg bekymret? Hvor lenge har du vært bekymret? b. Diskuter bekymringen med aktuell leder/kollega. c. Oppsummer og konkluder om bekymringen opprettholdes/er forsterket. Se dette i sammenheng med en vurdering av: Elevens tilstand (følelsesmessig, sosialt, fysisk osv.) Den øvrige situasjonen til eleven (familiesituasjon, om det er akutt fare osv) 3.2.2 På bakgrunn av vurderingen bestemmer dere videre fremgangsmåte a. Skolen kan håndtere saken selv: Saken drøftes i tverrfaglig møte Bekymringen formidles til eleven og evt. foresatte, som innkalles til en samtale for å kartlegge elevens behov for hjelpetiltak (se «den nødvendige samtalen»). Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foresatte, og problemet løser seg. b. Skolen trenger råd/bistand av eksterne aktører: Skolen tar kontakt med aktuell(e) instanser og følger opp eleven i prosessen. Dette kan være skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, SLTkoordinator, barnevernet, andre. c. Bekymringen er så alvorlig at barnevern, politi eller andre ansvarlige instanser/personer må kontaktes umiddelbart. Ved mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller når en elev har vist alvorlige atferdsvansker, har alle i skolen en plikt til, på eget initiativ, å gi opplysninger til barneverntjenesten, jf. barnevernloven 6-4 2.ledd. Ved mistanke om straffbare forhold, skal skolen sende melding til politiet. Se vedlagt mal for melding til politiet. 10

4. BRUDD PÅ ORDENSREGLEMENT Gjelder kontaktlærer/faglærer og rektor, i samråd med andre involverte. 4.1 Undervisning eller ikke på hendelsesdagen Skolen må umiddelbart ta stilling til om eleven skal delta i undervisningen/praksis i dag. Dersom skolen vurderer at eleven ikke kan delta i undervisning/praksis, skal dette være begrunnet i forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet, jf. opplæringsloven kapittel 9a og ordensreglementet 4 (3) «Nærmere regler om atferd» (se liste over). Når skolen vurderer at en elev ikke kan/skal delta i undervisning/praksis, skal dette baseres på en observert atferd hos eleven som ikke er i samsvar med reglene for akseptert atferd i ordensreglementet. Elevens atferd kan være uønsket eller totalt uakseptabel, og graden av dette avgjør hva slags hjelpe-/refsingstiltak skolen møter eleven med (se bl.a. prinsipper for bortvisning under). Vedtak om bortvisning for inntil resten av hendelsesdagen er et refsingstiltak uten klageadgang for eleven. 4.2 Rett til undervisning påfølgende skoledager Eleven skal delta i undervisning/praksis de påfølgende dagene, dersom skolen ikke har gjort enkeltvedtak om bortvisning for lenger tid enn resten av skoledagen eller begrenset adgang til spesielle aktiviteter. 4.3 Ny situasjon oppstår Dersom det oppstår en ny situasjon første dag eleven er tilbake på skolen, må skolen gjøre en ny vurdering av om det er forhold som gjør at det er fare for helse, miljø og sikkerhet for eleven, medelever, ansatte eller utstyr, jf. oppll. 9a-3. Dersom eleven har brutt skolens reglement på nytt, må skolen på ny vurdere aktuelle hjelpe- og refsingstiltak, jf. Ordensreglementet 8. 4.4 Skal skolen sørge for alternativt opplæringstilbud Skolen skal legge til rette for at eleven kan følge alternativ opplæring i den perioden han/hun eventuelt ikke får delta i undervisning/praksis. 11

4.5 Refsingstiltak Skolen må vurdere om det også skal settes inn hjelpetiltak (se egen oversikt) i tillegg til eventuelt refsingstiltak. Ordensreglementet 8 «Brudd på reglementet»: (2) Følgende refsingstiltak kan benyttes ved brudd på ordensreglementet: Enkeltvedtak Pålegg om tilstedeværelse på skolen før eller etter ordinær skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av pålagte oppgaver. Vedtak Muntlig eller skriftlig påtale eller anmerkning fra lærer eller rektor. Enkeltvedtak Begrenset adgang til spesielle aktiviteter. Vedtak Bortvisning fra klasse/gruppe for resten av egen opplæringsøkt, avgrenset til to klokketimer, etter lærers avgjørelse, jf opplæringslovens 3-8. Vedtak Bortvisning fra skolen for resten av skoledagen etter rektors avgjørelse. (3) Ved alvorlige eller gjentatte tilfeller av brudd på ordensreglementet kan følgende særskilte refsingstiltak benyttes: Enkeltvedtak Midlertidig eller permanent bytte av klasse/gruppe etter rektors avgjørelse. Enkeltvedtak Midlertidig eller permanent skolebytte etter vedtak i fylkeskommunen. Enkeltvedtak Bortvisning fra og med en hel skoledag og inntil fem skoledager etter rektors avgjørelse, jf opplæringsloven 3-8. Enkeltvedtak Bortvisning for resten av skoleåret eller kurset etter vedtak i fylkeskommunen, jf opplæringsloven 3-8 og 4A-9. Enkeltvedtak Tap av retten til videregående opplæring etter vedtak i fylkeskommunen, jf opplæringsloven 3-8 og 4A-9. (4) Refsingstiltakene skal stå i rimelig forhold til bruddet på reglementet. Elever plikter å overholde ilagte refsingstiltak, og ved manglende overholdelse kan det ilegges nye refsingstiltak. Før det blir gjort vedtak om bortvisning skal skolen vurdere andre hjelpe- eller refsingstiltak, jf. oppll. 3-8 3. ledd. Enkeltvedtak gir klageadgang, jf. Forvaltningsloven 28. 12

4.6 Prinsipper for bortvisning Bortvisning er skolesamfunnets mest alvorlige og inngripende reaksjon på et regelbrudd. En bortvisning innebærer at elevens rett til opplæring, jf. oppll. 3-1, settes til side for en avgrenset periode. Tiltaket skal stå i rimelig forhold til regelbruddet, og tiltakene bør komme så nær regelbruddet i tid som mulig. Loven krever at regelbruddet er alvorlig, eller at eleven har brutt reglementet flere ganger. Eksempler på alvorlige brudd på ordensreglementet er vold mot medelever, bruk av narkotiske stoffer på skolens område og forhold som er straffbare. Videre kan bortvisning brukes dersom eleven gjentatte ganger har brutt ordensreglementet. I lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 46 (1997-98)) kommenteres det at bortvisning kun bør brukes i særskilte tilfeller. Det vil ofte være mer hensiktsmessig å bruke andre refsingstiltak enn bortvisning. Skoleeier vil derfor at skolene skal vurdere konkrete tiltak som pålegger elevene tilstedeværelse på skolen og som kan bidra til endret atferd og fullført videregående opplæring. Som eksempel kan nevnes opplæring utover ordinær skoletid, om skadevirkninger og konsekvenser av rusbruk, voldsutøvelse, mobbing, krenkende atferd med mer, i regi av skolen eller eksterne samarbeidsaktører som skolehelsetjenesten, politi osv. Før det blir tatt avgjørelse om bortvisning, må følgende gjøres, jf. oppll. 3 7 og 3-8. Eleven skal ha anledning til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen om bortvisning. Elevens uttalerett gjelder for alle typer refsingstiltak. Rektor skal rådføre seg med elevens lærere. Skolen skal vurdere om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak overfor eleven. Verken lovverket eller ordensreglementet for de videregående skolene sier noe om hvor mange ganger en elev kan bortvises før det fattes vedtak om bortvisning for resten av skoleåret. Derimot står det at ved alvorlige eller gjentatte brudd så kan eleven bortvises for resten av skoleåret. Vedtak om bortvisning forutsetter at skolen gjør en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Merk også at skolen har plikt til å vurdere om andre hjelpe- eller refsingstiltak bør benyttes. Rektor kan bortvise elever for inntil fem dager. Denne myndigheten kan ikke delegeres. Bortvisning skal være siste utvei, dvs. når ikke andre hjelpe- eller refsingstiltak har fungert eller elevens regelbrudd er så grovt at dette er en forholdsmessig sanksjon. 13

5. HJELPETILTAK MÅL: Å øke gjennomføringen; ved at alle elever opplever et psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og bidrar til at de fullfører og består videregående opplæring. Mulige hjelpetiltak skolen kan iverksette for elever med bekymringsfull atferd/andre bekymringer: 5.1 Bekymringssamtale - «Den nødvendige samtalen». Elever med bekymringsfull atferd, innkalles til samtale, gjerne med skolen v/sosialpedagogisk rådgiver og skolehelsetjenesten v/helsesøster, evt andre. Mål: Å fange opp flere elever tidlig, ved å avdekke vansker eller eventuelt rusproblem eleven har som krever hjelpetiltak, og sette inn egnede hjelpetiltak og/eller henvise videre. Den nødvendige samtalen Ta opp bekymringen med den det gjelder på en respektfull måte. Ofte møter en benekting og avvisning, som kan bidra til at det er lett å overse problemet. Det er viktig å være respektfull, tillitsskapende, tålmodig og utholdende i slike tilfeller. Tenke nøye gjennom hva som bør sies og hvordan det skal sies på forhånd. Diskuter og forbered følgende: Hvem skal delta. Det kan være en fordel å være to personer fra skolen til stede under samtalen med den det gjelder. Lag ei liste over punkter det er viktig å få formidlet under samtalen. Avtal hvem som sier hva, hvem som skriver referat, og hvem som skal passe på at dere kommer gjennom de planlagte punktene. Husk at det er en bekymring dere skal formidle; ikke en anklage. Dere skal informere om hva dere har sett som vekker bekymring. Vær konkret og saklig. Fortell det dere vet. Vis respekt. Ikke vær fordømmende. Under samtalen: Sørg for at eleven/foreldrene også får komme fram med sitt perspektiv på saken. Spør om de kjenner igjen de observasjonene dere har gjort. Gi rom for tenkepauser. Dersom eleven/foreldrene blir sinte og kommer i forsvar, ikke svar med samme mynt, men gi dem tid til å rase ut. Uttrykk forståelse for at samtalen kan oppleves ubehagelig, men hold fast på at den er nødvendig. Når det passer, vend tilbake til temaet og de forberedte punktene. Bli enige om hva dere har avtalt før dere går fra hverandre Skriv et kort referat fra møtet 14

5.2 Faste tverrfaglige møter MÅL: Bedre tverrfaglig samarbeid og effekt av hjelpetiltak rettet mot eleven. Studieleder/Leder for elevtjenester/tilretteleggingsleder organiserer og gjennomfører faste tverrfaglige møter, hvor målet er å få en tverrfaglig vurdering og drøfting av enkeltsaker og systemsaker. Dette for å: 1. sikre at ungdom blir fanget opp tidlig, for å hindre at et problem vedvarer eller videreutvikles. 2. ivareta en tverrfaglig kartlegging av ungdommen, vurdere «symptomer» og avklare videre hjelpetiltak. 3. gjøre planer og rutiner kjent, utarbeide «god praksis», og forankre og implementere disse i hele organisasjonen. Hvem som deltar på møtene vil avhenge av saken, men primært er her tenkt aktuell kontaktlærer, sosialpedagogisk rådgiver, helsesøster, evt. andre fra skolehelsetjenesten, avdelingsleder, miljøarbeider, PPT/OT og barnevern. Møter med elev, og evt. foresatte, gjennomføres før og/eller etter tverrfaglige møter. De tverrfaglige møtene fungerer som rådgivende organ for videre sakshåndtering. En av aktørene/instansene får delegert oppfølgingsansvar, og det skal settes mål og frister for oppfølgingen. Saken evalueres etter avtalt tid. 5.3 Flere hjelpetiltak skolen kan benytte Ta ett opplæringsår over to år, jf. forskrift til oppll 6-19 og 6-32. Vurderes av skolen krever at det foreligger tungtveiende grunner. Endre status fra fulltidselev til deltidselev, jf. forskrift til oppll 6-5. Vurderes av skolen krever at det foreligger tungtveiende grunner. Permisjon/utvidet rett og frist til videregående opplæring søknad med dokumentasjon sendes til Inntakskontoret. Faste samarbeidsmøter rundt elev og foresatte Henvendelse til PP-tjenesten og Oppfølgingstjenesten Henvendelse og samarbeid med fastlege Henvendelse og samarbeid med 2. linjetjenesten Henvendelse til barneverntjenesten for råd og veiledning. Henvendelse til helsestasjon for ungdom for råd/tilbud om aktuelle tiltak Henvendelse til kommunalt konsultasjonsteam (Flere kommuner har valgt å organisere samarbeidet med spesialisthelsetjenesten i en slik modell. Dette er et team bestående av faste 15

representanter fra 1. og 2. linjetjenesten, som har faste møter i kommunen, der hjelpeapparatet kan melde saker vedrørende barn og ungdom). Henvendelse til kommunens «rusteam» for råd/tilbud om aktuelle tiltak. Henvendelse til SLT-koordinator i kommunen for råd/tilbud om aktuelle tiltak. Henvendelse til NAV for råd/tilbud om aktuelle tiltak «henvisningsteam». 5.4 Foreldresamarbeid i videregående opplæring Forskrift til oppll. 20-4: Skolen skal halde kontakt med foreldra til elevar som ikkje er myndige etter verjemålslova 1 gjennom heile opplæringsåret. Skolen skal i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra til ikkje myndige elevar på Vg1 og Vg2 har første halvår av opplæringsåret rett til minst ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven har rett til å vere med i samtalen med foreldra. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. Foreldra til ikkje myndige elevar skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving. Merk! Skolens informasjonsplikt til foreldre gjelder for elever under 18 år. 16

5.5 Ruskontrakter Skolene skal IKKE inngå ruskontrakter med elevene eller gjennomføre hurtigtester. Skolene skal i alle tilfeller ved konkret mistanke om bruk, salg og besittelse av narkotika, sende melding til politiet. Se mal for «melding om narkotikaforhold». Politiet vil vurdere om «På rett kjøl» - ruskontrakter skal tilbys eleven. Helsesøster vil som regel bistå politiet med urinprøvetaking. 17

6. NYTTIGE LOVER, FORSKRIFTER, NETTRESSURSER Lover og forskrifter Utdanningsdirektoratet o Retten til et godt psykososialt miljø o Opplæringsloven o Forskrift til opplæringsloven o Rundskriv Udir-10-2012 Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Lov om pasient- og brukerrettigheter Ordensreglementet for de videregående skolene i Telemark Nyttige oppslagsverk Formål for framtida NOU 2007:6 Informasjon om endringer i opplæringslovens formålsbestemmelse Rundskriv F-10-09 Forebyggende innsats for barn og unge - Rundskriv Q16, 2013. Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn - ungdom - familier Fra KS Fra bekymring til handling - En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Helse på barns premisser Barneombudets fagrapport 2013 Oppslagsverk: Hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv? Fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nyttige nettsteder Telemark fylkeskommune Telemark politidistrikt Borgestadklinikken o Unge rusavhengige Anti-doping Norge Folkehelseinstituttet o Fakta om blant annet rusmidler Helsedirektoratet o Forebygging.no En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid o Rusfag nr. 1-2012 En artikkelsamling fra de regionale kompetansesentrene om rus. o Rusbehandling s. 29 Av: Petter Nesset, KoRus-Sør o Miljøterapeutisk arbeid mot frafall i videregående skole s. 37 Av: Torunn Varmdal, KoRus-Midt-Norge o Skolen som ressurs i det lokale folkehelsearbeidet s. 45 Av: Vegard Schancke, KoRus- Nord o Skoleomfattende program for bedre læring s. 59 Av: Turi Antonsen KoRus-Nord Socialstyrelsen i Danmark o Interessant hefte om hvordan en kan hjelpe unge rusmisbrukere 18

7. DIVERSE MALER Unntatt off. Offl 13 jf fvl 13.1 Mal for skolestartsamtalen (2 sider) Kontaktlærer bruker skjemaet ved skolestart. Samtalen gjennomføres innen fastsatt frist. Eleven får kopi av skjemaet når samtalen er gjennomført. Etternavn: Fornavn: Klasse: Fødested: Morsmål: (Dersom annet enn norsk se baksiden) Kontaktlærer: Dato: Momentliste: Notater underveis: 1. Fakta: Familie: Helse (psykisk/fysisk): Hatt kontakt med helsesøster tidligere? Ønsker å fortsette med det: Hvilken skole kommer du fra?: Kjennskap til Fronter: (Ja/Nei) Hobby/fritidsinteresse: Hvis ja: vil du at kontaktlærer skal gi beskjed til helsesøster? 2. Forventninger: (Faglige/Sosiale) Til meg selv: Til medelever: Til lærer / undervisningen 3. Historikk/tidligere erfaring: informasjon Spesielle behov i norsk? Norsk 2? Spesielle behov i matematikk? Spesielle behov i andre fag? Fravær fra u.skolen/annen vgs: Orden/Atferd: Kjennskap til/erfaring med rusmidler: 4. Læringsarbeid: Hvordan lære best? (Studieteknikk) Arbeidsvaner (Hvor/Når/Tidsbruk 19

Minoritetsspråklige: Hvor lenge har du bodd i Norge? Hva slags norskopplæring har du hatt på grunnskolen? Kjenner du morsmålet ditt både skriftlig og muntlig? Elever med særskilte behov: Fag: Hvilken støtte har du hatt tidligere/hvilken støtte har du behov for? Søknad om tilrettelegging ved prøver og eksamen er levert med nødvendig dokumentasjon: Ja Nei (Sett kryss). Arkiveres i elevmappen. Kopi til eleven. Eventuelt kopi beholdes av kontaktlærer til bruk i det videre arbeidet med eleven. 20

Mal for elevsamtalen Unntatt off. Offl 13 jf fvl 13.1 Alle elever har rett til mer enn én elevsamtale med kontaktlærer pr år, jf. oppll 1-1, jf oppll for. 3-8. Kontaktlærer bruker skjemaet ved elevsamtaler. Momenter fra Skolestartsamtalen og evt. tidligere elevsamtaler bør følges opp. I tillegg bør kontaktlærer innhente informasjon fra faglærere før samtalen gjennomføres. Eleven får kopi av skjemaet etter samtalen. Arkiveres i elevmappen. Etternavn: Fornavn: Klasse: Programområde: Kontaktlærer: Dato: Momentliste: 1. Hvordan har eleven det på skolen? Tema: fysisk og psykisk helse, rusmidler, venner, familie, trivsel, mobbing 2 Faglig ståsted og utvikling informasjon I forhold til seg selv: I forhold til medelever: I forhold til lærere/ undervisningen Notater underveis: Hva kan gjøres for å bli bedre etter elevens egen vurdering og etter kontaktlærers vurdering Fravær: Orden: Atferd: 3. Læringsarbeid Elevens forventninger til egen utvikling og hvordan bli bedre Arbeidsvaner: Hvor og når gjør du lekser/hjemmearbeid? Hvor mye tid bruker du på lekser hver dag? 4. Områder/tiltak det gjøres avtaler om videre: /Tidsbruk Sign. Kontaktlærer: Sign. elev: 21

Mal for vedtak om refsingstiltak etter brudd på ordensreglementet (2 sider) Unntatt off. Offl 13 jf fvl 13.1 ELEVENS NAVN - BRUDD PÅ SKOLENS ORDENSREGLEMENT Sakens bakgrunn Skolen viser til følgende hendelse/observasjon: XX Eleven forklarte seg muntlig for rektor [dato], jf opplæringsloven 3-7. Rektor har rådført seg med elevens lærere, jf opplæringsloven 3-8. Kontakt/fag-lærer har opplyst følgende. Vurdering På bakgrunn av ovennevnte opplysninger, vurderer skolen at det foreligger brudd på Telemark fylkeskommunes ordensreglement 4 Elevenes plikter orden og atferd pkt. 3, bokstav [ ], ved å [brudd - årsak] Forholdet vurderes som mindre alvorlig/alvorlig/grovt fordi xx. Slike forhold er gjort av eleven tidligere hvor skolen har fulgt opp med xx. Gjentakelser er skjerpende ved vurdering av konsekvenser. Hendelsen har negativ innvirkning på skolens læringsmiljø for andre elever og ansatte, ved at xx. Skolen mener det er behov/ fortsatt er behov for xx hjelpetiltak, jf. oppll. 3-8, [fordi - begrunnelse]. Vedtak om refsingstiltak Etter en samlet vurdering av bruddet på ordensreglement og elevens behov for hjelpetiltak, har skolen besluttet å gi følgende refsingstiltak, jf ordensreglementet 8: 2. ledd: Pålegg om tilstedeværelse på skolen o Når/hvordan: Skriftlig påtale/anmerkning fra lærer el rektor Begrenset adgang til aktiviteter o Når/hvordan: bortvise [elevens navn] fra undervisningen o inntil 2 timer (lærer avgjør ikke klageadgang - tas ut) o resten av skoledagen (rektor avgjør - ikke klageadgang tas ut) Hjelpetiltaket og refsing ved pålegg om tilstedeværelse, vurderes på dette tidspunkt som en bedre løsning for at eleven skal endre adferd og gjennomføre videregående opplæring, enn en bortvisning fra skolen. 22

3. ledd: Bortvising fra undervisningen o inntil [antall] skoledager. Fra [dato] til [dato]. Midlertidig/permanent bytte av klasse/gruppe Refsing ved bortvisning vurderes på dette tidspunkt som en riktig løsning for å sikre skolens psykososiale miljø som fremmer helse, trivsel og læring for andre elever, jf. oppll. 9a-1. Klagerett Vedtak om refsingstiltak kan påklages innen tre uker regnet fra det tidspunkt du har mottatt brevet, jf. fvl. 28 og 29. Du har rett til innsyn i sakens dokumenter. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal sendes til skolen. Dersom klagen ikke tas til følge, blir klagen oversendt Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Dersom du har spørsmål i forbindelse med dette brevet, bes du ta kontakt med undertegnede. Med hilsen Rektor Kopi: Rådgiver, kontaktlærer, elevmappen og foresatte når eleven er under 18 år 23

Mal for melding til politiet Fra Aktuell skole Til Telemark politidistrikt Postboks 47 3701 Skien Unntatt off. Offl 13 jf fvl 13.1 MELDING OM NARKOTIKAFORHOLD Telemark fylkeskommune vil med dette sende melding om konkret mistanke om bruk/besittelse/salg av narkotika ved xx videregående skole. Forholdene er tilknyttet følgende person: Navn: Fnr: Skolens kjennskap Dato ble følgende observasjon gjort/ble følgende funn gjort/ble følgende informasjon meddelt rektor. På denne bakgrunn mener skolen det foreligger konkret mistanke om ulovlige forhold tilknyttet narkotika. Aktuelle vitner: Rektor kan kontaktes ved behov for ytterligere opplysninger. Med vennlig hilsen Rektor 24

Mal for melding til barnevernet 25

Lokal kontaktinformasjon fyll inn: Barnevernstjenesten Helsestasjon Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjenesten Videregående skole Pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppfølgingstjenesten i Fylkeskommunen Sosialtjenesten/NAV Legekontoret Utekontakten/Oppsøkende team SLT-koordinator Politistasjon/ forebyggende enhet Andre 26

27

28