Fonter og Kartografi Agnar Renolen, emap as, 2009 Innledning Som i bøker og annen trykt tekst, vil helhetsinntrykket for kart i stor grad avhenge fontvalg og typografisk design. De fleste fonter tilgjengelige på markedet i dag er ikke designet med tanke på at de skal brukes i kart, men i løpende tekst i aviser og bøker eller som blikkfang i reklame og overskrifter. Det er imidlertid vesentlige forskjeller på hvordan tekst fremstår i kart i forhold til i andre sammenhenger (Felix Arnold): I kart vil det ofte være en viss konkurranse mellom teksten og det grafiske i kartet. Tekst vil stå på en heterogen bakgrunn av mange forskjellige farger, og mange elementer i nærheten kan ha samme farge som teksten selv. Siden tekst i kart i regelen ikke består av kjente ord, leses tekst snarere bokstav for bokstav enn ord for ord slik man gjør i prosa tekst. I kart kan det ofte være trangt om plassen. Det er viktig at stedsnavn ikke dekker over viktig kartinformasjon eller kolliderer med annen tekst eller med symboler. Tekst i kart klassifiseres i ulike klasser avhengig av hvilke kartelemener de står til. I tillegg vil de danne et hierarki med viktige og mindre viktige navn. Tekst i kart fremstilles derfor med ulike farger, størrelser, stiler (kursiver) sperringer og fetheter. I kart er det vanlig med mye mindre tekststørrelser enn annen vanlig tekst. Av og til helt ned i 4 pt størrelse. Tekst i kart er ofte rotert eller skrevet langs en buet linje, mens den for det meste er horisontal i annen tekst. På grunn av disse foskjellene, er det viktig at valgt font er lesbar i små størrelser, og at hver bokstav er lett gjenkjennelig og unik slik at sammenblanding unngås. I praksis innebærer dette at: Fonten ikke har serifer eller andre ornamenter som enten forsvinner i eller forstyrret tekstbildet i små størrelser. Såkalte humanistiske fonter er derfor å foretrekke. Fonten har en relativt stor x-høyde. Utløperne i fonten er åpne. At de ulike variantene av fonten (fethet, kursiv) er tydelig forskjellig fra hverandre. At individuelle bokstaver er tydelig forskjellige fra hverandre slik at forveksling unngås. At bokstavene ikke er for brede slik at stedsnavnene ikke tar opp mer plass i kartet en nødvendig. Det er også en fordel at fonten har mange varianter i fethet: alt fra thin, medium/ regular, semibold, bold og black. Dette gir deg flere variabler å spille på for å fremheve teksthierarkiet, ikke bare ved hjelp av størrelse og/eller versaler. a e s c 6 N g g y a bd åpne utløpere gir bedre lesbarhet i små størrelser stress enetasjes g toetasjes g tydelig y ikke speilbilde ŋš samiske tegn ij runde prikker Spesielle egenskaper toetasjes kursiv a ij firkantede prikker Spesielle egenskaper ved fonter som er verdt å merke seg i forhold til kartbruk er: I kursiv, er a ofte enetasjes (a). Men denne kan fort forveksles med en o. Derfor er en font med toetasjes kursiv a å foretrekke. Den klassiske toetasjes g er mest vanlig i serif fonter, mens de fleste (heldigvis ikke alle) sansserif fontene har en enetasjes g. Mens enetasjes g er enklere i formen, er toetasjes g mer distinkt og tydelig forskjellig fra andre bokstaver. Prikken over i og j, og i punktum kan lett forveksles med et symbol i kartet. Det er en klar fordel at disse prikkene tydelig hører sammen resten av bokstavene, og lett kan tolkes som et kartobjekt.
Med det nye OpenType formatet på fonter og tilhørende Unicode koding, kan fonter inneholde alle tegn på alle verdens skriftspråk. Men ikke alle fonter implementerer alle tegn. Trenger du samiske tegn, er utvalget av fonter straks begrenset. Fonter vi gjerne unngår Generelt unngår vi å bruke serif-fonter i kursiv. Disse er ofte tunge å lese. En seriffont i regular utførelse kan brukes i noen sammenhenger, dersom man ønsker en font som er distinkt forskjellig en annen sans-seriffont. Ellers har vi en svarteliste på to fonter: Helvetica: Helvetica var tidligere mye brukt, ikke bare i kart men generelt da den var så lett tilgjengelig, særlig på Mac. Blant annet var den forhåndsinstallert i mange skrivere, bla. PostScriptskrivere. Problemet med Helvetica er at den finnes i så mange ulike varianter og versjoner. Og sjansen er stor for at et dokument skrevet på én maskin kommer ut galt når den åpnes på en annen maskin med en annen versjon av helvetiva installert. Arial: På grunn av Helveticas popularitet i Macintoshmiljøet, svarte Microsoft med å levere Windows med Airal som er en nesten identisk font. Den mest iøyenfallende forskjellen mellom dem kan man se på stor R. Problemet med Arial, var at den opprinnelig ikke var spesielt tilgjengelig på Macintosh, noe som bød på problemer når man skulle overføre en kartfil fra PC til Mac. PC og Mac En av utfordringene i et miljø med både Macintosher og Windows PCer (og Unix/Linux maskiner for den saks skyld), er å utveksle dokumenter med tekst. Problemet er at de tre plattformene bruker hvert sitt tegnsett. Dette går bra med alle de standard ASCII-tegnene, for disse er like i alle leirer. Men det er i den utvidede ASCII-tabellen forskjellene inntrer. Det er derfor viktig å passe på slik at særnoske bokstaver som æ, ø og å ikke blir til noe annet når man åpner en fil som opprinnelig er laget på PC, på en Macintosh (og omvendt). Generelt er Adobe Illustrator designet med henblikk på å kunne oversette mellom PC og Mac, men den trenger hjelp av fonten. Av en eller annen grunn er ikke tegnsettet korrekt spesifisert i alle fonter, dermed klarer ikke Illustrator å oversette. Åpner du på Mac, en illustrator-fil som er lagret på en Windows PC, og du får en melding av typen «Reorganized Character Encoding» for en spesiell font, så betyr dette at fonten vil bli oversatt riktig. Hvis ikke, må du være på vakt. Prøv ulike fonter, og finn ut hvem som virker og ikke virker. En som definitivt virker er Myriad, og Myriad Pro. Råd om tekstplassering Dette notatet er ikke ment å være noen lærebok i hvordan man bør plassere tekst i et kart. Vil du lære mer om dette, anbefales en lærebok i kartografi. Men det kan jo likevel være nyttig å summarisk gjengi noen av grunnreglene. Unngå å plassere tekst rett ut for symbolet slik at symbolet lett kan tolkes som en del av teksten. Plasser heller slik at symbolet står rett ut for en av de fire hjørnene i teksten. Unngå kollisjoner mellom annen tekst og symboler. Sørg for at det tydelig fremgår hvilke kartelement teksten står til. Unngå tekst som står til usynlige elementer kartet. Unngå at tekst krysser linjetemaer i kartet, særlig veger. Stedsnavn langs vann bør enten stå helt på land, eller helt ute i sjøen. Tekst til arealer, f.eks. vann, bør enten plasseres inni arealet hvis det er plass, eller helt på utsiden hvis det er trangt. Er det store arealer, vær liberal med sperring for å understreke dette. Unngå for mye tekst i kartet. Er det trangt om plassen, vurdér om det er noe du kan slette. Unngå roterte tekster, særlig lengre tekster. Bruk heller en myk linje å skriv teksten langs. For gatenavn, legg grunnlinjen godt inne i vegen og ikke slik at vegkonturen berører nedre del av teksten. Samle gjerne høytetall sammen med tilhørende tekst (fjell, gård, vann). Det blir ryddigere. Kurvehøyder blir penest når de både er nordorientert og oppover-orientert. Unngå derfor kurvehøyder i nord-hellinger (opp-ned). Del gjerne tekst over flere linjer, men er den høyrejustert, legg på et mellomrom til slutt for «hanging punctuation». Bruk gjerne forkortelser, det blir det mindre tekst og mer kart av.
Frutiger Roman Ultra ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVW... Frutiger er en font som er meget godt egnet i kart. Den har en en stor x- høyde og har enkle bokstaver som gjør den lesbar i små størrelser. I kursiv er fonten en slanted utgave med en to-etasjes a. Frutiger er også tilgjengelig i mange ulike fetheter fra til Ultra. Selv om Semibold mangler, er den i allikevel relativt tynn. Ikke vær redd for å gå opp til eller Ultra på navn på byer og tettsteder, det gir et tydelig teksthierarki. Den finnes ikke som kursiv i. Fonten har også firkantede prikker over i og j, samt punktum. Finnes også som OpenType, men denne har (heller) ikke de samiske tegnene.
Myriad Pro Regular Semibold Myriad er en font som gjør seg meget godt i kart og har tydelige og enkle bokstaver, samt relativt stor x-høyde. Myriad er litt mindre enn Frutiger. Den har en én-etasjes kurisv a, som lett kan forveksles med o. Videre har den en svakt pyramideformet M. Prikkene over i og j, samt punktum er sirkelrunde. Merk også fomen på 6 og 9. I Pro-utgaven har Myriad et rikt utvalg av fetheter. Som er den kanskje i tynneste laget, og i er den også veldig smal. MyriadPro er har også et rikt utvalg av tegn, og den har også de samiske tegnene. Skal du lage et kart med samiske tegn, er Myriad det klart beste, om ikke det eneste alternativet.
Univers Roman ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVW... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVW... Extended abcdefghijklmnopqrstuvwxyz... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTU... abcdefghijklmnopqrstuvwxyz... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTU... Extended abcdefghijklmnopqrstuvwxy... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTU... abcdefghijklmnopqrstuvwxy... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTU... Extend. abcdefghijklmnopqrstuvwx... ABCDEFGHIJKLMNOPQRST... abcdefghijklmnopqrstuvwx... ABCDEFGHIJKLMNOPQRST... Universe er en font som gjør seg godt i kart, men enkelte bokstaver som, a,e,c, g, 5, 6 og 9, er mindre leselige i små størrelser. Den er også litt bredere enn Myriad og Frutiger, men gjør seg godt i. Det mangler også en Semibold utgave. Vi har også laget en variant av fonten med samisk tegnsett med navn Samuni
Cisalpin Roman Cisalpin er det eneste fonten som er spesielt designet med henblikk på å brukes i kart og er godt leselig i alle størrelser. Fonten er meget elegant, og karakteriseres med bobler som er assymetriske langs lengdeaksen. En svakhet er at fonten bare finnes som Regular og. Det burde vært en og en utgave også. Videre er ikke Illustrator 10 på Mac compatibel med fonten, så man må over i CS for å kunne bruke den.
Optima Roman Medium Demi ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXY... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXY... Optima er en meget elegant font og gjør seg meget godt i kart. Den er derfor mye brukt i kart i Norge. Den har små antydninger til serifer og har stressede bokstaver med diagonalen i N betydelig tykkere enn vertikalene. Den har en to-etasjes g, og den kursive varianten er praktisk talt en slanted version med bla. to-etasjes a. Den finnes i et bredt utvag av fetheter, og i emap har vi også laget en utgave av fonten med samisk tegnsett.
Chronos (MM) (250 LT 72 OP) Regular (408 RG 72 OP) Semibold (574 SB 72 OP) (700 BD 72 OP) Chronos er en font med særpreg og er godt egnet på kart som skal ha et litt «gammelt» utseende. Bokstavene er allikevel lesbare i små størrelser. Fonten har en to-etajes g, og M er trapésformet. I kursiv er a en-etasjes. Den kommer i fire fetheter, noe som gir brukbare variasjonsmuligheter. Den er en del mindre en f.eks. Frutiger, så man bør gå litt opp i fontstørrelse enn det man pleier.
ITC Stone Sans Medium Semibold Stone Sans er en font som utjør en familie sammen med Stone Serif og Stone Informal. Den egner seg godt i kart og er godt lesbar. Den har en stor J med descender. Endene på skråstrekene på R og K er ikke parallell med grunnlinjen, men er vinkelrette på streken. P lukker ikke i nedkant. Det mest karakteristiske med fonten er at den er betydelig smalere i kursiv enn i vanlig form. I kursiv har den også enetasjes a.
Gill Sans Roman ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXY... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVW... Ultra abcdefghijklmnopqrstuvwx... ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTU... Gill Sans er en font som er mye brukt i kartproduksjon internasjonalt og er ofte nevnt i kartografibøker. Spesielle egenskaper er at den har en toetasjes g, en stor J som går ned under grunnlinjen. Den har også spisse hjørner på v og w.
ITC Franklin Gothic Book Medium Demi Heavy Book Medium Demi Compressed Book Compressed Compressed italic (t.v.) oblique (t.h.) Franklin Gothic er en font som egner seg godt i kart, først og fremst fordi den er relativt smal. Den har som Univers, ikke spesielt åpne utløpere, men har toetasjes g og toetasjes kuriv a. Den finnes også både som oblique og italic, der oblique ser ut til å være noe mer skråstilt en italic.