Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt en bedrift som ikke kan observere innsatsen (effort) til arbeidstakerne på en perfekt måte. a) Hvilke insentiver har arbeidstakerne til å legge ned en stor innsats? b) Anta at et arbeidsforhold vil vare i flere perioder viss ikke noe uforutsett oppstår. Hva er optimal lønnspolitikk for bedriften i dette tilfellet når rekruttering av nye arbeidstakere er uproblematisk? Oppgave 2 Elevenes egen innsats (effort) er en viktig innsatsfaktor i kunnskapsproduksjon. Myndighetene kan forsøke å påvirke elevenes innsats gjennom å sette standarder. a) Diskuter hvordan en sentral planlegger vil sette standarden. b) Diskuter om en sentral planlegger bør respondere på sterkere preferanser for fritid blant studenter med å sette høyere standarder. c) Gi en kritisk vurdering av modellen du har brukt. Oppgave 3 a) Avkastningen av et års høyere utdanning i Norge er typisk estimert til å være 4-6 prosent i gjennomsnitt. En slik avkastning kan forklares med både såkalte humankapitalmodeller og signaliseringsmodeller. Hvordan skiller disse modellene seg fra hverandre? b) Betrakt en situasjon der det eksisterer to typer individer, den ene typen har relativt høy produktivitet i arbeidslivet mens den andre har relativt lav produktivitet. Produktiviteten er uavhengig av utdanningsnivå. Vis hvordan det likevel kan være optimalt for noen å ta mer utdanning enn andre. c) Hvilke implikasjoner har en signaliseringsmodell for studenter sine insentiver til å yte høy innsats i studiene? English Two out of three question to be answered Problem 1 Consider a firm that cannot observe the effort of their employees in a perfect way. a) What kind of incentives to provide high effort for the employees exists in this case? b) Assume that an employer-employee match will last for several periods unless something unexpected happens. When new employees are easily available, what is the optimal wage policy for the firm in this case? Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Evt telefoner om sensur må rettes til instituttet eller sensurtelefonen. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.
Problem 2 The students own efforts are important inputs to education production. The government can try to affect the students efforts by setting standards. a) Discuss how a central planner will set the standards. b) Discuss whether a central planner should respond to stronger student preferences for leisure by setting higher standards. c) Provide a critical discussion of the model you have applied. Problem 3 a) The yearly return to higher education in Norway is typically estimated to 4-6 percent on average. These returns can be explained by both human capital models and signalling models. In which ways do these models differ? b) Consider a situation with two types of individuals. One type has relatively high productivity while the other has a relatively low productivity. The productivity does not depend on the educational level. In this situation, demonstrate that it nevertheless may be optimal for some individuals to undertake more education than others. c) What kind of implications follow from the signalling model regarding the students incentives to provide high efforts during their studies? Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å oppsøke sensuroppslagene. Evt telefoner om sensur må rettes til instituttet eller sensurtelefonen. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.
HØSTEN 2004 Oppgave 1. a) For et enkeltindivid, hva er verdien av en jobb? b) Hva menes med reservasjonslønn? c) Hvordan vil et bedre arbeidsmarked, målt ved flere jobbtilbud og lavere sannsynlighet for oppsigelse, påvirke reservasjonslønna? d) Et individ vurderer å ta høyere utdanning. Vedkommende forventer at utdanningen vil føre til en lønnsøkning som er like stor som økningen i reservasjonslønna. Diskuter hvordan høyere utdanning kan påvirke reservasjonslønna. Oppgave 2. Drøft hvordan en skoleeier vil fastlegge klassestørrelsen i skolen. Drøft deretter hvordan klassestørrelsen påvirkes av at a) Atferdsproblemene blant elevene øker b) lærerlønna reduseres c) avkastningen på utdanning øker d) antall elever på skolen reduseres Diskuter til slutt problemer med å måle effekten av redusert klassestørrelse på prestasjonene empirisk. Oppgave 3. Drøft hvordan studenter vil velge egeninnsats i studiene i en situasjon der bedriftene har mangelfull informasjon om den enkelte arbeidstakers produktivitet. Diskuter hvordan myndighetene kan påvirke studentenes egeninnsats i en slik situasjon. Drøft hvordan myndighetenes holdning til inntektsfordeling påvirker virkemiddelbruken. Diskuter til slutt forutsetningene du gjør om bedriftenes informasjon om produktiviteten i lys av teorien om utdanning som signalisering.
VÅREN 2005 Oppgave 1. a) Hvorfor kan det være lønnsomt for en bedrift å tilby sine arbeidstakere etterutdanning (on-the-job-training)? b) Anta at for en type arbeidskraft er det mange potensielle arbeidsgivere. Diskuter i dette tilfellet betydningen av friksjoner i arbeidsmarkedet for - omfanget på generell etterutdanning - hvem som betaler for etterutdanningen Oppgave 2. a) Drøft hvordan en skoleeier vil fastlegge klassestørrelsen i skolen. Sett at vi betrakter to ellers like skoler men hvor elevene på den ene skolen har større adferdsproblemer enn på den andre. Bruk økonomisk teori til å drøfte hvilken av de to skolene som har lavest klassestørrelse og hvilken skole som har høyest prestasjonsnivå. b) En forsker har gjennomført en undersøkelse av effekten av klassestørrelse på prestasjonene i grunnskolen ved å sammenligne gjennomsnittlige standpunktkarakterer i matematikk i ungdomsskolen i 2002. Han konkluderer med at skoler med store klasser har bedre prestasjoner enn skoler med små klasser. Diskuter problemer med en slik undersøkelse og skisser hvordan du selv ville legge opp en empirisk studie av effekten av klassestørrelse på prestasjoner. Oppgave 3. Drøft hvordan studenter vil velge egeninnsats i studiene i en situasjon der bedriftene har mangelfull informasjon om den enkelte arbeidstakers produktivitet. Diskuter hvordan myndighetene kan påvirke studentenes egeninnsats i en slik situasjon. Drøft hvordan myndighetenes holdning til inntektsfordeling påvirker virkemiddelbruken. Diskuter til slutt forutsetningene du gjør om bedriftenes informasjon om produktiviteten i lys av teorien om utdanning som signalisering.
HØSTEN 2005 Studenten skal svare på to av de gitte oppgavene Oppgave 1 Anta at du som standardsetter observerer fallende lærerkvalitet. Diskuter om det vil være riktig å senke standardene som en følge av denne endringen. Oppgave 2 Betrakt en situasjon der alle individer gjennomfører like lang utdannelse, men de kan fritt bestemme sin egen innsats under studiene. a) Gi en beskrivelse av samfunnsøkonomisk optimal innsats i dette tilfellet. b) Diskuterer hvordan skatter kan påvirke valg av innsats under studiene i en lukket økonomi når dagens politiske beslutningstaker(e) ikke kan binde framtidige beslutningstaker(e). c) Hvordan vil fri migrasjon mellom land påvirke svaret i b)? Oppgave 3 a) I Skandinavia er lønnsforskjellene og avkastningen av utdanning lav i forhold til andre land. Økt internasjonal migrasjon kan legge press på denne situasjonen og øke lønnsforskjellene og avkastningen av utdanning. Hvordan vil en slik utvikling påvirke individers valg av utdanning? b) Mange hevder at offentlig subsidiering av høyere utdanning blant annet med kostnadsfrie studier og studiestipend virker regressivt. Sannsynligheten for å velge høyere utdanning er betydelig høyere blant barn av ressurssterke foreldre enn blant andre, og det er disse som nyter godt av subsidiene. I mange europeisk land øker omfanget av studieavgifter. Hvordan vil en slik utvikling isolert sett påvirke individers valg av utdanning? c) Du får jobb i Kunnskapsdepartementet. Der blir du bedt om å være ansvarlig for en empirisk undersøkelse for å kvantifisere effekten av faktorene nevnt i a) og b). Hvordan ville du legge opp en slik analyse?