NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 658 TRYGDESTATISTIKK ALDERSPENSJONISTER NATIONAL INSURANCE OLD AGE PENSIONERS

Like dokumenter
TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN ISSN

Lovvedtak 30. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L ( ), jf. Prop. 130 L ( )

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

TRYGDESTATISTIKK ENSLIGE FORSØRGERE

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen pr. 31. desember 2015

FOR nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

Folketrygden Bokmål Uførepensjon. - elektronisk utgave

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 255 TRYGDESTATISTIKK UFØRE 1977 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982

Utviklingen pr. 30. juni 2015

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

asbjørn kjønstad, aslak syse og morten kjelland velferdsrett i grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

Vi snakker om kvinner og pensjon

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Hva blir skatten for 2015

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

SKATTESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 499 INNTEKTSÅRET TAX STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN OSLO KONGSVINGER 1984

Pensjon per måned kr. Sum pensjon før skatt

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2019 Notatet er skrevet av Bjørn Halse. (Epost:

9. Sosialhjelp blant unge

Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Utviklingen pr. 30. september 2015

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

Hva blir skatten for inntektsåret

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

Utviklingen i alderspensjon per 31. desember 2018 Notatet er skrevet av Lone Dahlin Arntsen og Bjørn Halse. (Epost:

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

LOV nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II

Skattekontoret skriver ut et nytt skattekort for 2017 på grunnlag av de opplysninger som skattekontoret har om din skatteplikt.

MIFO EN MODELL FOR ANALYSE AV FOLKETRYGDENS ALDERS- PENSJON

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015

RF Hva blir skatten for 2016

2004/62 Notater Grete Dahl. Notater. Trygd blant innvandrere Avdeling for personstatistikk /Seksjon for levekårsstatistikk

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

NAV har endret alderspensjonen din fordi du har fått ny pensjonsopptjening

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Utviklingen i alderspensjon per 30. juni 2019 Notatet er skrevet av Bjørn Halse. (Epost:

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Databases 1. Extended Relational Algebra

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga


Søknaden din om alderspensjon er innvilget - melding om vedtak

Hva blir skatten for inntektsåret

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.

BOLIGFORHOLD OG BOUTGIFTER

Ny alderspensjon fra folketrygden

Pensjon for dummies og smarties

Meld. St. 43. ( ) Melding til Stortinget. Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for. for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO

ALDERSPENSJON Beate Fahre

Innst. 129 L ( ), jf. Prop. 17 L ( ) og Ot.prp. nr. 111 ( ) vedtak til lov

Skatteetaten. Skattekort for 2014

LAVINNTEKTSUNDERSØKELSEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 19. juli 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

5. Minstepensjon, særtillegg og regulering av grunnbeløpet *

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Barnehager Kindergartens C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Slope-Intercept Formula

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Transkript:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 658 TRYGDESTATISTIKK ALDERSPENSJONISTER 1983-1985 NATIONAL INSURANCE OLD AGE PENSIONERS 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2413-6 ISSN 0800-4064

EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen ANDRE EMNEORD Alderstrygd Folket rygd Pensjonsytelser

FORORD Denne publikasjonen viser utviklingen i utgiftene til alderspensjon siden folketrygden ble innført i 1967. For personer som mottok alderspensjon pr. 31. desember 1983 er det gitt opplysninger om pensjonsstørrelsen, sammensetningen av alderspensjonen og pensjonistenes inntekter fra yrkesaktivt arbeid. Publikasjonen inneholder også noen hovedtall som belyser inntekts- og formuesforholdene for familier med alderspensjonist. Publikasjonen er utarbeidet av Grete Dahl. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12. desember 1986 Gisle Skancke Jon Hoinlay

PREFACE This publication displays the development in payments to old-age pension since the introduction of the National Insurance Scheme in 1967. For old-age pensioners receiving pension per 31 December 1983 it contains information about the size of the pension, the different parts of the pension and the pensioners' income from economic activity. The publication also presents some main figures on income and property statistics for families with old-age pensioner. The publication has been prepared by Ms. Grete Dahl. Central Bureau of Statistics, Oslo, 12 December 1986 Gisle Skancke Jon Holmoy

Tabellregister Tekstdel INNHOLD 1. Formil 9 2. Grunnlag og omfang 9 2.1. Grunnlag 9 2.2. Omfang 9 3. Begreper og kjennemerker 9 3.1. Definisjoner i folketrygden 9 3.1.1. Generelt 9 3.1.2. Alderspensjon 10 3.1.3. Ytelser til alderspensjonist 11 3.2. Andre definisjoner 11 4. Bruk av tabellene 12 5. Noen hovedresultater 13 5.1. Historikk - Alderspensjonister og utgifter til alderspensjon. Framskrevet antall av personer 67 år og over 13 5.2. Alderspensjon og yrkestilknyttet inntekt 19 5.3. Familier med alderspensjonist. Familiestørrelse, inntekt og formue 24 Si de 7 Tekst på engelsk 27 Særskilt tabelldel 30 Utkomne publikasjoner Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar 1986. Emneinndelt oversikt 65 Standarder for norsk statistikk (SNS) 71 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme (ulogisk) Tall kan ikke offentliggjøres Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten

CONTENTS Page Index of tables 8 Text 1. Purpose 27 2. Statistical basis and coverage 27 3. Terms and variables 27 5. Some main results 29 Tables 30 Publications Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1986. Subjectmatter arranged survey 65 Standards for Norwegian Statistics (SNS) 71 Explanation of Symbols in Tables Category not applicable Not for publication Nil 0 Less than 0.5 of unit employed

7 TABELLREGISTER HISTORIKK - ALDERSPENSJONISTER OG UTGIFTER TIL ALDERSPENSJON Side 1. Alderspensjon. Pensjonister og utbetaling til alderspensjon. Andel av befolkningen med alderspensjon. Prosent. 1967-1985 30 2. Alderspensjonister etter pensjonens størrelse og type ytelse. 1970-1985 31 3. Alderspensjonister etter pensjonens størrelse og type ytelse. Prosent. 1970-1985 31 4. Alderspensjonister med tilleggspensjon i grupper for kjønn. Absolutte tall og prosent. 1970-1985 32 ALDERSPENSJON OG YRKESTILKNYTTET INNTEKT 5. Alderspensjonister i grupper for alder og kjønn, etter utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent. 1983 33 6. Alderspensjonister i grupper for kjenn/alder/utdanningsnivå/om pensjonisten har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983.... 34 7. Alderspensjonister, menn 67-69 år, i grupper for utdanningsnivå/om pensjonisten har ventetillegg eller ikke/andel av pensjonen som er tatt ut, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 36 8. Alderspensjonister, kvinner 67-69 år, i grupper for utdanningsnivå/om pensjonisten har ventetillegg eller ikke/andel av pensjonen som er tatt ut, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 38 9. Alderspensjonister, 70-74 år, i grupper for kjønn og utdanningsnivå/kjønn og om pensjonisten har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 40 10. Alderspensjonister, 75-79 år, i grupper for kjønn og utdanningsnivå/kjønn og om pensjonisten har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent 1983 42 11. Alderspensjonister, 80 Ar og over, i grupper for kjønn og utdanningsnivå/kjønn og om pensjonisten har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 12. Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse. Tallet på alderspensjonister etter utdanningsnivå og andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Fylke. Ry- og herredskommune 1983 46 13. Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse. Tallet på pensjonister etter utdanningsnivå og andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Kommuneklasse. 1983 48 14. Alderspensjonister i grupper for pensjonens størrelse, etter yrkestilknyttet inntekt. Absolutte tall og prosent. 1983 49 15. Alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt, etter kjønn/alder/utdanningsnivå/størrelse på pensjonen og type ytelse. Absolutte tall og prosent. 1983 50 16. Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt, i grupper for kjønn/alder/utdanningsnivå/størrelse på pensjonen og type ytelse. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. 1983 51 17. Andel av alderspensjonister, 67-69 år, med yrkestilknyttet inntekt, i grupper for utdanningsnivå/størrelse på pensjonen og type ytelse. Menn og kvinner. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. 1983 52 18. Andel av alderspensjonister, 70-74 år, med yrkestilknyttet inntekt, i grupper for utdanningsnivå/størrelse på pensjonen og type ytelse. Menn og kvinner. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. 1983 54 19. Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. Fylke. 1983 56 20. Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. Kommuneklasse. 1983 57 FAMILIER MED ALDERSPENSJONIST. FAMILIESTØRRELSE, INNTEKT OG FORMUE 21. Familier med alderspensjonist etter antall personer og type pensjonist i familien. Absolutte tall og prosent. 1983 58 22. Familier med alderspensjonist etter familiens nettoformue og nettoinntekt. Gjennomsnittlig nettoformue og nettoinntekt. 1983 59 23. 1-personfamilier. Alderspensjonister i grupper for type pensjon; etter nettoinntekt. Absolutte tall og prosent. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue. 1983 60 24. 2-personfamilier. Familier med alderspensjonist i grupper for type pensjonist i familien, etter familiens nettoinntekt. Absolutte tall og prosent. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue. 1983 62 25. Tre eller flere personer i familien. Familier med alderspensjonist etter familiens nettoinntekt. Absolutte tall og prosent. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue. 1983 64 44

8 HISTORICS - OLD-AGE PENSIONERS AND PAYMENTS INDEX OF TABLES Page 1. Old-age pension. Pensioners and payments. Percentage of the population with old age pension. 1967-1985 30 2. Old-age pensioners by size of the pension and type of benefit. 1970-1985 31 3. Old-age pensioners by size of - the pension and type of benefit. Per cent. 1970-1985 31 4. Old-age pensioners with supplementary pension in groups of sex. Absolute figures and per cent. 1970-1985 32 OLD-AGE PENSION AND INCOME FROM ECONOMIC ACTIVITY 5. Old-age pensioners in groups of age and sex, by educational level. Absolute figures and per cent. 1983 33 6. Old-age pensioners in groups of sex/age/educational level/whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 34 7. Old-age pensioners, males 67-69 years, in groups of educational level/whether or not the pensioner has waiting supplement/percentage of the pension which is taken out, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 8. Old-age pensioners, females 67-69 years, in groups of educational level/whether or not the pensioner has waiting supplement/percentage of the pension which is taken out, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 38 9. Old-age pensioners, 70-74 years, in groups of sex and educational level/sex and whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 40 10. Old-age pensioners, 75-79 years, in groups of sex and educational level/sex and whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 42 11. Old-age pensioners, 80 years and over, in groups of sex and educational level/sex and whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 44 12. Average size of the pension. Number of old-age pensioners by educational level. Percentage of pensioners with pension exceeding minimum benefit. County. Urban and rural municipality. 1983 46 13. Average size of the pension. Number of old-age pensioners by educational level. Percentage of pensioners with pension exceeding minimum benefit. Type of municipality. 1983 48 14. Old-age pensioners in groups of size of the pension, by income from economic activity. Absolute figures and per cent. 1983 49 15. Old-age pensioners with income from economic activity, by sex/age/educational level/size of the pension and type of benefit. Absolute figures and per cent. 1983 50 16. Percentage of old-age pensioners with income from economic activity, in groups of sex/age/ educational level/size of the pension and type of benefit. Average income and pension. 1983 51 17. Percentage of old-age pensioners, 67-69 years, with income from economic activity, in groups of educational level/size of the pension and type of benefit. Males and females. Average income and pension. 1983 52 18. Percentage of old-age pensioners, 70-74 years, with income from economic activity, in groups of educational level/size of the pension and type of benefit. Males and females. Average income and pension. 1983 54 19. Percentage of old-age pensioners with income from economic activity. Average size of income and pension. County. 1983 56 20. Percentage of old-age pensioners with income from economic activity. Average size of income and pension. Type of municipality. 1983 57 FAMILIES WITH OLD-AGE PENSIONER. SIZE OF THE FAMILY, INCOME AND PROPERTY 21. Families with old-age pensioner by number of persons and type of pensioner in the family. Absolute figures and per cent. 1983 58 22. Families with old-age pensioner by net property and net income of the family. Average net property and net income. 1983 59 23. 1 person families. Old-age pensioners in groups of type of the pension, by net income. Absolute figures and per cent. Average net income and net property. 1983 60 24. 2 person families. Families with old-age pensioner in groups of type of pensioner in the family, by net income of the family. Absolute figures and per cent. Average net income and net property. 1983 62 25. 3 persons or more in the family. Families with old-age pensioner by net income of the family. Absolute figures and per cent. Average net income and net property of the family. 1983 64 36

9 1. FORMAL Det er to hovedformål med publikasjonen. For det første tar den sikte på å beskrive sammensetningen av gruppen pensjonister med alderspensjon fra folketrygden. Sammensetningen er belyst ved hjelp av demografiske og sosiale kjennemerker og ved opplysninger om pensjonens størrelse og type ytelser. Et annet formål er å gi informasjon om pensjonistenes inntekter fra yrkesaktivt arbeid og om inntekts- og formuesforholdene for familier hvor minst ett av medlemmene er alderspensjonist. 2. GRUNNLAG OG OMFANG 2.1. Grunnlag Statistikken bygger på opplysninger om alderspensjonister fra Rikstrygdeverkets statistikkbase pr. 31. desember 1983. Til disse opplysningene er knyttet opplysninger for året 1983 fra Statistisk Sentralbyrås personregister og skattedirektørens ligningsregister. Opplysningene om utdanning er fra Folke- og boligtelling 1980. For perioden 1967-1985 er det gitt tall for folketrygdens utgifter til alderspensjon. Disse oppgavene er basert på Rikstrygdeverkets regnskapsstatistikk. 2.2. Omfang Statistikken omfatter alle pensjonister med alderspensjon fra folketrygden pr. 31. desember 1983. For A kunne motta alderspensjon må søknad om slik pensjon være innvilget. I deler av statistikken er det gitt opplysninger for familier hvor en eller flere av personene i familien mottar alderspensjon. 3. BEGREPER OG KJENNEMERKER 3.1. Definisjoner i folketrygden 3.1.1. Generelt Under utarbeidingen av denne statistikken er det brukt definisjoner og bestemmelser fra folketrygdloven slik de var i 1983. Trygdet i folketrygden er - med få unntak - alle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap. En del norske statsborgere bosatt i utlandet er også trygdet. Unntatt fra trygden er utenlandske statsborgere som er bosatt i landet og som er lønnet arbeidstaker hos fremmed stat e.l. Trygdetid. Med trygdetid forstås den tid vedkommende har vært trygdet etter folketrygdloven siden han fylte 16 år. Er den trygdede bosatt i landet når krav om stønad settes fram, blir også botid I Norge for 1. januar 1967 regnet som trygdetid. For alderspensjonister godskrives trygdetid i det 67., 68. og 69. år hvis det opptjenes tilleggspensjon i disse årene. Grunnbeløpet (G). De fleste kontantstønader i folketrygden er knyttet til et regulerbart grunnbeløp. I 1983 var grunnbeløpet 21 800 kroner fra 1. januar og 22 600 kroner fra 1. mai.

10 3.1.2. AldersRensjon Følgende gjennomgang inneholder bare de mest sentrale bestemmelsene i folketrygdloven. Pensjonsalderen i folketrygden er 67 år. Som omtalt nedenfor, gjelder visse begrensninger for uttak av alderspensjon for personer mellom 67 og 70 år. Alderspensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, kompensasjonstillegg, eventuelle forsørgingstillegg for ektefelle og barn og eventuelt ventetillegg. Grunnpensjon. Rett til grunnpensjon har den som har vart trygdet sammenlagt i minst tre år. Full grunnpensjon gis til den som har 40 års trygdetid. Hvis tnydetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre. Er alderspensjonisten enslig, eller har vedkommende ektefelle som ikke selv mottar pensjon fra folketrygden, svarer den fulle årlige grunnpensjonen til grunnbeløpet. Hvis pensjonisten er gift med en pensjonist i folketrygden, svarer full årlig grunnpensjon til 75 prosent av grunnbeløpet. Lever ektefellene atskilt, beregnes pensjonen for hver av dem som for en enslig pensjonist. Tilleggspensjon. For å få tilleggspensjon må den trygdede ha hatt en arbeidsinntekt som er storre enn folketrygdens grunnbeløp i minst tre år etter 1966. Tilleggspensjonens størrelse er avhengig av tidligere arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) og av antall opptjeningsår. For hvert opptjeningsår blir det beregnet et pensjonspoengtall (P). For pensjonsgivende inntekt som ikke overstiger åtte ganger grunnbeløpet (G), beregnes pensjonspoengtallet slik: P = (Pensjonsgivende inntekt - G)/G. Pensjonspoeng regnes bare av pensjonsgivende inntekt som ikke overstiger 12 ganger grunnbeløpet. For pensjonsgivende inntekt som ligger mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet, medregnes en tredjedel av inntekten ved poengberegningen. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av poengtallene for de inntil 20 beste inntektsår. Full tilleggspensjon utgjør 45 prosent av det beløp som framkommer når det gjeldende grunnbeløp multipliseres med sluttpoengtallet. For å få full tilleggspensjon må den trygdede normalt ha hatt en arbeidsinntekt større enn grunnbeløpet i minst 40 år etter 1966 (regnet fra og med det år han fyller 17 år til og med det ir han fyller 69 år). Hvis den trygdede har færre opptjeningsår, blir tilleggspensjonen tilsvarende mindre. I en overgangstid gjelder visse særregler om pensjonsopptjening. Den som var under 50 Sr - men over 30 år - pr. 1. januar 1967, får rett til full tilleggspensjon hvis arbeidsinntekten var større enn grunnbeløpet i alle år fra og med 1967 til og med det år vedkommende fyller 69 år. Den som var over 50 år pr. 1. januar 1967, må ha 20 opptjeningsår for å få rett til full pensjon. For begge grupper gjelder regelen om tilsvarende mindre tilleggspensjon hvis vedkommende har færre opptjeningsår enn det som kreves for full pensjon. Overgangsreglene gjelder imidlertid bare for inntekt inntil fem ganger grunnbeløpet. For den delen av inntekten som er over denne grensen og til og med 12 ganger grunnbeløpet, beregnes tilleggspensjonen etter vanlige regler, dvs. på grunnlag av kravet om 40 års opptjeningstid. Særtillegg ytes til alderspensjonist som ikke har tjent opp tilleggspensjon eller som har tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget. Særtillegget reduseres krone for krone mot tilleggspensjonen. Pr. 31. desember 1983 utgjorde fullt særtillegg 47,5 prosent av grunnbeløpet for folketrygdpensjonist med ektefelle som også har pensjon fra folketrygden. For annen pensjonist utgjorde fullt særtillegg 51,5 prosent av grunnbeløpet. Dersom pensjonistens grunnpensjon er satt ned som folge av at trygdetiden er kortere enn 40 år, utgjer særtillegget en forholdsmessig del av fullt særtillegg. Alderspensjonsdel som tas ut. Alderspensjon for personer mellom 67 og 70 år kan tas ut som 1/4, 1/2, 3/4 eller hel pensjon. Pensjonen og eventuell arbeidsinntekt må til sammen likevel ikke utgjøre mer enn 80 prosent av tidligere arbeidsinntekt. Fra fylte 70 år ytes i alle tilfelle hel alderspensjon. Ventetillegg. Av grunnpensjonen og tilleggspensjonen beregnes et ventetillegg dersom alderspensjonisten ikke kan ta ut eller ikke ønsker å ta ut hel pensjon ved fylte 67 år. Ventetillegget er 9 prosent pr. år av den delen av pensjonen som ikke tas ut. Ventetillegget utbetales fra det tidspunkt hel pensjon tas ut og senest fra fylte 70 år. Ordningen med opptjening av ventetillegg er opphevet med virkning fra 1. april 1984.

11 Forsørgingstillegg for ektefelle og barn. Hvis alderspensjonisten forsørger ektefelle som selv ikke er pensjonist i folketrygden, gis det et tillegg som svarer til 50 prosent av den grunnpensjonen som pensjonisten har rett til. Det gis også tillegg for forsørgede barn under 18 år - 25 prosent av grunnbeløpet - for hvert barn. Kompensasjonstillegg. Fullt kompensasjonstillegg utgjør 500 kroner pr. år hvis pensjonisten er ugift eller har ektefelle som ikke mottar pensjon fra folketrygden. Kompensasjonstillegget er 250 kroner høyere dersom pensjonisten har forsørgingstillegg for ektefelle. Dersom begge ektefeller er pensjonister, er kompensasjonstillegget 375 kroner for hver av dem. En pensjonist som for fylte 70 år tar ut 1/4 alderspensjon, får halvparten av fullt kompensasjonstillegg. Kompensasjonstillegget blir også satt ned dersom folketrygdens grunnpensjon er satt ned fordi trygdetiden er kortere enn 40 år. 3.1.3. Ytelser til alderspensjonist I denne publikasjonen er størrelsen på alderspensjonen beregnet ved å nytte det gjennomsnittlige grunnbeløpet for året 1983. Dette er på 22 333 kroner. Alderspensjonist med minsteytelsen er definert som pensjonist som har særtillegg større enn null. 3.2. Andre definisjoner Alder. Fylte år ved utgangen av året. Familie. Alle i en familie skal mere registrert bosatt samme sted (bo i samme leilighet). Innen hver familie kan det bare være to generasjoner og dette må være foreldre og barn. Ugifte barn som bor hjemme hos foreldrene, utgor en familieenhet sammen med disse, uansett barnas alder og inntekt. To søsken (alderspensjonister) som bor sammen er i regelen registrert som to familier. Det samme gjelder pensjonister som er samboende, uten å mere gifte. Bosted. Bostedskommune pr. 31. desember 1983 ifølge de regler folkeregistreringen følger for registrering av bosted. Med utgangspunkt i alderspensjonistens bostedskommune er kodet fylke og kommuneklasse. Kommuneklasseinndelingen bygger på næringsstruktur og sentralitet pr i. november 1980: Klasse 1. Primernæringskommuner Enten 1. De vareproduserende næringer sysselsetter flere enn de tjenesteytende næringer. I tillegg må ett av disse krav vere oppfylt: a) Jord- og skogbruk eller fiske og fangst er dominerende. b) Ingen enkelt vareproduserende næring er dominerende og fiske og fangst er største eller nest største vareproduserende Eller 2. De tjenesteytende næringer sysselsetter flere enn de vareproduserende wringer, men høyst dobbelt så mange, og industri sysselsetter mindre enn halvparten av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Klasse 2. Blandede landbruks- og industrikommuner De vareproduserende næringer sysselsetter flere enn de tjenesteytende næringer. Ingen enkelt vareproduserende næring er dominerende og landbruk eller industri er største vareproduserende Klasse 3. Industrikommuner De vareproduserende næringer sysselsetter flere enn de tjenesteytende næringer. Industri er dominerende vareproduserende nering. Klasse 4. Mindre sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner De tjenesteytende næringer sysselsetter flere enn de vareproduserende næringer, men høyst dobbelt så mange. Industri sysselsetter mer enn halvparten av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Kommunen ligger mindre sentralt. Klasse 5. Sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner De tjenesteytende næringer sysselsetter flere enn de vareproduserende næringer, men høyst dobbelt så mange. Industri sysselsetter mer enn halvparten av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Kommunen ligger sentralt.

12 Klasse 6. Mindre sentrale tjenesteytingskommuner De tjenesteytende wringer sysselsetter mer enn dobbelt så mange som de vareproduserende wringer. Kommunen ligger mindre sentralt. Klasse 7. Sentrale tjenesteytingskommuner De tjenesteytende næringer sysselsetter mer enn dobbelt så mange som de vareproduserende næringer. Kommunen ligger sentralt. Yrkestilknyttet inntekt. Som mål på yrkestilknyttet inntekt er nyttet opplysninger om pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt danner grunnlag for beregning av pensjonsdelen av medlemsavgiften til folketrygden og for beregning av framtidige pensjonsrettigheter. Dette gjelder imidlertid ikke for personer på 70 år og over. Pensjonsgivende inntekt blir likevel som hovedregel registrert for personer på 70 år og over. Pensjonsgivende inntekt omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold, f.eks. honorarer, provisjoner, drikkepenger og visse naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Videre er medregnet inntekt av selvstendig næringsvirksomhet, forutsatt at inntektstakeren personlig deltar i virksomheten. Næringsinntekten kan være opptjent av f.eks. ansvarlig innehaver av enmannsforetak eller ansvarlig medlem av selskap med personlig solidarisk ansvar. Som pensjonsgivende inntekt er også regnet arbeidsledighetstrygd, sykepenger og til en viss grad fødselspenger fra folketrygden. I den pensjonsgivende inntekten er ikke medregnet inntekt av kapital som gir avkastning uavhengig av inntektstakerens virksomhet (f.eks. renteinntekt og aksjeutbytte), og heller ikke pensjonsinntekter og trygdeytelser (unntatt arbeidsledighetstrygd, sykepenger og fødselspenger). Til alderspensjonist som mottok full alderspensjon ble det ytet sykepenger i inntil 15 uker i 1983. Av den pensjonsgivende inntekten blir lønn og annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold stort sett registrert med bruttobeløp. Det gjøres normalt ikke fradrag for utgifter som har sammenheng med inntektsopptjeningen. For næringsinntekten gis det imidlertid fradrag for slike utgifter. Det er netto næringsinntekt etter skatteloven uten fradrag for gjeldsrenter som danner utgangspunkt for beregningene. I denne inntekten gis det et fast fradrag på 10 prosent. Dessuten skal det gjøres fradrag for den del av gjeldsrentene som overstiger 20 prosent av nettoinntekten uten fradrag av gjeldsrenter (maksimum 75 prosent av nettoinntekten). Nettoinntekt. Nettoinntekt er lik nettoinntekt for særfradrag ved statsskattelikningen. Inntekt som er for lav til at skatt kan bli utliknet er også inkludert. I familiens nettoinntekt er summert nettoinntekten for alle medlemmene i familien. Nettoformue. Nettoformue er lik nettoformue ved statsskattelikningen. Nettoformue som er for lav til at skatt kan bli utliknet er også regnet med. Familiens nettoformue er sum nettoformue for alle medlemmene i familien. 4. BRUK AV TABELLENE I tabellene 1-4 i særskilt tabelldel og i aysnitt 5.1, nedenfor, er opplysningene om utbetalt pensjonsbeløp basert på Rikstrygdeverkets regnskapsstatistikk, og representerer det faktiske utbetalte beløp til alderspensjonister hvert år, også for året 1983. I øvrige deler av publikasjonen er størrelsen på alderspensjonen for året 1983 beregnet ved å ta utgangspunkt i bestanden av pensjonister ved utgangen av året og det gjennomsnittlige grunnbeløp i året. Disse to metodene vil av flere grunner gi noe forskjellig resultat. Bostedskommune er angitt ifølge de regler folkeregistreringen følger for registrering av bosted. Bostedskommunen kan være en annen kommune enn den kommune hvor en person får sin pensjon utbetalt (trygdekontor). I Rikstrygdeverkets statistikk nyttes trygdekontornummer for gruppering av pensjonistene i kommuner og fylker. Fordelingen av pensjonister etter fylke i denne publikasjonen vil derfor avvike noe fra Rikstrygdeverkets statistikk.

13 5. NOEN HOVEDRESULTATER 5.1. Historikk - Alders ensjonister os utgifter til alders ensjon. Framskrevet antall av ersoner 67 r og over Siden folketrygden ble innført i 1967 er tallet på alderspensjonister økt med om lag 80 prosent, fra 312 800 pensjonister i 1967 til 551 870 i 1983 og vel 570 000 i 1985. Alderspensjonistenes andel av befolkningen er gått opp fra 8 prosent i 1967 til 13-14 prosent i de seneste år. En tredjedel av økningen i det absolutte og relative antall pensjonister skyldes nedsettelsen av pensjonsalderen fra 1. januar 1973. Forutsatt uendret pensjonsalder, vil tallet på alderspensjonister øke til 630 000 i 1995. perioden 1995 til 2010 vil tallet på pensjonister gå noe ned, og deretter øke kraftig i de nærmeste tiår. I 2030 vil alderspensjonistene utgjøre 19 prosent av befolkningen, og denne andelen tilsvarer 820 000 personer født i 1963 eller tidligere, figur 5.1. Utviklingen i tallet på pensjonister bygger på Statistisk Sentralbyrås befolkningsframskrivfling', og forutsetter konstant fruktbarhet, lik nivået i 1984, og en nettoinnflytting på 4 000 personer pr. år. Forutsetningene om dødelighet tar utgangspunkt i de registrerte dødsratene i 1982-1983. Folketrygdens utgifter til alderspensjon er 18 818 millioner kroner i 1983 og 23 136 millioner kroner i 1985. Disse beløpene er henholdsvis 12 og 14 ganger større enn utgiftene til alderspensjon i 1967. Korrigert for økningen i tallet på pensjonister, er gjennomsnittlig pensjonsbeløp pr. pensjonist 7-8 ganger større for bestanden av pensjonister i 1983-1985 enn i 1967. Regnet i faste priser er økningen om lag 90 prosent, tabell 5.1. Tabell 5.1. Alderspensjon. Pensjonister og utbetaling til alderspensjon. 1967 og 1983-1985 Old-age pension. Pensioners and payments. 1967 and 1983-1985 Ar Year AIderspensjon Old-ase ension Indeks for utbetalt Tallet på Utbetalt beløp i pensjo- i året året nister Payments Index num- Number of during ber of pensioners the year payments during the year Indeks for gjennomsnittlig utbetalt beløp pr. pensjonist Index number of average payment per pensioner Indeks for gjennomr snittlig utbetalt beløp pr. pensjonist. Faste priser Index number of average payment per pensioner. At constant rices Indeks for gjennomsnittlig grunnbeløp Index number of average basic amount Konsumprisindeks Consumer price index Mill. kroner 1967 = 100 1967 312 778 1 623 100 100 100 100 100 1983 551 870 18 818 1 159 656 181 414 362 1984 563 532 20 835 1 284 712 185 438 385 1985 570 125 23 136 1 426 781. 192 469 407 NOS Framskrivning av folkemengden 1985-2050.

14 Figur 5.1. Alderspensjonister og framskrevet antall av personer 67 år og over. Andel av befolkningen. Prosent Old-age pensioners and projected nwber of persons 67 years and over. Percentage of the population OMNI MID =IND Antall pensjonister Number of pensioners i) Framskrevet antall av personer 67 år og over 2) Projected number of persons 67 years and over2 ) Personer Persons 900 - Alderspensjonister som andel av befolkningen Old-age pensioners in per cent of the population Framskrevet antall av personer 67 år og over som andel av framskrevet befolkning Projected number of persons 67 years and over in per cent of projected population 800 700 600 moo maw ammo 500 400 300 200 100 1967-70 -73-76 -79-82 -85-90 -95 2000-05 -10-15 -20-25 -30 Prosent Per cent 20 15 10 1967-70 -73-76 -79-82 -85-90 -95 2000-05 710-15 -20-25 -30 1) Nedsettelse av pensjonsalderen fra 70 til 67 år 1. januar 1973. av folkemengden 1985-2050. 1) The pensionable age was lowered from 70 to 67 years 1 January 1973. tion projections 1985-2050. Kilde: NOS Framskriving 2) Source: NOS Popula'-

15 Økningen i det gjennomsnittlige pensjonsbeløp, regnet i faste priser, skyldes et komplisert samspill mellom flere faktorer. De viktigste faktorene er økningen i grunnbeløpet, innføringen av og økningen i særtillegget og økt opptjening av tilleggspensjon for yngre rskull av pensionister. Alderspensjonen består av flere delytelser og de fleste av disse er knyttet til grunnbeløpet i folketrygden. I 1967 var grunnbeløpet på 5 400 kroner og ved utgangen av 1983 og 1985 henholdsvis 22 600 og 25 900 kroner. Siden 1967 er det skjedd en sterkere økning i grunnbeløpet enn i det generelle prisnivået. Målt ved utviklingen i konsumprisindeksen, er realverdien av grunnbeløpet gått opp 15 prosent fra 1967 til 1985. Særtillegget ble innført 1. juli 1969 og ytes til pensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon eller som har opptjent tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget (pensionister med minsteytelsen). For pensjonister med opptjent tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, reduseres særtillegget krone for krone mot tilleggspensjonen. Disse pensjonistene har derfor ingen "økonomisk vinning" av sin tilleggspensjon. Særtillegget fastsettes som er prosentvis andel av grunnbeløpet, og andelen er økt fra 7,5 prosent i 1967 til 53 prosent for enslig alderspensjonist ved utgangen av 1985. Økningene i grunnbeløpet og særtillegget forklarer en del av veksten over Irene i det gjennomsnittlige pensjonsbeløp regnet i faste priser. Økningene avslører samtidig at alderspensjonister med særtillegg har fått en prosentvis større økning i sine pensjonsinntekter enn andre alderspensjonister. For alderspensjonister med tilleggspensjon større enn særtillegget (pensionister med pensjon større enn minsteytelsen), består pensjonen av ytelser som reguleres fullt ut i takt med grunnbeløpet. I en offentlig utredning fra 19781 er det vist at økningen i grunnbeløpet i perioden 1967-1977 ikke var stor nok til 5 gi disse pensjonistene samme inntektsutvikling somyrkesaktive. Det motsatte var tilfelle for pensjonister med minsteytelsen, på grunn av økningen i særtillegget. En sammenlikning av inntektsutviklingen for de tre gruppene i perioden 1978-1985 viser et litt annet monster. Som tidligere har pensjonister med minsteytelsen den klart største inntektsøkningen. Inntekten for yrkesaktive og for pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen er imidlertid økt omtrent like sterkt i perioden. Som mål på yrkesaktives inntekter har vi nyttet timefortjenesten for voksne menn i bergverksdrift og industri.. Denne er økt med 73 prosent fra 1978 til 1985. Gjennomsnittlig grunnbeløp er økt med 74 prosent og minsteytelsen for enslig alderspensjonist med 96 prosent. Okt opptjening av tilleggspensjon er en tredje faktor av betydning for å forklare økningen over årene i det gjennomsnittlige pensjonsbeløp. Til tross for en sterk økning i særtillegget, er andelen av pensjonister med tilleggspensjon som er større enn særtillegget, gått opp fra 4 prosent i 1970 til 32 prosent i 1983 og 38 prosent i 1985. Andelen av pensjonister med minsteytelsen er tilsvarende redusert, figur 5.2. NOU 1978:12 Pensjonsutredningen.

16 Figur 5.2. Alderspensjonister etter pensjonens størrelse og type ytelse. Prosent. 1970-1935 Old-age pensioners by size of the pension and type of benefit. Per cent. 1970-1.985 Prosent 100 Med særtillegg, ingen tilleggspensjon (minsteytelse) With special supplement, no supplementary pension (minimum benefit) Med særtillegg og tilleggspensjon (minsteytelse) With special supplement and supplementary pension (minimum benefit) Med tilleggspensjon større enn særtillegget (pensjon større enn minsteytelsen) With supplementary pension exceeding special supplement (pension exceeding minimum benefit) Per cent 1 00 90 90 80 80 70 70 60 60 50 50 40 40 30 20 \ 30 20 10 10 0 1970-71 -72-73 -74-75 -76-77 -78-79 -80-81 -82. -83-84 -85 0 a Flere menn enn kvinner har tjent opp tilleggspensjon. Om lag 7 av 10 alderspensjonister med pensjon storre enn minsteytelsen er menn, og 3 av 4 pensjonister med minsteytelsen er kvinner, tabell 5.2. Andelen av kvinner med pensjon stet-re enn minsteytelsen er likevel økt fra 16 prosent i 1983 til 20 prosent i 1985. For menn er andelen for de samme årene på henholdsvis 56 og 63 prosent, tabell 5.3.

17 Tabell 5.2. Alderspensjonister i grupper for pensjonens størrelse og type ytelse, etter kjønn. Absolutte tall og prosent. 1983-1985. Old-age pensioners in groups of size of the pension and type of benefit, by sex. Absolute figures and per cent. 1983-1985 Ar og kjenn Year and sex Alle Al I Med minsteytelse (særtillegg) With minimum benefit (special supplement) Medpensjon større enn minsteytelsen With pension exceeding minimum benefit Antall Number 1983 I alt Total 551 870 373 932 177 938 Menn Males 226 045 99 550 126 495 Kvinner Females 325 825 274 382 51 443 1984 I alt 563 532 365 608 197 924 Menn 230 966 93 065 137 901 Kvinner 332 566 272 543 60 023 1985 I alt 570 125 355 000 215 125 1983 Menn 232 459 85 683 146 776 Kvinner 337 666 269 317 68 349 Prosent Per cent I alt 100 100 100 Menn 41 27 71 Kvinner 59 73 29 1984 I alt 100 100 100 Menn 41 25 70 Kvinner 59 75 30 1985 I alt 100 100 100 Menn 41 24 " 68 Kvinner 59 76 32

18 Tabell 5.3. Alderspensjonister i grupper for kjønn, etter pensjonens størrelse og type ytelse. Absolutte tall og prosent. 1983-1985 Old-age pensioners in groups of sex, by size of the pension and type of benefit. Absolute figures and per cent. 1983-1985 Kjønn og år Sex and year Med minsteytelse Med pensjon større (særtillegg) enn minsteytelsen I alt With minimum With pension Total benefit (special exceeding minisupplement) mum benefit Antall Plumber Alle All 1983 551 870 373 932 177 938 1984 563 532 365 608 197 924 1985 570 125 355 000 215 125 Menn Males 1983 226 045 ' 99 550 126 495 1984 230 966 93 065 137 901 1985 232 459 85 683 146 776 Kvinner Females 1983 325 825 274 382 51 443 1984 332 566 272 543 60 023 1985 337 666 269 317 68 349 Prosent Per cent Alle 1983 100 68 32 1984 100 65 35 1985 100 62 38 Menn 1983 100 44. 56 1984 100 40 60 1985 100 37 63 Kvinner 1983 100 84 16 1984 100 82 18 1985 100 80 20

19 5.2. Alderspensjon og yrkestilknyttet inntekt En gruppering av pensjonistene i stigende orden etter pensjonens størrelse, viser at 15 prosent av det totale pensjonsbeløp går til de 20 prosent av pensjonistene som har de laveste pensjonene. De 20 prosent av pensjonistene med de høyeste pensjonene, mottar nesten det dobbelte beløp, 29 prosent, figur 5.3. Fordelingen av pensjonen er jevnere for kvinner enn for menn, figur 5.4. Dette har sammenheng med at langt flere kvinner enn menn har minsteytelsen. For pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen er også tilleggspensjonen gjennomgående høyere for menn enn for kvinner. Dersom en måler tilleggspensjonen som andel av grunnbeløpet, har 50 prosent av menn med pensjon som er storre enn minsteytelsen, en tilleggspensjon som tilsvarer ett grunnbeløp eller mer. For kvinner er andelen 24 prosent. Figur 5.3. Lorentzkurve for alderspensjonister. 1983 Lorentz curve for old- age pensioners. 1983 Pensjonsbeløp Pension amount Prosent Per cent 100 100 90 90 80-80 70-70 60-60 50-50 40-40 30-30 20 -. 10-10 I 1 I I I I.I I I 0 0 Pst. * 10 20 30 40 50 60 70 80 90 P.c. Alderspensjonister Old-ape pensioners

20 Figur 5.4. Lorentzkurver for menn og kvinner. 1983 Lorentz curves for males and females. 1.983 Pensjonsbeløp Pension amount Prosent Per cent 100 100 90 90 80 80 70 70 60 60 50 50 40 40 30 20 10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 P.c. Alderspensjonister Old-age pensioners Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse for menn er 40 300 kroner og for kvinner 33 500 kroner. Pensjonen synker med alderen, siden eldre pensjonister har hatt reduserte muligheter til å opptjene tilleggspensjon, tabell 5.4. Tabell 5.4. Andelen av alderspensjonister med minsteytelsen. Tall for kjønn og alder. Prosent. 1983 Percentage of old-age pensioners with minimum benefit. Figures for sex and age. 1983 Alder. Ar Ae. Years Alle All Menn Kvinner Males Females Alle All 68 44 84 67-69 45 17 68 70-74 53 25 76 75-79 75 52 90 80-98 95 99

21 Når en ser bort fra arvede pensjonsrettigheter, vil 'were pensjon for menn enn for kvinner gjenspeile menns og kvinners inntekter som yrkesaktive og varigheten av deres yrkesaktive periode etter Innføringen av folketrygden. Pensjonistenes utdanningsnivå ser ut til å ha samspilt med en av, eller begge disse faktorene, og pensjonister med 'were utdanning har større pensjon enn andre pensjonister. Dette gjelder både for menn og kvinner og i alle aldersgrupper, tabell 5.5. Tabell 5.5. Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse pr. alderspensjonist. Tall for pensjonistens utdanningsnivå, kjønn og alder. 1983 Average size of the pension per old-age pensioner. Figures for educational level, sex and age of the pensioner. 1983 Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse. Kr Average size of the pension. Kroner Tallet p alderspensjonister Number of old-age pensioners 67-69 år years Menn Males Barne- og ungdomsskolenivå Education at the primary school and lower secondary school 47 453 35 454 Gymnasnivå I og II Education at the second level, second stage I and II 53 926 9 358 Universitets- og hogskolenivål Education at the third level' 63 544 2 837 Kvinner Females Barne- og ungdomsskolenivå 33 197 51 397 Gymnasnivå I og II 36 569 7 990 Universitets- og høgskolenivål 44 789 1 472 70-74 år Menn Barne- og ungdomsskolenivå 41 159 56 338 Gymnasnivå I og II 47 983 14 764 Universitets- og hogskolenivål 60 112 4 867 Kvinner Barne- og ungdomsskolenivå 33 076 80 985 Gymnasnivå I og II 36-513 12 850 Universitets- og hogskolenivål 44 002 2 202 75-79 ir Menn Barne- og ungdomsskolenivå 34 098 Gymnasnivå I og II 38 027 Universitets- og høgskolenivå' 45 290 Kvinner Barne- og ungdomsskolenivå 32 838 Gymnasnivå I og II 34 139 Universitets- og hogskolenivål 37 007 37 650 9 496 3 583 62 352 11 236 1 900 medregnet utdanning på forskernivå. 1. Including education at the third level, second stage II.

22 En regional inndeling av alderspensjonister etter fylke viser at Oslo har den høyeste andelen av alderspensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Andelen er på 42 prosent. Lavest andel har Sogn og Fjordane med 22 prosent. I alle fylker har pensjonister som er bosatt i herredskommuner gjennomsnittlig lavere pensjon enn pensjonister i bykommuner, og bade i fylker og kommuner er lav pensjon i ulike aldersgrupper gjennomgående forbundet med lavt utdanningsnivå for pensjonistene. En del alderspensjonister har inntekt fra yrkesaktivt arbeid. Dette er lønn for arbeid i og utenfor tjenesteforhold eller inntekt av selvstendig næringsvirksomhet. Som mål på denne yrkestilknyttede inntekten er nyttet opplysninger om pensjonsgivende inntekt. I tillegg til alderspensjonen har 16 prosent av alderspensjonistene inntekt fra yrkesaktivt arbeid. Av disse er 79 prosent, eller vel 70 000 pensjonister, under 75 Ar. I aldersgruppen 67-69 ir har en av tre alderspensjonister slik inntekt og i gruppen 70-74 år en av fem pensjonister. Alder er registrert ved utgangen av året. For en del av pensjonistene på 67 år vil derfor inntekten vere opptjent i perioder av året for alderspensjonen tas ut. Deltaking i yrkesaktivt arbeid etter pensionsalderen er mer vanlig for menn enn for kvinner, og gjennomsnittlig inntekt pr. pensjonist er også vesentlig høyere for menn. Det er tidligere påvist en sammenheng mellom størrelsen på pensjonen og pensjonistenes utdanningsnivå. Korrigert for alder og kjønn, har pensjonister med hay utdanning større pensjon og bedre økonomi enn pensjonister med midlere og lav utdanning. Denne forskjellen blir ytterligere forsterket når en tar hensyn til pensjonistenes inntekter fra yrkesaktivt arbeid. For pensjonister i samme aldersgruppe deltar pensjonister med høy utdanning oftere i yrkesaktivt arbeid enn andre pensionister. Gjennomsnittlig inntekt pr. pensjonist er også høyest for de med Noy utdanning, tabell 5.6. Det kan mere flere årsaker til disse forskjellene i pensjonistenes yrkesdeltaking, f.eks. helsemessige forhold, tidligere tilvant forbruk eller forskjeller i pensionistenes reelle muligheter til å skaffe seg yrkesaktivt arbeid etter pensjonsalderen. Trolig er den siste faktoren av størst betydning. Pensjonister med høy utdanning har lettere tilgang til yrkesaktivt arbeid enn andre pensjonister. Dette har sammenheng med deres faglige kvalifikasjoner og sosiale posisjon i samfunnet for pensjonsalder. Begge disse forholdene må antas å gi stor mulighet og evne til kontakt med yrkeslivet etter oppnådd pensjonsalder.

23 Tabell 5.6. Andel av alderspensjonister med xrkestilknyttet inntekt. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. Tall for utdanningsniva, kjønn og alder. 1983 Percentage of old-age pensioners with income from economic activity. Average size of income and pension. Figures for educational level, sex and age. 1983 Utdanningsnivå, kjønn og alder Educational level, sex and age Alder 67-69 år Age 67-69 years Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Percentage of oldage pensioners With income from economic activity Menn Males 47 Prosent Per cent Barne- og ungdomsskolenivå Education at the primary school and lower secondary school 44 Gymnasnivå I og II Education at the second level, second stage I and II 54 Universitets- og høgskolenivål Education at the third levell.63 Alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Old-age pensioners with income from economic activity Gjennomsnittlig inntekt pr. pensjonist Average income per pensioner 35 687 30 732 41 435 63 074 Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse pr. pensjonist Average size of the pension per pensioner Kroner Gjennomsnittlig pensjonsstorrelse for pensjonister som ikke har yrkestilknyttet inntekt Average size of the pension for pensioners without income from economic activit 51 216 47 521 48 305 46 776 55 530 52 066 65 129 60 845 Kvinner Females 22 Barne- og ungdomsskolenivå 21 Gymnasnivå I og II 31 Universitets- og hogskolenivål 42 Alder, 70-74 år Menn 30 Barne- og ungdomsskolenivå 28 Gymnasnivå I og II 36 Universitets- og hogskolenivål 49 Kvinner 11 Barne- og ungdomsskolenivå 10 Gymnasnivå I og II 16 Universitets- og hogskolenivål. 24 22 062 20 104 27 675 33 778 25 200 18 879 32 149 51 021 17 232 15 187 22 765 24 722 35 835 33 166 34 502 32 851 38 844 35 532 47 163 43 104 47 411 41 650 43 295 40 341 51 831 45 735 64 688 55 794 37 615 33 181 35 826 32 783 41 192 35 603 49 801 42 169 Se note 1, tabell 5.5. 1. see note 1, table 5.5.

24 5.3. Familier med alderspensjonist. Familiestørrelse, inntekt og formue Familier med alderspensjonist utgjør vel en fjerdedel av landets familier. Familiene er små. I alt 60 prosent er 1-personfamilier og bare 6 prosent av familiene består av 3 eller flere personer. Til sammenlikning er det i figur 5.5 vist sammensetningen av familier etter familiestørrelse i 1980. Tallene er fra Folke- og boligtellingen og omfatter hele befolkningen. Figur 5.5. Familier etter familiestorrelse Families by size of the fam:7, Prosent Per cent Familier med alderspensjonist. 1983 Families with old age pensioner. 1983 Alle familier. 1930 All families. 1980 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 eller flere or more Tallet på personer i familien Number of persons in the family For å måle familienes økonomiske kår har en nyttet opplysninger om nettoinntekt og nettoformue ved statsskattelikningen. I 1-personfamiliene er både gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue størst for alderspensjonister som har pensjon storre enn minsteytelsen. Sammenliknet med pensjonister med minsteytelsen er nettoinntekten 74 prosent høyere og nettoformuen 29 prosent høyere. For 2-personfamiliene er nettoinntekten og nettoformuen størst i familier hvor begge alderspensjonistene har pensjon storre enn minsteytelsen. Nettoinntekten for disse familiene er 84 prosent høyere enn i familier hvor begge alderspensjonister har minsteytelsen. Nettoformuen er 53 prosent høyere. Tabell 5.7 gir tall for beregnet nettoinntekt pr. forbruksenhet i familiene. Ved omregning til forbruksenheter er nyttet det forbruksenhetsmål som er anbefalt av OECD. Første person i familien er gitt vekten 1.0 og annen person vekten 0.7.

25 Tabellen viser at nettoinntekten pr. forbruksenhet er lavest i de familier hvor en eller flere alderspensjonister har minsteytelsen. Beregningen tyder på at disse familiene har dårligere økonomiske kår enn andre andre familier med alderspensjonist. Ved tolkningen av disse resultatene må en imidlertid være klar over at skatt ikke er fratrukket i nettoinntekten. Nettoinntekten er også avhengig av størrelsen på fradragspostene ved skattelikningen. Tabell 5.7. 1- og 2-personfamilier. Nettoinntekt. 1983 1 and 2 person families. Net income. 1983 Gjennomsnittlig nettoinntekt pr. familie Average net income per family Kroner Gjennomsnittlig nettoinntekt pr. forbruksenhet Average net income per consumer unit Tallet på familier Number of families Antall Number 1-personfamilie 1 person family Alderspensjonist med minsteytelsen Old-age pensioner with minimum benefit 35 898 35 898 211 155 Alderspensjonist med pensjon større enn minsteytelsen Old-age pensioner with pension exceeding minimum benefit 62 394 62 394 61 524 2-personfami1ier Begge alderspensjonister har minsteytelsen Both of the old-age pensioners have minimum benefit 64 419 37 894 34 209 1 alderspensjonist har minsteytelsen og 1 alderspensjonist har pensjon større enn minsteytelsen 1 old-age pensioner has minimum benefit and 1 old-age pensioner has pension exceeding minimum benefit 92 364 54 332 47 697 Begge alderspensjonister har pensjon større enn minsteytelsen Both of the old-age pensioners have pension exceeding minimum benefit 118 797 69 881 7 854 1 alderspensjonist med minsteytelsen og 1 person uten alderspensjon 1 old-age pensioner with minimum benefit and 1 person without old-age pension 104 517 61 481 27 929 1 alderspensjonist med pensjon større enn minsteytelsen og 1 person uten alderspensjon 1 old-age pensioner with pension exceeding minimum benefit and 1 person without old-age pension 113 918 67 011 37 238 En inndeling av familiene i grupper etter alder og utdanningsnivå til eldste alderspensjonist i familien viser en sammenheng både mellom familienes inntekt og formue og alder og utdanningsnivå til eldste alderspensjonist i familien, tabell 5.8.

26 Tabell 5.8. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue pr. familie i grupper for utdanningsnivå og alder til eldste alderspensjonist i familien. 1983 Average net income and net property per family in groups of educational level and age of the oldest old-age pensioner in the family. 1983 Utdanningsniva og alder for eldste alderspensjonist i familien Educational level and age of the oldest oldage pensioner in the family jennomsnittlig nettoinntekt Average net income Kroner Gjennomsnittlig nettoformue Average net property 1 1 000 kronerl Antall personer pr. familie Number of persons per family Antall familier Number of families Familier med eldste alderspensjonist under 75 år Families with oldest oldage pensioner under 75 years 80 973 110 1,6 220 5842 Barne- og ungdomsskolenivå Education at the primary school and lower secondary school 72 608 88 1,6 169 187 Gymnasnivå I og II Education at the second level, second stage I and II 105 962 173 1,7 36 534 Universitets- og hogskolenivål Education at the. third levell 155 319 275 1,8 10 085 Familier med eldste alderspensjonist 75 år og over Families with oldest old-age pensioner 75 years and over 53 763 78 1,3 231 9833 Barne- og ungdomsskolenivå 47 113 55 1,3 182 457 Gymnasnivå I og II 73 532 154 1,4 34 803 Universitets- og hogskolenivål 114 260 252 1,5 10 638 Se note 1, tabell 5.5. 2 Uoppgitt utdanningsnivå for eldste alderspensjonist i 4 778 familier. 3 Uoppgitt utdanningsnivå for eldste alderspensjonist i 4 085 familier. See note 1, table 5.5. 2 Unknown educational level for oldest old-age pensioner in 4 778 families. 3 Unknown educational level for oldest old-age pensioner in 4 085 families. I tabellen er familiene delt inn i to grupper etter alder på eldste alderspensjonist i familien, henholdsvis under 75 år og 75 år og over. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue er høyest i familier hvor eldste alderspensjonist er under 75 gr. I begge familiegruppene finner en høyest gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue for familier hvor eldste alderspensjonist har høy utdanning.

27 1. PURPOSE This publication has two main purposes. First, it shall describe various groups of pensioners and point to differences between them as regards the size of the pension and types of benefits received. Another purpose is to inform about the old-age pensioners' income from economic activity and throw light upon the financial level of living for families with old-age pensioner. 2. STATISTICAL BASIS AND COVERAGE The statistics are based on data from the National Insurance Administration, the Central Population Register and income statistics from the Central Bureau of Statistics. The information about the pensioners' educational level is from the Population and Housing Census 1980. The statistics comprise all old-age pensioners receiving pension from the National Insurance per 31 December 1983. In some parts of the publication there are also income and property statistics concerning families with old-age pensioner. 3. TERMS AND VARIABLES Basic amount. Most of the National Insurance's cash benefits are fixed in relation to an adjustable basic amount. In 1983 the basic amount was 21 800 kroner from 1 January and 22 600 kroner from 1 May. Old-age pension. The old-age pension consists of a basic pension, a supplementary pension and/or a special supplement, compensation supplement, possible supporters' supplement for spouse and children, and possible waiting supplement. Basic pension. If the pensioner is single, or has a spouse who does not receive a personal National Insurance pension, his full annual pension equals the basic amount. If the pensioner is married to a person drawing a National Insurance pension, the annual basic pension will be 75 per cent of the basic amount. If husband and wife live apart, their pensions are calculated as if they were single. Supplementary pension. The size of the supplementary pension depends on previously earned income (pensionable income) and the number of pension-earning years. Pension points are computed for each pension-earning year. For pensionable income that does not exceed eight times the basic amount, the pension point (P) is derived from this formula: P = (Pensionable income - basic amount)/basic amount. In calculating pension points, pensionable income in excess of twelve times the basic amount is disregarded. For a pensionable income that exceeds eight times the basic amount - but not more than twelve times the basic amount - only one third of the income is taken into account. The so-called final pension point is the average number of pension points for the 20 (or less) best income years. A full supplementary pension equals 45 per cent of the amount which appears when the current basic amount has been multiplied by the final pension point. To get a full supplementary pension the insured person must have had annual earned income exceeding the basic amount for at least 40 years after 1966. If the number of pension-earning years is less, the supplementary pension is reduced proportionally. During a transitional period there are special provisions on pension earning. Persons who were under 50 - but over 30 years of age - by 1 January 1967 are entitled to a full supplementary pension if their earned income has exceeded the basic amount each year from 1967 to the year of their 69th birthday, both included. Persons who had passed 50 by 1 January 1967 must have 20 pension-earning years to receive a full pension. If the number of pension-earning years is less than required for a full pension, both groups will receive proportionally reduced supplementary pensions.

28 However these special provisions apply only for earned income up to five times the basic amount. For income on the top of this and within twelve times the basic amount, the supplementary pension is stipulated according to the general requirement of 40 pension-earning years. The special supplement is granted to an old-age pensioner who has not earned a supplementary pension or whose supplementary pension is lower than the special supplement. The special supplement is reduced by the supplementary pension, if any. Per 31 December 1983 full special supplement equaled 47.5 per cent of the basic amount for a pensioner who had a spouse receiving National Insurance pension. For other types of pensioners the full special supplement amounted to 51.5 per cent of the basic amount. If the basic pension is reduced due to lack of pension-earning years, the special supplement is reduced proportionally. Percentage of old-a9e pension which is taken out. Persons between the ages of 67 and 70 can take out 1/4, 1/2, 3/4 or the whole of their old-age pension. However, the pension plus any earned income must not total more than 80 per cent of previous earned income. The full retirement pension is always given after the age of 70. Waiting supplement. Persons who cannot or do not wish to take out the whole old-age pension after reaching the age of 67, will be entitled to a waiting supplement. The waiting supplement is 9 per cent per annum of the portion of the pension which is not taken out. The waiting supplement is paid out as from the time when the whole pension is taken out. Supplements for supporting spouse and children. A pensioner supporting a spouse who is drawing no such pension is entitled to an additional amount equal to 50 per cent of his basic pension. For supported children the supplement equals 25 per cent of the basic amount for each child. Compensation supplement. Full compensation supplement is 500 kroner a year if the pensioner is single or has a spouse who is not a National Insurance pensioner. The compensation supplement is increased by 250 kroner a year if the pensioner also receives an additional amount for supported spouse. If both spouses are pensioners, the compensation supplement is 375 kroner for each. If the National Insurance basic pension is reduced because the insurance period is shorter than 40 years, the compensation supplement will be reduced accordingly. Benefits to old-age pensioners. In this publication the size of the old-age pension is based on the average size of the basic amount for the year 1983. An old-age pensioner with minimum benefit is defined as a pensioner who has a special supplement greater than zero. Age. Each pensioner is classified by age as of 31 December 1983. Place of residence. The pensioner's registered place of residence (municipality and county) is based on the information per 31 December in the Central Population Register. Family. All persons in a family are registered to be living at the same place (in the same dwelling). Within each family there can be only two generations - parents and their children. Unmarried grown-up children are registered as resident with their parents and are included in the same family as their parents. A brother and sister, both of them old-age pensioners and - living in the same dwelling, are usually registered as separate families. Cohabitants are also registered as separate families. Income from economic activity. Pensionable income is used to measure income from economic activity. The pensionable income includes wages and salaries and entrepreneurial income. Net income. The net income equals net income plus special deductions by ordinary central government assessment. Income under the assessable limits is included. The family's net income is the sum of net income for all family members. Net property. The net property equals net property by the ordinary central government assessment. Property under the assessable limits is included. The family's net property is the sum of net property for all family members.

29 5. SOME MAIN RESULTS Since the introduction of the National Insurance Scheme in 1967 the number of old-age pensioners has increased with about 80 per cent, and amounts approximately to 570 000 pensioners in 1985. This figure represents about 14 per cent of the population, against 8 per cent in 1967. One third of the increase in the number of old-age pensioners is due to the lowering of the pensionable age 1 January 1973. If the pensionable age remains unchanged in the future the number of old-age pensioners will increase to 630 000 in 1995. During the period 1995 to 2010 only a slight decrease will appear, and then, during the first decades after 2010 a heavy increase in the number of old-age pensioners is expected. In 2030 19 per cent of the population, 820 000 persons correspondingly, will be old-age pensioners. This results are based on the population projections carried out by the Central Bureau of Statistics. The National Insurance's expenditures to old-age pension are about 23 000 million kroner in 1985. At constant prices the average payment per old-age pensioner has increased about 90 per cent from 1967 to 1985. This increase is a result of many combining factors. First, during the period there has been an increase at constant prices in the basic amount. Another factor refers to the introduction and development of the special supplement. The size of this supplement has increased more rapidly than the basic amount. And thirdly, since the National Insurance Scheme came into effect the percentage of pensioners with supplementary pension has been constantly increasing. In 1985 38 per cent of the old-age pensioners have a pension exceeding minimum benefit, that is, a supplementary pension which is greater than the special supplement. About 70 per cent of these pensioners are men. However, the percentage of women with a pension exceeding minimum benefit is increasing, and 20 per cent of the women have such a pension in 1985. For pensioners with a pension exceeding minimum benefit the size of the pension is mainly adjusted to changes in the basic amount. For pensioners with minimum benefit (with special supplement), the special supplement also contributes to stipulate the level of their pension. Owing to the rapid increase in the special supplement during past years, the percentage increase of the pension has therefore been greater for pensioners with minimum benefit than for other old-age pensioners. The oldest pensioners have had limited possibilities to earn pension-points, and generally the size of their pension is low. Within the same age group the average pension of men is higher than that of women. In 1983 the average pension for men was 40 300 kroner and for women 33 500 kroner. The distribution of the pension is also more equal for women than for men. The reason for this is the relatively high percentage of women with minimum benefit and also the fact that men on the whole have higher supplementary pension than women. If inherited pension rights are disregarded, higher pension for men than for women reflects differences in earned income during their working period. This income seems to be correlated with the pensioner's educational level, and the size of the pension is highest for pensioners with a high educational level. About 16 per cent of the old-age pensioners have income from economic activity. For pensioners with a high educational level, however, the percentage is considerably higher. In addition to the size of the pension, this income, therefore, enlarges the differences in the financial level of living between these pensioners and pensioners with a low educational level. Families with old-age pensioners are small families. Only 6 per cent of the families consist of 3 or more persons. Statistics on the family's net income per consumer unit point out that families with one or more old-age pensioners who receive minimum benefit, are worse off than other families with old-age pensioner.

Tabell 1. Alderspensjon. Pensjonister og utbetaling til alderspensjon. Andel av befolkningen med alderspensjon. Prosent. 1967-1985 Old-age pension. Pensioners and payments. Percentage of the population with old-age pension. 1967-1985 30 Ar Year Alderspensjon Old-age pension Tallet på Indeks for pensjonister gjennom- Indeks Number of snittlig for Andel av pensioners Indeks for utbetalt gjen- Kon- befolkningjennom-beløp pr. nom- sum-- gen med snittlig pensjonist. snitt- pris- alders- Utbetalt utbetalt Faste lig indeks pensjon i året beløp pr. priser grunn- Con- Percentage Payments pensjonist Index num- be** sumer of the I alt Menn Kvinner during Index ber of Index price population Total Males Females the year number average number index with oldof average payment of ave- age pension payment per pen- rage per sioner. basic pensioner At con- amount stant rices Prosent Mill. kroner 1967 = 100 Per cent 1967... 312 778 128 207 184 571 1 623 100 100 100 100 8 1968... 319 784 132 298 187 486 1 816 110 106 109 103 8 1969... 329 272 135 739 193 533 2 0181 117 109 119 107 9 1970... 334 660 138 401 196 259 2 462 142 120 126 118 9 1971... 339 976 141 166 198 810 2 840 162 129 136 125 9 1972... 346 362 143 991 202 371 3 142 175 130 146 134 9 19732.. 441 630 182 809 258 821 4 316 188 130 157 145 11 1974... 453 265 187 516 265 749 4 990 212 134 177 158 11 1975... 464 164 192 018 272 146 5 874 244 139 200 176 12 1976... 475 075 196 306 278 769 6 974.283 146 222 193 12 1977... 488 316 201 649 286 667 8 287 327 156 249 210 12 1978... 497 750 205 304 292 446 9 672 373 164 269 227 12 1979... 509 293 209 888 299 405 10 675 404 170 281 238 12 1980... 519 616 214 009 305 607 12 261 454 172 308 264 13 1981 530 769 218 304 312 465 14 436 523 174 346 300 13 1982... 541 810 222 452 319 358 16 679 592 177 383 334 13 1983... 551 870 226 045 325 825 18 818 656 181 414 362 13 1984... 563 532 230 966 332 566 20 835 712 185 438 385 14 1985... 570 125 232 459 337 666 23 136 781 192 469 407 14 Særtillegg ikke inkludert. Særtillegg til alderspensjon ble innført 1. juli 1969. 2 Nedsettelse av pensjonsalderen fra 70 til 67 år 1. januar 1973. Special supplement not included. A special supplement to the old-age pension was introduced 1 July 1969. 2 The pensionable age was lowered from 70 to 67 years 1 January 1973.

Tabell 2. Alderspensjonister etter pensjonens størrelse og type ytelse. 1970-1985 Old-age pensioners by size of the pension and type of benefit.. 1970-1985 31 Ar Year I alt Total Pled minsteytelse (særtftlegg) With minimum benefit (special supplement) Særtillegg og Bare særtillegg tilleggspensjon I alt Special supple- Special supple- Total ment only ment and supplementary pension Med pensjon større enn minsteytelsen With pension exceeding minimum benefit 1970 334 660 319 896 309 100 10 796 14 764 1971 339 976 324 234 303 234 21 000 15 742 1972 346 362 323 915 297 086 26 829 22 447 1973 441 630 378 820 1974 453 265 373 616 337 898 330 236 40 922 43 380 62 810 79 649 1975 464 164 375 854 320 936 54 918 88 310 1976 475 075 376 529 311 490 65 039 98 546 1977 488 316 384 225 303 721 80 504 104 091 1978 497 750 385 870 292 298 93 572 111 880 1979 509 293 387 042 282 089 104 953 122 251 1980 519 616 384 948 1981 530 769 385 204 271 189 260 870 113 759 124 334 134 668 145 565 1982 541 810 378 889 250 916 127 973 162 921 1983 551 870 373 932 239 749 134 183 177 938 1984 563 532 365 608 1985 570 125 355 000 227 223 214430 138 385 140 570 197 924 215 125 Tabell 3. Alderspensjonister etter pensjonens størrelse og type ytelse. Prosent. 1970-1985 Old-age pensioners by size of the pension and type of benefit. Per cent. 1970-1985 Ar Year I alt Total ---MédiflTistéiÿtèTše (særtillegg) With minimum benefit (special supplement) Særtillegg og Bare særtillegg tilleggspensjon I alt Special supple- Special supple- Total ment only ment and supplementar ension Med pensjon storre enn minsteytelsen With pension exceeding minimum benefit Tallet På pensjonister Number of pensioners 1970 100 95 92 3 4 334 660 1971 100 95 89 6 5 339 976 1972 100 94 86 8 6 346 362 1973 100 86 77 9 14 441 630 1974 100 82 73 9 18 453 265 1975 100 81 69 12 19 464 164 1976 100 79 66 13 21 475 075 1977 100 79 62 17 21 488 316 1978 100 78 59 19 22 497 750 1979 100 76 55 21 24 509 293 1980 100 74 52 22 26 519 616 1981 100 73 49 24* 27 530 769 1982 100 70 46 24 30 541 810 1983 100 68 44 24 32 551 870 1984 100 65 40 25 35 563 532 1985 100 62 38 24 38 570 125

Tabell 4. Alderspensjonister med tilleggspensjon i grupper for kjønn. Absolutte tall og prosent. 1970-1985 Old-age pensioners with supplementary pension in groups of sex. Absolute figures and per cent. 1970-1985 32 ArI alt Menn KvinnerAlle MennKvinner Year Total Males Females All Males Females Antall Number 1 Prosent Per cent 1970 25 560 19 928 5 632 7 14 3 1971 36 742 28 249 8 493 11 20 4 1972 49 276 37 318 11 958 14 26 6 1973 103 732 74 690 29 042 23 41 11 1974 123 029 87 101 35 928 27 46 14 1975 143 228 99 719 43 509 31 52 16 1976 163 585 112 027 51 558 34 57 18 1977 184 595 124 098 60 497 38 62 21 1978 205 452 135 426 70 026 41 66 24 1979 227 204 146 723 80 481 45 70 27 1980 248 427 157 327 91 100 48 74 30 1981 269 899 167 396 102 503 51 77 33 1982 290 894 176 724 114 170 54 79 36 1983 312 121 185 412 126 709 56 82 39 1984 336 309 194 820 141 489 60 84 43 1985 355 695 200 789 154 906 62 86 46

33 Tabell 5. Alderspensjonister i grupper for alder og kjønn, etter utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent. 1983 Old-age pensioners in groups of age and sex, by educational level. Absolute figures and per cent. 1983 Kjønn og utdanningsnivå Alle Alder. Ar Age. Years Sex and edu- All cational level 67-69 70-74 75-79 80-84 85- Antall Number I alt Total 551 870 110 641 175 148 128 347 82 766 54 968 Barne- og ungdomsskolenivå Education at the primary school and lower secondary school 434 869 86 851 137 323 100 002 65 683 45 010 Gymnasnivå I og II Education at the second level, second stage I and II 84 483 17 348 27 614 20 732 11 886 6 903 Universitets- og hogskolenivål Education at the third levell 22 896 4 309 7 069 5 483 3 811 2 224 Uoppgitt Unknown 9 622 2 133 3 142 2 130 1 386 831 Menn Males 226 045 48 648 77 432 51 567 30 194 18 204 Barne- og ungdomsskolenivå 166 099 35 454 56 338 37 650 22 572 14 085 Gymnasnivå I og II 41 259 9 358 14 764 9 496 4 969 2 672 Universitets- og høgskolenivå 14 650 2 837 4 867 3 583 2 175 1 188 Uoppgitt 4 037 999 1 463 838 478 259 Kvinner Females 325 825 61 993 97 716 76 780 52 572 36 764 Barne- og ungdomsskolenivå 268 770 51 397 80 985 62 352 43 111 30 925 Gymnasnivå I og II 43 224 7 990 12 850 11 236 6 917 4 231 Universitets- og hogskolenivi 8 246 1 472 2 202 1 900 1 636 1 036 Uoppgitt 5 585 1 134 1 679 1 292 908 572 Prosent Per cent I alt 100 100 100 100 100 100 Barne- og ungdomsskolenivå 79 78 78 78 79 82 Gymnasnivå I og II 15 16 16 16 14 12 Universitets- og høgskolenivå 4 4 4 4 5 4 Uoppgitt 2 2 2 2 2 2 Menn 100 100 100 100 100 100 Barne- og ungdomsskolenivå 73 73 73 73-75 77 Gymnasnivå I og II 18 19 19 18 16 15 Universitets- og høgskolenivå 7 6 6 7 7 7 Uoppgitt 2 2 2 2 2 1 Kvinner 100 100 100 100 100 100 Barne- og ungdomsskolenivå 82 83 83 81 82 84 Gymnasnivå I og II 13 13 13 15 13 11 Universitets- og høgskolenivå 3 2 2 2 3 3 Uoppgitt 2 2 2 2 2 2 Medregnet utdanning på forskernivå. Including education at the third level, second stage.

34 Tabell 6. Alderspensjonister i grupper for kjønn/alder/utdanningsnivå/om pensjonister har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 Kjønn Sex Alder. Ar Age. Years Pensjonens Alle størrelse. Kr All Menn Kvinner Males Females 67-69 70-74 75-79 80- Antall I alt 551 870 226 045 325 825 110 641 175 148 128 347 137 734 29 999 144 233 48 345 95 888 29 550 45 397 36 959 32 327 30 000-39 999 291 682 87 980 203 702 33 936 75 975 77 089 104 682 40 000-49 999 62 907 43 583 19 324 20 964 30 885 10 368 690 50 000-59 999 32 370 26 744 5 626 15 323 14 004 3 009 34 60 000-69 999 14 620 13547 1 073 7 946 5 939 734 1 70 000-6 058 5 846 212 2 922 2 948 188 Prosent I alt 100 100 100 100 100 100 100-29 999 26 21 29 27 26 29 23 30 000-39 999 53 39 63 31 43 60 76 40 000-49 999 11 19 6 19 18 8 1 50 000-59 999 6 11 2 14 8 2 0 60 000-69 999 3 6 0 7 3 1 0 70 000-1 3 0 3 2 0 - Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse.. 36 259 40 303 33 453. 40 570 37 964 33 997 32 736 Andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Prosent. 32 56 16 55 47 25 Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse for pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen 45 299 46 944 41 257 48 825 45 398 39 613 33 159 Se note 1, tabell 5.

Old-age pensioners in groups of sex/age/educational level/whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 35 UtdanningsnivåEducational level Uten Barne- og ungdoms- Gymnasnivå I Universi- Med vente- venteskolenivå og II tets- og hog- Uopp- tillegg tillegg Size of the Education at the Education at the skolenivål gitt With Without pension. Kroner primary school second level, Education at Un- waiting waiting and lower secon- second stage the third known supplement suppledary school I and II level1 ment Number 434 869 84 483 22 896 9 622 76 045 475 825 Total 118 041 18 282 3 245 4 665 6 410 137 823-29 999 242 753 37 362 7 393 4 174 25 039 266 643 30 000-39 999 45 320 13 520 3 585 482 20 706 42 201 40 000-49 999 19 547 8951 3 695 177 13 222 19 148 50 000-59 999 7 529 4 329 2 682 " 80 6 769 7 851 60 000-69 999 1 679 2 039 2 296 44 3 899 2 159 70 000 - Per cent 100 100 100 100 100 100 Total 27 22 14 49, 8 29-29 999 56 44 32 43 33 56 30 000-39 999 10 16 16 5 27 9 40 000-49 999 5 11 16 2 17 4 50 000-59 999 2 5 12 1 9 2 60 000-69 999 0 2 10 0 5 0 70 000 - Average size of 35 316 39 429 46 467 26 690 45 400 34 798 the pension Percentage of pensioners with pension exceeding mi- 28 48 65 13 76 25 nimum benefit 43 486 47 582 Average size of the pension for pensioners with pension exceeding 54 101 42 316 49 098 43 476 minimum benefit See note 1, table 5.

36 Tabell 7. Alderspensjonister, menn 67-69 år, i grupper for utdanningsnivå/om pensjonisten har ventetillegg eller ikke/andel av pensjonen som er tatt ut, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 Pensjonens størrelse. Kr Alle All Utdanningsnivå Educational level Barne- og ungdoms- Universitetsskolenivå Gymnasnivå I og II og høgskole- Education at the Education at the nivål primary school second level, Education at and lower secon- second stage the third dar school I and II levell Uoppgitt Unknown Antall I alt 48 648 35 454 9 358 2 837 999-29 999 3 297 2 445 334 43 475 30 000-39 999 8 947 7 520 1 016 106 305 40 000-49 999 13 257 10 842 2 114 195 106 50 000-59 999 12 679 9 057 2 910 658 54 60 000-69 999 7 569 4 634 1 964 932 39 70 000-2 899 956 1 020 903 20 Prosent I alt 100 100 100 100 100-29 999 7 7 4 2 48 30 000-39 999 18 21 11 4 31 40 000-49 999 27 31 23 7 11 50 000-59 999 26 26 31 23 5 60 000-69 999 16 13 21 33 4 70 000-6 3 11 32 2 Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse 4949 239 47 453 53 926 63 544 28 091 Andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Prosent 83 81 92 97 28 Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse for pensjonister med pensjon storre enn minsteytelsen 52 544 50 551 55 612 64 446 46 190 Se note 1, tabell 5.

37 Old-age pensioners, males 67-69 years, in groups of educational level/whether or not the pensioner has waiting supplement/percentage of the pension which is taken out, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 Andel av pensjonen som er tatt ut Uten Percentage of the pension which is taken out Med vente- ventetillegg tillegg Hele Mellom 25 og- Size of the With Without pensjonen 75 prosent Uoppgitt pension. Kroner waiting waiting The whole Between Unknown supplement supple- pension 25 and 75 ment per cent,number 6 727 41 921 47 021 1 546 81 Total 80 3 217 2 325 955 17-29 999 458 8 489 8 633 299 15 30 000-39 999 1 454 11 803 13 041 199 ' 17 40 000-49 999 2 230 10 449 12 589 71 19 50 000-59 999 1 534 6 035 7 535 21 13 60 000-69 999 971 1 928 2 898 1-70 000 - Per cent 100 100 100 100 100 Total 1 8 5 62 21-29 999 7 20 18 19 19 30 000-39 999 22 28 28 13 21 40 000-49 999 33 25 27 5 24 50 000-59 999 23 14 16 1 16 60 000-69 999 14 5 6 0-70 000 - Average size of size of the pen- 56 586 48 060 49 914 29 094 42 144 sion Percentage of pensioners with pension exceeding mi- 96 81 84 67 93 nimum benefit 57 417 51 617 53 108 31 894 43 605 Average size of the pension for pensioners with pension exceeding minimum benefit I see note 1, table 5.

38 Tabell 8. Alderspensjonister, kvinner 67-69 år, i grupper for utdanningsnivå/om pensjonisten har ventetillegg eller ikke/andel av pensjonen som er tatt ut, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 Pensjonens størrelse. Kr Alle All Barne- og ungdomsskolenivå Education at the primary school and lower secondar school Utdanningsnivå Educational level Gymnasnivå I og II Education at the second level, second stage I and II Universitetsog høgskoleni vål Education at the third level i Uoppgitt Unknown Antall I alt 61 993-29 999 26 253 30 000-39 999 24 989 40 000-49 999 7 707 50 000-59 999 2 644 60 000-69 999 377 70 000-23 51 397 22 406 21 713 5 922 1 268 86 2 7 990 2 943 2 535 1 451 925 131 5 1 472 1 134 280 624 303 438 280 54 433 18 160 16 Prosent I alt 100 100 100 100 100-29 999 42 44 30 000-39 999 40 42 37 32 19 21 55 39 40 000-49 999 12 12 50 000-59 999 4 3 18 12 19 29 5 2 60 000-69 999 1 0 70 000-0 0 2 0 11 1 Gjennomsnittlig pensionsstørrelse 33 768 33 197 36 569 44 789 25 588 Andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Prosent 32 29 48 72 14 Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse for pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen 41 263 40 002 43 684 50 428 39 440 Se note 1, tabell 5.

39 Old-age pensioners, females 67-69 years, in groups of educational level/whether or not the pensioner has waiting supplement/percentage of the pension which is taken out, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 Med ventetillegg With waiting supplement Uten ventetillegg Without waiting supplement Andel av pensjonen som er tatt ut Percentage of the pension which is taken out Hele Mellom 25 og Size of the pensjonen 75 prosent Uoppgitt pension. Kroner The whole Between Unknown pension 25 and 75 per cent Number 3 045 404 58 948 25 849 60 600 25 095 1 320 1 127 73 Total 31-29 999 915 965 608 144 24 074 6 742 2 036 233 24 815 7 656 2 636 377 155, 38 19 30 000-39 999 13 40 000-49 999 8 50 000-59 999 60 000-69 999 9 14 21 2 70 000 - Per cent 100 100 100 100 100 Total 13 44 41 85 42-29 999 30 41 41 12 26 30 000-39 999 32 11 13 3 18 40 000-49 999 20 4 4-11 50 000-59 999 5 0 1 - - 60 000-69 999 0 0 0-3 70 000 - Average size of 42 762 33 303 34 014 22 553 32 726 the pension Percentage of pensioners with pension exceeding mi- 79 30 32 57 71 nimum benefit 45 829 40 640 41 946 24 318 36 027 Average size of the pension for pensioners with pension exceeding minimum benefit See note 1, table 5.

40 Tabell 9. Alderspensjonister, 70-74 år, i grupper for kjønn og utdanningsnivå/kjønn og om pensjonisten har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 Menn Males Pensjonens størrelse. Kr arne- og Qymnasniva ungdoms- I og II skolenivå Education Alle Education at the All at the pri- second mary school level, and lower second secondary stage school I and II Utdannin snivå Educational level Med Uten vente- vente- Universitets- tillegg tillegg og høgskole- Uopp- With Without nivå'gitt waiting waiting Education at Un- supple- supplethe third known ment ment level1 Antall I alt 77 432 56 338 14 764 4 867 1 463 25 049 52 383-29 999 8 890 7 188 911 74 717 808 8 082 30 000-39 999 26 908 22 618 3 542 287-461 4 593 22 315 40 000-49 999 22 035 16 485 4 498 885 167 7 391 14 644 50 000-59 999 11 524 6 987 3 178 1 293 66 5 916 5 608 60 000-69 999 5 313 2 405 1 744 1 135 29 3 796 1 517 70 000-2 762 655 891 1 193 23 2 545 217 Prosent I alt 100 100 100 100 100 100 100-29 999 11 13 6 2 49 3 15 30 000-39 999 35 40 24 6 32 18 43 40 000-49 999 28 29 31 18 11 30 28 50 000-59 999 15 12 21 27 5 24 11 60 000-69 999 7 4 19 23 2 15 3 70 000-4 1 6 25 2 10 0 Gjennomsnittlig pensionsstørrelse 43 400 41 159 47 983 60 112 27 820 51 432 39 559 Andel av pensjonister med pensjon storre enn minsteytelsen. Prosent 75 72 88 97 27 90 68 Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse for pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen 46 896 44 249 50 042 ' 61 050 45 021 53 254 42 908 Se note 1, tabell 5.

Old-age pensioners, 70-74 years, in groups of sex and educational level/sex and whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 41 Kvinner Females Utdanningsnivå Med Uten Size of the Alle Barne- og Universitets- vente- vente- pension. Kroner ungdoms- Gymnasnivå og høgskole- Uopp- tillegg tillegg skolenivå I og II nivål gitt Number 97 716 80 985 12 850 2 202 1 679 10 818 86 898 Total 36 507 31 139 4 056 405 907 1 043 35 464-29 999 49 067 42 600 5 282 513 672 3 791 45 276 30 000-39 999 8 850 5 861 2 314 601 74 3 410 5 440 40 000-49 999 2 480 1 131 887 445 17 1 804 676 50 000-59 999 626 210 254 154 8 584 42 60 000-69 999 186 44 57 84 1 186-70 000 - Per cent 100 100 100 100 100 100 100 Total 37 39 32 18 54 10 41-29 999 50 53 41 23 40 35 52 30 000-39 999 9 7 18 27 4 32 6 40 000-49 999 3 1 7 20 1 17 1 50 000-59 999 1 0 2 7 1 5 0 60 000-69 999 0 0 0 4 0 2-70 000 - Average size of 33 656 33 076 36 513 44 002 26 212 43 005 32 492 the pension Percentage of pen-. sioners with pen- sion exceeding mi- 24 21 42 71 12 71 18 nimum benefit 41 719 40 178 44 280 Average size of the pension for pensioners with pension exceeding 49 586 39 792 '46 965 39 199 minimum benefit I See note 1, table 5.

42 Tabell 10. Alderspensjonister, 75-79 år, i grupper for kjønn og utdanningsnivå/kjønn og om pensjonisten har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 Menn Males Pensjonens størrelse. Kr Utdanningsnivå Educational level Barne- og 4mnasnivä Med Uten ungdoms- I og II Universitets- vente-venteskolenivåeducation og høgskole-uopp- tillegg tillegg Alle Education at thenivå'gitt With Without All at the pri- second Education at Un- waiting waiting mary school level, the third known supple- suppleand lower second level' ment ment secondary stage school I and II Antall I alt 51 567 37 650 9 496 3 583 838 19 063 32 504-29 999 15 337 12 639 2 057 213 428 2 368 12 969 30 000-39 999 25 226 19 534 4 254 1 096 342 8 395 16 831 40 000-49 999 7 647 4 353 2 101 1 149 44 5 309 2 338 50 000-59 999 2 508 924 811 753 20 2 165 343 60 000-69 999 664 178 209 273 4 641 23 70 000-185 22 64 99-185 - Prosent I alt 100 100 100 100 100 100 100-29 999 30 34 22 6 51 12 40 30 000-39 999 49 52 45 31 41 44 52 40 000-49 999 15 12 22 32 5 28 7 50 000-59 999... 5 3 9 21 2 11 1 60 000-69 999 1 0 2 8 0 3 0 70 000-0 0 1 3 0 1 - Gjennomsnittlig pensjonsstø rrelse 35 464 34 098 38 027 45 290 25 748 40 389 32 576 Andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Prosent 48 41 66 90 17 73 34 Gjennomsnittlig pensionsstørrelse for pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen 39 495 37 289 41 205 46 647 38 017 42 935 35 123 Se note 1, tabell 5.

Old-age pensioners, 75-79 years, in groups of sex and educational level/sex and whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 43 Kvinner Females Utdannin9snivå Med Uten Size of the Alle Barne- og Universitets- vente- vente- pension. Kroner ungdoms- Qymnasnivå og høgskole- Uopp- tillegg tillegg skolenivå I og II nivål gitt Number 76 780 62 352 11 236 1 900 1 292 8 204 68 576 Total 21 622 17 809 2 863 310 " 640 798 20 824-29 999 51 863 42 920 7 221 1 104 618 4 819 47 044 30 000-39 999 2 721 1 445 892 352 32 2 037 684 40 000-49 999 501 163 231 105 2 478 23 50 000-59 999 70 15 27 28-69 1 60 000-69 999 3-2 1-3 - 70 000 - Per cent 100 100 100 100 100 100 100 Total 28 29 26 16 50 10 30-29 999 68 69 64 58 48 59 69 30 000-39 999 3 2 8 19 3 25 1 40 000-49 999 1 0 2 5 0 6 0 50 000-59 999 0 0 0 2-1 0 60 000-69 999 0 - - 0-0 - 70 000 - Average size of 33 011 32 838 34 139 37 007 25 674 38 212 32 389 the pension Percentage of pensioners with pension exceeding mi- 10 7 20 44 4 44 5 nimum benefit 40 019 38 976 41 092 Average size of the pension for pensioners with pension exceeding 42 405 38 467 43.085 37 089 minimum benefit I See note 1, table 5.

44 Tabell 11. Alderspensjonister, 80 år og over, i grupper for kjønn og utdanningsnivå/kjønn og om pensjonisten har ventetillegg eller ikke, etter pensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 1983 Menn Males Pensjonens størrelse. Kr Utdanningsnivå Educational level Barne- og Gymnasnivå Med Uten ungdoms- I og II Universitets- vente- venteskolenivå Education og høgskole- Uopp- tillegg tillegg Alle Education at the nivål gitt With Without All at the pri- second Education at Un- waiting waiting many school level, the third known supple- suppleand lower second levell ment ment secondary stage school I and II Antall I alt 48 398 36 657 7 641 3 363 737 2 093 46 305-29 999 20 821 15 132 3 689 1 601 399 749 20 072 30 000-39 999 26 899 21 119 3 807 1 640 333 1 203 25 696 40 000-49 999 644 389 136 114 5 119 525 50 000-59 999 33 16 9 8-21 12 60 000-69 999 1 1 - - - 1-70 000 - - - - - - - - Prosent I alt 100 100 100 100 100 100 100-29 999 43 41 48 48 54 36 43 30 000-39 999 56 58 50 49 45 58 56 40 000-49 999 1 1 2 3 1 6 1 50 000-59 999 0 0 0 0-1 0 60 000-69 999 0 0 0 - - 0-70 000 - - - - - - - - Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse 31 522 31 704 31 296 31 504 24 856 33 011 31 454 Andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Prosent 5 3 11 21 3 46 4 Gjennomsnittlig pensionsstørrelse for pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen 32592 31 764 32 927 '33 485 30 391 34 567 31 463 Se note 1, tabell 5.

45 Old-age pensioners, 80 years and over, in groups of sex and educational level/sex and whether or not the pensioner has waiting supplement, by size of the pension. Absolute figures and per cent. 1983 Kvinner Females Utdanningsnivå Med Uten Size of the Alle Barne- og Universitets- vente- vente- pension. Kroner ungdoms- Qymnasnivg og høgskole-uopp- tillegg tillegg skolenivå I og II nivål gitt Number 89 336 74 036 11 148 2 672 1 480 1 046 88 290 Total 11 506 9 283 1 429 319 475 160 11 346-29 999 77 783 64 729 9 705 2 344 1 005 865-76 918 30 000-39 999 46 23 14 9-21 25 40 000-49 999 1 1 - - - - 1 50 000-59 999 - - - - - - - 60 000-69 999 - - - - - - - 70 000 - Per cent 100 100 100 100 100 100 100 Total 13 13 13 12 32 15 13-29 999 87 87 87 88 68 83 87 30 000-39 999 0 0 0 0 2 0 40 000-49 999 0 0 - - - - 0 50 000-59 999 - - - - - - - 60 000-69 999 - - - - - - - 70 000 - Average size of 33 393 33 480 33 445 33 578 28 348 33 988 33 386 the pension Percentage of pen- - sioners with pen- sion exceeding mi- 1 1 1 3 0 11 1 nimum benefit 36 564 36 571 36 729 36 648 Average size of the pension for pensioners with pension exceeding : 37 158 36 364 minimum benefit I see note 1, table 5.

Utdanningsnivå Educational level Barne- og Gymnas- Univerungdoms- nivå sitetsskolenivå I og II og Fylke. Ry- og herredskommune pr. pensjonist nister Education Education høgskole- Uopp- I County. Urban Number alt at the at the nivål gitt Total and ruralprimary Average of oldage level, tion second Educaschool municipality size of Unknown the pension per pensioner pensioners and lower second at the secondary stage third school I and II leveli 46 Tabell 12. Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse. Tallet på alderspensjonister etter utdanningsnivå og andel av pensjonister med pensjon sterre enn minsteytelsen. Fylke. By- og herredskommune. 1983 Average size of the pension. Number of old-age pensioners by educational level. Percentage of pensioners with pension exceeding minimum benefit. County. Urban and rural municipality. 1983 Gjennomsnittlig pensionsstørrelse Kroner Tallet på alderspensjo- Prosent Per cent Andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen Percentage of pensioners with pension exceeding minimum benefit Hele landet The whole country 36 259 Bykommuner Urban municipalities 37 316 Herredskommuner Rural municipalities 35 607 Uoppgitt Unknown 28 938 Østfold 36 337 Bykommuner 36 604 Herredskommuner 36 111 Akershus 37 947 Bykommuner Herredskommuner 37 947 Oslo 38 278 Hedmark 35 561 Bykommuner 36 636 Herredskommuner 35 344 Oppland 35 373 Bykommuner 36 411 Herredskommuner 35 038 Buskerud 36 429 Bykommuner 36 967 Herredskommuner 35 955 Vestfold 36 996 Bykommuner 37 243 Herredskommuner 36 778 Telemark 36 286 Bykommuner 37 018 Herredskommuner 35 458 Aust-Agder 35 518 Bykommuner 35 703 Herredskommuner 35 411 Vest-Agder 36 164 Bykommuner 36 722 Herredskommuner 35 071 Rogaland 36 459 Bykommuner 36 960 Herredskommuner 35 770 551 870 100, 79 15 4 2 32 246 738 100 295 850 100 9 282 100 32 647 100 14 969 100 17 678 100 33 511 100 72 21 6 1 38 86 11 3.1 28 51 9 3 36 19 83 13 3 1 36 80 15 4 1 38 87 10 2 1 34 71 20 7 1 41 33 77 28 4 23 27 6 20 29 13 15 25 11 13 23 12 11 13 4 8 16 11 5 33 19 14 511 530 281 743 538 000 586 414 768 946 822 328 869 459 867 679 188 122 793 329 697 056 641 992 668 324 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 71 20 7 1 41 63 27 8 2 42 85 11 3 1 28 76 18 6 1 32 87 10 3 0 27 85 11 3 1 26 77 16 6 1 34 87 10 3 1 23 83 13 3 1 34 78 17 4 1 38 86 10 2 1 30 76 18 4 1 36 72 21 5 1 37 79 16 4 1 35 81 15 3 1 32 78 17 4 1 37 84 12 3 1 26 77 18 4 2 27 71 23 4 2 28 80.15 4 1 26 75 17 5 2 32 71 21 6 2 35 84 10 3 3 27 79 16 4 2 33 73 21 5 2 37 87 9 2 1 29 Se note 1, tabell 5. See note 1, table 5.

47 Tabell 12 (forts.). Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse. Tallet på alderspensjonister etter utdanningsnivå og andel av pensjonister med pensjon større enn minsteytelsen. Fylke. Byog herredskommune. 1983 Average size of the pension. Number of old-age pensioners by educational level. Percentage of pensioners with pension exceeding minimum benefit. County. Urban and rural municipality. 1983 Fylke. By- og herredskommune Hordaland Bykommuner Herredskommuner Sogn og Fjordane Bykommuner Herredskommuner More og Romsdal Bykommuner Herredskommuner Sør-Trøndelag Bykommuner He Nord-Trøndelag Bykommuner Herredskommuner Nordland Bykommuner He Troms Bykommuner Herredskommuner Finnmark Bykommuner He Gjennom- Utdanningsnivå Andel av snittlig Tallet pensjonister pensjons- på Barne- Univer- med pensjon størrelse alders- oggymnas- sitets- Uopp- storre enn pr. pen- pensjo- I alt ungdoms- nivå og gitt minstesjonist nister skole- I og IIhøgskole-ytelsen nivå nivål Kroner I I- Prosent 36 290 50 052 100 79 16 4 1 33 37 169 26 805 100 71 22 5 2 37 35 277 23 247 100 87 10 2 1 27 34 910 16 238 100 87 10 2 1 22 35 702 1 086 100 83 13 3 1 25 34 853 15 152 100 87 10 2 0 21 35 524 31 463 100 85 12 3 1 28 36 644 9 284 100 75 20 4 1 35 35 055 22 179 100 89 8 2 1 24 36 064 31 825 100 84 12 3 1 30 37 530 15 100 100 75 18 5 1 39 34 741 16 725 100 91 6 2 1 23 35 103 17 067 100 88 9 2 1 26 35 949 4 026 100 84 12 3 1 31 34 841 13 041 100 90 8 2 1 24 35 130 31 298 100 90 8 2 1 25 36 431 5 112 100 80 15 3 1 33 34 875 26 166 100 92 6 1 1 23 35 319 15 894 100 90 8 2 1 25 36 611 5 959 100 83 13 3 1 33 34 544 9 935 100 94 4 1 1 20 35 650 7 008 100 88 9 1 2 28 36 678 1 507 100 78 19 2 1 37 35 369 5 501 100 90 7 1 2 26 Se note 1, tabell 5. See note 1, table 5.

48 Tabell 13. Gjennomsnittlig pensjonsstørrelse. Tallet på pensjonister etter utdanningsnivå og andel av pensjonister med pensjon storre enn minsteytelsen. Kommuneklasse. 1983 Average size of the pension. Number of old-age pensioners by educational level. Percentage of pensioners with pension exceeding minimum benefit. Type of municipality. 1983 Komrrunekl asse Type of municipality e av Tallet Utdanningsnivå Educational level pensjonister Gjennom- på Barne- og Qymnas- Univer- med pensjon snittlig alders- ungdoms- nivå sitets- storre enn pensjons- pensjo- skolenivå I og II og minstestørrelse nister Education Education høgskole- Uopp- ytelsen Average Number I alt at the at the nivål gitt Percentage size of of old- Total primary second Educa- Un- of pensiothe pen- age school level, tion known ners with sion pensio- and lower second at the pension exners secondary stage third ceeding minischool I and II leveli mum benefit Kroner Prosent Per cent Hele landet The whole country 36 259 551 870 100 79 15 4 2 32 Landbruks- og fiskerikommuner Agriculture and fishing municipalities 34 560 64 446 100 90 7 2 1 20 Blandede landbruks- og industrikommuner Mixed agriculture and manufacture municipalities 34 878 40 047 100 90 8 2 1 23 Industrikommuner Manufacture municipalities 36 044 46 756 100 86 11 3 1 32 Mindre sentrale, blandede tjenesteytingsog industrikommuner Less central, mixed service and manufacture municipalities.. 35 410 39 393 100 85 11 3 1 27 Sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner Central, mixed service and manufacture municipalities 36 361 117 933 100 82 14 3 1 34 Mindre sentrale tjenesteytingskommuner Less central, service municipalities 35 869 42 602 100 83 13 3 1 29 Sentrale tjenesteytingskommuner Central, service municipalities 37 726 191 411 100 68 23 7 2 40 Uoppgitt Unknown.. 28 938 9 282 100 51 10 3 3 19 Se note 1, tabell 5. See note 1, table 5.

49 Tabell 14. Alderspensjonister i grupper for pensjonens størrelse, etter yrkestilknyttet inntekt. Absolutte tall og prosent. 1983 Old-age pensioners in groups of size of the pension, by income from economic activity. Absolute figures and per cent. 1983 Yrkestilknyttet inntekt Income from economic activity Størrelse pa pensjonen. Kr Size of the pension. Kroner Al le All 30 000-40 000-50 000-60 000- -29 999 39 999 49 999 59 999 69 999 70 000- Antall Number I alt Total 551 870 144 233 291 682 62 907 32 370 14 620 6 058 Ingen inntekt No income 462 491 127 794 262 363 44 658 18 673 7.028 1 975 100-3 900 25 658 5 672 9 923 5 094 3 101 1 399 469 4 000-7 900 12 801 2 916 5 089 2 455 1 435 681 225 8 000-11 900 8 957 2 014 3 475 1 725 1 077 480 186 12 000-15 900 6 132 1 271 2 389 1 170 748 402 152 16 000-19 900 4 596 915 1 601 1 030 619 301 130 20 000-29 900 7 965 1 341 2 589 1 860-1 228 649 298 30 000-39 900 5 258 730 1 541 1 330 937 500 220 40 000-49 900 3 980 478 926 978 915 473 210 50 000-59 900 3 021 371 613 703 748 378 208 60 000-69 900 2 528 248 421 592 651 404 212 70 000-8 483 483 752 1 312 2 238 1 925 1 773 Prosent Per cent I alt 100 100 100 100 100 100 100 Ingen inntekt 84 89 90 71 58 48 33 100-3 900 5 4 3 8 10 10 8 4 000-7 900 2 2 2 4 4 5 4 8 000-11 900 2 1 1 3 3 3 3 12 000-15 900 1 1 1 2 2 3 3 16 000-19 900 1 1 1 2 2 2 2 20 000-29 900 1 1 1 3 4 4 5 30 000-39 900 1 1 1 2 3 3 4 40 000-49 900 1 0 0 2 3 3 4 50 000-59 900 1 0 0 1 2 3 3 60 000-69 900 0 0 0 1 2 3 4 70 000-2 0 0 2 7 13 29

50 Tabell 15. Alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt, etter kjønn/alder/utdanningsnivå/størrelse på pensjonen og type ytelse. Absolutte tall og prosent. 1983 Old-age pensioners with income from economic activity, by sex/age/educational level/size of the pension and type of benefit. Absolute figures and per cent. 1983 Antall Number Prosent Per cent Begge kjønn Both sexes 89 379 Menn Males 59 732 Kvinner Females 29 647 Alle alderq All ages 89 379 67-69 ar years 36 611 70-74 " 33 992 75-79 " 13 193 80-5 583 100 67 33 100 41 38 15 6 Utdanningsnivå Educational level 89 379 100 Barne- og ungdomsskolenivå Education at the primary school and lower secondary school 62 264 70 Gymnasnivå I og II Education at the second level, second stage I and II 19 357 22 Universitets- og hogskolenivål Education at the third level' 7 300 8 Uoppgitt Unknown 458 0 Minsteytelse eller ikke Minimum benefit or not 89 379 100 Med minsteytelse With minimum benefit 32 978 37 Med pensjon storre enn minsteytelsen With pension exceeding minimum benefit. 56 401 63 Ventetillegg eller ikke Waiting supplement or not 89 379 100 Med ventetillegg With waiting supplement 29 176 33 Uten ventetillegg Without waiting supplement 60 203 67 Se note 1, tabell 5. See note 1, table 5.

51 Tabell 16. Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt, i grupper for kjønn/alder/ utdanningsnivå/størrelse på pensjonen og type ytelse. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. 1983 Percentage of old-age pensioners with income fr'om economic activity, in groups of sex/age/educational level/size of the pension and type of benefit. Average income and pension. 1983 Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Percentage of oldage pensioners with income from economic activity Gjennomsnittlig Alderspensjonister med yrkes- pensionstilknyttet inntekt Old-age størrelse pensioners with income from for penseconomic activity jonister uten yrkestilknyttet Gjennomsnitt- inntekt lig pensjons- Average Gjennomsnitt- størrelse size of the lig inntekt Average size pension for Average size of the pensioners of income pension without income from economic activity Alle All KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females ALDER. AR AGE. YEARS 67-69 70-74 75-79 80 - UTDANNINGSNIVA EDUCATIONAL LEVEL Barne- og ungdomsskolenivå Education at the primary school and lower secondary school Gymnasnivå I og II Education at the second level, second stage I and II Universitets- og hogskolenivai Education at the third level' Uoppgitt Unknown MINSTEYTELSE ELLER IKKE MINIMUM BENEFIT OR NOT Med minsteytelse With minimum benefit Med pensjon storre enn minsteytelsen With pension exceeding minimum benefit Av dette Of which Med tilleggspensjon som andel av grunnbeløpet (G) With supplementary pension as percentage of the basic amount (G) 10,75G 0,75 4G40,999 1,000 441,499 1,500 441,999 2,0004 VENTETILLEGG ELLER IKKE WAITING SUPPLEMENT OR NOT Med ventetillegg With waiting supplement Uten ventetillegg Without waiting supplement Prosent Per cent 16 26 9 33 19 ' 10 4 Kroner 24 785 43 007 34 955 27 673 46 332 38 137 18 966 36 308 33 168 30 481 45 339 38 212 22 745 44 393 36 415 18 007 37 548 33 590 15 867 32 183 32 759 14 20 624 40 310 34 483 23 30 780 46 782 37 244 32 44 419 56 297 41 866 5 24 094 38 372 26 106 9 12 014 32 190 31 934 32 32 252 49 333 43 428 23 21 905 35 330 35 398 26 22 476 43 516 41 942 37 30 742 52 990 50 293 55 53 119 65 067 61 867 73 126 795 77 301 73 475 38 35 204 49 849 42 631 13 19 736 39 692 34 089 Se note 1, tabell 5. See note 1, table 5.

52 Tabell 17. Andel av alderspensjonister, 67-69 år, med yrkestilknyttet inntekt, i grupper for utdanningsnivå/størrelse på pensjonen og type ytelse. Menn og kvinner. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. 1983 Menn Males Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Percentage of oldage pensioners with income from economic activity rosent Per cent Alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Old-age pensioners with income from economic activity Gjennomsnittlig inntekt Average size. of income Gjennomsnittlig pensionsstørrelse Average size of the pension Kroner Gjennomsnittlig pensionsstørrelse for pensjonister uten yrkestilknyttet inntekt Average size of the pension for pensioners without income from economic activity Alle 47 35 687 51 216 47 521 UTDANNINGSNIVA Barne- og ungdomsskolenivå Gymnasnivå I og II Universitets- og høgskolenival Uoppgitt 44 30 732 48 305 46 776 54 41 435 55 530 52 066 63 63 074 65 129 60 845 11 35 535 43 578 26 175 MINSTEYTELSE ELLER IKKE Med minsteytelse Med pensjon større enn minsteytelsen 34 14 174 33 317 32 496 49 38 720 53 739 51 399 VENTETILLEGG ELLER IKKE Med ventetillegg Uten ventetillegg 71 50 100 57 837 53 502 43 31 820 49 439 47 039 ANDEL AV PENSJONEN SOM ER TATT UT Hele pensjonen 45 34 822 52 788-47 576 Mellom 25 og 75 prosent 95 45 597 28 996 30 939 Uoppgitt 83 90 784 43 091 37 612 Se note 1, tabell 5.

Percentage of old-age pensioners, 67-69 years, with income from economic activity, in groups of educational level/size of the pension and type of benefit. Males and females. Average income and pension. 1983 53 Kvinner Females Alderspensjonister med yrkes- Gjennomtilknyttet inntekt snittlig Andel av alders- pensionspensionister med størrelse yrkestilknyttet for pensinntekt jonister uten yrkes- Gjennomsnitt- tilknyttet Gjennomsnitt- lig pensjons- inntekt lig inntekt størrelse Prosent Kroner 22 22 062 35 835 33 166 All EDUCATIONAL LEVEL Education at the primary school 21 20 104 34 502 32 851 and lower secondary school Education at the second level, 31 27 675 38 844 35 532 second stage I and II 42 33 778 47 163 43 104 Education at the third level' 8 21 057 35 068 24 722 Unknown MINIMUM BENEFIT OR NOT 17 11 864 30 168 30 229 With minimum benefit With pension exceeding minimum 35 32 209 41 474 41 149 benefit WAITING SUPPLEMENT OR NOT 68 36 059 43 467 41 280 With waiting supplement 20 19 640 34 514 32 996 Without waiting supplement PERCENTAGE OF THE PENSION WHICH IS TAKEN OUT 21 19 367 37 033 33 206 The whole pension 86 49 346 22 471 23 066 Between 25 and 75 per cent 82 78 577 34 278 25 564 Unknown i See note 1, table 5.

54 Tabell 18. Andel av alderspensjonister, 70-74 år, med yrkestilknyttet inntekt, i grupper for utdanningsnivå/størrelse pa pensjonen og type ytelse. Menn og kvinner. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. 1983 Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Percentage of oldage pensioners with income from economic activity Prosent Per cent Menn Males Alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Old-age pensioners with income from economic activity Gjennomsnittlig inntekt Average size of income Gjennomsnittlig pensions- størrelse Average size of the pension Kroner wennomsnittlig pensjonsstørrelse for pensjonister uten yrkestilknyttet inntekt Average size of the pension for pensioners without income from economic activity Alle 30 25 200 47 411 41 650 UTDANNINGSNIVA Barne- og ungdomsskolenivå... Gymnasnivå I og II Universitets- og høgskolenivå'.... Uoppgitt 28 18 879 43 295 40 341 36 32 149 51 831 45 735 49 51 021 64 688 55 794 7 23 254 41 056 26 839 MINSTEYTELSE ELLER IKKE Med minsteytelse Med pensjon større enn minsteytelsen. 26 11 374 34 178 32 197 32 28 941 50 991 44 993 VENTETILLEGG ELLER IKKE Med ventetillegg Uten ventetillegg 47 36 218 53 910 49 223 22 14 093 40 860 39 184 Se note 1, tabell 5.

Percentage of old-age pensioners, 70-74 years, with income from economic activity, in groups of educational level/size of the pension and type of benefit. Males-and females. Average income and pension. 1983 55 Kvinner Females Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Gjennomsnittlig inntekt Gjennomsnittlig pensjons- størrelse for pensjonister uten yrkes- Gjennomsnitt- tilknyttet lig pensjons- inntekt størrelse Prosent Kroner 11 17 232 37 615 33 181 All EDUCATIONAL LEVEL Education at the primary school 10 15 187 35 826 32 783 and lower secondary school Education at the second level, 16 22 765 41 192 35 603 second stage I and II 24 24 722 49 801 42 169 Education at the third level' 4 22 799 37 682 25 720 Unknown MINIMUM BENEFIT OR NOT 8 10 662 31 852 30 994 With minimum benefit With pension exceeding minimum 18 26 498 45 744 40 819 benefit WAITING SUPPLEMENT OR NOT 33 30 650 45 359 41 844 With waiting supplement 8 10 284 33 606 32 396 Without waiting supplement See note 1, table 5.

Tabell 19. Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. Fylke. 1983 Percentage of old-age pensioners with income from economic activity. Average size of income and pension. County. 1983 56 Fylke County Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Percentage of oldage pensioners with income from economic activity 7Prosent Per cent Gjennomsnittlig Alderspensjonister med yrkes- pensionstilknyttet inntekt Old-age størrelse pensioners with income from for penseconomic activity jonister uten yrkestilknyttet inntekt Average Gjennomsnitt- size of the Gjennomsnitt- lig pensjons- pension for lig inntekt størrelse pensioners Average size without in- of the come from pension economic activity Kroner Average size of income Hele landet The whole country... 16 24 785 43 007 34 955 østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane...... More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Unknown 13 24 817 44 023 35 151 17 32 059 46 474 36 143 15 37 625 47 579 36 601 19 19 428 40 833 34 347 19 19 064 40 137 34 291 17 23 891 42 475 35 173 14 25 540 45 741 35 629 18 20 767 41 851 35 079 15 20 153 41 527 34 416 18 22 39943.056 34 671 18 26 593 43 621 34 935 15 25 468 43 217 35 051 24 17 243 38 241 33 878 18 21 045 41 417 34 216 15 22 192 42 147 34 960 16 18 053 40 373 34 125 14 19 645 40 742 34 202 16 22 495 41 009 34 260 18 18 457 46 571 34 549 4 23 173 42 117 28 442

Tabell 20. Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt. Gjennomsnittlig inntekt og pensjon. Kommuneklasse. 1983 Percentage of old-age pensioners with income from economic activity. Average size of income and pension. Type of municipality. 1983 57 Kommuneklasse Type of municipality Andel av alderspensjonister med yrkestilknyttet inntekt Percentage of oldage pensioners with income from economic activity -Prosent Per cent jennomsnittlig Alderspensjonister med yrkes- pensjonstilknyttet inntekt Old-age størrelse pensioners with income from for penseconomic activity jonister uten yrkestilknyttet inntekt Average Gjennomsnitt- size of the Gjennomsnitt- lig pensions- pension for lig inntekt størrelse pensioners Average size Average size without inof income of the come from pension economic activity Kroner Hele landet The whole country... 16 24 785 43 007 34 955 Landbruks- og fiskerikommuner Agriculture and fishing municipalities Blandede landbruks- og industrikommuner Mixed agriculture and manufacture municipalities Industrikommuner Manufacture municipalities Mindre sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner Less central, mixed service and manufacture municipalities Sentrale, blandede tjenesteytingsog industrikommuner Central, mixed service and manufacture municipalities Mindre sentrale tjenesteytingskommuner Less central service municipalities Sentrale tjenesteytingskommuner Central service municipalities Uoppgitt Unknown 21 16 765 38 338 33 571 20 17 881 38 836 33 877 16 20 575 42 281 34 816 18 19 720 40 848 34 228 14 24 635 43 868 35 088 16 22 697 41 979 34 692 15 33 385 46 800 36 113 4 23 173 42-117 28 442

Tabell 21. Familier med alderspensjonist etter antall personer og type pensjonist i familien. Absolutte tall og prosent. 1983 Families with old-age pensioner by number of persons and type of pensioner in the family. Absolute figures and per cent. 1983 58 Størrelse på familien og type pensjonist Antall Prosent Size of the family and type of pensioner Number Per cent alt Total 452 567 100 1-personfamilie 1 person family Med minsteytelsen With minimum benefit 211 155 47 Med pensjon storre enn minsteytelsen With pension exceeding minimum benefit 61 524 14 2-personfamilier 2 person families Begge alderspensjonister har minsteytelsen Both of the old-age pensioners have minimum benefit 34 209 8 1 alderspensjonist har minsteytelsen og 1 alderspensjonist har pensjon større enn minsteytelsen 1 old-age pehsioner has minimum benefit and 1 old-age pensioner has pension exceeding minimum benefit 47 697 10 Begge alderspensjonistene har pensjon større enn minsteytelsen Both of the old-age pensioners have pension exceeding minimum benefit 7 854 2 1 alderspensjonist med minsteytelsen og 1 person uten alderspensjon 1 old-age pensioner with minimum benefit and 1 person without old-age pension 27 929 6 1 alderspensjonist med pensjon større enn minsteytelsen og, 1 person uten alderspensjon 1 old-age pensioner with pension exceeding minimum benefit and 1 person without oldage pension 37 238 8 Familier med 3 eller flere personer Families with 3 or more persons 24 961 5

59 Tabell 22. Familier med alderspensjonist etter familiens nettoformue og nettoinntekt. Gjennomsnittlig nettoformue og nettoinntekt. 1983 Families with old-age pensioner by net property and net income of the family. Average net property and net income. 1983 Gjen- Antaii Nettoformue. Kr Net property. Kroner nom- persnitt- soner lig pr. netto- fami- Nettoinntekt. formue lie Kr Alle Ingen pr. Num- Net income. All formue 1-100 000-200 000-300 000-400 000- familie ber Kroner No 99 000 199 000 299 000 399 000 499 000 500 000- Average of net per- pro- sons perty per per famifamily ly property Antall Number 1 000 kroner Alle All.. 452 567 160 126 171 409 59 180 26 820 13 693 7 697 13 642 94 1,5 0-19 999... 28 073 23 539 3 569 706 147 38 21 53 13 1,0 20 000-39 999... 154 791 93 244 53 941 6 217 961 263 88 77 21 1,0 40 000-59 999 91 303 26 022 45 904 13 253 4 308 1 182 364 270 61 1,5 60 000-79 999... 58 272 8 659 28 299 12 263 5 269 2 235 906 641 101 1,6 80 000-119 999... 60 175 5 386 23 763 14 341 7 734 4 229 2 204 2 518 155 1,8 120 000-159 999... 30 673 2 025 9 644 7 108 4 420 2 833 1 776 2 867 213 2,1 160 000-199 999... 14 662 684 3 872 3 044 2 186 1 496 1 091 2 289 274 2,3 200 000-... 14 618 567 2 417 2 248 1 795 1 417 1 247 4 927 516 2,6 Gjennomsnittlig nettoinntekt pr. familie Average net income per family 67 026 37 252 63 701 87 928 105 639 121 868 139 432 195 781 Antall personer pr. familie Number of persons per family 1,5 1,2 1,5 1,7 1,8 1,8 1,9 1,9

60 Tabell 23. 1-personfamilier. Alderspensjonister i grupper for type pensjon, etter nettoinntekt. Absolutte tall og prosent. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue. 1983 1 person families. Old-age pensioners in groups of type of the pension, by net income. Absolute figures and per cent. Average net income and net property. 1983 Nettoinntekt. Kr Net income. Kroner Alle 1-personfamilier All 1 person families Alderspensjonist med minsteytelsen Old-age pensioner with minimum benefit Alderspensjonisten har pensjon sterre enn minsteytelsen The old-age pensioner has pension exceeding minimum benefit Antall Prosent Number Per cent Antall Prosent Antall Prosent 211 61 Alle All 155 524 272 679 100 100 100 0-19 999 26 989 10 20 000-39 999 151 192 55 40 000-59 999 50 825 19 60 000-79 999 23 140 8 80 000-119 999 14 810 5 120 000-159 999 3 582 1 160 000-199 999 1 108 0 200 000-1 028 0 25 302 12 135 903 64 30 976 15 11 247 5 5 725 3 1 249 1 376 0 377 0 1 687 3 15 289 25 19 849 32 11 893 19 9 090 15 2 333 4 732 1 651 1 Gjennomsnittlig nettoinntekt Average net income 41 876 35 898 62 394 Gjennomsnittlig nettoformue. 1 000 kr Average net property. 1 000 kroner.. 61 49 102

62 Tabell 24. 2-personfamilier. Familier med alderspensjonist i grupper for type pensjonist i familien, etter familiens nettoinntekt. Absolutte tall og prosent. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue. 1983 Nettoinntekt. Kr Alle 2-personfamilier All 2 person families Begge alderspensjonister har minsteytelsen Both of the oldage pensioners have minimum benefit Antall Prosent Number Per cent Antall Prosent 1 alderspensjonist har minsteytelsen og 1 alderspensjonist har pensjon storre enn minsteytelsen 1 old-age pensioner has minimum benefit and 1 oldage pensioner has pension exceeding minimum benefit Antall Prosent Alle 154 927 100 0-19 999 1 038 1 20 000-39 999 3 498 2 40 000-59 999 39 788 25 60 000-79 999 33 706 22 80 000-119 999 40 711 26 120 000-159 999 21 104 14 160 000-199 999 8 473 5 200 000-6 609 4 Gjennomsnittlig nettoinntekt pr. familie 94 905 Gjennomsnittlig nettoformue pr. familie. 1 000 kr 136 34 209 100 365 1 1 190 3 19 860 58 7 074 21 4 224 12 1 023 3 255 1 218 1 64 419 88 47 697 100 242 0 271 1 9 854 21 13 775 29 15 153 32 5 098 11 1 801 4 1 503 3 92 364 146

2 person families. Families with old-age pensioner in groups of type of pensioner in the family, by net income of the family. Absolute figures and per cent. Average net income and net property. 1983 63 Begge alderspensjonistene har pensjon storre enn minsteytelsen Both of the old-age pensioners have pension exceeding minimum benefit 1 alderspensjonist med minsteytelsen og 1 person uten alderspensjon 1 old-age pensioner with minimum benefit and 1 person with old-age pension 1 alderspensjonist med pensjon storre enn minsteytelsen og 1 person uten alderspensjon 1 old-age pensioner with pension exceeding minimum benefit and 1 person without oldage pension Net income. Kroner Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 7 854 100 27 929 100 37 238 100 All 32 0 13 0 184 1 1 699 6 215 1 325 1 0-19 999 20 000-39 999 330 4 1 631 21 4 721 17 4 166 15 5 023 13 7 060 19 40 000-59 999 60 000-79 999 2 997 38 1 542 20 7 154 26 6 426 23 11 183 30 7 015 19 80 000-119 999 120 000-159 999 678 9 631 8 2 295 8 1 284 5 3 444 9 2 973 8 160 000-199 999 200 000-118 797 104 517 113 918 Average net income per family 178 135 158 Average net property per family. 1 000 kroner

64 Tabell 25. 3 eller flere personer i familien. Familier med alderspensjonist etter familiens nettoinntekt. Absolutte tall og prosent. Gjennomsnittlig nettoinntekt og nettoformue. 1983 3 persons or more in the family. Families with old-age pensioner by net income of the family. Absolute figures and per cent. Average net income and net property of the family. 1983 Nettoinntekt. Kr Net income. Kroner Antall personer pr.. familie Antall Prosent Number of Number Per cent persons per family Alle All 24 961 100 3,2 0-19 999 46 0 3,2 20 000-39 999 101 0 3,1 40 000-59 999 690 3 3,1 60 000-79 999 1 426 6 3,1 80 000-119 999 4 649 19 3,1 120 000-159 999 5 987 24 3,1 160 000-199 999 5 081 20 3,2 200 000-6 981 28 3,4 Gjennomsnittlig nettoinntekt pr. familie Average net income per family 168 722 Gjennomsnittlig nettoformue pr. familie. 1 000 kr Average net property per family. 1 000 kroner 194

65 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ ETTER 1. JANUAR 1986. EMNEINNDELT OVERSIKT PUBLICATIONS ISSUED BY THE CENTRAL BUREAU OF STATISTICS SINCE 1 JANUARY 1986. SUBJECT-MATTER ARRANGED SURVEY O. GENERELLE EMNER GENERAL SUBJECT MATTERS Statistiske egenskaper ved Byråets standard utvalgsplan/tor Haldorsen. 1985-46s. (RAPP; 85/34) 25 kr ISBN 82-537-2271-0 Statistisk årbok 1986 Statistical Yearbook of Norway. 1986-528s. (NOS B; 612) 50 kr ISBN 82-537-2323-7 Økonomi, befolkningsspørsmål og statistikk Utvalgte arbeider av Petter Jakob Bjerve Econoffy, Population Issues and Statistics Selected works by Petter Jakob Bjerve. 1985-431s. (SOS; 59) 50 kr ISBN 82-537-2236-2 1. NATURRESSURSER OG NATURMILJØ NATURAL RESOURCES AND ENVIRONMENT Kvalitetsklassifisering av jordbruksareal i arealregnskapet/øystein Engebretsen. 1986-59s. (RAPP; 86/9) 25 kr ISBN 82-537-2348-2 Naturressurser og miljø 1985 Energi, mineraler, fisk, skog, areal, vann, luft, miljø og levekår Ressursregnskap og analyser. 1986-94s. (RAPP; 86/1) 25 kr ISBN 82-537-2278-8 Planregnskap for Aust-Agder 1986-1997 Hovudresultater/Geir Skjwveland, Hogne Steinbakk, Johan Fredrik Stranger-Johannessen med flere. 1986-80s. (RAPP; 86/6) 25 kr ISBN 82-537-2349-0 Punktsamling som grunnlag for regional arealbudsjettering/oystein Engebretsen. 1986-52s. (RAPP; 86/8) 25 kr ISBN 82-537-2347-4 Vannkvalitet og helse Analyse av en mulig sammenheng mellom aluminium i drikkevann og aldersdemens Water Quality and Health Study of a Possible Relation between Aluminium in Drinking Water and Dementia/Tiril Vogt. 1986-77s. (SOS; 61) 30 kr ISBN 82-537-2370-9 VAR Statistikk for vannforsyning, avløp og renovasjon Analyse av VAR-data. Hefte II Avlopsrenseanlegg/Wdde Brunvoll. T986-92s. (RAPP; 86/13) 25 kr ISBN 82-537-2360-1 10. Ressurs- og miljoregnskap Naturressurser og miljø 1986 Energi, mineraler, fisk, skog, areal, vann, luft, radioaktivitet, miljø og levekår Ressursregnskap og analyse. 1987-115s. (RAPP; 87/1) 40 kr ISBN 82-537-2404-7 2. SOSIODEMOGRAFISKE EMNER SOCIODEMOGRAPHIC SUBJECT MATTERS 20. Generel le sosiodemografiske emner General sociodemographic subject matters Arbeidsmarkedstilpasninger blant ektepar En oversiktsrapport/gunvor Iversen. 1986-150s. (RAPP; 86/3) 30 kr ISBN 82-537-2305-9 Inntekt og offentlege ytingar/helge Herigstad. 1986-104s. (RAPP; 86/2) 30 kr ISBN 82-537-2297-4 21. Befolkning Population Barnetall blant norske kvinner En paritetsanalyse på grunnlag av registerdata Fertility by Birth Order in Norway A Register Based Analysis/Helge Brunborg og aystein Kravdal. 1986-120s. (RAPP; 86/27) 30 kr ISBN 82-537-2405-5 Flytting over fylkesgrenser 1967-79 Regresjonsberegninger av arbeidsmarkedets, bongbyggingens og utdanningstilbudets virkning på flyttinger mellom fylkene/jon Inge Lian. 1986-66s. (RAPP; 86/19) 25 kr ISBN 82-537-2382-2 Folkemengdens bevegelse 1984 Vital Statistics and Migration Statistics. 1985-102s. (NOS B; 573) 30 kr ISBN 82-537-2269-9 Folketalet i kommunane 1984-1986 Population in Municipalities. 1986-55s. (NOS B; 622) 25 kr ISBN 82-537-2345-8 Framskriving av befolkningen etter kjønn, alder og ekteskapelig status 1985-2050/Rystein Kravdal. 1986-132s. (RAPP; 86/22) 25 kr ISBN 82-537-2387-3

66 22. Helseforhold og helsetjeneste Health conditions and health services Dødelighet blant yrkesaktive Sosiale ulikheter i 1970-årene Mortality by Occupation Social Differences in the 1970s/Lars B. Kristofersen. 1986-54s. (SOS;62) 40 kr ISBN 82-537-2398-9 Dødelighet i yrker og sosioøkonomiske grupper 1970-1980 Mortality by Occupation and Socio-Economic Group in Norway/Jens-Kristian Borgan og Lars B. Kristofersen. 1986-217s. (SA; 56) 35 kr ISBN 82-537-2339-3 Dødsårsaker 1985 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables. 1987-100s. (NOS B; 660) 25 kr ISBN 82-537-2415-2 Helseinstitusjoner 1984 Health Institutions. 1985-119s. (NOS B; 580 ) 30'kr. ISBN 82-537-2281-8 Helseinstitusjoner 1985 Health Institutions. 1986-120s, (NOS B; 651) 30 kr ISBN 82-537-2402-0 Helsepersonellstatistikk 1985 Statistics on Health Personnel. 1986-148s. (NOS B; 621) 30 kr ISBN 82-537-2343-1 Helsestatistikk 1984 Health Statistics. 1986-133s. (NOS B; 608) 30 kr ISBN 82-537-2319-9 Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker. Norsk utgave av ICD-9, Systematisk del. 1986-310s. (SNS; 6) ISBN 82-537-2290-7 23. Utdanning og skolevesen Education and educational institutions Standard for utdanningsgruppering Norwegian Standard Classification of Education. 1973-96s. Opptrykk Reprint (SNS; 7) 25 kr ISBN 82-537-2340-7 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1983 Educational Statistics Universities and Colleges. 1986-138s. (NOS B; 604) 30 kr ISBN 82-537-2314-8 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1983 Educational Statistics Upper Secondary Schools. 1986-147s. (NOS B; 598) 30 kr ISBN 82-537-2306-7 24. Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid Culture, time use, holidays and leisure Kulturstatistikk 1985 Cultural Statistics. 1986-193s. (NOS B; 589) 35 kr ISBN 82-537-2293-1 25. Sosiale forhold og sosialvesen Social conditions and social services Enslige forsørgere Eksisterende offisiell statistikk Datagrunnlag for framtidig trygdestatistikk/grete Dahl og Ellen J. Amundsen. 1986-78s. (RAPP; 86/15) 30 kr ISBN 82-537-2369-5 Sosialstatistikk 1984 Social Statistics. 1986-101s. (NOS B; 615) 30 kr. ISBN 82-537-2328-8 Trygdestatistikk Uføre 1983 National Insurance Disabled. 1987-115s. (NOS B; 646) 30 kr ISBN 82-537-2394-6 26. Rettsforhold og rettsvesen Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket Reaksjoner Fengslinger 1984 Criminal Statistics Crimes Investigated Sanctions, 1987-168s. (NOS B; 647) 35 kr ISBN 82-537-2395-4 29. Andresosiodemografi ske emner Straffbares sosiale bakgrunn 1980-1981/Berit Otnes. 1986-52s. (RAPP; 26/21) 25 kr ISBN 82-537-2388-1 3. SOSIOØKONOMISKE EMNER SOCIO-ECONOMIC SUBJECT MATTERS 31. Folketellinger Population censuses Folke- og bustadteljing 1980 Hefte IV Hovudtal frå teljingane i 1960, 1970 og 1980 Population and Housing Census 1980 Volume IV Main Results of the Censuses 1960, 1970 and 1980. 1986-123s. (NOS B; 588) 30 kr ISBN 82-537-2292-3 Statistikk for tettsteder. 1986-107s. (RAPP; 86/11) 40 kr ISBN 82-537-2362-8

67 32. Arbeidskraft Labour Arbeidsmarkedstatistikk 1985 Labour Market Statistics. 1986-189s. (NOS B; 625) 35 kr ISBN 82-537-2352-0 33. Lønn Wages and salaries Lønnsstatistikk 1985 Wage Statistics. 1986-116s. (NOS B; 627) 30 kr ISBN 82-537-2363-6 Lonnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner 1. september 1985 Wage Statistics for Employees in Business Services and in Business, Professional and Labour Associations. 1986-57s. (NOS B; 590) 25 kr ISBN 82-537-2295-8 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1985 Wage Statistics for Employees in Insurance Activity. 1985-41s. (NOS B; 585) 20 kr ISBN 82-537-2287-7 Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg 1. oktober 1985 Wage Statistics of Employees in Health Services and Social Welfare. 1986-106s. (NOS B; 631) 30 kr ISBN 82-537-2364-4 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1985 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants. 1986-48s. (NOS B; 623) 20 kr ISBN 82-537-2346-6 Lønnsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1985 Wage Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools. 1986-425. (NOS B; 613) 20 kr ISBN 82-537-2325-3 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. september 1985 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade. 1986-133s. (NOS B; 596) 30 kr ISBN 82-537-2303-2 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1985 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing. 1986-41s. (NOS B; 602) 20 kr ISBN 82-537-2311-3 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1985 Wage Statistics for Local Government Employees. 1986-81s. (NOS B; 632) 25 kr ISBN 82-537-2365-2 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1985 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade. 1986-29s. (NOS B; 603) 20 kr ISBN 82-537-2312-1 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1986 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport. 1986-28s. (NOS B; 643) 20 kr ISBN 82-537-2385-7 Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1985 Wage Statistics for Central Government Employees. 1986-87s. (NOS B; 616) 25 kr ISBN 82-537-2334-2 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1985 Wage Statistics for Local Government Employees. 1986-81s. (NOS B; 632) 25 kr ISBN 82-537-2365-2 34. Personlig inntekt og formue Personal income and property Skattestatistikk 1983 Oversikt over skattelikningen Tax Statistics Survey of Tax Assessment. 1985-137s. (NOS B; 578) 30 kr ISBN 82-537-2275-3 Skattestatistikk 1984 Oversikt over skattelikningen Tax Statistics Survey of Tax Assessment. 1986-156s. (NOS B; 638) 35 kr ISBN 82-537-2376-8 35. Personlig forbruk Forbruk av fisk 1984. 1986-46s. (RAPP; 86/16) 25 kr ISBN 82-537-2367-9

68 39. Andre sosiookonomiske emner Other socio-economic subject matters Framskriving av befolkningens utdanning Revidert modell Projections of the Educational Characteristics of the Population A Revised Model. 1986-95s. (SOS; 60) 25 kr ISBN 82-537-2296-6 Gifte kvinners arbeidstilbud, skatter og fordelingsvirkninger/john Dagsvik, Olav Ljones, Steinar Strom med flere. 1986-88s. (RAPP; 86/14) 25 kr ISBN 82-537-2377-6 4. NARINGSOKONOMISKE EMNER INDUSTRIAL SUBJECT MATTERS 41. Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst Agriculture, forestry, hunting, fishing, sealing and whaling Jaktstatistikk 1985 Hunting Statistics. 1986-605. (NOS B; 640) 25 kr ISBN 82-537-2379-2 Jordbruksstatistikk 1984 Agricultural Statistics. 1986426s. (NOS B; 609) 30 kr ISBN 82-537-2320-2 Lakse- og sjoaurefiske 1985 Salmon and Sea Trout Fisheries. 1987-106s. (NOS B; 645) 30 kr ISBN 82-537-2393-8 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon 1984-85 Roundwood Cut for Sale and Industrial Production. 1986-54s. (NOS B; 634) 25 kr ISBN 82-537-2366-0 Skogstatistikk 1984 Forestry Statistics. 1986-1035. (NOS B; 591) 30 kr ISBN 82-537-2298-2 Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen 1981-1984. 1986-46s. (RAPP; 86/20) 20 kr ISBN 82-537-2384-9 Veterinærstatistikk 1984 Veterinary Statistics. 1986-95s. (NOS B; 605) 25 kr ISBN 82-537-2316-4 42. Oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning Oil extraction, mining and quarrying, manufacturing, electricity and gas supply Elektrisitetsstatistikk 1984 Electricity Statistics. 1986-94s. (NOS B; 619) 30 kr ISBN 82-537-2338-5 En kvartalsmodell for industrisektorers investeringer og produksjonskapasitet/erik Blom. 1985-54s. (RAPP; 85/24) 20 kr ISBN 82-537-2250-8 Energistatistikk 1984 Energy Statistics. 1985-87s. (NOS B; 572) 25 kr ISBN-82-537- 2268-0 Industristatistikk 1984 Hefte I Næringstall Manufacturing Statistics Vol. I Industrial Figures. 1986-173s. (NOS B; 597) 35 kr ISBN 82-537-2304-0 Industristatistikk 1984 Hefte II Varetall Manufacturing Statistics Volume II Commodity Figures. 1986-166s. (NOS B; 617) 35 kr ISBN 82-537-2335-0 Produksjonstilpasning og lageradferd i industri - En analyse av kvartalsdata/erik Biørn. 1985-56s. (RAPP; 85/25) 25 kr ISBN 82-537-2251-6 Regnskapsstatistikk 1984 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Oil Extraction, Mining and Manufacturing. 1986-168s. (NOS B; 600) 35 kr ISBN 82-537-2308-3 43. Bygge- og anleggsvirksomhet Building and construction Byggearealstatistikk 1983 og 1984 Building Statistics. 1985-105s. (NOS B; 574) 25 kr ISBN 82-537-2270-2 Byggearealstatistikk 1985 Building Statistics. 1986-68s. (NOS B; 607) 30 kr ISBN 82-537-2318-0 Byggearealstatistikk 1. kvartal 1986. 1986-35s. (NOS B; 633) 40 kr ISBN 82-537-2357-1 Byggearealstatistikk 2. kvartal 1986. 1986-35s. (NOS B; 644) 40 kr ISBN 82-537-2386-5 Byggearealstatistikk 3. kvartal 1986. 1986-36s. (NOS B; 652) 40 kr ISBN 82-537-2403-9 25 kr cl:nagmtnatlkk 1984 Construction Statistics. 1986-77s. (NOS B; 595)

69 44. Utenrikshandel External trade Commodity List Edition in English of Statistisk varefortegnelse for Utenrikshandelen 1986 Supplement to Monthly Bulletin of External Trade 1986 and External Trade 1986 Volume I 1986-124s. (NOS B; 587) 0 kr ISBN 82-537-2289-3 Norden og strukturendringene på verdensmarkedet En analyse av de nordiske lands handel med hverandre og med de øvrige OECD-landene 1961-1983/Jan Fagerberg. 1986-125s. (RAPP; 86/18) 30 kr ISBN 82-537-2381-4 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1986 Tillegg til Månedsstatistikk over utenrikshandelen 1986 og Utenrikshandel 1986 Hefte I. 1986-137s. (NOS B; 582) 0 kr ISBN 82-537-2284-2 Utenrikshandel 1985 Hefte I External Trade Volume I. 1986-388s. (NOS B; 628) 50 kr ISBN 82-537-2354-7 Utenrikshandel 1985 Hefte II External Trade Volume II. 1986-367s. (NOS B; 642) 50 kr ISBN 82-537-2383-0 45. Varehandel External trade Regnskapsstatistikk 1984 Engroshandel Statistics of Accounts Wholesale Trade. 1986-108s. (NOS B; 601) 30 kr ISBN 82-537-2309-1 Regnskapsstatistikk 1984 Detaljhandel Statistics of Accounts Retail Trade. 1986-82s. (NOS B; 606) 25 kr ISBN 82-537-2317-2 Varehandelsstatistikk 1983 Wholesale and Retail Trade Statistics. 1986-79s. (NOS B; 584) 30 kr ISBN 82-537-2286-9 Varehandelsstatistikk 1984 Wholesale and Retail Trade Statistics. 1986-78s. (NOS B; 618) 30 kr ISBN 82-537-2337-7 46. Samferdsel og reiseliv Transport, communication and tourism Lastebiltransport Utvalgsundersokeise 1983 Road Goods Transport Sample Survey. 1986-133s. (NOS B; 636) 35 kr ISBN 82-537-2372-5 Rutebilstatistikk 1984 Scheduled Road Transport. 1986-96s. (NOS B; 626) 25 kr ISBN 82-537-2353-9 Sjoulykkesstatistikk 1985 Marine Casualties. 1986-51s. (NOS B; 614) 25 kr ISBN 82-537-2326-1 Veitrafikkulykker 1985 Road Traffic Accidents. 1986-138s. (NOS B; 641) 30 kr ISBN 82-537-2380-6 47. Tjenesteyting Services Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1984 Architectural and other Technical Services connected with Construction. 1985-42s. (NOS B; 576) 20 kr ISBN 82-537-2273-7 Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1985 Architectural and other Technical Services connected with Construction. 1986-43s. (NOS B; 639) 20 kr ISBN 82-537-2378-4 Bilverkstader mv. 1983 Reparasjon av kjørety, hushaldningsapparat og varer for personleg bruk Car Repair Shops etc. Repair of Vehicles, Household Apparatus and Commodities for Personal Use. 1985-44s. (NOS B; 575) 20 kr ISBN 82-537-2272-9 Bilverkstader mv. 1984 Reparasjon av kjørety, hushaldningsapparat og varer for personleg bruk Car Repair Shops etc. Repair of Vehicles, Household Apparatus and Commodities for Personal Use. 1986-43s. (NOS B; 610) 20 kr ISBN 82-537-2321-0 Tjenesteyting 1983 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeri- og renserivirksomhet Services Business Services, Machinery and Equipment Rental and Leasing, Sanitary and Similar Services, Laundries, Laundry Services and Cleaning and Dyeing Plants. 1985-64s. (NOS B; 577) 25 kr ISBN 82-537-2274-5 Tjenesteyting 1984 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeri- og renserivirksomhet Services Business Services, Machinery and Equipment Rental and Leasing, Sanitary and Similar Services, Laundries, Laundry Services and Cleaning and Dyeing Plants. 1986-68s. (NOS B; 620) 25 kr ISBN 82-537-2341-5

49. Andre næringsøkonomiske emner 70 Varestrømmer mellom fylker/frode Finsås og Tor Skoglund. 1986-72s. (RAPP; 86/10) 25 kr ISBN 82-537-2342-3 5. SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER GENERAL ECONOMIC SUBJECT MATTERS 50. Nasjonalregnskap og and-re generel le samfunn s- okonomiske emner National accounts and other general economic subject matters Kvartalsvis nasjonalregnskap 1980-1985 Quarterly National Accounts. 1986-109s. (NOS B; 637) 30 kr ISBN 82-537-2373-3 MODIS IV Dokumentasjonsnotat nr. 23 Endringer i utgave 83-1/Paal Sand og Gunnar Sollie. I985-79s. (RAPP; 85/28) 25 kr ISBN 82-537-2253-2 Nasjonalregnskap 1975-1985 National Accounts. 1986-235s. (NOS B; 629) 40 kr ISBN 82-537-2355-5 51. Offentlig forvaltning Public administration Aktuelle skattetall 1986 Current Tax Data. 1986-52s. (RAPP; 86/25) 20 kr ISBN 82-537-2397-0 Database for kommunal økonomi/bjørn Bleskestad og Håkon Mundal. 1985-77s. (RAPP; 85/26) 25 kr ISBN 82-537-2276-1 Strukturtall for kommunenes økonomi 1984 Structural Data from the Municipal Accounts. 1986-161s. (NOS B; 592) 35 kr ISBN 82-537-2299-0 52. Finansinstitusjoner, penger og kreditt Financia institutions, money and credit Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv. 1984-1985 Credit Market Statistics Life and Non-life Insurance Companies etc. 1987-94s. (NOS; 648) 25 kr ISBN 82-537-2396-2 Kredittmarkedstatistikk Lån, obligasjoner, aksjer mv. 1984-1985 Credit Market Statistics Loans, Bonds, Shares etc. 1986-89s. (NOS B; 611) 25 kr ISBN 82-537-2322-9 Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker 1984 Credit Market Statistics Private and Public Banks. 1986-306s. (NOS B; 593) 50 kr ISBN 82-537-2300-8 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1983 og 1984 Credit Market Statistics Foreign Assets and Liabilities. 1985-92s. (NOS B; 581) 25 kr ISBN 82-537-2282-6 59. Andre samfunnsøkonomiske emner Other general economic subject matters Evaluering av kvarts En makroøkonomisk modell/morten Jensen og Vidar Knudsen. 1986-79s. (RAPP; 86/23) 25 kr ISBN 82-537-2390-3 Kapasitetsutnyttelse i norske næringer En KVARTS/MODAG-rapport/Adne Cappelen og Nils-Henrik Mork von der Fehr. 1986-124s. (RAPP; 86/26) 30 kr ISBN 82-537-2400-4 MODIS IV Detaljerte virkningstabeller for 1984/Eva Ivås og Torunn Bragstad 1986-268s. (RAPP; 85/27) 45 kr ISBN 82-537-2252-4 Produksjonstilpasning, kapitalavkastningsrater og kapitalslitsstruktur/erling Holm/ og Øystein Olsen. 1987-56s. (RAPP; 86/24) 25 kr ISBN 82-537-2391-1

71 Standarder for norsk statistikk (SNS) Standards for Norwegian Statistics (SNS) I denne serien vil Byrået samle alle statistiske standarder etter hvert som de blir revidert. Til nå foreligger: Nr. 1 Kontoplanen i nasjonalregnskapet 2 Standard for næringsgruppering II 3 Standard for handelsområder II 4 Standard for kommuneklassifisering 5 Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status II 6 Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker II 7 Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk Andre standarder som gjelder, er trykt i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH): Nr. 38 Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SITC-Rev. 2) Andre publikasjoner i serien SSH: Nr. 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering

Pris kr 30,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. og Universitetsforlaget, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere.