i "_ 'Mi l - frâ 2 00* 6,121 $3 I -7 : Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Helge Huru /

Like dokumenter
Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak

Sørfold kommune Sørfold kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 54/ Kommunestyret 32/

Kvinesdal kommune Rådmannen

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk:

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Viktige miljøfaktorer som påvirker konsesjon for småkraftverk. Ingrid Haug Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep NVE

Høring - endret søknad om bygging av Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Kvinesdal kommune Rådmannen

Svar på høringsuttalelser ang. søknad om bygging av Reipkrokelva kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Alta kraftlag all - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Talvik, Alta kommune, Finnmark - oversendelse av NVEs vedtak

KONGELIG RESOLUSJON. Olje- og energidepartementet Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato:

Sandneselva kraftverk

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

Fylkesmannen har innsigelse til utbygging av Turrelva I kraftverk. Begrunnelse er at

Kvinesdal kommune Rådmannen

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Høring - søknad om bygging av Dalelva kraftverk i Tjeldsund kommune

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

MOTTATT 15 SEPT. 2010

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref I4/1306. Moelv, Våtvoll og Lysåelvakraftverki Kvæfjordkommunei Troms fylke - klage på vedtak

Høring - søknad om bygging av Brattåga kraftverk - Hemnes kommune

Savåga kraftverk Beiarn kommune

SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

Høringsuttalelser for Tverrelva kraftverk i Bardu kommune, Troms fylke

Kvinesdal kommune Rådmannen

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.

Kobbskarelva kraftverk Sørfold kommune

Grøndalstjønna kraftverk i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag - klagesak

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

Nore og Uvdal kommune

Vedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune

Kvannelva og Littj Tverråga

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den Deres ref

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Vedlegg 8: Oterelva kraftverk

Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune

Varsel om klage for to småkraftverk og vurdering av klage for ett småkraftverk i Balsfjord kommune i Troms

Bakgrunn for vedtak. Kjækanelva kraftverk. Kvænangen kommune i Troms fylke

Drukner naturmangfoldet i småkraftverk? Øystein Grundt Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Endring av søknad etter befaring

Nedre Seljestadelva kraftverk i Odda kommune i Hordaland klage- og innsigelsessak

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Nylandselva kraftverk

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Langset Kraftverk Vedlegg 3

Søknad om Sørdalselva, Buvikelva og Melfjordbotn småkraftverk i Rødøy kommune i Nordland - høring

Vedlegg 4: Kvannelva og Littj Tverråga kraftverk

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

Uttalelse til søknad om konsesjon for bygging av Dagslått og Ådalen kraftverk - Brønnøy

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

Oversendelse av en innsigelse og en klage på vedtak om Gjuvåa kraftverk i Hjartdal kommune i Telemark av

Vedlegg 1 - Vesterelva kraftverk Grane kommune

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO

Uttalelse til søknad om konsesjon for videre drift av Fosstveit kraftverk i Tvedestrand kommune i Aust-Agder fylke

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Søknad om tillatelse til å bygge småkraftverk i Sundheimselvi - høring

Høringsuttalelse til søknad om bygging av Jordalen kraftverk i Voss kommune, Hordaland fylke

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse.

Svar på høring - Konsesjonssøknad for Møåa, Lødølja, Lauva og Styttåa kraftverk i Tydal kommune i Sør-Trøndelag

Melefallet AS Søknad om tillatelse til Melefallet II småkraftverk i Bygland kommune i Aust-Agder oversendelse av NVEs vedtak

Bruforsen Kraftverk Beiarn kommune

Høring - endret søknad om bygging av Kvitfors kraftverk i Narvik kommune

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

SKLs kommentarer til høringsuttalelser til flytting av inntak, Onarheim kraftverk.

Kommentarer til merknader Tverrelva Kraftverk.

Blåmann kraftverk - Sørfold kommune

Vedtak om samtykke til ekspropriasjon av reinbeiterettigheter til bygging av Korselva kraftverk Kvalsund kommune i Finnmark

Kjørstadelva kraftverk i Kongsberg kommune - klagesak

Blåfall AS - Søknad om bygging av Sivertelva kraftverk i Alta kommune, Finnmark - børing

Vår ref : Arkivkode Saksbehandler Dato 2015/ S10 Marit Røstad

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/141-5 Marit Røstad

Høringsuttalelser for Langset kraftverk i Nesna kommune, Nordland fylke

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

KRAFTVERK RABBELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Transkript:

i "_ 204.1 51 'Mi l - frâ 2 00* 6,121 $3 I -7 : Fylkesmanneni Troms If 1.1.». '` i» 'i i _. e, 711/ ikea RomssaFylkkamánni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Helge Huru 77 64 2217 04.09.2014 2009/5985-6 561 Deres dato Deres ref. 24.06.2014 Norgesvassdrags-og energidirektorat Postboks5091 - Majorstua 0301 Oslo lnnsigelse til søknad om utbygging av småkraftverk i Kjækanelva, og uttalelse til Sandneselva, Kvænangen Sandneselvakraftverk:Vi anbefaleren høyeresommerminstevannføringpgalandskapet. Med avbøtendetiltak og goddialogmed reinbeitedistriktet,vil utbyggingkunne gjennomføresutenstorekonsekvenserfor reindrifteni området. Kjaekanelvakraftverk:Pgastortpotensialfor sjeldentnatur-mangfoldet i vassdraget anbefalervi at det ikke giskonsesjon.kjækanelvakraftverkvil ogsåfå storekonsekvenser for reindriftensbruk av flyttleienog områdetgenerelt.fylkesmannenfremmerderfor innsigelsei henholdtil 24 i vannressursloventil søknadenom byggingav småkraftverki Kjækanelva. Vi viser til Deres brev av 24.06.2014. Generelt Fylkesmannsembetet har en rekkeansvarsområdersombla omfatternatur-og miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet og reindrift. Alle disse ansvarsområdeneomfattes av fylkesmannenshelhetligebeslutningi uttalelsen. Søknaden Sandneselvakraftverk Sandneselvakraftverkvil utnytteet fall på l53meter i Sandneselvafra vanninntaketpål 58 moh.til kraftstasjonenpå 5 moh.vannveiener planlagtpå elvasøstsidesomnedgravd rørgateog borehullmed en total lengdepå 1140meter.Det er ikke planlagtnoeny vei i tilknytningmed kraftverksutbygningen.det er planlagtetableringav kai ved utløpetav Sandneselva som skal benyttes som adkomst. Middelvanntøringen er 890 l/s, kraftverket er planlagtmed en maksimalslukeevnepå 2670 l/s. Utbyggingenvil føre til redusertvannføring på 1600 meterav elvasstrekning.slippav minstevannføringer planlagttil 170 l/s om sommeren(01.05til 30.09) og 30 1/srestenav året.kraftverketvil ha installerteffekt på 3,4MW, og gi en årlig produksjonpå 5,7GWh. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 OO Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Miljøvernavdelingen wwwfylkesmannen.no/troms

Side 2 av 6 Reindriftsvurderin g S andneselva Søker har vurdert konsekvensene av tiltaket i clr{fi.s_'/i:.s'en og konkluderer med liten negativ konsekvens for reindrift. Fylkesmannen kan være enig i denne vurderingen, med bakgrunn i terrengplasseringen av dam, inntak og kraftstasjonen. Dessuten er hele vannveien planlagt nedgravd og vil dermed ikke vil fungere som stengsel for reinen. Fra reindriftsfaglig hold er det positivt at det ikke bygges permanent vei i området. Permanent vei vil øke tilgjengeligheten og medføre økt utfart/ferdsel i området. Det er ønskelig med best mulig revegetering av rørtraseen. Områder berørt av anleggsarbeid skal behandles på en slik måte at revegetering kan skje så raskt som mulig. Vegetasjonsdekket skal skrelles av og tas vare på og legges ut i rørledningstraseen før tilsåing. Småkraftverksutbygginger innebærer forstyrrelser i anleggsfasen. Det aktuelle området er definert som vår-, sommer- og liøstbeiteområde for rein. Siden det berørte reinbeitedistrikt 35A Favrosorda kan bruke området gjennom hele barmarksperioden, vil anleggsarbeidene være forstyrrende for reindriftsnæringen. I tillegg har reinbeitedistriktet en trekklei som går på øvresiden av prosjektområdet. Flyttleier erjf. Reindriftslovens 22 gitt et særskilt Vern. Dette betyr at det er et arealdisponeringsforbud der tiltak kan eller vil sperre flyttlei. Søker har i søknaden sagt at «Ved a holde en god dialog med reinclrms-nceríngen under planleggingen og anleggsarbeid' vil den negative pàvi1'kningen kunne reduseres noe». I følge søknaden har distriktet uttalt at onirådet er spesielt attraktivt om våren, ettersom det er tidlig bart her, men at reinen om sommeren trekker mot fjellet, for så å komme tilbake til området på høsten pga mye sopp. Fylkesmannen mener at hvis tiltakshaver har en tett og god dialog med berørte reinbeitedistrikt før og under anleggsperioden, som skissert, vil man kunne minimere de negative konsekvensene anleggsperioden vil ha for reindriften. I en slik dialog må man også ta hensyn til bruken av flyttvei for rein som reinbeitedistriktet har i området. Det er vesentlig at nye tiltak ikke kommer i konflikt med reindriftens flyttleier jfr. Reindriftslovens 22. Fylkesmannen innstilling er at Sandneselva kraftverk, med avbøtende tiltak og god dialog med reinbeitedistriktet, vil kunne gjennomføres uten store konsekvenser for reindriften i området. Miljovurdering Samlneselva Utbyggingen vil ha små konsekvenser for biologisk niangfold, INON-arealer og landskap. Unntaket er fugl. der flere rødlistearter bruker området, konsekvensene for disse kan bli liten til middels. Det er planlagt kabel i luftlinje. Pga kollisjonsfaren for fugl er det ønskelig med jordkabel. Endringer av INON-arealer er under 1 km2. (Arealer som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep). Utløpet og noe av nedre del av Sandneselva kan ses fra Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. Kraftstasjonen blir knapt synlig derfra ifølge søknaden. Det er søkt om minstevannføring om sonnneren på S-persentilen - 170 l/sek. Restnedbørfeltet ved kraftstasjonen er lite ca. 1 km2. Selv om elva er lite synlig i landskapet. er det ønskelig med en strirre minstevannføring siden

Side 3 av 6 landskapsvernområdet er kun 3,5-5 km fra utløpet. Så vi ber NVE vurdere dette. Midtre del av elveløpet har et variert lokalt landskap med små fosser og små kløfter. Også pga dette er det ønskelig med en større minstevannføring. Den nedre del av elva (200-600 m) kan ha anadrom fisk, men strekingen er storsteinet og har dårlig med gyteområder. Det er ikke registrert prioriterte naturtyper eller trua vegetasjonstyper. Floraen er triviell. Kjækanelva kraftverk Kjækanelva kraftverk vil utnytte et fall på 326 m fra inntaket på 337 moh. Ned til kraftstasjonen med utløp pål l moh. Vannveien er planlagt på nordvestsiden av elva som nedgravd rørgate med lengde 2500 m. Det er ikke planlagt ny permanent vei. Anleggsveien følger trasé for rørgate. Middelvannføringen er 360 l/s og kraftverket er planlagt med en maksimal slukeevne på 900 1/s. Utbyggingen vil føre til en redusert Vannføring på en omtrent 2700 m lang strekning av Kjækanelva. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 20 l/s hele året. Kraftverket vil ha en installert effekt på 2,5 MW, noe som vil gi en årlig produksjon på 4,7 GWh. Reimlriftsvurderín g Kjækanelva Småkraftverksutbygginger innebærer en forstyrrende anleggsfase. Det aktuelle område er definert som vår-, sommer- og høstbeiteområde for rein, i tillegg til kalvingsland. Kalvingsland er definert som særverdiområde for reindriften da reinen på denne tiden av året er svært sårbar for forstyrrelser. Kalvetunge og kalvende simler, samt kalvesimler i pregningstiden, vil ved forstyrrelse kunne kaste/forlate kalven. I tillegg til at dette er en dyrevelferdsmessig problemstilling, er det selvfølgelig en utfordring som vil forringe reindriftens produksjon og dermed økonomi. Området rundt Kjækanelva blir tidlig bart og er derfor viktig som vårbeite. Siden det berørte reinbeitedistriktet 33 Spalca kan bruke området gjennom hele barmarksperioden, vil anleggsarbeidene være forstyrrende for reindriftsnaeringen. I tillegg har reinbeitedistriktet en trekklei som går gjennom de øvre delene av prosj ektområdet. Flyttleier er jf. Reindriftslovens 22 gitt et særskilt vern. Dette betyr at det er et arealdisponeringsforbud der tiltak kan eller vil sperre flyttlei. Det er gjennomført omfattende studier og forskning som har vist at rein, og da særlig grad simleflokker, reduserer bruken av områder som ligger i nærheten av ulike fysiske inngrep og at rein reduserer bruken av områder i en avstand på inntil 2,5-l 0 km fra inngrepsornråder. Unnvikelsseffekten rundt Kjækanelva vil være stor under anleggsperioden, men også under driftsperioden vil effekten kunne være stor pga støy fra turbinene. En utbygging av Kjækanelva vil etter fylkesmannens vurdering kunne medføre endringer i både driftsmønsteret og flokkstrukturen for Reinbeitedistrikt 33 Spalca og således ha negative konsekvenser for distriktet både økonomisk og økologisk.

Side 4 av 6 Fylkesmannen mener at Kjækanelva kraftverk vil få store konsekvenser for reindriftens bruk av flyttleien og området generelt, og fremmer innsigelse i henhold til 24 i vannressursloven til konsesjon for bygging av småkraftverk i Kjækanelva. Fylkesmannen tar forbehold om at vår uttalelse på tema reindrift vil kunne endre seg etter planlagt befaringen. Miljovurdering Kj'aekaneIva Deler av elva ble befart l l. august 2014. Opp til massetaket er det inngrep som vei, noe fylling mot elva og bru. Ovenfor massetaket er det ingen inngrep langs elva. Det er meget vanskelig å gå langs elva på grunn av store stein, tett oreskog og mye nedfall. Elvebreddene skrår relativt bratt ned mot elva. Fra Vangen renner elva i en vel 1.5 km lang og relativt dyp kløft med bratte sider og til dels berg. Denne strekningen er omtrent utilgjengelig. Det går fram av utredningene at kløfta er dårlig undersøkt pga dette. Øvre del av kløfta synes best undersøkt. Gjennomføring områder. av prosjektet vil medføre at små arealer vil endre status for inngrepsfrie Vi kan være enige i vurderingen av at påvirkningen på terrestrisk biologisk mangfold fra de direkte fysiske inngrepene forventes å være liten negativ. Kjækanelva vurderes til å ha liten eller ingen verdi for anadrom fisk. Vi mener imidlertid at naturmangfoldverdiene i området er satt for lavt i søknaden. Potensialet for sjeldne arter i elveklofta gjør at verdiene er større og utbyggingen kan ha større negative virkninger enn det som framgår av søknaden. Vi mener påvirkningene vil være minst middels negativ pga potensial for sjeldne arter og rødlistarter. selv om det ikke er registrert slike. Foreslått rninstevannfbring på alminnelig lavvannføring er en meget lav Vannføring som vil forekomme i ca 40 % av året. Ved en konsesjon må sommer-minstevannføringen minst være på 10-persentilen. Pga stort potensial for naturmangfoldet i vassdraget frarår vi at det gis konsesjon. Vi varsler innsigelse i henhold til 24 i vannressursloven til en konsesjon med en sonnner-iiiinstevannføring under 10-persentilen. Basert på et føre-var-prinsipp bør det ikke gis konsesjon pga stort potensial for sjeldne arter i elvekløfta. Vi viser her til naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet. Søknaden konkluderer med at det er forekomster av de verdifulle naturtypene fossesprøytsone, berg og bergvegg og bjørkeskog med høystauder i prosjektområdet. Variasjonene i kløfta med berg, rasmark, små fosser, små fossesprutsoner, storsteinet, tett skog til soleksponerte berg gjor at det er potensial for moser, lav. sopp og planter også sjeldne arter. Biologirapporten konkluderer bla med at det ville ha vært fordelaktig med høyere ininstevannfbring enn den onisøkte, for fuktighetskrevende biologisk mangfold. l søknaden konkluderes det: Åikilzirlypeizbekkeklofr 0g_fb.s'se.s'pr0)'I.s'(me vil bli berørt ved en realisering m' Kjækaiielva krqfirerk. Det er svcertjfà registrerte lokalilelei' med disse iicitzirljyieiie i clenne regionen (jff.l[iljmlirekforarers.\'atzn'ba.s'e). Det er likevel sannsynlig al

Side 5 av 6 detjinnesflere lokaliteter enn de som er registrert. Utbygging av Kjækanelva kraftverk vil uansett bidra til å øke den samlete belastningen på disse naturtypene i regionen. Vurdering av samfunnssikkerhet og beredskap Kjazkanelva Det er et drikkevannsinntak i elva på ca kote 80 for bygda Kjækan, dette er ikke registrert i Mattilsynets oversikt i Vann-nett. Det må avklares med Mattilsynet og kommunen om drikkevannssikkerheten opprettholdes med planlagt minstevannføring på 20 l/sek hele året. Konklusjon Sandneselva Fylkesmannen innstilling er at Sandneselva kraftverk, med avbøtende tiltak og god dialog med reinbeitedistriktet, vil kunne gjennomføres uten store konsekvenser for reindriften i området. Vi anbefaler en høyere sommer minstevannføring pga landskapet. Kjækanelva Fylkesmannen anbefaler at det ikke gis konsesjon for utbygging av Kjænaelva på grunn av stort potensial for sjeldent naturmangfold i vassdraget. Fylkesmannen mener også at Kjækanelva kraftverk vil få store konsekvenser for reindriftens bruk av flyttleien og området generelt. Det fremmes derfor innsigelse i henhold til 24 i Vannressursloven til ev. konsesjon for bygging av småkraftverk i Kjaekanelva. Med hilsen Evy Jørgensen milj øverndirektør Knut M. Nergård fagansvarl ig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signarurer.

Side 6 av 6