Miljøsaneringsbeskrivelse for gammel energisentral på Sessvollmoen

Norsas AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N-0605 Oslo Tlf.: (+ 47) 40 61 82 00 http://www.norsas.no Foretaksregisteret: NO 948 287 129 MVA Et selskap i COWI AS Forsvarsbygg utvikling Miljøsaneringsbeskrivelse for gammel energisentral på Oppdragsnummer hos Norsas: 100800 Utgivelsesdato: 7.4.2010 Saksbehandler hos Norsas: Mirja Ottesen Kontrollør: Sverre Valde Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør

Sammendrag Norsas AS har gjennomført kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer ved energisentral på. Kartleggingen ble foretatt 5.3.2010. Kartlegging og prøvetakningen viser at bygningen inneholder: Asbest Bly og PCB (maling, puss og avrettingsmasse) Bly (soilrør og beslag) Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater (gulvbelegg) Impregnert trevirke Kjøleanlegg og kjølevæske Klorparafiner (fugemasse i isolerlgass og fugeskum) Kvikksølvtermometer Oljetank Oljeforurenset betongdekke PAH (pipestein) Det må tas forbehold om at bygningene med tilhørende lager for oljetanker inneholder skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Noen områder var ikke tilgjengelig under kartleggingen. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. avfallsforskriftens kapittel 15, Om byggavfall. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette gjøres av entreprenør før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist i bygningene, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. En generell informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg finnes i vedlegg A. Det er utarbeidet plantegninger som viser prøvetakingssteder og områder som var avlåst under befaringene. Se vedlegg B. 2

Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om bygningene 5 2.2 Kartleggingens omfang 5 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3.1 Asbest 7 3.2 Bly og PCB i maling og PCB i avrettingsmasse 10 3.3 Bly i soilrør 14 3.4 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 15 3.5 Ftalater i gulvbelegg 16 3.6 Impregnert trevirke 17 3.7 Airconditionanlegg og kjølevæske 18 3.8 Klorparafiner i fugemasse og fugeskum 19 3.9 Kvikksølvtermometer 20 3.10 Oljetanker 21 3.11 Oljeforurenset betongdekke 22 3.12 PAH 23 4 Oppsummering 24 4.1 Sammenstilling over funn 25 5 Vedlegg 27 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegning med anviste prøvetakingspunkter Vedlegg C - Analyseresultater Vedlegg D - Sjekklister for miljøsanering 3

1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 5.3.2010. Tilstede ved kartleggingen var Norsas rådgivere Sverre Valde og Mirja Ottesen. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i en gammel energisentral med tilhørende innebygde oljetanker på i forbindelse med at disse to bygningene planlegges enten rehabilitert eller revet. Energisentralen er trolig oppført i 1953, mens tilbygg med oljetanker er oppført lenge etter dette, trolig på 1980-tallet. Energisentralen har per i dag en virksom trafo i kjelleren. Tidligere ble energisentralen fyrt med kull. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter hele bygningskonstruksjonen både innen- og utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner og innredninger der det var mulig å komme til. Det var delvis drift i bygget ved kartleggingstidspunktet. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kommunens vilkår iht. avfallsforskriftens kapittel 15, Om byggavfall, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Forsvarsbygg utvikling Miljøkartlegger: Norsas AS, ved Mirja Ottesen, tlf 466 20 667 Analysefirma: ALS Skandinavia 4

2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningene Energisentralen er trolig oppført i 1953, mens tilbygg med oljetanker er oppført i tre lenge etter dette, trolig på 1980-tallet. Energisentralen har per i dag en trafo i kjelleren som er i bruk. Tidligere ble energisentralen fyrt med kull. Bygningen har et areal på ca 450 m 2 fordelt på to hovedetasjer og flere deletasjer. Bygningen er oppført med armert betong. Betongen er malt både innvendig og utvendig. Det er på 1980-tallet oppført tre lagerrom i treverk innvendig i bygningen. Vinduene er isolerglassvinduer fra 1980-tallet og enkle vinduer. Taket består av bølgeplater av asbestsement. Det er en aktiv trafostasjon inne i bygningen. I kjeller i hoveddel av bygningen er det flere oljekjeler og el-kjeler. I tillegg er det lagret diverse andre maskiner i bygningen. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme i bygningene, noen slike stoffer er vist i tabell 1. En oppsummering av de stoffene som er påvist, finnes i kapittel 4.1. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Tabell 1: Helse og miljøfarlige stoffer som det er sett etter Det må tas forbehold om at bygningene inneholder skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. Det var i tillegg flere områder som ikke var tilgjengelig under kartleggingen, bl.a. et rom på andre siden av gangen i forhold til toalettet, samt at det var en luke i gulvet i kjelleretasjen som det ikke var mulig å åpne. Disse områdene må kartlegges før saneringen starter opp. Se vedlagte plantegninger for en oversikt over områder som ikke var tilgjengelig under befaringene. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og løsøre som befinner seg i bygningene er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 5

Kartleggingen ble foretatt fra bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter hele hovedbygningen og tilbygget med oljetankene samt pipe. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Grunnforhold omfattes ikke av denne beskrivelsen. Det er kjent at det på 1990-tallet var en stor oljelekkasje på eiendommen, hvor det er estimert at ca 20.000 liter olje har lekket ut i grunnen. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres av riveentreprenør før miljøsaneringen starter opp. 6

3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de stoffene/forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Utdypende informasjon vedrørende stoffene, lovverk, deklarering, fjerning og håndtering er nærmere angitt i vedlegg A. Det er utarbeidet plantegninger hvor det er angitt prøvetaingspunkt og hva som er påvist. Plantegninger ligger i vedlegg B. Sjekklister for miljøsanering ligger i vedlegg D. 3.1 Asbest Funn: Taket på hovedbygningen består mest trolig av asbestsementplater. Observasjonen er gjort fra bakkenivå og med mye snø på taket. Det ble tatt seks prøver av asbest innvendig. Fem prøver ble tatt av rørisolasjon og én prøve ble tatt av avrettingsmasse. Kjellerlokalet med fyrkjeler og rommet en halvetasje over, rom med el-fyr, har en del isolerte rør. Det ble tatt prøver av isolasjon i rørbend og rørstrekk. Det ble tatt prøver av tynne rør og tykke rør. Se tabell 2. Analyseresultatene viser at rørbend på tynt rør som er på vegg innerst i kjellerlokalet, inneholder asbest. I tillegg ble det påvist asbest i rørbend som går fra den midterste fyrkjelen. (Dette er det rørbendet som er nærmest de nyerere røde oljetankene). Det andre rørbendet som går fra samme fyrkjele inneholder ikke asbest. Det ble ikke påvist asbest i de prøvene som ble tatt av rørstrekk. Det ble heller ikke påvist asbest i avrettingsmassen på baderom/toalett. Asbestsanereren må lage en saneringsplan for sanering av rørisolasjonen. Det er mange rørbend og rørstrekk det ikke er blitt tatt prøver av. Det antas imidlertid at rørbend både på tynne rør og tykke rør inneholder asbest. Det er kuni ett rørbend det ikke ble påvist asbest. Det ble ikke påvist asbest i rørstrekk. Det er mulig at det finnes asbest som ikke har blitt kartlagt på grunn av at asbest ofte finnes skjult i konstruksjonen. 7

Materiale / sted Omfang Prøvenr Analyse resultat Tak på Ca 120 m 2 Ikke hovedbygg prøvetatt Rørbend på tynt Trolig alle rør på vegg rørbend på innerst i lokalet i tynne rør kjeller Rørstrekk på tynt rør på vegg innerst i lokalet i kjeller Isolasjon "sparkel" på enden av tykt rør på innerste fyrkjele Rørbend fra tykt rør fra midterste fyrkjele Rørbend fra midterste fyrkjele. Rør som er lengst mot de nyere oljetankene i rommet Avrettingsmasse på toalett Bilde nr Kommentar Asbestsement Prøve 12 Asbest Figur 2 Rørbend på tynt rør inneholder asbest Ett rørsrekk Prøve 13 Ikke asbest Figur 2 Tetningsmas se én ende Prøve 14 Ikke asbest Figur 3 1 rørbend Prøve 15 Ikke asbest Figur 4 Trolig alle rørbend med tilsvarende tykkelse og type isolasjon Prøve 16 Asbest Figur 5 Rørbend på tykt rør inneholder asbest Ca 20 m 2 Prøve 20 Ikke asbest Figur 6 Tabell 2 viser hvilke prøver som er tatt av asbest. Påvist asbest er markert med rødt. Bilder: Figur 1 viser asbestsementak på bygningen. 8

Figur 2 viser rørbend og rørstrekk på tynne rør. Rørbendene inneholder asbest. Rørstrekkene inneholder ikke asbest Figur 5 midterste fyrkjele. Rørbend som er nærmes de nye oljetankene i rommet inneholder asbest. Figur 3 viser tetningsmasse på enden av tykt rør. Denne tetningsmassen inneholder ikke asbest. Figur 6 viser gulv på toalett. Avrettingsmasen inneholder ikke asbest. Figur 4 viser tykt rør fra midterste fyrkjele. Dette rørbendet inneholder ikke asbest. 9

3.2 Bly og PCB i maling og PCB i avrettingsmasse Bly Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong må håndteres som forurenset materiale. Grenseverdien for farlig avfall for bly er 2500 mg/kg. PCB PCB har også blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 0,01 mg/kg og 50 mg/kg PCB gjør at malt betong må håndteres som forurenset materiale. Grenseverdien for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Funn Det ble tatt 12 prøver av malt betong og puss innvendig, seks prøver av malt betong og puss utvendig og to prøver av avrettingsmasse. To av prøvene som ble tatt innvendig inneholder så høye verdier av bly og PCB at maling og puss er farlig avfall. Det er påvist konsentrasjoner med PCB som er over grensen for farlig avfall i rosa veggmaling på bad/toalett. Denne malingen er trolig også benyttet på kontor som ligger ved siden av toalettet. Grønnmaling som er benyttet i gang utenfor toalett og kontorer, samt på trapp mellom kjelleretasje og øvre etasje inneholder konsentrasjoner av bly som gjør malingen til farlig avfall. Resten av malingsprøvene som ble tatt innvendig inneholder enten PCB eller bly som gjør at maling og puss må håndteres som lettere forurenset materiale, se tabell 3. Maling- og pussprøvene fra utsiden inneholder ikke PCB, men malingen inneholder blykonsentrasjoner som gjør at maling må håndteres som forurenset materiale. Maling på pipe inneholder verken PCB eller bly. Avrettingsmasse som er benyttet i øverste etasje inneholder lave konsentrasjoner med PCB som gjør at avrettingsmassen må håndteres som lettere forurenset masse. Avrettingsmasse på toalett inneholder ikke PCB. Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss slik at den er lett forurenset leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. 10

Materiale / sted Gråmalt betonggulv i "brakke" under hems Avrettingsma sse på gulv i øvre etasje Hvitmalt tak og vegger i øvre etasje Grønnmaling på gulv i trapp og gang Hvitmalt tak og vegger i underetasje Grå gulvmaling (grønnmaling under) Avrettingsma sse på toalett Hvitmaling ute. Gammel del. Hvitmaling ute. Nyere del. Miljøsaneringsbeskrivelse for energisentral på Ca 80 m Omfang Prøvenr Analyseresultat Bildenr Kommentar Bly mg/kg PCB mg/kg Ca 20 m 2 av PCB Prøve 1 0,91 Forurenset Figur 7 Prøve 2 40,6 Figur 8 av PCB 2 Prøve 3 0,04 Forurenset Ca 250 m Figur 10 av PCB 2 Prøve 4 0,38 Forurenset Prøve 5 3,62 Ca 40 m 2 av PCB Prøve 6 1,44 Figur 11 Forurenset Prøve 7 2880 Figur 12 Farlig avfall Prøve 8 0,257 Ca 300 m 2 Prøve 9 385 Ca 100 m 2 Prøve 10 0,174 Prøve 11 969 Rødmaling Prøve 25 Ikke påvist på pipe Ca 90 m 2 Rosa veggmaling på toalett Figur 9 Figur 13 Forurenset av PCB og bly Forurenset av PCB og bly Ca 20 m 2 Prøve 19 Ikke påvist PCB Figur 17 Prøve 21 Ikke påvist Ukjent PCB Figur 14 Prøve 22 693 Forurenset av bly Prøve 23 Ikke påvist Ukjent PCB Figur 15 Prøve 24 220 Forurenset av bly Pipestein er PCB Figur 16 forurenset av Prøve 26 7,02 PAH Prøve 27 3330 Ca 40 m 2 Prøve 28 78,2 Figur 17 Tabell 3 viser hvilke prøver som er tatt av bly og PCB i maling. Resultatet som er markert med rødt viser verdier som er over grensen for farlig avfall. Verdier skrevet med svart er verdier som gjør at malt betong er forurenset. Verdier markert med blått er resultater som inneholder så lite bly eller PCB at malt betong ikke er å anse som forurenset.. Farlig avfall 11

Bilder: Figur 7 viser gråmalt betonggulv i "brakke" under hems. Figur 10 viser prøvetaking av hvitmalte betongvegger i øverste etasje. Figur 8 viser prøvetaking av avrettingsmasse. Figur 11 viser grønnmaling i trapp. Figur 9 viser hvitmalt betong i underetasje. 12

Figur 15 viser hvitmalt fasade på nyere del av bygningen. Figur 12 viser grønnmaling i gang. Figur 13 viser grå gulvmaling i underetasje. Det er grønnmaling under gråmalingen. Figur 16 viser prøvetaking av rødmaling på pipe. Figur 14 viser hvitmalt fasade. Dette er den eldre del av bygningen. Figur 17 viser bad og toalett. 13

3.3 Bly i soilrør Funn: Det ble observert soilrør både inne i, og utenfor bygningsmassen. I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Soilrør er også ofte skjult i konstruksjonen. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. Bilder: Figur 20 viser soilrør under vask på bad. Figur 18 viser soilrør på fasaden. Figur 21 viser soilrør i hovedrom i kjeller. Figur 19 viser soilrør på toalett. 14

3.4 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Funn: Det ble observert mye EE-avfall i hele bygget. Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger mv. skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Figur 22 viser panelovn og kabler som skal håndteres som EE-avfall. Figur 24 viser utendørslampe som skal håndteres som EE-avfall. Figur 23 viser varmtvannstank som skal håndteres som EE-avfall Figur 25 viser EL-kjeler som skal håndteres som EE-avfall. 15

3.5 Ftalater i gulvbelegg PVC-gulvbelegg kan inneholde så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. Grenseverdien for farlig avfall for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Funn: Det ble observert gulvbelegg i tre av kontorlokalene i hovedbygningen. Det er ikke tatt prøve av gulvbeleggene da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Gulvbelegg deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det som blir analysert ikke er farlig avfall. Bilder: Figur 26 viser gulvbelegg i kontorbrakke som ligger under hemsen i hoveddel. Figur 28 viser gulvbelegg på kontor i kontordel. Figur 27 viser gulvbelegg på kontor i kontordel. 16

3.6 Impregnert trevirke CCA-impregnert (kobber, krom og arsen) trevirke er farlig avfall og skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres som CCA-impregnert trevirke. Funn: Det ble observert impregnert trevirke på gelender på trapp og på hemsen. Bilder: Figur 29 viser trapp opp til hems. Toppen av gelenderet er laget med impregnert trevirke. Figur 30 viser toppen av gelenderet på hemsen. Toppen av gelenderet er laget av impregnert trevirke. 17

3.7 Airconditionanlegg og kjølevæske Airconditionaanlegg leveres som EE-avfall etter at kjølevesken og/eller frostvesken er tappet av. Kjølevæsken skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Funn: Det ble observert to airconditionanlegg i bygningen. Bilder: Figur 31 viser airconditioanlegg i kontor. Figur 33 viser airconditonanlegg i kontor. På bildet er anlegget delvis skult bak lampe. Figur 32 viser den utvendige delen av aircontitonanleggene. 18

3.8 Klorparafiner i fugemasse og fugeskum Funn: Det ble observert isolerglassruter datert 1998. Disse vinduene kan inneholde store mengder klorparafiner i fugen mellom glass og ramme og i fugen under avstandslisten, noe som gjør at fugemassen blir farlig avfall når den skal fjernes. Denne fugemassen er ikke prøvetatt siden det ville ha ødelagt vinduet og det er nærmest umulig med mindre vinduet tas ut. Det ble observert fugeskum som tetningsmasse mellom port og vegg i øvre etasje. Slik fugeskum inneholder ofte store mengder klorparafiner. Siden det her ble observert svært begrensede mengder fugeskum ble det ikke tatt prøver. Det er ofte dyrere å ta prøver av fugemasse/fugeskum enn å levere alt som farlig avfall med klorparafiner. Fugemasse og fugeskum skal deklareres som farlig avfall med klorparafiner og leveres til godkjent mottak. Isolerglassvinduer leveres som farlig avfall med mindre det tas prøver som viser at vinduene ikke inneholder klorparafiner. Bilder: Figur 34 viser isolerglassruter datert 1998. Fugen mellom glass og ramme og fugen under avstandslisten kan inneholde klorparafiner. Figur 35 viser fugeskum som trolig inneholder klorparafiner. 19

3.9 Kvikksølvtermometer Det ble observert ett kvikksølvtermometer utendørs. Kvikksølvtermometer skal leveres og deklareres som farlig avfall. Bilder: 20

3.10 Oljetanker Funn: Det ble observert to nyere oljetanker i kjellerlokalet i hovedbygningen. Disse tankene skal flyttes og gjenbrukes av Forsvarsbygg. Det ble observert to store oljetanker i tilbygget som skal fjernes i forbindelse med riving eller rehabilitering av bygningen. Disse tankene skal tanken tømmes og renses av godkjent firma før de leveres til gjenvinning/ombruk. Bilder: Figur 36 viser oljetanker i kjellerlokalet i hovedbygningen. Figur 37 viser oljetanker som er bygget inn i tilbygget. 21

3.11 Oljeforurenset betongdekke Funn: Det ble observert oljeforurenset dekke både i "brakke" og øvre etasje i hovedbygg, samt noen flekker med oljesøl i kjelleretasje. Når toppen av dette dekket skal fjernes, skal det levers som egen fraksjon til mottak som kan motta den aktuelle forurensingen. Bilder: Figur 38 viser flekker med oljesøl på betongdekke. Figur 39 viser oljesøl på betongdekke. 22

3.12 PAH Funn: Tidligere har bygningen blitt benyttet som energisentral ved hjelp av kullfyring. Det ble brent store mengder kull i fyrkjelene i kjelleretasjen på hovedbygningen. Ved forbrenning vil det avsettes PAH på pipestein. Det ble tatt prøve av asken inne i kulverten. Asken inneholdt ikke PAH. Det var ikke mulig å ta prøve av selve sotet på pipesteinen. Pipestein og stein fra kulvert inne i kjelleretasjen skal håndteres som lettere forurenset masse og leveres til lovlig mottak. Bilder: Figur 40 viser pipe som må håndteres som lettere forurenset masse. Figur 41 viser innsiden av kulvert fra fyrkjeler til pipe. Pipestein er foruenset av PAH og må leveres til godkjent mottak som lettere forurenset masse. 23

4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner i og utenfor bygningen som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), videre er det flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 4.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. avfallsforskriftens kapittel 15, Om byggavfall. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. Det var områder som ikke var tilgjengelig under kartleggingen, disse må kartlegges før saneringen starter opp. 24

4.1 Sammenstilling over funn Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Miljøskadelig Lokalitet avfall/fraksjon Asbest Asbestsement på tak Rørbend tynt rør i kjellerlokale og i rom ved el-kjeler i mellometasjen Rørbend tykt rør i kjellerlokale PCB i maling Rosamaling på vegg på toalett og kontor er farlig avfall Alle hvitmalte vegger innendørs er forurenset med PCB Avrettingsmasse Gråmalt gulv i "brakke" Grønnmaling på trapp og gang Gråmaling på gulv i kjelleretasje Bly i maling Grønnmalt trapp og gang er farlig avfall Hvitmaling utvendig Hvitmalte vegg i kjelleretasje og mellometasjer Gråmaling på gulv i kjelleretasje Rosamaling på toalett og kontor Bly i soilrør Kjellerlokale Bad/toalett Ute på fasaden Elektrisk og Finnes innvendig og utvendig i Elektronisk avfall både hovedbygg og tilbygg (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i I "brakke" gulvbelegg På kontor Mengde Ca 120 m 2 Ca 40 rørbend til sammen (tykke og tynne) Ca 40 m 2 Alle hvitmalte vegger innendørs Ca 80 m 2 Ca 20 m 2 Ca 40 m 2 Ca 100 m 2 Ca 40m 2 Alle utvendige malte flater Ca 400 m 2 Ca 100 m 2 Ca 40 m 2 Noen Normale mengder Ca 50 m 2 Impregnert trevirke På gelender (trapp og hems) Ca 20 lm Kjøleanlegg med Airconditionanlegg på kontor 2 stk kjøleveske Klorparafiner Isolerglassvinduer Ca 10 stk Fugeskum mellom port og vegg i øvre etasje Lite 25

Kvikksølv Kvikksølvtermometer utendørs 1 skt Oljesøl på Kjeller, øvre etasje og brakke i Ca 2 m 2 betongdekke hovedbygg Oljetanker I kjellerlokale i hovedbygg 2 stk tilbygg 2 stk PAH Pipestein Ukjent Kulvert Tabell 4 viser sammenstilling over funn av helse og miljøfarlige stoffer 26

5 Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering 27

Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 7 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1950 1980. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.

4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.

PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning.

4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall.

4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1% i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01%. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.

4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall.

Vedlegg B - Plantegnig med anviste prøvetakingspunkter og romnummer

Vedlegg C - Analyseresultater

From: ALS Scandinavia NUF, Drammensveien 173, N-0277 Oslo. Tlf. +47 2213 1800. Faks. +47 2252 5177. Email: inf To: Forsvarsbygg Ref: Ann Christin Bjørnstad [ann.christin.bjornstad@forsvarsbygg.no;mirjaemilia.ottesen@norsas.no] Program: MATERIAL Ordernumber: N1001288 ( 2495078; Energisentr. ) Report created: 2010-03-24 by monica.bendiksen ELEMENT SAMPLE Prøve 1 Maling Prøve 2 Maling Prøve 3 Avrettingsmasse Prøve 4 Maling PCB 28 mg/kg 0,097 <0.010 0,054 PCB 52 mg/kg 0,079 <0.010 0,094 PCB 101 mg/kg 0,156 0,012 0,043 PCB 118 mg/kg 0,182 <0.010 0,041 PCB 138 mg/kg 0,206 0,017 0,076 PCB 153 mg/kg 0,135 0,011 0,048 PCB 180 mg/kg 0,056 <0.010 0,02 Sum PCB-7 mg/kg 0,911 0,04 0,376 Pb mg/kg 40,6 Knusing Ja Aktinolittasbest % vekt Amosittasbest % vekt Antofylittasbest % vekt Krysotilasbest % vekt Krokidolittasbest % vekt Tremolittasbest % vekt Naftalen mg/kg Acenaftylen mg/kg Acenaften mg/kg Fluoren mg/kg Fenantren mg/kg Antracen mg/kg Fluoranten mg/kg Pyren mg/kg Benso(a)antracen^ mg/kg Krysen^ mg/kg Benso(b)fluoranten^ mg/kg Benso(k)fluoranten^ mg/kg Benso(a)pyren^ mg/kg Dibenso(ah)antracen^ mg/kg Benso(ghi)perylen mg/kg Indeno(123cd)pyren^ mg/kg Sum PAH-16 mg/kg Sum PAH carcinogene^ mg/kg Prøve 1 Maling: mirjao@gmail.com Prøve 16 Rørisolasjon: Antofylittasbest: Enkelte asbestfibre påvist. Please note: This report is preliminary and does not contain all relevant information. For the definitive and complete reporting of the results, reference is made to the corresponding written and signed report from ALS Scandinavia.

fo.on@alsglobal.com ] Prøve 5 Maling Prøve 6 Maling Prøve 7 Maling Prøve 8 Maling Prøve 9 Maling Prøve 10 Maling 0,07 0,012 0,011 0,15 0,029 0,016 0,285 0,059 0,021 0,271 0,043 0,026 0,318 0,059 0,062 0,243 0,039 0,038 0,101 0,016 <0.010 1,44 0,257 0,174 3,62 2880 385

Prøve 11 Maling Prøve 12 Rørisolasjon Prøve 13 Rørisolasjon Prøve 14 Rørisolasjon 969 ------- ------- ------- ------- ------- ------- Påvist ------- ------- Påvist ------- ------- ------- ------- ------- ------- ------- -------

Prøve 15 Rørisolasjon Prøve 16 Rørisolasjon Prøve 17 Aske Prøve 19 Avrettingsmasse 0,059 0,86 1,5 1,8 0,879 0,501 0,049 5,65 ------- ------- ------- ------- ------- Påvist ------- ------- ------- ------- ------- ------- <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 <0.25 n.d n.d ok

Prøve 20 Avrettingsmasse Prøve 21 Maling Prøve 22 Maling Prøve 23 Maling Prøve 24 Maling <0.100 <0.010 <0.100 <0.010 <0.100 <0.010 <0.100 <0.010 <0.100 <0.010 <0.100 <0.010 <0.100 <0.010 n.d n.d 693 220 ------- ------- ------- ------- ------- -------

Prøve 25 Maling Prøve 26 Maling Prøve 27 Maling Prøve 28 Maling <0.100 6,48 <0.100 478 <0.100 894 <0.100 734 <0.100 698 <0.100 463 <0.100 56,4 n.d 3330 7,02 78,2

Vedlegg D - Sjekklister for miljøsanering

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: Bygg: Energisentral Etasje/sted: Hele bygget Lokalitet Hele bygningen "brakke" til venstre i 1. etasje "brakke" til venstre i 1. etasje "brakke" til høyre i 1. etasje "brakke" til høyre i 1. etasje Hems over "brakker" Hovedrom i 1. etasje Hovedrom i 1. etasje Hovedrom i 1. etasje Øvre etasje Miljøfarlig avfall/ komponent Isolerglass med klorparafiner Gråmaling på betonggulv EE-avfall Mengde og enhet Ca 10 Ca 20 m 2 Noe, inkl 8 lysstoffrør Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Prøve 1, PCB Merknader EE-avfall skal leveres helt. Gulvbelegg Ca 20 m 2 Håndteres som farlig avfall med ftalater EE-avfall Impregnert Trevirke Noe, inkl 8 lysstoffrør Ca 20 lm EE-avfall skal leveres helt. Toppen av gelender på trapp og oppe på hems EE-avfall Noe EE-avfall skal leveres helt. Avrettingsmasse Ca 80 m 2 Prøve 3, PCB Hvitmalte betongvegger og tak Oljesøl på betongdekke Ca 250 m 2 Flekker med oljesøl Prøve 4, PCB

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: Bygg: Energisentral Etasje/sted: Hele bygget Lokalitet Trapp og gang til kontorer Toalett i kontordel Toalett i kontordel Toalett i kontordel Vaktrom i kontordel Vaktrom i kontordel Vaktrom i kontordel Kontor (pauserom) Kontor (pauserom) Kontor (pauserom) Kjelleretasje Kjelleretasje Miljøfarlig avfall/ komponent Mengde og enhet Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Grønnmaling Ca 40 m 2 Prøve 6 PCB Prøve 7, Pb = Farlig avfall Blymuffer i soilrør noen EE-avfall Noe EE-avfall skal leveres helt. Rosa veggmaling Ca 40 m 2 Prøve 27, PCB = Farlig avfall Prøve 28, Pb Gulvbelegg Ca 20 m 2 Håndteres som farlig avfall med ftalater airconditionanlegg 1 stk Tappes for kjøleveske som håndteres som farlig avfall EE-avfall Noe EE-avfall skal leveres helt. Gulvbelegg Ca 20 m 2 Håndteres som farlig avfall med ftalater airconditionanlegg 1 stk Tappes for kjøleveske som håndteres som farlig avfall EE-avfall Noe EE-avfall skal leveres helt. Hvitmaling på tak og vegger Grå gulvmaling (blå maling under) Ca 300 m 2 Ca 100 m 2 Prøve 8, PCB Prøve 9, Pb Prøve 10, PCB Prøve 11, Pb

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: Bygg: Energisentral Etasje/sted: Hele bygget Lokalitet Kjelleretasje Kjelleretasje Miljøfarlig avfall/ komponent Rørbend (rørisolasjon på tynt rør) Rørbend (rørisolasjon på tykt rør over midtereste fyrkjele, rør mot de nye oljetankene) Mengde og enhet Flere titalls Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Prøve 12, Asbest Prøve 16, Asbest Merknader Kjelleretasje Blymuffer i soilrør noen Kjelleretasje EE-avfall Mye EE-avfall skal leveres helt. Kjelleretasje Kjelleretasje Mellometasje (rom med elfyr) Mellometasje (rom med elfyr) Mellometasje Traforom Kulvert og pipe med pipestein som er forurenset med PAH Oljesøl på betongdekke Flekker med oljesøl Rørbend Ca 20 Asbest Leveres til godkjent mottak for lettere forurenset masse EE-avfall Mye EE-avfall skal leveres helt. EE-avfall Mye EE-avfall skal leveres helt.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: Bygg: Energisentral og tilbygg med oljetanker Etasje/sted: Hele bygget Lokalitet Tilbygg med oljetanker. Ute og inne Tilbygg med oljetanker Hovedbygg ute Hovedbygg ute Hovedbygg tak Miljøfarlig avfall/ komponent Mengde og enhet Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader EE-avfall Noe EE-avfall skal leveres helt. Oljetanker Hvitmaling gammel del (svartmaling under) Hvitmaling nyere del Asbestsementplater på tak 2 stk Må tømmes og saneres av lovlig firma før tankene fjernes. Prøve 22, Pb Prøve 24, Pb Asbest