TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Se adresseliste Vår ref. 12/2922-4 ADR C50/ANEI Dato 10.12.2012 FORSLAG TIL FREDNING ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19, JF. 22 RJUKAN NÆRINGSPARK TINN KOMMUNE Telemark fylkeskommune foreslår å frede Rjukan Næringspark i Tinn kommune i medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 15 og 19, jfr. 22. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 1.2 2013. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget gjelder gnr/bnr 129/33 og 130/1/3 i Tinn kommune. Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 15 omfatter følgende: 1. Kraftlinje 16 og 17 fra Såheim kraftstasjon til Ovnshus I, Tinn kommune. Fredningen omfatter ni master med fundamenter, 1418 meter langt luftstrekk med seks tråder og en jordingstråd, isolatorer og stativ for mottak av kraft på Ovnshuset. 2. Ovnshus I, bygg 242, Tinn kommune, bygningnr. 165842138. Fredningen omfatter eksteriøret og følgende deler av interiøret: 1. Kontrollrommet i fordelingsstasjonen fra 1956 med alle tavler og brytere, samt arbeidsbord med telefonsentral og feilmeldingssignaler. 3. Kjelehus I, bygg 246, Tinn kommune, bygningnr.165842111. Fredningen omfatter eksteriøret. 4. Tønnefabrikk, bygg 282, Tinn kommune, bygningnr. 165843843. Fredningen omfatter eksteriøret. 5. Pumpehuset, bygg 249, Tinn kommune, bygningnr. 165842162. Fredningen omfatter eksteriøret med betongdam i Måna og følgende deler av interiøret. 1. Pumperommet med verktøytavle. 2. Pumpe nr. 3 med motor fra AEG (som opprinnelig tilhørte pumpe 2). 6. Laboratoriet, bygg 248, Tinn kommune, bygningnr. 165842154. Fredningen omfatter eksteriøret. 7. Trafo og fordelingsstasjon, bygg 273, Tinn kommune, bygningnr.165843673. Fredningen omfatter eksteriøret og følgende deler av interiøret: 1. Første etasje med 12 celler for fordeling av strøm med rør, isolatorer og annet teknisk utstyr, samt traforom. 2. Skinnegang og jernbanetralle for trafoer. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks E-post Internett Postboks 2844 Fylkesbakken 10 35917000 35 52 99 55 post@t-fk.no www.telemark.no 3702 SKIEN 3715 SKIEN 35917424 (dir.)
3. Trappeløp mellom første og annen etasje. 8. Nitrogenanlegg, bygg 226, Tinn kommune, bygningnr. 165842170. Fredningen omfatter eksteriøret. 9. Kompressorhus, bygg 228, Tinn kommune, bygningnr. 165842219. Fredningen omfatter eksteriøret. 10. Syntensen, bygg 229, Tinn kommune, bygningnr.165842200. Fredningen omfatter eksteriøret med jernstolpene for synteseovner, samt stolpene som er bevart i interiøret. 11. Mekanisk verksted, bygg 230, Tinn kommune, bygningnr. 165842227. Fredningen omfatter eksteriøret og traverskranen som går inn i interiøret. Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 omfatter et område rundt objektene. Området er avmerket på vedlagte kart. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Rjukan næringspark er å bevare et pioneranlegg fra starten på den elektrokjemiske industrien i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Fredningen skal sikre og dokumentere produksjonslinjene og strukturene i anlegget fra periodene med lysbuemetoden og ammoniakkprosessen (Haber-Bosch-metoden) for fremstilling av kunstgjødsel, samt eksempler på viktige støttefunksjoner til disse. Fredningen skal ivareta de teknologiske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til produksjonslinjene som ligger i bygninger, objekter og omgivelser. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre arkitekturen. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, konstruksjoner, overflater og bygningsdeler inkludert deler og objekter knyttet til industriproduksjon eller elektrisitet til industriproduksjon i interiør som omfattes av fredningen. Fredningen av kraftlinje 16 og 17 har som formål å dokumentere hvordan kraft ble overført til fordelingsstasjonen og fabrikkanlegget. Fredningen skal sikre en visualisering av kraftoverføringen. Fredningen av området rundt bygningene og objektene har som formål å bevare og sikre deres virkning som samlet industrianlegg. Den skal bevare og sikre de enkelte bygningers innbyrdes sammenheng og struktur som viser produksjonsprosessenes funksjonelle forløp. Fredningen av området skal videre sikre uttrykket til området rundt bygningene med elementer som bl.a. strukturer, dekker, rester av togskinner, industrielle fundamenter, murer, gjerder, skulpturer, grøntareal og topografi (listen er ikke uttømmende). Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og er fastsatt med hjemmel i kml 15 tredje ledd og 19 annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner. 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene og objektene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om objektenes eksteriør eller fredet interiør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 6. 2
3. Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold på objektenes eksteriør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 6. 4. Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold i de interiør som omfattes av fredningen. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 6. 5. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset objektenes egenart og på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene eller er i strid med formålet med fredning. 6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 7. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdenes karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av veier eller parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, endring av beplantning, belysning eller belegg, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf kulturminneloven 15a og 19.3. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 9. Fredningen skal ikke være til hinder for sikkerhetsmessig forsvarlig drift av parken som industriområde. Det vil si at antikvarisk myndighet skal gi dispensasjon for begrunnede nødvendige sikkerhetstiltak som følger av slik drift, så lenge det ikke er i strid med formålet med fredningen. 10. Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal umiddelbart meddeles forvaltningsmyndighet. Følger av fredningen Lovhenvisning: Når det gjelder behandlingen av fredete anlegg og områdene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21. I henhold til forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 2 er forvaltningen av fredete områder, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Telemark fylkeskommune. I henhold til kml 15a og 19 tredje ledd kan fylkeskommunen i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep, og som ikke er i strid med formålet med fredningen. 3
Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. Fredning vil medføre at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før tiltak i tråd med plan- og bygningsloven iverksettes. Vedlikehold: Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene og detaljene. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kml 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. kml 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Eierforhold og reguleringsstatus Gnr/bnr 129/33 med bygningsmasse eies av Fearnly Finans. De eier også Pumpehuset på festetomten 130/1/3 hvor Norsk Hydro Produksjon i følge Matrikkelen er grunneier. Området er i kommuneplanens arealdel 1997-2007 regulert til næringsområde. Følgende objekter er regulert til bevaring: 2, 3, 9, 10 og 11. Området omfattes også av reguleringsplan fra 1.3 2012. Her er hele området i hovedsak regulert til byggeområde for kombinert formål kontor, næring, industri m.m. Det har i sin helhet hensynssone c bevaring av kulturmiljø. Formålet med hensynssonen er å sikre Rjukan Næringspark som et helhetlig teknisk-industrielt kulturmiljø fra norsk industrihistorie på begynnelsen av det 20. århundre. Hensynssonen skal sammen med regulering til bevaring av sentrale enkeltbygg sikre dokumentasjonen av og historiefortellingen om bygningsmassen og sammenhengen mellom dem. Norsk Hydros virksomhet og produksjonsprosess i området skal kunne leses og det industrielle preget i utearealene skal opprettholdes eller tilbakeføres. Alle tiltak innenfor området skal ta hensyn til dette formålet. Alle objekter som foreslås fredet, unntatt nr. 1, er i planen merket med tykk strek som Bygg, kulturminner m.m. som skal bevares og tillates ikke revet. Deres eksteriør skal bevares eller tilbakeføres til tidligere dokumentert tilstand. Bevaringen av bygningenes eksteriør skal sikre deres opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. 4
Forholdet til naturmangfoldloven (lov av 19.6.2009 nr 100) Naturmangfoldloven trådte i kraft 1.7.2009. Med denne loven har alle samfunnsområder ansvar for å ta naturmangfoldloven i betraktning i saksbehandling som berører natur. Fredningen av Rjukan Næringspark innebærer en opprettholdelse av dagens situasjon med mulighet for endringer etter planog bygningsloven på ordinært vis. Fredningsområdet er på den bakgrunn kontrollert i Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase, samt i Artskart uten funn av konflikter. Fredningen har altså etter vår egenvurdering ingen eller svært begrensede konsekvenser for natur og mangfoldet, jf. Naturmangfoldloven 8. Fylkeskommunens begrunnelse Det er i henhold til Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner et nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020. Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020. Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20. århundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Rjukan Næringspark foreslås derfor fredet for å bidra til å nå målet om et representativt utvalg fredete kulturminner innen 2020. Telemark fylkeskommune har som mål å utfylle dagens fredningsliste for Telemark med kulturminner som gjør listen mer representativ, herunder fremheve Telemarks tidlige og vesentlige betydning for Norges utvikling som industrinasjon. Rjukan Næringspark anses som vesentlig for å forstå norsk industrihistorie. Et nominasjonsarbeid for å få kulturminner knyttet til den elektrokjemiske industrien i Notodden og Tinn inn på UNESCOs verdensarvliste ble startet høsten 2010. Flere fredninger har blitt gjennomført og er under arbeid som et ledd i dette prosjektet. Transportåren er blitt sikret etter kulturminneloven, og turen er nå kommet til fabrikkområdene. Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det mest autentiske og samfunnsmessig helhetlige bevarte eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon med den elektrobaserte industriens gjennombrudd. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge i perioden 1905-1920 og til å skape et moderne velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på 1900-tallet. Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse, basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital, og er en viktig del av Norges nyere kulturarv. Fabrikkområdene etter Hydro på Notodden og Rjukan er hjertet i denne historien. Fredningen vil sikre nasjonale verdier knyttet til både teknologi-, arkitektur- og kulturhistorie. Rjukan Næringspark er en umistelig del av norsk industrihistories vitenskapelige og kulturelle kildeverdi, og gir grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse og virksomhet. Anlegget dokumenterer også vesentlige trekk ved industriarkitekturen på begynnelsen av 1900-tallet. Telemark fylkeskommune vurderer den teknologihistoriske siden ved anlegget som særlig viktig. Rjukan Næringspark rommer bygningsmasse hvor industriell stordrift for framstilling av kunstgjødsel fra luftens nitrogen foregikk. Det var her Hydro gjorde storutbyggingen etter utprøvingen på Notodden. Det ble utbygd to produksjonslinjer etter lysbuemetoden, Rjukan I og Rjukan II. Bygningsmasse fra begge disse produksjonslinjene er bevart, men ikke komplett. Best bevart er produksjonslinjen etter ammoniakkmetoden som ble etablert i 1929. Bygningene gir ved sin innbyrdes plassering en dokumentasjon på industriprosessens funksjonelle forløp. Rjukan var et pionersted i norsk og internasjonal utvikling av den elektrokjemiske industrien. Objekt 1, kraftlinje 16 og 17, er blant de eldste stående kraftlinjer i Norge. Strekket har historisk kildeverdi med sin utforming og bakgrunnen i økt behov da industrien skiftet fremstillingsmetode. Kraftlinjen har materiell og visuell autentisitet, og den er sjelden i Rjukanområdet i dag. Øvrige linjer 5
på Rjukan fra perioden er revet. Historien om kraftproduksjon fra vann og overføring lokalt til fremstilling av kunstgjødsel er vesentlig for å forstå Norges ledende posisjon i den andre industrielle revolusjon med bruk av elektrisk kraft for industri. Kraftlinje 16 og 17 forteller denne historien på en utmerket måte. Objekt 2-5, dvs. Ovnshus I, Kjelehus I, Tønnefabrikken og Pumpehuset, utgjør de sentrale bevarte deler av produksjonslinjen Rjukan I etter lysbuemetoden. Ved å bevare disse byggene sikres dokumentasjonen på lysbuemetodens funksjonelle forløp i anlegget. Tønnefabrikken gjorde også tjeneste for produksjonslinjen Rjukan II som er representert med den allerede fredete Såheim kraftstasjon. Pumpehuset leverte vann som var en avgjørende del av produksjonen, bl.a. til de nå revne tårnhusene. Et syretårn fra Tårnhus I er bevart og allerede fredet. Bygningene ble oppført i samarbeid med tyske Badische Anilin- und Soda-Fabrik og vitner om den internasjonale industriutviklingen anlegget på Rjukan var en del av. Objekt 6 Laboratoriet var nødvendig for å analysere produksjonen og sikre at den leverte gode nok resultat både under lysbuemetoden og ammoniakkmetoden. Det var en helt nødvendig støttefunksjon. Det representerer også forsøks- og pionervirksomheten, dvs. ingeniørenes utprøving av produksjonsmetoder og forbedringer. Objekt 7, Trafo og fordelingsstasjon, dokumenterer sammen fordelingsstasjonen i objekt 2 hvordan den elektriske kraften ble samlet og fordelt ut i anlegget. Fordelingsstasjonen i Ovnshus I var en del av Rjukan I, mens objekt 7 kom til ved Rjukan II-utbyggingen. De illustrer godt den avgjørende del av historien om hvordan elektrisk kraft ga grunnlag for en ny type industri. Begge interiører er godt bevart med inndeling og teknisk utstyr. Interiørfredningen begrenses til de best bevarte og illustrerende delene, dvs. første etasje i objekt 7 og kontrollrommet i objekt 2. Objekt 8-10 utgjør de sentrale bevarte deler av produksjonslinjen etter ammoniakkmetoden (Rjukan III, Nyanlegget). Ved å bevare disse byggene sikres dokumentasjonen på ammoniakkmetodens funksjonelle forløp i anlegget. Bygningene ble oppført i samarbeid med tyske I.G. Farben og vitner om den internasjonale industriutviklingen anlegget på Rjukan var en del av. Maskinverkstedet er, sammen med laboratoriet, det beste eksemplet på en nødvendig støttefunksjon under ammoniakkmetoden. Der foregikk stadig forbedring og utvikling av vedlikeholdet av det maskinelle produksjonsutstyret, særlig kompressorene. Det var avgjørende for ytelse og driftssikkerhet. Bygget huset også driftskontrollen. Rjukan Næringspark har også store arkitektoniske verdier. Anlegget illustrerer sammen med anlegget på Notodden godt hvordan industriarkitekturen på begynnelsen av 1900-tallet også i Norge ble en tidlig inngang til det 20. århundrets moderne arkitektur. Dette knytter seg til en kombinasjon av filosofien bak, materialbruken og stiluttrykket. Rjukan Næringspark illustrer, sammen med anlegget på Notodden, hvordan kunstindustribevegelsens tanker fikk uttrykk i industriarkitekturen i Norge og ble en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Anlegget ble en del av reformbevegelsen i arkitekturen. Det dreide seg om et uttrykt ønske om å tilføre arkitektonisk og stilistisk kvalitet til industrien, ingeniørenes industriprodukter og til produksjonslokalene. Det industrielle samfunnet måtte tilføres kvalitet. Ledelsen i store tyske industriselskaper, som f.eks. AEG og I. G. Farben som Hydro i perioder samarbeidet med, var opptatt av industridesign og ønsket å imponere sine arbeidere med romslige og gode fabrikklokaler. Ved hjelp av dyktige arkitekter ville de vise arbeiderne at de brydde seg. Bygningene fikk dermed med sin estetiske utforming også en symbolsk funksjon for å vise industriselskapets ressurser og eksponere troen på industrien og industrialismen. 6
Dette preget også Hydros tankegang, og fikk utslag i bl.a. de arkitekttegnede fabrikkbyggene. På samme vis som de tyske selskapene knyttet Hydro til seg faste dyktige og anerkjente arkitekter for alle sine byggeprosjekter, slik som Christian Morgenstierne og Thorvald Astrup. Det var ikke en selvfølge i industrien. Sam Eyde hadde sin utdannelse fra den tekniske høyskolen i Berlin, akkurat som Morgenstierne og Astrup, og var opptatt av arkitektur og at arbeiderne skulle få kvalitet i boliger og arbeidssted. Han hadde flere ledende tyske industriledere i sin omgangskrets, og delte deres visjoner om arkitektonisk og stilistisk kvalitet i industrien. Thorvald Astrup, som har tegnet flere av byggene i Rjukan Næringspark, var en av Norges ledende industriarkitekter på begynnelsen av 1900-tallet. I den 12. internasjonale arkitektkongress i Budapest i 1930 representerte Astrup Norge. Tema var arkitektens rolle ved industribygg. Astrup fulgte her de tanker som er nevnt ovenfor. Han ga uttrykk for at det hadde skjedd en endring hvor de tidligere estetisk neglisjerte industribygg nå var blitt gjenstand for oppmerksomhet og krav. Han mente at arkitekten måtte engasjeres av den planleggende direksjon heller enn entreprenørene, at han måtte underordne seg de praktiske hensyn til industriell drift, og anstrenge seg for å gjøre en god jobb og få ingeniører og industrifolk opptatt av arkitektur. Astrup hadde da nettopp fullført arbeidet med nyanlegget for ammoniakkmetoden på Rjukan. Rjukan Næringspark illustrerer sammen med anlegget på Notodden hvordan strukturelle nyvinninger tatt i bruk i industriarkitekturen ble en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygningene følger internasjonale strømninger i industriarkitekturen med sin bruk av stål, glass og betong. Den begynnende bruk av rammeverk i jern og etter hvert stål i bl.a. lagerhus og fabrikkbygg var sammen med bruk av armert betong et avgjørende steg i retning av den moderne arkitektur. Det åpnet for en friere og mer funksjonstilpasset planutforming. Fabrikkbygningene i Rjukan Næringspark har rammeverk i stål som er fylt med tegl for de første byggene og betong for de senere. Produksjonsbyggene fikk funksjonstilpasset åpen, lys og luftig planutforming. De har store vindusfelt med rammer og sprosser i stål. Den moderne arkitekturs armerte betong ble tidlig hovedmaterialet. Bygningene i Rjukan Næringspark tilhører den klassisistiske tradisjonen i industriarkitekturen, i motsetning til kraftstasjonene som gjerne ble utført i dekorrik beaux arts. Det er en stiltradisjon med nedtonet dekorbruk og klare utilitaristiske trekk som ble en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur, slik vi ser det med den progressive tyske industriarkitektur i de første tiårene av århundret. I Rjukan Næringspark viser flere av byggene moderne trekk med begrenset bruk av dekor og historiserende detaljer, og fokus på form og funksjon. Kjelehuset fra 1911 har f.eks. et klart utilitaristisk uttrykk og ingen dekorative elementer utover enkle pilastre. I Thorvald Astrups bygninger i Nyanlegget for ammoniakkmetoden i 1928 er utviklingen mot 1900-tallets moderne arkitektur fullført. Rjukan Næringspark illustrer samlet hvordan industriarkitekturen var en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Telemark fylkeskommune mener det er nødvendig å frede et område rundt objektene for å bevare sammenhengen mellom byggene for forståelsen av produksjonsprosessene og virkningen av byggene som et samlet industrianlegg. Områdefredningen skal sikre strukturene i anlegget, bygningenes virkning i omgivelsene, og ivareta industrielle og miljøskapende elementer som murer, topografi, veier, gjerder, beplantning, belegg m.m. Uten disse elementene blir anleggets verdi som samlet kulturmiljø redusert. Rjukan Næringspark er godt bevart og fremstår som autentisk og med moderat integritet. Enkelte bygg er tapt, men de sentrale produksjonslinjer er lesbare. 7
Det er flere bygg og objekter i Rjukan Næringspark som ikke ligger i forslaget til fredning, men som har åpenbare verdier som må søkes bevart gjennom plan- og bygningsloven. En rekke bygninger var med i varsel om oppstart av fredningssak, men er tatt ut av forslaget. Dette begrunnes i to forhold. For det første så faller bygningene etter vår vurdering enten utenfor formålet med fredningen eller så mangler de tilstrekkelig autentisitet og integritet. De to kontorbyggene bygg 295 og 297, telefonverkstedet bygg 270, sentralverkstedet bygg 291, portvakt og brannstasjon bygg 296/121, kasino/kantine bygg 271 og fabrikkbrua var ikke del av produksjonslinjene og imøtekommer ikke på tilstrekkelig vis formålet med fredningen. De var alle støttefunksjoner på ulikt vis, men ikke direkte knyttet til produksjonen. Flere av byggene hadde også funksjoner som var vel så mye rettet mot byen eller transportåren. Eksempler på nødvendige støttefunksjoner vurderes godt ivaretatt med Laboratoriet og Maskinverkstedet. Oppløsningsanlegget fra Tårnhus I og de to bevarte gassomterfundamentene mangler tilstrekkelig autentisitet og integritet. For mye og sentrale deler er tapt til at de oppfyller kravene for fredning. For det andre så er de verdier disse byggene og objektene representerer sikret et vern gjennom regulering til bevaring etter plan- og bygningsloven. Gjeldende reguleringsplan har en hensynssone med et klart bevaringsformål og har markert alle disse elementene for bevaring. Vi oppfordrer kommunen til å praktisere denne planen med hensyn til kulturminneverdiene og videreføre dette i fremtiden. Beskrivelse av fredningsobjektene 1. Kraftlinje 16 og 17 fra Såheim kraftstasjon til Ovnshus I. Linjen på 11 Kv består av et 1418 meter langt luftstrekk med ni klinkede stålmaster med betongfundament, seks tråder og en jordingstråd, porselensisolatorer og innstrekkstativ for mottak av kraft på ovnshuset. To av mastene er vinkelforankringsmaster, mens resten er bæremaster med hengekjeder. Linjen er bygd med dobbelkurs og linjetverrsnitt 506/600mm2 Al. Den ble oppført i 1928-1929 i forbindelse med omleggingen til ammoniakkmetoden og behov for ytterligere strømtilførsel. Strømmen gikk direkte fra Såheim kraftverk til fordelingsstasjonen i ovnshuset som fordelte strømmen videre til produksjonslokalene i anlegget. Linjene var i bruk helt frem til utgangen av 2011 da de ble erstattet av linjer i bakken. Strekket er blant de eldste bevarte stående kraftlinjer i landet. Kraftlinje 16 og 17 fremstår som autentisk og med integritet. Hele strekket er bevart og det er gjort få endringer. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423, men terrengproblemer ved vedlikehold og manglende bruk er en trussel. Det er utarbeidet en egen tilstandsrapport. 2. Ovnshus I, bygg 242, bygningnr. 165842138. Bygget på 93x64 meter er oppført i 1910 og attribuert Christian Morgenstierne. Det er oppført i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon og med trekk av tradisjonell kontinental gavlarkitektur. Det består av fem sammensatte haller hvor de ytterste har saltak og de tre i midten har buede tak. Bygget illustrerer imidlertid også en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Det viser en intensjon om å forene funksjonelle og arkitektoniske kvaliteter i fabrikkbygget til beste for arbeiderne. Bygget følger samtidige prinsipper for fabrikkbygg med én flate, konstruksjon med rammeverk i stål, takrytter på mønet for lys og avtrekk, og store vindusflater med jernsprosser. På østsiden er det et sammenhengende vindusbånd. Bygget er oppført i upusset teglstein med fundamentering i betong. Dekoren er begrenset til de to hallene i hver ende med enkle klassisistiske vindusmarkeringer og felt med blindnisjer. Ovnshuset ble oppført som en del av fabrikkanlegget Rjukan I. Det ble utformet slik at det kunne romme både tyske Schönherr-ovner og norske Birkeland-Eyde-ovner, alt etter 8
resultatene av forsøkene på Notodden. Derfor fikk bygget både stor gulvflate og god høyde. Uavhengig av resultatene på Notodden fikk tyske Badische igjennom at det skulle være 96 tyske ovner og kun åtte norske ovner. Det ble dermed ovner i kun de tre nordligste hallene, mens de to siste ble benyttet som lager og forsøksanlegg. Ovnshuset kom i drift høsten 1911. To nye Birkeland-Eyde ovner kom til i 1926. Da Hydro gikk over til ammoniakkmetoden sluttet produksjonen etter lysbuemtoden i Ovnshus I. Bygget ble fra 1929 i stedet tatt i bruk i den nye produksjonsmetoden som forbrenningsanlegg for ammoniakk. Bygget ble dermed knyttet til nyanlegget som ble reist på dets vestside. Forbrenningsanlegget lå i den femte hallen, mens fjerde hall ble brukt som dampkjelanlegg. Det ble installert 25 forbrenningsovner av fem ulike typer i hall V hvorfra gassen gikk til dampkjelanlegget i hall IV før den ble transportert til tårnhuset. Anlegget var i drift til 1983. Resten av bygget ble bygd om innvendig til jernlager og materiallager. I dag er hele bygget lager. Over tre etasjer i den østre delen av bygget i de tre første hallene ligger en fordelingsstasjon for strøm til hele fabrikkområdet. Kraftledningene fra Vemork kom inn i byggets vestfasade. Ledningene er borte, men det er porselenskopper og innføringsluker synlig i fasaden. Kraftledninger fra Såheim kommer inn på byggets sørside. Fordelingsstasjonen ble bygd i 1911, og er siden forbedret flere ganger i tiden under ammoniakkmetoden. I 1954 startet en femtrinns totalombygging som ble sluttført i 1956 for å fjerne restene fra 1911 og lage et nytt system tilpasset fabrikkens drift. Hele anlegget ble da trykkluftstyrt, og alle bryterne kunne fjernstyres fra kontrollrommet. Kontrollrommet fra 1956 i anleggets 2. etasje er svært godt bevart og fortsatt i bruk. Det har en tidstypisk stilutforming. Hovedtavlen omfatter blindskjema med fjernstyringsutstyret for hovedapparatanlegget. Sidetavlen har måleinstrumenter for fordelingsstasjonens 500 og 220 V-anlegg, samt fjernkontrollinstrumenter for alle fordelings- og transformatorstasjoner i fabrikkanlegget. Deler av fordelingsstasjonsanlegget utenfor kontrollrommet er revet eller bygd om. På østsiden av Ovnshuset og i tilknytning til fordelingsstasjonen ligger et tilbygg fra 1910 som var omformerstasjon for Rjukanbanen. Bygget huset omformere frem til 1958. Ovnshus I fremstår som autentisk og med integritet. Det er utsatt for mindre taklekkasjer, men er i god stand og vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 3. Kjelehuset, bygg 246, Tinn kommune, bygningnr.165842111. Bygget på 25x75 meter ble oppført i 1911 i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon. Arkitekt er ukjent. Det illustrerer på samme vis som Ovnshus I en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget har et klart utilitaristisk uttrykk og ingen dekorative elementer utover pilastre. Det er oppført i teglstein med rammeverk i stål og store firkantede vindusflater. I dette bygget ble gassen fra ovnshuset kjølt ned gjennom store dampkjeler, og videre gjennom gasskjølere, horisontale rør, som ble overrislet med vann. Her ble gassen tilført oksydasjonsbeholdere før den ble overført til tårnhuset for absorpsjon. Kjelehusets funksjoner lå i den høyeste delen i vest, mens vifter og kompressorer hadde plass i den lavere østre delen. Ved full drift passerte ca. 500 000 m3 gass i timen gjennom anlegget. Bygget inneholdt også garderober. Det var i drift som del av lysbuemetoden frem til 1929. Tilsvarende bygg i Hydroparken Notodden er revet. Fra slutten av 1940-årene ble bygget tatt i bruk som rørleggerverksted, elektrisk verksted og instrumentverksted. Bygget på 15000 kvadratmeter ble da bygd om og fikk tilbygg mot sør. Det har fått senkede tak innvendig. Mot vest er et tidligere takoverbygg bygd opp som et eget tilbygg. Fasadene er noe endret, bl.a. med et nytt inngangsparti fra 1980-årene. Bygget huser i dag verksteder og produksjonslokaler. 9
Kjelehuset fremstår som autentisk og med integritet. Bygget har mindre skader som korrosjon ved vinduer, men er i god stand og vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 4. Tønnefabrikk, bygg 282, Tinn kommune, bygningnr. 165843843. Tønnefabrikken er oppført i 1911. Arkitekt er ukjent. Den er oppført i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon. Den besto av fire lange haller med buede tak som var satt sammen. Den er oppført i tegl og betong med stålramme og jernvinduer. Bygningen hadde opprinnelig et gulvareal på 2500 kvadratmeter og med stavlager, tønnelager og tørkehus ble det tolv dekar. Den ble imidlertid hardt skadet under krigen og gradvis revet frem mot 1946. Dagens bygning er det nordvestre hjørnet med to haller og kraftig redusert lengde mot øst. I denne bygningen ble det produsert omkring 5500 tønner per dag. Produksjon ble innstilt i desember 1928. All tønneproduksjon som det da var behov for skulle foregå på Notodden. De tomme lokalene ble brukt til den kjente pølsefesten i 1929 da Hydro feiret overgangen til ammoniakkmetoden ved å invitere over 3000 personer. Bygget er fra 1937 benyttet til snekkerverksted. Bygget fikk garderober i kjelleren i 1955. Disse og den nordre fasaden ble bygd om i 1979. Da skiftet man også vinduer på den fasaden. Tønnefabrikken fremstår som moderat autentisk på grunn av fasadeendringene, og mangler integritet fordi største delen av bygget er borte. Bygget vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 5. Laboratoriet, bygg 248, Tinn kommune, bygningnr. 165842154. Laboratoriet ble oppført som hovedlaboratorium for den kjemiske produksjonen i 1911 og er tegnet av Christian Morgenstierne. Bygget er utført i en enkel klassisistisk stil. Det er 45x15 meter, har to etasjer og er i pusset betong. Laboratoriet har i nyere tid fått et tilbygg med flatt tak mot øst, et takoppbygg mot vest og et lite vindfang mot sør. Taktekkingen er endret fra skifer til stålplater og pipene er skiftet. Bygget fikk nye vinduer i 2003. Her ble all produksjon og ferdigvare kontrollert, fra den første Norgesalpeter til 1990-tallets edelgass, dvs. under periodene for både lysbuemetoden og ammoniakkmetoden. Bygningen representerer også forsøks- og pionervirksomheten. Det var her ingeniørene prøvde seg frem til forbedrede fremstillingsmåter. Bedriftslegen hadde i tillegg kontor i bygningen. Deler av bygget brukes i dag til kontorer og laboratorium for firmaet Fjellab Mat-Vann-Miljø. Laboratoriet fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 6. Pumpehuset, bygg 249, Tinn kommune, bygningnr. 165842162. Pumpehuset er oppført i 1910 og tegnet av Christian Morgenstierne. Det er utført i en enkel klassisistisk stil med dekorative blindnisjer i upusset tegl ut mot Måna. Bygget på 175 kvadratmeter er i én etasje og oppført i pusset tegl. Nåværende betongdam i Måna ble bygd i 1916 og ombygd i 1922. I interiøret er pumpe nr. 3 bevart med motor fra AEG. Denne motoren ble flyttet fra pumpe nr. 2, da motoren i pumpe 3 brant. De to andre pumpene er fra 2011. Det er også bevart en verktøytavle med verktøy til de eldste pumpene. Pumpehuset bragte vann fra Måna opp til et basseng på baksiden av Ovnshus I. Vannet derfra ble brukt til mange deler av produksjonsprosessen både etter lysbuemetoden og ammoniakkmetoden, bl.a. overrislingen i syretårnene og til kjøling og produksjon av damp i Kjelehuset. Vannet var essensielt i industriproduksjonen. Forbruket kom opp i 1m3 per sekund. Til sammenligning hadde byen Hamburg et forbruk på 1,5 m3 per sekund i 1907. Pumpehuset var hovedkilde for vann frem til Såheim kraftstasjon ble bygd. Stasjonen var deretter reserve og supplerte aggregat 12 i Såheim. Den fungerer i dag som nødpumpestasjon for produksjons- og forbruksvann til næringsparken. 10
Bygget fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 7. Trafo og fordelingsstasjon, bygg 273, Tinn kommune, bygningnr.165843673. Bygget ble oppført i 1915 som et ledd i utvidelsen med Rjukan II. Arkitekt er ukjent. Bygget på14x17 meter og tre etasjer er oppført i pusset betong og utført i en enkel klassisistisk beaux arts med dekorative elementer i form av naturstein og jernanker. Det har stålkonstruksjon i taket. Bygget ble satt i stand utvendig med nye farger omkring 2005. Bygget ble oppført på grunn av økt strømbehov når Rjukan II kom i produksjon. Det huset både transformatorer og en fordelingsstasjon som supplerte stasjonen i Ovnshus I. Herfra ble strøm fordelt ut i anlegget og byen. Transformatorene var i første etasje, mens cellene for fordeling var i alle etasjer. I dag fungerer halvparten av første etasje fortsatt som transformator- og fordelingsstasjon. Her er 12 fordelingsceller bevart og i bruk, samt midtgangen med rom for transformatorer på sidene. I midtgangen er dessuten skinnegangen og en tralle for frakt av transformatorer bevart. Resten av bygget brukes i dag som lager. Rester av celler er bevart i flere i etasjer. De stilistisk vakre trappene mellom etasjene er også bevart. Trafo- og fordelingsstasjon fremstår som autentisk og med integritet. Bygget vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 8. Nitrogenanlegg, bygg 226, Tinn kommune, bygningnr. 165842170. Nitrogenanlegget (Kvelstoffanlegget) ble bygd i 1928 og er tegnet av Thorvald Astrup. Det er oppført med utgangspunkt i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon med basilikaform, men øvrige trekk viser inngangen til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget er oppført i pusset betong med stålrammer og store og høyreiste vindusfelt i stål som er trukket ut i vegglivet. Bygget har rene og dekorløse flater og mangler historiserende trekk. Produksjonshallen var åpen, lys og luftig. Bygget er 105x25 meter og har fått noen nye dører og porter. Enkelte av vinduene på sørfasaden er blitt blendet. Et tilbygg på sørfasaden kom til ved en utvidelse av anlegget i 1948. Inne er den opprinnelige gulvflaten revet. Nitrogenanlegget ble oppført i samarbeid med tyske I. G. Farben som en del av Nyanlegget som ble bygd ved overgangen til ammoniakkmetoden. I dette bygget ble det produsert nitrogen som sammen med hydrogen skulle til renseanlegget og videre til kompressor- og synteseanlegget. Ved starten i 1929 ble det installert fire nitrogenapparater, to turbokompressorer for luft, to vaksetårn, fem høytrykksluftkompressorer og tre ammoniakkompressorer med tilbehør. De første årene var det store problemer på grunn av nitrose og ammoniakk som fulgte med den innsugde luften. Anlegget ble utvidet både i 1940- og 1950-årene. Det var i drift til 1986. Bygget er i dag tomt. Bygget fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 9. Kompressorhus, bygg 228, Tinn kommune, bygningnr. 165842219. Kompressorhuset for komprimering av blandegass ble bygd i 1928 og er tegnet av Thorvald Astrup. Det er løsrevet fra industriarkitekturens klassisistiske tradisjon og viser tydelig inngangen til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget er oppført i pusset betong med stålrammer og store og høyreiste vindusfelt i stål som er trukket ut i vegglivet. Det har forsiktig og tilnærmet flatt valmet tak. Bygget har rene og dekorløse flater og mangler historiserende trekk. Produksjonshallen var åpen, lys og luftig. Bygget har utpreget utilitaristisk form. Det var opprinnelig 27 meter bredt og 117 meter langt, men ble i 1946 forlenget vestover til 162 meter. Det har fått nye dører og porter. 11
Bygget skal som nytt ha vært det største kompressorhus i verden. Det rommet da ni liggende blandgasskompressorer for komprimering av nitrogen og hydrogen til synteseanlegget. I perioden 1948-1961 kom ytterligere fire kompressorer. Bygget inneholdt også kompressorer for nitrogen og kullsyre, samt lagertanker og renseanlegg for olje. Anlegget var i drift til 1986. Yara Praxair har i dag gassproduksjon i byggets østre og midtre del, revisjon av gassflasker i vestre del. Gassfylling skjer i underetasjen. Kompressoranlegget fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 10. Syntensen, bygg 229, Tinn kommune, bygningnr.165842200. Synteseanlegget ble oppført i 1928-1929 og er attribuert Morgenstiern og Eide. Det lave huset i en etasje for styringsfunksjoner og instrumentering for ovnsgruppene er oppført i funksjonalistisk stil med pusset betong og vinduer med stålrammer. Det flate taket har en enkel utkraging. Bygget er i dag 25x17 meter, men var opprinnelig omkring 100 meter langt. Det besto av en lang betjeningskorridor og flere tilstøtende rom i seksjoner. Gangen og to seksjoner, samt et tilbygd garderobeanlegg mellom dem er bevart i dag. Resten ble revet i 1980-årene. Katalysatoranlegget som er bygd utenpå og på taket av dagens bygg kom til i 1980-årene og skal rives i 2013. Synteseanlegget var selve sentrum for ammoniakk-metoden hvor H2 og N2 ble bundet til hverandre gjennom katalyse og dannet ammoniakk i gassform. Anlegget besto av en stor og lang utendørs stålkonstruksjon som holdt oppe de 13 meter høye og 80 tonn tunge synteseovnene, og et styringshus langs denne konstruksjonen. Ved starten besto anlegget av sju sirkulatorer og sju ovnsgrupper som hver besto av en synteseovn, forkjøler, regenerator, underkjøler og separator. Få år senere ble anlegget forenklet ved at man fjernet alle sju regeneratorer og underkjølere i fem av gruppene. Anlegget hadde også 10 oljefiltre og to mellombeholdere for flytende ammoniakk. Ovnsgruppe 8 og 9 kom i drift i 1948 og den tiende i 1955. Antallet sirkulatorer økte tilsvarende. Anlegget ble lagt ned i 1986 og revet. Bare en del av styringshuset står tilbake. Rester av stålkonstruksjonen for ovnene er også bevart i form av stående stolper. Synteseanlegget fremstår som autentisk, men har sterkt redusert integritet på grunn av de store delene som er revet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 11. Mekanisk verksted, bygg 230, Tinn kommune, bygningnr. 165842227. Verkstedet ble bygd i 1928 og er tegnet av Thorvald Astrup. Det er oppført med utgangspunkt i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon med basilikaform, men øvrige trekk viser inngangen til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget er oppført i pusset betong med stålrammer og store og høyreiste vindusfelt i stål som er trukket ut i vegglivet. Bygget har rene og dekorløse flater og mangler historiserende trekk. Produksjonshallen var åpen, lys og luftig. Bygget er 63x35 meter og har fått noen nye dører og porter. Nye vinduer er satt inn i vest i 1970-årene. Et tilbygg er kommet til på vestgavlen. I verkstedet foregikk stadig forbedring og utvikling av vedlikeholdet av det maskinelle produksjonsutstyret, særlig kompressorene. Det var avgjørende for ytelse og driftssikkerhet. I vest er det en stor 100 tonns kran som strekker seg ut av bygget gjennom egne luker. Bygget huset også driftskontrollen. Bygget fremstår som autentisk og med integritet. Det har enkelte lekkasjeproblemer, men vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423. 12
Saksgang og høringsuttalelser Telemark fylkeskommune varslet oppstart om ordinær fredningssak 01.10.2012. I samsvar med kulturminneloven 22.1 annet ledd ble melding om igangsetting av fredningssak kunngjort i avisene Varden, TA og Telen. Høringsuttaler til varsel om oppstart av fredningssak og Telemark fylkeskommunes kommentarer til disse: 1. Innspill fra NVE som ser positivt på arbeidet med fredningssak for Hydroparken Notodden og Rjukan Næringspark. Kommentar: Telemark fylkeskommune takker for innspillet og tar det til orientering. Det er foretatt flere befaringer og møter med eiere og berørte parter høsten 2012. Det endelige fredningsforslaget sendes nå på høring til berørte parter og blir lagt ut til offentlig ettersyn. I samsvar med kulturminneloven 22.2 kunngjøres at fredningsforslaget legges ut på høring i avisene Varden, TA, og Rjukan Arbeiderblad, samt Norsk lysningsblad. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 1.2 2013. Eventuelle merknader/uttaler blir mottatt og vurdert før saken sendes Tinn kommune for politisk behandling, jf. kulturminneloven 22.3. Uttalene blir deretter vurdert og kommentert før politisk behandling i fylkeskommunen. Et bearbeidet forslag sendes til slutt til Riksantikvaren for endelig vedtak. Vi ber om at de elementer som foreslås fredet blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er gjennomført. Det innebærer at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr. 10.1 "Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak" på http://www.riksantikvaren.no. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 1.2 2013. Med hilsen Eystein M. Andersen rådgiver - Kulturminnevern eystein.andersen@t-fk.no VEDLEGG: 1. To kart over fredningsområdet etter kulturminneloven 19. 13
MOTTAKERE: Rjukan Næringspark, 3660 Rjukan Rjukan Næringspark C/o Fearnly Finans, Grev Wedelsplass 9, 0151 Oslo Skagerak Energi, pb. 244, 3946 Porsgrunn Tinn Energi, pb. 94, 3661 Rjukan Norsk Hydro Produksjon AS, 0240 Oslo KOPI: Tinn kommune, pb. 14, 3661 Rjukan Riksantikvaren, pb. 8196 Dep., 0034 Oslo Fortidsminneforeningen i Telemark, Snipetorpgate 27, 3715 Skien DSB, Rambergv. 9, 3115 Tønsberg NVE, pb. 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Fylkesmannen i Telemark, pb. 2603, 3702 Skien 14