Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon.

SAMMENDRAG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Undervisningsbygg Oslo KF skal få utført etablering av komplett ny balansert ventilasjon ved Rustad skole. Tiltaket vil medføre riving av alle himlinger samt diverse hulltakinger og bygningsmessige følgearbeider. På bakgrunn av miljøkartlegging av tiltaksområdene, ble følgende fraksjoner av farlig avfall påvist: TYPE AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) 721-23 Oljeholdig avfall 741-42 Organiske løsemidler 751-55 Maling, lim, lakk, fugemasser, spraybokser 781 Kvikksølvholdig avfall 786 Lysstoffrør 792 Blyakkumulatorer 798 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7121-23 Polymeriserende stoff, isocyanater og herdere 7151 Organisk avfall med halogen (f. eks. skumplast) 7152 Organisk avfall uten halogen 7155 Avfall med bromerte flammehemmere 7156 Avfall med ftalater 721 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser) 7211 PCB-holdige isolérglassruter 7158 Isolérglassruter med klorerte parafiner 7154 Kreosot impregnert trevirke 724 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner 725 Asbest 1518 EE-avfall 799 Sink (betong forurenset med tungmetaller) FJERNING OG HÅNDTERING Emballasje med rester av maling, lakk, olje, fugemasser og kjemikalier skal sorteres ut i egen fraksjon, og leveres som farlig avfall (dersom emballasjen ikke er tom og tørr, er dette farlig avfall). Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon. Isolasjon av EPS (isopor) og cellegummi inneholder bromerte flammehemmere. EPS og cellegummi med innhold av bromerte flammehemmere over 2.5 mg/kg skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak. De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks. lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner. MENGDE,1 tonn,2 tonn 1, tonn 1, tonn 8 tonn

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 3 av 29 Asbest Vi fant moderate mengder asbest i bygningsmassen, med en anslått mengde på ett tonn. Asbestholdige rørbend: Vi fant ca. 1 rørbend med asbestholdig isolasjon, men antallet kan være høyere da en del rør ligger skjult i konstruksjonene. Asbestholdig isolasjon på endestykker: Vi fant ca. 3 endestykker som kan inneholde asbestholdig isolasjon, men antallet kan være høyere da en del rør ligger skjult i konstruksjonene. Asbestholdig pakninger på ventilasjonsaggregater/kanaler: Vi fant gamle aggregater/kanaler hvor det er benyttet pakninger som med stor sannsynlighet inneholder asbest. Bromerte flammehemmere Vi fant Isolasjonsplater av EPS og cellegummiisolasjon som sannsynligvis inneholder bromerte flammehemmere. Samlet mengde er ca. ett tonn. Isolasjonsplater av EPS: I takene i delvis utgravde kjellerrom i 1. underetasje fant vi EPS-plater. Vi anslår arealet til ca. 5 m 2. Cellegummiisolasjon: Vi påviste cellegummiisolasjon (Armaflex eller tilsvarende) på enkelte vannrør. Omfanget er imidlertid lite, vi anslår mengden til ca. 1 lm. EE-avfall Totalt anslår vi mengden EE-avfall i bygget til ca. 8 tonn.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 4 av 29 Innhold Sammendrag Miljøsaneringsbeskrivelse... 2 1. Bakgrunn... 5 2. Historikk og orientering om tiltaket... 5 2.1 Dagens bygningsmasse... 5 2.2 Etablering av ny ventilasjon... 6 3. Utført kartlegging... 7 3.1 Tid og sted... 7 3.2 Omfang av kartleggingen... 8 3.3 Usikkerheter... 8 3.4 Gyldighet for rapporten... 8 3.5 Prøvetaking... 8 4. Påvist farlig avfall... 9 4.1 Asbest... 9 4.2 PCB, tungmetaller og klorerte parafiner... 13 4.3 PVC... 13 4.4 Bromerte flammehemmere... 14 4.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 15 5. Miljøsaneringsveiledning... 16 5.1 Asbest... 16 5.2 Bromerte flammehemmere... 17 5.3 Elektrisk og elektronisk avfall... 17 5.4 PCB... 19 6. Anbudsspesifikasjon... 21 6.1 Kontraktbestemmelser... 21 6.2 Miljøsanering... 21 6.3 SHA... 21 6.4 Håndtering og levering av farlig avfall... 22 6.5 Sluttdokumentasjon... 22 6.6 Anbudsskjema... 24 6.7 Anbudsskjema opsjoner... 26 Vedlegg 1 Analyseresultater... 28

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 5 av 29 1. Bakgrunn Undervisningsbygg Oslo KF skal få utført etablering av komplett ny balansert ventilasjon ved Rustad skole. Tiltaket vil medføre riving av alle himlinger samt diverse hulltakinger og bygningsmessige følgearbeider. Hjellnes Consult as er engasjert for å gjennomføre miljøkartlegging. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over mengder og plassering av materialer som inneholder farlig avfall. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jfr. Byggeteknisk forskrift, TEK1, 9-7). Kapittel 2 i rapporten beskriver dagens situasjon og hva tiltaket omfatter av rivearbeider, mens kapittel 3 gir informasjon om selve kartleggingsarbeidet og usikkerheter. Kapittel 4 presenterer de funn vi har gjort av materialer med innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Kapittel 5 i rapporten er en miljøsaneringsveiledning hvor spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen beskrives. Kapittel 6 gir forslag til anbudsspesifikasjon samt anbudsskjema. Analyseresultater er gjengitt i rapportens vedlegg 1. 2. Historikk og orientering om tiltaket 2.1 Dagens bygningsmasse Rustad skole ble oppført som barneskole i 1967 og utvidet med frittstående SFO-bygning i 1997. Det ble gjennomført fasaderehabilitering på deler av østfasade og utetrapp mot skolegård i 21. Samtidig ble også vinduer mot syd og vest skiftet ut. Toaletter, garderober og svømmebasseng er pusset opp i 212. Skolen er delvis i to og delvis i tre etasjer. Hovedbygningen består av tre fløyer, som alle har ulike volumer og ulike høyder. Nordøstfløyen, som ligger i vinkel mot øst, inneholder svømmebasseng og gymsal. Nordvestfløy inneholder administrasjon, spesialrom og klasserom, og har midtkorridorer. Sørvestfløy inneholder samlingssal, noen spesialrom og klasserom. Bygningen har hovedkonstruksjoner i betong, inkludert dekker og søyler. Vegger er i spekkmurt tegl, både innvendig og på fasader. Taket er flatt og er tekket med takpapp. Korridorer og vestibylearealer er preget av høy standard på materialbruk og håndverksmessig utførelse. Fig. 1 viser flyfoto av Rustad skole.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 6 av 29 Fig 1: Skrått flyfoto av Rustad skole sett fra øst. Foto: Gulesider.no. 2.2 Etablering av ny ventilasjon Det er i dag manglende ventilasjon på Rustad skole, og det skal derfor etableres komplette nye ventilasjonsanlegg basert på balansert ventilasjon i alle arealer. Det skal etableres nye tekniske rom, og komplett luftfordelingsanlegg med nødvendige føringer. Utover et komplett nytt ventilasjonsanlegg inneholder prosjektet nødvendige følgearbeider, så som elektrotekniske arbeider og mindre bygningsmessige arbeider. Rivearbeider omfatter i første rekke alle himlinger, i tillegg til diverse hulltakinger og nødvendige bygningsmessige følgearbeider.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 7 av 29 3. Utført kartlegging 3.1 Tid og sted Miljøkartleggingen ble utført 15. mai samt 18. og 19. september 212 av Hjellnes Consult as v/siviling Geir Sandberg, som også har utarbeidet rapporten.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 8 av 29 3.2 Omfang av kartleggingen Rapporten omfatter i hovedsak miljøkartlegging av alle himlinger samt eksisterende tekniske anlegg og tekniske rom. Rom der nye tekniske rom skal etableres er inkludert i kartleggingen. Det er ikke vurdert omfanget av materialer med mulig farlig avfall i bygningsdeler som ikke omfattes av tiltaket. Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet. Miljøkartlegginger kan foretas i hht. NS 3424 på tre nivåer: Nivå 3: Grundig undersøkelse inklusive prøvetaking med spesialutstyr eller laboratorieundersøkelser, samt destruktiv innsats. Nivå 2: Grundig undersøkelse uten bruk av prøvetaking eller destruktiv innsats. Nivå 1: Visuelle undersøkelser kombinert med enkle målinger. Miljøkartleggingen av Rustad skole er utført iht. NS 3424 nivå 3 (i undervisningsarealer er bygningsmassen kartlagt iht. nivå 1, se kapittel 3.3). Det er sett etter helse- og/eller miljøskadelige stoffer som asbest, PCB, klorerte parafiner, PAH, ftalater (mykgjørere i PVC), bromerte flammehemmere, kvikksølv og bly. 3.3 Usikkerheter Denne miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper i Hjellnes Consult as gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som vi har oversett. Skolen var i ordinær drift under kartleggingsarbeidene, og det var derfor ikke mulig å åpne konstruksjoner i undervisningsrom, kontorer og fellesarealer for å sjekke bakenforliggende og skjulte materialer som kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. I disse arealene er det i hovedsak foretatt visuelle observasjoner (nivå 1 kartlegging). I tekniske rom har vi imidlertid fått utført en grundigere kartlegging (nivå 3 kartlegging). Avrettingsmasser under gulvbelegg er ikke undersøkt pga driften i bygget. Det skal derfor utføres prøvetaking av avrettingsmasser for analyse av PCB der hulltakinger i gulvdekker av betong skal utføres. Det henvises her til kapittel 4.2. Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 3.4 Gyldighet for rapporten Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsutvikling. 3.5 Prøvetaking Vi tok tre materialprøver for analyse av asbest. Det henvises til vedlegg 1 for analyseresultater.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 9 av 29 4. Påvist farlig avfall 4.1 Asbest 4.1.1 Asbestholdige rørbend: Vi fant eldre rørisolasjon på varmerør i underetasjen, se Fig. 2. Prøve 3 av isolasjon på rørbend i teknisk rom 29 påviste brunasbest (Amositt). Prøve 13 Prøve 3 Prøve 3 Fig 2: Rørbend med asbestinnhold i teknisk rom 29 i underetasjen hvor vi tok prøve 3. Det er imidlertid ikke alle rørbend som har asbestisolasjon, mange steder er eldre rørbend sanert og byttet ut med nyere mineralullisolasjon. Som hovedregel har nyere rørbend med mineralullisolasjon en ytre plastmantling, mens asbestholdige rørbend oftest har ytre isolasjonskappe av malt eller umalt gasbind. Totalt anslår vi antall rørbend med asbestholdig isolasjon til ca. 1 stk., men antallet kan være høyere da en del rør ligger skjult i konstruksjonene. Vi påviste ikke asbestholdig isolasjon på rette rørstrekk. Vår erfaring er at asbestisolasjon på rette rørstrekk ble benyttet der det ble brukt juteisolasjon, hvor asbestkappen er under juteisolasjonen. Vi fant ikke rørstrekk med juteisolasjon.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 1 av 29 4.1.2 Asbestholdig isolasjon på endestykker: Vi tok ikke prøve av isolasjon på endestykker, men har tidligere funnet asbest også i denne isolasjonen (se Fig. 3). Det er kun på eldre rørstrekk med ytre isolasjonskappe av malt eller umalt gasbind hvor det kan være benyttet asbestholdig isolasjon på endestykker. Fig 3: Eksempler på endeisolasjon med mulig asbestinnhold (bildene er IKKE fra Rustad skole). Entreprenør skal sanere endestykker på samme måte som rørbend, inntil en eventuell prøve av endestykker ikke påviser asbestinnhold. Totalt anslår vi antall endestykker med mulig asbestholdig isolasjon til ca. 3 stk., men antallet kan være høyere da en del rør ligger skjult i konstruksjonene.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 11 av 29 4.1.3 Asbestholdig pakninger på ventilasjonsaggregater/kanaler: Vi fant gamle aggregater/kanaler hvor det er benyttet pakninger som med stor sannsynlighet inneholder asbest, se Fig. 4. Vi tok ikke prøve av disse pakningene da vi er rimelige sikre på at de er asbestholdige. Fig 4: Asbestholdige pakninger på ventilasjonsaggregater og -kanaler. 4.1.4 Himlingsplater inneholder ikke asbest: Vi fant flere typer himlingsplater i bygget, både eldre perforerte og nyere av glassull (Glava). Vi tok prøve av de eldste platene, se Fig. 5, som ikke påviste asbest. Prøve 1 Fig 5: Perforerte himlingsplater i korridor/trafikkareal i 1. etasje inneholder ikke asbest. Vi konkluderer derfor med at himlingsplater i bygget ikke inneholder asbest.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 12 av 29 4.1.5 Fuger i ventilasjonskanaler inneholder ikke asbest: På taket fant vi avtrekksaggregater hvor det er benyttet brune fuger i overganger, se Fig. 6. Vi har tidligere erfart at denne typen fuger kan inneholde asbest. Prøve 2 av fugene påviste imidlertid ikke asbest. Prøve 2 Fig 6: Brune fuger på aggregater på taket inneholder ikke asbest. 4.1.6 Andre forekomster av asbestholdige materialer: Det kan være andre skjulte forekomster av asbestholdige materialer i byggene som vi har oversett. Hvis entreprenør skulle påtreffe materialer han mener kan inneholde asbest, f. eks. skjult i konstruksjonene, skal han straks stoppe arbeidene og utføre prøvetaking eller tilkalle miljøkartleggeren. Asbestholdige materialer skal saneres iht. kravene i Asbestforskriftens kapittel 8, pakkes inn i plast, merkes og leveres til godkjent mottak.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 13 av 29 4.2 PCB, tungmetaller og klorerte parafiner Vi fant ikke materialer som omfattes av rivearbeidene som vi mistenker kan inneholde PCB, tungmetaller eller klorerte parafiner, unntatt avrettingsmasser under gulvbelegg som kan inneholde PCB. Avrettingsmasser under gulvbelegg er ikke undersøkt pga driften i bygget. Det skal derfor utføres prøvetaking av avrettingsmasser for analyse av PCB der hulltakinger i gulvdekker av betong skal utføres. PCB - polyklorerte bifenyler - er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. Ny bruk av PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger oppført eller rehabilitert i tidsperioden 195-8, kan PCB finnes i bl. a. kondensatorer i lysarmaturer, isolérglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Da PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert når man kommer i kontakt med det, ved f.eks. rehabilitering, ombygging eller riving. Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Klorerte parafiner er en stor gruppe stoffer, som deles i kortkjedede (SCCP), mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP). Vi vet at klorparafiner har blir brukt som mykner og/eller flammehemmer i: Fugemasser. Gummilister. Isolerglassvinduer. Flere vinduer fra 1975 til ca. 199 inneholder så mye klorparafiner enten i forseglingsmassen og/eller gummilister at dette skal defineres som farlig avfall. Kabler (elektriske). Maling. PUR-skum. Tungmetaller finner vi i maling på pussende betongvegger. 4.3 PVC Vi påviste ikke materialer som omfattes av rivearbeidene som vi mistenker kan inneholde PVC (unntatt i EE-avfall). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: Gulvbelegg. Kabelkanaler. Gulvlister. Elektriske ledninger (isolasjon). Takbelegg (Protan, Sarnafil osv). Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner. Takrenner av plast.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 14 av 29 4.4 Bromerte flammehemmere 4.4.1 Isolasjonsplater av EPS: Isolasjonsplater av EPS (isopor) inneholder med stor sannsynlighet bromerte flammehemmere (gjelder EPS produsert frem til ca. 1995). I takene i delvis utgravde kjellerrom i 1. underetasje fant vi EPS-plater, se Fig. 7. Fig 7: Isolasjonsplater av EPS i delvis utgravde kjellerrom inneholder sannsynligvis bromerte fl. hemmere. Nytt aggregatrom og nye kanalføringer skal etableres i disse kjellerne. Hvis platene i takene skal rives, skal de enten håndteres som farlig avfall eller så skal entreprenør få utført prøvetaking av platene for analyse av bromerte flammehemmere. Vi anslår arealet til ca. 5 m 2. 4.4.2 Cellegummiisolasjon: Vi påviste cellegummiisolasjon (Armaflex eller tilsvarende) på enkelte vannrør. Omfanget er imidlertid lite. Cellegummi inneholder også med stor sannsynligvis bromerte flammehemmere, og skal derfor sorteres ut og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Totalt anslår vi mengden til ca. 1 lm rør isolert med cellegummi.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 15 av 29 4.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. Vi påviste følgende elektriske og elektroniske komponenter i bygget: Lysrør Lysarmaturer. Stråleovner. Sikringsskap og styretavler. Kabelkanaler. Komponenter i ventilasjonsaggregater. Diverse kabler, koblingsbokser, trekkerør til skjulte installasjoner, brytere, osv. Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 8 tonn.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 16 av 29 5. Miljøsaneringsveiledning I dette kapittelet beskrives spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen. I tillegg til det som er beskrevet på http://www.miljosanering.no og i Miljøsaneringsveilederen Håndbok i miljøsanering av bygninger, vil vi presisere følgende når det gjelder håndtering av farlige stoffer. 5.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet ble asbest ofte brukt i brannvern-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Handelsnavn har vært bl.a. Eternit, Internit og Asbestolux. Asbest har blitt brukt i et utall sammenhenger. Her er noen eksempler: Innvendig: Varmeisolering av varmtvannsrør. Det er særlig bend, t-stykker, rørgjennomføringer i vegger og dekker og endestykker hvor der finnes asbest. På rette strekk kan det også ligge et tynt lag med asbestpapp innerst mot røret, mens resten av røret er isolert med glassull, selv om stoffet kan se likt ut. Eternitkanaler til ventilasjon. Også som plater innvendig i større kanaler. Eternitplater innvendig på vegg; Gjerne i forbindelse med hull i betongvegger ved branndør; Feltet over branndøra er isolert med eternit for å øke brannmotstanden. Eller på vegger bak ovner for å øke brannmotstanden. Vegger inne i sikringsskap. Innkapsling av oljefyrkjeler og lufttilførselskanaler. Pakninger (tråd) i ventilluker. Vindusbrett innvendig. Gjerne i forbindelse med at det er radiator under vinduet. Akustikkplater i tak: Perforerte plater. Vinylfliser; Asbest er tilsatt i flisene for å øke styrken på belegget. Avrettingsmasser under vinylbelegg, ikke bare fliser. Lim til vinylbelegg. Vinduskitt på gamle isolerglassvinduer. Bremsebånd på heismotorer. Utvendig: Eternitplater på tak: Stort sett bølgeformede plater. Finnes i stor utstrekning under torv på torvtekkede hus. Eternitplater på vegger. Blomsterkasser, sålbenkbeslag 5.1.1 Miljøkrav til sanering Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer f. eks. oppretting av undertrykksoner. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet sanering. Evt. skal luften i lokalene der sanering har foregått undersøkes for asbeststøv etter sanering.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 17 av 29 5.2 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl. a. i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f. eks. skumplast og cellegummi) og tekstiler. Tabell 1 viser når og hvor man brukte flammehemmere i denne typen plastprodukter. Tabell 1: Tabellen viser når man sluttet med flammehemmere og KFK i skumplast. Bromerte SCCP/ KFK/HFK flammehemmere MCCP EPS Nei til 1995 XPS til 22 til 21 PE til 1992 Ja PUR til 22 Nei 2% Cellegummi Nei Ja LECA isoblokk 1981-85 Nei Utenlandsk produserte Alt Alt Nei betyr at det ikke har vært brukt. Alt betyr at vi må regne at alt inneholder farlige stoffer inntil det er avkreftet ved analyse. 5.2.1 Isolasjon på rør Cellegummi er den vanligste måten å isolere vannrør på i dag. Cellegummi inneholder som regel bromerte flammehemmere. Det er vanskelig å beregne hvor mye avfall dette utgjør, så tallet for slikt avfall er et estimat. Vi har antatt at det gjennomsnittlig er 2 gram cellegummiisolasjon pr løpemeter rør. I noen bygg finnes det isolerte kapper over ventilratt bestående av en aluminiumskappe med cellegummiisolasjon inni. Cellegummien er farlig avfall. 5.2.2 Miljøkrav til sanering Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn,25 % (25 mg/kg) av hvert enkelt stoff av flammehemmerne heksabromcyclodedekan (HBCDD), pentabromdifenyleter, oktabromdifenyleter, dekabromdifenyleter eller tetrabrombisfenol-a (TBBPA) er farlig avfall, og skal leveres i egen fraksjon til godkjent mottak. 5.3 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. 5.3.1 Miljøkrav til sanering Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. RENAS opererer med fem fraksjoner EE-avfall: Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 18 av 29 Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6- anlegg mm. Røykvarslere er en sjette gruppe, som foreløpig ikke er med i RENAS' systembeskrivelse som separat fraksjon, men vi mener at dette må håndteres separat pga. en endring i forskriftene som SFT innførte fra nyttår 29. Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 2. Tabell 2: Forslag til innsamlingsutstyr for EE-avfall. Gruppe Forslag til utstyr Lysrør Lysrørkasse/Lysrørtube Andre lyskilder Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods, pallebur Små knuselige enheter Pallebur, europall m karmer Store robuste enheter Stykkgods, container Røykvarslere Tønne For ytterligere info om EE-avfall, se http://www.renas.no/. RENAS's avtalepartnere kan hente kostnadsfritt lysrør, kabler og annet ee-avfall, så lenge dette ikke blandes sammen med annet avfall. De kan også stille med gratis containere og emballasje, men man må påregne å måtte betale for transporten. 5.3.2 Mengde EE-avfall Med bakgrunn i våre erfaringer, og med støtte i veileder TA-2357/27 fra Klif (daværende SFT) vil vi generelt anta at det finnes mellom 1-2 kg EE-avfall pr kvadratmeter i et bygg. Dette inkluderer alle former for EE-avfall.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 19 av 29 5.4 PCB PCB - polyklorerte bifenyler - er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. Ny bruk av PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger oppført eller rehabilitert i tidsperioden 195-8, kan PCB finnes i bl. a. kondensatorer i lysarmaturer, isolérglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Da PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert når man kommer i kontakt med det, ved f.eks. rehabilitering, ombygging eller riving. 5.4.1 Mørtel, puss, flislim Borvibet var på 6-7-tallet tilsatt PCB. Borvibet har blitt brukt som tilsetningsstoff i mørtel for bl.a. å bedre vedheft. Dette produktet ble benyttet ved påstøping, pussing, gysing, flikkarbeid, mørtel under skiferheller, fliser, i basseng og fontener. Det virker som om det er store lokale forskjeller i bruksomfanget av PCB i betong; Dette var avhengig av den enkelte murers preferanser. Det skal ikke finnes PCB i selve betongen, kun i avrettingslag og puss. I utgangspunktet bør man anta at alle puss- og flikkarbeider som er utført i den aktuelle perioden inneholder PCB. Det kan være rimeligere å bare levere slikt (som farlig avfall eller lettere forurensede masser) framfor å ta mange prøver og sende til analyse. 5.4.2 Maling PCB-holdig maling inneholdt normalt ca. 2% PCB. Denne har blitt brukt til utsatte steder som rørgater, bruer og bygninger (toaletter, fjøs, sklisikre gulv, siloer, svømmebassenger mm). Det finnes ofte små mengder (under 1%) PCB i mye av den malingen som blir undersøkt. Det kan være flere grunner til dette: I mange malinger har det blitt brukt klorert gummi (klorkautsjuk) som bindemiddel. For å forbedre vedheft i slik maling har det blitt tilsatt 1% PCB i gummi-løsningen, noe som har resultert i ca 2% PCB i malingen. Når vi tar prøver av flere malinglag blir dette fortynnet til en verdi lavere enn 2%. Slik maling ble produsert fra før 194 til tidlig på 9-tallet. PCB ble erstattet av klorerte parafiner, som miljømessig sett også er svært betenkelig stoffer. I tillegg kan PCB stamme fra kontaminering ved bruk av de samme blandekarene i fabrikken, og at feilproduserte batcher ble blandet inn i nye batcher. 5.4.3 Gulv Det har vært brukt PCB i maling og/eller som tilsetningsstoff i gulvbelegg: Et produkt som het Acrydur (sklisikre gulv i næringsmiddelindustrien) var tilsatt PCB. Dette produktet markedsføres i dag uten PCB, og er et akrylbelegg som legges ut flytende. Vi har også funnet et annet PVC-gulvbelegg med opptil 1 mg PCB/kg belegg, produktnavn for dette var Crestalline. I tillegg finner vi PCB i forbindelse med et produkt som ble kalt Elasticrete, som ble brukt i avrettingslaget i gulv. Nøyaktig hva dette var for noe vet vi ikke helt. 5.4.4 Fugemasse PCB-holdig fugemasse var på 6-7-tallet den eneste fugemassen som hadde gode elastiske egenskaper, og ble dermed brukt i tettingssammenheng mellom betongelementer, mellom betong og treverk og rundt dører og vinduer. Massen inneholdt ca. 2% PCB. 5.4.5 Miljøkrav til sanering KLIF har laget vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall basert på følgende grenseverdier/normverdier:

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 2 av 29 Tabell 3: Håndtering av PCB-forurensede masser i forhold til PCB-innhold. Dersom sum 7PCB Klassifiseres avfallet som: Leveres til: innholdet er: Over 5 mg/kg Farlig avfall Deponier for farlig avfall, deponikategori 1 Mellom 5 og 1 mg/kg Lavforurenset Deponier for ordinært avfall, deponikategori 2 Mellom 1 og,1 mg/kg Lavforurenset Deponier for inert avfall, deponikategori 3 Mindre enn,1 mg/kg Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Kan håndteres helt fritt "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn,1 mg PCB/kg og under 5 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det enkleste (men ikke billigste) er å levere disse massene som farlig avfall, men de kan benyttes som fyllmasse andre steder, dersom det lages en egen risikovurdering av dette. Området som disse massene legges på vil få en heftelse i grunnboken, som viser at det ligger forurensede masser der. Betong Sanering av PCB-holdig mørteltilsetning, Kurshefte 4 fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening av 12. juli 24 inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om sanering av PCB i betong, og skal legges til grunn for alle arbeider som skal utføres.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 21 av 29 6. Anbudsspesifikasjon 6.1 Kontraktbestemmelser Kontraktsbestemmelser i NS 342, anbefales anvendt. Når det gjelder forsikring skal entreprenøren ha forsikring i samsvar med det arbeid som utføres. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle ansvarsforsikringer i byggebransjen dekker riving og sanering. 6.2 Miljøsanering Beskrivelsene er basert på NS 342 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner, Del C: Forberedende ytelser. Entreprenøren står fritt til å velge egne metoder dersom annet ikke er angitt. Entreprenørens tilbud skal omfatte sanering, håndtering og levering av alle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og anlegg. Det forutsettes at entreprenøren ved selvsyn har foretatt besiktigelse av de registrerte PCB-forekomster og andre miljøgifter. Dersom entreprenøren under sitt arbeid støter på forekomster av miljøfarlige stoffer som ikke er inkludert i oversikten, er det entreprenørens plikt å umiddelbart melde fra til oppdragsgiver. Entreprenøren kan kun påberope seg krav om dekning av kostnader til merarbeid i forbindelse med miljøsanering, dersom det fremkommer skjulte forekomster av miljøfarlige stoffer, som ikke var synlige ved entreprenørens kontrollgjennomgang. Alt miljøfarlig avfall skal være fjernet fra bygningen/anlegget innen rivingen påbegynnes. Avslutning av miljøsanering skal godkjennes av tiltakshaver eller dennes representant. Entreprenøren har ansvaret for at alle materialer med miljøfarlige stoffer rives, håndteres og avleveres forskriftsmessig til godkjent mottak. 6.3 SHA Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante myndigheter innen sanerings- eller rivingsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter. Ved sanering må entreprenøren påregne å benytte nødvendig verneutstyr, f. eks.: Engangsvernedresser eller flergangsdresser. Friskluftmasker. Vernehansker. Sikkerhetsbriller. Det påhviler entreprenøren å sikre at rett type personlig verneutstyr benyttes forskriftsmessig. Entreprenøren er dessuten ansvarlig for at omkringliggende områder ikke forurenses som følge av sanerings- eller rivingsarbeidet. Ved avslutning av saneringsarbeidet er entreprenøren ansvarlig for at bygningene er sikre for andre personer (dvs. fri for miljøfarlige stoffer).

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 22 av 29 Entreprenøren skal blant forholde seg til: Avfallsforskriften. Produktforskriften. Forurensningsforskriften. Eventuelle andre kommunale direktiver (søknad om utslippstillatelse, krav om prøvetaking ved visse typer arbeider). I henhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, gjelder bl. a. følgende lover og forskrifter: Arbeidsmiljøloven. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Arbeidstilsynets krav. Asbestforskriften. 6.4 Håndtering og levering av farlig avfall Emballasje, beholdere, containere og liknende for lagring og transport av sanert avfall må leveres i separate fraksjoner. For enkelte typer farlig avfall er det også krav om at emballasjen skal merkes på bestemt måte. Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal følge leveransen. Deklarasjonsplikt: Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall. Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas (www.norsas.no), som også kan svare på spørsmål om deklarering. Beskrivelsestekstene gir forslag til anbefalte deklareringskoder. Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig. Dersom krav til emballasje, merking, samemballering og deklarasjonsskjema er oppfylt, kan entreprenøren transportere opptil 5 kg avfall selv, så fremt kommunen ikke krever bruk av godkjente transportører. Se for øvrig «Identifisering av PCB i norske bygg» utgitt av Byggenæringens Landsforening. Mellomlagring av avfall skal i størst mulig grad unngås. Oppbevaring av miljøfarlig avfall skal foregå på følgende måte: Bruk i første rekke et ledig brannsikkert rom i bygget som kan låses. Alt materiale med miljøfarlige stoffer skal pakkes forsvarlig og merkes. Området/ stedet skal være avlåst (fortrinnsvis låsbar container med oppsamling for spill). Ved lagring utendørs skal avfallet være tildekket for vær og vind. Avrenning må ikke forekomme. Entreprenøren må sørge for beredskap hvis det likevel skulle skje uhell. Jevnlig tilsyn med lagringsplassen. 6.5 Sluttdokumentasjon Når saneringen er fullført skal entreprenøren sende sluttdokumentasjon med angivelse av følgende: Sluttrapport fra avfallstransportør/avfallsmottak. Utfylt avfallsplan. Husk at kvitteringer skal oppbevares i 3 år etter at prosjektet er sluttført.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 23 av 29 Avfallsplan og sluttrapport (med dokumentasjon på levering av avfall) skal sendes til ansvarlig søker. Det er ansvarlig søker som sender inn dokumentasjonen til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest. I tillegg skal det sendes kopi til ansvarlig for miljøkartleggingen, Hjellnes Consult as.

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 24 av 29 6.6 Anbudsskjema Prosjekt: Rustad skole Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum MILJØSANERING Alle avgifter og gebyrer knyttet til transport og levering av avfallet skal inkluderes i saneringskostnadene. Entreprenøren skal forsikre seg om at strømmen i bygget er frakoplet før arbeider med å fjerne elektriske installasjoner og installasjonsdeler påbegynnes, samt at vann og avløp er frakoblet. Alt avfall skal deklareres, og det er gitt forslag til hvordan dette kan skje i tekstene. Entreprenøren skal legge fram sluttrapport som viser mengder miljøfarlig stoff som er fjernet fra bygget, dette skal også dokumenteres med kvitteringer. Sluttrapport for avfallsplan skal sendes inn. ASBEST ASBESTSANERING Asbest kan kun saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Innendørs arbeid skal foretas med fysisk avskjerming og undertrykk for å hindre spredning av asbeststøv. Arbeidet skal følge arbeidstilsynets regler og anvisninger. 1 FJERNING AV ASBESTHOLDIG RØRISOLASJON Objekt: Rørbend og endestykker med asbestholdig isolasjon. Metode: Saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Levering: Avfallet emballeres forskriftsmessig og leveres som asbestavfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 725 og EAL-kode 1761. Antall rørbend Antall endestykker 2 FJERNING AV ASBESTHOLDIGE PAKNINGER I GAMLE VENTILASJONAGGREGATER/-KANALER Objekt: Trådpakninger i flenser i aggregater/kanaler. Metode: Saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Levering: Avfallet emballeres forskriftsmessig og leveres som asbestavfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 725 og EAL-kode 1761. stk stk 1 3 Antall pakninger stk 1 BROMERTE FLAMMEHEMMERE 3 FJERNING AV RØRISOLASJON AV CELLEGUMMI Objekt: Rør med isolasjon av cellegummi. Metode: Isolasjonen demonteres fra rørene og samles i sekker. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 7155 og EAL-kode 1763. Samlet lengde lm 1

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 25 av 29 Prosjekt: Rustad skole Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum EE-AVFALL EE-AVFALL EE-avfall er omtalt mange flere steder i rapporten, og alt dette avfallet skal sorteres som angitt i Tabell 2. 4 FJERNING AV ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Objekt: Omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; lysarmaturer, panelovner, komponenter i ventilasjonsanlegg og kjølemaskiner, sikringsskap, kontakter, brytere, trekkerør, kabelkanaler, osv - med mindre det ikke er spesielt spesifisert annet sted i denne beskrivelsen. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Metode: Alt demonteres fra bygget uten at det knuses, legges i egnede enheter, f.eks. pallebur. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 1518. Elektriske kabler deklareres med avfallsstoffnr. 154. Masse tonn 8 KVIKKSØLV 5 FJERNING AV LYSSTOFFRØR Objekt: Lysrør i lysarmaturer. Metode: Lysstoffrør skal legges i dertil egnet kasse, slik at de ikke knuses under transport. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, lysrør. Deklareres med avfallsstoffnr. 786 og EAL-kode 2121. Antall stk 1 PCB PRØVETAKING INKL. ANALYSER 6 PCB PRØVETAKING AV AVRETTINGSLAG UNDER GULVBELEGG DER HULLTAKING SKAL UTFØRES, INKL. ANALYSERING Prøvetaking: Prøvene tas av avrettingsunderlag under gulvbelegg. Analysemetode: DIN 3847, del 2, EPA 882. Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD eller GC/MS. Kvantifikasjonsgrenser:,1 mg/kg sum 7PCB. Antall stk 2 SAMMENDRAG ORDINÆRE POSTER SUM MILJØSANERING ORDINÆRE POSTER

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 26 av 29 6.7 Anbudsskjema opsjoner Prosjekt: Rustad skole Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum OP 1 BROMERTE FLAMMEHEMMERE PRØVETAKING OG ANALYSE AV EPS-PLATER I TAK I DELVIS UTGRAVDE KJELLERROM Objekt: EPS-plater (isopor). Metode prøvetaking: Det tas en prøvebit av platene. Prøvebiten legges i aluminiumsfolie og deretter i en prøvepose som merkes med type og prøvested. Levering: Prøven leveres til godkjent analyselaboratorium. Analysemetode: Analyseres for innhold av bromerte flammehemmere. Antall prøver stk 1 OP 2 FJERNING AV EPS-PLATER Objekt: EPS-plater (isopor) i tak i kjellerrom. Metode: Demonteres fra takene med egnet utstyr. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7155 og EALkode 1763. Areal m 2 5 OP 3 PCB Enhetsprisene omfatter fjerning av bygningsdeler, installasjoner og installasjonsdeler, sikring av arbeidsstedet/området tilsvarende den sikring og ivaretakelse av støv og stoffer som gjøres ved asbestsanering, fjerning, opprydding, forskriftsmessig emballering og merking, intern og ekstern transport, mellomlagring, samt beredskap mot spill og søl. Anvisningene i Sanering av PCB-holdige materialer i bygg, Kurshefte 1 fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening av 12. juli 24 skal følges. Alle bygningsdeler skal håndteres som beskrevet. INNLEVERING AV BETONGMASSER SOM LAVFORURENSET IHT. TABELL 3 (INERTE MASSER) Objekt: Betong avrettingslag under gulvbelegg der hulltaking skal utføres. Metode: Rives på tradisjonell måte. Levering: Betongmassene leveres som lavforurensede masser til deponier for inert avfall (deponikategori 3). Masse tonn 1 OP 4 INNLEVERING AV BETONGMASSER SOM LAVFORURENSET IHT. TABELL 3 (ORDINÆRT AVFALL) Objekt: Betong avrettingslag under gulvbelegg der hulltaking skal utføres. Metode: Rives på tradisjonell måte. Levering: Betongmassene leveres som lavforurensede masser til deponier for ordinært avfall (deponikategori 2). Masse tonn 1

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 27 av 29 Prosjekt: Rustad skole Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum OP 5 INNLEVERING AV BETONGMASSER SOM FARLIG AVFALL IHT. TABELL 3 Objekt: Betong avrettingslag under gulvbelegg der hulltaking skal utføres. Metode: Rives iht. anvisningene i Sanering av PCBholdige materialer i bygg, Kurshefte 1 fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening av 12. juli 24. Levering: Betongmassene leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Masse tonn 1 SAMMENDRAG OPSJONER SUM MILJØSANERING OPSJONER

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 28 av 29 Vedlegg 1 Analyseresultater Prøve nr Sted, bygningsdel, kommentar Resultat 1 Himlingsplate, korridor/trafikkareal 1. etasje Ikke påvist asbest 2 Fuge på ventilasjonskanaler/aggregat på tak Ikke påvist asbest 3 Isolasjon på rørbend, teknisk rom 29 u. etg. Påvist brunasbest (Amositt)

Miljøkartleggingsrapport Rustad skole Side 29 av 29