Slekten Langeland i Gran

Side 1 Slekten Langeland i Gran Denne oversikten tar utgangspunkt i en av mine aner som het Hans Langeland og som bodde i Gran på Hadeland på midten av 1600-tallet. Videre følges hans etterslekt framover i 200 år. Det er lagt størst vekt på mine aner, jeg har tatt med alle kilder jeg har klart å finne om dem. Sidegrener i 2-3 generasjoner er mer kortfattet beskrevet. I Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1994 hadde jeg min første artikkel om slekten Langeland i Gran. Siden den gang har jeg forsket mer om denne slekten og har gjort flere nye oppdagelser. Det resulterte i en oppfølging i en ny artikkel i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 3/4-2001 og nr. 1-2002. Siden det er begrenset hva som kan tas med i en tidsskriftartikkel har jeg her laget en fullstendig versjon av det jeg har utforsket om slekten Langeland. Innhold: Side Hans Langeland...2 Hans Hansen Langeland Røysum...33 Ole Hansen Røysum...55 Christen Olsen Alm...89 Henrich Christensen Alm...135 Peder Henrichsen Almseie...165 Kari Pedersdtr. Hvattumseie...169 Peder Hansen Langeland...171 Ole Arild Vesthagen Hadelending i Oslo, arkivar og hobbyslektsforsker

Side 2 Hans Langeland Hans Langeland bodde i Mjønval i Gran i 1652. I skattelister for kontribusjonskatt i 1648, 1649 og 1650 er han oppført som snekker under listen over handverkere. Han døde før 1661. Hans var gift to ganger, første gang med Gubiør Olsdtr. som var fosterdatter av Oluf Taraldsen Dvergsten i Gran. De hadde antakelig ingen barn. NN: Det er ikke kjent hvem Hans var gift med andre gang. Barn som er kjent: 1. Hans Hansen Langeland Røysum, født ca. 1637, død 1713 (se eget kapittel). 2. Jørgen Hansen Langeland, født ca. 1637, død 1704 (se eget avsnitt nedenfor). 3. Peder Hansen Langeland, født ca. 1638 (se eget kapittel). 4. Gubiør Hansdtr. Skjervum, født ca. 1643, død 1707 (se eget avsnitt nedenfor) NN ble gift andre gang med Peder. Det har ikke vært mulig å finne ut hvem hennes andre ektemann var og hvor han bodde. Barn som er kjent: 5. Hans Pedersen Råstad (se eget avnitt nedenfor). 6. Christopher Pedersen Langeland, født ca. 1666, død 1745 (se eget avnitt nedenfor). Ingen kilde oppgir dette familieforholdet direkte. Men det lar seg utrede indirekte ut fra følgende forhold: I en rettsak 4.4.1661 oppgir Peder Hansen Langeland at hans far avdøde Hans Langeland var gift første gang med Gubiør Olsdtr. Formuleringen viser at Gubiør ikke var mor til Peder. I en rettsak 16.7.1704 oppgis det at Hans Hansen Langeland Røysum og Hans Pedersen Råstad var halvbrødre. I skiftet etter Hans Pedersen Råstad 7.9.1703 oppgis det at oberstløytnant Christopher Pedersen Langeland var hans bror. I skiftet etter Hans Pedersen Råstad 7.9.1703 ble Dag Skjervum oppnevnt som formynder for barna. Dag var gift med Gubiør Hansdtr. Hans Hansen Langeland bodde i Mjønval i Gran før han flyttet til Røysum. Det kan ikke være tvil om at han var sønn av Hans Langeland som også bodde i Mjønval. Gubiør Hansdtr. Skjervum hadde to sønner som tok navnet Langeland. Gubiør Hansdtr. Skjervum ser ut til å ha vært oppkalt etter sin fars første kone, slik det var tradisjon for. Hans Pedersen Råstad ser ut til å ha vært oppkalt etter sin mors første mann, slik det var tradisjon for. Christopher Pedersen brukte navnet Langeland. Dette var etternavnet til hans mors første mann. (Det finnes andre eksempler på slik navnebruk blant militære og embetsmenn som brukte et slektsnavn som egentlig ikke var deres eget, men deres mors første ektemanns navn). Jørgen Hansen Langeland må antas å være fra samme famile på grunn av etternavn, patronymikon og passende alder. Han var også tilknyttet det militære slik mange andre i slekten var. Generelt er det bruken av etternavnet Langeland som knytter denne familien sammen. Dette ble brukt som et rent slektsnavn, og det var langt fra vanlig blant vanlige gardbrukerslekter på den tid. Det vanlige var å benytte navnet på garden der man for tiden bodde.

Hans Langeland er oppført i følgende skattelister: Kontribusjon 1648, handverksfolk: Hans Langeland Snedker j dlr 1 Kontribusjon 1649, handverksfolk: Hans Langedall Snedker ij Rdr 2 Kontribusjon 1650, handverksfolk: Hans Langeland Snæcker ij Rdl 3 Slekten Langeland i Gran Side 3 12.9.1652 hadde Søren Hansen på vegne av sin svigermor Magdalene Gjefsen innstevnet Hans Langland for tinget i Gran angående en stue i Mjønval: 4 Søffren hansenn paa geffsenn, paa sinn Wærmoders Magdelenne geffsens weigne, efter hiembsteffne tiltaller Hans Langeland, boende i Miønneuoldenn, paa Hadeland, for en Stue der sammestetz hans sig vill tilholde for Ejendomb, huilcken Stue forbeme te Magdelene gieffsen schall haffue kiøft aff Sl: Jacob Eggertsen. Indsteffnte Hans langeland møtte i Retten och Suarede, at haffde hun kiøft dend, da kunde hun och beholde den der med vaare de forligte. 4.4.1661 hadde Peder Hansen Langeland innstevnet Ole Dvergsten for tinget i Gran for 5 kuer som Ole var skyldig til hans avdøde fars første kvinne Gulbiør Olsdtr. 5 Peder Hansen Langeland Corporall vnder Major Jacob decardi, haffde ved Lensmand steffning vdj Rette fordret Olle duersten paa be te : hadeland boende for femb kiør Ermelte Olle duersten schulle verre schyldig hans Sl: faders førige quinde Gubiør Ollsdater Olle duersten førige Mands fosterdater 6 som Peder Langeland fordre at same 5 kiør schal verre udtaget aff Olle duerstens Boe, hans fader till gaffn och goede effter hans Sl: quinde Golluf duersten huor och Peder Hans fordre thuende Prouff udj Rette Naffnlig Olle Østensen Bilden och Gulbr: Recken I be te : att schulle gestendig verre huis denn: I denne Sag vaar vitterligt. Her till Suaret Prouene Olle Østen bilden och Gulbr: Recken att dj vill iche Suarre udj denne Sag, føren dj bliffuer Steffnet med Rigens samt Byttings Menderne som paa schifte vaar som videre Om des sagh schall kunde verre vitterlig mens dj bekiendte at hans fader Hans Langel: den tid schifte vaar paa duersten Omtalte om Same kiør mens om dj bleff vdlaugt veste dj Intte. Bleff forre funet Samt Erbyd sig Peder hansen Langelan her udj En Rigens Steff till Sagens videre opliusning at ud tage, till prosses. 1 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 195.5. 2 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 198.6. 3 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 201.5. 4 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 2, folio 31a. 5 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 7, folio 79b. 6 Dette må vel forstås slik at Gulbiør Olsdtr. var fosterdatter av Ole Dvergstens kones første mann. Ole Jacobsen Dversten var gift med Goloug Østensdtr., som var gift første gang med Oluf Taraldsen Dvergsten.

Jørgen Hansen Langeland Slekten Langeland i Gran Side 4 Jørgen Hansen Langeland ble født ca. 1637. Jørgen bodde på garden Hvalby i Land. Han flyttet senere til Toten og døde der, antakelig på Sandaker der sønnen bodde. Jørgen ble begravet 16.4.1704, oppgitt å være 66 år 10 måneder. Det er ikke kjent hvem Jørgen var gift med. Barn som er kjent: 1. Else Jørgensdtr. Langeland, født ca. 1665, død 1729 (se nedenfor). 2. Fredrich Jørgensen Langeland, født ca. 1670, død 1714 (se nedenfor). Jørgen ble utnevnt som premierløytnant ved det Opplandske nasjonale infanteriregiments Modum og Sigdalske kompani 25.5.1676. Han var med ved Marstrands erobring i juli 1677. Forflyttet til Valderske kompani fra 1.1.1680. Han ble dimittert fra sin militære tjenste 23.7.1698. Det var antakelig han som senere nøt korporals traktement inntil 6.3.1700 da han avgikk. 7 16.11.1681 hadde løytnant Langeland som bodde på Hvalby i Land innstevnet Gunder Røberg for tinget i Land for ulovlig bråtehugst i utrastene til hans assignerte gard Hvalby. Det viste seg at leilendingen på Hvalby, Laurits Hvalby hadde gitt ham tillatelse til dette. Løytnant Langeland krevde derfor godtgjørelse for skaden fra Laurits Hvalby. 8 På samme tingmøte hadde løytnant Langeland innstevnet leielendingen på Hvalby Laurits Hvalby fordi han tross pålegg ved besiktigelse av garden ikke hadde utbedret de store mangler og forfall som fantes. Lars Hvalby derimot innleverte en suplikk til "høyeldebårne generalløytnant feltmarskalk" over løytnant Jørgen Langeland fordi løytnanten hadde bemektiget seg 18 lispund tunge gods i garden Hvalby mens Laurits etter avtale bare hadde avstått 9 lispund. Løytnanten nektet å ettergi noe av bygselavgiften før manglene på garden var utbedret. Saken ble utsatt til neste ting. 9 9.4.1686 hadde løytnant Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby for tinget i Land fordi han uten bevis hadde angitt for generalfeltmarskalk Wedel at han hadde unnsagt [truet] ham på livet. I tillegg ble han søkt han for det han stod til rest med for løytnantens frigards rettigheter. Saken ble avvist fordi ingen kunne bevitne at stevningen var forkynt for Lars Hvalby, heller ikke var stevningen påskrevet av ham. 10 12.6.1686 hadde løytnant Jørgen Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby og Siver Hvalby for tinget i Land for det de stod til rest med for hans assigneret frigards rettighet. I tillegg ble Lars Hvalby saksøkt for hans usannferdige klage over ham til generalfeltmarskalk Wedel, samt for åbotsfall 11 på garden. Lars Hvalbys suplikk 12 med klage over løytnanten datert 22.9.1685 ble lagt fram for retten. Løytnant Langeland ble av retten spurt om hans 7 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side 96. 8 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 28a. 9 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 58b. 10 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 32b. 11 Åbot = 1. den plikt en leilending hadde til å vedlikeholde husene på en gard. 2. selve vedlikeholdet. 3. erstatning til jordeieren for forsømt vedlikehold. Det siste også kalt åbotsfall (Norsk historisk leksikon). 12 Suplikk = bønneskrift, klageskrift, normalt stilet til kongen (Norsk historisk leksikon).

Side 5 ordre angående servise 13 rettighet. Han svarte at hans oberst hadde den, og han var reist til Danmark. Lars Hvalby innleverte sin kontrastevning i saken og innkalte Erich Guttormsen som hadde tilhold på Hvalby som vitne. Michel skomaker på Toten var ikke tilstede, men fogdens tjener Hans Knudsen svarte på hans vegne at når han ble stevnet for sitt verneting 14 så vil han møte og vitne. Henrich Jürgensøn Bøgeschouff var også innkalt som vitne. Erich Guttormsen møtte og fortalte at han en dag for snart to år siden var han på Hvalby hjemme hos løytanten som hadde spent på seg sin korde og sa han ville stikke ham gjennom armen eller låret. Han sa ikke noe navn og vitnet viste ikke hvem han mente. Flere vitner møtte ikke. Løytnanten la fram for retten sorenskriver Bendt Pedersens besiktelse på Hvalby datert 7.10.1680. Lars Hvalby la fram for retten en regning på det han og Siver Hvalby hadde betalt til løytnanten som til sammen var 109 riksdaler 1 mark 20 skilling. Løytnanten la fram en billett han hadde fått av fogden datert 26.11.1684, og korporal Michel Polstrups attest datert 7.4.1686 der det sto at Lars Hvalby hadde oppladt 18 lispund i Hvalby for løytnanten. Lars Hvalby sa han hadde oppladt 9 lispund i Hvalby for løytnanten, ikke 18. Retten bestemte saken skulle utsettes siden løynanten påberopte seg en skriftlig ordre som han ikke fikk tak i fra sin oberst, og siden Lars Hvalbys påberopte vitner ikke møtte. 15 Saken ble tatt opp igjen 16.9.1686. Løytnant Langeland møtte for retten. Siver Hvalby møtte og sa at hans bror Lars Hvalby ikke kunne møte fordi han var syk. Løytnanten la fram for retten sin suplikk til stattholderen om servise og hans frigards rettighet, datert 12.7.1786. Lensmannen Hans Tomle la fram besiktelsen av husene på Hvalby, datert 8.9.1686. Rettens kjennelse ble at løytnant Langeland ble frikjent for Lars Hvalbys beskyldninger, siden Lars ikke kunne føre bevis for dette. Videre ble Lars Hvalby dømt til å betale de resterende 25 riksdaler på gardens åbot. Hvis han ikke var i stand til å betale dette, skulle han fravike de 18 lispund gods i Hvalby som tilhørte kongen, og løytnanten deretter bruke dette. Angående manglende servise til løytnanten kunne ikke rette avsi noen kjennelse, siden løytnanten ikke har lagt fram sin obersts ordre om dette. Lars Hvalby ble dømt til å betale sakens omkostninger, og han sammen med Siver Hvalby å betale det de sto til rest med på de ordinære rettigheter til løytnanten. 16 24.1.1691 lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert 30.11.1690 fra løytnant Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18 lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn. 17 4.7.1692 var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot. 18 3.7.1696 hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting. 19 13 Servise = ytelser i naturalia eller penger til underhold av innkvarterte soldater, også om ytelser og tjenester en offiser kunne kreve hvor han var innkvartert (Norsk historisk leksikon). 14 Det vil si for tinget i sin hjembygd. 15 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 47a. 16 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 74b. 17 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 10b. 18 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 37a. 19 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 34, folio 41a.

Side 6 3.7.1697 hadde løytnant Jørgen Hansen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til foring og "på foraktelig vis har latt henstyrte". Partene ble enige om at Ole Michelsen skulle betale to riksdaler til Jørgen Hansen innen tre uker. 20 23.2.1703 omtales løytnant Langeland i en rettsak i Land som forrige oppsitter på garden Hvalby. 21 Else Jørgensdtr. Langeland ble født ca. 1665. Hun var gift med Lars Madsen Gram. Han ble født ca. 1673, sønn Mads Nielsen Gram, kapellan i Land, og Kirsten Knudsdr. Lars bygslet garden Hvalby fra sin svigerfar i 1690. De flyttet senere til Stensrud i Land, de bodde der i 1709. I 1714 ble Lars nevnt som lensmann i Land. Else ble begravet 11.3.1729, oppgitt å være 64 år (Lars Grams Qvinde). Lars døde 7.3.1734, oppgitt å være 61 år. Barn som er kjent: 1. Kiersti Larsdtr. Gram. Gift med Ole Christophersen Rustad fra Toten som overtok som gardbruker på Stensrud. De hadde barna Christen, Jørgen og Anne. _ 2.9.1690: Skjøte fra Laurits Madsen Gram boende på Hvalby i Land med samtykke fra sin kone Else Jørgensdtr. og sine søsken til sognepresten i Land Christopher Hansen Tanche på hans odelsgods i garden Klemoen i Torpa i Land. 22 24.1.1691 lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert 30.11.1690 fra løytnant Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18 lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn. 23 28.11.1701: Skjøte fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers vegne, Knud Pedersen Røen i Slidre i Valdres, Tyge Hansen Aarhuus i Land på vegne av sin kone Anne Christensdtr., Lauge Pedersen Bø i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers vegne, Trond Joensen Kattevoll i Vang i Valdres, Lauridtz Olsen Nerby i Vardal på vegne av sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne, Hans Hansen Aarhuus i Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Anders Syversen Sørhus i Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr., Erich Tuesen Bø i Vang i Valdres på vegne av sin kone Anne Nielsdtr. Gram og Mads Joensen Høverstad i Vang på vegne av sin kone Kiersten Niesdtr. Gram til Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland på halve garden Stensrud i Land som brukes av Endre Olsen. Dette var en del av Bottemgodset. 24 22.5.1702: Overdragelse fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres, Lauge Pedersen Bø i Aurdal i Valdres på vegne av sine myndliger og sin svoger Tyge Hansen, Anders Syversen Sørhus i Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr. og Knud Pedersen Røen, Hans Hansen Aarhuus i Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Trond Joensen Kattevoll i Vang i Valdres på vegne av sin kone Dorte Pedersdtr., Lauridz Olsen 20 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 38a. 21 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 51a. 22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 65a. 23 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 10b. 24 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 294a, tinglyst 23.2.1702.

Side 7 Nerby i Vardal på vegne av sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne til Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland på halve garden Klemoen i Torpa i Land. 25 9.4.1709: Kontrakt mellom Lars Madsen Gram og Niels Pedersen Stensrud om bruken av garden Stensrud i Land. 26 11.4.1712: Skjøte fra Lars Madsen Gram boende på Stensrud i Land til artillerikusk Ole Christensen på garden Klemoen i Torpa i Land. 27 17.3.1714: Pantebrev fra Lars Madsen Gram, bygdelensmann i Land og boende på Stensrud, til Bernt Ancher, visepastor i Land for 94 riksdaler 2 mark mot pant i garden Stensrud. 28 19.1.1723: Transport fra Oluf Pedersen Gram boende på Eigner i Sørum prestegjeld på Nedre Romerike til sin farbror Lars Madsen Gram bygdelensmann i Aurdal prestegjeld i Valdres på sitt odelsgods i garden Stensrud i Land som brukes og beboes av Lars Gram. 29 19.3.1728: Transport fra Laurits Madsen Gram, bygdelensmann i Aurdal og boende på Stensrud i Land til Hans Pedersen Åmot på odels- og åseteretten til garden Klemoen i Torpa i Land. 30 11.9.1741 ble det holdt skifte på Stensrud i Land etter avdøde Ole Christophersen. Hans etterlatte kone var Kierstine Larsdtr. Gram. De hadde barna Christopher Olsen, Jørgen Olsen som var død for mer enn to år siden og i ekteskap med Catarina Magrete Schønberg hadde en datter Karen 3 ½ år, og Anne Olsdtr. 22 år ugift. Garden Stensrud var innpantet av enkens far Lars Gram i 1723. 31 Fredrich Jørgensen Langeland ble født ca. 1670. Han var gift med Anne Dorethea Gram. De ble gift før 1696, antakelig i Land. De bodde på Sandaker på Toten i 1700 og fram til 1708. Fra 1709 bodde de på Fuglerud i Land. I 1709 fortalte Fredrich at han hadde tjent i det militære som trommeslager og korporal i 10 år. Fredrich Fulglerud ble begravet ved Hov kirke i Land festo ascensionis 1714 32, oppgitt å være 44 år. Barn som er kjent: 1. Catrine Fredrichsdtr. Fuglerud. Gift festo omnium sanctorum 1720 33 i Land med Michel Jonsen. Han kom fra Askim i Vardal og overtok som gardbruker på Fuglerud. Michel døde i 1732. Catrine ble gift 2. gang festum epiphania 1734 34 med Axel Haraldsen fra Toten. Axel overtok som gardbruker på Fuglerud. 25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 339b, tinglyst 20.10.1702. 26 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 186a, tinglyst 11.11.1709. 27 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 249a, tinglyst 19.7.1712. 28 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 311b, tinglyst 23.7.1714. 29 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 253b, tinglyst 6.3.1723. 30 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 489a, tinglyst 16.7.1728. 31 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 734. 32 10. mai 1714. 33 1. november 1720. 34 6. januar 1734.

Side 8 2. Jørgen Fredrichsen Granum, døpt 1.1.1700. Han var tambur 35 da han giftet seg. Trolovet 16.4.1733 og gift 23.7.1733 med enken Ragnild Lychsdtr. Granum. Jørgen døde på Granum i Land 19.7.1762, oppgitt å være 61 år. 3. Dorte, døpt 23.7.1702. Antakelig død før 1713. 4. Lisbet, døpt quadragesima 1705. 36 5. Maria, døpt 29.9.1708. 6. Marthe, døpt 10. søndag etter trinitatis 1711. 37 7. Dorthea, døpt 3. søndag i advent 1713. 38 Jørgen, Dorte, Lisbet og Maria ble født på Sandaker og døpt på Toten. Marthe og Dorthea ble født på Fulglerud og døpt i Land. Faddere ved barnas dåp: 2. Leut: Jørgen Langeland, Hans Mons., Otter Vangen, Anne-Dorthe I Presteg:, Anne Berg 3. Jens Aschimb, Lars Kolbenrud, Christopher Kolbenrud, Birte Lie, Mari Aschimb, Eli Nøchleberg 4. Jens Askim, Haagen Askim, Gunder La, Birte La, Kari Nøchleberg, Eli Nøchleberg 5. Michel Nøchleberg, Jon Blichset, Hans Elensen Sogsta, Sitzel Nøchleberg, Gunil Skatum. 6. Hans klocher, Niels StensRud, Anders Berg, fruen paa Hage, Kirstine SteensRud 7. Lieutn: Tobias og Qd, Peder GudmundsRud, Tord Kleven, Marit AmsRud _ 4.7.1692 var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot. 39 3.7.1696 hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting. 40 31.10.1701 ble det videreført en sak på tinget i Land som var utsatt fra 30.6.1701 der løytnant Peder Gram hadde innstevnet sine brødre Knud og Lars Gram og deres svogre Niels Pedersen Stensrud og Fredrich Jørgensen Langeland. De ble nå enige om å avstå sitt gods i garden Bottem i Lesja til den eldste broren Peder Gram. 41 2.3.1709: Skjøte fra Sophie Stochflet på Bragernes, enke etter Hans Nielsen, til Fredrich Jørgensen Langland boende på Sandaker på Toten på 3 skinn gods med bygsel i garden Fuglerud i Land som hennes avdøde far hadde arvet etter avdøde assistenråd og lagmann Jørgen Philipsen. 42 24.2.1709: Overdragelse fra Tore Olsen Ske til Fridrich Jørgensen Langeland og hans kone Anne Dorethea Gram på en part odelsgods 6 kalvskinn i garden Fuglerud som var hans kone Birgitte Olsdtr.s odel for et brukelig pant for 3 åremål mot 40 riksdaler. Brevet ble også 35 Tambur = opprinnelig tromme, men etter hvert vanligere i betydningen trommeslager (i det militære). 36 Første søndag i faste, 1.3.1705. 37 9. august 1711. 38 17. desember 1713. 39 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 37a. 40 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 34, folio 41a. 41 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 27, folio 77b. 42 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 177b, tinglyst 15.7.1709.

Side 9 underskrevet av hans barn Lars Toresen Skute, Peder Toresen Ske, Ole Toresen Ske, Helge Hasvoll og Kaare Mo. 43 11.11.1709 ble det tinglyst en bygselseddel datert 27.2.1709 fra Løch Michelsen Askvik til Fredrich Jørgensen Langeland på ½ hud odelsgods i garden Fuglerud i Sørbygda i Land. Fredrich og en del av allmuen fortalte at han hadde tjent kongen som trommeslager og korporal i 10 år. 44 18.7.1712 hadde Jens Haraldsen Flikkeshaug fra Toten innstevnet Fredrich Jørgensen Langeland for tinget i Land for en ubetalt gjeld på 27 riksdaler. Fredrich møtte og vedsto kravet og sa han ville betale. Han ble av retten dømt til å betale innen 15 dager. 45 17.7.1728 hadde Johan Kleboe innstevnet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld. Blant disse var avdøde Fredrich Jørgensen Langelands enke Dorethea Gram for 10 riksdaler 2 mark. 46 9.3.1729 hadde Johan Kleboe innstvenet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld. Blant disse var avdøde Fredrich Langelands enke Dorethea Gram for 16 riksdaler 4 skilling. 47 27.5.1734: Skjøte fra Hans Pedersen Ske til Halvor Askvik på en part i garden Fuglerud som hans farmors mann hadde pantsatt til nå avdøde Fredrich Langeland. 48 Gubiør Hansdtr. Skjervum Dag Poulsen Skjervum Gubiør Hansdtr. Skjervum ble født ca. 1643. Hun døde på garden Skjervum i Gran og ble begravet 14.4.1707, oppgitt å være 64 år ringe 6 uker og 2 dager. Gubiør var gift med Dag Poulsen Skjervum. Han ble født på Morstad i Gran. Ved manntallet i 1664 er han oppført på Morstad hjemme hos faren, 16 år, og i 1665, 17 år. Dag ble senere gardbruker på Skjervum i Gran. Han døde på Skjervum og ble begravet 28.12.1724, oppgitt å være 84 år. Gubiør og Dag hadde følgende barn: 1. Poul Dagsen Mjørlundstuen, født ca. 1676, død 1742 (se nedenfor). 2. Biørn Dagsen Skjervum, født ca. 1678, død 1725 (se nedenfor). 3. Gulbrand Dagsen Bjella, født ca. 1680, død 1727 (se nedenfor). 4. Tosten Dagsen Langeland, født ca. 1683, død 30.4.1749 (se nedenfor). 5. Hans Dagsen Langeland, født ca. 1688, død 1753 (se nedenfor). 6. Ingeborg Dagsdtr. Kammerud, født ca. 1689, død 1773 (se nedenfor). 43 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 185b, tinglyst 11.11.1709. 44 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 120b. 45 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 78a. 46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 95a. 47 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 191a. 48 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 751a, tinglyst 15.11.1734.

Side 10 29.5.1689 ble det holdt besiktelse av ryttergarden Morstad i Gran. Gardens oppsittere var Dag Poulsen og Ole Olsen. Det ble oppgitt at Dag hadde sønnene Poul 13 år, Biørn 11 år, Gulbrand 9 år, Torsten 6 år, og Hans på det 2. år. 49 10.3.1691 hadde sognepresten i Jevnaker Peder Madsen Lyche og enken Anna Torchildstr. stevnet Ole Olsen Morstad og Dag Poulsen Morstad for tinget i Gran for resterende betaling av landskyld for 1 sold korn gods i garden Morstad. Ole og Dag Morstad møtte og sa at de ikke visste hvor dette godset ligger i garden Morstad. Dag Morstad sa han hadde brukt garden i 9 år. Han innrømmet at landskyldet var blitt krevet noen ganger, men hadde svart at han ville ikke betale før det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Han og Ole brukte hver sin halvdel av garden. Torchild Andersen som møtte på vegne av citantene la fram en jordebok over Jevnaker prestebols gods datert 3.12.1622 der det var innført bl.a. 1 sold i garden vestre Morstad. Dag bekjente at for vel 20 år siden lerverte han på vegne av sin avdøde far landskyld for 5 år til avdøde sogneprest Anders Paust. Lars Læren som var bror av Dag Morstad, ved 60 års alder, møtte og vitnet at han i mange år på vegne av sin avdøde far leverte landskyld for vestre Morstad til prestene i Jevnaker. Saken ble utsatt til neste ting. 50 Saken ble tatt opp igjen 13.7.1691. Dag Morstad erkjente at han var skyldig landskyld for 8 år til presteenken Anna Torchildsdtr. og for 1 år til sognepresten. Han sa han ville betale straks hvis det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Siden retten fant det bevist med en riktig jordebok at prestebolet eide 1 sold korn gods i vestre Morstad, ble Dag Morstad dømt til å betale de resterende 9 års landskyld. 51 10.8.1691: Makeskiftebrev mellom Taral Andersen Oren i Jevnaker og Dag Poulsen Morstad og hans kone Gubiør Hansdtr. i Gran. Taral avstod ½ skippund odelsgods i garden Morstad. Til gjengjeld avstod Dag ½ skippund odelsgods som han hadde arvet etter sin foreldre i garden Gårder på Toten som ble brukt av Peder Knudsen. 52 26.11.1696: Skjøte fra Ole Gulbrandsen Skjervum med samtykke fra sin hustru Karen Gulbrandsdtr. til Dag Povelsen Morstad og hustru Gubiør Hansdtr. på ½ skippund jordegods, derav 1 fjerding i garden Søndre Skjervum i Gran og 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i Jevnaker. 53 26.11.1696: Skjøte fra Dag Povelsen Morstad, rytter under rittmester Treublers kompani, med samtykke fra sin kone Gubiør Hansdtr. til Ole Gulbrandsen Skjervum og hustru Karen Gulbrandsdtr. på ½ skippund i garden Morstad i Gran. 54 29.11.1696: bygselseddel til Dag Povelsen på en part i garden Skjervum fra stiftsbefalingsmann Christ. Stochfleth, tinglyst 11.3.1698. 55 28.1.1701: Skjøte fra Niels Pettersen, borger i Christiania, på 1 sold korn i garden Skjervum til Dag Povelsen Skjervum. 56 49 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 30b. 50 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 16a. 51 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 37b. 52 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 92b. 53 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 22b. 54 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 23a. 55 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 36, folio 12b. 56 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 223a.

Side 11 27.4.1707 ble det holdt skifte på dragonkvateret garden Skjervum i Gran etter Gubiør Hansdtr. som var død for omtrent tre uker siden. 57 Hennes etterlatte mann var Dag Povelsen. De hadde barna: - Povel Dagsen, fullmyndig og gift, dragon og bor på garden Rekken - Jørgen Dagsen 58, 26 år, dragon og rir for garden Skjervum - Gulbrand Dagsen, 24 år - Tosten Dagsen, 20 år, korporal under kaptein Johan Caspers kompani av Gudbrandsdalen - Hans Dagsen, 18 år, tjener hos generalmajor Trisler - Ingebor Dagsdtr., 16 år. Sønnene Tosten og Hans var ikke tilstede. De tilstedeværende sønnene ble enige med faren om at søsteren skulle arve like mye som sine brødre. Boet eide 4 hester (derav 1 dragonhest), 1 føll, 10 kuer, 4 kvier, 1 okse, 6 kalver, 10 voksne sauer, 5 ungsauer, 10 lam, 10 voksne geiter, 11 geitunger, 3 voksne svin, 4 ungsvin og 4 griser. Deretter listes opp alle gjenstandene i boet (vanlige gjenstander på en gard). Ellers fantes noen istykkerrevne salmebøker som faren delte mellom barna. Enkemannen eide 1 sold korn uten bygsel i garden som han hadde kjøpt fra Niels Pettersen, borger i Christiania, skjøte datert 28.1.1701. Videre eide han ½ skippund tunge i garden samt 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i Jevnaker i henholdt til skjøte fra Ole Gulbrandsen datert 26.11.1696. Det øvrige i garden eide Isabelle Margrette, enke etter stiftsamtmann Stochflet. Dag Povelsen hadde vært formynder for sin brordatter Marthe Larsdtr. Læren. Som formynder for Hans ble oppnevnt faren, og for Ingebor ble oppnevnt hennes farbror Ole Povelsen. 23.4.1709 hadde Søren Løgstør på vegne av arvingene etter avdøde assistentråd Hans Must innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Dag Skjervum ble krevd for 6 riksdaler 3 mark. Han møtte ikke, og ble pålagt å møte til neste ting. 59 Saken ble tatt opp igjen 25.7.1709. Dag Skjervum møtte og forklarte at han hadde betalt gjelden til avdøde assessor Anders Simensen, men at kvitteringen han hadde fått sammen med andre papirer var oppspist av mus. Han var villig til å avlegge ed på dette var sannhet. Han ble kalt fram for retten, avla et på at han ikke var skyldig noe. 60 Saken ble tatt opp igjen 15.8.1709. Dag Skjervum som hadde avlagt ed på han ikke var skydig noe ble frikjent for kravet. 61 Poul Dagsen Mjørlundstuen ble født ca. 1676. Han ble oppgitt å være 13 år i 1689. Han bodde på Rekken i Gran i 1713, Dælen i Gran i 1714 og på Mjørlundeie på Toten i 1725. Det er ikke kjent hvem Poul var gift med, vielsen er ikke å finne i kirkeboka for Gran eller for Toten og morens navn er ikke oppgitt da barna ble døpt. Poul døde på Mjørlundstuen på Toten og ble begravet 3.6.1742, oppgitt å være 78 år. I skiftet etter Pouls bror Tosten oppgis det at Poul hadde 8 barn i live. Det er ikke kjent hvor de 3 eldste ble født. Tosten og Ingebor ble døpt i Gran. Christopher, Dag og Lars ble døpt på Toten 57 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 326a. 58 Her er det skrevet feil navn. Det framgår av skiftet etter ham i 1726 og andre kilder at han het Biørn Dagsen. 59 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 42b. 60 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 90b. 61 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 96a.

Side 12 1. Poul Poulsen. Trolovet 6.4.1732 og gift 4.5.1732 på Toten med Kari Torgersdtr. Røyse. 2. Gubiør Poulsdtr. Tandseter, født ca. 1708. Hun var på Heggenrud på Toten da hun giftet seg. Trolovet 13.9.1730 og gift 26.10.1730 på Toten med Jørgen Gulbrandsen Tandseter. Han ble født i 1699 og døde i 1754. Gubiør døde på Tandseter og ble begravet 24.3.1743, oppgitt å være 35 år. Gubiør og Jørgen hadde følgende barn: Jens Jørgensen Tandseter, døpt 25. søndag etter trinitatis 1730, begravet 20.4.1757. Gift 14.11.1754 med Marte Hansdtr. Dyste. Barn: Jørgen 1755-1756, Jørgen 1757. Kari, døpt 7. søndag etter trefoldighet 1732. Død 13 uker 5 dager, begravet 13.11.1732. Marthe, født 1734. 62 Død 1 ½ år, begravet 21.8.1735. Marthe, døpt 7. søndag etter trinitatis 1737. Kari Jørgensdtr. Torgundrudeie, døpt 4. søndag i advent 1740. Gift 22.10.1766 med Torkild Amundsen Ensrudstuen. De var husmannsfolk på Torgunrud i 1801 med datteren Johanne, 21 år. Ved skifte etter Gubiørs onkel 16.5.1749 var hun død, barna Jens (16 år), Marthe og Kari bodde da på Toten. Det ble holdt skifte etter Jøgen Gulbrandsen Tandseter 6.4.1754. Med sin første kone Gubiør Poulsdtr. hadde han barna Jens 23 år, Marte 16 år og Kari 14 år. Han hadde ingen barn med sin andre kone Berthe Olsdtr. 63 3. Marthe Poulsdtr. Langeland. Ved skiftet 16.5.1749 ble det oppgitt at hun "en tid lang" hadde vært husholderske hos sin onkel Tosten Dagsen Langeland på garden Høye i Lesja. 4. Tosten Poulsen Langeland, døpt 3. juledag 1711. Sersjant Tosten Poulsen Langeland er nevnt som fadder i kirkeboka for Gran 11.2.1737. Ved skiftet etter onkelen 16.5.1749 var han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København. 5. Ingebor Poulsdtr., døpt 12. søndag etter trinitatis 1714. 64 Ved skiftet etter hennes onkel 16.5.1749 bodde hun på Toten. 6. Christopher Poulsen Bjørnstadødegård, døpt 16. søndag etter trinitatis 1717. 65 Begravet 12.2.1794, 76 år. Gift 29.12.1762 med med Ingeborg Jensdtr. Bjørnstad. Barn: Poul, døpt 11.9.1763, begravet 12.12.1773. Jens, døpt 27.10.1765. Gift 27.10.1794 med Maria Olsdtr. Rustad David, døpt 17.1.1768, begravet 28.11.1773. Marte, døpt 2.6.1771. Anne, døpt 21.5.1775, begravet 16.1.1795. 7. Dag Poulsen Langeland, døpt 5. søndag i faste 1720. 66 Ved skiftet etter onkelen 16.5.1749 var han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København. 62 Det mangler noen sider i kirkeboka som dekker januar-mai 1734, hennes dåp er derfor ikke å finne. 63 Statsarkivet Hamar. Registerkort for skifter Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete. 64 19. august 1714. 65 12. september 1717. 66 17. mars 1720.

Side 13 8. Lars Poulsen Langeland, døpt 18. søndag etter trinitatis 1723. 67 Den 28.7.1747 fikk han forpaktningsbrev fra Henrich Meyer, "kongelig majestets betaltede Musichus Instrumentalis" i Christiania og Akershus stift, med fullmakt til å betjene spill ved brylluper, barsler og andre samkvem der spill måtte behøves i prestegjeldene Gran og Jevnaker. 68 Den 3.9.1756 ble det gitt nytt forpaktningsbrev til Niels Erichsen fordi Lars Povelsen Langland i flere år hadde uteblitt med sin betaling. 69 19.3.1751: Odels- og pengemangel-lysning fra Lars Povelsen Langeland på ødegarden Skøyenmarken i Jevnaker som han var odelsberettiget til etter sin far. Dokumentet var skrevet på Framstad i Gran. 70 Faddere ved barnas dåp: 4. Østen Dælen, Joen Dælen, Joen Østens. Dælen, Martha Dælen, Marj Dælen, Sirj Dælen 5. Joen Østensen Dælen, Jens Dælen, Ane Dælen, Marj Dælen, Ingeborre Dagstr. Gran 6. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, Anders Heggerud, Ingebor Tollefsrud, Anne Miørlund, Anne Heggerud 7. Hans Miørlund, Peder Bokkebech, Jørgen Ols: Faarlund, Ane Miørlund, Helvig Bokkebech, Inge Miørlund 8. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, And: Heggenruds., Ingebor Tollefsrud, Ane Miørlund, Mari Heggenruds. _ 22.3.1713 hadde madame Berte Tommesdtr., enke etter avdøde Coldevin, innstevnet Ole Guttormsen Rekken, Ole Nielsen Rekken og Poul Dagsen Rekken for tinget i Gran for resterende landskyld for garden Rekken. 71 22.2.1714 lot etatasråd og stiftsbefalingsmann Tønsberg på vegne av sin moster tilby garden Dælens oppsittere Torgut Østensen og Poul Dagsen om de ville kjøpe garden. Hvis ikke ville den bli solgt til hvem som helst som var interessert i kjøp. 72 6.8.1714 hadde Christian Nielsen Jorstad på vegne av velbårne frue Isabelle Margrete, enke etter Stochflet, innstevnet hennes leilending Poul Dagsen Dælen for 4 års resterende landskyld, årlig 4 riksdaler, av 1 pund i garden Dælen som tilhører henne. Poul Dagsen møtte ikke, heller ingen på hans vegne. Han ble pålagt å møte til neste ting. 73 Saken ble tatt opp igjen 26.11.1714. Poul Dagsen møtte og kunne ikke nekte for at han var skyldig 4 års landskyld. Han sa at godset var så svakt og dårlig at det ikke kunne utredes noe landskyld av det. Dessuten var han en fattig mann som intet eide. Han ble av retten dømt til å betale den resterende landskyld innen 15 dager. 74 4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 75 67 26. september 1723. 68 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 733, tinglyst 29.7.1747. 69 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 645, tinglyst 11.11.1756. 70 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 201, tinglyst 26.3.1751. 71 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 44, folio 31a. 72 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 1b. 73 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 107a. 74 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 156b. 75 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726.

Side 14 Biørn Dagsen Skjervum ble født ca. 1678. Han ble oppgitt å være 11 år i 1689. Ved skiftet etter moren i 1707 var han dragon for garden Skjervum (feilaktig kalt Jørgen). Han ble trolovet 29.10.1707 og gift 8.12.1707 med Gubiør Amundsdtr. Bleken. Biørn døde på Skjervum og ble begravet 2. pinsedag 1725, oppgitt å være 48 år. Gubiør ble begravet 11.5.1725, oppgitt å være 73 år. Biørn og Gubiør hadde ingen barn. Gubiør Amundsdtr. Bleken var gift første gang med Erich Stephensen Bleken. De hadde datteren Kiersti som var gift med Lars Bertelsen Lysen. _ 20.2.1718 hadde inspektøren ved jernverket i Hakadal innstevnet en del av allmuen i Gran for tinget fordi de var motvillige til å utføre de tjenester de var pålagt, så som kjøring av malm, setteved og kull. Blant de innstevnte var Biørn Skierven. 76 2.12.1720 lot tre av arvingene etter Poul Morstad tinglyse sin odelsrett til flere garder i Lunner: 77 Endelig loed og afgangne Povel Mordstadz arfvinger Poul Toestensen Lunder, Biørn Dagsen Skierven, og Gulbrand Olsen Souf, Skrifftligen Lyse deres OdelsRet og Penge Mangel til de gaarders indløesning, saa som vestre Lunder, Kalfskiøe, Aaslund, Hytten og Lingstad, som de agter forderligst at indsøge, dat: Grannevoldens Tinstue d: 27 de Novembr: 1720. 20.1.1722 hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for indestaaende Regift: 78 Dag og Biørn Skjervum ble fordret for 10 års redegift, til sammen 10 riksdaler. Biørn møtte og sa han hadde betalt samme år. Noen år sto til rest, men han husket ikke hvilke år det var. Han var ikke villig til lå betale og ba om å få slippe slik som de andre bøndene. 79 23.5., 26.5. og 20.8.1725 ble det holdt skifte på dragonkvarteret garden søndre Skjervum i Gran etter avdøde Biørn Dagsen og hans avdøde kone Gubiør Amundsdtr. 80 De hadde ingen barn og Biørns arvinger var hans fullsøsken: - Poul Dagsen, fullmyndig - Gulbrand Dagsen Bjella, fullmyndig - løytnant Torsten Dagsen - løytnant Hans Dagsen - Ingebor Dagsdtr., gift med Gudmund Torstensen Kammerud. Brødrene var enige om at søsteren Ingeborg skulle arve like mye som dem. Gubiørs eneste arvinger var hennes datter Kirsti Erichsdtr., gift med Lars Bertelsen Lysen. Det ble opplyst at Biørns far var tidligere avdøde Dag Povelsen Skjervum og at det var holdt skifte etter hans mor avdøde Gubiør Hansdtr. 27.4.1707. Gulbrand Dagsen Bjella ble født ca. 1680. Han ble oppgitt å være 9 år i 1689. Han var dragon da han giftet seg. Han døde på Bjella 29.6.1727 og ble begravet 4. søndag etter trinitatis 1727, oppgitt å være 44 år. 76 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 83b. 77 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 48, folio 145b. 78 Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon). 79 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 21a. 80 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 719b.

Side 15 Gulbrand ble trolovet 17.6.1712 og gift 13.10.1712 med Ragnild Helgesdtr. Bjella. Hun hadde tidligere vært gift med Halvor Iversen Bjella. 81 Gulbrand og Ragnild hadde ett barn: 1. Gubiør Gulbrandsdtr. Hvinden, døpt 10. søndag etter trinitatis 1713. 14 år ved skiftet etter faren i 1727. Gift med Gulbrand Hvinden. _ 29.7.1715 hadde Gulbrand Dagsen innstenvnet sine stebarns formyndere Torgrim Rønnerud, Gudmund Roen, Anders Rekstad og Christen Grinæker fordi de ikke vil motta pengene som deres myndlinger har arvet i kjøpegodset Bjella. Bare Anders Rekstad møtte. Han ville ikke svare i saken før de andre møtte og saken ble utsatt. 82 Saken ble tatt opp igjen 25.11.1715. Formynderne møtte og sa de ville at myndlingenes arv skulle stå i garden Bjella inntil de var myndige og ville ikke motta pengene som Gulbrand tilbød dem. Rettens konklusjon var at siden det ikke dreide seg om odelsgods hadde Gulbrand rett til å innløse godset og formynderne ble forpliktet til å ta i mot løsepengene. 83 4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 84 12.8.1727 ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter Gulbrand Dagsen som døde 29.6.1727. Hans etterlatte kone var Ragnild Helgesdtr. De hadde en datter Gubiør Gulbrandsdtr. som var 14 år. Den avdødes bror løytnant Hans Langeland og svoger Gudmund Tostensen Kammerud var tilstede. Det ble oppgitt at enken Ragnild tidligere hadde vært gift med Halvor Iversen Bjella og hadde med ham barna Iver, Anders, Anne, Ole, Ragnild og Marthe. Som formyndere for Gubiør ble oppnevnt Povel Olsen Sau og Povel Luckasen Molden som var søskenbarn av den avdøde. 85 [Kommentar: Povel Lucasen Molden var ikke Gubiørs søskenbarn, men gift med hennes søskenbarn Kari Olsdtr., søster av Povel Olsen Sau]. 26.11.1731 ble det tinglyst på tinget i Gran en transport datert 26.11.1731 fra Povel Olsen Sau og Povel Luchasen Molden som formyndere for Gubiør Gulbrandsdtr. Bjella til hennes halvbror Ole Halvorsen på hennes arv i garden Bjella. 86 30.4.1738 ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter ønske fra enken Ragnild Helgesdtr. Hun hadde vært gift første gang med avdøde Halvor Iversen og andre gang med avdøde Gulbrand Dagsen. Med Halvor hadde hun barna Ole Halvorsen, Ragnild Halvorsdtr. gift med Povel Hansen Egge, Marte Halvorsdtr. gift med Peder Pedersen Lynne og Anne Halvorsdtr. gift med Hans Hansen Hole. Med Gulbrand hadde hun datteren Gubiør Gulbrandsdtr. gift med Gulbrand Hvinden. Det var blitt holdt skifte etter hennes første mann 19.4.1712 og hennes andre mann 12.8.1727. 87 81 Det ble holdt skifte etter Halvor 19.4.1712. Halvor og Ragnild hadde barna: Ole, Ragnild, Marte og Anne. 82 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 255a. 83 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 46, folio 29a. 84 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726. 85 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 890b. 86 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 213a. 87 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 140.

Side 16 Tosten Dagsen Langeland ble født ca. 1683 i Gran. I 1689 var han hos foreldrene på Morstad i Gran, oppgitt å være 6 år. Han døde i Lesja 30.4.1749. I kirkeboka for Lesja er følgende innført: d: 6 Maÿ begravet Capitaine Tosten Dagsøn Langeland, gl: 74 aar, døde natten til d: 30te Apr: kl: imellem 12 og 1 slet. Han ble gift 1709 med Anna Margrethe Christensdtr. Helm. Hun døde 31.7.1744 i Lesja, i kirkeboka er følgende innført: Den 11 te Augusti i Lesøe... Begravet Anna Margrethe Helm hr. Capit. Tosten Langelands frue som døde d: 31te Juli kl. 4 formiddag. Tosten og Anna Margrethe hadde ingen barn. Tosten kom i militær tjeneste ca. 1704. Han ble sekondløytnant 23.1.1712 ved Opplandske nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani 23.1.1712. Ved den nye hærordningen fra 15.8.1718 ble det oppsatt to Opplandsregimenter og Tosten ble da plassert ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani. Han ble premierløytnant ved dette regiments Østerdalske kompani 27.7.1719. Kapteinløytnant ved regimentets midtre Hedmarkske livkompani 3.4.1730. Kaptein og sjef for Nord- Gudbrandsdalske kompani 16.6.1730. Han ble innvilget avskjed 1.9.1745, da han solgte sitt kompani til premierløytnant H. W. Dopp for 1200 riksdaler. Tosten eide 1723-1733 garden Møystad i Elverum. Han bodde senere på garden Hauge (Høye) på Dovre til sin død. Død 5.4.1749 i Lesja, 74 år. Oppgitt å være "den mest bemidlede av alle kompanisjefene i regimentet". 88 Ved skjøte tinglyst 27.2.1723 kjøpte Tosten Dagsen Langeland garden Møystad i Elverum fra løytnant Jens Christian Stud. Tosten flyttet til garden i 1724 for selv å drive den. Han solgte garden Møystad igjen til Hans Iver Dop for 950 riksdaler, skjøte datert 23.11.1733. 89 4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 90 22.11.1727 ble det på tinget i Gran tinglyst veledle herr løytnant Tosten Langelands skriftlige odels- og pengemangelslysning for sin søsterdatter Marte Gudmundsdtr. på garden Grymyr som hennes farfar hadde eid, datert Møystad i Elverum 20.9.1727. 91 3.4.1749: Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye. 92 16.5.1749 ble det holdt skifte på garden Høye i Lesja prestegjeld etter avdøde kaptein Tosten Dagsen Langeland. 93 Han hadde sittet i uskiftet bo etter at hans frue Anna Helm døde i følge deres opprettede testamente. De hadde ingen barn og livsarvinger. Kaptein Langelands arvinger var: A. hans bror Hans Dagsen Langeland, dimittert løytnant som en tid lang har hatt tilhold hos sin bror her på garden. B. broren Poul Dagsen som er død og har etterlatt seg 8 i live værende barn: 1. Tosten Poulsen Langeland 88 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, 96. 89 "Elverum, en bygdebeskrivelse" av S. H. Finne-Grønn (1909), bind I, side 516 osv. 90 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726. 91 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 4b. 92 Riksarkivet. Dankse kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 93 Statsarkivet Hamar. Nordre Gudbrandsdal sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 826b.

Side 17 2. Dag Poulsen Langeland som begge var le Corps de Grenadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København 3. Poul Poulsen 4. Christopher Poulsen 5. Lars Poulsen Disse tre brødre skal oppholde seg på Hedemarken og dels på Toten. 6. Gubiør Poulsdtr. som skal være død, har etterlatt seg 3 barn: Jens Jørgensen 16 år, Marthe Jørgensdtr. og Kari Jørgensdtr. 7. Engebor Poulsdtr. alle disse skal befinne seg på Toten 8. Marthe Poulsdtr. som en tid lang skal ha forestått huset og er nærværende her på garden C. Den tredje bror Gulbrand Dagsen, død og har etterlatt seg en datter Gubiør Gulbrandsdtr. som skal oppholde seg på Hadeland. D. Hans søster Ingebor Dagsdtr. som likeledes befinner seg på Hadeland, har vært gift 2 ganger men nå enke og bor på garden Kammerud på Hadeland. Den avdøde frue Anne Helms arvinger var: A. broren Adolph Carhl Helm, oberst for det andre Akershuske regiment B. Petter Christian Helm, oberst for det første Trondheimske nasjonale infanteriregiment C. avdøde kaptein Bastian Helms barn og barnebarn: 1. Lorentia Sophia Helm som er hos oberst Helm i Trondheim 2. Christen Helm, premierløytnant ved forc qvarsen [?]. 3. Jørge Christiana Helm, var gift med major Helt av generalmajor Ulrich Dahls regiment, 3 sønner og 1 datter: 1. Freds Helt, ved sjøkadettene 2. Adolph Helt, hos faren i Fredrikstad 3. Carl Ludvig Helt, hos oberst Helm i Trondheim 4. datteren Helm som er hos faren D. søsteren Petternille Helm, død, har etterlatt seg 7 barn: 1. Knud Bøy, løytnant ved det første Opplandske nasjonale infanteriregiment, bor nå på Vaarden Fort i Frons prestegjeld 2. Ole Erichsen, holder til i Solør 3. Peder Erichsen 4. Hans Erichsen 5. Morten Erichsen Disse tre holder til på Hadeland 6. Else Erichsdtr. 7. Kari Erichsdtr. begge gift og bor i Jevnaker på Hadeland E. avdøde Margrethe Helm som var gift med kaptein Hals, 3 barn: 1. Bastian Hals, kapteinløytnant ved det Akershuske oberst Helms regiment 2. Caspar Hals, løytnant ved det vestre Opplandske oberst Schesteds regiment 3. Knud Hals, løytnant ved samme regiment F. avdøde Karen Helms barn: Bastian Hafnor, fenrik ved det Trondheimske oberst Helms regiment og Christen Hafnor, underoffiser ved det Akershuske oberst Helms regiment G. Sophia Helm, oppholder seg i Solør, har vært gift og har 5 barn: 1. Herman Bay, løytnant ved det Trondheimske oberst Helms regiment 2. Jens Bay som har karakter av fenrik, bor på garden Magnor i Solør 3. Christen Bay på Løverud i Elverum 4. Inger Bay, på Nes i Solør 5. Else Maria Bay, på Tungen i Elverum

Side 18 H. Maren Helm, bor på Hadeland, har vært gift og har 3 barn: 1. Christen Goedager, sersjant ved det Akershuske oberst Helms regiment 2. Johan Casper Goedager og 3. Johanna Goedager, begge hjemme hos moren på Hadeland I. avdøde Hellebor Helm, har etterlatt seg en sønn ved navn Christen Strøm, oppholder seg i Fron prestegjeld. Kaptein Langeland døde 5. april sistleden. Av arvingene var tilstede løytnant Hans Langeland og Marthe Poulsdtr., samt løytnant Bay. Boets netto formue var på hele 1395 riksdaler. Blant boets eiendeler kan nevnes ei riflebørse, 3 hagler, en båt og ei kvern. Videre var det hele 22 bøker: "Brockmanns huspostil", "Den norske Lov", en gammel stor bibel, "Den gyldne klenodi", ei salmebok med stor stil udi, "Fattigmanns husbok", "Det bibelske sangekor", ei gammel salmebok, "Den bedende kjede", "Udvelgelsens visshed", "Underretning om troen og gode gjerninger", "De svenskes krigsartikler", "De hellige sukk", "Tåre perse", "Den himmelsek betraktning", "Mikkel Nilsens Regnebok", "Den gjørlige kristendoms mulighed", "2 de tyske prekener", "De ubekjente synder for verden", ei gammel tysk bønnebok, ei gammel salmebok og "Olger Danskes krønike". Hans Dagsen Langeland ble født ca. 1688. I 1689 ble han oppgitt å være "på det annet år". I skiftet etter moren på Skjervum i Gran ble han oppgitt å være 18 år. I skiftet etter broren Tosten i 1749 ble det oppgitt at han "en tid lang" hadde bodd hos ham på garden Høye i Lesja. Hans døde i Ringsaker og ble begravet 28.11.1753, oppgitt å være 71 år. Hans var gift med Elen Margrethe Aamodt. Hun ble født ca. 1693 og ble begravet 14.1.1750, oppgitt å være 57 år. De følgende var antakelig barn av Hans og Elen Margrethe: 1. Hans Hansen Langeland. Konfirmert i Lesja 1741. 2. Johan Caspar Hansen Langeland. Begravet 23.6.1728 i Lesja, 8 år 18 uker. Hans ble utnevnt som sekondløytnant 15.8.1718 ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiments yttre Gudbrandsdalske kompani. Redusert 1.11.1720. Utnevnt som premierløytnant 16.9.1726 ved samme regiments østre Hedmarkske kompani. Han ble innvilget avskjed 18.11.1733. 94 _ 4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte 23.5.1725 etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum. 95 3.4.1749: Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye. 96 94 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side 95. 95 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst 26.3.1726. 96 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750).

Side 19 2.1.1750: Søknad til kongen fra Hans Langeland. Hans avdøde bror kaptein Tosten Langeland hadde kort før sin død donert til ham i hans nød 200 riksdaler og sin gamle mundering. Skifteretten vil ikke godta gavebrevet datert Høye 3.4.1749 før det var bekreftet av kongen. Hans søker derfor om kongens bekreftelse på testamentet. Han har tjent kongens farfar og far fra sin ungdom som løyntant ved hr. oberst Reichows regiment inntil han for få år siden måtte søke avskjed på grunn av svakthet og alderdom, han var da over 60 år. Han har vært sengeliggende i mange år og hans hustru plages av epilepsi. Han søker derfor om pensjon fra den Nordsche Qvesthuus Casse. Søknaden var skrevet i Lesja. 97 14.2.1750: Følgebrev og anbefaling til Hans Langelands søknad. Avdøde kaptein Langeland som var søkerens bror hadde ikke barn i ekteskapet med sin hustru som døde noen år før. De opprettet et testamente seg i mellom i 1729. Gavebrevet som er underskrevet av sognepresten og klokkeren i Lesja, bevitner at kapteinen som døde kort tid etter har med sin fulle forstand skjenket broren søkeren Hans Langeland 200 riksdaler og sin gamle mundering. Anbefaler at søknaden innvilges. Christiania 14. februar 1750, O. von Rappe. 98 Ingeborg Dagsdtr. Skjervum ble født ca.1689 på Skjervum i Gran. Ved skiftet etter broren Tosten i 1749 ble det oppgitt at Ingeborg var enke og bodde på Kammerud på Hadeland. Hun døde på Nordby i Jevnaker og ble begravet 25.1.1773, oppgitt å være 84 år. Ingeborg ble trolovet 15.12.1714 og gift 8.2.1715 med Gudmund Torstensen Kammerud. Han ble født ca. 1670 på Kammerud i Gran. Han overtok garden etter sin far. Gudmund døde på Kammerud og ble begravet 5.3.1736. Ingeborg og Gudmund hadde følgende barn: 1. Marthe Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1716, begravet 28.11.1742 (se nedenfor). 2. Gubiør Gudmundsdtr. Nordby, døpt Maria bebudelsesdag 1718, begravet 4.6.1801 (se nedenfor). 3. Anne Gudmundsdtr. Kammerud, døpt midtfastesøndag 1720. Død 18 år 2 måneder, begravet 13.3.1742. 4. Torsten, døpt 2. søndag i faste 1722. Død 1 år 8 uker 6 dager, begravet 2.5.1723. 5. Dødfødt barn, begravet 12. søndag etter trinitatis 1724. 6. Rangdi Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 24. søndag etter trinitatis 1725. Død 16 år 4 måneder, begravet 26.3.1742. 7. Torsten, døpt 3. søndag i advent 1728. Ingeborg ble gift 2. gang med Jens Riis, trolovet 1.4.1737, gift 9.5.1757. De hadde ingen barn. Jens var kornett. 99 Han døde på Kammerud og ble begravet 17.5.1742, 65 år 10 dager. Faddere ved barnas dåp: 1. Biørn Skierfuen, Ole Onsager, Tarald Engnæs, Guro Grymyr, Karj Halvorsbølle, Martha Kamerud 2. Tomas Giøviig, Joen Halvorsbølle, Tosten Torgiersøn Grymyr, Karj Halvorsbøll, Ane Engnæs, Martha Giøviig 3. Joen Halvorsbøll, Anders Grymyr, Guro Grymyr, Ane Engnæs, Ingeborre Grymyr 4. Lars Onsager, Lars Engenæs, Torgier Giøviig, Ane Engnæs, Ane Hilden, Eli Giøviig 97 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 98 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 99 Kornett = betegnelse på den yngste offiseren ved rytterkompaniet, eskadronen, som skulle bære fanen (Norsk historisk leksikon).

Side 20 6. Gulbrand Dagsen Biella, Joen Olsøn Halvorsbølle, Torsten Torgersøn Grymyr, Anne Monsdatter Engnæs, Ingebor Tomesdatter Skaarud, Ragnil Halvorsdatter Biella 7. Lars Engnæs, Joen Halvorsbøle, Anders Torgersøn Grymyr, Anne Monsdatter Engnæs, Marthe Tomesdatter Onsager, Goro Joensdatter Halvorsbølle 2.5.1712 ble det holdt åstedsrettsak på garden Klæstad i Gran. Harald Andersen Klæstad hadde stevnet sin nabo Michel Olsen Klæstad og hans landherre Gudmund Torstensen Kammerud formedelst hand iche med den: kand Nyde saa Mange Huse, som hand kand være fornøyet med, imoed de huser sin Naboe nu tileigner sig. Harald ønsket å få en tomt til å sette opp en ny dagligstue. Videre ønsket han også å få bruke et jorde kalt AbildJordet siden hans nabo hadde bedre jorder enn ham. Partene ble etter hvert enige og Gudmund Kammerud tillot Harald Klæstad å bygge opp et nytt stuehus, videre ble de enige om bruken av de øvrige hus på garden samt bruken av jordene på garden. 100 17.8.1712 hadde Gudmund Torstensen Kammerud stevnet enken Aase Nes for en dyne og et hofdelaug som hun har i pant fra hans søster Mari Torstendtr. for en tønne bygg. Han krevde disse klærne tilbake mot å gi igjen en tønne korn. Enken møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 101 Saken ble tatt opp igjen 26.1.1713. Hover Andersen Nes møtte på vegne av sin mor. Han hevdet at moren hadde kjøpt denne dynen og hodeputen fra Hans Andersen Toverud, som var gift med Gudmunds søster. Hans Andersen møtte og sa at han hadde solgt dette mot en tønne korn og en setting frøkorn og var fornøyd med betalingen. Gudmund Kammerud ba om dom i saken til Dynen og hofde laugets løesning saa som hand kiender sig Odel til dynen. Rettens kjennelse var at siden Hans Andersen erkjente å ha solgt dynen og hodeputen, måtte det forbli slik og Gudmund Kammeruds krav ble avvist. 102 26.5.1713: Skjøte til Torger Andersen Grymyr og hans kone Guro Torstensdtr. fra hennes søsken på deres arveparter i garden Grymyr i Gran (skjøtet er gjengitt i sin helhet ovenfor). 21.8.1717 ble det holdt åstedsrettsak på Kammerud i Gran. Gudmund Torstensen Kammerud hadde stevnet Anders Mjør fordi han uten tillatelse hadde hugget tømmer ovenfor garden Kammerud på vestsiden av Randsfjorden. Anders Mjør møtte og sa han hadde stevnet kontra i saken. Begge parter hadde innkalt flere vitner som ble avhørt. Blant disse vitnene var Torger Grymyr, 59 år, som var gift med Gudmund Kammeruds søster. Partene ble til slutt enige om at Anders Mjør skulle beholde halvparten av det tømmer han hadde hugget og at Gudmund Kammerud skulle få den andre halvparten. Anders Mjør skulle betale sakens omkostninger og lovet for framtiden ikke å hugge på Kammeruds eiendom. 103 29.4.1718 ble det holdt odelsrettsak på garden Klæstad i Gran, reist av Trond Helgesen Framstad mot Gudmund og Anders Kammerud. 4.12.1725: Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand 100 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 42b. 101 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 94a. 102 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 44, folio 1b. 103 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 36b.