Rocksource Rapport for årlig utslippsrapportering

Rocksource Rapport for årlig utslippsrapportering - 2011

2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 4 1. STATUS... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Oversikt tillatelse til boring... 6 1.3 Oppfølging av tillatelsen til boring... 6 1.4 Status for nullutslippsarbeidet... 7 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 8 1.6 Brannslukkemiddel... 8 2 UTSLIPP FRA BORING... 9 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 9 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 9 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 9 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT LØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER... 10 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 11 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 11 4.2 Kjemikalier i lukkede system... 11 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 12 5.1 Samlet forbruk og utslipp... 12 5.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier... 13 5.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier... 14 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 15 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 15 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger eller forurensninger i produkter... 15 7 UTSLIPP TIL LUFT... 17 7.1 Forbrenningsprosesser... 17 7.2 ved lagring og lasting av råolje... 17 7.3 Diffuse utslipp... 17 7.4 Brønntest... 17 7.5 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 17 8 AKUTT FORURENSNING... 18 8.1 Akutt oljeforurensning... 18 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske... 19 8.3 Akutte utslipp til luft... 19 9 AVFALL... 20 10 REFERANSER... 22 11 VEDLEGG... 23 3

INNLEDNING Denne rapporten dekker årlig forbruk av kjemikalier og diesel og utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Rocksource ASA sin boreaktivitet i løpet av 2011. Rapporteringen er gjort i henhold til Klifs Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs 2010, rev. april 2011. Kontaktperson for årsrapporten: Morten Haukebø Rocksource ASA Thormøhlens gate 53 D 5006 Bergen e-post: Morten.Haukebo@rocksource.com Telefon: +47 932 40 447 4

1. STATUS 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende forbruk av kjemikalier, diesel og utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret 2011. Rapporteringen er utført i henhold til Styringsforskriften 34c og Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs, refs. /1/ og /2/. I tillegg vises det til OLF veiledningen Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen, ref. /3/. Rocksource ASA, heretter kalt RASA, boret i 2011 letebrønnen 6608/11-7 S Phoenix i PL559. Brønnen ble boret med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin (Dolphin Drilling AS). Leteaktiviteten er oppsummert i Tabell 1.1. RASA hadde ingen produksjonsaktivitet i 2011. Tabell 1.1: Letebrønner boret av RASA i 2011 Brønn Type aktivitet Tidsrom Rigg Borevæskesystem Brønntest 6608/11-7 S (PL559) VBM = Vannbasert borevæske Leteboring 5.9..2011 25.10.2011 Borgland Dolphin VBM: 36, 9 7/8", 26", 12 ¼, 8 ½ Nei Under boring av 6608/11-7 S Phoenix ble det benyttet vannbasert borevæske i i alle seksjoner. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske ble sluppet ut til sjø. 1.2 Forkortelser og definisjoner I denne rapporten er følgende forkortelser og definisjoner brukt: BOP CO 2 CR First Fill Klif MD MSL MW NORSOK NO X nmvoc PLONOR Blow Out Preventer Karbondioksid Kritisk truet Den mengde hydraulikkolje/-væske som tilføres ved første gangs bruk i lukkede systemer ombord på rigg. Klima- og forurensingsdirektoratet Measured Depth Mean Sea Level Mud Weight Norsk sokkels konkurranseposisjon Nitrogenoksid Flyktige organiske forbindelser (non-methane volatile organic compounds) Pose Little Or No Risk to the Marine Environment. Kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. 5

RASA SO X SKIM Slip -joint Radioaktiv tracer VBM Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen har utarbeidet en liste over PLONOR kjemikalier. Rocksource ASA Svoveloksid Samarbeidsforum offshore Kjemikalier, Industri og Miljømyndigheter Glideskjøt. En teleskopisk skjøt på oversiden av flytende offshoreinstallasjoner som tillater fartøyshiv (vertikal bevegelse) når et stigerør er forbundet til havbunnen. Når fartøyet hiver, vil glideskjøten teleskopere inn eller ut samtidig som stigerøret under slip joint er relativt upåvirket av fartøyets bevegelser. Radioaktivt sporingsstoff. Brukes til å måle hastigheten på kjemiske prosesser og til å spore bevegelsene til en substans. Vannbasert mud (borevæske) 1.3 Oversikt tillatelse til boring Tabell 1.2: Følgende tillatelser til boring er gjeldende for leteboring Tillatelser til boring Dato Referanse Tillatelse etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/11-7 S Phoenix i PL 559, Rocksource ASA 22.6.2011 2011/724-10 443 I tillatelsen til boring ligger følgende til grunn: Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra det som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet Substitusjon av kjemikalier til mindre miljø- og helseskadelige alternativer er en plikt Plikt til å redusere forbruk og utslipp av kjemikalier så langt som mulig av stoffer i rød eller svart kategori er ikke en del av tillatelsen Bruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn (PLONOR) kategori utover anslått mengde skal dokumenteres og rapporteres Oljebasert kaks skal tas i retur til rigg og i landføres for resirkulering og behandling. til luft skal dokumenteres 1.4 Oppfølging av tillatelsen til boring RASAs leteboringsaktivitet er utført innenfor vilkårene gitt som del av tillatelsene til leteboring, med unntak av ett (1) akutt utslipp (se nærmere beskrivelse i kapittel 8). Forbruk og utslipp under operasjonene ble fulgt opp seksjonsvis i forhold til mengder gitt i tillatelsen. Tabell 1.3 viser status etter endt operasjon for brønnen. 6

Tabell 1.3: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, 6608/11-7 S Phoenix Brukt PLONOR* Gul Rød Sluppet ut PLONOR* Gul Rød Brukt 1543,12 89,29 0,02 Sluppet ut 1189,83 71,29 0,002 Omsøkt 2032,36 112,80 0,01 Omsøkt 1705,29 100,00 0,00 Ikke brukt 489,21 23,51-0,01 Ikke sluppet ut 515,46 28,71-0,002 % bruk ift % sluppet ut 75,93 % 79,16 % 200,00 % 69,77 % 71,29 % - tillatelse ift tillatelse * Vann er inkludert i verdien for PLONOR, noe som er i samsvar med opplysningene i søknaden I oversikten gitt i Tabell 1.3 inngår også beredskapskjemikalier brukt og sluppet ut under operasjon på Phoenix. Forbruk av røde komponenter er høyere enn mengde angitt i utslippstillatelsen siden dette var basert på gjennomsnittlig bruk av riggkjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus. Dette røde kjemikaliet ble også sluppet ut under operasjonen, noe som har medført negative tall for riggkjemikalier (se utfyllende informasjon i kap. 1.5). Operasjonen varte ca. 10 dager lenger enn forventet. Årsaken til dette var venting på vær etter endt operasjon. Total utslippsmengde var allikevel innenfor omsøkt forbruksmargin. til luft som følge av forbrenning av diesel til energiproduksjon for Phoenix utgjorde ca. 77 % av angitt utslippsvolum i tillatelsen. Som det fremgår av Tabell 5.1 (og Tabell 1.3) er operasjonelle utslipp av bore- og brønnkjemikalier i gul kategori 71,29 tonn for brønnen, og den angitte utslippsmengden i tillatelsene er 100 tonn. 1.5 Status for nullutslippsarbeidet sreduserende tiltak for leteboringsaktiviteten i 2011 var: av kjemikalier Tekniske løsninger og prosedyrer for å redusere forbruk og utslipp av kjemikalier i gul kategori var under kontinuerlig vurdering. Under operasjon på Phoenix ble 76 % av omsøkt gule kjemikalier sluppet til sjø.. Borevæske På Phoenix ble 36 seksjonen, 9 7/8 pilothull og 26 seksjonen ble boret med sjøvann og høyviskøse piller innimellom for å rense hullet. Kaks boret ut fra disse seksjonen ble sluppet ut på sjøbunnen. 12 ¼ og 8 ½ seksjonene ble boret med vannbasert borevæske og kas dekket med VBM ble sluppet til sjø. Borgland Dolphin har et automatisk back-up system for lukking av slip-joint for å redusere utilsiktet utslipp av borevæske Oljeholdig drenasjevann Det var ikke utslipp av oljeholdig drenasjevann i forbindelse med boreoperasjonene på Borgland Dolphin. Riggen har ikke nødvendig utstyr om bord for å ta representative prøver av drensvannet fra områder der det kan forekomme olje (boredekk, rørdekk). Alt vann ble derfor ledet til en avfallstank (sloptank). Denne mottar også væsker (kjemikalier, vann, borevæsker mm) fra andre områder på riggen. Oljeholdig vann fra sloptank fraktes til land for behandling i godkjent anlegg. Under boring av Phoenix ble også slop treatment anlegget til Baker Huges brukt for å redusere mengden slop sendt til land for destruering. 7

Verifikasjonsaktivitet En ytre miljø verifikasjon ble utført på Borgland Dolphin som en del av Borgland Dolphin konsortiets verifikasjonsplan. 16 observasjoner og 2 avvik ble registrert. Begge avvik er lukket og alle observasjonene er utbedret. 1.6 Kjemikalier prioritert for substitusjon Det ble ikke benyttet kjemikalier i svart kategori. Det er gjennomført systematisk gjennomgang av stoffer i rød og gul kategori og spesielt av de stoffer som er klassifisert som Y2 og Y3. Det er ikke brukt noen kjemikalier i kategori Y3. Jet Lube Alco EP 73 Plus er klassifisert som 100 % rødt (ref. HOCNF), og hadde inntil Borglandkonsortiet kom i operasjon blitt rapportert og definert som et kjemikalie med null utslipp til ytre miljø. Ved boring kan noe av fettfragmentene fra kjemikaliet gå til utslipp. Basert på estimater fra andre rigger har man på Borgland antatt at 10 % av brukt smøremiddel vil gå til utslipp. Det var ikke søkt om utslipp av dette kjemikaliet i forbindelse med operasjon på Phoenix. RASA sendte et brev til Klif og informerte om dette, ref. /4/. Det er valgt å sette forbruk og utslipp til henholdsvis 20 kg og 2 kg for samtlige brønner boret med Jet Lube Alco EP 73 Plus på Borgland Dolphin. Kjemikaliet brukes til smøring av bolter og koblinger på marine stigerør. Estimerte forbruksmengder er en bøtte á 20kg per BOP kjøring. Smøremiddelet er meget vannbestandig. RASA har vært i tett dialog med Dolphin Drilling AS i forbindelse med denne saken. Med tanke på substitusjonsplanen har Dolphin satt i gang undersøkelser på hvilke(t) kjemikalier som kan erstatte Jet Lube Alco EP 73 Plus. Per dags dato er intet substitutt funnet som er godkjent av leverandør til bruk på bolter og koblinger på marine stigerør. 1.7 Brannslukkemiddel Brannslukkemiddelet Arctic Foam fins om bord på Borgland Dolphin. Dette ble ikke brukt under operasjon på Phoenix. 8

2 UTSLIPP FRA BORING Dette kapittelet gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring, samt oversikt over disponering av kaks. RASA har boret en letebrønn i løpet av 2011. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en hullfaktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. 2.1 Boring med vannbasert borevæske For brønn 6608/11-7 S ble det benyttet vannbasert borevæske i alle seksjoner; 36, 9 7/8, 26, 12 ¼ og 8 ½. En oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske og kaks fremgår av Tabell 2.1 og Tabell 2.2. Bakgrunnstabeller er gitt i Tabell 11.1 og Tabell 11.2. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbaserte borevæsker (EW tabell 2.1) Innretning Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske BORGLAND DOLPHIN 6608/11-7 S 2 427 0 179 126 2 731 2 427 0 179 126 2 731 Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW tabell 2.2) Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt BORGLAND DOLPHIN 6608/11-7 S 1 988 300 900 900 0 21.9 0 1 988 900 900 0 21.9 0 Kaks sendt til land i Tabell 2.2 er sedimenter sendt til land etter rengjøring av tanker. 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Det ble ikke benyttet oljebaserte borevæsker i den aktuelle boreoperasjonen. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Det ble ikke benyttet oljebaserte borevæsker i den aktuelle boreoperasjonen. 9

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT LØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER Det ble ikke sluppet ut olje eller oljeholdig vann til sjø i forbindelse med boring med Borgland Dolphin. Drenering av maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til samling i sloptank som deretter fraktes til land. Det samme skjer med akutte utslipp på boredekk f. eks. hydraulikkvæske. Oljeholdig vann ble transportert til land som slop (se Tabell 9.1) for behandling ved godkjent anlegg. Under boring av Phoenix (den første halvdelen) ble det utført rensing av oljeholdig vann (bl.a. drensvann fra dekk). Dette ble gjort ved hjelp av filtreringsutstyr levert av Baker Hughes for å redusere mengden oljeholdig vann sendt til land for destruering. Det rensede vannet ble kontinuerlig målt for innhold av olje og verifisert lavere enn akseptkriterier for utslipp til sjø. Det ble ikke benyttet radioaktive tracere ved operasjon av den aktuelle brønnen. 10

4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med RASAs leteaktivitet i 2011 er gitt i Tabell 4.1Error! Not a valid bookmark self-reference.. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land, se Tabell 9.1. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av hvert enkelt kjemikalie er oppgitt i Tabell 11.1 og 11.2. Av tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier og sementeringskjemikalier er basert på rapportert forbruk og utslipp for hver enkelt seksjon. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 1 622 1 252 0 B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 10 9 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 1 632 1 261 0 4.2 Kjemikalier i lukkede system Det har vært spesiell fokus på kjemikalier i lukkede systemer. Disse har blitt overvåket mht at årlig forbruk av hydraulikkvæske ikke skal overstige et årlig volum på 3000 liter. Kartleggingen viser at hydraulikkoljen Castrol Hyspin AWHM 46 har first fill på over 3000 liter. I 2011 var ikke forbruket over 3000 liter. 11

5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Kjemikaliene er kategorisert ut fra stoffenes Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet eller Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier) Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften) og SKIM HOCNF veiledningen mht. Y-klassifisering. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4. 5.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i det totale forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på Klifs utfasingskriterier. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.1) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 103.00 81.900 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1 440.00 1 108.000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.02 0.002 Andre Kjemikalier 100 Gul 89.30 71.300 1 632.00 1 261.000 Av total mengde kjemikalier utsluppet til sjø, utgjør vann og grønne kjemikalier 94,34 %, utslipp av gule kjemikalier utgjør 5,65 % og røde 0,0002 %, se Figur 5.1 12

Figur 5.1 av kjemikalier fordelt etter miljøkategori 5.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på Klifs utfasingskriterier. Tabell 5.2: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.2) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 101 80 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1 438 1 106 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 84 66 1 622 1 252 13

5.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på Klifs utfasingskriterier. Tabell 5.3: Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.7) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 2.20 2.050 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2.38 2.350 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.02 0.002 Andre Kjemikalier 100 Gul 5.73 5.030 10.30 9.430 14

6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Under RASAs operasjon er det ikke benyttet kjemikalier med miljøfarlige forbindelser i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering, ref. /3/. Se også tabell 6.1 og tabell 6.2 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger eller forurensninger i produkter Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter. En del mineralbaserte borekjemikalier, som bl.a. baritt, innholder mindre mengder metallforurensninger. av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i kjemiske produkter i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering er gitt i Tabell 6.1Error! Reference source not found.. Tabell 6.1: Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.08 0.08 Kadmium 0.20 0.20 Bly 33.60 33.60 Krom 21.00 21.00 Kobber 79.40 79.40 Arsen 3.50 3.50 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 138.00 0 0 0 0 0 0 0 0 138.00 Baritt- og bentonittanalysene avdekket også mindre miljøfarlige forurensninger, se tabell 6.2. Av disse utgjør aluminium, jern, magnesium og mangan 99,92 %. 15

Tabell 6.2: av andre forurensninger i produkter (kg) Stoff/Komponent Baritt (kg) Bentonitt (kg) Norcem G (kg) Sum (kg) Aluminium 264,06 2518,31 0,00 2782,37 Kobolt 0,75 0,88 0,00 1,63 Jern 11478,59 1740,96 0,00 13219,55 Magnesium 341,05 1326,57 0,00 1667,62 Mangan 2658,17 49,14 0,00 2707,30 Nikkel 2,84 0,67 0,73 4,24 Sink 5,60 2,97 1,12 9,69 14751,06 5639,50 1,85 20392,41 16

7 UTSLIPP TIL LUFT Kilde til utslipp til luft fra RASAs sin leteboringsaktivitet i 2011 var forbrenning av diesel til energiproduksjon. ene er beskrevet i seksjon 7.1 nedenfor. OLFs standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft, ref. /3/, unntatt for NO X som er riggspesifikk og SO X som er dieselspesifikk. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilden for utslipp til luft er relatert til kraftgenerering ved bruk av dieselmotorer. Totalt ble det i 2011 forbrukt 1014,4 tonn diesel til energiproduksjon i forbindelse med RASAs leteboringsaktivitet med Borgland Dolphin. Kilde Tabell 7.1: til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW tabell 7.1b) Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor 706 0 2 238 28.2 3.53 0 0.706 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 706 0 2 238 28.2 3.53 0 0.706 0 0 0 0 0 7.2 ved lagring og lasting av råolje Ikke aktuelt. 7.3 Diffuse utslipp Ikke aktuelt. 7.4 Brønntest Ikke aktuelt. 7.5 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuelt. 17

8 AKUTT FORURENSNING Akutt forurensning er definert iht. Forurensningsloven: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp RASA definerer som varslingspliktig og forurensning av betydning, er gitt i RASAs Risk assessment dokument, ref. /5/. Synergi ble benyttet til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp og dette er datagrunnlaget for oversikten i kapittel 8. RASA varsler all akutt forurensning over grensene umiddelbart etter hendelsen til Petroleumstilsynet. I tabell 8.1 er all akutt forurensning (alle utilsiktede utslipp som både er varslings- og meldingspliktige) oppført. Tabell 8.1: Kort beskrivelse av akutt utslipp Dato Type utslipp og mengde Varslingspliktige utslipp (varsel sendt Ptil) 1) Beskrivelse/årsak Det var ingen varslingspliktige utslipp i løpet av RASAs operasjoner i 2011. Meldingspliktige utslipp 1) Tiltak 15.9.2011 1m 3 BOP væske til sjø. Ikke planlagt utslipp av 1 m 3 BOP kontroll væske. Etter kjøring av BOP, før boring av 12 ¼" seksjon, skulle diverter systemet klargjøres og testes. Det ble oppdaget en lekkasje på systemet i moonpool området, der BOP kontroll væske gikk til sjø. 1 m 3 1) I henhold til Styringsforskriften 29 væske rant ut før diverter systemet ble satt i blokk posisjon. BOP kontroll væsken inneholder 1.5 % BOP væske konsentrat Pelagic 50, som er klassifisert som et gult kjemikalie. STOG for BOP kjøring og trekking oppdatert. Lekkasjen ble reparert og divertersystemet testet, før boringen startet. 8.1 Akutt oljeforurensning RASA hadde ett akutt utslipp av BOP væske under boring av 6608/11-7 S Phoenix, se Tabell 8.2. et ble meldt til myndighetene, se Tabell 8.1, meldingspliktige utslipp. 18

Tabell 8.2: Akutt oljeforurensning (EW tabell 8.1) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Oljebasert borevæske 1 1 0.150 0.150 0 1 0 1 0 0.150 0 0.150 Andel av komponenter i BOP væsken iht. fargekategori er gitt i tabell 8.3. Tabell 8.3: Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper (EW tabell 8.3) Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Kategori Klifs fargekategori 1 Svart 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Mengde sluppet ut Andre Kjemikalier 100 Gul 0.0102 Vann 200 Grønn 1.1100 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.0009 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Det forekom ingen akutte utslipp av andre kjemikalier og borevæske fra RASAs leteboringsaktivitet i 2011. 8.3 Akutte utslipp til luft Det forekom ingen akutte utslipp til luft fra RASAs leteboringsaktivitet i 2011. 19

9 AVFALL Tabell 9.1 og tabell 9.2 gir en oversikt over henholdsvis farlig avfall og kildesortert vanlig avfall generert i forbindelse med RASAs leteaktivitet i 2011. Alt avfall som er sendt i land i forbindelse med RASAs leteboringsaktivitet håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter RASA har etablert med: Maritime Waste Management NorSea Group- Baseleverandør Baker Huges slop, borevæske og borekaks Tabell 9.1: Farlig avfall (EW tabell 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Batterier Blybatteri (Backup-strøm) 160601 7.092 0.002 Diverse blandede batterier 160605 7.093 0.001 Knappcelle med kvikksølv 160603 7.082 Oppladbare lithium 160605 7.094 Oppladbare nikkel/kadmium 160602 7.084 0.010 Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) 120116 7.096 165071 7.141 179.000 Oljeholdig kaks 165072 7.141 21.900* Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter 165074 7.041 Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) 165074 7.151 Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann 130802 7.030 Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) 165074 7.151 Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab 165075 7.220 Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) 165075 7.097 165073 7.152 0.006 Filterkakemasse fra brønnvask 165073 7.152 Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) 165073 7.152 Væske fra brønnbehandling uten saltvann 165073 7.152 Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 200121 7.086 Maling 2 komponent maling, uherdet 080111 7.052 Fast malingsavfall, uherdet 080111 7.051 Løsemiddelbasert maling, uherdet 080111 7.051 0.404 Løsemidler 140603 7.042 Oljeholdig avfall Avfall fra pigging 130899 7.022 Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) 160107 7.024 0.064 Drivstoffrester (diesel/helifuel) 130703 7.023 Fett (gjengefett, smørefett) 130899 7.021 20

Filterduk fra renseenhet 150202 7.022 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) 150202 7.022 3.500 Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) 130208 7.011 Spillolje div.blanding 130899 7.012 15.300 Tomme fat/kanner med oljerester 150110 7.012 0.350 Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler 165077 7.240 Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) 165077 7.151 Slukkevæske, halon 165077 7.230 Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr 165078 7.081 0.020 Rester av tungmetallholdige kjemikalier 165078 7.091 Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) 165076 7.132 Rester av rengjøringsmidler 165076 7.133 Rester av syre (f.eks. saltsyre) 165076 7.131 Rester av syre (f.eks. sitronsyre) 165076 7.134 Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser 160504 7.055 220.000 * I forbindelse med overgang til vannbasert mud, ble utstyr og tanker rengjort. I denne anledning ble 21,9 tonn avfall kategorisert som oljeholdig kaks sendt i retur til land. Dette var avfall fra tidligere prosjekter og er derfor ikke et resultat av vår petroleumsaktivitet. Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall (EW tabell 9.2) Innretning Type Mengde BORGLAND DOLPHIN Matbefengt avfall 9.6 BORGLAND DOLPHIN Våtorganisk avfall BORGLAND DOLPHIN Papir 1.5 BORGLAND DOLPHIN Papp (brunt papir) BORGLAND DOLPHIN Treverk 6.8 BORGLAND DOLPHIN Glass 0.4 BORGLAND DOLPHIN Plast 0.4 BORGLAND DOLPHIN EE-avfall 0.7 BORGLAND DOLPHIN Restavfall BORGLAND DOLPHIN Metall 13.2 BORGLAND DOLPHIN Blåsesand BORGLAND DOLPHIN Sprengstoff BORGLAND DOLPHIN Annet 0.8 33.4 21

10 REFERANSER /1/ Styringsforskriften /2/ Klif, 2011. Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. TA 2718/2010. Ajourført utgave pr. april 2011. /3/ OLF, 2012. Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. 8. januar 2012. /4/ Rocksource ASA; Brev og e-post til Klif - Ny informasjon i etterkant av boret brønn. 19.1.2012. /5/ Rocksource ASA; Risk analysis. L2-SA-PR-002, rev. 1. 10 th June 2011. 22

11 VEDLEGG Vedlegget består av følgende tabeller: Tabell 11.1 Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, 6608/11-7 S, Phoenix. Tabell 11.2 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, 6608/11-7 S, Phoenix. 23

Tabell 11.1: Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, for brønn 6608/11-7 S, Phoenix (EW tabell 10.5.1) Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Aquacol D 3 Avleiringshemmer 66.200 0 62.20 Gul Klifs fargekategori Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 869.000 0 836.00 Grønn Bentonite 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 119.000 0 119.00 Grønn Calsium carbonate 37 Andre 30.000 0 30.00 Grønn Calsium chloride 37 Andre 1.710 0 0.25 Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier 4.220 0 0.06 Gul Deep Water Flo Stop (DWFS-NS) 25 Sementeringskjemikalier 136.000 0 19.60 Grønn Dykerhof G 25 Sementeringskjemikalier 66.000 0 3.40 Grønn Foamer 760NS 25 Sementeringskjemikalier 4.500 0 0.65 Gul FP 16LG 25 Sementeringskjemikalier 0.050 0 0.04 Gul Halad 300L NS 25 Sementeringskjemikalier 0.841 0 0.10 Gul Halad 400L 25 Sementeringskjemikalier 3.260 0 0.05 Gul HR-5L 25 Sementeringskjemikalier 0.950 0 0.11 Grønn LC Lube 37 Andre 0.006 0 0.00 Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier 0.417 0 0.39 Grønn MICA F/M/C 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 0.005 0 0.00 Grønn Microsilica L 25 Sementeringskjemikalier 10.800 0 0.18 Grønn Milpac NS 37 Andre 18.900 0 17.40 Grønn New Drill NY 37 Andre 2.210 0 2.01 Gul NF-6 25 Sementeringskjemikalier 0.614 0 0.01 Gul Permalose HT 37 Andre 11.500 0 10.50 Grønn Potassium chloride KCL brine 24 Smøremidler 145.000 0 129.00 Grønn SCR-100 L 25 Sementeringskjemikalier 1.420 0 0.02 Gul Sement Class G&I 25 Sementeringskjemikalier 57.000 0 2.20 Grønn Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier 1.470 0 1.40 Grønn Sodium Bicarbonate 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 0.669 0 0.00 Grønn Soluflake 37 Andre 0.009 0 0.00 Grønn Sugar 37 Andre 0.081 0 0.08 Grønn Tuned Light XL 25 Sementeringskjemikalier 56.000 0 9.10 Gul Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier 5.170 0 0.00 Grønn Xanthan Gum 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 8.170 0 7.69 Grønn 1 622.000 0 1 252.00 24

Tabell 11.2: Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent, for brønn 6608/11-7 S, Phoenix (EW tabell 10.5.6) Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet CC- Turboclean 27 Vaske- og rensemidler 2.08 0 1.620 Gul Jet Lube Alco EP 73 Plus Jet Lube NCS 30 ECF Jet Lube Seal Guard ECF 24 Smøremidler 0.02 0 0.002 Rød 24 Smøremidler 0.16 0 0.004 Gul 24 Smøremidler 0.05 0 0.001 Gul Marclean RC 27 Vaske- og rensemidler 0.22 0 0.000 Gul Pelagic 50 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 5.60 0 5.600 Gul Pelagic Stack Glycol V2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 2.20 0 2.200 Grønn 10.30 0 9.430 25