LEIRÅGA KRAFTVERK AS K-100. Sweco

LEIRÅGA KRAFTVERK AS Søknad om endring av anleggskonsesjon for produksjonsradial Elektriske anlegg i Øvre Leiråga kraftverk og ny anleggskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk 10.08.2017 K-100 Sweco

Sammendrag Miljøkraft Nordland AS har tidligere fått anleggskonsesjon for nettilknytning av Øvre Leiråga kraftverk via 33 kv jordkabel til Strupen transformatorstasjon. De omsøkte anleggene ligger i Rana kommune i Nordland fylke og er plassert ved Langvatnet nordvest for Rana by. Strupen transformatorstasjon skulle bygges av Helgeland Kraft AS. Helgeland Kraft er områdekonsesjonær og eier også Langvatn transformatorstasjon som ligger like ved Langvatn kraftstasjon. Denne transformatorstasjonen trenger oppgradering. Beregninger har vist at det vil gi besparelser for begge parter dersom man kan unngå å bygge Strupen transformatorstasjon og i stedet tilknytte Øvre og Nedre Leiråga til ny transformator ved Langvatnet via en 22 kv produksjonsradial bygget som en kombinasjon av 22 kv jordkabel (evt luftledning) og sjøkabel. Denne søknaden er en søknad om endring av spenningsnivået på nettilknytningen fra 33 kv til 22 kv for Leiråga kraftverk heretter kalt Øvre Leiråga kraftverk. Søknaden inkluderer endring trasé for nettilknytningen til Øvre og Nedre Leiråga kraftverk slik at denne knyttes til ny transformatorstasjon ved Langvatn kraftverk. Søknaden inneholder også søknad om endring av anleggskonsesjon for Øvre Leiråga kraftverk og søknad om anleggskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk. Leiråga Kraftverk AS er eid av Miljøkraft Nordland AS og vil stå for utbygging og drift av de omsøkte anleggene. Leiråga Kraftverk AS står derfor også som søker i forhold til anleggskonsesjonen. Sweco Drammensveien 260 NO 0212 Oslo, Telefon +47 67 12 80 00 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Tove Marit Risberg Senior Rådgiver Fornybar Energi Mobil +47 908 01 656 tove.risberg@sweco.no

Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Generelle opplysninger 3 1.1 Presentasjon av tiltakshaver 3 1.2 Søknadens omfang 4 1.3 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 5 1.4 Anlegget beliggenhet 5 1.5 Andre eksisterende konsesjoner og nye søkte konsesjoner 5 1.5.1 Eksisterende vassdragskonsesjon 5 1.5.2 Eksisterende anleggskonsesjon 6 1.5.3 Ny anleggskonsesjon 6 1.5.4 Ikke behandlet vassdragsskonsesjoner 6 1.6 Behov for tillatelse etter annet lovverk 6 1.7 Tidsplan 7 1.8 Private interesser og grunneiere 7 2 Forarbeider 7 2.1 Forberedende planlegging 7 2.2 Sammendrag av eventuelle forhåndsuttalelser 7 2.3 Redegjørelse av evt. konsekvensanalyse/andre undersøkelser 8 3 Beskrivelse av anlegget 8 3.1 Generelt 8 3.2 Begrunnelse for tiltak 8 3.2.1 Kraftsystemplan 9 3.2.2 Kommuneplan 9 3.2.3 0-alternativet 10 3.3 Beskrivelse av tiltaket 10 3.3.1 Generelt 10 3.3.2 Primært omsøkt løsning alt 1 11 3.3.3 Tekniske opplysninger for alternativ 1 13 3.3.4 Sekundært omsøkt løsning alt 2 15 3.3.5 Tekniske opplysninger for alternativ 2 17 3.3.6 Endringer i eksisterende nett 18 3.4 Sikkerhet og beredskap 19 3.5 Sikkerhet mot flom og skred 19 3.6 Investeringskostnader 19 3.6.1 Kostnadsoverslag Nettilknytning 20 1

3.7 Drift og vedlikeholdskostnader 21 3.8 Investeringens virkning på overføringstariffen 21 3.9 Avbruddskostnader 21 3.10 Beskrivelse av ikke omsøkte traséføringer 21 3.10.1 Kabel mellom Yttralenningen, via Ytraskarveien, til Langvatn Transformatorstasjon 21 3.10.2 Ny luftlinje mellom Malnhusdalen og Langvatnet transformatorstasjon 22 3.11 Endring av anleggskonsesjon for Øvre Leiråga kraftverk 22 3.12 Anleggskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk 23 4 Virkning for miljø, natur og samfunn 24 4.1 Arealbruk 24 4.2 Elektromagnetiske felt og helse 25 4.3 Andre tekniske anlegg som må hensyntas 26 4.4 Friluftsliv 26 4.5 Kulturminner 27 4.6 Naturmangfold 28 4.7 Reindrift 29 4.8 Transport- og anleggsbeskrivelse 29 4.9 Næringsliv og sysselsetning 30 4.10 Forurensning 30 4.11 Avbøtende tiltak 30 5 Vedlegg 30 Vedlegg 1: Oversiktskart Vedlegg 2: Detaljkart primært omsøkt løsning Vedlegg 3: Detaljkart sekundært omsøkt løsning alt 2 Vedlegg 4: Grunneierliste Vedlegg 5: Utdrag fra Rana kommunes arealdelplan Vedlegg 6: Friluftsliv, utdrag fra naturbase.no Vedlegg 7: Oversiktskart arter Vedlegg 8: Naturverdier, utdrag fra naturbase.no Vedlegg 9: Elektromagnetiske felt, vurdering og beregning Vedlegg 10: Forenklet en-linje skjema 2

1 Generelle opplysninger 1.1 Presentasjon av tiltakshaver MiljøKraft Nordland AS ble stiftet i 2001 av Øijord & Aanes AS (60 %) og Statskog SF (40 %). Høsten 2007 solgte Statskog sine eierandeler til Øijord & Aanes. Fra dette tidspunktet eies MiljøKraft Nordland AS 100 % av Øijord & Aanes AS MiljøKraft Nordland viderefører opsjonene på konkrete fall på statens grunn i Nordland, og andre avtaler med private grunneiere/falleiere i regionen. Leiråga Kraftverk AS eies av Miljøkraft Nordland og vil stå for utbygging og drift av Øvre- og Nedre Leiråga kraftverk. Leiråga Kraftverk AS, org nr 995 618 125, er den formelle søkeren. Kontaktinformasjon: Leiråga Kraftverk AS Stigerplatåveien 23 8626 MO I RANA Ved spørsmål kan følgende personer kontaktes: Tore Rafdal; Daglig leder Leiråga Kraftverk AS mob: +47 917 79 520 e-post: tore@mknord.no Alternativ Kontaktperson: Bjørn Ingebrigtsen Prosjektleder Øvre og Nedre Leiråga mob: +47 975 61673 e-post: bjorn@mknord.no Høringsuttalelser til konsesjonssøknaden sendes på epost til nve@nve.no eller pr post til Norges vassdrags og energidirektorat PB 5091 Majorstua 0301 Oslo 3

1.2 Søknadens omfang Leiråga Kraftverk AS søker herved om følgende tillatelse i medhold av Energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, med tilhørende forskrift av 7. desember 1990 nr. 959: Tiltak 1: Endring av spenningsnivået på nettilknytningen av Leiråga kraftverk (konsesjon 201004286-29). Det søkes om å endre spenningsnivået fra 33 kv til 22 kv. Tiltak 2: Endring av tilknytningstrase for nettilknytning av Øvre og Nedre Leiråga kraftverk. Ny trase er ca 12,5 km. Alternativ 1 omsøkes primært og alternativ 2 omsøkes sekundært. For tiltak 2 søkes det i tillegg om en endring av eksisterende konsesjonsgitte trasé på ca 1 km. Tiltakshaver søker om ny 22 kv kabeltrasé fra Leiråga via Leiråmoen og ut på Bordvedaveien. Kart over traséer er vist i Figur 1. Tiltakshaver søker også om å få etablere nødenvedige brytere for å mate Nedre Leiråga inn på Produksjonsradialen mellom Øvre Leiråga og Strupen. Tiltak 3: Endring av anleggskonsesjon for Øvre Leiråga kraftverk Tiltak 4: Anleggskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk inkludert 400 m jordkabel for tilknytning av kraftverket mot tilknytnings ledning omtalt som tiltak 2. Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 3. Figur 1 Oversiktskart over traséer for nettilknytning 4

1.3 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Leiråga Kraftverk tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne, se kap 1.5. Dersom forhandlinger om frivillige avtaler ikke fører fram, søkes det i medhold av oreigningsloven av 23. oktober 1959, 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst/transport for bygging og drift av anleggene. Samtidig ber tiltakshaver om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven 25, slik at arbeidet med anlegget kan påbegynnes før skjønn er holdt. 1.4 Anlegget beliggenhet De omsøkte anleggene ligger i Rana kommune i Nordland fylke og er plassert ved Langvatnet nordvest for Rana by. Figur 2 viser geografisk plassering av de omsøkte tiltak. Figur 2 - Oversiktskart 1.5 Andre eksisterende konsesjoner og nye søkte konsesjoner 1.5.1 Eksisterende vassdragskonsesjon Eksisterende vassdragskonsesjon for Øvre Leiråga kraftverk: Leiråga kraftverk NVE 200700604-9/200603451 konsesjonshaver Miljøkraft Nordland AS 5

Eksisterende vassdragskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk: Nedre Leiråga kraftverk NVE 201208069 konsesjonshaver Miljøkraft Nordland AS 1.5.2 Eksisterende anleggskonsesjon Miljøkraft Nordland AS innehar en konsesjon på nettilknytning fra Øvre Leiråga kraftverk (Leiråga kraftverk) til Strupen transformatorstasjon: Leiråga kraftverk med 33 kv nettilknytning NVE 201004286-30 konsesjonshaver Miljøkraft Nordland AS 1.5.3 Ny anleggskonsesjon Det ligger i dag en transformatorstasjon ved Langvatn kraftverk. Denne stasjonen trenger oppgradering. Det vil derfor bli etablert en ny transformatorstasjon på samme sted. Denne konsesjonssøkes av områdekonsesjonær Helgeland Kraft. 1.5.4 Ikke behandlet vassdragsskonsesjoner Det er ingen andre vassdragskonsesjoner som vil tilknyttes samme transformatorstasjon for øyeblikket. 1.6 Behov for tillatelse etter annet lovverk Tiltakene er vurdert i forhold til følgende lovverk: Plan- og bygningsloven Elektriske anlegg og kraftledninger som har vært konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt fra en rekke av plan- og bygningslovens (pbl) byggesaksbestemmelser, jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 7. I pbl 1-3 Tiltak som er unntatt fra loven fastlås det at for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv og 14 Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Dette gir at det ikke kreves byggesøknad etter pbl 20-4 for slike anlegg. Det påligger imidlertid tiltakshaver å avklare tiltaket mot planbestemmelsene og sørge for at tiltaket utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av bygningsloven. Lov om kulturminner Det vises til kapittel 4.5 Lov om naturmangfold (erstatter bl.a. naturvernloven) Det vises til kapittel 4.6 Lover om sikkerhet og helse Det vises til kapittel 3.4 Forurensningsloven Tiltakene ventes ikke å gi økt forurensning. 6

Forskrift om merking av luftfartshinder Eventuelle endemaster i forbindelse med ny linjetrase merkes etter gjeldende regler. 1.7 Tidsplan Følgende tidsplan skisseres: Konsesjonssøknad sendes til NVE Q3 2017 Detaljprosjektering: Q1 2018- Q2 2018 Kabelanlegg - Etablering av traséer: Q3 2018-Q1 2020 Bygging av kraftverk: Q3 2018-Q1 2020 Idriftsettelse av kraftverk: Q2 2020 Endelig tidsplan tilpasses utbyggingsplaner for kraftverkene 1.8 Private interesser og grunneiere Det er utarbeidet eiendomsoversikt med berørte grunneiere/eiendommer samt reindriftsinteresser for den omsøkte traseen. Se vedlegg 4. Parallelt med saksbehandlingen vil Leiråga Kraftverk som prosjektansvarlig holde private interessenter, Rana Kommune og andre berørte parter informert om tiltaket, bl.a. ved å avholde informasjonsmøte i løpet av sommer/høst 2017. Det er etablert kontakt med gjeldende reinbeitedistrikt, se kapittel 4.7. 2 Forarbeider 2.1 Forberedende planlegging Tiltakene har bakgrunn i gitt vassdragskonsesjon for Øvre og Nedre Leiråga kraftverk, og evakuering av produsert energi fra disse to kraftverkene. Kabeltrase er ikke detaljprosjektert, og det må derfor påregnes at det kan komme mindre endringer underveis. Leiråga Kraftverk vil bidra til å opprettholde en god dialog med alle berørte parter under fortsettelsen av prosjektet, og vil imøtekomme grunneiernes innspill så langt det langt lar seg gjøre. Det er opprettet dialog med berørte parter som grunneiere, kommunen, fylkeskommunen og reinbeitedistriktet. Helgeland Kraft er områdekonsesjonær og vil være ansvarlig for etablering av ny transformatorstasjon ved Langvatnet kraftverk. Leiråga Kraftverk har en god dialog med Helgeland Kraft angående nettilknytningen ved Langvatn transformatorstasjon. 2.2 Sammendrag av eventuelle forhåndsuttalelser Endring av trase ved Leiråneset, trase mellom b og c vedlegg 1, er fremvist for grunneiere i orienteringsmøte. De har muntlig gitt sin tilslutning til endringen og de er forelagt et utkast til avtale. 7

Byggherre har også innledet dialog med Nordre Eiendom som planlegger nytt boligfelt ved Ytteren. Planlagte jordkabel vil gå igjennom dette området. 2.3 Redegjørelse av evt. konsekvensanalyse/andre undersøkelser Det er ikke utført noen konsekvensanalyse eller andre forundersøkelser da anlegget ikke trenger konsekvensutredes. Etter energilovforskriftens 3 skal det i forbindelse med søknaden kun vurderes om tiltaket kan gi vesentlige virkninger, og slike eventuelle virkninger skal da utredes. 3 Beskrivelse av anlegget 3.1 Generelt Miljøkraft Nordland har fått vassdragskonsesjon på å bygge Øvre og Nedre Leiråga Kraftverk. Tiltakene i denne søknaden er nødvendig for nettilknytning for begge disse kraftverkene. 3.2 Begrunnelse for tiltak For å få levert den produserte energien fra Øvre og Nedre Leiråga kraftverk til kraftnettet må det etableres en trase for nettilknytning. Tilknytningspunktet til distribusjonsnettet vil være ved Langvatn transformatorstasjon. Miljøkraft Nordland AS har tidligere fått konsesjon for nettilknytning til Strupen transformatorstasjon. Strupen transformatorstasjon skulle bygges av Helgeland Kraft. Helgeland Kraft er områdekonsesjonær og eier også Langvatn transformatorstasjon som ligger like ved Langvatn kraftstasjon. Denne transformatorstasjonen trenger en oppgradering. Beregninger viser at det vil gi besparelser for begge parter dersom man kan unngå å bygge Strupen transformatorstasjon ved å bygge ny transformator ved Langvatnet i stedet. Det vil også være en samfunnsmessig rasjonell løsning. Det vil derfor bli etablert en ny transformatorstasjon ved Langvatn kraftstasjon. Denne blir konsesjonssøkt av Helgeland Kraft. 8

3.2.1 Kraftsystemplan Kraftsystemutredning for Helgeland 2016-2035, Hovedrapport. Aktuell strekning er nevnt i kapittel 6.4.4 Langvatn transformatorstasjon Langvatn er ett av innmatingspunktene fra 132 kv til distribusjonsnett i Rana og er også en kraftstasjon. Generatorene har en merkespenning på 10 kv, og transformering i stasjonen skjer via to treviklingstransformatorer som transformerer mellom spenningsnivåene 132/10/22 kv. Stasjonen er fra 1964, og særlig 22 kv-anlegget begynner å bli modent for renovering. Samtidig er det et ønske om å adskille nettanlegg og produksjonsanlegg, slik det er gjort i Korgen/Nedre Røssåga og som det for tiden gjøres i Bleikvassli/Øvre Røssåga. Til slutt har systemansvarlig et ønske om at det installeres effektbryter på 132 kvavgangen mot Svabo, noe som er vanskelig å gjennomføre i dagens anlegg pga. liten plass. Det planegges derfor å bygge en ny transformatorstasjon like ved dagens kraftstasjon, med to transformatorer 132/22 kv. Mulig idriftsettelsesår er 2020. Investeringskostnader anslås til 60 mill. kr. Tiltaket forventes å gi liten endring i avbruddskostnader. Helgeland Kraft har til hensikt å konsesjonssøke ny transformatorstasjon ved Langvatn kraftstasjon, jfr. kapittel 3.2 3.2.2 Kommuneplan Utdrag fra Rana kommunes arealdelplan er vist i vedlegg 5. Begge alternativene av trase vil gå igjennom områder som i dag er bekrevet som LNFR-område. Imidlertid vil traseene anlegges som kabel i vei eller som parallell linje til eksisterende linjetrase, som er allerede båndlagt område i dag. Tiltaket vil derfor ikke gi nye inngrepsområder. I siste del av traseen inn mot Langvatn vil traseen gå gjennom det som i kommuneplanen er definert som eksisterende eller ny boligområder. Det er gjennomført møte mellom Leiråga Kraftverk og Nordre Eiendom AS for å avklare mulige trasevalg gjennom området. Utgangspunkt for alternativ trase er forslag til reguleringsplan slik den foreligger pr dd. I kartutsnitt er forslaget inntegnet. Forutsetning for trase er at den ikke legges gjennom områder tiltenkt bolig eller barnehageformål. Endelige detaljer vedrørende trase og løsninger avklares mellom Leiråga Kraftverk og utbygger før igangsetting av tiltaket. Leiråga Kraftverk har til hensikt å inngå avtale med grunneiere i området. 9

Figur 3 trase igjennom planlagt boligfelt ved Langvatnet Tiltakshaver er ikke kjent med at tiltaket kommer i konflikt med andre gjeldende reguleringer og reguleringsbestemmelser. 3.2.3 0-alternativet 0-alternativet defineres som forventet utvikling i området dersom konsesjonsgitt nettrasé realiseres. Dette alternativet vil medføre bygging av ny transformatorstasjon ved Strupen. Det ligger ingen transformatorstasjon der i dag. Resten av områdene vil i hovedsak forbli slik de er i dag i fremtiden. 3.3 Beskrivelse av tiltaket 3.3.1 Generelt Øvre og Nedre Leiråga kraftverk er planlagt knyttet til nettet via en produksjonsradial. Tilknytningen vil være en kombinasjon av 22 kv jordkabel, 22 kv linje og sjøkabel som kobles til nettet på 22 kv i Langvatn transformatorstasjon. 10

Det er to alternative traseer for nettilknytningen. Oversiktskart gitt i Figur 4 og i vedlegg 1, viser oversikt over de forskjellige alternativene. Kablene vil for store deler av traséen legges i eksisterende vei. Det er ikke behov for å etablere veier enn de eksisterende veiene. Det er heller ikke behov for etablering av eget masseuttak. Figur 4 Oversiktskart over de ulike traseene 3.3.2 Primært omsøkt løsning alt 1 Miljøkraft Norland AS har tidligere fått konsesjon på nettilknytning for Øvre Leiråga kraftverk, men i og med den planlagte nettilknytningen til transformatorstasjonen ved Strupen er ønsket erstattet med ny transformatorstasjon på Langvatn kraftverk, så søkes det om endret nettrasé på deler av strekinngen. Den allerede konsesjonsgitte delen av traséen går fra punkt A til E i kartet i Figur 4. Ny trasé for nettilknytning vil derfor være fra punkt E til H i Figur 4. På den allerede konsesjonsgitte strekningen av traséen, vist i Figur 6, søkes det om en justering av trasé fra punkt B til C. Dette er markert som grønn stiplet linje i Figur 6. Trase for denne løsningen går i kabel i vei fra Leiråga punkt B til krysset ned mot Leiråmoen. Figur 5 viser veistrekningen ned mot gård ved Leiråmoen. Fra Leiråmoen til Leiråneset, punkt C, går kabel delvis i terreng og delvis i vei. 11

Figur 5 Veistrekning ned mot gård ved Leiråmoen Dersom ikke det ikke gis konsesjon på den alternative strekningen mellom B og C i Figur 6, så ønsker konsesjonær å beholde det allerede konsesjonsgitte alternativet mellom B og C, markert som rød stiplet linje i Figur 6. Figur 6 Detalj av trase for konsesjonsgitt løsning 12

Fra Sandaurneset, punkt E i Figur 4 søkes det om sjøkabel frem til Yttralenningen, punkt F i Figur 4. Fra Yttralenningen går trase som linje frem til bebyggelse ved Mølnhusdalen, punkt G. Siste delen går som kabel frem til Langvatn transformatorstasjon, punkt H. En mer detaljert beskrivelse av trase og underlag er som følger: A-B: Kabelføring starter ved A Leiråga, følger i/ved Melfjordveien (asfalt), til krysset ned mot Leiråmoen, punkt B. B-C: Fra krysset B følger kabel grusvei inn til husene ved Leiråmoen. Fra Leiråmoen frem til Bukta går kabel i terreng. Det siste stykket til den kommer ut på Bordvadaveien går på grusvei. Den krysser også en bru ved Bukta. C-D: Kabel følger Bordvedaveien (grus), krysser bro over Trolldalselva, til gård ved Bordvedaven. D-E: Kabel forlegges her videre til punkt E Sandaurneset, ca 5,2 km som ikke går i eksisterende vei. E-F: Sjøkabel over Langvatnet til Yttralenningen, ca 7,6 km. F-G: Linje fra Yttralenningen, parallelt med eksisterende linjetrase, frem til bebyggelse ved punkt G, Mølnhusdalen. G-H: Kabel i asfaltert vei frem til Langvatnet transformatorstasjon. Kyssing av Skjellbekken like ved kraftverket vil bli prosjektert i detaljplan. Detaljkart for strekningen mellom Yttralenningen ved punkt F og Langvatn transformatorstasjon, punkt H, er gitt i Figur 7. Detaljkart for hele traseen er gitt i vedlegg 2. Figur 7 Detaljkart for strekningen mellom F og H. 3.3.3 Tekniske opplysninger for alternativ 1 I Tabell 1 er beskrivelse av lengde og type kabler og linje for alternativ 1 gitt. I det påfølgende et det gitt en nærmere tekniske beskrivelse av de ulike kablene 13

og linje. Forenklet en-linje skjema er gitt som vedlegg 10. Angitte tekniske data er satt med de forutsetninger som gjelder for prosjektet i dag Tabell 1 Oversikt over lengde og ledningstype for trase alternativ 1 lengde ledningstype Alternativ 1 [km] A-B 0,9 kabel B-C 1,9 Kabel C-D 1,4 Kabel D-E 5,2 Kabel E-F 7,6 Sjøkabel F-G 2,5 Linje G-H 1,8 Kabel Sum: 21,3 22 kv jordkabelanlegg Nominell spenning 24 kv Driftsspenning 22 kv Lengde jordkabelanlegg i henhold til endelig valgt trasealternativ Kabeltype og tverrsnitt Kabelforlegning Byggeforbudsbelte Nominell ytelse kabel Sjøkabel Nominell spenning Driftsspenning Lengde sjøkabelanlegg TSLF 3x1x 240AL alternativt 3x1 x 400 AL Flat forlegning 6 m 465 515 A 24 kv 22 kv i henhold til endelig valgt trasealternativ Kabeltype og tverrsnitt TXRA 24 kv 3x1 240 Kabelforlegning Snodd sammen med fyllstrenger Nominell ytelse kabel 510-565 A 22 kv luftlinje Nominell spenning 24 kv Driftsspenning 22 kv Lengde luftlinje i henhold til endelig valgt trasealternativ Linetype og tverrsnitt BLX 150 Almgsi Mastetype H mast i tre, bredde 1-1,5 m Normal mastehøyde 8-12 m Opphengstype Planoppheng Isolatorer Hengeisolatorer i glass, alt. kompositt Ryddebelte 10 m Byggeforbudsbelte 15 m *ved 20 C omgivelsestemperatur 14

Figur 8- Bæremast, vinkelmast og endemast 3.3.4 Sekundært omsøkt løsning alt 2 For alternativ 2 gjelder det samme som for alternativ 1 for den allerede konsesjonsgitt strekning fra A til E i Figur 4. Det søkes her også om den alternativer traseen mellom punkt B og C, vist i Figur 6 og beskrevet i kapittel 3.3.2. Om ikke konsesjon tildeles for alternativ strekning mellom B og C ønsker søker å beholde den gitte konsesjonen mellom B og C. Figur 9 Bru over fra Leiråneset ved Bukta Figur 9 viser brua over fra Leiråneset og videre mot Bordvedaveien, som er siste del av den alternative strekningen mellom punkt B og C i Figur 6. 15

Etter punkt E i Figur 4, Sandaurneset, søkes det om sjøkabel frem til Yttralenningen, punkt F i Figur 4. Fra Yttralenningen går trase som kabel i skogsvei frem til bebyggelse ved Mølnhusdalen, punkt G. Deler av denne traséen på skogsvei er vist på bildet i Figur 10. Siste delen går som kabel i vei frem til Langvatn transformatorstasjon, punkt H. Figur 10 Deler av skogsvei mellom Yttralenningen, punkt F, og bebyggelsen ved Mølnhusdalen, punkt G. En nærmere beskrivelse av traséene og underlag for kabel for alternativ 2 er som følger: A-B: Kabelføring starter ved A Leiråga, følger i/ved Melfjordveien (asfalt), til krysset ned mot Leiråmoen, punkt B. B-C: Fra krysset B følger kabel grusvei inn til husene ved Leiråmoen. Fra Leiråmoen frem til Bukta går kabel i terreng. Det siste stykket til den kommer ut på Bordvadaveien går den på grusvei. Den krysser også en bru ved Bukta. C-D: Kabel følger Bordvedaveien (grus), krysser bro over Trolldalselva, til gård ved Bordvedaven. D-E: Kabel forlegges her videre til punkt E Sandaurneset, ca 5,2 km ikke i eksisterende vei. E-F: Sjøkabel over Langvatnet til Yttralenningen, ca 7,4 km. Overgang til jordkabel litt lengre ute slik at sjøkabel er litt kortere enn for primær alternativet. F-G: Kabel fra Yttralenningen, i traktorvei, frem til bebyggelse ved punkt G, Mølnhusdalen. G-H: Kabel i asfaltert vei frem til Langvatnet transformatorstasjon. Kyssing av Skjellbekken like ved kraftverket vil bli prosjektert i detaljplan. 16

Kart over strekningen mellom F til H er vist i Figur 11. Detaljkart for hver av deltraseen er gitt i vedlegg 3 Figur 11 Kart over deltrase fra F til H for alternativ 2 3.3.5 Tekniske opplysninger for alternativ 2 I Tabell 2 er beskrivelse av lengde og type kabler og linje for alternativ 2 gitt. Det er også gitt en nærmere tekniske beskrivelse av de ulike kablene som benyttes for alternativ 2. Tabell 2 Oversikt over lengde og ledningstype for trase alternativ 2 lengde ledningstype Alternativ 2 [km] A-B 0,9 kabel B-C 1,9 Kabel C-D 1,4 Kabel D-E 5,2 Kabel E-F 7,6 Sjøkabel F-G 3,1 Kabel G-H 1,7 Kabel Sum: 21,8 22 kv jordkabelanlegg Nominell spenning 24 kv Driftsspenning 22 kv Lengde jordkabelanlegg i henhold til endelig valgt trasealternativ Kabeltype og tverrsnitt TSLF 3x1 240AL alternativt TSLF 3x1 400AL 17

Kabelforlegning Flat forlegning Byggeforbudsbelte 6 m Nominell ytelse kabel 465 515 A Forlegningsdybde på kabler 0,4-0,7 m Sjøkabel Nominell spenning Driftsspenning Lengde sjøkabelanlegg Kabeltype og tverrsnitt Kabelforlegning Nominell ytelse kabel 24 kv 22 kv i henhold til endelig valgt trasealternativ TXRA 24 kv 3x1x240 eller tilsvarende Snodd sammen med fyllstrenger 510-565 A 3.3.6 Endringer i eksisterende nett Det eksisterer i dag en transformatorstasjon ved Langvatn kraftverk, ved punkt H i oversiktskartet i Figur 4. Transformatorstasjonen, som er vist i Figur 12, har behov for rehabilitering, og det er derfor planlagt å bygge en ny transformatorstasjon som erstatter dagens transformatorstasjon. Denne kobles til distribusjonsnettet på sammen måte som den eksisterende transformatoren er koblet i dag. Den nye transformatorstasjonen konsesjonssøkes av netteier Helgeland Kraft. Figur 12 Tenkt plassering av nye Langvatn transformatorstasjon 18

3.4 Sikkerhet og beredskap 22 kv kabelanlegg vil bli i hovedsak bli etablert i eksisterende vei og veiskulder og vil således bli lite påvirket av ytre faktorer. Alternativt vil det siste stykket av kabelen gå i eksisterende linjetrase. Reparasjonstid vil være avhengig av hvilket anlegg det blir feil på. Jordkabelanlegget anses for å ha en reparasjonstid fra en uke til 2 måneder. Sjøkabel vil kunne ha en lengre reparasjonstid da det vil være behov for båt og evt. dykkere. Ved utfall av kabelanlegg vil ingen forbrukskunder bli berørt, og dermed anses en noe lengre reparasjonstid som akseptabel 3.5 Sikkerhet mot flom og skred Kabelen legges stort sett i eksisterende vei hvor de ikke vil være noe fare for skred eller flom. Det er heller ikke markert som et område hvor det er fare for skred eller flom i kommuneplanen i vedlegg 5. 3.6 Investeringskostnader Investeringskostnader for tiltak 1 og 2 er estimert til 24,8 mill for alternativ 1 og 24,6 for alternativ 2, se tabell 3 og 4. Kostnader for tiltak i kraftverkene er priset separat 19

3.6.1 Kostnadsoverslag Nettilknytning Tabellen under viser kostnadsestimat for etablering av de ulike delstrekningene for alternativ 1. Enhetsprisene inkluderer kostnader for prosjektering, bygging inkludert gravekostnader. For kabelkostnadene ligger utsikkerheten i omfanget av sprengningsarbeider. For sjøkabel ligger usikkerheten i behovet for sikringstiltak og kostnader for legging av sjøkabel. Sjøkabelkostnadene er sensitive for endringer i råvareprisene. I estimatet er det lagt inn forventet anleggsbidrag for etablering av nytt 22 kv bryterfelt i Langvatn. Øvrige kostnader for ny transformatrostajson i Langvatn er ikke inkludert og forventes dekket av HKs søknad på ny transformatorstasjon ved Langvatn- Tabell 3 - Estimerte investeringskostnader for primært omsøkt løsning lengde ledningstype type Tverrsnitt Kost. pr km kostnad Alternativ [km] [kkr] [kkr] 1 A-B 0,9 kabel TSLF 240 1017 915 B-C 1,9 Kabel TSLF 240 698 1326 C-D 1,4 Kabel TSLF 240 1017 1424 D-E 5,2 Kabel TSLF 240 626 3255 E-F 7,6 Sjøkabel TXRA 240 1800 13680 F-G 2,5 Linje BLX 157 800 2000 G-H 1,8 Kabel TSLF 240 948 1706 Nytt 22kV bryterfelt i 450 Langvatn Sum: 21,3 24800 20

Tabellen under viser kostnadsestimat for etablering av de ulike delstrekningene for alternativ 2 Tabell 4 - Estimerte investeringskostnader for sekundært omsøkt løsning alt 2 lengde ledningstype type Tverrsnitt Kost. pr km kostnad Alternativ [km] [kkr] [kkr] 2 A-B 0,9 kabel TSLF 240 1017 915 B-C 1,9 Kabel TSLF 240 698 1326 C-D 1,4 Kabel TSLF 240 1017 1424 D-E 5,2 Kabel TSLF 240 626 3255 E-F 7,6 Sjøkabel TXRA 240 1800 13680 F-G 3,1 Kabel TSLF 157 626 1941 G-H 1,7 Kabel TSLF 240 944 1605 Nytt 22kV bryterfelt i Langvatn 450 Sum: 21,8 24600 3.7 Drift og vedlikeholdskostnader Det meste av traseen ligger lett tilgjengelig og vil derfor ha normale rift og vedlikeholdskostnader. Sjøkabel er forventet å ha litt høyere kostnader for drift og vedlikehold. 3.8 Investeringens virkning på overføringstariffen Da tiltaket er en produksjonsradial ventes ikke tiltaket å gi endring i nettariffer eller inntektsramme for nettselskapet. 3.9 Avbruddskostnader Tiltaket er en produksjonsradial og vil ikke gi endringer i avbruddskosntadene for forbrukere i området. 3.10 Beskrivelse av ikke omsøkte traséføringer Det er vurdert to alternative løsninger på deler av traséene som er forkastet. Disse er nærmere beskrevet her. 3.10.1 Kabel mellom Yttralenningen, via Ytraskarveien, til Langvatn Transformatorstasjon Det er vurdert kabel fra Yttralenningen langs grusveien Ytraskarveien frem til bebyggelsen ved Sigridplassen. Fra Sigridplassen vil kabel legges i asfaltert vei frem til Langvatnet transformatorstasjon. 21

Alternativet er forkastet med bakgrunn i at store deler av traseen har nærhet til bebyggelse. Alternativet er også lenger enn omsøkte alternativ, og har større deler av trasé i asfaltert vei, noe som øker kostnadene ved bygging. 3.10.2 Ny luftlinje mellom Malnhusdalen og Langvatnet transformatorstasjon Det er vurdert luftlinjetrase på hele strekningen mellom Mølnhusdalen og Langvatnet transformatorstasjon. Denne løsningen anses ikke som særlig hensiktsmessig grunnet ny linjetrase gjennom boligfelt. 3.11 Endring av anleggskonsesjon for Øvre Leiråga kraftverk Pga. endring i planene for Øvre Leiråga kraftverk omsøkes endringer i de konsesjonsgitte tekniske data for kraftverket som er angitt i tabellen under. Tabell 5 Tekniske data for anleggskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk Øvre Leiråga, elektriske anlegg Omsøkte tekniske data Konsesjonsgitte data gjeldende anleggskonsesjon GENERATORER G1, ytelse MVA 7,3 5,45 G2, ytelse MVA 2,6 Ikke omsøkt Ytelse, totalt MVA 9,90 5,45 Generatorspenning kv 6,6 6,6 TRANSFORMATORER T1, ytelse MVA 7,3 5,45 T2, ytelse MVA 2,6 Ikke omsøkt Ytelse, totalt MVA 9,99 5,45 Omsetning kv/kv 6.6/22 66/33 HØYSPENTANLEGG Nødvendige 22 kv høyspennings apparatanlegg Nødvendige 33 kv høyspennings apparatanlegg Total kostnad for de anleggsdelene som er omfattet av anleggskonsesjonen for selve kraftverket er estimert til 6,5 MOK. Tabellen under viser hovedelementene i kostnadsestimatet Tabell 6 kostnadsestimat konsesjonspliktige høyspentanlegg Øvre Leiråga, elektriske anlegg Generatorer Generatortransformatorer Nødvendige 22 kv høyspentanlegg Sum 4,5 MNOK 1 MNOK 1 MNOK 6,5 MNOK 22

3.12 Anleggskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk For Nedre Leiråga kraftverk omsøkes det anleggskonsesjon for en 3,3 MVA generator med generatorspenning 6,6 kv med en generatortransformator på 3,5 MVA og omsetning på 6,6/22 KV transformator. Videre omsøkes det en 95 mm2 22 kv kabel for fremføring av kraft frem til produksjonsradialen som er omsøkt for Øvre Leiråga kraftverk. Søknaden inkluderer også nødvendige høyspent bryteranlegg i kraftverket. Tabell 7 Tekniske data for anleggskonsesjon for Nedre Leiråga kraftverk Nedre Leiråga, elektriske anlegg Konsesjonssøkte tekniske data GENERATOR Ytelse MVA 3,3 Spenning kv 6,6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 3,5 Omsetning kv/kv 6.6/22 HØYPSENTANLEGG Nødvendig 22 kv høyspennings apparatanlegg Jordkabel type TSLF 95 mm2 lengde Km 0,4 Total kostnad for de anleggsdelene som er omfattet av anleggskonsesjonen for selve kraftverket er estimert til 5MNOK MOK. Tabellen under viser hovedelementene i kostnadsestimatet Tabell 8 kostnadsestimat konsesjonspliktige høyspentanlegg Ned Leiråga, elektriske anlegg Generatorer Generatortransformatorer Nødvendige 22 kv høyspentanlegg Sum 2,5 MNOK 0,4 MNOK 0,7 MNOK 4,6 MNOK 23

4 Virkning for miljø, natur og samfunn 4.1 Arealbruk Langs de nye kabeltraséene må det båndlegges et belte på 3 m fra senter av kabeltrasè, totalt 6 m. Der kabel er forlagt i vei eller veiskulder er det ikke nødvendig å båndlegge noe nytt areal. For forenklingens skyld er det antatt at all trasé som går i skogsvei båndlegger nytt areal, selv om det som bildet viser i Figur 13 allerede er områder som er i bruk i dag. Figur 13 Skogsvei hvor det er planlagt ny kabel Langs de nye luftlinjetraseene må det fastsettes et båndlagt belte på 7,5 m fra senter av trase, totalt 15 m. Ryddebelte i skog vil normalt være totalt 10 m. I dette tilfellet vil den nye foreslått linjen går parallelt med eksisterende linjetrase. Nytt båndlagt areal vi derfor kun være på ene siden av ny linje, dvs totalt nytt båndlagt belte blir på 7,5 m fra senter av trasé.tabell 9 og Tabell 10 viser oversikt over nytt båndlagt areal for henholdsvis alternativ 1 og alternativ 2. 24

Tabell 9 Nytt båndlagt areal for primært omsøkt løsning alt 1 kbl lengde nytt båndlagt lengde ledningstype utenfor vei areal Alternativ 1 [km] [m 2 ] A-B 0,9 jordkabel B-C 1,9 jordkabel 1,5 9300 C-D 1,4 jordkabel D-E 5,2 jordkabel 5,2 31200 E-F 7,6 sjøkabel F-G 2,5 luftlinje 2,5 19100 G-H 1,8 jordkabel 0,45 2800 Sum: 21,3 62400 Som vist i tabell Tabell 9 vil nytt båndlagt areal for primært omsøkt løsning være omtrent 62 dekar. Tabell 10 - Nytt båndlagt areal for sekundært omsøkt løsning alt 2 kbl lengde nytt båndlagt lengde ledningstype utenfor vei areal Alternativ 2 [km] [m 2 ] A-B 0,9 jordkabel B-C 1,9 jordkabel 1,5 9300 C-D 1,4 jordkabel D-E 5,2 jordkabel 5,2 31200 E-F 7,6 Sjøkabel F-G 3,1 jordkabel 3,1 18600 G-H 1,7 jordkabel 0,45 2800 Sum: 21,8 61900 Som vist i tabell Tabell 10 vil nytt båndlagt areal for primært omsøkt løsning også være omtrent 62 dekar. Det vises for øvrig til kapittel 1.3 angående Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Forholdet til kommuneplan vises til kapittel 3.2.2. 4.2 Elektromagnetiske felt og helse Vurderinger for aktuelt prosjekt Statens stråleverns anbefalte utredningsgrense for magnetfelt er 0,4 µt som et gjennomsnitt over året. Det er gjort beregninger på elektromagnetiske felt fra linje og kabel, vist i Figur 14, og utdypet i vedlegg 10. 25

EMF [µt] KONSESJONSSØKNAD PRODUKSJONSRADIAL 22 KV FOR ØVRE OG 1,40 1,20 1,00 Magnetfelt 0,80 0,60 0,40 Kabel Linje Utr.grense 0,20 0,00-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 Avstand fra senterlinje trase [m] Figur 14 Beregnede verdier for magnetfelt for kabel og linje Det er antatt en årlig gjennomsnittlig belastning på 150 A for både kabel og linje. Valgt lastverdi anses som et sannsynlig bilde for gjennomsnitt over året, og som Figur 14 viser, så vil valgt scenario gi verdier under utredningsgrensen på 0,4 µt i en horisontal avstand på ca 3 m fra senteravstand av kabeltrase, og 6 m fra senteravstand på luftlinjetrase. Det er ingen bygninger eller installasjoner med varig opphold av mennesker innenfor disse avstandene på de to aktuelle traseene. Feltreduserende tiltak er derfor ikke vurdert som nødvendig. 4.3 Andre tekniske anlegg som må hensyntas Kabeltrasé må krysse 2 mindre broer, en fylkeskommunal og en kommunal. Kabel vil her forlegges på kabelbro under kjøreflate. Denne løsningen er ikke avklart med eierne av brolegemene, men dette vil hensyntas i detaljprosjekteringen. Eksisterende infrastruktur i veiene vil bli hensyntatt. 4.4 Friluftsliv Det er 5 friluftsområder i/ved de ulike traseområdene som er vurdert nærmere. Oversiktskart over friluftsområdene er gitt i vedlegg 6, sammen med mer detaljert informasjon om de 5 friluftsområdene. Friluftsinteresser: 1 - FK00006284 Melfjellet Vedlegg 6-1 Tiltakshavers vurdering: Er område for friluftsliv og jakt. Gjeldende tiltak i dette område vil bli kabeltrase i/ved vei, og det ventes dermed ingen konflikter. 26

2 - FK00006286 Kvitneset. Vedlegg 6-2 Tiltakshavers vurdering: Utfartsområde. Området dekker deler av Langvatnet tilgrensende til sjøkabeltrase, men området er kun beskrevet som skogsvei og vil derfor ikke komme i konflikt med sjøkabel. 3 - FK00006301 Ytteraleningen. Vedlegg 6-3 Tiltakshavers vurdering: Utfartsområde brukt spesielt til skøyter. Sjøkabel vil komme i land i dette området, men det vil være mulig å tilpasse slik at det fortsatt vil være aktuelt som utfartsområde. 4 - FK00006315 Ytterenmarka. Vedlegg 6-4 Tiltakshavers vurdering: Marka, mye brukt til trim, friluftsliv og høsting av bær og sopp. Tiltak i dette området vil være i form av linje eller kabel i grøft. Tiltaket vil derfor ikke komme i konflikt med bruken av området. 5 - FK00006372 Karvebakken. Vedlegg 6-5 Tiltakshavers vurdering: Svært viktig nærturterreng for skoler og barnehage. Når anlegget er ferdig bygd, vil området kunne benyttes som før. I anleggsperioden må det påregnes noe økt anleggsvirksomhet og støy i området. Utover forskjell visuell påvirkning ventes det ingen vesentlige forskjeller i påvirkning mellom primær og sekundært omsøkt løsning. 4.5 Kulturminner Det ligger to kulturminner i nærheten av de planlagte traseene. Den ene ligger under eksisterende linjetrase, mens det andre ligger like øst for planlagt kabeltrase. Dette er vist i kartet i Figur 15. Figur 15 Plassering av to kulturminner 27

Kulturminnet som ligger under linjetrase er en kullgrop fra jernalder. Denne er automatisk fredet. Det andre kulturminnet et en kullgrop fra etter-reformatorisk tid. Denne er ikke fredet. Andre kulturminner er ikke funnet i området. Under setting av eventuell ny linje i dette området vil legges stolper plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med kulturminnene. 4.6 Naturmangfold Søk i www.naturbase.no gir funn av artsforekomster, biologisk mangfold og vernede landskapsområder i nærheten av gjeldende tiltak. Oversiktskart over områder med arter er gitt i vedlegg 7. I vedlegg 8 ligger oversiktskart over naturbase, samt mer detaljert informasjon om de ulike områdene. Vern: 1 - VV00000087 Glomådeltaet, landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Vedlegg 8-1 Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, spesielt det rike fuglelivet, de botanisk verdifulle myr- og sumpområdene, samt det spesielle deltalandskapet. Tiltakshavers vurdering: Gjeldende tiltak blir plassert utenfor landskapsvernområdet. Naturtype: 2 - BN00013828 Glomågas utløp i langvatnet. Vedlegg 8-2 Tiltakshavers vurdering: Er i hovedsak samme område som landskapsvernområdet nevnt ovenfor, men området har litt større utstrekning, og går litt utenfor selve vannkanten. Gjeldende tiltak blir plassert utenfor området. Artsforekomster: 3 - BA00024011 Glomådeltaet. Vedlegg 8-3 Tiltakshavers vurdering: Er funn av en mengde fuglearter i Glomådeltaet. Det antas at artenes interesser er ivaretatt av verneområdet og område for biologisk mangfold nevnt ovenfor. I tillegg vil ny omsøkt trase ved Leiråmoen være jordkabel i vei slik at påvirkningen her er liten. Ved overgang til sjøkabel ved Sandaurneset vil kabel legges utenfor deltaområdet. 4 - BA00023942 Mølnhusmoen. - BA00023956 Yttraskardet vest - BA00023957 Yttraskardet øst - BA00026976 Leiråmofjellet Tiltakshavers vurdering: alle disse områdene er leveområde eller spill/parringsområde for Storfugl. Disse har stor lokal interesse. Kabeltrase ligger utenfor områdene og området antas heller ikke å bli påvirket i noen særlig 28

grad utover i anleggsperioden. De nødvendige hensyn vil bli ivaretatt i aktuell periode. Dette er gitt i vedlegg 8-4. 5 ID13021407 og ID15585103 Stordalen. Vedlegg 8-5-1 og 8-5-2. Tiltakshavers vurdering: Er observert havørn og gråtrost i området. Begge artene er ansvarsarter av særlig stor forvaltningsinteresse. I dette området går det allerede en lnjetrase, og ny linjetrase vil være helt parallell med eksisterende linjetrase. Det er derfor antatt at ekstra påvirkning på fugl vil bli liten De nødvendige hensyn vil bli ivaretatt i anleggsperiode. 6 ID8105840 Granneset. Vedlegg 8-6 Tiltakshavers vurdering: Er observert gråtrost i området. Arten er ansvarsart av særlig stor forvaltningsinteresse. I dette området vil det gå kabeltrase og det vil dermed påvirke fugler svært lite. I sum vurderes den negative konsekvensen for fuglelivet i området som liten, i og med det meste av traseen går som jord- eller sjøkabel. Detaljplanlegging av traseene, spesielt anleggsperioden, vil hensynta foreslåtte avbøtende tiltak. 4.7 Reindrift Gjeldende tiltak ligger i området tilhørende Hestmannen/Strantindene reinbeitedistrikt. Områdene brukes både til vår, høst og vinterbeite. Tiltakene ventes ikke å gi innvirkning på reindriftens interesser utover eventuelt i anleggsfasen. Hestmannen/Stranstindens reinbeitedistrikt er kontaktet i forbindelse med den forrige konsesjonssøknaden for nettrase. Det forefinnes en avtale som regulerer interessene mellom utbygger og reinbeitedistriktet. Reinbeitedistriktet er forelagt nytt trasekart og det er enighet om at endelig løsning og avbøtende tiltak er overkommelig. 4.8 Transport- og anleggsbeskrivelse All transport vil så langt som mulig bli lagt til eksisterende veinett. Det må påregnes noe økt trafikk på Snefjellåveien, Melfjordveien og Bordvedaveien i anleggsfasen. Det er spredte husstander og fritidsboliger langs alle de nevnte veiene. Det vil være nødvendig med noe maskinell kjøring i terreng på strekningen D-E for transport og forlegning. Det vil etterstrebes å brukes så små maskiner som praktisk mulig for å minimere eventuelle spor i terrenget. Ved Sandaurneset og Yttralenningen vil det være behov for tilgang med båt/settefartøy. Strekningen mellom F-G går stort sett langs eksisterende traktorveier. Her vil det også være behov for noe maskinell kjøring for transport og forlegning uavhengig om det blir linje eller kabel. 29

Ved legging av kabel i vei gjennom boligstrøket strekning G-H vil det kunne være nødvendig å stenge enkelte veier for trafikk i anleggsperioden. I byområdene vil det være gode muligheter for omkjøring. 4.9 Næringsliv og sysselsetning Etablering av transformatorstasjoner og nett vil på generelt grunnlag gi noe verdiskapning i lokalsamfunnet både i byggefase og driftsfase, ved økt sysselsetting og driftsinntekter. Erfaringsmessig vil lokale entreprenører og firma få deler av totalentreprisen. 4.10 Forurensning Tiltaket vil medføre økt forurensning i området. Detaljplanleggingen vil ta for seg hvordan avfall kan minimeres i anleggsperioden. Det vil også lages en plan over hvordan utslipp fra anleggsmaskiner skal unngås. 4.11 Avbøtende tiltak De planlagte traseene er planlagt med tanke på å oppnå gunstige tekniske løsninger som tar hensyn til samfunn og miljø. Tidspunkt for anleggsaktivitet tilpasses perioder for yngling og trekk. Andre avbøtende tiltak er ikke nødvendig. 5 Vedlegg Vedlegg 1: Oversiktskart Vedlegg 2: Detaljkart primært omsøkt løsning Vedlegg 3: Detaljkart sekundært omsøkt løsning alt 2 Vedlegg 4: Grunneierliste Vedlegg 5: Utdrag fra Rana kommunes arealdelplan Vedlegg 6: Friluftsliv, utdrag fra naturbase.no Vedlegg 7: Oversiktskart arter Vedlegg 8: Naturverdier, utdrag fra naturbase.no Vedlegg 9: Elektromagnetiske felt, vurdering og beregning Vedlegg 10: Forenklet en-linje skjema 30