Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport MORVIKBOTN BARNEHAGE MORVIKBOTN 174 5.11.2015
VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Energivurdering av tekniske anlegg v/ GK Norge 6. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen - Aktsomhetsrapport - Radonrapport 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt - Referat fra vernerunde 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 9. Rapport fra jordundersøkelse 10. Kartlegging av personalfasiliteter v/ barnehagen 11. Merknader fra høringsrunde
Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Svein Kyllingstad Sandnes, 3.12.2015 DOKUMENTKODE: 217769 N RIB BREV 001 TILGJENGELIGHET: Åpen MORVIKBOTN BARNEHAGE Tilstandsbeskrivelse Morvikbotn barnehage Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høring 11.11.2015. Merknader mottatt fra EBE 18.11.2015 og barnehagestyrer i Morvikbotn barnehage, Sissel Nummedal, 17.11.2015. Relevante merknader er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Svein Kyllingstad Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
NOTAT OPPDRAG Morvikbotn barnehage DOKUMENTKODE 217769-N-RIBfy-NOT-001 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Hanne Liland Bottolfsen KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike rom i Morvikbotn Barnehage. I tabell 1 vises et kortfattet sammendrag av resultatene. Tabell 1 Sammendrag for målinger utført i Morvikbotn barnehage Byggnavn Etg. Romnr. Personbelastning Areal/ volum CO 2 max/min (ppm) CO 2 gj. snitt i måleperioden (ppm) Temp ( C) Relativ luftfukt (% RF) Avvik iht. adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak 1. etasje Fløyen Garderobe 11 10 m 2 25 m 3 356/954 443 22,1 50,5 Ingen 1.etasje Ulriken Rom 134 5 14 m 2 34 m 2 1 170/327 437 21,3 50,6 Høye CO 2- verdier Øke tilluftsmengde 1. etasje Lyderhorn Rom 104 11 30 m 2 72 m 3 548/842 472 22,5 48,3 Ingen Generelt viser målingene at CO 2-verdiene er innenfor anbefalt nivå, med unntak av for rom 134/avdeling Ulriken. I dette rommet er verdiene i perioder høyere enn 1000 ppm og anbefalt tiltak er å øke tilluftsmengden. Gjennomsnittlig lufttemperatur og gjennomsnittlig relativ fuktighet er innenfor anbefalt nivå i alle rom. 00 14.9.2015 Luftkvalitetsmåling Hanne L. Bottolfsen Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Trak 7575 og en Q-Trak 7565, kalibrert i juli 2015 (gyldig til juli 2016). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i barnas hodehøyde, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 9
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat Måling 1 3.1.1 Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Garderobe - Avdeling Fløyen Måler: Q-Trak 7575 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 0 Ventiler avtrekk: 1 åpen Antall åpningsvinduer: 0 Varmeanlegg: Varmekable Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ukjent Areal: 10 m 2 Volum: 25 m 3 Solskjerming: - Værforhold/utetemp. under logging: Overskyet, ca. 15 C 3.1.2 Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: 31.8.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 08.45 08.45 4 + 3 09.45 10.45 6 + 5 10.45 11.15 0 11.15 11.30 8 + 3 11.30 13.30 0 13.30 14.30 0 + 1 Kommentar: Fra kl. 11.15 til 14.30 var ytterdøren til avdelingen åpen. Personbelastning, dato: 01.09.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 07.45 08.45 7 + 7 08.45 09.45 9 + 5 09.45 10.45 8 + 3 10.45 11.45 8 + 3 11.45 13.15 0 13.15 15.15 7 + 3 Personbelastning, dato: 02.09.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 07.45 08.45 5 + 6 08.45 09.45 2 + 2 09.45 10.45 12 + 6 10.45 12.00 0 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 9
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.1.3 Resultat Figur 1 Resultat for avdeling Fløyen, garderobe CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks. 1800 mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 400 og 950 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden, men til tider i øverste sjikt. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom 20 24 C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom 23 26 C. Verdiene i figur 1 viser at temperaturen varierer mellom 21 C og 23,4 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og 20-40 % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 51 % i måleperioden. Verdiene i figur 1 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå. 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 9
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling 2 3.2.1 Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Ulriken Rom 134 Måler: Q-Trak 7575 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 1 åpen Ventiler avtrekk: 1 åpen Antall åpningsvinduer: 1 Varmeanlegg: Varmekabler Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ukjent Areal: 14 m 2 Volum: 34 m 3 Solskjerming: Ingen Værforhold/utetemp. under logging: Overskyet, ca. 15 C 3.2.2 Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: 31.8.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 09.00 09.30 6 + 2 09.30 10.00 4 + 1 10.00 10.20 3 + 1 10.20 11.00 2 + 0 11.00 0 Kommentar: Det ble luftet med ett vindu fra kl. 09.00 til 10.00 og fra kl. 11.00 til 11.10. Fra kl. 11.00 og ut dagen var hele avdelingen ute. Personbelastning, dato: 01.09.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 08.40 09.40 4 + 1 09.40 10.10 4 + 0 10.10 0 Kommentar: Fra kl. 10.10 var hele avdelingen ute. Personbelastning, dato: 02.09.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 08.55 09.05 4 + 0 09.05 09.35 6 + 0 09.35 09.50 4 + 3 09.50 11.00 8 + 1 11.00 12.15 0 Kommentar: Det ble luftet med ett vindu fra kl. 11.00. 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 9
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2.3 Resultat Figur 2 Resultat for rom 134, Ulriken CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks. 1800 mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 300 og 1200 ppm. CO 2-nivået er i perioder over anbefalt nivå. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom 20 24 C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom 23 26 C. Verdiene i figur 2 viser at temperaturen varierer mellom 19 C og 23 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og 20-40 % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 51 % i måleperioden. Figur 2 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå. 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 9
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling 3 3.3.1 Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Lyderhorn Rom 104 Måler: Q-Trak 7565 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 1 åpen Ventiler avtrekk: Avtrekk i garderobe Antall åpningsvinduer: 2 Varmeanlegg: Varmekabler Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ukjent Areal: 30 m 2 Volum: 72 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Overskyet, ca. 15 C 3.3.2 Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: 31.8.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 08.45 09.30 5 + 2 09.30 10.15 8 + 3 10.15 11.30 0 11.30 12.00 9 + 3 12.00 13.30 1 + 2 13.30 14.30 0 + 1 14.30 15.00 8 + 3 15.00 0 Personbelastning, dato: 01.09.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 08.00 08.30 3 + 2 08.30 09.30 5 + 2 09.30 10.15 9 + 3 10.15 11.20 0 11.20 12.30 7 + 3 12.30 13.30 1 + 1 13.30 15.00 9 + 2 Kommentar: Det ble luftet i rommet kl. 14.15 og 15.00. Personbelastning, dato: 02.09.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 08.00 09.00 2 + 2 09.00 10.00 10 + 3 10.00 11.00 4 + 2 11.00 12.00 7 + 3 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 9
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.3.3 Resultat Figur 3 Resultat for rom 104, Lyderhorn CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks. 1800 mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 3 viser at CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom 20 24 C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom 23 26 C. Verdiene i figur 3 viser at temperaturen varierer mellom 21 C og 24 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og 20-40 % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 48 % i måleperioden. Figur 3 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå. 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 9
Morvikbotn Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis 217769-N-RIBfy-NOT-001 14. september 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 9
NOTAT OPPDRAG Morvikbotn barnehage DOKUMENTKODE 217769 M RIEn NOT 001 EMNE Forenklet enøk analyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Ann Helen Johannessen KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Jürgen Kiedaisch KOPI ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning og bygn.fysikk SAMMENDRAG Multiconsult har foretatt en forenklet enøk analyse av Morvikbotn barnehage. Det er vurdert tre tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, da det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrige tiltak vurderes til å ikke være lønnsomme isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. 0 4.11.15 Sendt oppdragsgiver JUK NAK SK REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf 51 22 46 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
Morvikbotn barnehage Forenklet enøk analyse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beregningsforutsetninger... 3 2 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 4 Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg... 4 Tiltak 2: Utskifting av vinduer... 4 Tiltak 3: Etterisolering av kaldt loft... 4 Samlet gjennomføring av de tre tiltakene... 5 3 Forenklet lønnsomhetsanalyse... 5 4 Konklusjon... 5 217769 N RIEn NOT 001 4. november 2015 / Revisjon 0 Side 2 av 5
Morvikbotn barnehage Forenklet enøk analyse multiconsult.no 1 Beregningsforutsetninger Morvikbotn barnehage er en barnehage som ble bygget i 1989. Samlet oppvarmet BRA er ca. 500 m 2. Det gjøres oppmerksom på at notatet beskriver en forenklet enøk analyse på overordnet nivå. Arealer er beregnet fra forelagte tegninger. U verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk analysen må brukes med varsomhet. Tabell 1 viser inndata brukt i beregningene i SIMIEN. Tabell 1. Inndata SIMIEN. Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 233 Areal tak [m²]: 497 Areal gulv [m²]: 497 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 74 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 497 Oppvarmet luftvolum [m³]: 1192 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,30 U-verdi tak [W/m²K] 0,19 U-verdi gulv [W/m²K] 0,16 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 2,33 Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 15,0 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,06 Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 18 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 4,00 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 50 Tabell 2 viser beregnet levert energi etter lokalt klima. Tabell 2. Beregnet levert energi. Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el. 100412 kwh 202,2 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 2902 kwh 5,8 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum 1-6 103314 kwh 208,0 kwh/m² 217769 N RIEn NOT 001 4. november 2015 / Revisjon 0 Side 3 av 5
Morvikbotn barnehage Forenklet enøk analyse multiconsult.no 2 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult har foreslått tre mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Følgende forutsetninger gjelder for kostnadsberegninger. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter lokalt klima. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og lik 0,85 kr/kwh eks. mva. for olje er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 3 nedenfor. Tabell 3. Tekniske levetider. Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg Bygget har et ventilasjonsanlegg fra byggeår, som har nådd teknisk levealder. Et nytt anlegg vil redusere energibruk til viftedrift og vil ha bedre varmegjenvinning. Det antas SFPfaktor (specific fan power; beskriver energibruk til viftedrift) på 1,5 kw/m 3 s og varmegjenvinning på minst 80 %. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 220 000 eks. mva. Et nytt ventilasjonsanlegg vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca. 25 500 kwh/år. Tiltak 2: Utskifting av vinduer Bygget har vinduer fra 1994. Vinduene har to lags isolerruter med trekarm og ramme. Gjennomsnittlig U verdi vinduer er satt til 2,40 W/m 2 K. Totalt vindusareal er ca. 60 m 2. Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer med gjennomsnittlig U verdi på 1,0 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 360 000 eks. mva (6 000 kr/m 2 ). Innsetting av nye vinduer vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca. 7 500 kwh/år. Tiltak 3: Etterisolering av kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft har isolasjon på 200 mm. Totalt areal er ca. 500 m 2. Eksisterende isolasjon økes med ytterligere 150 mm til en samlet verdi på 350 mm. U verdi reduseres til 0,13 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 100 000 eks. mva (200 kr/m 2 ). Etterisolering av kaldt loft vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca. 4 000 kwh/år. 217769 N RIEn NOT 001 4. november 2015 / Revisjon 0 Side 4 av 5
Morvikbotn barnehage Forenklet enøk analyse multiconsult.no Samlet gjennomføring av de tre tiltakene Gjennomføres de tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 37 000 kwh/år. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre de tre tiltakene er ca. kr 680 000 eks. mva. 3 Forenklet lønnsomhetsanalyse Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1 3 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1 3 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de tre tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1 3 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de tre tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 4 viser lønnsomhetsanalysen som er utført. Tabell 4. Lønnsomhetsanalyse. Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg 25 500 220 000 20 000 284 000 64 000 14,1 0,61 2 Utskifting av vinduer 7 500 360 000 6 000 110 000-250 000 Eks. ikke 2,61 3 Etterisolering av kaldt loft 4 000 100 000 3 000 55 000-45 000 Eks. ikke 1,36 1+2+3 Tiltak 1-3 37 000 680 000 30 000 552 000-128 000 45,8 1,00 4 Konklusjon Det er vurdert tre tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, da det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrige tiltak vurderes til å ikke være lønnsomme isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. 217769 N RIEn NOT 001 4. november 2015 / Revisjon 0 Side 5 av 5
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.01 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1
HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Morvikbotn 174 5122 MORVIK 185/676 Bergen kommune Jorulf Ødegård Telefon E-post Org.nummer 41220049 maria.korsgren@gk.no 952 392 992 Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: 94500576 E-post: jorulf.odegard@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.01 ca 1990 Timer/døgn Timer Type lokale: Barnehage Antall pers.: 261 Byggeår: Areal(m 2 ): 521 Hele bygget Takhøyde (m): 11 Døgn/uke 5 Volum (m3): 0 2860 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig 3 0 5 988 11 9 687 19 15 674 30 5,9 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad 61,4 % varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) #DIV/0! #DIV/0! h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg JA Behovstyring av ventilasjon NEI Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF JA NEI NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Andre forbedringspunkter for anlegget Lave luftmengde ifht dagens krav og litt ubalanse i luftmengdene, mulig det trengs en ny innregulering. Kommentarer Anlegget fungerer som det skal men er gammelt og modent for utskiftning. Anlegget har veldig høy SFP, dagens nyere anlegg har en SFP på 2 eller lavere. Det anbefales å skifte det ut til et nytt anlegg med direktedrevne vifter og roterende gjenvinner med høyere vikningsgrad. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift, anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: 06.00-17.00 man-fre Utført 22.10.2015 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 1 671 m³/h Målt Mangler proj. Verdier Luftmengde avtrekk i driftstid 2 064 m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Hel og halv hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 560 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 580 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 10 12 3460 2883 O/min Avlest Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 12 7 1710 2931 O/min Avlest Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 5,3 5,4 5,5 cosφ 1,76 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 5,2 5,5 5,0 cosφ 1,62 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 44 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 68 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Reim: XPZ 900 1 stk. Reim: XPZ 800 1 stk. Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 1,75 kw Stemplet 1,75 kw Stemplet kw Stemplet kw 446-390-250 F7 1 stk oki filter 446-390-250 F7 1 stk oki filter oki filter Set-punkt tilluft 21 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C styring i skap Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Konstant tilluft NEI Varmebatteri, type / brensel Elektrisk batteri Avlest Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw 13,8 kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Kryss / plate gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 16,2 19,4 11,1 61 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 61 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ettergjv: 16,2 C avtrekk: 19,4 C, Inntak: 11,1 C 15,4 C Feltmålt momentanverdi Avkast: Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.01 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI nei nei nei nei FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse nei FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk nei FDV mangler Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter nei ja 2015 FDV mangler, kun et system på bygget FDV mangler Oversikt over driftstider JA Styring i skap Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer NEI NEI Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4
HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.01 Type PM luft Fabrikat / serienr. MAEE 1-2 04-1-0-54 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Fungerer som lager Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Ikke mulig å få opp dørren til gjenvinneren. Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5
HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK OK OK ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK OK NEI NEI ikke relevant plassert på taket hel og halvhast Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet swema 3000 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 1671 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h mangler data mangler data Total avtrekksluftmengde: Målt 2064 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? JA Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) ikke relevant vet ikke mangler protokoll ikke relevant Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk NEI Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6
Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1
Utlistet 02.09.2014 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 185/676/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, 0 2009 Jordundersøkelse div. MORVIKBOTN BARNEHAGE NIVA Helsevernetaten barnehager 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Helsevernetaten 0 2009 Jordundersøkelse div. barnehager HAUKEDALSMYRA BARNEHAGE NIVA Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte HAUKEDALSMYRA BARNEHAGE 85.327 Barnehager 14 MORVIKBOTN BARNEHAGE 85.327 Barnehager 21 Side 2
Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 185/676/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ Side 3
Org.nr.: 976 303 105 MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Telefon: 5529 8640 5073 BERGEN E-post: walter@wedberg.no Asbestkartlegging av kommunale bygg Prosjektoversikt 1997-2003 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 30. april 2004.
Org.nr.: 976 303 105 MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Telefon: 5529 8640 5073 BERGEN E-post: walter@wedberg.no ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG PROSJEKTOVERSIKT 1997-2003 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 30. april 2004 Prosjektopplegg og rapportering. I denne prosjektoversikten oppsummeres det asbestkartleggingsarbeid som har vært foretatt i Bergen kommunes bygningsmasse i årene 1997-2003. Kartleggingsprosjektet har hatt sin forankring i arbeidsmiljøloven som stiller krav om at arbeidsgiver skal informere de tilsatte om helsefarer som arbeidet kan føre med seg. For arbeidsplasser med asbest er lovens generelle krav nærmere presisert i en egen forskrift. Med basis i denne forskriften har kartleggingen hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for brukere av de kommunale bygg. Bygningsmassen har vært inndelt i syv byggkategorier som er blitt kartlagt og rapportert hver for seg. For hver byggkategori foreliggerer en originalrapport (hovedrapport) som i tillegg til kartleggingsresultatene inneholder risikovurderinger for byggene med asbest og anbefalinger om tiltak der dette ble funnet tilrådelig. For fem av byggkategoriene er det foretatt etterkontroller der tiltak er gjennomført, med tilhørende revisjon av de opprinnelige kartleggingsrapporter. En liste over byggkategoriene og tilhørende prosjektrapporter med utgivelsesdato er vist i tabell 1.
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. 2 Tabell 1. Byggkategorier og kartleggingsrapporter. Byggkategori Originalrapport Revidert rapport Skoler og barnehager 20.08.1999 (83 sider) Helse- og sosialbygg 24.08.2000 (21 sider) (-- revisjon 1) 22.08.2002 (10 sider) Idrettsbygg 29.11.2000 (15 sider) (-- revisjon 1) 25.04.2001 (17 sider) (-- revisjon 2) 27.11.2003 (11 sider) Administrasjonsbygg 23.03.2001 (12 sider) (-- revisjon 1) 24.07.2003 (10 sider) Kirke- og gravplassbygg 29.10.2001 (15 sider) (-- revisjon 1) 30.01.2004 (12 sider) Kulturbygg, 30.10.2001 (8 sider) (-- revisjon 1) 12.11.2003 (6 sider) Brannstasjoner 20.05.2003 (6 sider) I tillegg til kartleggingsrapportene i tabell 1 er det under prosjektets gang utarbeidet en serie fremdriftsrapporter. Det er dessuten rapportert fra spesialundersøkelser i enkelte bygg. Disse spesialundersøkelsene inkluderer (a) en asbestkartlegging av Bergen Tekniske Museum (rapport datert 26.04.2003), (b) en avklaring av materialbruken i taket på Schøtstuene (rapport av 4.11.2003) og (c) en undersøkelse av fiberavsetninger i Nygård kirke (rapport av 27.01.2004). Asbestfunn. Av totalt 367 kartlagte kommunale bygg ble det funnet asbest i 153, altså i vel 40% av bygningsmassen. Fordelingen av asbestholdige bygg på de forskjellige byggkategorier fremgår av tabell 2 nedenfor. En liste over samtlige kartlagte bygg er gitt i en serie tabeller som følger bakerst i denne prosjektoversikten (tabell 3a - 10b). Tabell 2. Antall bygg med asbest. Byggkategori Antall bygg Herav bygg kartlagt med asbest Skoler 101 65 Barnehager 65 11 Helse- og sosialbygg 50 23 Idrettsbygg 43 12 Administrasjonsbygg 32 13 Kirkebygg 47 18 Kulturbygg 22 5 Brannstasjoner 7 6 Sum alle kategorier 367 153
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. 3 Under kartleggingen er det tatt nærmere 600 prøver av bygningsmaterialer av ukjent eller usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Originalrapportene for de respektive byggkategorier inneholder informasjon både om hvor det ble tatt prøver, om hvilke materialer det gjaldt, og om analyseresultatene. Denne informasjonen er ikke gjentatt i rapportrevisjonene. Asbestforekomstene som er blitt avdekket har vært å finne en rekke forskjellige bygningsmaterialer. Materialtyper har gått igjen er vist i listen nedenfor, grovt sortert etter omfang og utbredelse. Vanligst forekommende asbestholdige materialer: - Hard bygningsplate av asbestsement, f.eks. Eternit og Internit, benyttet malt eller umalt som takog veggkledning ute eller inne, og i noen grad også som gulvdekning inne. - Halvhard/porøs bygningsplate (Asbestolux, Pernit, asbestarmert gips, o.a.) benyttet malt eller umalt som brannhemmende plate i tak og vegger innendørs og på gulv i enkelte spesialrom. - Luftkanal av Eternit, vanligvis benyttet umalt som avtrekkskanal. - Asbestpappisolasjon på eldre (vanligvis utrangerte) vannrør, oftest med asbestfri overdekning. Mer sjelden forekommende asbestholdige materialer: - Porøs rørisolasjonsmasse benyttet rundt bend, ventiler, flenser o.l., med eller uten overdekning. - Perforert, porøs kledningsplate benyttet malt eller umalt for dekorasjon og/eller lydisolasjon. - Pakninger/foringer i luker på eldre fyrkjeler og rundt dører i keramikkovner. - Tjæreaktig, asbestholdig grunnimpregnering på fasadeplater av profilert stål. - Vinyl gulvfliser med innvendig, asbestforurenset mineralarmering. - Asbestarmert lim og/eller avrettingsmasse benyttet under vinyl gulvbelegg. Eksponeringsrisiko etter tiltak. Tiltakene som har vært å anbefale for byggene med asbest har spent fra rutinemessig overvåking av allerede godt forseglede asbestholdige materialer til full sanering av asbestmaterialer med urovekkende potensial for fiberavgivelse. Forholdsvis mange tiltak har bestått i forskjellige former for forsegling eller innkapsling av asbestholdig tak- og veggkledning og rørisolasjon. Dette innebærer at selv etter ferdigstillelse av alle anbefalte tiltak vil det fortsatt befinne seg asbest i mange kommunale bygg. Risikoen for fibereksponering fra disse gjenværende asbestforekomstene under normale forhold er imidlertid vurdert som liten til meget liten. For byggene i de fem byggkategorier som har vært gjenstand for etterkontroller og revidering av rapporter er det foretatt forskriftsmessig merking av de gjenværende asbestmaterialer på steder der dette har vært tilrådelig og ellers latt seg gjøre rent praktisk. I tillegg satses det på å få registrert relevant informasjon om asbestforekomstene i Bergen kommunes elektroniske byggdatasystem. Selv for et bygg med lav eksponeringsrisiko kan det oppstå fare for fiberspredning under unormale forhold, f.eks. i forbindelse med arbeider som krever inngrep i bygningskonstruksjonen. I slike tilfeller må egnete forholdsregler tas, og asbestforskriften stiller derfor krav om at det på arbeidsplasser med asbest
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. 4 skal foreligge en skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot asbeststøv. Som et ledd i kartleggingsprosjektet er det følgelig utarbeidet en slik instruks som skal gjelde generelt for Bergen kommunes asbestholdige bygg. Ordlyden i denne instruks er gjengitt i vedlegg 1. For hvert bygg med asbest vil en utpekt ansvarsperson få seg forelagt denne instruks sammen med et skjema som beskriver asbestforekomstene i det aktuelle bygget. Et eksempel på et slikt byggskjema er vist som vedlegg 2. Selv om det under kartleggingen har vært et ønske å avdekke all asbest i de utvalgte bygg, kan det ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er blitt oversett under befaringene. Skulle en i et bygg komme over ukurante, fiberholdige materialer som ikke er identifisert og beskrevet i kartleggingsrapporten eller byggets eventuelle asbestskjema, bør disse materialer anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. Byggoversikt. Tabellserien som følger bak (8 par tabeller merket 3a,3b,.. 10a,10b) gir en oversikt over alle bygg som har inngått i kartleggingsprosjektet. Tabellene er ordnet etter byggkategori og asbeststatus (uten eller med asbest). Bygg innen hver tabell er rangert etter Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. For byggene med asbest er også angitt dato for siste befaring. Endringer i asbeststatus etter denne dato, f.eks. som følge av saneringstiltak, vil således ikke være fanget opp av disse tabeller. ************************************** SIDE 5-8: Tabell 3a - 10b. VEDLEGG 1: Ordlyd for asbestinstruks utstedt av Bergen kommune v/bbe 12.11.02 VEDLEGG 2: Eksempel på byggskjema.
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. 5 Tabell 3a. Skoler uten asbest Bygg nr. Skole Bygg nr. Skole 0001 Alvøen 0051 Smørås 0003 Chr. Krybbe 0052 Bjørndalsskog. 0005 Eidsvåg b. 0053 Sælen 0007 Garnes b. 0056 Trengereid 0009 Haukedalen 0057 Tunes 0011 Haukås 0062 Flaktveit 0012 Heldal 0064 Ytre Arna 0013 Hellen 0068 Olsvik 0016 Hordvik 0070 Brønndalen 0019 Kalvatræet 0073 Skinstø 0021 Krohnengen 0074 Skjenlia 0025 Landås 0096 Søråshøgda 0030 Li 0103 Årstad 0039 Nordvik 0113 Olsvikhallen 0044 Riple 0116 Aurdalslia 0046 Samdal 0117 Kringlebotn 0048 Skeie 0118 Fjellsdalen 0049 Skjold 0119 Skranevatnet Tabell 3b. Skoler med asbest Bygg nr. Siste Siste Skole Bygg nr. befaring befaring Skole 0002 150399 Bønes 0058 120399 Ulsetskogen 0004 181198 Damsgård 0059 120598 Ullsmåg 0006 140597 Fridalen 0061 110698 Vadmyra 0008 200298 Haugland 0063 231198 Varden 0010 250398 Haukeland 0065 021298 Ådnamarka 0014 250598 Hjellestad 0066 230698 Seljedalen 0015 191198 Holen 0067 160997 Rolland 0017 021298 Indre Arna 0071 120997 Kollåsen 0018 110598 Kaland 0072 271097 Liakroken 0020 200598 Kirkevoll 0075 120997 Storåsen 0022 200598 Krokeide 0076 110398 Blokkhaugen 0023 270697 Kronstad 0077 091298 Eidsvåg u. 0024 160398 Kyrkjekrinsen 0078 190298 Garnes u. 0026 130598 Liland 0079 100699 Gimle 0027 090298 Loddefjord 0080 230997 Hop 0028 031298 Lone 0081 191198 Håstein 0029 240698 Lyshovden 0082 090698 Lyderhorn 0031 240698 Løvås 0083 230698 Lynghaug 0032 150698 Mathopen 0084 150499 Nygård 0033 120598 Midtun 0085 150699 Ortun 0034 160399 Minde 0086 190997 Rothaugen 0035 190499 Mjølkeråen 0087 250598 Rå 0036 081298 Møhlenpris 0088 110698 Sandgotna 0037 140699 Nattland 0089 140499 Slåtthaug 0038 250997 Nordnes 0090 210699 Storetveit 0040 090698 Nybø 0092 070598 Ytrebygda 0041 191198 Nygårdslien 0093 170698 Åstveit 0042 081298 Ny Krohnborg 0095 100398 Marikollen 0043 130398 Paradis 0104 130398 Tveiterås 0045 091298 Salhus 0105 150698 Godvik 0050 060597 Slettebakken 0106 070499 Solhaug 0054 090997 Søreide 0111 160997 Rollandshallen 0055 200598 Tertnes
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. 6 Tabell 4a. Barnehager uten asbest. Bygg nr. Barnehage Bygg nr. Barnehage 0922 Aurdalslia 1045 Ulsmåg 1000 Minde 1055 Domkirken 1002 Hellebakken 1133 Iristunet 1003 Løvåsen 1140 Øvstun 1004 Mannsverk 1141 Ervik 1005 Skjold 1158 Ladegården 1007 Solbakken 1171 Marken 1009 Myrholtet 1172 Morvikbotn 1010 Laksevåg 1173 Nattlandsfjel. 1015 Nebbestølen 1174 Sandalsbotn 1016 Ytre Arna 1175 Brinken 1017 Løvåsen 2 1176 Fredriksberg 1018 Lyngfaret 1177 Kloppedalsvn. 1019 Sæterdalen 1180 Ulvhøyen 1021 S. Skogvei 1182 Ulvedalen 1022 Granebo 1183 Kalmargaten 1023 Arna familiebhg. 1184 Rolland 1025 Grøntulien 1185 Gullstølbotn 1026 Liakroken 1186 Seljedalen 1029 Langerinden 1188 Øvrebø 1030 Norheim 1189 Vallalia 1032 Nordås 1190 Idavollen 1039 Petedalsheia 1191 Blokkhaugen 1040 Haugatun 1192 Bogane 1042 Solhaug 1193 Eldsbakkane 1043 Bønes 7450 Klosteret 1044 Arnatveit 8037 Fredlundveien Tabell 4b. Barnehager med asbest. Bygg nr. Siste Sisre Bygg nr. befaring Barnehage befaring Barnehage 1001 070499 Gyldenpris 1072 091298 Salhus 1006 140597 Sletten 1078 140499 Søreide 1008 110698 Vadmyra 1080 260398 Ulsetåsen 1014 251198 Storhammeren 1178 161298 Ny Krohnborg 1020 210499 Kalfarveien 1187 271198 Bjørgedalen 1054 190499 Bekkjarkroken Tabell 5a. Helse- og sosialbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0095 Mjølkeråen helsestasjon 1288 Slettemarken sykehjem 1206 Domkirkehjemmet 1289 Hordnestunet sykehjem 1208 Fridalen sykehjem 1351 Fyllingsdalen dagsenter 1210 Korskirkens aldershjem 1352 Nyborg dagsenter 1251 Bispengsgaten aldershjem 1354 Christiegården dagsenter 1254 Kveldsol 1355 Eidsvåg dagsenter 1255 Soltun 1356 Kloppedalen dagsenter 1262 Nyhavnsenteret 1620 Danckert Krohns eldresenter 1270 Søreide alderspensjonat 1623 Landåstorget eldresenter 1274 Arna helseheim 1626 Åstvedt eldresenter 1277 Ladegården sykehjem 7015 Fana helsestasjon 1283 Lyngbøtunet 7061 Rolland helsestasjon 1284 Gullstøltunet sykehjem 7150 Bergen legevakt 1287 Kolstihagen sykehjem 7450 Klosteret eldresenter
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. 7 Tabell 5b. Helse- og sosialbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Bygg nr. befaring Institusjon befaring Institusjon 0910 061102 Eidsvåg legekontor 1278 050702 Midtbygda sykehjem 0950 160200 Oasen dagsenter 1279 100200 Mildeheimen 1207 261199 Konowsenteret 1280 260602 Sandviken dagsenter 1211 260602 Landås menighets eldresenter 1281 260602 Storetveit sykehjem 1252 070200 Solheim aldershjem 1282 091299 Øvsttunheimen 1253 260602 Storhaugen aldershjem 1286 270602 Florida sykehjem 1258 210602 Engensenteret 1286 270602 Strax-huset 1259 150200 Solhaug aldershjem 1290 020200 Kalfaret bo- og servicesenter 1261 210602 Enkers aldershjem 1358 050702 Kommunehuset Arna 1275 270602 Frieda Fasmers minne 1600 070999 Haukås internat 1276 100999 Fyllingsdalen sykehjem 8113 270602 Seiersbjerget 23 Tabell 6a. Administrasjonsbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0901 Gamle Rådhus 0928 Kommunehuset Arna 0902 Magistratbygningen 0930 Lysverkbyg. II (Strømgt. 19) 0904 Strømgt. 10 0990 Ridehallen Øvsttun 0905 Manufakturhuset 1501 Eidsvåg bydelsadm.: Se 0909. 0906 Kommunehuset Laksevåg 1504 Åsane bydelsadm. 0907 Kommunehuset Nesttun 1505 Fana bydelsadm.: Se 0907. 0909 Kommunehuset Eidsvåg 1507 Lakesvåg bydelsadm.: Se 0906. 0911 Landås sosialkontor 1508 Loddefjord bydelsadm.: Se 0916. 0916 Haugatun bydelssenter 1510 Sentrum bydelsadm. 0917 Damsgård gamle skole 1511 Ytrebygda bydelsadm. 0918 Grafisk senter/innkjøp (Nygt. 5) 1529 Sandviken bydelsadm. 0924 Grønneviksøren I Tabell 6b. Administrasjonsbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon 0900 150201 Bergen rådhus 0923 150201 Hagerupsgården 0903 150201 Gamle tinghus 0924 160201 Grønneviksøren II. 0910 010201 Kontorpav. Eidsvåg 0924 200201 Grønneviksøren III 0914 071102 Barnas hus (Kalmargt. 6) 0930 191102 Lysverkbyg. I (L. Hillesgt.10). 0919 190201 Fengslet (Rådstuplass 8A) 1502 070201 Landås bydelsadm./ulriken sk. 0920 090301 Allehelgensgården 8786 131102 BAMA-bygget (V. Strømkai 6). 0921 080201 Neumannsgt. 1 Tabell 7a. Idrettsbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0200 Sentralbadet 0361 Krohnsminde tribunebygg 0201 Nordnes sjøbad 0364 Møhlenpris garderobehus 0202 Sandviken sjøbad 0368 Nordnes gard.hus (Krutthuset) 0301 Arna stadion/garderobehus 0400 Slåtthaug idrettshall 0304 Espeland garderobebygg 0405 Stavollen garderobehus 0310 Jonahola skytebane 0408 Paradis garderobehus 0311 Bjørnarhallen 0423 Fana stadion/garderobe m.m. 0321 Åsane stadion/driftstasjon 0425 Liland garderobehus 0325 Salhus idrettsplass/garderobe 0427 Nesttun idrettsplass/garderobe 0327 Leikvang stadion/garderobe 0431 Høiehallen 0330 Åsanehallen 0463 Nygårdsmyren garderobehus 0343 Stemmemyren garderobe/lager 0464 Mathopen idrettshall 0351 Skansemyren garderobehus 0472 Vadmyra idrettshall 0353 Christinegård garderobehus 0480 Sandslihallen 0354 Fløyen skianlegg (Åsebu) 0481 Bønes idrettshall 0356 Skansemyren bolighus Tabell 7b. Idrettsbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon 0320 061102 Åstveithallen 0440 011102 Fyllingsdalen idrettshall 0340 061102 Stemmemyren idrettshall 0444 011102 Varden idrettspark/ garderobe 0362 051102 Krohnsminde lagerbygg 0445 191103 Landåshallen 0375 301002 Haukelandshallen 0447 011102 Bønes garderobehus 0378 301002 Nymark garderobehus 0460 271103 Laksevåg idrettshall 0390 191103 Bergenshallen 0479 311002 Slåtthaug kunstisbane
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. 8 Tabell 8a. Kirke- og gravplassbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0602 Ytre Arna kirke 0633 Åsane gamle kirke 0603 Birkeland kirke 0634 Skjold kirke 0604 Biskopshavn kirke. 0745 Eidsvåg kirkegård 0606 Fana kirke 0746 Fana kirkegård 0607 Fridalen kirke 0747 Fyllingsdalen kirkegård 0608 Fyllingsdalen kirke 0748 Loddefjord kirkegård 0613 Laksevåg kirke/menighetshus 0750 Mjeldheim kirkegård 0616 Loddefjord kirke 0752 Møllendal gravplass 0617 Olsvik kirke 0753 Møllendal forstanderbolig 0618 Mariakirken. 0765 Årstad gravplass 0626 St. Markus kirke 0755 Nygård nye kirkegård 0627 Storetveit kirke 0759 Solheim driftsbygning/garasje 0629 Åsane kirke 0762 Takvam kapell 0630 Eidsvåg kirke 0764 Øvsttun kapell m/garasje 0631 Salhus kirke Tabell 8b. Kirke- og gravplassbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon 0601 130901 Arna kirke 0624 301002 Slettebakken kirke 0605 071102 Domkirken m/kirkegårdsbygg 0625 130601 Solheim kirke 0610 131102 Johanneskirken 0628 120601 Årstad kirke 0611 140601 St. Jakobs kirke 0744 (Se 0605) 0612 071102 Korskirken 0751 120601 Møllendal kapell 0614 070104 Nygård kirke 0754 240801 Nygård gamle kirkegård 0615 051102 Landås kirke 0758 070601 Solheim kapell 0620 011102 Søreide kirke m/ungdomsavd. 0763 130901 Trengereid klokketårn/kapell 0622 070901 Nykirken 0766 290601 Åsane kirkegård 0623 131102 Sandvikskirken Tabell 9a. Kulturbygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 0508 Eidsvåg kulturhus 7446 Troldhaugen 7404 Landås bibliotek 7451 Norges Bank 7405 Loddefjord bibliotek 7452 Troldsalen 7414 Fana bibliotek 7453 Siljustøl 7433 Åsane bibliotek 7454 Nye Carte Blanche 7441 Stenersens samlinger 7455 Nebbeveien 3 7442 Permanenten 7456 Arna prestegård (m/løe) 7444 Det Hanseatiske Museum 7457 Kystkultursenteret 7458 Dramsenshusens skur Tabell 9b. Kulturbygg med asbest. Bygg nr. Siste Siste Institusjon Bygg nr. befaring befaring Institusjon 7400 060103 Hovedbibliotek 7443 191102 Rasmus Meyers samlinger 7407 050503 Oasen bibliotek 7445 290903 Schøtstuene 7411 130901 Ytre Arna bibliotek Tabell 10a. Brannstasjoner og andre bygg uten asbest. Bygg nr. Institusjon Bygg nr. Institusjon 1704 Laksevåg brannstasjon. 8133 Bergen Tekniske Museum Tabell 10b. Brannstasjoner med asbest. Bygg nr. Siste Siste Brannstasjon Bygg nr. befaring befaring Brannstasjon 1700 90503 Hovedbrannstasjonen 1705 60503 Sandviken 1702 70503 Arna 1706 80503 Årstad 1703 80503 Fana 1707 70503 Åsane
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. VEDLEGG 1: Ordlyd for asbestinstruks utstedt av Bergen kommune v/bbe 12.11.02 INSTRUKS FOR VERN MOT ASBESTSTØV En materialkartlegging har vist at dette bygget inneholder asbestholdige bygningsmaterialer. Hvilke materialer dette gjelder og hvor de forekommer er nærmere beskrevet i separat skjema merket ASBEST PÅVIST VED MATERIALKONTROLL. Asbestforekomstene anses ikke for å utgjøre en eksponeringsrisiko for brukerne av bygget under normale bruks- og driftsforhold. Under spesielle omstendigheter kan imidlertid asbestholdige materialer som til vanlig er uproblematiske utsettes for påvirkninger som øker risikoen for at asbestfibre avgis til omgivelsene. For å unngå slike situasjoner har Bergen kommune utferdiget denne instruks, gjeldende for alle bygg med påvist asbest. Instruksen har sitt utspring i arbeidsmiljøloven og 20 i gjeldende forskrift om asbest (best. nr. 235). Det påligger den driftsansvarlige for bygget å påse at alle som ved arbeid eller på annen måte kan komme i fysisk kontakt med tilstedeværende asbestholdige materialer blir orientert både om hvor disse befinner seg i bygget og om innholdet i denne instruks. 1. Arbeid som krever inngrep i asbestholdig bygningsmateriale skal bare utføres av personer som i hht. asbestforskriften er kvalifisert for asbestsanering og som kjenner rutinene for melding til arbeidstilsynet. Mindre asbestrelaterte arbeider vil kunne utføres av kommunalt ansatte med den foreskrevne kompetanse, mens større arbeider normalt vil settes ut til eksterne saneringsfirmaer. Kravet til spesialkompetanse innebærer bl.a. at dersom ordinært håndverksarbeid skal utføres i et område med asbest, kan det bli nødvendig at personell med saneringskompetanse tilrettelegger for arbeidet ved f.eks. først å skifte ut aktuelle asbestholdige bygningselementer. 2. Løst asbestholdig materiale er å betrakte som asbestholdig avfall og skal håndteres i hht. til asbestforskriftens 17. Dette innebærer at materialet straks skal emballeres og oppbevares i lukket, låsbar og forskriftsmessig merket beholder til det kan avleveres godkjent deponeringssted. ************************************
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg) Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04. VEDLEGG 2: Eksempel på byggskjema. Skjema for bygg nr. 7445. Utstedt 12.11.03. ASBEST PÅVIST VED MATERIALKONTROLL(*) Utdrag av rapport fra prosjektet Asbestkartlegging av kommunale bygg utarbeidet av Walter C. Wedberg for Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bygg nr. 7445 Schøtstuene. Byggeår: Perioden 1700-1940. Befaringsdato: 220601. Kontakt: M Trebbi. Ny befaring: 290903. Kontakt: Vakthavende guide. Materialer med asbest: Midtbygning: Utrangerte steamrør i kjeller isolert med lerretsdekket filt utenpå et lag med asbestpapp. Utrangerte fyrkjeler samme sted har lignende isolasjon rundt ventiler og avgassrør. Tidligere blottlagt asbestpapp rundt slike rør nylig forskriftsmessig innkapslet og asbestmerket. Utrangert ekspansjonstank på loft med asbestholdig isolasjon tilsvarende steamrør i kjeller. Det må antas at rørføringer i vertikal sjakt fra kjeller til loft har tilsvarende isolasjon. Utvalgte materialer uten asbest: Tak: Bygningene har sutak dekket med gipslignende plater av merket Kivron. Disse plater er gjennom separat undersøkelse funnet å være asbestfrie. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten Anbefalte tiltak: Asbestholdig rørisolasjon i kjeller, vertikal sjakt og på loft påaktes ved aktiviteter som kan skade overdekningen. (*) Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under kartleggingen av bygget. Dette bør en ha i tankene dersom det skal foretas arbeider som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det ved slike inngrep avdekkes ukjente, fiberholdige materialer, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er nærmere avklart gjennom kvalifisert analyse. Det kan også være at de påviste asbestmaterialer er blitt forseglet, innkapslet eller fjernet etter siste befaring, slik at gjeldende asbeststatus for bygget er bedre enn det som fremgår her.
RAPPORT LNR 5741-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel Bergen kommune
Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks 1266 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 2218 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 23 24 95 Telefax (47) 73 54 63 87 Internett: www.niva.no Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) 5741-2009 Prosjektnr. O-28288 Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato 29.1.2009 Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt trettifem barnehager er undersøkt i Åsane bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i sju barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. Ingen barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca. 1550 løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Åsane bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN 978-82-577-5476-1 Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør
Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel Bergen kommune
NIVA 5741-2009 Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon 9 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet 10 3.1 Prøvetaking 10 3.2 Kjemiske analyser 10 3.3 Kvalitetssikring 10 4. Resultater 12 5. Anbefalinger om tiltak 14 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 14 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 14 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter 14 6. Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 15 6.1 Tilfør kun ren jord 15 6.2 Vær obs ved rehabilitering 15 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen 15 7. Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen 16 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager 16 7.2 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager 16 8. Referanser 17
NIVA 5741-2009 Vedlegg 1 Eidsvågneset barnehage 2 Vappus Eidsvåg barnehage 3 Ervik barnehage 4 Våganeset barnehage 5 Salhus barnehage 6 Hordvik barnehage 7 Regnbuen barnehage Hylkje 8 Haukås/Hordvik barnehage 9 Regnbuen barnehage avd. Breistein 10 Sofusbarnehagen 11 Trollskogen barnehage 12 Regnbuen barnehage avd. Ulset 13 Grønskjeret barnehage 14 Vappus Tertitten barnehage 15 Rolland barnehage 16 Selegrend barnehage 17 Nyborg barnehage/åmundsleitet barnehage 18 Vappus Midtbygda barnehage 19 Blokkhaugen barnehage 20 Ulset barnehage 21 Ulsetskogen barnehage 22 Haukedalsmyra barnehage 23 Morvikbotn barnehage 24 Regnbuen barnehage avd. Myrdal 25 Liakroken barnehage 26 Langerinden barnehage 27 Bekkjakrokene barnehage 28 Flakvtveit barnehage 29 Åsane gårds- og friluftsbarnehage 30 Heimly barnehage 31 Skogly barnehage 32 Tertnes førskole 33 Grønmyr barnehage 34 Åstvedt barnehage 35 Vappus Toppemyr barnehage 36 Spredningsdiagram dobbeltprøver 37 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU
NIVA 5741-2009 1. Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av 2008. I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren 2010. Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Åsane. I Åsane bydel er trettifem barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og Figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. Barnehagene Nyborg og Åmundsleitet har samme beliggenhet, og er avmerket på kartet med ÅS-20. I tabell 1 er tre barnehager merket med grått. Disse er ikke tatt med i undersøkelsen. Spurven og Stiftelsen Tertnes barnehage ble nedlagt sommeren 2008, mens utearealet til Regnbuen barnehage avd. Myrdal kun består av asfalt og kunstgress. 6
NIVA 5741-2009 Tabell 1: Oversikt over barnehager i Åsane bydel. Barnehagene merket med grått er ikke tatt med i undersøkelsen. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat ÅS-1 Eidsvågneset barnehage X ÅS-2 VAPPUS Eidsvåg barnehage X ÅS-3 Ervik barnehage X ÅS-4 Våganeset barnehage X ÅS-5 Salhus barnehage X ÅS-6 Hordvik barnehage X ÅS-7 Regnbuen barnehage Hylkje X ÅS-8 Haukås/Hordvik barnehage X ÅS-9 Regnbuen barnehage Breistein X ÅS-10 Sofusbarnehagen X ÅS-11 Trollskogen barnehage X ÅS-12 Regnbuen barnehage avd. Ulset X ÅS-13 Spurven barnehage A.S. X ÅS-14 Grønskjeret barnehage X ÅS-15 Stiftelsen Tertnes barnehage X ÅS-16 VAPPUS Tertitten barnehage X ÅS-17 Nyborg barnehage X ÅS-18 Rolland barnehage X ÅS-19 Selegrend barnehage X ÅS-20 Åmundsleitet barnehage X ÅS-21 VAPPUS Midtbygda barnehage X ÅS-22 Blokkhaugen barnehage X ÅS-23 Ulset barnehage X ÅS-24 Ulsetskogen barnehage X ÅS-25 Haukedalsmyra barnehage X ÅS-26 Morvikbotn barnehage X ÅS-27 Regnbuen barnehage Myrdal AS X ÅS-28 Liakroken barnehage X ÅS-29 Langerinden barnehage X ÅS-30 Bekkjarkrokane barnehage X ÅS-31 Flaktveit barnehage X ÅS-32 Åsane gårds- og friluftsbhg X ÅS-33 Heimly barnehage X ÅS-34 Skogly barnehage X ÅS-35 Tertnes førskole X ÅS-36 Grønmyr barnehage X ÅS-37 Åstvedt Barnehage X ÅS-38 VAPPUS Toppemyr barnehage X SUM 38 9 29 7
NIVA 5741-2009 Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Åsane bydel. 8
NIVA 5741-2009 2. Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen 20 20 Bly 100 100 Kadmium 10 10 Krom 6 + 5 5 Kvikksølv 1 1 Nikkel 135 135 Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum16 8 4 PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9
NIVA 5741-2009 3.1 Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Åsane bydel ble gjennomført i juli 2008. Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest 1143-93 GC-MS PCB sum7 Nordtest 1143-93 GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i annenhver barnehage. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Åsane er det tatt til sammen seksten dobbeltprøver à trettito dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10
NIVA 5741-2009 NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 37). 11
NIVA 5741-2009 4. Resultater Totalt trettifem barnehager er undersøkt i Åsane bydel. I sju av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. I en barnehage (Trollskogen barnehage) er det i et prøvepunkt påvist en meget høy blyverdi (13 300 mg/kg). På grunn av den høye verdien ble flere duplikater av jordprøven analysert for bly ved laboratoriet. Resultatene fra reanalysene bekrefter resultatet fra første analyse (vedlegg 11). Ingen av barnehagene går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca. 1550 løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i ulike lekeapparater, trapper og terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Åsane. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12
NIVA 5741-2009 Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Åsane. CCA rundt Jordforurensning sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Barnehagenavn Eidsvågneset barnehage VAPPUS Eidsvåg Ervik barnehage Våganeset barnehage Salhus barnehage Hordvik barnehage Regnbuen barnehage Hylkje X Haukås/Hordvik barnehage Regnbuen barnehage Breistein Sofusbarnehagen X Trollskogen barnehage X Regnbuen barnehage Haukedalen X X Grønskjeret barnehage X X VAPPUS Tertitten X X X Rolland barnehage X X X Selegrend barnehage Åmundsleitet og Nyborg barnehage X VAPPUS Midtbygda X X Blokkhaugen barnehage X Ulset barnehage X Ulsetskogen barnehage Haukedalsmyra barnehage X Morvikbotn barnehage X X Liakroken barnehage X Langerinden barnehage X X X Bekkjarkrokane barnehage X X Flaktveit barnehage X Åsane gårds- og friluftsbhg Heimly barnehage X Skogly barnehage X Tertnes førskole X Grønmyr barnehage Rollandslia Åstvedt Barnehage X X VAPPUS Toppemyr Vedlegg 1 35 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Åsane bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13
NIVA 5741-2009 5. Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14
NIVA 5741-2009 6. Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly 60 60 Kadmium 3 1,5 Kobber 100 100 Krom (total) 25 50 Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel 50 60 Sink 100 200 16 PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0,01 6.2 Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15
NIVA 5741-2009 7. Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly 60 90 Kadmium 3 4,5 Krom (total) 35 52 Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel 60 90 16 PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0,015 7.2 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16
NIVA 5741-2009 8. Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november 2006. TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17
ÅS-26 Morvikbotn barnehage Prøvenummerkart 1
ÅS-26 Kommentarer I Morvikbotn barnehage er det ikke påvist jordforurensning over de anbefalte kvalitetskriterier. Det er registrert CCA-impregnering i kantstokker rundt sandbasseng, rundt husker med fallmatter og langs vei ved porten. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i barnehagen. Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Fjerne alt CCA-impregnert trevirke rundt sandbasseng. Fjerne eller oljebeise annet gjenværende CCAimpregnert trevirke. På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. Fjerne jord og finsand, bortsett fra støtsand, rundt alt CCA-impregnert trevirke i sandbasseng (se detaljert beskrivelse i avsnitt 5.1 og 5.2). Kantstokkene rundt fallmattene inneholder CCA-impregnering. 2