Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 15

Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 15 23. januar 2006

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forutsetninger for ex-ante regulering... 3 2.1 Kommisjonens uttalelser og regulering i andre land... 3 2.2 Vurdering av de tre kriteriene... 5 2.3 Konkurransesituasjonen i grossist- og sluttbrukermarkedet... 6 3 Markedsanalysen... 7 3.1 Markedsdefinisjon... 7 3.2 Markedsandeler... 8 3.2.1 Forholdet mellom NetComs og Telenor Mobils markedsandel... 8 3.2.2 Tilgang til nettkapasitet... 12 3.3 Etableringsbarrierer... 13 3.4 Andre kriterier og indikatorer... 15 3.4.1 Potensiell konkurranse... 15 3.4.2 Forhandlingsstyrke på etterspørselssiden... 16 3.4.3 Priser og prisutvikling... 16 3.5 Konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet betydning for sterk markedsstilling 17 3.6 Oppsummering sterk markedsstilling... 19 4 Generelle kommentarer til varsel om vedtak... 20 4.1 Konkurranseproblemer... 20 4.2 Ladder of investment... 21 5 Valg av særskilte forpliktelser... 24 5.1 Generelt om valg av virkemidler... 24 5.2 Tilgang... 26 5.2.1 Nasjonal roaming... 26 5.2.2 MVNO... 31 5.2.3 Tjenesteleverandører... 33 5.2.4 Samlokalisering... 34 5.2.5 SMS-C / CPA... 36 5.2.6 Tidsbruk... 36 5.3 Ikke-diskriminering... 37 5.4 Transparens... 38 5.5 Regnskapsmessig skille... 39 6 Pris og regnskapsregulering... 39 6.1 Generelt... 39 6.2 Nasjonal roaming... 40 6.3 Samlokalisering... 42 6.4 Tilgang for MVNO... 43 6.5 Tilgang for tjenesteleverandører... 45 2

1 Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15). Varselet var på høring i perioden 24. mai 2005 til 29. juni 2005. Følgende avga høringssvar: Konkurransetilsynet (KT), TDC Song AS (TDC), Telenor ASA (Telenor), Teletopia Mobile Communications AS (Teletopia) PT har også mottatt en høringsuttalelse fra Hi3G (3) som er unntatt offentlighet (jf. offentlighetsloven 5a, jf. forvaltningsloven 13 første ledd nummer 2). Uttalelsene fra de ulike høringsinstansene oppsummeres etter emne og i henhold til de enkelte punktene i varselet. Det er fokusert på å skille ut de mest relevante og gjennomgående kommentarene. Det vil også kortfattet bli gitt uttrykk for PTs syn på de aktuelle kommentarene og hvordan PT har behandlet innspillene. PT har notert seg alle innspillene og de er, på samme måte som muntlige tilbakemeldinger fra aktørmøter og liknende, tatt hensyn til i arbeidet med vedtaket om særskilte forpliktelser for aktøren med sterk markedsstilling. På bakgrunn av høringsinnspillene har PT gjort større eller mindre endringer i forhold til varselet om vedtak med hensyn til strukturen på tilgangsforpliktelsene, pålegget om tilgang for tjenesteleverandører, vilkårene for nasjonal roaming og behandlingen av SMS-C- og CPAtilgang. De enkelte høringssvarene er å finne på PTs hjemmesider på Internett. 1 2 Forutsetninger for ex-ante regulering 2.1 Kommisjonens uttalelser og regulering i andre land Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak Etter å ha gjennomført en analyse av det norske markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlig mobilkommunikasjonsnett, har PT konkludert med at Telenor ASA har sterk markedsstilling. For å avhjelpe ulike konkurranseproblemer vil selskapet bli pålagt særskilte forpliktelser. Telenor skriver i sitt høringssvar (s. 4): Kommisjonen angir i Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen) at dette markedet er et kandidatmarked for ex ante regulering. 2 Kommisjonen legger imidlertid i 1 http://www.npt.no, under menyvalg smp og nasjonale høringer 2 Commission Recommendation On Relevant Product Markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of European Parliament and of the 3

sin Henstilling til Anbefalingen (Henstillingen) vesentlig vekt på å kommunisere en antagelse om at dette markedet neppe vil bli utpekt i neste runde 3. Dette markedet skulle utpekes fordi denne runden av markedsdefinisjoner skulle ta utgangspunkt i markedsdefinisjonene som eksisterte under den tidligere lovgivningen. Det kunne derved fremstå som vanskelig for Kommisjonen å gjøre noe annet enn å utpeke markedet i denne omgang. Telenor påpeker videre (s. 5): De nasjonale myndigheter som har analysert marked 15 så langt i EU har alle, bortsett fra Irland, kommet fram til at det ikke foreligger grunnlag for regulering av marked 15 [ ] At kun svært få land i Europa har besluttet regulering av marked 15 må tillegges vekt også ved vurderingen av det norske markedet. Selv om markedene i de ulike europeiske land ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare, er det norske markedet ikke vesensforskjellig fra f.eks. det svenske markedet, der myndighetene har besluttet å ikke underlegge markedet regulering. Dette indikerer at den norske reguleringsmyndigheten legger andre vurderinger til grunn enn andre lands tilsynsmyndigheter, noe som i tilfelle er i strid med det underliggende siktemål om europeisk harmonisering og svekker den regulerte norske aktørens konkurranseposisjon i et stadig mer internasjonalt marked. I følge Telenor gjelder dette også bruken av særskilte forpliktelser. På side 24 heter det: Telenor vil i denne sammenheng vise til Post- og telestyrelsens vurdering av marked 15 i Sverige. Post- og telestyrelsen konkluderer med at det ikke foreligger grunnlag for å regulere dette markedet. Det norske og det svenske markedet er ikke fullt ut sammenlignbart, bl.a. fordi det er tre større mobiloperatører i det svenske markedet. TeliaSoneras markedsandel basert på sluttkundeinntekter på 50,1 % er imidlertid ikke vesensforskjellig fra Telenor Mobils markedsandel. Hertil kommer det at det er i ferd med å etablere seg flere nye aktører også i Norge. Telenor er av den oppfatning at de samme forhold som tilsier at det ikke innføres regulering i Sverige, tilsier at det ikke foretas noen regulering av marked 15 i Norge. Når det gjelder Kommisjonens merknader, vil PT bemerke at myndighetene må forholde seg til de anbefalingene som faktisk har blitt gitt av Kommisjonen og ESA. Dersom marked 15 fjernes fra listen over de forhåndsdefinerte markedene, må PT se hen til nasjonale forhold og eventuelt vurdere om det er aktuelt å definere et eget marked som avviker fra Anbefalingen. Når det gjelder sammenlikningen med andre land, vil PT presisere at ti tilsyn har notifisert sine analyser av marked 15 til Kommisjonen per 17. oktober 2005. 4 I Irland fant tilsynsmyndighetene kollektiv dominans, mens for Slovenias del har Kommisjonen godtatt et vedtak om enkel dominans. I åtte land har man ikke funnet aktører med sterk stilling i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlig mobilkommunikasjonsnett. I ytterligere to land, Island og Spania, har tilsynsmyndighetene i sine nasjonale høringer varslet at det finnes selskap med henholdsvis enkel og kollektiv dominans. Som Telenor påpeker er det vanskelig å sammenlikne Norge direkte med andre land i Europa. I følge rammedirektivet har hvert lands tilsynsmyndigheter et selvstendig ansvar for å analysere det relevante markedet ut fra de lokale forholdene. Det faktum at PT har kommet til andre konklusjoner enn for eksempel Post- og telestyrelsen (PTS) i Sverige, betyr ikke av den Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (2003/311/EC) 3 Kommisjonens Henstilling af 11/02/2003om relevante produkt- og tjenestemarkeder inden for den elektroniske kommunikationssektor, K2003 497. 4 Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Nederland, Slovenia, Storbritannia, Sverige, Ungarn og Østerrike. 4

grunn at norske myndigheter legger andre vurderinger til grunn. PT har benyttet de samme reglene og metodene som andre lands tilsyn i sin analyse av markedet og har tatt tilbørlig hensyn til de vurderinger som er gjort av blant annet Kommisjonen. Konkurranseforholdene og markedsstrukturen i Norge skiller seg imidlertid fra det man finner i for eksempel Sverige. Dette gjelder (blant annet) både med hensyn til antall tilbydere på grossistnivå og hvilke etableringsbarrierer nye nettverksoperatører møter. 5 PTS peker i sitt vedtak dessuten på at det er gode indikasjoner på infrastrukturkonkurranse mellom de fem GSM- og UMTS-nettene. 2.2 Vurdering av de tre kriteriene Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak For de 18 markedene som er identifisert av ESA i Anbefalingen, har ESA allerede vurdert kriteriene for ex ante regulering. Det er derfor ikke nødvendig for PT å gjennomgå kriteriene på nytt for disse markedene før gjennomføring av selve markedsanalysen, jf. metodedokumentet side 6. Telenor skriver på side 7 i høringssvaret: En grunnleggende forutsetning for ex ante regulering er at de tre kriteriene er oppfylt; vedvarende høye etableringshindre, manglende markedsdynamikk og at konkurransereglene anses utilstrekkelig. Grossistmarkedet er utpekt som kandidatmarked for ex ante regulering av Kommisjonen. Det er som nevnt likevel ikke av den grunn gitt at markedet skal reguleres. Etter metoden som er nedfelt i direktivene skal Post- og teletilsynet på selvstendig grunnlag undersøke om kriteriene for utpeking ex ante er oppfylt. Post- og teletilsynet har imidlertid ikke foretatt noen vurdering i forhold til de tre kriteriene. Telenor viser også til at PTS i Sverige på selvstendig grunnlag har vurdert de tre kriteriene. PT vil bemerke at det kan virke som om Telenor i sitt høringssvar for marked 15 blander vurderingen av om et marked skal reguleres med selve analysen av konkurransen i det aktuelle markedet. Når ESA har utpekt et marked som relevant for ex-ante-regulering, behøver ikke de nasjonale myndighetene vurdere de tre kriteriene på nytt. Dette fremgår blant annet av ESAs kommentarer til PTs bruk av virkemidler i marked 16: 6 The Authority wishes to recall that, for the markets that have been listed in the Annex to the Authority s Recommendation on relevant markets, it has been assessed a priori that EEA competition law remedies alone would not suffice and that those markets are susceptible to ex ante regulation. [...] This implies that NPT is under a legal obligation to regulate the markets, irrespective of any existing or potential competition law remedies in the same markets. This is without prejudice to NPT s obligation to impose proportionate remedies. NPT has indeed decided to impose a number of obligations on the four SMP operators. Når det gjelder den konkrete fremgangsmåten, vil en grunnleggende forutsetning for at et marked er relevant for forhåndsregulering være at de tre kriteriene er oppfylt. Som vist over, har ESA allerede foretatt denne vurderingen på ekomområdet i sin Anbefaling med tilhørende merknader. 7 Dette har resultert i 18 delmarkeder telemyndighetene har plikt til å undersøke nærmere. 5 For mer utfyllende dokumentasjon vises det til markedsanalysen. 6 Se side 4 i ESAs kommentarer til PTs notifisering av marked 16. 7 Se ESAs anbefaling og Kommisjonens merknader til Anbefalingen side 8-12, spesielt rammen på side 12. 5

Videre må tilsynsmyndighetene avgrense de relevante markedene nærmere både geografisk og med hensyn til produkter/ tjenester. Deretter må man vurdere om det finnes en eller flere aktør(er) med sterk markedsstilling. Hvis så er tilfellet, skal disse pålegges minst én særskilt forpliktelse. Virkemidlene skal benyttes for å avhjelpe aktuelle eller potensielle konkurranseproblemer med det formål å sikre bærekraftig konkurranse på sikt. Noe av poenget med dette systemet har vært å sikre at alle land analyserer de samme markedene på en enhetlig måte. Når det gjelder Telenors henvisning til den svenske avgjørelsen, vil PT kommentere at de ulike tilsynsmyndighetene selv kan vurdere hvordan de ønsker å analysere markedet. Selv om ESA fastslår at det ikke er nødvendig å gjennomføre en ny selvstendig vurdering av de tre kriteriene, har enkelte myndigheter gjort dette på eget initiativ. PTS har valgt en slik fremgangsmåte. Til sammenlikning har Oftel (nå Ofcom) og ComReg valgt motsatt løsning i sine marked for tilgang til og samtaleoriginering i offentlig mobilkommunikasjonsnett. Ettersom PTs tilnærming er i samsvar med bl.a. ERGs virkemiddeldokument 8 og ESAs anbefalte fremgangsmåte, har PT ikke endret fremgangsmåten på dette punktet. Dersom marked 15 skulle fjernes fra Anbefalingen eller PT skulle se behovet for å regulere andre marked, er det derimot påkrevet å vurdere de tre kriteriene nærmere. 9 2.3 Konkurransesituasjonen i grossist- og sluttbrukermarkedet Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak PT har analysert det norske markedet med utgangspunkt i ekomloven. Analysen vurderer de nasjonale forholdene i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett i Norge. PT har i de ulike varslene om vedtak og i markedsanalysene tatt konkurransen i sluttbrukermarkedet i betraktning, men ikke ansett denne for å være et vilkår for å regulere grossistmarkedet. Telenor anfører på side 6 i høringssvaret at marked 15 ikke er relevant for ex-ante-regulering blant annet fordi konkurransen fungerer på sluttbrukernivå: Det må videre også være slik at konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet tilsier en regulering av grossistmarkedet. Hvis det er konkurranse i sluttbrukermarkedet, tilsier forholdsmessighetsprinsippet at det ikke skal foretas noen regulering av grossistmarkedet. Dette begrunnes igjen med blant annet uttalelser Kommisjonen har kommet med i sine merknader til Anbefalingen: At begge disse forutsetninger, dvs. oppfyllelse av de tre kriteriene og sviktende konkurranse i sluttbrukermarkedet, skal være oppfylt, fremgår også av Kommisjonens Henstilling til Anbefalingen, se side 30: [ ] Kommisjonen viser her til de to nevnte forutsetninger som begge er av betydning for om det skal skje en regulering av grossistmarkedet. Kommisjonen finner at det på tidspunktet for markedsmeddelelsen ikke var etablert strukturer i markedet som viste at etableringshindringer 8 ERG Common Position on the approach to Appropriate remedies in the new regulatory framework, side 9 annet avsnitt. 9 PT har benyttet denne fremgangsmåten i marked 18 ettersom markedsavgrensningen avviker fra ESAs anbefaling. 6

som var identifisert, ikke lenger eksisterte. Dette er en henvisning til spørsmålet om markedet tilfredsstiller kravet for å utpekes for ex ante regulering;.. Telenor oppsummerer sine synspunkter på side 12: Sluttbrukermarkedet for mobiltjenester i Norge i dag er preget av sterk konkurranse. Over 20 aktører har et tilbud i markedet. Det er betydelige bevegelser i markedsandeler, med fortsatt vekst for tjenesteleverandører på bekostning av nettoperatørene. Det er sterk og tiltagende konkurranse på pris, så vel som på service, tjenesteutvikling og gode tilbud på terminaler. [ ] Konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet trekkes inn som begrunnelse for å si at selv om det foreligger en dominerende aktør i grossistmarkedet, så er det ikke begrunnet med en sektorregulering. 10 Denne fremgangsmåten tilsier at tilsynsmyndigheten i Sverige legger til grunn at selv der hvor det eksisterer en aktør med sterk markedsstilling, kan proporsjonalitetsprinsippet tilsi at det likevel ikke skal skje en regulering.. PT vil for det første påpeke at selv om konkurranse i sluttbrukermarkedet kan indikere at konkurransen også fungerer på grossistnivå, er mangel på virksom konkurranse i sluttbrukermarkedet verken en nødvendig forutsetning eller et vilkår for å benytte ex-anteregulering. Som det er fremhevet på side 30 i merknadene til Anbefalingen, kan en grad av konkurranse på sluttbrukernivå kanskje vise at det ikke er behov for regulering av grossistmarkedet. Kommisjonen fastslår imidlertid ikke at det automatisk skal være noen slik sammenheng. I så fall ville det ha vært naturlig at Kommisjonen uttrykkelig nevnte disse momentene i sin opplistning av vilkår for ex-ante-regulering. Liknende vurderinger fremgår også av argumentasjonen i Kommisjonens veto mot FICORAs opprinnelige notifikasjon av marked 15. For det andre viser PTs analyser av markedet at selv om det finnes tegn på konkurranse i sluttbrukermarkedet, er denne til dels et resultat av eksisterende regulering og således ikke bærekraftig. For det tredje er det både teoretisk og i praksis fullt mulig å ha virksom konkurranse i et nedstrømsmarked, men samtidig oppleve at tilbyder(e) med sterk markedsstilling forårsaker betydelige konkurranseproblemer i oppstrømsmarkedet. Dette blir nærmere kommentert i kapittel 3.5 nedenfor. Det kan uansett ikke legge avgjørende vekt på situasjonen i sluttbrukermarkedet alene for å avgjøre om konkurransen er bærekraftig eller virksom i det relevante grossistmarkedet. 3 Markedsanalysen 3.1 Markedsdefinisjon Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak PT har i markedsavgrensningen i markedsanalysen kapittel 2 lagt til grunn ESAs Anbefaling om relevante markeder og ESAs Retningslinjer for markedsanalyser (heretter Retningslinjene). PT har vurdert det relevante markedet som defineres til å være i samsvar med Anbefalingen. 10 Se vurderingen pkt 10.6 annet avsnitt i Post & Telestyrelsen, Fastställende 4. mai 2005. 7

Telenor skriver blant annet følgende om markedsdefinisjonen (s. 5-6): De ulike nivåene for tilgang til en nettoperatørs infrastruktur er ikke nære substitutter for en aktør som allerede har etablert seg i markedet. Å skifte tilgangsform vil medføre kostnader. Spesielt for en aktør på som driver sin virksomhet basert på nasjonal roaming, og som altså har relativt mye egen infrastruktur vil ikke tilgang på et lavere nivå framstå som et reelt alternativ på kort sikt. Konkurransesituasjonen er for øvrig ulik innenfor de enkelte delmarkedene. Det vil etter Telenors oppfatning derfor være vanskelig å trekke konklusjoner om konkurransesituasjonen og behovet for ex ante regulering i det overordnede markedet. Analysene må foretas for det enkelte tilgangsnivå. PT er enig med Telenor at det er enkelte forhold som tilsier at markedet kan sies å bestå av flere delmarkeder, blant annet konkurransesituasjonen for de ulike tilgangsformene. Imidlertid tilsier blant annet erfaring fra Norge at de ulike nivåene for tilgang kan være substitutter for en tilbyder som har eller skal etablere seg i markedet. Videre er PT enig i at det må foretas analyser for det enkelte tilgangsnivå, noe PT også har gjort i vurderingen av virkemiddelbruk. Selve vurderingen av sterk markedsstilling må imidlertid gjøres på overordnet nivå fordi PT har lagt samme markedsavgrensning til grunn som i ESAs Anbefaling. PT kan ikke se at det ut fra en korrekt utført analyse på det overordnede nivået skulle være særskilt vanskelig å trekke konklusjoner om konkurransesituasjonen og behovet for ex-ante regulering. PT har ikke funnet grunn til å endre markedsdefinisjonen som følge av Telenors kommentarer. 3.2 Markedsandeler 3.2.1 Forholdet mellom NetComs og Telenor Mobils markedsandel Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak I kapittel 4.2.1 i vedlegg 1 har PT sett på markedsandeler i det relevante markedet, i tråd med Retningslinjene. Markedsandelen til Telenor er beregnet til mellom 66 og 70 prosent, avhengig av målkriteriene. NetComs markedsandel er beregnet til mellom 30 og 34 prosent. PT har også sett på markedsandeler i sluttbrukermarkedet, der Telenors markedsandel beregnes til omlag 56 prosent. Trenden har vært en fallende markedsandel for Telenor på nettverksnivå. PT skriver blant annet i oppsummeringen i vurderingen av markedsandeler (kapittel 4.2.1): Telenor Mobil har som nettverksoperatør over tid tapt markedsandeler til fordel for NetCom, men nedgangen de siste årene må likevel betegnes som moderat. Innenfor en tidshorisont på to til tre år vil Telenor Mobil neppe få et tap av markedsandel som bringer selskapet under 50 %, eller ha et så betydelig tap som vil indikere at selskapet ikke har sterk markedsstilling. Inntreden av nye selskaper som Nordisk Mobiltelefon og 3 i markedet vil neppe endre bildet signifikant, i alle fall ikke de neste to til tre år. PT har vektlagt Telenors markedsandel vesentlig i vurderingen av sterk markedsstilling. 8

Telenor siterer PTs oppsummering av markedsandeler i analysens kapittel 4.2.1 (sitatet gjengitt ovenfor) og skriver deretter blant annet (s. 14): Telenor finner denne fremstillingen som grunnlag for å resonnere rundt begrepet sterk markedsstilling noe underlig. For at Telenor Mobil eller NetCom skal få mindre enn 50 % markedsandel i det relevante markedet må det opplagt være minst tre nettverksoperatører i Norge. Ellers vil alltid en av de to GSM operatørene nødvendigvis måtte ha over 50 % markedsandel. Høye markedsandeler i et marked med en slik underliggende struktur gir en svært dårlig indikasjon på konkurransesituasjonen i markedet. Telenor skriver videre (s. 14): I en situasjon hvor aktørene har markedsandeler på f eks 60/40, synes det merkelig at den ene uten videre skal anses for å ha sterk markedsstilling. Det samme kan være tilfelle selv om fordelingen etter målekriteriene skulle være 70/30. Det er i denne sammenheng i første rekke av interesse å vise den relative betydning av markedsandelen i grossistmarkedet. I sin vurdering omkring markedsandeler peker Telenor på konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet. Telenor gir blant annet et tenkt eksempel på hvor lite markedsandeler i grossistmarkedet sier om konkurransesituasjonen i mobilmarkedet (s. 16): Anta at som et utslag av konkurranse reduseres Telenor Mobils markedsandel i sluttbrukermarkedet med 12 % som tapes til NetCom og NetComs tjenesteleverandører. Anta videre at Telenor Mobil taper 4 % markedsandel i sluttbrukermarkedet til tjenesteleverandører i eget nett. I sluttbrukermarkedet har nå Telenor Mobil 40 % markedsandel, Telenor Mobils tjenesteleverandører 16 % og NetCom og deres tjenesteleverandører 44 %. Det betyr at Telenors markedsandel i grossistmarkedet har gått fra 68 % til 56 % og NetComs markedsandel i grossistmarkedet går fra 32 % til 44 %. I et marked med slike store omveltninger vil det være rimelig å hevde at det er virksom konkurranse. Vårt eksempel illustrerer altså en situasjon med sterk konkurranse i sluttbrukermarkedet, der regulering ikke er nødvendig. På grossistmarkedet ville imidlertid Telenor Mobil fortsatt ha en markedsandel på 56 %, og hvis denne markedsandelen alene tillegges stor vekt skulle dette tilsi fortsatt regulering på grossistnivå. Telenor skriver videre med utgangspunkt i sitt eksempel ovenfor at dette viser med all tydelighet at Post- og teletilsynets bruk av markedsandeler i grossistleddet som utgangspunkt for en vurdering av markedsstillingen kan føre til grove feilslutninger om behovet for regulering da markedsandeler i grossistmarkedet ikke nødvendigvis er en god indikator på den reelle konkurransen i det samme markedet. Videre skriver Telenor (s. 15): Det er ikke størrelsen på nettverksoperatøren som vil være avgjørende for om denne har sterk markedsstilling eller ikke, men hvorvidt det er tegn i sluttbrukermarkedet på at konkurransen ikke er tilfredsstillende og at det kan konstateres at dette skyldes etableringshindringer på grossistnivå. Betydningen av markedsandel som kriterium for vurdering av enkel dominans kommer frem av blant annet Retningslinjene punkt 76-78, der det blant annet pekes på at markedsandeler ofte benyttes som proxy for markedsstyrke. Retningslinjene fremhever imidlertid også at en ikke kan trekke slutninger av markedsandeler alene (punkt 79). Dette har PT tatt hensyn til blant annet ved å gå gjennom de øvrige kriteriene som er nevnt i Retningslinjene punkt 79, samt flere andre kriterier (som frekvensressurser og priser og prisutvikling). PT har så gjort en samlet vurdering av 9

kriteriene. PT finner det derfor noe unyansert når Telenor skriver at Post- og teletilsynets bruk av markedsandeler i grossistleddet som utgangspunkt for en vurdering av markedsstillingen kan føre til grove feilslutninger om behovet for regulering da markedsandeler i grossistmarkedet ikke nødvendigvis er en god indikator på den reelle konkurransen i det samme markedet. Med nærmere 70 % markedsandel i det relevante marked 15 står Telenor i en særstilling i europeisk sammenheng når det gjelder markedsandeler i mobilmarkedet. Etter det PT kjenner til, er det bare i noen få land innenfor EU/EØS-området mobiltilbydere med tilsvarende høy markedsandel. Når en tilbyder har en markedsandel som er såpass høy som ca. 70 %, er det en presumpsjon om at tilbyderen har sterk markedsstilling. I Retningslinjene punkt 76 står det blant annet: According to established case-law, very large market shares - in excess of 50% - are in themselves, save in exceptional circumstances, evidence of the existence of a dominant position. Også i tilfeller med kun to tilbydere vil veldig høye markedsandeler som oftest sterkt indikere markedsstyrke og dominans. I et duopol vil imidlertid spørsmålet om stilltiende samarbeide og kollektiv dominans være mer aktuelt enn i tilfeller der det er flere enn to tilbydere. Som følge av blant annet dette har PT vurdert spørsmålet om det kan sies å være kollektiv dominans i det relevante markedet. PT konkluderte her med at markedet ikke kan sies å ha kollektiv dominans, blant annet som følge av vesentlig forskjell i markedsandel mellom Telenor og NetCom. Det kan synes som om Telenor mener at det er eksistensen av kun én annen tilbyder som gjør at PTs utgangspunkt og vurdering burde vært en annen, jf. sitatet Høye markedsandeler i et marked med en slik underliggende struktur [med kun to tilbydere] gir en svært dårlig indikasjon på konkurransesituasjonen i markedet. 11 Det kan virke som om Telenor mener at det er nettopp markedsstrukturen med duopol som gjør at en bør være ekstra varsom med å trekke slutninger om markedsstyrke ut fra markedsandeler. Det er således et spørsmål om det er vanskeligere for Telenor å opptre uavhengig i markedet når det eksisterer kun én annen tilbyder enn om det hadde vært flere små tilbydere. PT kan ikke se at dette skulle være tilfelle. Teoretisk er det ikke gitt at et marked med en markedsstruktur med en aktør på om lag 70 % og en på 30 % skulle ligge mer til rette for konkurranse enn et marked med én aktør med 70 % markedsandel og flere andre konkurrenter. Riktignok er det forhold som tilsier at en tilbyder med 30 % markedsandel trolig vil være sterkere overfor den store tilbyderen enn flere små, blant annet at flere små sjelden vil kunne opptre tilstrekkelig koordinert. Imidlertid kan en også vente at et marked med kun to tilbydere vil gi bedre muligheter for stilltiende samarbeid og dermed svakere konkurranse (uten at en dermed kan trekke slutningen at det er kollektiv dominans i markedet). 12 Markedet blir blant annet raskere mer transparent og mer forutsigbart med kun to tilbydere. Flere små tilbydere kan også gi et større spekter av tilbud i markedet (abonnementsformer, merkevarer etc) og slik bidra til sterkere konkurranse. Av slike årsaker kan et marked med flere små tilbydere være preget av større konkurranse. PT utelukker selvsagt ikke a priori at et marked med kun to tilbydere kan ha effektiv konkurranse og ingen tilbyder med sterk markedsstilling. Også i et marked med kun én eksisterende tilbyder kan det være at tilbyderen ikke har sterk markedsstilling, dersom det 11 Tekst i klammeparentes er innskutt av PT 12 Et marked med flere små tilbydere vil ha mindre markedskonsentrasjon (etter konsentrasjonsindeksene), og dermed mindre indikasjon på kollektiv dominans. 10

f.eks. er tilstrekkelig forhandlingsmakt på etterspørselssiden eller en stor grad av potensiell konkurranse. For at PT skulle kommet til en annen konklusjon ved vurderingen av markedsandeler i det aktuelle markedet, burde markedsandelene mellom Telenor og NetCom vært jevnere fordelt, det ville trolig vært observert eller forventet større fall i Telenors markedsandeler og/eller observert fluktuerende markedsandeler. PT har tatt hensyn til at det har vært en fallende tendens i markedsandeler for Telenor, men har ikke kunnet finne at dette skulle bety at Telenor ikke har sterk markedsstilling. PT er videre selvsagt enig i utsagnet om at [f]or at Telenor Mobil eller NetCom skal få mindre enn 50 % markedsandel i det relevante markedet må det opplagt være minst tre nettverksoperatører i Norge. Imidlertid tror PT at det på sikt er mulig å få til etablering og vekst av en tredje tilbyder i Norge. Dermed er det ikke umulig at også Telenors markedsandel vil kunne bli mindre enn 50 %, selv om dette lite trolig vil skje innenfor denne analysens tidshorisont. Igjen vil PT påpeke at 50 % ikke må oppfattes som noe absolutt terskelverdi, men snarere er et nivå som indikerer markedsstyrke. PT har ikke gjort en stringent vurdering av Telenors markedsstyrke på sluttbrukernivå, blant annet fordi dette ikke er et forhåndsutpekt marked relevant for sektorspesifikk regulering. Imidlertid kan en merke seg at Telenor også i sluttbrukermarkedet har en markedsandel som er signifikant over 50 %. Videre har Telenor Mobil de siste 1,5 årene klart å holde sin markedsandel på sluttbrukernivå på om lag 56 prosent. Ved utgangen av tredje kvartal 2003 var markedsandel 57 %, mens den ved utgangen av tredje kvartal 2005 var 56 %. 13 Dette har skjedd i et fortsatt voksende marked, altså i en situasjon der det burde være vanskeligere for Telenor å holde på sin markedsandel. Telenor har klart å opprettholde sin markedsandel, mens NetCom har tapt til fordel for videreselgerne. Telenor Mobils høye markedsandel i sluttbrukermarkedet er på tross av at Telenor Mobils billigste abonnement på www.telepriser.no inntil september 2005 var 95 prosent dyrere enn det billigste abonnementet på priskalkulatoren (beregnet ved kalkulatorens standardforbruk). 14 I september 2005 lanserte selskapet et nytt abonnement, og med det er Telenors billigste abonnement 26 % dyrere enn den billigste på priskalkulatoren. Med denne abonnementstypen konkurrerer Telenor trolig i samme segment som lavpristilbyderne. PT venter at den høye markedsaktiviteten som Telenor viser sammenlignet med videreselgerne vil redusere tapet av kunder til videreselgerne. På bakgrunn av den høye og forholdsvis stabile markedsandelen til Telenor kan konkurransen i sluttbrukermarkedet neppe karakteriseres som effektiv og bærekraftig. PT mener at Telenors høye markedsandel i det relevante markedet klart indikerer at Telenor har vært og er i stand til å opptre uavhengig i markedet. TeliaSoneras kjøp av Chess endrer ikke på dette, jfr. omtalen av dette i markedsanalysen kapittel 4.2.1. PT har derfor ikke endret sin konklusjon med hensyn til vurdering av betydningen av markedsandeler på bakgrunn av høringsinnspillene. 13 Kilder: Telenors rapport for 3. kvartal 2005. 14 Billigste abonnement pr juli 2005 basert på teleprisers standardforbruk er Noextras (tilbys av Forbrukerkraft) som er et forhåndsbetalt abonnement, månedskost: 127 kroner. Billigste Telenor-abonnement er Djuice magnum, månedskostnad kr 248. I tillegg har Telenor etableringsavgift på kr 200, Forbrukerkraft har ingen etableringsavgift. 11

3.2.2 Tilgang til nettkapasitet Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak PT vurderte ikke tilgang til nettkapasitet eksplisitt i markedsanalysen, men har gitt en beskrivelse av de enkelte tilbyderne i det relevante markedet, dvs. aktører som tilbyr tilgang til nettkapasitet, i kapittel 2.2. Telenor har valgt å behandle tilgang til nettkapasitet i et eget underkapittel i tilknytning til markedsandeler. Telenor skriver blant annet (s. 15): Et forhold som ikke berøres av Post- og teletilsynet overhodet, er det faktum at den underliggende produksjonsplattform for alle tre delmarkeder er mobil nettkapasitet. Som det fremgår i pkt 3 definerer Konkurransetilsynet markedet som tilgang til mobilnettkapasitet og samtaleoriginering i mobilnett. Telenor skriver videre (s. 15): Både Telenor Mobil og NetCom kan tilby mobil nettkapasitet. NetCom har like gode muligheter til å tilby tjenesteleverandøravtaler, nasjonal roaming og MVNO-avtale som Telenor Mobil. Dette tilsier i seg selv at det ikke foreligger sterk markedsstilling, selv om markedsandelen er 70/30 pr i dag etter de av Post- og teletilsynet valgte målekriterier for grossistmarkedet. Telenor skriver at i praksis har Telenor Mobil og NetCom helt like GSM-nett. Begge aktører dekker tilnærmet det samme flateinnholdet, har tilnærmet samme kvalitet og (ledig) kapasitet. Etter Telenors mening innebærer dette at Telenor ikke har mulighet til å utøve markedsmakt i større grad enn hva NetCom har. Telenor skriver videre (s. 16): Post- og teletilsynet bruk av markedsandeler for å fastslå om Telenor Mobil har sterk markedsstilling blir derved misvisende. Det er ikke tale om tilgang til kundemassen, men om tilgang til det fysiske nettverket og dets mulighet til å produsere mobiltelefonitjenester. Det innebærer at Telenor kun har mulighet til å utøve markedsmakt hvis selskapet hadde hatt et nettverk som på en eller annen måte var unikt i forhold til NetCom. Dette kunne være forhold som dekning, kvalitet, tjenester, etc. Når nettene gir mulighet til å produsere de samme tjenestene, vil ikke Telenor Mobil ha noen større mulighet enn NetCom til å utøve markedsmakt. Det forhold at NetCom har et likeverdig nett medfører at Telenor Mobil ikke kan ha sterk markedsstilling i tilgangsmarkedet. Det er ikke for Telenor mulig å opptre uavhengig av NetCom i tilgangsmarkedet. PT er enig med Telenor om at NetCom er en tilbyder som på samme måte som Telenor har mulighet til å tilby tilgangsprodukter i det relevante markedet. Dette kommer også klart frem av markedsanalysen, blant annet i kapittel 2.2. At Telenor og NetCom begge har nett med tilbud av nettkapasitet, er en forutsetning for at det skal være konkurranse mellom de to tilbyderne i det relevante markedet. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for at det skal være effektiv konkurranse. At NetCom også har tilgang til nettkapasitet tilsvarende Telenor, er det implisitt tatt hensyn til i beregning av markedsandeler. NetCom kunne vanskelig hatt om lag 30 % markedsandel i det relevante markedet, tilgang til og samtaleoriginering i mobilnett, uten å ha et mobilnettverk med tilgang til nettkapasitet. Slik det relevante markedet er definert, innbefatter det også internt salg av nettkapasitet og ikke kun salg av nettkapasitet til andre tilbydere. 12

Dette gjør at den beregnede markedsandelen til Telenor blir svært høy, noe som etter PTs mening avspeiler Telenors markedsstyrke på nettverksnivå i det norske mobilmarkedet. Det kan også argumenteres for de helt like nettene gir mulighet for stilltiende samarbeid og således mindre konkurranse. Blant annet kan det antas at ulike nett med ulike kostnadsstrukturer vil gjøre det vanskelig å opprettholde et eventuelt stilltiende samarbeid, jf. teorier om stilletiende samarbeide og kriteriene for vurdering av kollektiv dominans i Retningslinjene pkt. 98. PT kan ikke se at Telenors kommentarer om nettkapasitet gir grunnlag for å endre markedsanalysen. 3.3 Etableringsbarrierer Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak PT har foretatt en gjennomgang av etableringshindringer i varselets kapittel 4.3. I kapittel 4.3.14 oppsummerer PT de viktigste etableringshindringene blant annet som følger: Det er forholdsvis store hindringer for etablering av nye, kommersielle mobilnett i Norge. Blant annet fordi det finnes ledige frekvensressurser, både for 2G- og 3G, kan ikke disse hindringene anses som absolutte. Det er imidlertid store ugjenkallelige kostnader knyttet til bygging av nett som har tilstrekkelig dekning kommersielt sett, det vil si dekning i mer enn for eksempel kun det sentrale Østlandsområdet og storbyene i Norge. Utbygging av mobilnett i Norge medfører høye faste kostnader og forholdsvis lite etterspørselsgrunnlag på grunn av lav befolkningsmengde. Stordriftsfordeler kan derfor også virke som en etableringshindring og som et konkurransefortrinn for etablerte aktører. Generelt er etableringshindringene knyttet til ugjenkallelige kostnader og stordriftsfordeler større jo bedre dekning nettene må ha og jo mer egen infrastruktur (master og lignende) operatøren selv må ha. Dette betyr at blant annet adgang til nasjonal roaming og samlokalisering kan være kritisk for å redusere etableringshindringene i markedet. Telenor skriver om etableringsmuligheter i blant annet avsnitt 4.3.4. Her omtales mulighetene for lansering av ny mobil nettoperatør i det norske markedet, herunder Nordisk Mobiltelefons konsesjon og utbyggingsplaner for CDMA-nett og 3s UMTS-konsesjon. Telenor nevner også kunder og markedsandeler som 3 har klart å få i andre land på forholdsvis kort tid. Telenor skriver videre i sitt kapittel 5.5.1 (s. 17): I markedsanalysens avsnitt 4.3.7 4.3.11 fremgår det at Post- teletilsynet synes å være av den oppfatning at det vil være krevende å vinne kunder i et marked med en penetrasjon på 102 %. Telenor vil her vise til tall for markedsandelsutvikling gjengitt i avsnitt 4.3.2 samt til analyse av kundebevegelser og etableringsmuligheter i avsnitt 4.3.4 foran. De nevnte forhold viser at det er fullt mulig å vinne kunder også i dagens marked. Telenor sier blant annet følgende om byttekostnader/exitbestemmelser for tjenesteleverandører (s. 17): Til dette er det å bemerke at Telenor Mobils exit-bestemmelser er rimelige og basert på underliggende kostnadsbetraktninger. Hertil kommer at bestemmelsene er av en slik karakter at det i praksis ikke vil oppstå situasjoner der det vil bli aktuelt å ilegge exit-avgifter. Telenor beskriver deretter betingelser som må være oppfylt for at exit-beløp vil beregnes og sier at disse sjelden vil være til stede. Videre mener Telenor at produksjon og utsending av 13

SIM-kort ikke vil utgjøre en byttebarriere, da disse kostnadene uansett vil oppstå i forbindelse med churn og vanlig kundepleie. Videre skriver Telenor (s. 19): Tilgangsavgiftene kan heller ikke sies å utgjøre noen byttebarriere da flere tjenesteleverandører har inngått avtale med både Telenor Mobil og NetCom. Flere tjenesteleverandører har derfor også mobiloperasjoner i begge nett. Dette gir tjenesteleverandørene en sterk forhandlingsmakt ved at de kan styre alle nye kunder til en av operatørene i kortere eller lengre perioder. Telenor kommenterer også PTs oppsummering av etableringshindringer i kapittel 4.3.14, spesielt kostnader ved å bygge ut landsdekkende nett (s. 19): Telenor er uenig i dette. Det finnes ledige frekvenser. Erfaringer fra de siste auksjoner viser at prisen for disse ikke er tyngende. Videre knyttes det heller ikke tyngende krav verken til dekning eller utbyggingshastighet. Når det gjelder tilgang til nasjonal roaming og samlokalisering viser vi til at Telenor allerede har inngått kommersiell avtale om nasjonal roaming med Teletopia og tilbudt samlokalisering til alle mobiloperatører som har forespurt om dette (NetCom, Broadband Mobile, Tele 2 og 3 ). Det tilbys også MVNO-avtale på standard vilkår. Det eksisterer derfor ikke etableringshindringer for ny infrastruktur som skulle tilsi et reguleringsbehov. Telenor skriver om etableringshindringer også i sin oppsummering av om sterk markedsstilling (s. 20): Etableringshindringene er reduserte som følge av teknologisk og regulatorisk utvikling, det er tilstrekkelig med tilgjengelige frekvenser for alternative utbyggere av nett. Churntall viser at det er gode muligheter for nyetablerte tilbydere til å ta markedsandeler med churn på rundt 600 000 kunder i løpet av ett år. PT merker seg at Telenor ikke kommenterer etableringshindringer som stordriftsfordeler og ugjenkallelige kostnader. PT har i sin analyse vektlagt disse etableringshindringene forholdsvis mye. PT vil også påpeke at tilsynet er enig i at det ikke behøver å være veldig store etableringshindringer i det norske mobilmarkedet, heller ikke på nettverksnivå, gitt at det gis tilgang til eksisterende infrastruktur til rimelige vilkår som gjør det mulig å konkurrere i slutbrukermarkedet. Gitt at det gis slik tilgang, er høye kostnader ved kundeakkvisisjon og strategiske etableringshindringer (eksklusivitetsavtaler, rovprising, mv.) trolig de viktigste potensielle etableringshindringene. De nettverksoperatørene som har etablert seg, og de som har annonsert nær forestående etablering, er enten svært små (Teletopia har noen få tusen kunder sluttkunder) og/eller kan karakteriseres som nisjetilbydere. Dessuten er det en realitet at 3 fortsatt ikke har etablert seg i Norge, på tross av de gode tallene som Telenor viser til at selskapet har hatt i andre land. Dersom etableringshindringene var lave i massemarkedet (til forskjell fra nisjemarkedene) i Norge, kunne en vente at en stor tilbyder som 3 allerede hadde etablert seg. Når det gjelder Telenors anførsel om at det er fullt mulig å vinne kunder også i dagens marked med svært høy mobiltetthet, vil PT si seg enig. Imidlertid vil det sannsynligvis være svært kostbart å få en tilsvarende vekst som den Telenor viser til at 3 har hatt i andre land. I Norge vil det blant annet være vanskeligere for en ny nettverkstilbyder å profilere seg markant med lave telefonipriser, spesielt fordi Norge allerede har hatt lavpristilbydere som Chess og Tele2 i noen år. En ny tilbyder vil dessuten neppe kunne få konkurransefortrinn med introduksjon av en 3G-tjeneste som videotelefoni, slik 3G-tilbydere har hatt i andre land. 14

Dessuten vil Telenor Mobil og NetCom kunne endre atferd dersom en stor ny tilbyder skulle etablere seg i markedet og bli en reell trussel. Angående tilgangsavgiftene som Telenor viser til, vil PT peke på at disse knytter seg til tilgang for videresalg. Dette er altså utgifter ved etablering som tilbyder uten eget nettverk. Imidlertid er det etableringshindringer som nettverkstilbydere står overfor som er mest relevante i vurderingen av konkurransen i dette markedet. Dessuten har det også for de aktuelle tilgangsavgiftene vært krav om kostnadsorienterte priser. PT har ikke vektlagt slike tilgangsavgifter mye i sin analyse. PT kan heller ikke se at det at Telenor tilbyr MVNO-avtale på standard vilkår sier mye om etableringshindringene i det relevante markedet. Denne avtalen gjelder tilgang for tilbydere uten egen radioinfrastruktur og dermed ikke etablering for tilbydere i det relevante markedet. Videre er standardavtalen kommet som en følge av kravet om ikke-diskriminering i det gamle regelverket, og er ikke resultat av kommersielle forhold. Telenors eksempler på samlokalisering kan heller ikke sies å være fullt ut dekkende. NetCom og Telenor Mobil har hatt felles interesser av samlokalisering hos hverandre, mens de parallelt har bygget opp sine nett. Også for samlokalisering har det i det gamle regelverket vært en klar forpliktelse om å gi tilgang. PT konkluderer i markedsanalysen at frekvensknapphet ikke er en etableringshindring i det norske mobilmarkedet i dag. At prisene for frekvenser i de siste auksjonene er blitt lave, som Telenor nevner i sin kommentar, tilsier nettopp liten interesse for de ledige frekvensene. Etter PTs mening er det sannsynlig at dette nettopp indikerer eksistensen av andre etableringshindringer enn frekvensknapphet. PT har ikke sett noen grunn til å endre sin vurdering av etableringshindringene i det norske mobilmarkedet som følge av Telenors høringssvar. 3.4 Andre kriterier og indikatorer 3.4.1 Potensiell konkurranse Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak PT ser på kriteriet fravær av potensiell konkurranse i markedsanalysens kapittel 4.4.3. Kriteriet tilsvarer kriteriet lack of potential competition i Retningslinjene punkt 79. Konklusjonen er at PT anser at potensiell konkurranse ikke i vesentlig grad svekker markedsstyrken til de to eksisterende nettverksoperatørene i det relevante markedet. Telenor skriver om potensiell konkurranse i sitt kapittel 5.6 (s. 19): I varselets avsnitt 4.4.3 diskuterer Post- og teletilsynet fravær av potensiell konkurranse. Tilsynet uttaler i punkt 309 Potensiell konkurranse kan svekke muligheten til å misbruke markedsstyrken til de etablerte aktørene. Post- og teletilsynet synes å legge i uttrykket potensiell konkurranse den konkurranse som vil oppstå dersom nye nettverksoperatører etablerer seg i markedet. I punkt 312 heter det videre PT mener altså ut fra erfaring fra det norske markedet ikke kan slutte at potensiell konkurranse i betydelig grad har svekket markedsstyrken til Telenor eller NetCom. Dette må være en forfeilet innfallsvinkel. Ved vurderingen av enkel dominans for Telenor må tilsynet også ta i betraktning den faktiske konkurransen i markedet, nemlig den som NetCom står for. Med dette som utgangspunkt er Telenor av den oppfatning, slik som det blir redegjort for i dette kapittelet, at NetComs tilbud 15

har skapt reell konkurranse i grossistmarkedet. At det ikke har etablert seg nye nettverksoperatører i markedet blir derfor av underordet betydning. PT er enig i at den faktiske konkurransen i markedet skal vurderes. Dette er også gjort på en rekke punkter i markedsanalysens kapittel 4 og 5. Etter PTs mening er det imidlertid konkurranse fra nye tilbydere som skal vurderes under dette spesifikke kriteriet. Dette skyldes at man med potensiell konkurranse i konkurranseretten prøver å beskrive i hvilken grad det er sjanse for at nye aktører entrer markedet vil disiplinere aktører som allerede er etablert. Telenor anfører ingen relevante argumenter for å underbygge sin påstand i høringssvaret, og PT innfallsvinkel for dette kriteriet kan ikke ansees for å være forfeilet. Det er klart at reduksjon i potensiell konkurranse kan styrke eksisterende tilbydere i et marked, alt annet gitt. 3.4.2 Forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak PT vurderer kriteriet markedsmakt / forhandlingsstyrke på etterspørselssiden i markedsanalysens kapittel 4.4.5 (kapittel 4.4.4 i forrige versjon) og konkluderer som følger: PT vurderer at aktører på etterspørselssiden kan ha en viss forhandlingsstyrke når det gjelder tilgang til de eksisterende nettene. Imidlertid kan PT ikke se at dette skulle gjelde i alle tilfeller og i veldig stor grad. Kriteriet anses likevel for å være av mindre betydning for vurderingen av sterk markedsstilling i dette markedet. Telenor skriver om forhandlingsstyrke på etterspørselssiden i sin oppsummering av kapitlet om sterk markedsstilling (s. 20): Ved at tjenesteleverandørene har kunder i begge nett, gir det også en forhandlingsmakt som vil motvirke eventuell markedsmakt hos netteierne. Etter må en tjenesteleverandør sannsynligvis ha en forholdsvis stor kundemasse for at den skal kunne ha en forhandlingsmakt på etterspørselssiden gjennom å ha kunder i begge nett. Det kan hende Chess/Sense har hatt noe forhandlingsmakt som følge av sin størrelse, men det er tvilsomt at mindre tilbydere har det. PT kan ikke se at Telenor har sannsynliggjort at det generelt er forhandlingsstyrke på etterspørselssiden. Teksten i kapittel 4.4.5 i markedsanalysen i Vedlegg 1 er imidlertid noe justert som følge av Telenors kommentarer til dette punktet. 3.4.3 Priser og prisutvikling Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak I markedsanalysen kapittel 4.4.1 ser PT på priser og prisutvikling i det norske mobilmarkedet. PT oppsummerer som følger: Prisnivå og prisutvikling gir ikke noe entydig og sikkert bilde av konkurransen i det norske mobilmarkedet og aktørenes markedsstyrke. Imidlertid gir kriteriet en viss indikasjon på at det har vært perioder med forholdsvis høy intensitet i priskonkurranse mellom de eksisterende aktørene i sluttbrukermarkedet. Det er vanskelig å gi noen entydig og fullstendig årsaksforklaring til de prisreduksjonene man har vært vitne til i sluttbrukermarkedet. 16

Telenor har tatt opp priser og prisutvikling i under overskriften etableringshindringer (s. 17-18), men PT velger å heller se på Telenors anførsler i tilknyting til vurderingsmomentet priser og prisutvikling: I markedsanalysen avsnitt 4.4.1 4.4.2 beskriver Post- og teletilsynet prisutviklingen i Norge. Telenor vil ved siden av det som er sagt ovenfor i pkt 4.3.3 nøye seg med å vise til at sluttbrukerprisene i Norge alltid har vært lave sammenliknet med andre land. Norges nåværende plass på OECDs statistikk må sies å være tilfredsstillende selv om Norge har falt noe på oversikten over billigste land. Når det generelt gjelder prisnivået som sådan vises det i denne sammenheng også til Kommisjonens vedtak vedrørende revisjon av USO-direktivet der det fremheves som argument mot å inkludere mobilmarkedet i direktivet at penetrasjonen er høy og prisene er overkommelige ( affordable ). Det norske prisnivået viser derfor klare tegn til at det er virksom konkurranse i markedet. Det finnes ikke noe bedre parameter for å vise at det foreligger virksom konkurranse enn et fallende prisnivå. Når det gjelder prisutviklingen på grossistnivå, som Post- og teletilsynet berører i markedsanalysens avsnitt 4.4.4 viser nedenstående tabell at tjenesteleverandørene stadig har fått forbedret sine marginer. Denne forbedringen har funnet sted gjennom virksom konkurranse mellom dagens to nettoperatører og prisene er som følge av denne konkurransen lavere på grossistnivå enn det gjeldende regulering fastsetter som minimumspris. Etter PTs oppfatning er det lite som tyder på at det først og fremst er konkurransen mellom NetCom og Telenor som har drevet sluttbrukerprisene nedover de siste årene. Det har riktignok vært en del konkurranse på sluttbrukernivå. Imidlertid er det trolig tilbydere som Chess og Tele2 som har bidratt mest til å få prisene nedover. I sitt kapittel 4.3.3 omtaler Telenor selv hvordan tilbydere som Chess og Tele2 har bidratt til å få prisene nedover. Figur 7 i markedsanalysen viser også hvordan prisene til Chess har ligget vesentlig under NetComs og Telenors. Når det gjelder trenden med fallende priser før 1999/2000, drøfter PT årsaker til dette i markedsanalysen kapittel 4.4.2. Når det gjelder prisutvikling på grossistnivå for videreselgere, kan PT si seg enig i at prisreduksjonen etter 2002 har kommet etter konkurranse mellom de to nettverktilbyderne Telenor og NetCom. Denne konkurransen er en hovedgrunn til at PT nå velger å fjerne forpliktelsen om tilgang for videreselgere. Ut fra denne reduksjonen kan man imidlertid ikke slutte at det er effektiv og bærekraftig konkurranse i det relevante markedet som helhet, altså også for de andre tilgangsformene. 3.5 Konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet betydning for sterk markedsstilling Vurdering og konklusjon i markedsanalyse/varsel om vedtak PT har berørt konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet flere steder i markedsanalysen. Ved vurderingen av en rekke kriterier har PT også sett spesielt på forhold i sluttbrukermarkedet, blant annet knyttet til markedsandeler, priser og prisutvikling og byttekostnader/innelåsningseffekter og subsidiering av terminaler og annen markedsaktivitet. Betydningen av konkurransen i sluttbrukermarkedet for vurderingen av sterk markedsstilling er imidlertid ikke behandlet separat noen steder i analysen. 17