Deres referanse: Vår referanse: Visitasforedrag Nedre Eiker prestegjeld Nedre Eiker kirke søndag 26 april 2009 Biskop Laila Riksaasen Dahl. Innledning La meg først få takke for disse visitasdagene her i bygdene langs Drammenselvas nedre løp. Jeg og mitt følge har hatt fine og inspirerende dager. Jeg har opplevd godt samspill og åpen inkluderende holdning overalt hvor jeg har fått komme. Jeg håper min takk kan nå fram til alle som hver på sitt vis har bidradd til dette. Nedre Eiker prestegjeld er organisert i ett sogn, og har Mjøndalen sogn som nabo innenfor grensene av Nedre Eiker kommune. Samlet har kommunen og dermed det kirkelige fellesrådsområdet pr. 1.1.09 ca 22.330 innbyggere. Det er en økning på ca 2.000 fra forrige visitas som var i februar 2000. Fordelingen på de to sogn gir ca 12.850 til Nedre Eiker sogn ca 9.220 til Mjøndalen sogn. I det offisielle kirkelige medlemsregister har Nedre Eiker sogn ca 10.108 medlemmer, Det tilsvarer en kirkelig medlemsprosent på 78,7. En såpass høy medlemsprosent tolker biskopen som et tydelig mandat og signal om at folket med respekt og forventning tilhører sin norske folkekirke og ønsker at den skal være i stand til å fylle sin oppgave som det. Det må også vektlegges når bevilgninger til kirken vurderes i de ansvarlige kommunale organ. Den kirkelige bemanning er i vår kirke todelt når det gjelder arbeidsgiverforhold. Prestene er lønnet av statlige midler med biskop/bispedømmeråd som arbeidsgiver. For Nedre Eiker omfatter det sokneprest og kapellan. Arbeidsgiver for de øvrige faste kirkelige medarbeidere er Nedre Eiker kirkelige fellesråd, som har denne oppgaven på vegne av de to sogn. Knyttet til særlig menighetsrelaterte oppgaver i Nedre Eiker sogn er det 4 stillinger med litt ulike økonomiske premisser: Kantor i hel stilling, kontorleder/klokker i 90%. Begge på lokal lønnskostnad. Kateket i hel stilling der selve lønnen kommer som øremerket statstilskudd. Diakon i 50% - foreløpig organisert som frivillig tjeneste uten lønn fordi stillingen er inndradd ved budsjettreduksjon. I tillegg er det kirkeverge, som med sin stab sørger for kirkelig forvaltning, kirker og kirkegårder, renhold etc.
For så store sogn og fellesråd som her i Nedre Eiker er bemanningen ganske beskjeden. Det skyldes at driftsbudsjettene er skåret helt til beinet. Biskopen håper at det på sikt kan åpnes for mer mannskap både på kirkegårdene og i viktig menighetsinnsats. Vår kirkeordning er historisk forankret som en statskirkeordning. Men det er en overraskelse for mange at ordningen ved lov er lagt opp slik at de største kirkelige forpliktelser faktisk hviler på kommune og lokalsamfunn. Gjennom brede høringsprosesser og kompromissvedtak i Stortinget er det nå lagt føringer for en reform i kirkelovgivningen. Som en grunnforutsetning holder de fleste fast på at vi må bevare en åpen og inkluderende folkekirke i Norge med solid offentlig finansiering. Det er en biskops tilsynsoppgave å minne folkevalgte og kommunalt ansvarlige om at kirken er en lovbestemt og lovregulert offentlig virksomhet som skal ha tilstrekkelige midler til drift og investeringer, regnet som en rettmessig kirkelig andel ut fra kommunens samlede skatter og inntekter. For å få dette systemet til fungere etter sin hensikt må det være god kontakt på høyt nivå mellom menighetens og kommunens ledelse, slik at de kirkelige behov både kan bli drøftet og forstått. Kirkeverge og Fellesråd har ansvar for investeringer, arbeid og planer på de kirkelige driftsområder. Til visitasen har kirkevergen levert en rapport som viser de viktigste forhold på dette området. Jeg henviser derfor til denne, og tar den inn som del av biskopens offisielle visitasdokument når det oversendes berørte organ både i kirke, stat og kommune. Fellesrådet rapporterer sin økonomi som preget av ansvarlighet i en stram situasjon. Jeg får også inntrykk av at det er gode rutiner for kontakt og dialog til kommunens ledelse, og at den kommunale forståelse avgjort er til stede, selv om de økonomiske rammer er svært knappe. Særlig på investeringssiden har det fra kommunalt hold vært vist imponerende velvilje ut fra de prosjekt som er finansiert. Fellesrådet må prioritere driften av de lovpålagte oppgaver. Her er det viktig at konfirmantarbeidet gis forutsigbare og stabile lokaler til sin undervisning. Kirkelige hus og eiendommer ivaretas på en god måte gjennom Fellesrådets forvaltning og administrasjon. Nedre Eiker kirke går mot kirkejubileum i 2010 med sine 150 år. Kirken har sitt viktige særpreg, og er derfor også ført opp på Riksantikvarens liste over særlig bevaringsverdige bygninger fra sin tid. Det gir også utfordringer til den prosess av rehabilitering og ombygging som er i prosess fram mot jubileet. I dette ligger også et ønske om mulig å gjøre noe med prekestolens plassering. Det er et såpass stort inngrep at biskopen anbefaler og vil bidra til kontakt med Riksantikvaren for en snarlig befaring for å få fram det mulige handlingsrom som er i den saken.
Ellers må jeg særskilt få lov å løfte fram det imponerende prosjekt som er iverksatt i kirkens kjeller for å opparbeide menighetslokaler i en slags arbeidskirkeform. Dette er ganske unikt i sitt slag i en gammel kirke og her fortjener både kirkelige og kommunale myndigheter stor honnør og takk. Det meste forventes å være ferdigstilt til kirkejubileet. Dette er utrolig vel anvendte investeringsmidler! Menighetssenteret som ble reist på dugnad i årene fra 1974 79 har i løpet av siste menighetsrådsperiode blitt totalrenovert og både bygget om og bygget ut, samt at det er kommet en flunkende ny barnehage i kjelleren, som startet opp i desember 2007. De ansatte har fått nye kontorer med ventilasjon og lyse og fine omgivelser. Det er etablert et A/S som drifter senteret og alle som har medvirket til dette fortjener stor honnør og takk. Dette er et menighetssenter med liv og aktivitet fra morgen til kveld hele uka igjennom. Den kirkelige statistikken forteller at det i 2008 var omlag 10.600 personer til stede når alle typer gudstjenester regnes sammen. I tillegg til dette kommer de mange tusen som samles til vigsel, begravelse, skolegudstjenester og ulike konserter gjennom året. Oppslutningen viser på sin måte kirkens viktige posisjon som samlingssted og holdepunkt i livets ulike situasjoner for folk og nærmiljø. Kirkene er nok mer åpne og bedre besøkt enn mange tror. Likevel legger jeg som biskop frimodig til: Jeg ønsker enda flere på kirkevei, og jeg ønsker at de som kommer skal kjenne seg velkommen og hjemme i kirken i Herrens hus på folkets eget sted! Gjeldende gudstjenesteordning er fra 1996, og er nok ikke helt oppdatert i forhold til dagens praksis. Jeg ber menighetens ansvarlige sammen med prosten å utarbeide et forslag til ny gudstjenesteturnus der både antall og tidspunkt tilpasses aktuell bemanningssituasjon. Biskopen anbefaler også at antall dåp i høymessen reduseres, og at en har noen ekstra dåpsgudstjenester i løpet av året. Prestetjenesten er også i støpeskjeen med nye tjenesteordninger og prostiet som tilsettingsområde. Med de presteskifter som nå har vært, er det naturlig at prosten tar en gjennomgang med prestene og drøfter målrettet fordeling av ansvars- og arbeidsoppgaver. Menighetsarbeidet i Nedre Eiker sogn viser god bredde og stor innsats på mange felt, særlig knyttet til kirkemusikk, kirkelig undervisning og diakoni. Menighetsrådet bør jevnlig innkalle de enkelte ansatte for å drøfte innholdet i de forskjellige tjenestene. Koraktiviteten vil jeg gjerne løfte fram særskilt. Den viser en flott bredde, med mikrogospel, jentekor, tensingkor, kirkekor, menighetskor, voksen-gospel, prosjektkor og messingblåsegruppe. Dette fikk vi erfare på en sang- og musikkveld. Disse betyr - sammen med andre kor fra bygda - en viktig berikelse av gudstjenester og kirkelige konserter når de deltar i menighetens ulike samlinger.
Barn og unge er målgruppe for en viktig trosopplæringsreform som pågår i vår kirke. Etter 5 år i forsøksfase skal vi nå over i en fase med gjennomføring i alle menigheter. For øyeblikket pågår en høring om innholdet i en ny kirkelig undervisningsplan. Den vil også dere måtte sette i verk og tilpasse dere i årene som kommer. Målet er at alle døpte fra 0 18 år skal få gode tilbud og viktig opplæring i kristen tro. For å få til det må tilsatte, frivillige og foreldre stå sammen for å hjelpe barna som blir døpt til å finne sin plass i denne trosopplæringen og menighetens tilbud like naturlig som de får sin plass på skolebenken. For Nedre Eikers del vil dette innebære at det i løpet av få år vil bli tilført nye øremerkede statlige ressurser til et trosopplæringsprogram. I det vil dere kunne inkludere og videreutvikle det gode arbeid dere allerede nå gjør på mange felt, både blant barn og unge ikke minst et godt konfirmantarbeid. Denne nysatsing vil også gi mulighet til å inkludere ungdomsdiakonale tiltak. Skole og kirke har lange tradisjoner for samarbeid og kontakt. Jeg er glad for den planmessige kontakt mellom skole og kirke som er etablert her hos dere. Med fokus på det nye faget RLE, religion, livssyn og etikk, vil jeg gjerne understreke at premissene for skole- kirkesamarbeidet har endret seg. Det gamle kristendomsfaget er borte. Formålsparagrafen er i endring. Dermed må vi finne ny forankring for dette viktige samspillet gjennom skolens ansvar for å gi kunnskap, læring, skape holdninger og dannelse, samt gi kulturkompetanse det vil innebære å gi elevene både opplevelse og deltagelse i det som nærmiljø og kulturarv inneholder. I et slikt bilde har både kirkehus, skolebesøk og skolegudstjenester, samt besøk i andre kirkesamfunn, en viktig plass. Samarbeid med skole og barnehage må altså skje i respekt og åpenhet for den rolle kirke og skole hver for seg skal ha i et slikt samspill - og i relasjon til de planer og rammer som gjelder og eventuelt avtales lokalt. Det kirkelige omsorgsarbeidet er en viktig del av en menighets liv. Ordene må ikke bare bli ord tro virksom i kjærlighet og medmenneskelig nærhet er diakoniens målsetting. Nedre Eiker hadde diakon i full stilling fram til september 2000. Da stillingen ble ledig kom dessverre store økonomiske nedskjæringer, og den måtte legges på is. Nå er dere i den helt utrolig unike situasjon at Gudrun Klingsheim har gått inn i en gratis tjeneste i et halvt årsverk som diakoniarbeider i menigheten. Hun har full diakonkompetanse og har et ønske om å kunne bli vigslet. Det kan være mulig hvis denne tjenesten organiseres planmessig og på langsiktig basis. Menigheten har fått et misjonsutvalg, og det er nå også opprettet en styringsgruppe for skaffe tilbud til psykiske utviklingshemmede. Og frivilligheten følges opp på mange områder i menigheten. Nå er menigheten endog i ferd med å etablere egen hjemmeside, også det ved frivillig innsats av en som behersker faget!
En åpen folkekirke har som et mål å favne alle. Jeg har en visjon om at de mange viktige møteplasser i livet gjennom dåp, konfirmasjon, vigsel, møter, foreninger, misjon, sjelesorg og kontakt knyttet til gravferd - kan åpne og styrke den enkeltes naturlige og positive relasjon til egen lokalkirke. Det er god og dyp mening i en visjon jeg synes å ha fanget opp i møte med menighetens ansvarlige det lyder som et ekko fra engelen på Betlehemsmarken: Jeg forkynner dere en glede for hele folket. Denne gleden med himmelske overtoner som Jesus står for i møte med oss alle er det jeg vil skal prege menighet og kirkeliv i Nedre Eiker videre inn i kommende tjenesteår. Kirke og menighet må oppleves så åpen og ekte at den også hører med i alles hverdagsliv og ikke minst: At vi kan se gleden i at søndagen hører Herren til! Vi har en kristen arv å føre videre. Vi kan ikke glede oss stort nok over den! Gud velsigne dere alle i kirke- og lokalsamfunn her i Nedre Eiker. Laila Riksaasen Dahl Biskop.