Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 86 33 Møtested: Søndre Midtsjø gård, Siggerudveien 141, Ski Møtedato: 28.05.2014 Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: TM-11/14 FELLINGSTILLATELSE FOR ELG, RÅDYR OG BEVER I SKI KOMMUNE 2014 TM-12/14 STRATEGI OG TILTAK FOR ETABLERING AV LADEINFRASTRUKTUR I SKI TM-13/14 REVIDERING AV VA-NORM OG VEI-NORM TM-14/14 ÅRSBERETNING 2013 TM-15/14 ÅRSREGNSKAP 2013 TM-16/14 FELLES LANDBRUKSKONTOR I FOLLO, NY SAMARBEIDSAVTALE FOR FROGN, NESODDEN, OPPEGÅRD, SKI, VESTBY OG ÅS Ski, 20.05.2014 Kurt Soltveit Leder Side 1

Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø 09.04.2014 TM-8/14 ÅRSMELDING 2013 GRØNT REGNSKAP Sakliste TM-9/14 PROSJEKT NY OVERFØRINGSLEDNING SKI - HAUGBRO. ORIENTERING OM VIDERE FRAMDRIFT TM-10/14 NEDLEGGELSE AV AVLØPSPUMPESTASJONER OG OPPGRADERING AV LEDNINGSNETT- SKI ØST; FORPROSJEKT Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kurt Soltveit KRF Nestleder Lars Christian Bilet FRP Medlem Dag Mork Ulnes H Medlem Lise Feren Rirsch H Medlem Kirsten Helene Torp H Medlem Karin Jensine Skage FO PP Medlem Helle Dorthea Gjetrang FO AP Medlem Eirik Borander AP Medlem Rolf Gjølstad AP Medlem Mina S. Mjærum Johansen SP Medlem Christian Pedersen V Varamedlem John O. Kvakkestad (FRP) Karin Jensine Skage PP Varamedlem Marianne Jarlset (SP) Helle Dorthea Gjetrang AP 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra 12.03.2014 ble godkjent i møtet.

Fra administrasjonen møtte: Kommunalsjef Kjell Sæther og møtesekretær Tove Næs. Virksomhetsleder Hans Vestre og klima- og miljøvernrådgiver Maja Dinéh Sørheim møtte fra Plan, byggesak og geodata. Virksomhetsleder Tom Schei og overingeniør Knut Bjørnskau møtte fra kommunalteknikk. Orienteringer: Kjell Sæther orienterte om toalettene på Midtsjøvann badeplass. TM-8/14 ÅRSMELDING 2013 GRØNT REGNSKAP Forslag til vedtak: 1. Årsmelding Grønt regnskap 2013 tas til etterretning. 2. Arbeidet med de ulike miljøtemaene fortsetter i samsvar med vedtatte mål og føringer slik de fremgår av bl.a. Kommuneplanen 2011-2022, Klima- og energiplan 2009-2013, kommunedelplaner, tiltaksplaner, andre styringsdokumenter og vedtak i enkeltsaker. Utvalg for teknikk og miljøs behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: 1. Årsmelding Grønt regnskap 2013 tas til etterretning. 2. Arbeidet med de ulike miljøtemaene fortsetter i samsvar med vedtatte mål og føringer slik de fremgår av bl.a. Kommuneplanen 2011-2022, Klima- og energiplan 2009-2013, kommunedelplaner, tiltaksplaner, andre styringsdokumenter og vedtak i enkeltsaker. TM-9/14 PROSJEKT NY OVERFØRINGSLEDNING SKI - HAUGBRO. ORIENTERING OM VIDERE FRAMDRIFT Forslag til vedtak: 1. Bygging av ny overføringsledning Ski Haugbro; parsell 2 og 3 prioriteres og tilstrebes i kombinasjon med turvei. 2. Gjennomføring av tiltaket og herunder nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon og Fosstjern pumpestasjon må sees i sammenheng med kommunens ressurser og senere fremleggelse av revidert tiltaksplan 2012-2015 for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Utvalg for teknikk og miljøs behandling: Mina M. Johansen (SP) fremmet følgende forslag til endring i pkt. 1 og nytt pkt. 2: «1. Pkt. 1: Setningen strykes etter 2 og 3 prioriteres. 2. (Nytt punkt): En turvei må eventuelt etableres uten å disponere dyrka og dyrkbar jord. 3. Som punkt 2 i forslag til vedtak.» Side 2

Votering: Senterpartiets forslag til vedtak fikk 3 stemmer (2 SP og 1 V). Forslag til vedtak fikk 8 stemmer (1 KRF, 2 FRP, 3 H og 2 AP) og innstilles. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: 1. Bygging av ny overføringsledning Ski Haugbro; parsell 2 og 3 prioriteres og tilstrebes i kombinasjon med turvei. 2. Gjennomføring av tiltaket og herunder nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon og Fosstjern pumpestasjon må sees i sammenheng med kommunens ressurser og senere fremleggelse av revidert tiltaksplan 2012-2015 for vannforsyning, avløp og vannmiljø. TM-10/14 NEDLEGGELSE AV AVLØPSPUMPESTASJONER OG OPPGRADERING AV LEDNINGSNETT- SKI ØST; FORPROSJEKT Forslag til vedtak: Rådmannen gis myndighet til å gjennomføre parsell 1; nedleggelse av Industriveien pumpestasjon og bygging av ny Ellingsrud PS, samt bygging av nytt ledningsnett mellom de to stasjonene. Overvannsledning som ligger i Verkstedveien nedstrøms Industriveien pumpestasjon åpnes slik at bekkedraget er åpent fram til krysset Verkstedveien-Industriveien. Parsell 2 og 3 sees på i sammenheng med senere fremleggelse av revidert tiltaksplan. Utvalg for teknikk og miljøs behandling: Mina M. Johansen (SP) fremmet følgende tilleggsforslag til vedtak: «Tilrettelegging for utbygging og utvikling av bydel Ski Øst utsettes inntil kommunedelplan for Ski Øst er vedtatt og innsigelsene avklart.» Votering: Senterpartiets tilleggsforslag fikk 2 stemmer (2 SP) og falt. Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: Rådmannen gis myndighet til å gjennomføre parsell 1; nedleggelse av Industriveien pumpestasjon og bygging av ny Ellingsrud PS, samt bygging av nytt ledningsnett mellom de to stasjonene. Overvannsledning som ligger i Verkstedveien nedstrøms Industriveien pumpestasjon åpnes slik at bekkedraget er åpent fram til krysset Verkstedveien-Industriveien. Parsell 2 og 3 sees på i sammenheng med senere fremleggelse av revidert tiltaksplan. Side 3

Saksbehandler: Reidar Haugen Arkiv: 004 K4 Arkivsaksnr.: 14/1374-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 11/14 28.05.2014 FELLINGSTILLATELSE FOR ELG, RÅDYR OG BEVER I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Rådmannen vil foreslå følgende jaktkvoter for elg, rådyr og bever i Ski for 2014: 1. Elgkvote for jaktsesongen 2014 Ski Viltstellforening (18 dyr): 4 kalv, 7 hanndyr (1 ½ år og eldre) og 7 hunndyr (1 ½ år og eldre) Kråkstad grunneierlag (16 dyr): 4 kalv, 6 hanndyr (1 ½ år og eldre) og 6 hunndyr (1 ½ år og eldre) Ski kommuneskoger/ski JFF (12 dyr): 3 kalv, 5 hanndyr (1 ½ år og eldre) og 4 hunndyr (1 ½ år og eldre) Syverud skog (1 dyr): 1 hanndyr (1 ½ år og eldre) Bråthen vald (3 dyr): 3 dyr (2 kalv og 1 hanndyr 1 (½ år og eldre)) Kalv kan i alle vald felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Tildelingen er gjort etter bestemmelsene i 21 i hjorteviltforskriftene, etter såkalt målrettet avskyting. Målsetting for elgforvaltningen i Ski 2013-2018, vedtatt av Ski kommune 24.04.2013, legges til grunn for elgforvaltningen. Det henstilles om uttak av 1 ½-åringer innenfor kvoten på eldre dyr. Kvotene som er tildelt er maksimumskvoter. Hvis elgbestanden vurderes lavere enn normalt oppfordres til lavere uttak, slik som i 2013. Sett-elg-skjema skal fylles ut hver dag under elgjakta, og leveres kommunen etter endt jakt. Årets satser for fellingsavgift til kommunen er kr. 496 pr. voksent dyr og kr. 292 pr. elgkalv. Fellingsavgiften innbetales etter elgjakta for felte dyr og Ski kommune sender faktura. Kommunens kontroll av elgjakta vil foregå slik at kommunen varsles på kvelden dyret er felt, og hodet legges klar for kontroll. Side 2

3 2. Rådyrkvote for jaktsesongen 2013 Ski kommune opprettholder tildeling med basis i minsteareal 300 dekar pr. dyr, med lokale tilpasninger +/- 50 %, alt etter bestandstetthet. Nye vald godkjennes etter søknad og tellende areal. Følgebrev med sterk presisering av rapporteringsfrist og krav om godkjent ettersøkshund vedlegges fellingstillatelsene. 3. Beverkvote for jaktsesongen 2014 2015 Ski kommuneskog/ski JFF: Kråkstad grunneierlag: Ski Viltstellforening: Bråthen skog: 10 dyr 8 dyr 8 dyr 2 dyr Det henstilles om at det spesielt jaktes bever i områder der bever gjør skade av betydning på fast eiendom, jordbruksavling eller skog. Ingress/hovedbudskap: Tildeling av jaktkvoter på elg, rådyr og bever er en myndighet kommunen har. Fellingstillatelsen til det enkelte vald er et juridisk dokument som er resultat av et enkeltvedtak i kommunen. I Ski kommune er vedtak i henhold til Viltloven tillagt Utvalg for teknikk og miljø. Jaktrettshaverne skal ha fellingstillatelsene innen 15. juni hvert år. Saksopplysninger: Formelle regler Forskrift om forvaltning av hjortevilt av 15. feb. 2012 (lovhjemmel Viltloven) viser kommunens rolle og myndighet innen elg og rådyrforvaltningen. Når det gjelder tildeling av jaktkvoter er dette en myndighet kommunen har, og fellingstillatelsen til det enkelte vald er et juridisk dokument som er resultat av et enkeltvedtak i kommunen. Tidligere godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder fellingstillatelse innen godkjent vald til valdansvarlige representanter. Fellingstillatelsene skal være sendt rettighetshaverne innen 15. juni. Kommunene kan godkjenne flerårige, maksimalt 5 år, bestandsplaner/driftsplaner for vald godkjent for jakt etter elg. I Ski har det vært 5-års driftsplanavtaler siden 1996. I de nye hjorteviltforskriftene fra 2012 (også vedtatt i kommunal målsetting) er kravet til minsteareal for bestandsplaner satt til 40.000 dekar. Pr. i dag er det i Ski ingen elgvald som er så store. I henhold til hjorteviltforskriftene skal da tildeling av elgkvoter da følge bestemmelsene i forskriftenes 21 om målrettet avskytning. Fellingstillatelsen fra kommunen er en eksklusiv rettighet gitt til jaktrettshaverne, og felling av andre dyr enn det fellingstillatelsen lyder på, kan medføre straffeansvar. Vedtatte minsteareal for åpning av jakt i Ski (målsetting vedtatt april 2013): Elgjakt: 2000 da Rådyrjakt: 300 da Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg og rådyr med inntil +/- 50 % med begrunnelse ulikheter i viltartens levevilkår, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet forvolder eller andre ekstraordinære forhold eks. stor frekvens av viltkollisjoner. Fellingsavgift for elg fastsettes av Miljødirektoratet. Årets maksimalsatser er kr. 496 pr. voksent dyr og kr. 292 pr. kalv. Fellingsavgiften innbetales etterskuddsvis til kommunen, etter hvilke dyr som er felt. For å gjennomføre en mest mulig presis forvaltning av hjortevilt, er det behov for å vite mer om bestandenes størrelse og sammensetning enn det fellingsresultatet viser. Et nyttig verktøy som

4 har blitt brukt i svært mange år er det pålagte Sett-elg skjema som elgjegerne må fylle ut hver dag under elgjakta og sende kommunen. Dette gir verdifullt bidrag til kunnskap om elgstammen i vårt område. Fylkesmannen analyserer disse data hvert år og gir kommunene anbefalinger (se Vedlegg 1). Ski kommune inngår i elgregion Follo og Østmarka. Elgjakta Ski kommunes målsetting for elg (vedtatt 24. april 2013): 1. Elgbestanden bør holdes stabil på nåværende bestandsnivå. 2. Det bør tilstrebes en kjønnsfordeling på ca. 50 % hanndyr og 50 % hunndyr. 3. Ku/okseforholdet basert på sett elg -skjemaet bør ligge på mellom 1,5 og 2. 4. Kalv per kalvku og kalv pr. ku basert på registreringer fra Sett elg bør ikke synke i forhold til perioden 2000 2012. 5. Gjennomsnittsvekta på kalv skal på lang sikt ikke synke vesentlig i forhold til perioden 2000 2012. 6. Størrelsen på elgbestanden skal ikke utgjøre en trussel mot andre arter eller økosystemer i Ski kommune 7. Elgbestandens beitetrykk skal tilpasses slik at verditapene ved framtidig skogsdrift eller jordbruk holdes på et nivå som næringen aksepterer 8. Gjennomsnittlig antall elgpåkjørsler/drepte elg bør ikke overstige 15 % av jaktutbyttet i planperioden. 9. Vedtatt forskrift om minsteareal på 2000 da/dyr opprettholdes. +/- 50 %- regelen praktiseres aktivt etter behov. 10. Kommunen skal stimulere til opprettelse av store vald og utarbeidelse / godkjenning av forvaltningsplaner. Bestandsplanene bør omfatte minimum 40.000 da. 11. Elgforvaltningen skal foregå i nært samarbeid med rettighetshaverne og våre nabokommuner, inklusive Østmarka elgregion, f. eks ved samordning av mål. Med bakgrunn i sett-elgskjema, fallviltstatistikken for de siste år, beiteskademeldinger, søknader fra valdene, fylkeskommunens anbefalinger og viltforvaltningens vurderinger av elgbestanden i de ulike deler av Ski, mener rådmannen at foreslåtte elgkvoter for 2014 er optimale for å ivareta målsettingen. Den forskningsbaserte avskytningsprofilen som Ski kommune har benyttet i over 20 år, såkalt rettet avskyting, synes å være svært vellykket for elgstammen vår. Det anbefales at avskytningsprofilen også i de kommende år fordeler seg slik: Eldre ku: 15 % Eldre okse: 16 % Kalv og Ungdyr: 69 % Andelen kalv bør utgjøre minimum 20 % Ski kommunes erfaring er at rettet avskytning har gitt en svært stabil og balansert elgstamme med vedvarende høyt kjøttutbytte ved jakt gjennom de siste 20 årene. På grunnlag av innsendte sett-elgskjema har fylkesmannen vurdert utviklingen av elgstammen i vår region, og gitt anbefalinger til kvoter for 2014. Fylkesmannens anbefaling for 2014 lyder slik (hele rapporten vedlegges som vedlegg 1): Tallene for Follo virker relativt stabile, men det er litt skremmende med nedgangen i kalveproduksjonen og nedgangen i slaktevektene sett perioden over ett. Det kan antas at et område som Follo med en del rikere vegetasjon og godt beite i utgangspunktet bør kunne ha en større kalveproduksjon og en høyere slaktevekt spesielt for kalv enn man har i Østmarka. Med de rådene som er gitt tidligere år om en opprettholdelse av avskytningen på ca 160 dyr (minimum 150 dyr) har utviklingen i sett elg vært stabil med unntak av 2009. Med utgangspunkt i kalvevekter og reproduksjon anbefales det at man fortsetter å ha en føre var holding med tanke på beitenes utvikling. Det anbefales i tillegg at man opprettholder fokus på å ha et kjønnsnøytralt

uttak i bestanden, selv om andelen okse er høyt. Dette kan og bør gjøres gjennom en mer kjønnsnøytral avskytning blant ungdyrene. Vi anbefaler at avskytningen holdes på omtrent nivå med 2012, 180 dyr, for 2014. Det oppfordres også til å holde kjønnsfordelingen i uttaket på 50 55 %. Rådmannens foreslåtte kvoter for Ski ligger innenfor disse anbefalingene. Kråkstad grunneierlag har søkt om fellingstillatelse på 16 dyr i 2014, en nedgang på to dyr fra 2013. Ski Viltstellforening og Ski JFF har for 2014 søkt om opprettholdelse av en kvote på henholdsvis18 dyr og 12 dyr, men presiserer at antall felte dyr vil bli nedjustert hvis elgstammen viser nedgang i forhold til tidligere, slik dette ble håndtert for flere vald i 2013. For de andre elvaldene er det ikke søkt om endringer fra 2014. Rådmannen finner å akseptere jaktrettshavernes ønsker. De ulike deler av Ski har noe ulik størrelse på elgtettheten, med tradisjonelt mest elg i Kråkstad. Dette er ivaretatt ved bruk av +/-50 % regelen i forhold til minsteareal og viltforvaltningens og rettighetshavernes vurderinger. De foreslåtte kvoter viser slik fordeling i 2014: Vald Tellende areal i da Kvote 2014 Arealkrav pr. dyr Ski Viltstellforening 34.639 18 dyr 1924 da pr. dyr Ski JFF/kommuneskogen 27.049 12 dyr 2254 da pr. dyr Kråkstad grunneierlag 24.600 16 dyr 1538 da pr. dyr Syverud skog 3.610 1 dyr 3610 da pr. dyr Bråthen skog 5.610 3 dyr 1870 da pr. dyr Fallviltstatistikken for Ski i de siste årene viser en nedgang i trafikkdrepte dyr. Forebyggende arbeid nytter. (Fallviltstatistikk se Årsmelding for Viltforvaltningen 2013 Utvalg for teknikk og miljø sak 7/14 av 12.mars 2014). Det er ikke meldt om omfattende beiteskader i siste år. Statistikk over elgjakta de siste årene vises i Viltforvaltningens årsberetning 2013, Utvalg for teknikk og miljø sak 7/14 av 12. mars 2014. Rådyrjakta 5 Ski kommunes målsetting for rådyr (vedtatt 24. april 2013): 1. Rådyrforvaltningen i Ski kommune skal legge til rette for en sunn og stabil rådyrbestand på et bærekraftig nivå, dvs. opprettholdbar produksjon. 2. Bestanden kan økes noe i forhold til bestandsnivået i 2009-2012. 3. Gjennomsnittlig antall rådyrpåkjørsler må gjennom aktive tiltak fra kommunen, veimyndighetene og rettighetshaverne søkes holdt på et lavest mulig nivå. 4. Det anmodes om at rettighetshaverne jakter på rev i perioder med høy revebestand. 5. Jaktuttaket bør dreies over til større kalveavskyting og mindre voksne dyr. 6. Minstearealet på 300 da pr. dyr opprettholdes. Rettighetshaverne anmodes om fortsatt moderasjon i avskytingen når rådyrstammen er lav. I 2013 var det 61 aktive rådyrvald i Ski kommune. Historisk har noen vald gått ut år om annet av ulike årsaker (jaktrettshaver bestemmer) og etter søknad har nye kommet til. Søknadsfrist for godkjenning av vald og endringer av vald er 15. mai. Hvis det kommer inn søknader vil disse bli behandlet og avgjort i henhold til vedtaket i denne sak. Fullstendig liste over rådyrvald/kvoter vil foreligge i slutten av mai. Rådyrstammen i Ski er tradisjonelt stor, men ulikt fordelt i kommunen. I skogområdene nord og øst i kommunen er stammen mindre enn i jordbruksarealene sentralt og sør i kommunen. Enkelte

6 områder er sterkere utsatt for kollisjoner mellom bil og rådyr, noe som heldigvis har gått kraftig ned de siste årene. Dette medfører aktiv bruk av +/- 50 %-regelen. Eksempelvis ligger arealkravet i skogområdene på 450 da pr. fellingstillatelse, mens det for eksempel ved Langhusveien like nedenfor Ski sykehus trengs det bare 180 da pr. fellingskvote. Disse forhold har medført at kommunen legger til grunn ulike arealkrav bak hver fellingstillatelse, i forståelse med rettighetshaverne. Rådmannen har i sitt forslag til jaktkvoter 2014 videreført tildelingene gjort i 2012 og 2013. Vintrene 2012 og 2013 ble forholdsvis milde, med lite/moderat med snø, mens vinteren 2014 var svært mild med svært lite snø. Da vi vet at strenge vintre med mye snø er den største dødstrusselen mot rådyr (spesielt kalv), vil gunstige vintre føre til større overlevelse, og større stamme. Hvis gaupa og reven også har vært snille i vinter, kan vi håpe at rådyrstammen er i ferd med å øke igjen. Observasjoner våren 2014 bekrefter en positiv trend, spesielt i og nær kulturlandskapet og tettbygde strøk. I skogområdene er det fortsatt lite rådyr å se. Tidligere erfaring viser klart at jaktuttaket reduseres når rådyrstammen er liten, og øker når rådyrstammen øker. Her tar rettighetshaverne ansvar for å opprettholde en bærekraftig rådyrstamme. Predasjon av rev og gaupe synes å være stabil i våre områder. Beverjakta Beverstammen har økt eksplosivt i Ski de siste 15-20 årene. Etter gjeninnføring av 2 par i Østmarka (Mosjøen i Østmarka) i 1975 fikk vi den første beverkolonien i Ski i 1984. Siden den gang har beverstammen økt, og i dag er så å si alle vassdrag i Ski beverførende (bare Bukkstitjern, Fosstjern og Karlsrudtjern mangler så langt). Av positive sider med en stor beverstamme må nevnes opplevelsesverdien for både barn og voksne, en viktig biotopskaper for planter, fisk og fugler. De negative sider er at beveren ofte lager demninger i åkerlandskapet med oversvømmelse av dyrket mark som resultat. Oversvømte kjellere og veier har også vært resultatet flere steder i Ski. Ski kommune har god oversikt/overvåking av beverstammen og fikk tidlig åpnet jakt på bever for må regulere stammen på et akseptabelt nivå. Etter en del år med varierende stamme synes det nå at beveren er etablert på et høyt nivå som tåler jaktpresset de senere årene. Rådmannens forslag til kvoter for 2013-2014 innebærer en videreføring av jaktkvotene i 2011-2013. Kvoten er satt i forhold til feltregistreringer og ønsker fra rettighetshaverne. Kvoten vurderes tilstrekkelig til å kunne forebygge skade på fast eiendom. Jakttid på bever er 1. oktober til 30. april. Statistikk over beverjakt i Ski 2005-2014 vedlegges (Vedlegg 2), jfr. ellers Årsberetning for Viltforvaltningen 2013. Opp og nedgang i antall skutte dyr henger nøye sammen med skadeomfanget beveren utgjør det enkelte år. Mye skade på fast eiendom medfører økt jakt og felling. I 2014 ble det skutt 10 dyr, I 2013 5 dyr og i 2011 ble det skutt 20 dyr. Vurdering: Jaktkvotene som er foreslått for 2013 vurderes å være bærekraftig og tilstrekkelig for å kunne forebygge skade på landbruket og fast eiendom. Fellingskvotene er i tråd med vedtatt målsetting for de ulike dyreartene. Fellingskvotene vurderes å kunne gi jaktrettshaverne gode inntekter fra utmarka. Økonomiske konsekvenser: En for stor viltstamme kan forårsake samfunnsmessige økonomiske kostnader i form av for eksempel økt frekvens av viltkollisjoner på vei og bane, økte beiteskader og andre skader og ulemper. Ved for eksempel beiteskade på avling kan Ski kommune kunne komme i et erstatningsansvar ved ufornuftig viltforvaltning, samtidig som grunneieren også taper penger. Med den avskytningsprofil som rådmannen legger opp til i 2014 mener vi at skadeomfanget av å ha bever, elg og rådyr i kommunen blir minimalisert. Men ut fra stor veitetthet og økende trafikk innen kommunen vil vi dessverre aldri kunne få bukt med alle viltulykkene på veiene. Her gjelder det å vise aktsomhet fra hver enkelt innbygger.

7 En god og framtidsrettet viltforvaltning vil også sikre rettighetshaverne gode inntekter fra utmarka. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Offentlige verdier og interesser knyttet til bl.a. opplevelsesverdier og ivaretakelse av biologisk mangfold er forhold som en ukontrollert viltstamme kan gjøre stor skade på. For mye elg kan være en trussel mot biologisk mangfold. For lite bever kan også være en trussel mot det biologiske mangfoldet. Å kunne påtreffe ville dyr på skogturen gir store opplevelsesverdier og bidrar til økt livskvalitet. Rådmannens forslag til fellingskvoter på elg, rådyr og bever for 2014 vurderes å være bærekraftig, der hensynet til de offentlige verdier og interesser blir ivaretatt. Konklusjon: Rådmannens forslag til jaktkvoter på elg, rådyr og bever for 2014 anbefales vedtatt. Ski, 05.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: 1. Fylkesmannens vurdering/anbefalinger av elgstammen i vår region 2. Statistikk beverfelling 2005-2014 Vedlegg som ligger i saksmappen:

Saksbehandler: Maja Dinéh Sørheim Arkiv: T78 Arkivsaksnr.: 14/1434-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 17/14 26.05.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for teknikk og miljø 12/14 28.05.2014 Formannskapet / Kommunestyret / STRATEGI OG TILTAK FOR ETABLERING AV LADEINFRASTRUKTUR I SKI Forslag til vedtak: 1. Strategi med konkrete tiltak for etablering av ladeinfrastruktur innarbeides i ny klima- og energiplan, i planarbeidet for sentrumsutviklingen og i revideringen av kommuneplanen. 2. Det inngås en avtale med Akershus fylkeskommune for gjennomføring av tiltakene i strategien. 3. Økonomiske ressurser til utbygging av ladeinfrastruktur vurderes i tilknytning til rullering av økonomiplan. Ingress/hovedbudskap: Elbiler er en viktig faktor i prosessen med å nå Ski kommunes mål om være en klimanøytral framtidsby. En gjennomarbeidet strategi for hvor og hvordan utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler skal skje, vil være et svært nyttig verktøy for å sikre god og helhetlig utbygging. Det gir også mulighet for integrering i øvrige prosesser og tiltak, for maksimal kostnadseffektivitet. En politisk forankret strategi for utbygging av ladeinfrastruktur gir tilgang til midler fra Akershus fylkeskommunes miljøfond på 10 millioner årlig. Kommunene kan søke om midler, og planmessig utbygging av ladeinfrastruktur for elkjøretøy er spesielt utpekt som satsningsområde. Saksopplysninger: Strategidokumentet beskriver hva Ski kommune skal legge til grunn når ladeinfrastruktur skal etableres, herunder hvilke teknologiske valg skal som tas, hvor og hvor mye som skal bygges ut, samt hvor mange fremtidige plasser som skal tilrettelegges. (Med «til rettelegging» menes å legge trekkerør i bakken eller i garasjeanlegg og sette av ledige kapasitet i elektrisk fordelingstavle). Vurdering: Formål Ski har relativt få ladepunkter. Samtidig ser vi en tydelig vekst i elbilandelen på veiene. Andelen elbiler på veiene er eksponentielt økende, både i Norge som helhet og i Ski kommune. Bare siden årsskiftet har antallet elbiler i Ski kommune økt fra 146 ved nyttår til 250 ved utgangen av mars. I 2013 utgjorde elbiler 5,6 % av nybilsalget, en økning med 229 % fra 2012 til 2013. Denne trenden antas å fortsette på grunn av gunstige statlige insentiver og fordi markedet tilbyr stadig bedre biler. Så langt tyder tallene på at salget i 2014 blir dobbelt så stort som fjoråret. Formålet med å lage en ladeinfrastrukturstrategi er å danne et grunnlag for å bruke kommunens virkemidler mest mulig effektivt for å legge til rette for storskala bruk av ladbare kjøretøy. En forbedret tilgang på ladeinfrastruktur vil være et insentiv til økt bruk av ladbare kjøretøy. En utredning fra 2011 i fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark viser at Side 8

9 tilgjengelig ladeinfrastruktur er en avgjørende faktor for hvorvidt elbiler velges fremfor tradisjonelle biler. En strategi for utbygging av ladeinfrastruktur gjør prosessen med å bygge ut ladeplasser billigere og mer effektiv. Det koster lite å legge til rette i forkant, f.eks. samtidig med annet gravearbeid, ved oppføring av nybygg eller lignende. Å skulle gjøre det samme etterpå vil bli svært mye dyrere. Forankring Gjeldende fylkesplan legger til grunn en strategi for tilrettelegging av infrastruktur for fornybare drivstoff. Elektrisitet er den mest modne og utbredte av alternativene til fossile drivstoff, og det er en rekke nasjonale insentiver som støtter utbredelsen av ladbare biler. Å utarbeide en ladeinfrastrukturstrategi vil være en oppfølging og konkretisering av Ski kommunes klima- og energiplan av 2008. Klima- og energiplanen skal rulleres, og det skal lages et kvalitetsprogram for sentrumsutviklingen. Det vil være naturlig å integrere en strategi for utbygging av ladeplasser i begge disse prosessene. Ski kommune har i klima- og energiplanen blant annet satt som mål å bidra til at regionale og nasjonale mål om redusert klimagassutslipp og karbonnøytralitet innen 2030. Målet er konkretisert gjennom tiltak i både kommuneplanen og klima- og energiplanen: Kommuneplanen: «Bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming.» «Ligge i forkant med planer når statlige og fylkeskommunale midler til samferdselsinvesteringer skal prioriteres.» «Bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt for å sikre realisering av overordnede mål for byutviklingen.» Klima- og energiplanen: «Kommunen vil bidra til at nasjonale og regionale mål nås med de virkemidlene som er til rådighet.» «Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013.» «Redusere CO 2 -utslipp fra transport og privatbilisme.» Det ligger også inne enkelttiltak som gjelder direkte for elbiler, som gratis parkering på avgiftsbelagte parkeringsplasser, samt et kommunalt mål om anskaffelse av el- og/eller hybridbiler. Det henvises også til kommunestyret vedtak i sak 13/55: «Rådmann bes om å fremme en sak for kommunestyret om fremdrift for opprettelse av ladestasjoner med brukerbetaling for energi/lading, for el-biler i Ski, med forslag til plassering og økonomiske konsekvenser. Opprettelsen av ladestasjoner bør også tilstrebe å ivareta kommunens behov. Rådmannen bes om å søke midler til etablering av ladestasjoner fra Akershus fylkeskommune.» Gjennomføring Akershus fylkeskommune opprettet i 2013 et miljøfond på 10 millioner kroner årlig frem til og med 2017. Totalt 50 millioner skal brukes i samarbeid med kommunene, og hoveddelen av pengene skal gå til tiltak innenfor transport. Kommunene kan søke om midler, og planmessig utbygging av ladeinfrastruktur for elkjøretøy er spesielt utpekt som satsningsområde. Fylkeskommunen bistår også med oppfølging, råd og veiledning. Å utarbeide og vedta en strategi for ladeinfrastruktur innen utgangen av juni 2014, vil utløse økonomiske fordeler for kommunen. Arbeidstiden som er gått med til utforming av strategien kompenseres, og kommunen kan søke Akershus fylkeskommune om en finansieringsavtale for å gjennomføre tiltakene.

10 Økonomiske konsekvenser: Det må settes av midler til utbygging av ladeinfrastruktur f.o.m. 2015 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ladeinfrastrukturstrategien vil være en oppfølging og konkretisering av Ski kommunes mål om å være en bærekraftig fremtidsby, bidra til å kutte CO 2 -utslipp og bidra til regionale og nasjonale klima- og miljømål. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det vedtas en strategi for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, og at det i samarbeid med Akershus fylkeskommune settes av midler til utførelse av tiltakene. Ski, 09.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski Vedlegg som ligger i saksmappen:

Saksbehandler: Live Holck Johannessen Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 14/1447-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 13/14 28.05.2014 REVIDERING AV VA-NORM OG VEI-NORM Forslag til vedtak: Revidert VA-norm av 2014 og Vei-norm av 2014 vedtas. Ingress/hovedbudskap: Den eksisterende VA-normen med krav til utførelse av VA-anlegg og Vei-norm for Ski kommune ble sist revidert i 2013, og vedtatt av Utvalg for teknikk og miljø i sak 17/13 den 29.05.2013. VA-normen har i 2013/14 gjennomgått en revidering, og det er nå i hovedsak de lokale kravene til sluttdokumentasjon som er endret fra forrige revisjon. Dette er for å presisere krav som Virksomhet Kommunalteknikk har, og å sikre en enhetlig dokumentasjon på at kommunens krav er fulgt. Normen er også oppdatert med lov-, forskrift- eller standardendringer, i henhold til den sentrale normen. Enkelte faglige spesifikasjoner lokalt for Ski er også presisert på en tydeligere måte. Ski kommunes Vei-norm er revidert med en setning, med en presisering av gjenfylling av veigrøft. Saksopplysninger: Ski kommune har i mange år hatt en kommunalteknisk norm. Normen er en beskrivelse av de tekniske kravene kommunen stiller til utbygging og rehabilitering av kommunale veier, og vann- og avløpsanlegg (VA). Den kommunaltekniske normen ble i 2013 delt i to; én vei-norm og én VAnorm, av Utvalg for teknikk og miljø sak, 17/13 den 29.05.2013. Ski kommune abonnerer på VA-norm.no, en nett-tjeneste som leverer én, felles VA-norm til samtlige av landets kommuner. Fordelen med en slik abonnementstjeneste er at det sparer kommunen for mye tekst-redigering, ettersom leverandøren av tjenesten sørger for at normen til enhver tid er oppdatert mht lover, forskrifter, standarder og eksterne linker. Hver enkelt kommune har samtidig mulighet til å tilpasse normen med egne, lokale retningslinjer. Den eksisterende VA-normen med krav til utførelse av VA-anlegg ble sist revidert i 2013, og vedtatt av Utvalg for teknikk og miljø, sak 17/13 den 29.05.2013. Det ble da satt krav om at dersom normen ønskes revidert, må dette fremlegges i siste utvalgsmøte før sommeren hvert år. For å sørge for at kommunen har de nødvendige bestemmelsene nedført skriftlig som sikrer at VA-anleggene utføres i henhold til kravene virksomheten stiller, vil det trolig stadig være enkelte delkapitler som må spesifiseres ytterligere. VA-normen har i 2013/14 gjennomgått en revidering, og det er nå i hovedsak de lokale kravene til sluttdokumentasjon som er endret fra forrige revisjon. Dette er for å presisere krav som Virksomhet Kommunalteknikk har, og å sikre en enhetlig dokumentasjon på at kommunens krav er fulgt. Normen er også oppdatert med lov-, forskrift- eller standardendringer, i henhold til den sentrale normen. Enkelte faglige spesifikasjoner lokalt for Ski er også presisert på en tydeligere måte. Disse er nevnt under punktene det gjelder som «Endret 9.5.2014». Side 11

12 Den eksisterende Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier «Vei-norm» for Ski kommune er revidert med en setning, med en presisering av gjenfylling av veigrøft. Vurdering: Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Normene er viktige for at vei- og VA-anleggene utføres i den standard som er nødvendig for at anleggenes levetid skal bli lengst mulig. Gode og lett tilgjengelige normer er derfor nødvendig for en best mulig planlegging. Konklusjon: Den reviderte versjon av VA-normen samt Vei-normen vedtas. Ski, 09.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Norm for planlegging og utførelse av vann- og avløpsanlegg «VA-norm» for Ski kommune, revidert 2014 b) Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier «Vei-norm» for Ski kommune, revidert 2014 Vedlegg som ligger i saksmappen:

Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/843-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 18/14 26.05.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Plan og byggesaksutvalget 24/14 27.05.2014 Utvalg for teknikk og miljø 14/14 28.05.2014 Utvalg for omsorg og helse 27/14 28.05.2014 Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSBERETNING 2013 Forslag til vedtak: Årsberetning 2013 for Ski kommune tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Årsberetning 2013 oversendes til behandling. Saksopplysninger: Årsberetningen må ses i sammenheng med årsregnskapet for 2013. Sakene fremmes parallelt i utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan- og bygg, formannskapet og kommunestyret. Kommunens årsberetning for 2013 er fremlagt i henhold til krav i kommunelovens 48 nr 5. Vurdering: Årsberetningen beskriver kommunens resultater og aktiviteter sett i forhold til budsjett- og handlingsplanens målsettinger. Videre gir årsberetningen informasjon om kommunens økonomiske utvikling og status. Økonomiske konsekvenser: Ingen merknader Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Konklusjon: Ingen merknader Ski, 06.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 13

14 Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2013 Vedlegg som ligger i saksmappen:

Saksbehandler: Randi Noreng Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/1343-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Eldrerådet 19/14 26.05.2014 Plan og byggesaksutvalget 25/14 27.05.2014 Utvalg for teknikk og miljø 15/14 28.05.2014 Utvalg for omsorg og helse 28/14 28.05.2014 Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSREGNSKAP 2013 Forslag til vedtak: Regnskap 2013 for Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Driftsregnskapet for 2013 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på kr 22 132 989. Inkludert i dette er underskudd fra selvkostområdet «Vann» for 2012, kr 1 042 855 som i henhold til gjeldende regelverk ble tilbakeført kommuneregnskapet i 2013. Regnskapet er godkjent av Follo Distriktsrevisjon. Saksopplysninger: I henhold til Ski kommunes økonomireglement skal årsregnskap, revisjonsberetning og innstilling fra kontrollutvalget fremmes i SSU, AMU, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og byggesak, samt formannskap og kommunestyre. Regnskapet skal dessuten være vedtatt av kommunestyret senest 30. juni året etter regnskapsårets slutt. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskap. Rådmannen understreker årsaken til overskuddet er av engangskarakter. Årsaken er hovedsakelig å finne i merinntekter fra skatt og rammeoverføringer, samt forhold knyttet til pensjon. Premieavviket økte med 34,4 mill. kroner, som skal utgiftsføres over de neste 10 år. For øvrig vises det til kommentarer i årsberetning 2013. Økonomiske konsekvenser: Det regnskapsmessige overskuddet er ikke disponert. Rådmannen vil fremme egen sak med forslag til disponering av overskuddet, parallelt med formannskapets og kommunestyrets behandling av regnskapet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Konklusjon: Ingen merknader Side 15

16 Ski, 12.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Regnskap 2013 b) Follo Distriktsrevisjon sin beretning for Ski kommune sitt regnskap 2013 c) Særutskrift fra Kontrollutvalget Vedlegg som ligger i saksmappen:

Saksbehandler: Hans Vestre Arkiv: V00 Arkivsaksnr.: 14/261-3 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 16/14 28.05.2014 FELLES LANDBRUKSKONTOR I FOLLO, NY SAMARBEIDSAVTALE FOR FROGN, NESODDEN, OPPEGÅRD, SKI, VESTBY OG ÅS Forslag til vedtak: Felles landbrukskontor for kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås videreføres i henhold til vedlagte avtale om samarbeid etter kommunelovens 28 1b, administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen avløser gjeldende avtale. Ny kostnadsfordeling trer i kraft fra 1.1. 2015. Ingress/hovedbudskap: Kommunene utfører en rekke oppgaver knyttet til landbruksforvaltning. I Follo har kommunene, unntatt Enebakk, løst dette ved et felles landbrukskontor siden 1994. Avtalen om felles landbrukskontor i Follo utgår 1.5.2014. Det foreslås en ny avtale i tråd med kommunelovens bestemmelser om vertskommunesamarbeid med Ås som vertskommune. Navnet på kontoret foreslås endret fra landbrukskontoret i Follo til Follo landbrukskontor. Vertskommunens kostnader til drift av kontoret dekkes i henhold til ny dokumentasjon. Fordeling av kostnader mellom kommunene justeres i henhold til ny gjennomgang av oppgaver. Avtalen foreslås å gjelde fortløpende, med adgang til oppsigelse med 2 års varsel. Saksopplysninger: Follo-kommunene, unntatt Enebakk, har samarbeidet om et felles landbrukskontor med Ås som vertskommune. Staten overførte ansvaret for kommunal landbruksforvaltning til kommunene i 1994. Fram til 1997 var det øremerket tilskudd til kommunene for drift av kommunal landbruksforvaltning. Deretter gikk det inn i rammetilskuddet. Nåværende samarbeidsavtale ble inngått i 1998. Det var en 5-årig avtale som siden er fornyet, sist i 2009. Gjeldende avtale går ut 1.5.2014. Koordinerende utvalg har gitt sin anbefaling til rådmennene før videre behandling i de 6 kommunestyrene. I tråd med gjeldende avtale er det foretatt en vurdering av kontorets virksomhet før utarbeidelse av forslag til ny samarbeidsavtale. Fakta i saken Staten har overført det meste av ansvaret for forvaltning av lover, forskrifter og økonomiske virkemidler for gjennomføring av landbrukspolitikken til kommunene. Kommunene er førsteinstans med ansvar for saksforberedelse i alle saker som gjelder landbruk, og avgjørelsesmyndighet i saker etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov med flere. Kommunen skal kjenne alle forskrifter som gjelder for landbruksdrift og skal påse at disse blir fulgt. Kommunen skal kunne gi brukerne veiledning om alle økonomiske virkemidler som gjelder for jordbruk og skogbruk og skal behandle og avgjøre alle søknader om tilskudd, refusjoner og erstatninger. Side 2

Landbrukskontoret i Follo utfører kommunale oppgaver innenfor landbruksforvaltning for de samarbeidende kommunene. Landbrukskontoret i Follo dekker et område med 135000 dekar jordbruksareal og 323000 dekar produktiv skog. Det var i 2012 324 jordbruksforetak og 1298 landbrukseiendommer innenfor området. Landbrukskontoret deltar aktivt i planarbeid i kommunene. Kontoret har god lokalkunnskap og kompetanse om jordkvalitet, eiendommer og virksomhet innenfor LNF-områdene og områder for landbruk i kommunene. Dette er nyttig å ha med tidlig i planprosessene. Landbrukskontoret er også viktige bidragsytere til vannområdene PURA og Morsa. Miljøtiltak i landbruket er blitt stadig viktigere de siste årene og landbrukskontoret i Follo har satt i gang og ledet flere miljøprosjekter. Dette har blant annet resultert i en betydelig oppgradering av hydrotekniske anlegg i landbruket og dermed redusert avrenning av jord og næringsstoffer til vassdragene. Landbrukskontoret har utført viltforvaltningsoppgavene for Ås kommune. 3 Kontoret har i dag 6 ansatte og hadde et budsjett for 2013 på 4,6 millioner kroner. Kommunene dekker nærmere 4,4 millioner etter en omforent fordeling. De siste kr 200 000 er gebyrer og andre inntekter som viltforvaltningen i Ås. Landbrukssjefen har i dag delegert myndighet fra rådmennene til å behandle kurante saker og saker av ikke prinsipiell betydning. I henhold til kommunelovens bestemmelser om vertskommunesamarbeid skal delegasjon av myndighet gis fra administrasjonssjefene i samarbeidskommunene til administrasjonssjefen i vertskommunen. Denne videredelegerer myndigheten til landbrukssjefen. Rådmannen i den enkelte kommune har instruksjonsmyndighet i saker som gjelder egen kommune, jfr kommunelovens 28-1b, 4.- 6. ledd. Ås kommune er vertskommune for landbrukskontoret, er arbeidsgiver og har administrativt ansvar for kontoret. Dette innebærer å holde landbrukskontoret med tilfredsstillende kontor, arkiv-, IKT-, økonomi- og personaltjenester. Landbrukskontorets husleie, er basert på en gjennomsnittlig husleie for området. I tillegg har Ås kommune i 2013 mottatt kr 90000 i betaling for øvrige tjenester, en prisjustering av beløp fastsatt i gjeldende avtale. Rådmennene i samarbeidskommunene utgjør selv eller ved stedfortreder et koordinerende utvalg som avgir uttalelse til budsjettforslag, planer etc. Kontorets inntekter er basert på en kostnadsfordeling etter gjeldende avtale. Fordelingen bygger på overføringene til kommunal landbruksforvaltning ved overføring av oppgavene fra staten. I avtalen fra 2003 er fordelingen justert ut fra en sammenligning av kommunene med hensyn på jordbruksareal, skogareal, antall landbruksforetak og folketall. I dag betaler Vestby, Ås og Ski 24 % av kostnadene, Frogn 16 %, Nesodden 7 % og Oppegård 5 %. Ved forrige rullering av avtalen i 2009 ble det foreslått å endre innholdet slik at avtalen ble utformet i henhold til kommuneloven. Samarbeidet om felles landbrukskontor er organisert nært opp til modellen som beskrives i kommunelovens 28-1, administrativt vertskommunesamarbeid. Selv om avtalen ikke ble endret, har det reelt sett vært et administrativt vertskommunesamarbeid. Vurdering: I tråd med gjeldende avtale skal det innen avtalens utløp foretas en vurdering av avtalen og virksomheten før avtalen eventuelt forlenges. Vurderingene er foretatt ved drøfting i koordinerende utvalg og i rådmannsmøtet i Follo. Landbrukslagene i Follo er også gitt anledning til å gi en uttalelse om felles landbrukskontor. Det har kommet inn 3 uttalelser som alle anbefaler en videreføring av samarbeidet. Konklusjonen er at samarbeidet fungerer godt og at landbrukskontoret fungerer etter hensikten. Det har klare fordeler å kunne opprettholde et landbrukskontor i Follo med flere stillinger og et godt fagmiljø.

4 Avtalen er nå utformet i tråd med kommunelovens bestemmelser om administrativt vertskommunesamarbeid. Dette vil sikre det juridiske grunnlaget for samarbeidet på en bedre måte enn tidligere. Kommunelovens 28-1b gjelder administrativt samarbeid og avgjørelser i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er prinsipielle. Det er ikke påkrevd med eget styre eller utvalg. Det er ønskelig å opprettholde ordningen med et koordinerende utvalg for landbrukskontoret bestående av rådmenn eller stedfortreder fra hver av kommunene. Dette vil sikre kontakten mellom kommunene og kvalitetssikre virksomheten inkludert økonomiplaner og budsjett/regnskap for landbrukskontoret. Kostnadsfordeling til drift av kontoret er gjennomgått på nytt. Koordinerende utvalg foreslår en justert fordelingsnøkkel. Til grunn for dette ligger en beregning ut fra arealer, antall jordbruksforetak, antallet landbrukseiendommer og befolkning. Det er aktive landbrukseiendommer som genererer mest oppgaver for landbrukskontoret, mens saker etter jordlov og konsesjonslov har størst sammenheng med antallet landbrukseiendommer. Befolkningsstørrelse i seg selv har liten betydning for oppgavene ved landbrukskontoret, men presset på arealene rundt tettstedene, med ønsker om fradelinger, bruk av arealer til friluftsliv etc. kan gi økte oppgaver. Ut fra en bred vurdering foreslår koordinerende utvalg en liten justering i kostnadsfordelingen. For flere detaljer vises det til vedlegg 3. Forslag til ny kostnadsfordeling mellom kommunene: Vestby 24 %, Ski 25 %, Ås 23 %, Frogn 15 %, Nesodden 8 %, Oppegård 5 %. Kommune % andel Kr 2014 Forslag ny Kr 2015 Endring fra 2014 fordeling % unntatt evt. 2014. Kr budsjettøkning Vestby 24 1.051.200 24 1.051.200 0 Ås 24 1.051.200 23 1.007.400-43.800 Ski 24 1.051.200 25 1.095.000 +43.800 Frogn 16 700.800 15 657.000-43.800 Nesodden 7 306. 600 8 350.400 +43.800 Oppegård 5 219. 000 5 219.000 0 Sum 100 4 380 000 100 4.380.000 kraft 1.1.2015. Fra 1.5.2014 og ut året, dekkes merkostnaden av fondsmidler. Ny avtale trer i kraft umidd elbart. Ny kostna dsford eling trer i I gjeldende avtale er Ås kommunes refusjon for utgifter til administrative felleskostnader som arkiv, IT, økonomiadministrasjon etc. fastsatt. Disse kostnadene er økt med årene og Ås kommune har nå lagt fram ny dokumentasjon på kostnadene til dette som grunnlag for ny avtale. Ut fra dokumentasjonen foreslås at kostnadsdekning til Ås for disse kostnadene settes til kr 225 000, med adgang til en prisjustering ut fra konsumprisindeksen. Oppsummering av endringer i forhold til gjeldende avtale: 1. Navnet på kontoret endres fra landbrukskontoret i Follo til Follo landbrukskontor 2. Avtalen forankres i kommunelovens 28-1b 3. Vertskommunens kostnader for fellesytelser, som arkiv, IKT, økonomi- og personaltjenester settes til kr 225000 pr 1.5.2014. Beløpet kan årlig justeres i takt med konsumprisindeksen 4. Fordelingen av kostnader mellom kommunene justeres slik: Vestby: 24 % (som før), Ski 25 % (før 24), Ås 23 % (før 24), Frogn 15 % (før 16), Nesodden 8 % (før 7), Oppegård 5 % (som før).

5 5. Avtalen gjelder fortløpende. Den enkelte kommune kan si opp sitt deltakerforhold med 2 års varsel. Koordinerende utvalgs konklusjon: Koordinerende utvalg legger nå fram et forslag til ny samarbeidsavtale i henhold til kommunelovens 28-1b. Administrativt vertskommunesamarbeid. Det anbefales en avtale uten tidsbegrensning, men med mulighet for kommunene til å si opp sin deltakelse i samarbeidet med to års varsel. Koordinerende utvalg mener ordningen med felles landbrukskontor for kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås fungerer godt. Kontoret drives effektivt innenfor de økonomiske rammene som disponeres. Utvalget anbefaler at navnet på samarbeidet endres til Follo landbrukskontor. Utvalget anbefaler at Ås kommunes kostnader til administrasjon, så som arkiv, IT, økonomi- og personalforvaltning dekkes i tråd med ny dokumentasjon. Utvalget anbefaler at fordelingsnøkkelen for kostnadene til driften av kontoret endres i tråd med ny gjennomgang og beregning. Økonomiske konsekvenser: Koordinerende utvalg foreslår en justert fordelingsnøkkel. Andel til Ski kommune økes til 25 % fra før 24. Dette utgjør for 2015 kr. 43.800,-. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Felles landbrukskontor for kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås ivaretar viktige kommunale oppgaver innenfor landbruksforvaltning, jordlov, skogbrukslov, konsesjonslov med flere på en god måte, med effektivt drift innenfor de økonomiske rammene som disponeres. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at ny samarbeidsavtale for felles landbrukskontor i Follo for kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås vedtas. Ski, 27.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Avtaleforslag b) Gjeldende avtale c) Fordeling av kostnader mellom kommunene d) Grunnlag for kostnadsdekning, Ås Vedlegg som ligger i saksmappen:

1.1 Region Østmarka og Follo 1.1.1 Områdebeskrivelse Regionen Østmarka og Follo er avgrenset av tettbebyggelsen i Oslo og Lillestrøm i nord, Oslofjorden i vest, Østfold i sør og Øyeren i øst. Området omfatter kommunene Vestby, Frogn, Nesodden, Ås, Ski, Enebakk, Rælingen, Lørenskog og Oppegård, samt Oslo kommune sør for E6. Regionen er mangfoldig. Den spenner fra karrig furudominert skog i Østmarka i nord til frodige kulturlandskap og grandominert skog i Follo i sør. Vi har derfor delt opp regionen i 2 delregioner: Østmarka tilsvarer området til Østmarka Elgregion som er en sammenslutning av elgvaldene i Østmarka. Det omfatter hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Follo omfatter hoveddelen av Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommune. 1.1.2 Avskytingen Fra 1999 og frem til toppen i avskytningen i 2002 felte man fra 300 til i overkant av 320 dyr (figur 38). Fra 2002 og frem til i dag har avskytningen sunket betraktelig. Den stabiliserte seg rundt 290 dyr i perioden 2004-2007 før man fikk en ny nedgang i avskytningen til ca 260 dyr for 2008 2010. I 2012 økte avskytningen til 280 dyr, før det i 2013 kun ble skutt 247 dyr. Dette er periodens laveste avskytning. Utviklingen for de to delregionene har vært ulik. Østmarka hadde en topp i avskytningen i 2002, deretter var det en jevn nedgang i avskytningen frem til 2009. I 2010 økte avskytningen til 122 dyr etter at den i 2009 var på det laveste gjennom hittil i perioden med 108 felte dyr. Avskytningen var stabil i 2010 og 2011, før den sank noe i 2012, da det ble skutt 105 dyr. I 2013 ble det kun skutt 91 dyr, noe som er periodens desidert laveste. Utviklingen i Follo har vært jevnere enn i Østmarka, der har man skutt mellom 138 og 160 dyr gjennom hele perioden, før 2012. Man hadde en liten topp i avskytningen i 2006 og 2007 med 160 dyr, siden har det vært nedgang frem til 2010. Etter den relativt klare nedgangen i 2010 (139 dyr) økte avskytningen noe i 2011 (145 dyr), før den økte kraftigere i 2012, til 175 dyr. I 2013 sank avskytningen til 156 dyr, men er omtrent på gjennomsnittet for hele perioden.

Andel Antall Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Årstall Figur 38: Antall felte dyr i region Østmarka og Follo 2001 2013, fordelt på alder og kjønn. Andelen ungdyr/kalv i avskytningen har i hovedsak svingt rundt 60 % gjennom den siste 10 årsperioden og kalveuttaket har vært 20-30 % totalt (figur 39). Det har vært en svak trend til nedgang i andelen kalv i uttaket fra 2006 frem til og med 2013. For siste år er uttaket av kalv på 19 % og for kalv og ungdyr samlet er uttaket på 65 %. Det har vært kun små forskjeller på delregionene frem til 2013, da det kun ble skutt 16 % kalv i Østmarka og 21 % i Follo. Det ble skutt om lag samme andel kalv og ungdyr samlet i begge delregionene (63-65 %) Skutte dyr prosent Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Årstall Figur 39: Prosentvis fordeling av skutt elg i Østmarka og Follo 2001 2013, fordelt på alder og kjønn.

Andel Kjønnsfordelingen i avskytningen var stabil på ca 50 % hanndyr totalt sett for regionen i perioden 2003-2006, mens den for de siste sju årene har vært 54-60 % (figur 40). I Østmarka har det siden 2007 vært en hanndyrandel i uttaket på i overkant av 50 %, med en noe høyere hanndyrandel i 2012 (ca 60 %). I 2013 ble det skutt 58 % hanndyr. Mellom 2007 og 2010 hadde Follo et stabilt uttak på ca 55 % hanndyr, mens uttaket i 2011 og 2012 var 60 % hanndyr. I 2013 sank hanndyrandelen til 53 %. Årstall Figur 40: Prosentvis hanndyrandel i Østmarka og Follo 2001 2013, beregnet fra alle felte dyr. Bestandstetthet og sammensetning Utviklingen for regionen samlet sett var relativt stabil frem til og med 2012 (figur 41). Det virker likevel som om bestanden var noe lavere midt i perioden enn i begynnelsen og slutten (2010-2012). Det er viktig å presisere at det er små forskjeller i perioden samlet sett, hvis man ser bort fra 2013. For 2011 og 2012 så man ca 0,4 elg per jegerdagsverk, noe som er på samme nivå som 2008 og 2010. I 2013 ble det sett 0,3 elg per jegerdagsverk. I delregionene har det vært litt ulik utvikling siste 10 år. Østmarka hadde en topp i avskytningen og antall sett elg i 2002, før en klar nedgang til 2003. Deretter har utviklingen vært stabil med en liten antydning til økning i antall observasjoner per jegerdagsverk fra 2005 til 2010. I 2011 økte sett elg pr. jegerdagsverk mer enn de foregående årene, og var på samme nivå som i starten av perioden. I 2012 sank observasjonene noe, og var 0,3 sette elg per jegerdagsverk. Nedgangen fortsatte i 2013, da det ble observert 0,2 elg per jegerdagsverk, som er periodens laveste. I Follo ble det sett jevnt med elg til og med 2008, før det ble en topp i antall sett elg per jegerdagsverk i 2009. Det var eneste gang i løpet av perioden det ble registrerte over 0,6 elg per jegerdagsverk. I både 2010 og 2011 var det en nedgang i antall observasjoner, men man observerte i 2011 om lag samme antallet sett elg pr. jegerdagsverk som 2007 og 2008. I 2012

Sett elg pr. jegerdagsverk øker sett elg noe, fra 0,47 i 2011 til 0,53 elg per jegerdagsverk i 2012. Det ble igjen en svak nedgang i 2013, til 0,46 elg per jegerdagsverk. Årstall Figur 41: Sett elg per jegerdagsverk i Østmarka og Follo 2001-2013. Andelen okse i bestanden i regionen har for perioden 2000 2006 ligget rundt 2 ku per okse (figur 42). I 2007 og 2008 økte okseandelen til ca 1,5 ku per okse. I 2011 og 2012 sank andelen okse noe og forholdet sett ku pr. okse var i 2011 og 2012 ca 1,7, som regnes som ideelt nivå. Okseandelen sank ytterligere i 2013, og var det laveste siden 2006, med 2,1 ku per okse. Okseandelen er fortsatt god, men bør ikke senkes ytterligere. Kjønnsforholdet varierer noe mellom delregionene. I Follo har sett ku pr. okse variert mellom 1,5 og 2,0 fra 2003 til 2008 da man registrerte mindre enn 1,5 ku per okse. For 2009 og 2010 ble det registrert en nedgang i okseandelen, og man hadde ca 1,8 ku per okse i elgbestanden i Follo. I 2011 økte okseandelen til 1,4 ku per okse før den sank i 2012 til 1,7, og videre til 2,1 i 2013. I Østmarka ble det registret en litt lav andel okse fra 2003 til 2006. Fra og med 2007 til 2010 økte okseandelen til ca 1,75 ku per okse. I 2011 sank okseandelen til 2,1 ku per okse i bestanden. I 2012 økte okseandelen igjen, til 1,9 ku per okse, før den i 2013 sank igjen til 2,1. Det vil her være viktig å stabilisere andelen okse i bestanden på nivået for 2007-2010.

Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse Årstall Figur 42: Sett ku per okse i region Østmarka og Follo 2001-2013. Reproduksjon Etter en topp i antall sett kalv per ku i 2005 fikk man en nedgang til 2007 (figur 43a). I 2008 fikk man en økning som vedvarte til 2009, men for 2010 sank andelen kalv per ku klart til 0,68. I 2011 og 2012 økte andelen noe, til 0,8 kalv per ku i 2012. Andelen var periodens høyeste, etter noen år med periodens laveste. Det observeres en klar nedgang i 2013, med 0,66 kalv per ku, noe som er periodens laveste. Utviklingen for kalv per kalvku har vært annerledes gjennom perioden, hvor over 30 % av ku med kalv har tvillingkalv for årene 2002, 2005, 2009, 2012 og 2013. Utviklingen gjennom perioden har variert rundt 30 % med unntak av 2008 hvor man hadde et klart dropp i tvillingraten før man i 2009 fikk en klar økning. Tvillingraten sank i både 2010 og 2011, til henholdsvis 27 % og 22 %, før den økte til 33 % i 2012 og videre til 35 % i 2013. Samlet for regionene kan man trolig forvente en produksjon med ca 0,8 kalv per ku og en tvillingrate i overkant av 30 %, altså opprettholde 2012-nivå. For delregionene er det forskjeller både i produksjon og utvikling gjennom perioden. I Østmarka økte antall kalv per ku i 2008 og 2009 til det høyeste gjennom perioden med nesten 0,8 kalv per ku, mens det kom et dropp i antall kalv per ku i 2010 til ca 0,6. I 2011 økte antall kalv per ku til 0,66 noe som er positivt med tanke på at vinteren 2010/2011 også var svært hard. Denne utviklingen fortsatte i 2012, og var periodens høyeste med 0,81 kalv per ku. I 2013 sank kalveraten til periodens laveste, med 0,53 kalv per ku. For tvillingraten i Østmarka har utviklingen vært noe mer ujevn og med større variasjoner. Samlet for perioden har ca 20 % av kuene med kalv hatt tvillingkalv med unntak av 3 år. I 2006 hadde kun 10 % tvillingkalv, mens 2002 og 2009 hadde ca 30 % tvillingkalv. For 2011 sank også tvillingraten, fra 22 % i 2010 til 17 % i 2011. Tvillingraten økte til 27 % i 2012 og holdt seg på samme rate også i 2013. I Follo har antall kalv per ku i hovedsak vært mellom 0,7 og 0,9 og forholdet for siste 7 år er stabilt i underkant av 0,8.Det bør være et mål å kunne øke andelen kalv per ku til noe over 0,8

Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku og opp mot 0,9 igjen. Andelen tvillingkalv har naturlig hatt noe større svingninger, men konturene på kurvene for kalv per ku og tvillingkalv er mye like. I Follo hadde man en nedgang i andelen tvillingkalv fra 2005 til 2008 hvor man nådde en klar bunn på i overkant av 20 %. For 2009 økte tvillingraten klart igjen, før den på nytt har sunket de to siste årene. I 2011 var tvillingraten på 28 %. I 2012 økte tvillingraten til 37 %, og videre til 39 % i 2013. Trolig vil det være potensial for å kunne øke andelen tvillingkalv opp til 40 % i Follo. Årstall Figur 43a: Sett kalv per ku for region Østmarka og Follo 2001 2013. Årstall Figur 43b: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i region Østmarka og Follo 2001 2013. Slaktevekter Samlet for regionen har slaktevektene for kalv vært tilnærmet stabile av på drøyt 65 kg siden 2006, når vi utelater økningen i 2008 (figur 44). Det har likevel vært en svak nedgang i slaktevektene for kalv i regionen gjennom siste 10 år. Dette gjelder også åring av begge kjønn, perioden sett under ett. For åringen er det en liten nedgang siste år for årsokse, mens

Slaktevekt (kg) kvigevekten har en svak økning. Gjennomsnittsvekten for kalv i perioden er i overkant av 65 kg, for kvige er den i overkant av 137 kg og for årsokse 140 kg. Slaktevekten på årsoksene sank med ca 10 kilo i 2013, og dette kan være et resultat av en lang vinter. Kvigene økte derimot i vekt, noe som kan være et resultat av eldre kuer som er nedskrevet og feilrapportert som halvannet års kvige. Østmarka har hatt en relativt stabil kalvevekt på drøyt 65 kg gjennom perioden, med unntak av 2004 og 2005 hvor gjennomsnittsvekten var over 70 kg. Slaktevekt på 70 kilo observeres også i 2012. Ungdyrvektene har variert mellom 130 og 140 kg. I 2010 økte kvigevekten med over 10 kg og oversteg vekten til årsoksene som har hadde en vektreduksjon. Normalt er kvigevektene noe lavere enn vektene på årsoksene. I 2011 sank kvigevektene til 134 kg og årsoksene veide igjen mer enn kvigene (143 kg). For 2012 ble det observert en økning i årsoksenes vekt, til periodens høyeste på 148 kg. Kvigene fortsatte å synke og var ca 130 kg i 2012. I 2013 sank årsoksenes vekt til 144 kg, mens kvigevektene økte til ca 137 kg. Follo har hatt en klar nedgang i kalvevektene fra over 70 kg i starten av perioden til ca 65 kg de siste 5 årene. Bunnen for kalvevektene var i 2007 med ca 62 kg. Man har også hatt en nedgang i ungdyrvektene perioden sett under ett, men den er ikke like stor som for kalv. For ungdyr hadde man en jevn nedgang fra 2004 til 2007, i 2008 økte vektene med ca 10 kg, noe som holdt seg for 2009 før man fikk en nedgang i 2010. I 2011 hadde kvigene tilnærmet samme vekt som i 2010, mens vekten til årsoksene økte med over 10 kg og var blant periodens høyeste slaktevekt. I 2012 holdt kvigevektene seg relativt stabile, mens årsoksene sank noe. For 2013 sank vekta på årsoksene mens kvigenes vekt økte, slik at de er på ganske nøyaktig samme slaktevekt, ca 139 kg. Årstall Figur 44a: Gjennomsnittelige slaktevekter i region Østmarka og Follo 2001 2013.

Slaktevekt (kg) Hann 1,5 år Hunn 1,5 år Årstall Figur 44b: Gjennomsnittelige slaktevekter på årsokser og kvige i region Østmarka og Follo 2001 2013. 1.1.3 Oppsummering og diskusjon 2.4.3.1 Østmarka Avskytningen i Østmarka delregion var hard frem til 2002 da den sank gradvis til 2004 og videre fra 2006 til 2010. Dette har resultert i en jevn nedgang i elgbestanden frem til 2003 og deretter har bestanden stabilisert seg. Det virker som et avskytningsnivå på 130-140 dyr var omtrent i samsvar med tilveksten i bestanden. Gjennom elgbeitetakseringen i 2005 ble det avdekket et relativt høyt beitepress på alle typer beiteplanter. Våren 2009 ble det gjennomført en ny beitetaksering hvor man så at beiteforholdene hadde endret seg betydelig og at man da var godt under maksimalt beiteuttak. Dette gjorde at Østmarka kunne øke bestanden noe. Beitetakseringen i 2013 viste dog igjen et relativt kraftig overbeite. Det kan derfor vurderes om bestanden skal reduseres ytterligere. Et nytt element i Østmarka er etablering av ulverevir. Østmarka er et svært lite ulverevir (trolig ca 300 km 2 ), slik at effektene av ulvens predasjon blir kraftige for elgbestanden. Det observeres i 2013, sett Østmarka over ett, mindre elg enn tidligere og kalveraten har sunket kraftig. Det er dog noen deler av området som fortsatt har godt med elg, og disse områdene/randsonene er trolig påvirket av at elgen trekker vekk fra kjernen av ulvereviret. Det anbefales at avskytningen i Østmarka endres, ved at andelen kalv i uttaket økes kraftig, samtidig som totalkvoten reduseres. Samtidig er det viktig å spare kuene i bestanden, slik at det anbefales og ikke skyte hodyr, heller ikke kvige, da en stor del av kubestanden går uten kalv i ulverevir. Kan det skytes kvige, detter det flere kuer som man tror er kvige. Det legges også opp til ikke å skyte store okser, for å bidra til å spare den reproduktive delen av bestanden. Østmarka anbefales å kun skyte kalv og piggokse for jakten 2014, for å spare produksjonsdyra og bevare elgstammen i området for fremtiden.

2.4.3.2 Follo Tallene for Follo virker relativt stabile, men det er litt skremmende med nedgangen i kalveproduksjonen og nedgangen i slaktevektene sett perioden over ett. Det kan antas at et område som Follo med en del rikere vegetasjon og godt beite i utgangspunktet bør kunne ha en større kalveproduksjon og en høyere slaktevekt spesielt for kalv enn man har i Østmarka. Med de rådene som er gitt tidligere år om en opprettholdelse av avskytningen på ca 160 dyr (minimum 150 dyr) har utviklingen i sett elg vært stabil med unntak av 2009. Med utgangspunkt i kalvevekter og reproduksjon anbefales det at man fortsetter å ha en føre var holding med tanke på beitenes utvikling. Det anbefales i tillegg at man opprettholder fokus på å ha et kjønnsnøytralt uttak i bestanden, selv om andelen okse er høyt. Dette kan og bør gjøres gjennom en mer kjønnsnøytral avskytning blant ungdyrene. Vi anbefaler at avskytningen holdes på omtrent nivå med 2012, 180 dyr, for 2014. Det oppfordres også til å holde kjønnsfordelingen i uttaket på 50 55 %.

Andel (%) Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Sett elg pr. jegerdagsverk Sett ku pr. okse Figurer Østmarka Sett elg pr jegerdagsverk Sett ku pr. okse Årstall Årstall Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Årstall Årstall Felt av sett % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr % okse felt av sette okser Årstall

Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Slaktevekt kalv Årstall Slaktevekt åring Hunn 1,5 år Hann 1,5 år Årstall

Andel Andel Antall Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Årstall Skutte dyr prosent Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Årstall Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) Årstall Follo

Andel (%) Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Sett elg pr. jegerdagsverk Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Sett ku pr. okse Årstall Årstall Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Årstall Årstall % okse felt av sette okser Felt av sett % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr Årstall

Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Slaktevekt kalv Årstall Slaktevekt åring Hunn 1,5 år Hann 1,5 år Årstall

Andel Antall Andel Skutte dyr prosent Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Årstall Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Årstall Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) Årstall

Beverjakt 2005-2012 i Ski- Statistikk Vald 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008 2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Kvote Felt Kvote Felt Kvote Felt Kvote Felt Kvote Felt Kvote Felt Kvote Felt Kråkstad grunneierlag 8 3 8 2 8 4 8 2 8 3 8 2 8 2 Ski Grunneierlag 6 2 6 3 6 6 6 1 8 4 8 0 8 7 Ski komm.skog/ski JFF 6 5 8 8 9 6 9 9 10 9 10 1 10 10 Bråthen skog 2 0 2 1 2 1 2 0 2 0 2 1 2 1 Skadedyrfelling 3 SUM 22 10 24 14 25 17 25 15 28 16 28 4 28 20 Beverjakt i Ski 2004-2012 30 25 20 15 10 Tillatt felt Felt 5 0 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011

Felt Fellingskvote 2005 4 8 2006 10 22 2007 14 24 2008 17 25 2009 15 25 2010 16 28 2011 4 28 2012 20 28 2013 5 28 2014 10 28 Bever - felte dyr og fellingskvote 2005-2014 30 25 20 15 Felt Fellingskvote 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski

Innhold 1 Innledning 3 1.1 Formål 3 1.2 Tidshorisont 3 1.3 Forankring 4 1.4 Status i Ski 4 2 Lading og ladepunkter 7 2.1 Ladebehov og ladetyper 7 2.2 Ladestandard 8 2.3 Tilgangsstyring og betaling for ladeinfrastruktur 10 2.4 Antakelser om fremtidige behov 12 2.5 Hurtiglading 12 3 Kommunale bygg, kjøretøy og anlegg 14 3.1 Eksisterende kommunale bygg 14 3.2 Fremtidige kommunale bygg 15 3.3 Kommunale biler 15 3.4 Skilting og merking av ladeplasser 15 3.5 Informasjonstiltak 16 4 Organisering og økonomi 17 4.1 Eierskap til ladepunktene og vedlikehold 17 4.2 Arbeidet med å etablere og drifte ladepunktene 17 4.3 Finansiering av ladepunkter som eies av kommunen 17 4.4 Støtte til andre aktører 18 5 Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser 19 5.1 Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser 19 Vedlegg: Begrep Kravspesifikasjon og tekniske krav 2

1. Innledning 1.1 Formål Formålet med å lage en strategi for ladeinfrastruktur er å legge til rette for økt bruk av ladbare kjøretøy for aktørene i Ski-samfunnet. Dette strategidokumentet beskriver hva Ski kommune skal legge til grunn når ladeinfrastruktur skal etableres: Det beskriver hvilke teknologiske valg som skal tas, samt hvor og hvor mye som skal bygges ut. Dokumentet beskriver også hvem som er ansvarlig for de ulike oppgavene, samt hvordan finansieringen skal skje de nærmeste årene. Strategien danner et grunnlag for hvordan kommunens virkemidler kan brukes mest mulig effektivt for å legge til rette for storskala bruk av ladbare kjøretøy. Mål - Ladeinfrastruktur og tilrettelegging for ladbare biler Ski kommune skal bidra til å øke andelen elbiler og plug-in-hybrider i Ski gjennom å etablere infrastruktur for lading: Arbeidsgiver og byggeier: Bedre lademuligheter for ladbare biler ved eksisterende og nye kommunale bygg, både arbeidsplasser og besøksbygg. Planmyndighet: Bruke kommunens rolle som planmyndighet til å stimulere til etablering av ladeinfrastruktur ved alle nye områder for bebyggelse og anlegg. Tilrettelegge for befolkning, besøkende og næringsliv i Ski: Bedre tilgangen til ladeinfrastruktur ved noen kommunale parkeringsplasser. Antallet ladestasjoner skal økes frem mot 2020 i tråd med utviklingen av behovet. Elbiler er en viktig faktor i prosessen med å nå Ski kommunes mål om være en klimanøytral framtidsby. En forbedret tilgang på ladeinfrastruktur vil være et insentiv til økt bruk av ladbare biler. En gjennomarbeidet strategi for hvor og hvordan utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler skal skje, vil være et svært nyttig verktøy for å sikre god og helhetlig utbygging. Det gir også mulighet for integrering i andre prosesser og tiltak for maksimal kostnadseffektivitet. 1.2 Tidshorisont Elkjøretøy og ladeteknologi er et område i rask utvikling. Det samme gjelder markedet og antall biler på veiene. Det er derfor viktig at utviklingen følges nøye med på og at denne strategien vurderes rullert når den ikke lenger kan møte elbilistenes, eller nye kjøretøys (f.eks. elmotorsykler), behov for lading. Samtidig må kommunen til enhver tid vurdere hvilket nivå på tilrettelegging som er økonomisk hensiktsmessig. Enkelte tema og muligheter må utredes og vurderes før de eventuelt tas inn i strategien. Strategien skal derfor rulleres ved behov. 3

1.3 Forankring Denne strategien er en oppfølging og konkretisering av Ski kommunes klima- og energiplan vedtatt av kommunestyret 26. november 2008, og av vedtak i kommunestyret 19. juni 2013. Mål Ladeinfrastruktur og tilrettelegging for ladbare biler Kommunestyrets vedtak av 19. juni 2013: «Rådmann bes om å fremme en sak for kommunestyret om fremdrift for opprettelse av ladestasjoner med brukerbetaling for energi/lading, for el-biler i Ski, med forslag til plassering og økonomiske konsekvenser. Opprettelsen av ladestasjoner bør også tilstrebe å ivareta kommunens behov. Rådmannen bes om å søke midler til etablering av ladestasjoner fra Akershus fylkeskommune.» Klima- og energiplanen er under rullering, og det skal lages et kvalitetsprogram for sentrumsutviklingen. Det vil være naturlig å integrere en strategi for utbygging av ladeplasser i begge disse prosessene. Ski kommune har i klima- og energiplanen blant annet satt som mål å bidra til at regionale og nasjonale mål om redusert klimagassutslipp og karbonnøytralitet innen 2030. Målet er konkretisert gjennom tiltak i både kommuneplanen og klima- og energiplanen: Mål Kommuneplanen Bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en «fremtidsby» innen områder som klima, miljø og byutforming. Ligge i forkant med planer når statlige og fylkeskommunale midler til samferdselsinvesteringer skal prioriteres. Bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt for å sikre realisering av overordnede mål for byutviklingen. Kommunen har viktige virkemidler for å redusere klimagassutslipp, etc. deriblant bruk av utbyggingsavtaler for å ivareta hensyn som ikke kan hjemles i arealplaner. Mål Klima- og energiplanen Kommunen vil bidra til at nasjonale og regionale mål nås med de virkemidlene som er til rådighet. [ ] For samfunn og innbyggere [ ] vil kommunen være pådriver for og/eller legge til rette for at mål kan oppfylles. Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013.» Redusere CO 2 -utslipp fra transport og privatbilisme. Det ligger også inne enkelttiltak som gjelder direkte for elbiler, som gratis parkering på avgiftsbelagte parkeringsplasser, samt et kommunalt mål om anskaffelse av el- og/eller hybridbiler. Gjeldende fylkesplan legger til grunn en strategi for tilrettelegging av infrastruktur for fornybare drivstoff. Elektrisitet er den mest modne og utbredte av alternativene til fossile drivstoff, og det er en rekke nasjonale insentiver som støtter utbredelsen av ladbare biler. 4

Det ble i 2011 gjennomført en ladeinfrastrukturutredning for fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark med støtte fra Transnova. Denne utredningen er grunnlaget for definering av ladebehov og valg av løsninger i denne strategien. Utredningen viser også at det er statlige insentiver som i all hovedsak driver frem utviklingen i salg og bruk av ladbare biler, og at tilgjengelig ladeinfrastruktur er avgjørende for hvorvidt elbiler velges fremfor tradisjonelle biler. 1.4 Status i Ski Andelen elbiler på veiene er eksponentielt økende, både i Norge som helhet og i Ski kommune. Denne trenden antas å fortsette på grunn av gunstige statlige insentiver og fordi markedet tilbyr stadig bedre biler. Figur 1.1: Salget av elbiler er i en voldsom utvikling og forventes å øke kraftig også i fremtiden. Også i Ski har antallet elbiler skutt i været. Kilde: Grønn Bil Samtidig som vi ser en betydelig vekst i elbilandelen på veiene, har Ski per april 2014 få ladepunkter. Litt over halvparten av de eksisterende ladepunktene er vanlige stikkontakter (Schuko), som har begrensninger i forhold til sikkerhet og effektleveranse. Figur 1.2: Det er fremdeles få ladeplasser i Ski. De fleste av dem er vanlige stikkontakter, som er både ineffektive og en sikkerhetsrisiko. Kilde: Grønn Bil 5

Ladepunktene i Ski befinner seg her : Granheimtunet 2 punkter (Schuko) Nordby eldresenter 2 punkter (Schuko) Ski rådhus 6 punkter (Mode 3, type 2) Ski storsenter 9 punkter (Schuko) Fortum/Birger N. Haug 1 hurtiglader (CHAdeMO) I tillegg finnes det reserverte ladepunkter ved bedrifter og virksomheter i Ski, men disse finnes det ikke oversikt over ettersom reserverte ladepunkter ikke skal meldes inn til Nobils database. Figur 1.2: Kart over eksisterende ladepunkter i Ski. Kilde: Grønn Bil. 6

2. Lading og ladepunkter 2.1 Ladebehov og ladetyper Fylkeskommunenes ladeinfrastruktur-utredning fra 2011 viser til to ulike hovedbehov for lading: Figur 2.1: Forskjeller på normal- og hurtiglading. A: Hjemmelading (3 7 kw) Hjemmelading betyr lading på steder der bilen står parkert relativt lenge i løpet av et døgn: Dette kan være hjemme, eller på arbeidsplassen. Et ladetilbud ved egen bolig er vesentlig for å kunne kjøre elbil. Bilen står parkert ved hjemmet lengst i løpet av et døgn, i følge reisevaneundersøkelser for privatpersoner gjennomført av NAF. Dernest kommer arbeidsplassen. For tjenestekjøretøy er det kjøretøyets base som gjelder som vil være det primære ladestedet. Lading hjemme eller på arbeidsplassen løses i de fleste tilfeller gjennom en dedikert enfase-kurs på 230V eller 400V, med enten 16A eller 32A. På denne måten sikres alle et grunnleggende ladetilbud uten at det legger for stort beslag på effekt. Det er én internasjonal standard for denne typen lading, som sikrer allmenn tilgang for alle ladbare biler: Mode 3. Montering av hjemmelading dekkes av beboeren selv. I flerboligbygg har ikke beboeren alene myndighet til å montere lading, og ettermontering av kurser og eventuelt økt effektuttak kan gi uforholdsmessig store kostnader. Tilrettelegging for lading av elbil bør skje gjennom utbygging, og det bør derfor settes krav til utbygger. Kostnaden belastes til syvende og sist beboer, men nivået på kostnaden vil være betydelig mindre dersom dette løses i byggeprosessen fremfor ved enkeltvis ettermontering. Dersom det settes krav til fremlagt, dedikert kurs for strømuttak, kan beboere selv velge å skaffe passende ladeutstyr eller montere stikkontakt. 7

For ansattparkering kan en arbeidsgiver som ønsker å bidra til økt elektromobilitet montere ladere som del av øvrig infrastruktur knyttet til bygget. Gjennom å benytte teknologien som beskrives i avsnitt 2.2 og 2.3 løses eventuelle behov for å ta betalt for infrastrukturen. For ansatte kan ladetilgang styres gjennom ansattkort, og betaling kan skje gjennom avtale om lønnstrekk for å unngå flere finansielle transaksjoner mellom ansatt og arbeidsgiver. B: Destinasjonslading (3 22 kw) Tilstedeværelsen av et ladetilbud på besøkssteder som sentrum, kjøpesenter, kulturaktiviteter o.l. sikrer større fleksibilitet for elbilen. Et slikt tilbud vil være en ekstratjeneste som gir en forsterket opplevd kvalitet for brukerne. Nye elbiler kan lade på høyere effekter AC- lading enn det som har vært tilfelle tidligere. Destinasjonslading på høyere effekter enn 3,6 kw vil dessuten bidra til fleksibilitet for eventuelle kommunale elektriske kjøretøy i fremtiden. Når man etablerer ladepunkt med effekt over 7,2 kw bør det være tidsbegrenset parkering på ladeplassen for å sikre flest mulig tilgang til disse. Kostnaden ved å sette opp et slikt tilbud er høyere enn heldagsladeplassen, og det bør derfor gjøres tiltak for å sikre at det blir sirkulasjon på plassen. (Se mer under «3.5 Skilting og merking».) Dersom det skal etableres ladepunkt på gateplan, og det er 400V tilgjengelig, skal det fremlegges strøm til 22 kw-uttak. Det er sannsynlig at det vil være kommersielt attraktivt å drifte slike stolper i fremtiden. Kostnaden knyttet til kabling av 22 kw vil være relativt beskjeden sett i forhold til den fleksibiliteten tiltaket gir. C: Rekkeviddeforlenger (Over 40 kw) Hurtiglading gjøres på 10-40 min. avhengig av brukerens behov. Hurtiglading kan ligne på en vanlig drivstoffylling der brukeren stopper for å lade grunnet behov for mer strøm for å komme seg til målet. Det skiller seg derfor fra øvrige ladebehov der man lader mens man stopper. Behovet for hurtiglading er større enn bruken, ved at brukeren føler mindre på rekkeviddeangst dersom man vet at det er mulig å hurtiglade. Hurtigladere bør plasseres lett tilgjengelig langs gjennomfartsårer eller ved knutepunkt. Transnova anbefaler at hurtigladere samlokaliseres med et grunnleggende tjenestetilbud i form av toaletter, utsalgssted og ly for vær og vind. Lekeplass, internettilbud og spisested er positivt men ikke krevet. Det er ikke vanlig at en kommune eller annen offentlig part bygger ut, selger eller drifter hurtigladetjenester. Dette fordi en slik oppgave krever tekniske systemer, kompetanse og et servicenivå som få kommuner kan tilby. Det antas dessuten å være lite hensiktsmessig å bygge opp et slikt system for et så begrenset geografisk område som en kommune utgjør. Når det gjelder hurtiglading finnes det kommersielle aktører som har driftssystemer for denne typen lading, og det er mulig å etablere et marked ettersom det finnes en vesentlig større betalingsvillighet for hurtiglading enn for normallading. 2.2 Ladestandard for normallading Med normallading menes lading når kjøretøyet parkeres over en periode for annet primærformål enn lading. Tradisjonelt har stikkontakt vært brukt til dette formålet, men denne har begrensninger i forhold til sikkerhet og effektleveranse. Mode 3 ladeløsning med type 2 stikk sikrer allmenn tilgang for alle ladbare kjøretøy, og er vedtatt av EU-Kommisjonen som løsningen for hele Europa. Bilindustrien har også valgt denne standarden. 8

Mode 3 gir følgende tilleggsverdier i forhold til vanlig stikkontakt: Ladingen skjer kontrollert ved at strømføringen i kabelen styres etter kommunikasjon mellom bil og ladestasjon. Lading skjer med optimal effekt og sikkerhet. Ladekabelen låses til stolpen og sikres mot tyveri. Kabelen blir ikke spenningssatt før bilen og stolpen har fått kontakt, og gir dermed økt sikkerhet for brukerne. Tilgangsstyring og betalingsløsninger er billigere og enklere med Mode 3. Den tradisjonelle stikkontakten er ikke egnet for kontinuerlig høy effektbelastning som elbillading medfører, og levetiden reduseres raskt. Mode 3 har derfor vesentlig redusert brannrisiko. Mode 3 gir fleksibilitet i forhold til effekt, der stikkontakten har begrenset og statisk effekt. En moderne Mode 3 ladestasjon gir bedre oversikt over bruksmønster, strømbruk og brukertype. For hjemmelading eller ladeinfrastruktur som har én fast bruker kan det benyttes Mode 3 løsning uten tilgangsstyring. Figur 2.2: Figuren illustrerer utviklingen i ladestandard over tid. Rekkevidde i forhold til ladetid er vist i figuren under. Kjørelengden er beregnet ut fra et forbruk på 0,2 kw/km. 9

Figur 2.3: Figuren illustrerer rekkevidde i forhold til ladetid. Schuko 10A er vanlig stikkontakt. Valg av ladestandard i Ski kommune Alle ladepunkter som settes opp av Ski kommune skal være Mode 3 ladere med type 2 stikk. Ladepunktene skal ikke ha Schuko-kontakt. Alle ladere som Ski kommune etablerer skal i utgangspunktet levere 7,2 kw såfremt det er tilstrekkelig strømkapasitet. I de tilfellene der strømkapasiteten er begrenset, velges ladepunkter som gir 3,6 kw, eller en kombinasjon av disse. I de tilfeller der strømkapasiteten er god, skal det vurderes om det skal etableres ladepunkt med høyere effekt. I de tilfellene der 3,6 og 7,2 kw blandes skal det, dersom antall ladere ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet, skiltes at 7,2 kw benyttes til lading over et kortere tidsrom (3 timer) for å sikre sirkulasjon på plassene. 2.3 Tilgangsstyring og betaling for ladeinfrastruktur Den enkleste formen for tilgangsstyring er RFID. De fleste nøkkelkortløsninger / ansattkort har en RFID-brikke. Denne formen for tilgangsstyring legger til rette for at kommunen kan ta betalt, og den gir også mulighet for at tilgang begrenses til den gruppen som betaler for tjenesten. En annen fordel ved å bruke RFID som tilgangsverktøy er at stolpen og kabelen låses til den aktuelle RFID-brikken. På den måten kan kun den aktuelle eieren låse opp sin bil og kabel igjen, og sikrer dermed utstyret. Frem til det tidspunkt der kommunen innfører betaling for bruk av ladepunktene skal alle offentlig tilgjengelige ladere som Ski kommune eier være åpne for alle typer RFID-kort. Når det gjelder typiske gjesteplasser skal det finnes RFID-brikker til utlån på servicetorg, i ekspedisjon og lignende. 10

Ladepunkt kan også monteres med utstyr for tilkobling til mobilnettet. Med en slik løsning kan betaling og tilgang styres gjennom SMS. Det er en transaksjonskostnad på denne typen tilgang. Dersom SMS brukes som tilgangssyring, velger kommunen selv pris på tilgang og om det er fast pris eller pris per time. Kommunen kan selv bestemme påslag i tillegg til transaksjonskostnad. En annen fordel med tilknytning til mobildatanettverk er at laderen kan kommunisere med bl.a. Nobil-databasen. Da kan elbilisten til enhver tid se om ladepunktet er i ledig, opptatt eller i ustand. Om en slik løsning skal innføres utredes i forbindelse med rullering av denne strategien. Ladeinfrastruktur uten tilgangsstyring kan for eksempel etableres i lukkede garasjeanlegg ved kommunenes egne virksomheter. Betaling for tilgang til ladepunkt skal innføres når inntektspotensialet overskrider kostnadene ved å administrere ordningen. Betaling skal innføres med to formål: 1. Prising av tilgangen til ladepunkt vil bidra til sirkulasjon på plassene slik at infrastrukturen benyttes mest mulig effektivt: Betaling sikrer i stor grad at det er elbilistene som trenger strøm som får ladet. 2. Betaling skal dekke kommunens driftsutgifter knyttet til ladepunktene. Betaling skal ikke dekke kommunens utgifter til å etablere ladepunktene fordi dette vil gi en urimelig høy pris for ladingen. Når prisen skal fastsettes gis det imidlertid en mulighet for å innføre et påslag utover driftsutgiftene dersom det viser seg at prisen som dekker kommunens utgifter ikke er tilstrekkelig for å sikre en ønsket sirkulasjon ved plassen. Et slikt eventuelt påslag skal avsettes til etablering av fremtidige ladepunkter. Når prisen for lading skal fastsettes må det vurderes om det skal betales per tidsenhet (time) eller per lading. Ulike lokaliteter kan behandles ulikt når det gjelder innføringsøyeblikket for betaling og prisregime. Frem til betaling innføres kan tidsbegrensning ved ladepunktene benyttes som virkemiddel for å skape sirkulasjon på plassene. En slik tidsbegrensning skal skiltes og kan også programmeres i ladestolpen. Det innebærer at lading stanses og kabelen frigjøres etter den satte tidsperioden er utløpt. Et slikt system hjelper parkeringsvakter med kontrollen. Tidsbegrensing vil imidlertid være tungvint for brukere ved en del av ladepunktene, særlig på plassene der elbilisten skal parkere for en hel arbeidsdag. Tidsbegrensning ved ladepunktene skal derfor kun innføres på lokaliteter med stor etterspørsel etter ladetjenester. Alternativt kan slike steder bygges ytterligere ut for å skape et bedre ladetilbud. Disse to ulike tilnærmingene for å løse et kapasitetsproblem må vurderes i hvert enkelt tilfelle utfra hva som er økonomisk mulig å få til. Betalingssystemer og prisnivå bør utredes nærmere og tas inn i en revidert versjon av denne strategien. 11

Prinsipper for tilgangsstyring og betaling Alle ladepunkter, med unntak av ladepunkter reservert kommunale kjøretøy, skal være tilrettelagt for fremtidig betalingsløsning og ha mulighet for nettverktilknytning via mobildata. Alle ladepunkter skal kunne åpnes av alle typer RFID-kort/brikker. Dette gir mulighet for å legge begrensninger på hvem som skal kunne få tilgang, samt å innføre betaling. Betaling innføres når inntektspotensialet overskrider kostnadene ved å administrere ordningen. Betalingen skal dekke kommunens driftsutgifter knyttet til ladepunktene. Et eventuelt påslag skal settes av til videre utbygging. Tilgangen til ladepunkt skal i utgangspunktet ikke tidsbegrenses. Men på lokaliteter med stor etterspørsel etter ladetjenester skal det vurderes hvilke tidsbegrensning som skal gjelde, såfremt det av tekniske eller økonomiske grunner ikke er aktuelt å bygge ytterligere ut. Betaling og tidsbegrensning skal være virkemidler som brukes for å utnytte ladepunktene mest mulig effektivt og til det beste for el-bilisten. 2.4 Antakelser om fremtidige behov EU-kommisjonen har en utbyggingsplan for elektromobilitet frem mot 2020 hvor det er satt konkrete mål for utbygging av ladeinfrastruktur per land. Totalt er det satt mål om 8 millioner punkter utbygd innen 2020 i EU-området. Det er utelukkende Mode 3 Type 2-ladestandard som er valgt. Det er denne ladestandarden som er anbefalt av bilindustrien og som på kort og mellomlang sikt kan tilfredsstille et variert behov for AC-lading av kjøretøy. Standarden har en fleksibilitet når det gjelder effektleveranse, og kan tjene et bredt spekter av strategivalg fra ulike bilprodusenter. Alle kjente kjøretøy både på tegnebrettet og i produksjon lages for å benytte denne standarden. Selv om standarden er konstant, vil utnyttelsen av mulighetene og handlingsrommet i standarden endre seg. Elbiler vil få økt mulighet til å lade med høyere effekt AC og denne type infrastruktur vil være mest kostnadseffektiv å bygge ut, sammenlignet med DC-lading. Mode 3 standarden setter heller ingen begrensning for toveis strømføring, og er dermed tilrettelagt for å kunne fjernstyres av store operatører eller til og med av nettselskap. Det er utfordrende å se forbi 2020 på dette punktet. Både markedet for energilagring og forskningsmidler som går inn i batteriutvikling er mangedoblet de seneste årene. Hvilken type energilagring som blir fremtidens løsning er usikkert. Uansett valg av fremtidig løsning vil ladeenheten være avhengig av fremlagt strøm dit hvor kjøretøyet parkeres. Slik sett er det rimelig å anta at infrastrukturen som etableres nå delvis kan komme til nytte også på lengre sikt. 2.5 Hurtiglading: Status og kommunens rolle fremover Det er etablert følgende tilbud for hurtiglading i Ski per april 2014: Fortum/Birger N. Haug i Haugenveien: Ett punkt CHAdeMO - 50 kw Hurtigladestasjonen eies og driftes av Fortum. Ettersom hurtiglading er et kommersielt tilbud til elbilistene blir det opp til tilbyderne i markedet å vurdere om, og eventuelt hvor, det vil være interessant å etablere seg i Ski. Det er ikke formålstjenlig at Ski kommune bygger ut, selger eller drifter hurtigladetjenester. 12

Hurtiglading i Ski kommunens rolle Ski kommune skal ikke bygge ut og drifte hurtigladere, men være behjelpelig dersom kommersielle aktører henvender seg med et ønske om å etablere hurtiglader i Ski. Utfra behovet i markedet, og Transnovas anbefalinger, skal det vurderes hvorvidt Ski kommune skal støtte prosjektet økonomisk. 13

3. Kommunale bygg, kjøretøy og anlegg 3.1 Eksisterende kommunale bygg Det skal bygges ut ladepunkt ved kommunale virksomheter hvor det er, eller vil oppstå, behov for å lade elbiler. Rekkefølgen på utbyggingen avgjøres av hvor det er størst behov, samt muligheter for å koordinere etableringen med andre arbeider som likevel skal skje. Alle ladepunkt skal være åpen for alle RFID-brikker/-kort. Ved bygg hvor det er ekspedisjon må det finnes lånekort/-brikke. Tabellen under viser en oversikt over steder som bør prioriteres, basert på en foreløpig vurdering av behov og nytteverdi. Sted Follotrykk Arena Ski idrettsplass Siggerud idrettsplass Langhus bo- og servicesenter Solborg Finstadtunet Kråkstad Ski Rådhus Antall ladepunkt (Tilrettelagt*) 4 ladepunkt (4 plasser) 4 ladepunkt (4 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 6 ladepunkt (6 plasser) * Tilrettelegging innebærer å grave ned trekkerør i bakken og sette av ledige kapasitet i elektrisk fordelingstavle. For å imøtekomme fremtidig behov hos hjemmetjenestens elbiler må det i tillegg bygges ut ladepunkter ved bygg som vil få elbiler i fremtiden. Listen er ikke endelig, og kan endres dersom økonomiske eller praktiske årsaker tilsier det. Videre skal listen over lokaliteter utvides etter hvert som det oppstår behov ved andre kommunale bygg. Dersom en lokalitet viser seg å bli ekstra vanskelig eller kostnadskrevende å bygge ut, gis det anledning til å velge en annen lokalitet som fyller et behov for ladetjenester i samme geografiske område. 14

3.2 Fremtidige kommunale bygg Fremtidige kommunale bygg skal bygges med ladeinfrastruktur: Kommunale nybygg Alle nye bygg, inkludert kommunale boliger, som har parkeringsareal, skal ha ladepunkter i samme omfang som beskrives i kapittel 5 Dette ambisjonsnivået, og valg av teknologi vedtatt gjennom denne strategien, må integreres i kravspesifikasjon. Kostnaden integreres i byggebudsjettet. 3.3 Ladepunkter for kommunale biler I Ski kommunes Klima- og energiplan er det vedtatt en målsetting om at kommunens bil- og maskinpark skal redusere de samlede utslipp av klimagasser med 15% innen 2013. Dette ble ikke oppnådd, og det er forventet at det ved den pågående rulleringen av Klima- og energiplanen vil fastsettes et nytt mål for utslippsreduksjon. Det er også et mål at elbiler prioriteres ved anskaffelse av nye kommunale kjøretøy. Per april 2014 finnes det tre elektriske biler i Ski kommune: Hjemmetjenesten 1 bil NAV 1 bil Miljøarbeidertjenesten 1 bil Kommunale biler Ladepunkter til kommunale tjenestebiler bygges ut i takt med innkjøp av bilene i forholdet 1 til 1. Ladepunktene skal være reservert disse kjøretøyene. Nødvendig effekt vurderes i hvert tilfelle i lys av brukernes behov og tilgjengelig strøm. 7,2kW prioriteres. Ladepunktene skal ikke ha fastmontert kabel og ikke Schuko-kontakt. Alle bilene skal ha mulighet til å lade på høy effekt (semihurtiglading). Ordninger for vedlikeholds- og driftsansvar for ladepunktene, samt eventuell internfakturering av strømforbruk, kartlegges og tas inn i strategien ved rullering. 3.4 Skilting og merking av ladeplasser Alle offentlig tilgjengelige ladeplasser i Ski skal skiltes og merkes reservert til «ladbare biler». Dette sikrer tilgang for både plug-in-hybrider og elbiler. Ladepunktet skal merkes med tilgjengelig effekt og det skal være et felles infoskilt per sted som beskriver hvordan tilgangen styres og hvilke betingelser som gjelder for bruk. I de tilfeller strømkapasiteten har vært begrensende for utbyggingen, og 3,6 og 7,2 kw ladepunkter er blandet på en lokasjon, skal 7,2 kw-punktene skiltes med en makstid på 3 timer. 15

Ved ladepunkter med høyere effekt enn 7,2 kw skal parkeringstiden alltid begrenses til maks 3 timer og merkes reservert for «ladende motorvogn» for å sikre sirkulasjon på de aktuelle plassene. Ladepunkter på offentlige parkeringsplasser skal også merkes på bakken for tydelig å vise andre bilister at plassen er reservert for ladbare biler. 3.5 Informasjonstiltak Ladbare biler har GPS-styrt tilgang til alle ladepunkt som er registrerte i den nasjonale databasen NOBIL, som eies av Vegdirektoratet. Den gir ut informasjon til alle som ønsker å hente ut data, deriblant elbiler. Alle offentlig tilgjengelige ladepunkter skal derfor registreres i NOBIL. Det skal også finnes en oversikt på Ski kommunes hjemmesider over hvilke kommunale parkeringsanlegg/-plasser som har ladepunkter, hvilke type lading det er og hvor stor effekt som er tilgjengelig til hvert punkt. 16

4. Organisering og økonomi 4.1 Eierskap til ladepunktene og vedlikehold Kommunen kjøper og eier ladepunktene. Det vil i løpet av våren 2014 bli inngått en rammeavtale for kjøp av ladepunkter. Denne vil gjelde i to år fra kontraktsinngåelse, med opsjon for oppdragsgiver til å forlenge kontrakten for ytterligere 1 + 1 år på uendrede vilkår. Leverandør skal brukes til å utføre grunn- og elektroarbeid og skal dessuten være prosjektleder for den tekniske koordineringen av etableringen av ladestasjonene. Hvorvidt kommunen selv skal utføre vedlikehold på ladepunktene vil avhenge av prisen den fremtidige leverandøren oppgir på en slik tjeneste. Virksomhetene vurderer hva som er økonomisk og praktisk hensiktsmessig, og koordinerer arbeidet seg imellom. 4.2 Arbeidet med å etablere og drifte ladepunktene Arbeidet med å etablere og drifte ladepunktene tilfaller den virksomheten som har ansvaret for det aktuelle området. Virksomhetene koordinerer arbeidet seg imellom. Kommunale bygg Kommunal grunn Skilting, merking og infotavler Etablering og drift av ladepunkter Eiendom Kommunalteknikk Ansvarlig virksomhet (Eiendom/Kommunalteknikk/Parkeringskontoret) Ansvarlig virksomhet skal melde inn ladepunktet i NOBIL-databasen såfremt laderen er offentlig tilgjengelig. Offentlig tilgjengelige ladepunkter Ladepunkter reservert kommunale kjøretøy Holde oversikt over antall punkter Hver av virksomhetene i tabellen over skal ha en oppdatert oversikt Kjøretøykontoret Være kontaktperson overfor eksterne aktører Hurtiglading Miljøvernrådgiveren/Planavdelingen 4.3 Finansiering av ladepunkter som eies av kommunen For å komme raskt i gang med etableringen av ladepunkter er det mulig å søke Akershus fylkeskommunes Miljøfond om støtte til etablering ved kommunale bygg og anlegg. Det inngås en finansieringsavtale med Akershus fylkeskommune. Fra og med 2015 skal det settes av midler til etablering av ladepunkter som minst er i tråd med ambisjonsnivået i denne strategien. 17

Investeringsprosjekter tar ladepunkter og infrastruktur i bakken inn i prosjektets finansiering i et omfang som er i tråd med denne strategien. Dette skal legges inn i kravspesifikasjonen sammen med kravspesifikasjonene til ladepunkter, som er vedlegg til denne strategien. 4.4 Støtte til andre aktører Ved rullering av ladeinfrastrukturstrategien kan det vurderes om Ski kommune skal etablere en støtteordning for borettslag og sameier som ønsker å delfinansiere og administrere egne ladepunkter. Støtte til borettslag og sameier Borettslag, sameier o.l. kan søke Transnova om støtte til etablering av ladepunkter. Kommunen bistår med råd og veiledning. 18

5. Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser 5.1 Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser Ski kommune har satt som mål i sin kommuneplan å bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en «fremtidsby» innen områder som klima, miljø og byutforming. Videre skal kommunen «bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt» for å sikre disse målene. Kommunen anser at å sette krav til ladestasjoner for ladbare biler vil være en viktig del av det å gjøre Ski kommune til en «fremtidsby». Kommunen kan sette krav om ladestasjoner med hjemmel i plan- og bygningslovens (pbl) 1-1, som sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling, og 3-1 som sier at planer etter pbl skal «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver og angi hvordan oppgavene kan løses». Ski kommune reviderer ikke kommuneplan i inneværende kommunestyreperiode, og har derfor ikke anledning til å innarbeide krav til andel av ladepunkter på parkeringsplasser på kommuneplannivå i denne perioden. I forbindelse med neste kommuneplanrullering skal det fastsettes minimumskrav for ladeinfrastruktur per parkeringsareal for ulike kategorier av nybygg. Slike bestemmelser kan gis i henhold til pbl 11-9 pkt. 3, som gir anledning til å sette krav til nærmere angitte løsninger for bl.a. transport. Ski kommune arbeider for tiden med tre større områdereguleringer og en kommunedelplan. Det skal innarbeides bestemmelser med krav om ladeinfrastruktur i disse planarbeidene. Inntil det er vedtatt nye bestemmelser i kommuneplanen skal kommunen bruke følgende bestemmelser i nye reguleringsplaner: For nye flerboligbygg med felles parkeringskjeller/parkeringshus: I hvert av parkeringsanleggene skal minst 50 % av plassene ha en fremlagt dedikert kurs som kan benyttes til ladepunkt for ladbare biler, og samtlige parkeringsplasser skal bygges slik at det er mulig senere å tilrettelegge alle p-plasser for opplading av ladbare biler. For gjesteparkering skal minst 20 % av parkeringsplassene ha ladepunkt for ladbare biler. Ladepunktene skal ha Mode 3 Type 2-kontakt og minst ha 3,6 kw tilgjengelig effekt. For offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg, offentlige bygg og anlegg, og nye næringsbygg: I hvert av parkeringsanleggene skal minst 20 % av parkeringsplassene ha ladepunkt for ladbare biler, og bygges slik at det er senere er mulig å tilrettelegge 50 % av parkeringsplassene for opplading av ladbare biler. Ladepunktene skal ha Mode 3 Type 2- kontakt og minst ha 3,6 kw tilgjengelig effekt. Bestemmelsene er hjemlet i pbl 12-7 nr. 4 som gir muligheter for å sette funksjons- og kvalitetskrav for bygninger, anlegg og utearealer. 19

Vedlegg Begrep Ampere - (A) metrisk mål for elektrisk strøm. En normal husholdningskurs har 10A eller 16A. AC - Alternating Current, vekselstrøm. Lading med AC går via en lader i kjøretøyet som omformer strømmen til 400V DC. CCS - Combined Charging System. Én av to internasjonale hurtigladestandarder for DC-lading. CCS brukes av de europeiske produsentene. Bygges ut sammen med Chademo på samme lader, da de benytter samme strømkilde. CHAdeMO - Én av to internasjonale standarder for hurtiglading DC. CHAdeMO brukes hovedsakelig av de japanske produsentene. Bygges ut sammen med CCS på samme lader, da de benytter samme strømkilde. DC - Direct Current, likestrøm. Batteriet og elmotoren i elkjøretøy gjør bruk av denne typen strøm. Hurtiglading med DC 400V går rett i batteriet. EVSE - (Electric Vehicle Supply Equipment) «Ladekladd»: Enhet som sørger for korrekt mengde strøm mellom strømkilden og elbilen, samt ivaretar sikkerhetsfunksjoner. Kilowatt - (kw) 1000 Watt Mode 1 - En lademetode der man kun bruker vanlig strømtilkobling og vanlig jordet stikkontakt (Schukoplugg) Mode 2 - En lademetode der man bruker en vanlig strømtilkobling via en EVSE på kabelen Mode 3 - En lademetode der EVSE er integrert i ladestolpe, noe som gir høyere grad av sikkerhet og brukervennlighet. RFID - Kort eller brikke som kan brukes til å identifisere en bruker i eller utenfor et betalingssystem, samt gi adgang (her: til lader). RFID har ikke kontakt-/kommunikasjonsmulighet. Schuko - Vanlig stikkontakt (husholdningskontakt). Volt - Watt - (V) metrisk mål for spenning i strømforsyningen. (W) metrisk mål for effekt på strømforsyning. Produktet av Ampere og Volt på en enfasekurs. 20

Byggeprosjekter kravspesifikasjon og tekniske krav 400V tilkobling i nye byggeprosjekter gir mest fleksibilitet og kapasitetsdekning for fremtidig infrastrukturutbygging, og er derfor anbefalt prosjektert helt fram til ladepunktene. Kravspesifikasjon normalladestasjoner 230V Område Krav 1. Montering Vegg og stolpe 2. Kontakt Mode 3 Type 2. Laderen skal ikke ha fastmontert kabel. 3. Effekt Minimum 3,6kW pr. kontakt 4. Spenning 230V 5. Strøm 16-32A 6. Tetthetsgrad Minimum IP44 7. Fukt Minimum 5% 95% 8. Temperatur Minimum -30 til +50 C 9. Tilgang Mulighet for SMS og/eller RFID 10. Kommunikasjon Mulighet for GPRS og/eller nettilkobling for tilgang og overvåking 11. Overvåking Mulighet for overføring av status til NOBIL (Ledig, opptatt, feil), eventuelt via annet system 12. Kompatibilitet IEC 61851 Mode 3 IEC 62196 CE Kravspesifikasjon normalladestasjoner 400V Område Krav 13. Montering Vegg og stolpe 14. Kontakt Mode 3 Type 2. Laderen skal ikke ha fastmontert kabel. 15. Effekt Minimum 11kW pr. kontakt 16. Spenning 3x400V+N+PE 17. Strøm 16 eller 32A 18. Tetthetsgrad IP44 19. Fukt 5% 95% 20. Temperatur -30 til +50 C 21. Tilgang Mulighet for SMS og/eller RFID 22. Kommunikasjon Mulighet for GPRS og/eller nettilkobling for tilgang og overvåking 23. Overvåking Mulighet for overføring av status til NOBIL (Ledig, opptatt, feil), eventuelt via annet system 24. Kompatibilitet IEC 61851 Mode 3 IEC 62196 CE 21

Norm for planlegging og utførelse av vann- og avløpsanlegg «VA-norm» for Ski kommune

Innhold 1 Hjemmelsdokumenter... 6 1.1 Generelle lovbestemmelser... 6 1.2 Vannforsyning... 6 1.3 Avløp... 6 1.4 Annet... 7 2 Funksjonskrav... 8 2.0 Bærekraftige VA-anlegg... 8 2.1 Prosjektdokumentasjon... 8 2.2 Grøfter og ledningsutførelse... 8 2.3 Transportsystem - vannforsyning... 8 2.4 Transportsystem - spillvann / avløp felles... 8 2.5 Transportsystem - overvann... 8 3 Dokumentasjon... 9 3.0 Generelle bestemmelser... 9 3.1 Mengdeberegning... 9 3.2 Målestokk... 9 3.3 Karttegn og tegnesymboler... 9 3.4 Tegningsformater... 9 3.5 Revisjoner...10 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon...10 3.7 Grøftetverrsnitt...11 3.8 Kumtegninger...12 3.9 Krav til sluttdokumentasjon...12 3.9.1 Krav til innmålinger... 14 3.9.2 Kumskjema... 17 3.9.3 Digitale bilder... 17 3.10 Gravetillatelse...17 3.11 Beliggenhet/trasévalg...17 4 Grøfter og ledningsutførelse... 19 4.0 Generelle bestemmelser...19 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse...19 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse...19 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell...19 4.4 Beliggenhet/trasévalg...19 4.5 Andre krav...19 2

5 Transportsystem - vannforsyning... 20 5.0 Generelle bestemmelser...20 5.1 Valg av ledningsmateriale...20 5.2 Beregning av vannforbruk...20 5.3 Dimensjonering av vannledninger...21 5.4 Minstedimensjon...21 5.5 Styrke og overdekning...22 5.6 Rørledninger...22 5.7 Mottakskontroll...23 5.8 Armatur...23 5.9 Rørdeler...23 5.10 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning...23 5.11 Forankring...24 5.12 Ledning i kurve...24 5.13 Trasé med stort fall...25 5.14 Vannkummer...25 5.15 Avstand mellom kummer...26 5.16 Brannventiler...26 5.17 Trykkprøving av trykkledninger...26 5.18 Desinfeksjon...27 5.19 Pumpestasjoner vann...27 5.20 Ledninger under vann...27 5.21 Reparasjoner...27 5.22 Andre krav...27 6 Transportsystem - spillvann... 28 6.0 Generelle bestemmelser...28 6.1 Valg av ledningsmateriale...28 6.2 Beregning av spillvannsmengder...28 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger...28 6.4 Minstedimensjoner...29 6.5 Minimumsfall/selvrensning...29 6.6 Styrke og overdekning...29 6.7 Rørledninger og rørdeler...29 6.8 Mottakskontroll...30 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning...30 6.10 Ledning i kurve...30 6.11 Bend i grøft...31 3

6.12 Trasè med stort fall...31 6.13 Avløpskummer...31 6.14 Avstand mellom kummer...32 6.15 Rørgjennomføringer i betongkum...33 6.16 Renovering av avløpskummer...33 6.17 Tetthetsprøving...33 6.18 Pumpestasjoner spillvann...33 6.19 Ledninger under vann...33 6.20 Sand- og steinfang...34 6.21 Trykkavløp...34 6.22 Andre krav...34 7 Transportsystem - overvann... 35 7.0 Generelle bestemmelser...35 7.1 Valg av ledningsmateriale...36 7.2 Beregning av overvannsmengder...36 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger...37 7.4 Minstedimensjoner...37 7.5 Minimumsfall/selvrensning...37 7.6 Styrke og overdekning...37 7.7 Rørledninger og rørdeler...38 7.8 Mottakskontroll...38 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning...38 7.10 Ledning i kurve...39 7.11 Bend i grøft...39 7.12 Trasè med stort fall...39 7.13 Overvannskummer...40 7.14 Avstand mellom kummer...40 7.15 Rørgjennomføringer i betongkum...40 7.16 Tetthetsprøving...40 7.17 Sandfang/bekkeinntak...41 7.18 Andre krav...41 8 Transportsystem - avløp felles... 42 8.1 Generelle bestemmelser...42 8.2 Sand- og steinfang...42 8.3 Regnvannsoverløp...42 9 VEDLEGG... 43 Vedlegg A: Installasjoner, eksempler...44 4

Vedlegg B: Ledningstyper...45 Vedlegg C. Koordinatsliste...46 Vedlegg D: Koordinatliste. Eksempel...47 Vedlegg E. Kumskjema...48 Vedlegg F. Sosi-koder...49 5

1 Hjemmelsdokumenter Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. 1.1 Generelle lovbestemmelser - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften 1.2 Vannforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) 1.3 Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) 6

1.4 Annet - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer - Lov om kulturminner( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok 018 - Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokal bestemmelse for Ski Andre tekniske krav som skal følges: - Va-blad nr 1 107 ved Stiftelsen VA/miljøblad - Ski kommunes retningslinjer for Overvannshåndtering. 7

2 Funksjonskrav 2.0 Bærekraftige VA-anlegg VA-anleggene skal være bærekraftige. 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles. 2.3 Transportsystem - vannforsyning Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekket vannkvalitet reduseres. 2.4 Transportsystem - spillvann / avløp felles Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 2.5 Transportsystem - overvann Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings- / infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Lokal bestemmelse for Ski Det vises også til Ski kommunes retningslinjer for Overvannshåndtering. 8

3 Dokumentasjon 3.0 Generelle bestemmelser Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA - norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. Lokal bestemmelse for Ski Viser også til Ski kommunes fellesbestemmelser. 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS 3420. 3.2 Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1:500-200 Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1:500-200 Lengdeprofil - høyde 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 og/eller 1:50-20 Kum 1:50 og/eller 1:20 Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 Detaljer 1:20 eller større 3.3 Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS3039. Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater 9

Det benyttes standardformater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS 1416 Tekniske tegninger. 3.5 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde Fjellprofil Kote topp vannledning i kummer Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer Fallforhold Ledningstype Ledningsmaterialer og klasse Ledningsdimensjoner Ledningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkledninger Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen 10

f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Tegningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterende Tiltakshaver Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Tittelfelt skal også vise tegningsnavn. Av prosjektdokumentasjon inngår også TV-kjøringer med rapporter i henhold til RINs sist oppdaterte standard. Ski kommunes krav om utvekling av rørinspeksjonsdata skal også følges. Skrivet fås ved kontakt med kommunens VA-ansvarlig 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Grøftetverrsnitt skal på tegninger angis motstrøms. VL skal fortrinnsvis ligger øverst, dernest SP, så OV på nederste nivå. Fortrinnsvis skal SP ligge til høyre for OV sett motstrøms. Hovedregelen er at i en grøft med OV, SP og VL skal rørene ligge i forskjellig nivå. Minste avstand mellom rørsider skal være 150mm målt horisontalt eller vertikalt. Minste overdekning for vannledninger er 1800 mm. Ved avvik skal dette avklares med kommunens VA-ansvarlig. 11

3.8 Kumtegninger Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Alle kumtegninger skal være i målestokk 1:20. Alle kumtegninger skal ha et unikt tegningsnavn. Tegningene skal også inneholde utstyrsliste med antall, dimensjon, funksjon. Det tillates bruk av kumgrupper. Det skal som et minimum være snitt-tegning for hver type kum. Kumgjennomføring må vinkelrett på kum Armatur og rørstrekk tegnes gjennom senter kum Armaturdeler på listen på tegningen. Forankring av PE inn i kummen gjennom kumvegg Kumtegninger skal ha nordpil, og anvise neste kum på ledningsstrekket. Ved spørsmål, ta kontakt med VA-ansvarlig i Ski kommune. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført koordinatfestede innmålingsdata komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: 1. Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd. 2. Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon 12

Tinglyste rettigheter Bankgarantier Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z-koordinat: Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget Sluk (topp senter slukrist) Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning) Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike rørtyper) Hver 10 meter for ledning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.) Inntak Utløp/utslipp Målepunkter for kotehøyder på ledning Trykkledninger: Utvendig topp rør Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. Lokal bestemmelse for Ski kommune Endret 9.5.2014 Sluttdokumentasjon skal overleveres Virksomhet Kommunalteknikk senest 2 uker før overtakelsesforretning, og skal være godkjent før overtakelse. 13

Hoved entreprenør har ansvaret for å benytte kompetent innmålingspersonell, og forplikter seg til at utførende landmåler kontakter Ski kommunes Gemini-ansvarlig på Virksomhet Kommunalteknikk for en inngående orientering om Ski kommunes innmålingskrav og dokumentasjonskrav til dette. Person som skal utføre selve innmålingen må før arbeidet igangsettes ta kontakt. Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport. Ski kommune krever også fallmåling for hvert rørstrekk vedlagt rapporten. 3.9.1 Krav til innmålinger 3.9.1.1 Generelt Det presiseres at alle innmålte punkter skal ha korrekt punkt-kode og ledninger skal ha korrekt linje-kode i henhold til SOSI-standard. Data-filen skal inneholde ledningslinje fra punkt til punkt for hele anlegget. Dette i henhold til vedlagte liste over SOSI-koder. Data skal være i SOSI- eller KOF-format. Alle knekkpunkt og tilkoblingspunkt skal måles på åpen grøft. Det forutsettes av den som skal ha ansvar for utarbeidelse av as-built-dokumentasjonen setter seg godt inn i dette dokumentet med vedlegg. Alle målinger må nå være gjort etter ny standard NN2000 for Z verdier. Dette er en justering på grunn av landhevningen etter istiden. Vi skal ha maks 1.stk.fil med punkter og 1.stk.med linjer (helst 1 fil med begge deler), for hvert anlegg. Alle målinger må gjøres i åpen grøft så vi ikke mister Z verdiene, dette gir også større nøyaktighet på XY verdier. Alle Z verdier av ledningsanlegg SKAL være bunnmål. Kummer skal måles senter kum i bunnen. Senere når asfalt etc. er på plass kan lokk og høyde på lokk måles inn i en egen KOF fil, som heter feks. LOKK. KOF Ved innmåling av bend og andre trasépunkter skal koden for aktuell ledning brukes. Vann Spillvann Overvann Drensledn = 8201 Trasépunkt vannledning. = 8203 Trasépunkt spillvannsledning = 8204 Trasépunkt overvannsledning = 8205 Trasépunkt drensledning Koder finnes i listen over Temakoder som skal leveres sammen med dette skrivet. Linjene skal være sammenhengende mellom respektive kummer ( spillvann fra spillvannskum til neste spillvannskum, Vannledning fra vannkum til neste vannkum, Overvann fra OV kum til neste OV kum ). Linjene må også følge punktene i mellom kummene. Det er derfor viktig å huske på å dra med seg linjene videre når målingene 14

har vært avsuttet og påbegynnes igjen på ett senere tidspunkt, linjen kan ikke avsluttes før neste kum. Linjene kan derimot godt være sammenhengende gjennom flere kummer. Tekstfeltet i KOF filer kan ikke inneholde over 10 tegn. Blanke tegn blant disse 10 må ikke forekomme, bruk da heller Understrek ( _ ). Påkoblingspunkt 8276 brukes til vannledninger Grenpunkt 8255 brukes til SP og OV ledninger. skriv feks. VL14a 8276 - SP14a 8255 - OV14a 8255. 14a står her for husnr. Det poengteres at husnr. som blir referert til MÅ være 100% riktig. Ved tvil MÅ fargeprøve benyttes. 8250 står for kum, derfor behøver man ikke skrive kum. Eks: VK1_Bunn 8250 SP1_Bunn 8250 VK står her for Vannkum. Når bilder tas av disse kummene kaller man bildet VK1 - VK2 osv. 3.9.1.2 Ledningstrasé (VA-ledninger og kabeltrekkerør) Trasépunkter (horisontale og vertikale bend og knekk i skjøt) samt skjæringspunkter mellom ledninger både i og utenfor kum, skal måles inn. I tillegg skal inn- og utløp til følgende installasjoner måles inn; overløp, pumpestasjon, renseanlegg og sandfang. Ledningstraséer som er lagt i kurve skal innmåles for hver 10. meter. Høyde måles som utvendig topp trykkledning (pumpeledning, dykkerledning og alle vannledninger) og innvendig bunn selvfallsledning. 3.9.1.3 Installasjonspunkter Koordinater og høyder (Z) skal innmåles i senterpunktet på alle VA-installasjoner. Dersom høydeforskjell mellom innløpsledning og utløpsledning er større enn 3 cm for selvfallsledninger, skal innløpshøyder også måles. Kompliserte anlegg, som for eksempel overløp, krever innmåling av flere høydepunkter. Eksempel på installasjoner er å finne i Vedlegg A: Installasjoner 3.9.1.4 Nøyaktighet Koordinater skal angis i koordinatsystem UTM WGS1984 Zone 32N (Euref89) med nøyaktighet på +/- 0.15m. Høyde skal angis som m.o.h. med nøyaktighet på +/- 0,03m 15

Alle kummer skal måles minst to ganger og avviket mellom de to målingene skal være maks 3 cm. Dokumentasjon på at dette er gjort skal vedlegges. 3.9.1.5 Krav til registrering Registreringsdokumentasjon består av fire deler: 1. Ledningskart med tilhørende SOSI-fil 2. Koordinatliste og SOSI-fil 3. Kumskjema 4. Digitale foto Det må av dokumentasjonen fremgå hvem som har utført innmålingen, hvilket utstyr som har vært benyttet og hvilke fastmerker som har vært brukt som grunnlagspunkt. 3.9.1.6 Ledningskart / SOSI-fil Ledningskart skal leveres digitalt som SOSI-fil versjon 3.4/4.0 av Statens Kartverk. Filen skal inneholde ledningstrasé, knekkpunkt, installasjonspunkt, påkoblingspunkt og grenpunkt. Hvert punkt skal inneholde et unikt løpenummer / navn som skal gå igjen i alle dokumenter, SOSI-kode samt koordinater og høyder i koordinatsystemet UTM WGS1984 Zone 32N (Euref89). Dersom det er behov for andre temakoder ut over de som er angitt i SOSI-kodelisten, skal nummerserien 8290 8299 benyttes. Forklaring til disse temakodene må følge med innmålingsdataene. Ledningstype, dimensjon og materialtype skal vises på kartplott. Ledningskart skal tegnes med relevante symboler etter Norm for VA-ledningskartverk, versjon 2,0 utgitt av Statens kartverk, desember 1993. Aktuelle ledningstyper er listet opp i Vedlegg B: Ledningstyper 3.9.1.7 Koordinatliste Koordinatlisten skal leveres digitalt og skal inneholde unikt løpenummer / navn jrf nummereringssystemet nevnt under punkt 3.9.1.6 Ledningskart / SOSI-fil, som går igjen i alle dokumenter. I tillegg skal den inneholde: punkttype / ledningstype (f.eks. KUM, HYD, SLU)/(VL, SP, OV, AF,) jfr Vedlegg B: Ledningstyper SOSI-kode jfr Vedlegg F. Sosi-koder for senter på punktet og høyde Z for alle innmålte punkt materiale dimensjon kommentar til punktet Mal for koordinatlisten er å finne i Vedlegg C. Koordinatsliste. Eksempel på utfylt koordinatliste er å finne i Vedlegg D: Koordinatliste. Eksempel 16

Det må tydelig fremgå hvilken høyde som er oppført på listen. (f.eks. topp lokk, bunn kum, topp VL). 3.9.2 Kumskjema Kumskjema skal lages for følgende installasjoner: Kum, sandfangskum, hydrant, og merkes med punktets unike løpenummer nummereringssystemet nevnt under punkt 3.9.1.6 Ledningskart / SOSI-fil. Med kum menes også der det er brukt BAJO-ventil med en kumramme og lokk i bakkenivå. Alle aktuelle felt i kumskjemaet skal fylles ut (også høyder). Det skal lages skisse (foto er også akseptert) som viser innhold (for eksempel ventiler, utviser, mengdemåler, blindflens) og ledningsføring til og fra punktet. Skissen/foto skal være orientert i forhold til nord. Mal for kumskjema skal benyttes, jfr Vedlegg E. Kumskjema. Kumkortene kan tegnes manuelt og scannes. 3.9.3 Digitale bilder VA-ledningsnettet skal fotograferes med digitalt kamera. Bildene skal være orientert mot nord. Alle kummer skal fotograferes. Det samme gjelder installasjoner uten lokk, dvs. inntak, utslipp, forgrening/anboring, og bakkekran. I tillegg skal bend med forankring fotograferes. Bildene skal leveres digitalt på original format. Filene skal navngis i henhold til nummereringssystemet nevnt under punkt 3.9.1.6 Ledningskart / SOSI-fil. Dersom det tas flere bilder av samme installasjon, skal filene navngis med nummer som ovenfor pluss et løpenummer. 3.10 Gravetillatelse Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens regelverk. 3.11 Beliggenhet/trasévalg Se kap. 4.4 - Beliggenhet/trasévalg. Lokal bestemmelse for Ski Trasévalg skal sjekkes opp mot bl.a. kabler, fjernvarme, IKT-utbygging, kulturminner/ fornminner, landbruksinteresser, miljøvernrådgiver i kommunen, osv. Minste horisontale avstand ved normal leggedybde fra rørside på kommunal ledning til fundament på ny bebyggelse inkl. garasjer og støttemurer er 4,0 meter. 17

Dersom byggverk ønskes plassert nærmere enn 4,0 meter fra nærmeste rørside, kan kommunen kreve en tinglyst avtale som vil være en heftelse på eiendommen. Tinglysning bekostes av tiltakshaver. Avtalen regulerer ansvarsforholdet ved eventuelle framtidige skader på byggverk og eiendom som måtte oppstå som følge av graving ned på skadestedet. Grunnforhold, grøftedybde samt ledningens størrelse og funksjon vil bli lagt til grunn i vurderingen. Minste horisontalavstand mellom kommunal vann og avløpsledning og kabel eller fjernvarmeledning er 2,0 meter målt på kabel/ nærmeste rørside. 18

4 Grøfter og ledningsutførelse 4.0 Generelle bestemmelser Generelt vises det til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA-normen, skal produsentens anvisning følges. 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 5, UT. Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 6, UT. Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om- /gjenfylling og for den som legger ledningene. Lokal bestemmelse for Ski Personell med ADK-kompetanse (ADK1 sertifikat) skal være tilstede under alt grøftearbeid på kommunale ledninger. 4.4 Beliggenhet/trasévalg Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, o.a. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. 4.5 Andre krav Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Ved usikkerhet om tilkobling skal fargeprøve utføres og dokumenteres. Dette gjelder for rehabiliteringsprosjekter. 19

5 Transportsystem - vannforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VA-ansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann- og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Det er ønskelig at vannledninger skal utføres som ringledninger. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Lokal bestemmelse for Ski Det skal etableres egne kummer for vann, overvann og spillvann. Minimum dimensjon vannkum er 1600 mm. 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VAansvarlig for mer informasjon. Lokal bestemmelse for Ski Ski kommune benytter vannledninger i duktile støpejernsrør i korrekt C-klasse etter NS-EN 545 eller PE-ledninger. I korrosive masser må duktile støpejernsrør ha PP-kappe. Ved særskilte ytre forhold skal andre materialvalg vurderes i samråd med kommunens VAansvarlig. Ved bruk av gravefrieløsninger, ved kryssing av jernbane eller andre områder hvor forholdene tilsier det, skal det benyttes PE-ledning med PP kappe. Kappen skal være min 5 mm. Alle vannledninger i PE skal utstyres med peiletåd (2,5 mm 2 jordledning) som tapes/stripses til vannledningen med plaststrømpe. Peiletrådens ender skal være tilgjengelige i kum. Alle ledninger skal ha snøkrystall og være godkjent Nordic Poly Mark. 5.2 Beregning av vannforbruk Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. 20

Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Det stilles krav til nettanalyser ved feltutbygging, bygging av næringsbygg/andre bygg med behov for større vannmengder. Krav kan frafalles med bakgrunn i særskilte stedlige forhold og kun etter avtale med kommunens VA-ansvarlig. Tappeprøver skal utføres i samråd med kommunens VA-ansvarlig og utføres i nærmeste vannkum med armatur. Brannvesenet kontaktes for plassering av brannvannsuttak 5.3 Dimensjonering av vannledninger Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokal bestemmelse for Ski Alle abonnenter skal ha minimum vanntrykk på 2,5 bar ved tilknytningspunkt. Abonnenter med vanntrykk over 6 bar må installere reduksjonsventil. 5.4 Minstedimensjon Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: Veiledning om tekniske krav til byggverk 11.17 som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Minstedimensjon for Duktilt Støpejern: Minstedimensjon for PE: 100 150 mm 125 180 mm I særskilte tilfeller kan mindre dimensjoner vurderes overtatt av kommunen. 21

5.5 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Lokal bestemmelse for Ski Overdekning skal være minimum 1,8 meter. Ledninger som legges grunnere enn dette skal isoleres. Isolasjonsberegning skal godkjennes og isolasjonstype skal godkjennes av Ski kommune - Virksomhet Kommunalteknikk. Rørkvalitet skal velges ut fra hvilken samlet belastning, ytre og indre, røret vil utsettes for. Massen i ledningssonen skal komprimeres i henhold til NS3458. 5.6 Rørledninger Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Rørtyper skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Sikkerhetsfaktor (C) skal for PE være C= 1,6. Duktile støpejernsrør skal ha sikkerhetsfaktor etter følgende tabell - DN 100 C 100 DN 125 - DN 200 C 64 DN 250 - DN 300 C 50 DN 350 - DN 600 C 40 22

5.7 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokal bestemmelse for Ski All transport av rør og materiell skal utføres slik at produktets kvalitet ikke forringes, og at riper, støt, punktbelastninger etc. unngås. Rør og materiell av termoplast (PVC) må behandles med særskilt stor varsomhet ved temperatur under 0 grader Celsius. Alt materiell skal merkes slik at forveksling ikke kan skje. For øvrig vises til produsentens anvisninger for transport, lossing og lagring. Til enhver tid skal ajourført mottaksprotokoll foreligge på anleggsplass. 5.8 Armatur Alle støpejernsdeler skal være i duktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Lokal bestemmelse for Ski All armatur skal leveres med skiver på alle bolter og muttere. 5.9 Rørdeler Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokal bestemmelse for Ski Alle røredeler skal leveres med skiver på alle bolter og muttere. 5.10 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA-kummer. Unntak: tilknytning for sprinkleranlegg tilknytning til viktige hovedvannledninger I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling: 23

Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Grensesnitt mellom privat og kommunal ledning er anboringsklammeret på kommunal ledning. Tilkobling utført med T-rør og som utgjør en del av hovedledningen defineres som kommunalt anlegg. Tilkobling utført med anboringsklammer defineres som privat anlegg. Ski kommune godkjenner følgende anboringsklammer: For PE- ledninger under Anboringsklammer med integrert ventil i PE trykk For PE-ledning (tørr) Andre metoder kan benyttes. Dette skal godkjennes av Virksomhet kommunalteknikk For støpejernsledninger Gjengefri anboringsklammer For PVC-ledninger Gjengefrie anboringsklammer Alle anboringer skal være utformet slik at stikkledning kobles horisontalt på kommunens ledning.dersom stikkledning for vann skal tilknyttes kommunal ledning som er rehabilitert ved hjelp av gravefrie løsninger (No-Dig metoder), skal dette skje etter særskilt instruks fra kommunens VA-ansvarlig. Det åpnes for manifold-løsninger for stikkledninger i kum. Ved valg av dette skal VA-ansvarlig i Ski kommune kontaktes for spesifikasjoner 5.11 Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). Lokal bestemmelse for Ski Bakkant forankring støpes mot urørt grøfteside/ terreng. Sidekanter på forankring skal forskales. 5.12 Ledning i kurve Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maks 24

Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 PE-ledninger: Segmentsveiste rørdeler med avvinkling på mer enn 15 grader godkjennes ikke. Sømløse bend skal benyttes 5.13 Trasé med stort fall Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjenfyllingsmassene langs traséen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Ved fall > 10 % skal det vurderes strekkfaste skjøter og fallkum. 5.14 Vannkummer Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Diameter på nedstigningskum bestemmes ut fra dimensjon og omfang på armatur, og skal ha minimum diameter Ø 1600 mm. Kummer med dybde større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. I kummer med mellomdekke må dimensjon på kum økes for å gjøre nedstigning mulig. 25

Kumtopp skal utføres med 200 mm toppring samt støttering med krage. Lokk og rammer skal ha slite- eller dempering. Utforming av plasstøpte kummer skal på forhånd være godkjent av kommunens VA-ansvarlig. Nedstigningskummer skal ha fastmontert stige type ALUSTAR eller tilsvarende. Alle brannkummer skal ha kum-anviser plassert vinkelrett på VA-trasé. Annen plassering skal i hvert tilfelle avtales med kommunens VA-ansvarlig. Armatur skal plasseres i senter kum. Ved avvik fra dette skal VA-ansvarlig i kommunen kontaktes Innfesting av armatur skal utføres med bolter/boltesikring. Vannverkskummer med avgrening eller kryss skal utstyres med serviceuttak på alle retninger. Serviceventil skal være montert vannrett. Vannkummer skal dreneres med Ø160 mm til overvannsledning. Bajonett-koblingssystem kan benyttes dersom drenering av kum ikke er mulig. Sistnevnte løsning skal i hvert tilfelle avtales med kommunens VA-ansvarlig. 5.15 Avstand mellom kummer Avstand mellom vannkummer påvirkes av flere faktorer som slokkevannsuttak, høybrekk/lavbrekk, avgreninger og drift. Endelig avstand skal avtales med kommunens VAansvarlig. 5.16 Brannventiler Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA-ansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 47, PTV. Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokal bestemmelse for Ski Vannkummer skal normalt ha brannventil. Det skal benyttes 100 mm brannventil med miljølokk. Brannventilen skal monteres slik at den lett kan betjenes, og mest mulig sentrert under kumlokket (se VA-Miljøblad nr 1). Inn- og utvendig skal brannventilen være overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy med gjennomsmnittlig tykkelse ca. 250 um. Standardboring PN 16. Sluseventil med hakestykke monteres etter anvisning fra kommunalteknisk virksomhet. 5.17 Trykkprøving av trykkledninger Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. 26

5.18 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap. 12. 5.19 Pumpestasjoner vann Endret 9.5.2014 Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. 5.20 Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VAledninger under vann. Søknadsprosedyre. 5.21 Reparasjoner Reparasjoner skal foretas etter retningslinjene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensing ved reparasjon, skal rutinene i VA/Miljøblad nr. 40, DTV. Rutiner ved reparasjoner etter brudd følges. 5.22 Andre krav Det kreves tosidig vannforsyning (ringledning) ved utbyggingsprosjekter. Tilførsel av vann til sprinkleranlegg, hydranter og blindledninger som føres i separat ledning utenom forbruksvann, skal sikres med tilbakeslagsventil plassert i kommunal vannkum for å hindre tilbakesug av forurenset vann til offentlig vannledning. Ved annen løsning må dette godkjennes av VA-ansvarlig. Godkjennelsen må foreligge skriftlig. 27

6 Transportsystem - spillvann 6.0 Generelle bestemmelser Spillvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokal bestemmelse for Ski Det benyttes fortrinnsvis PVC-ledninger og PP-deler. Grunnavløpsrør skal være merket med Nordic Poly Mark og snøkrystall. Rør, rørdeler og stigekummer i minikummer av plast, skal ha brun farge. 6.2 Beregning av spillvannsmengder Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften ( 15 A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski For boligfelt med nye ledninger skal det regnes med spillvannsavrenning på 250 l/pe*d ved maksimal timebelastning, inkludert infiltrasjonsvann. For eldre ledninger regnes større mengde infiltrasjonsvann.ved prosjektering av større hovedledninger skal dimensjonen bestemmes ved nøyere beregning. 28

6.4 Minstedimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal spillvannsledning er normalt 150 mm. Lokal bestemmelse for Ski Minstedimensjon for offentlig spillvann er Ø160 mm (150 mm for betong). Mindre dimensjoner kan vurderes overtatt til kommunal drift og vedlikehold. 6.5 Minimumsfall/selvrensning Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokal bestemmelse for Ski Rørkvalitet skal velges ut fra hvilken samlet belastning røret vil bli utsatt for. Massen i ledningssonen skal komprimeres i henhold til NS 3458. 6.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale 29

VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokal bestemmelse for Ski All transport av rør og materiell skal utføres slik at produktets kvalitet ikke forringes, og at riper, støt, punktbelastninger etc. unngås. Rør og materiell av termoplast (PVC) må behandles med særskilt stor varsomhet ved temperatur under 0 grader celsius.alt materiell skal merkes slik at forveksling ikke kan skje.for øvrig vises til produsentens anvisninger for transport, lossing og lagring. Til enhver tid skal ajourført mottaksprotokoll foreligge på anleggsplass. 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokal bestemmelse for Ski Grensesnitt mellom privat og kommunal ledning er i tilkoblingspunktet mellom ledningene. Tilkobling utført med grenrør og som utgjør en del av hovedledningen defineres som kommunalt anlegg. Tilkobling utført med sadelgrenrør defineres som privat anlegg. 6.10 Ledning i kurve Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. 30

Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maks. 6.11 Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Langbend kan benyttes ved godkjenning. Ved vinkelendring 30 grader skal det settes ned kum. 6.12 Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traséen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Ved fall > 10 % skal det vurderes strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør dersom intet annet er avtalt med kommunens VA-ansvarlig. Forankres i kum eller med forankringskloss/- er på kumstrekk. Forankringer skal prosjekteres. Dersom betongrør benyttes hvor fall er større enn 100, skal halve røret støpes inn. For å unngå at ledningen siger i lengderetning kan det anlegges kum med innebygd sprang mellom inn- og utløpsskum. 6.13 Avløpskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVCrør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. 31

Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Nedstigningskummer med dybde inntil 2,3 m skal ha minimum diameter 1200 mm, og dybder over 2,3 m skal minimum ha diameter Ø1400 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for avklaring. Kumtopp skal utføres med 200 mm toppring samt støttering med krage. Lokk og rammer skal ha slite- eller dempering. Nedstigningskummer skal ha forskriftsmessig fastmontert stige av type ALUSTAR eller tilsvarende. Større knutepunktskummer skal utføres som nedstigningskummer. Minikummer skal ha stigerør med minimumsdimensjon Ø 600/630 mm,og kan tillates benyttet mellom to nedstigningskummer, og som endekum. Ved hyppigere bruk skal kommunens VA-ansvarlig kontaktes. Stigerøret skal være orange og føres opp til 30 cm under terrengnivå..stigerør skal avsluttest med orangefarget beskyttelseslokk på toppen. Minikummer skal ha en Ø650 mm * 1000 mm betongring under Ø650 mm * 200 mm justeringsring og kumlokk. I vegbane skal flytende ramme og kjøresterkt lokk benyttes. Betongringen må ha et fundament av betongelementer eller avlastningsplate. Elementene skal bygges opp med singel. Rammen skal monteres flytende i asfalt og det skal sikres at asfalten pakkes under rammen, og ned til topp betongring. Dybde av minikummer over 4 meter skal diskuteres med VA-ansvarlig i kommunen 6.14 Avstand mellom kummer Maks avstand mellom avløpskummer er 80 m. Lokal bestemmelse for Ski Avstand mellom kummer skal normalt ligge mellom 60 og 70 m, og skal ikke overstige 80 m. Ved svært små ledningsfall og ved store fallhøyder skal avstanden reduseres. I særskilte tilfeller kan bestemmelsene avvikes. Dette må godkjennes av kommunens VAansvarlig. 32

6.15 Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. 6.16 Renovering av avløpskummer Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. 6.17 Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. 6.18 Pumpestasjoner spillvann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. Lokal bestemmelse for Ski Tekniske spesifikasjoner er tilgjengelig for: - Mal for typisk avløpspumpestasjon (elektro), rev. D, datert 23.03.2007 - Retningslinjer for prefabrikkert avløpspumpestasjon. Rev. B, datert 19.02.2007 - Mal for armert betongplate for utjamningstank., datert 08.08.2005 - Prinsipptegning utjamningstank, datert 03.05.2005. De tekniske spesifikasjonene fås ved henvendelse til kommunens VA-ansvarlig som i hvert tilfelle også vil gi føringer for funksjonskrav og utrustning. 6.19 Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledninger og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VAledninger under vann. Søknadsprosedyre. 33

6.20 Sand- og steinfang 6.21 Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 66. UT. 6.22 Andre krav 34

7 Transportsystem - overvann 7.0 Generelle bestemmelser 7.1 Valg av ledningsmateriale 7.2 Beregning av overvannsmengder 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger 7.4 Minstedimensjoner 7.5 Minimumsfall/selvrensning 7.6 Styrke og overdekning 7.7 Rørledninger og rørdeler 7.8 Mottakskontroll 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning 7.10 Ledning i kurve 7.11 Bend i grøft 7.12 Trasè med stort fall 7.13 Overvannskummer 7.14 Avstand mellom kummer 7.15 Rørgjennomføringer i betongkum 7.16 Tetthetsprøving 7.17 Sandfang/bekkeinntak 7.A Andre krav 7.0 Generelle bestemmelser Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. På ledningssystemet skal det normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Fordrøyning og infiltrasjon av overvann. Alle saker med nytt eller endret påslipp av overvann til kommunalt overvannsnett skal behandles av kommunen v/ virksomhet kommunalteknikk for nøyaktig fastsettelse av maksimal påslippsmengde. Som en hovedregel skal vannbalansen i området ikke påvirkes negativt. Det enkelte byggetiltak skal vurdere fordrøyning av overvann på egen eiendom. Her nevnes fordrøying av overvann via åpne løsninger som renner, kanaler, våtmarker og dammer samt magasinering i grunnen. Naturlige flomveier skal holdes åpne. 35

Veiledende krav Generelt tillates maksimalt 5 l/s per grunneiendom påslipp til kommunalt nett men kommunen kan stille strengere krav med bakgrunn i lokale forhold. For belastede områder er kravet innskjerpet til maksimalt 1 l/s per grunneiendom. I de tilfeller krav til påslipp ikke overholdes, vil fordrøyningsmagasin eller andre tiltak kreves anlagt. Løsning skal være utformet med sandfang på innløp og målepunkt på utløp. Sprengsteinsmagasin aksepteres ikke. Eneboliger Taknedløp skal fortrinnsvis føres til terreng for infiltrasjon på egen eiendom. Drenering rundt grunnmur tillates ført til offentlig overvannsledning dersom ledningen ledes via sandfangskum. Vann fra private drenssystemer (sluk med mer) og vann fra eneboliger uten infiltrasjonsmuligheter skal ledes via privat fordrøyningsmagasin før påslipp på offentlig nett. Avrenning fra større tette flater (næringsbygg, blokker, rekkehus, p-plasser med mer): Fordrøyningsmagasin kreves anlagt før påslipp. 7.1 Valg av ledningsmateriale Endret 9.5.2014 VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokal bestemmelse for Ski Kommunens VA-ansvarlig vurderer ledningsmateriale i hvert enkelt tilfelle. PVC og PP grunnavløpsrør skal være merket med Nordic Poly Mark og snøkrystall. Rør, rørdeler og skal ha sort farge. Stigerør i minikummer av plast skal ha blå farge innvendig. Ved dimensjoner over 400 mm skal det vurderes bruk av betong. 7.2 Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VAansvarlig i kommunen. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 70, UT. Innløpog utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, PTA. Overvannsdammer. Beregning av volum. 36

Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Det skal benyttes alminnelige anerkjent dimensjoneringsmetode for beregning av avrenning. Retningslinjene for Overvannshåndtering i Ski kommune skal benyttes. Alle planer for overvannshåndtering skal vedlegges grunnlagsdata og beregninger. Ved dimensjonering av overvannsledninger skal det tas hensyn til den magasineringsevne som er i grøfter, bekker etc. Lokale muligheter til fordrøyning; tjern, myrparti osv. skal nyttes. 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes ledningens / anleggets dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til. 7.4 Minstedimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal overvannsledning er normalt 150 mm. Lokal bestemmelse for Ski Minste dimensjon på overvannsledning for kommunal overtakelse er 200 mm (innvendig diameter). 7.5 Minimumsfall/selvrensning Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Det forutsettes at vannføring i ledningen er så stor at selvrensende hastighet oppnås. Ved fall mindre enn 100 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Ved fall > 1000 skal det vurderes fallkum. 7.6 Styrke og overdekning Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokal bestemmelse for Ski 37

Rørkvalitet skal velges ut fra hvilken samlet belastning røret vil bli utsatt for. Massen i ledningssonen skal komprimeres i henhold til NS 3458. 7.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Lokal bestemmelse for Ski Bruk av andre rørtyper enn de som er beskrevet i VA/ Miljøbladene skal på forhånd godkjennes av kommunens VA- ansvarlig. Alle rørdeler for PVC-U rør med diameter >/= Ø250 mm skal være av PP. 7.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokal bestemmelse for Ski All transport av rør og materiell skal utføres slik at produktets kvalitet ikke forringes, og at riper, støt, punktbelastninger etc. unngås. Rør og materiell av termoplast (PVC) må behandles med særskilt stor varsomhet ved temperatur under 0 grader Celsius. Alt materiell skal merkes slik at forveksling ikke kan skje. For øvrig vises til produsentens anvisninger for transport, lossing og lagring. Til enhver tid skal ajourført mottaksprotokoll foreligge på anleggsplass. 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. 38

Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokal bestemmelse for Ski Grensesnitt mellom privat og kommunal ledning er i tilkoblingspunktet mellom ledningene. Tilkobling utført med grenrør og som utgjør en del av hovedledningen defineres som kommunalt anlegg. Tilkobling utført med sadelgrenrør defineres som privat anlegg. Tilkobling i kum tillates kun etter avtale med kommunens VA-ansvarlig. 7.10 Ledning i kurve Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max. 7.11 Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke.vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Langbend plassert horisontalt eller vertikalt i forbindelse med tilpassing mot kummer tillates benyttet. Skal måles inn med x, y og z- koordinater. 7.12 Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traséen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Ved fall > 10% skal det vurderes strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør dersom intet annet er avtalt med kommunens VA-ansvarlig. Forankres i kum eller med forankringskloss/- er på kumstrekk. Forankringer skal prosjekteres. Dersom betongrør benyttes hvor fall er større enn 10%, skal halve røret støpes inn. For å unngå at ledningen siger i lengderetning kan det anlegges kum med innebygd sprang mellom inn- og utløpsskum. 39

7.13 Overvannskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen. (Ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokal bestemmelse for Ski Endret 9.5.2014 Minste dimensjon på nedstigningskum er Ø1200 mm. Dimensjon nedstigningskum kan avhenge av ledningsdimensjon og skal derfor alltid godkjennes av ski kommunes VAansvarlige. Minikummer med stigerør Ø600/630 mm kan tillates benyttet mellom to nedstigningskummer, og som endekum. Stigerøret skal være svart med blå eller hvit innside utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Det benyttes støpejernslokk med flyteramme. Stigerøret skal føres opp til 30 cm under terrengnivå. Stigerør skal avsluttest med svartfarget beskyttelseslokk på toppen. Minikummer skal ha en Ø650 mm 1000 mm betongring under 200 mm toppring og kumlokk. I vegbane skal flytende ramme og kjøresterkt lokk benyttes. Betongringen må ha et fundament av betongelementer. Elementene skal bygges opp med singel. 7.14 Avstand mellom kummer Maks avstand mellom overvannskummer er 80 m. Lokal bestemmelse for Ski Maks. avstand mellom kummer er 60 m for ledningsanlegg med horisontale retningsendringer. Vurderes for øvrig i hvert enkelt tilfelle. På rette strekk kan inntil 100 m lengde aksepteres. 7.15 Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. 7.16 Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. 40

7.17 Sandfang/bekkeinntak Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang. Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. 7.18 Andre krav 41

8 Transportsystem - avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser 8.1 Sand- og steinfang 8.2 Regnvannsoverløp 8.1 Generelle bestemmelser Ski kommune tillater ikke felles avløpsledninger. 8.2 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. 8.3 Regnvannsoverløp Regnvannsoverløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 74. PTA. 42

9 VEDLEGG 43

Vedlegg A: Installasjoner, eksempler Avløp Overvann Vann PSP Pumpestasjon SAN Sandfangskum PST Pumpestasjon (vann) OVL Overløp SLU Kjeftesluk m.sandfang HYD Hydrant KUM Kum SLS Ristsluk m/sandfang KUM Kum UTS Utslipp SLG Gatesluk (u/sandfang) BAS Basseng RSP Renseanlegg KUM Kum VPK Utvendig ventil/måler OIL Oljeutskiller UTS Utslipp SEP Septiktank INB Bekkeinntak FET Fettutskiller INR Bekkeinntak m/rist STK Påkobling BFD Fordrøyningsmagasin KSTA Stakekum for bolig ved murliv VPK Utvendig ventil/måler 44

Vedlegg B: Ledningstyper Spillvann Avløpsvann(spillvann og overvann) Overvann SP Selvfallsledning AF Selvfallsledning OV Selvfallsledning PS Pumpeledning PF Pumpeledning PO Pumpeledning TS Tunnel TF Tunnel TO Tunnel KS Kanal KF Kanal KO Kanal ST Trykk-/dykkerledning FT Trykk-/dykkerledning DR Drensledning BS Borhull BF Borhull BO Borhull Vann VL Vannledning TV Tunnel, vann KV Kanal, vann BV Borehull, vann Trekkerør / kabel HK Signalkabel Punkttype GRN Grenpunkt ANB Anboring KRN Kran LOKK Kumlokk der det måles inn i tillegg til senter kum Ledningsmateriale SJG Støpejern, grått SJK Støpejern, duktilt BET Betong PE50 Polyetylen PE100 Polyetylen PVC Polyvinylklorid ABS ABS-rør GUP Glassfiberarmert umettet polyester PPP Polypropylen Skjøttype BM Boltemuffe TY Tytonskjøt MUF Muffe uspesifisert FA Fals SP Speilsveis Belegg Utvendig og innvendig Belegg spesifiseres 45

Vedlegg C. Koordinatsliste Prosjekt: Anleggsår: Side: Innmåler: Dato: Innmålingsfirma: Høyde Z Materiale Dim Punktnr Kum nr Ledn type Sosikode X koord (N) Y koord (Ø) Topp lokk Topp VL/trykkledn Bunn selvfalls ledn /kum Type/SDR m m Kommentar

Vedlegg D: Koordinatliste. Eksempel Prosjekt: Test Anleggsår: 2010 Side: 1 Innmåler: M M Innmålingsfirma: Dato: 30.07.2010 Geodataavd Høyde Z Materiale Dim Punktnr Kum nr Ledn type Sosikode X koord (N) Y koord (Ø) Topp lokk Topp VL/trykkledn Bunn selvfalls ledn /kum Type/SDR m m Kommentar 1 VL 8201 6694208,86 298394,25 22,02 Duktil 150 Inn kum 2 VK1 VL 8250 6694209,530 298393,520 23,50 22,55 Kum 3 VL 8201 6694179,220 298397,490 22,03 Duktil 150 Ut kum 4 VL 8201 6694176,520 298396,750 22,15 Duktil 150 Bend 5 VL 8261 6694213,630 298392,780 22,2 Duktil 150 Kran 6 VL 8255 6694216,310 298415,320 22,4 Duktil 150 Gren 7 VL 8254 6694314,820 298376,500 22,44 Duktil 150 Hydrant 8 VK2 VL 8250 6694278,310 298384,350 24,55 22,45 Kum 9 VL 8276 6694274,990 298384,600 22,66 Duktil 150 Anboring til nr. 12 10 SP 8203 6694262,180 298386,970 28,74 Bet 250 Inn kum 11 SP1 SP 8250 6694260,920 298387,210 30,55 28,66 Kum 12 SP 8203 6694217,210 298194,240 28,45 Bet 250 Ut kum 13 SP 8203 6694216,510 298394,860 29,12 Bet 250 Bend 14 OV 8204 6694215,310 298394,390 38,88 Bet 300 Inn kum 15 OV 8250 6694172,150 298398,950 40,22 38,78 Kum (eksisterende) 16 OV 8204 6694314,490 298376,630 38,64 Bet 400 Ut kum 17 OV 8204 6694315,320 298376,350 38,55 Bet 400 Bend 18 OV 8255 6694282,230 298381,400 38,44 Bet 400 Gren 19 OV 8253 6694281,110 298380,370 43,05 41,22 Sluk m/sandfang

Vedlegg E. Kumskjema

Vedlegg F. Sosi-koder Temakoder for Kof / Sosi filer Vannledning 8201 Avløp felles 8202 Spillvannsledning 8203 Overvannsledning 8204 Drensledning 8205 Hjelpelinje, VA 8210 Kum 8250 Basseng 8252 Sluk 8253 Hydrant 8254 Grenpunkt 8255 Gategutt 8256 Hydrofor 8257 Inntak 8260 Kran 8261 Oljeutskiller 8262 Overløp 8263 Pumpestasjon 8264 Reduksjon 8267 Renseanlegg 8268 Sandfangskum 8270 Septiktank 8271 Slamavskiller 8272 Sprinkleranlegg 8275 8255 er lik Spillvann og Overvanns grenpunkt Påkoplingspunkt 8276 8276 er lik Anboring vannledning Tank 8277 Trasepunkt 8278 Bruk -----> Vannledning 8201 Utslipp 8279 Avløp felles 8202 Ventilpunkt 8280 Spillvannsledning 8203 Brannventil 8281 Overvannsledning 8204 Stengeventil 8282 Drensledning 8205 Reduksjonsventil 8283 Utviser 8284 Lufteventil 8285 Trekkrør (Varerør) 8004

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier «Vei-norm» for Ski kommune Revisjonsdato: 04.05.2013 Vedtatt av Ski kommune v. utvalg for Teknikk og Miljø 29. 05.2013. Publisert 20.06.2013

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier Innholdsfortegnelse 1 Hjemmelsdokumenter... 4 1.1 Generelle lovbestemmelser... 4 1.2 Vei... 4 1.3 Kjøretøy og trafikk... 4 2 Funksjonskrav... 5 2.1 Bærekraftige vei-anlegg... 5 2.2 Prosjektdokumentasjon... 5 2.3 Veifundament og ledningsutførelse... 5 3 Dokumentasjon... 6 3.1 Mengdeberegning... 6 3.2 Målestokk... 6 3.3 Krav til tegninger... 6 3.4 Revisjoner... 7 3.5 Plandokumentasjon... 7 3.6 Gravemelding... 9 3.7 Arbeidsvarsling... 9 3.8 Anleggstrafikk... 10 3.9 Anleggskontroll... 10 3.10 Krav til sluttdokumentasjon/kommunal overtakelse... 11 3.11 Betingelser for overtakelse av veier i Ski kommune... 11 4 Veianlegg... 13 4.1 Generelle bestemmelser... 13 4.2 Dimensjoneringsgrunnlag... 13 4.3 Stigningsforhold, dosering og breddeutvidelse... 13 4.4 Veidekke... 14 4.5 Veioppbygning... 14 4.6 Samleveier... 14 4.7 Atkomstveier... 15 4.8 Fellesatkomstveier... 15 4.9 Gang-/sykkelveier og fortau... 15 4.10 Overvannsavløp... 16 4.11 Skjærings- og fyllingsskråning... 16 4.12 Frisikt ved kryss og avkjørsler på kommunale veier... 17 4.13 Private avkjørsler, utforming... 18 4.14 Støyskjerming... 19 2

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.15 Fartsdempende tiltak... 21 4.16 Snuplasser... 22 4.17 Midtdeler... 22 4.18 Veiskilt... 22 4.19 Veibelysning... 23 4.20 Teknisk infrastruktur i veier og grøfter ved nyanlegg... 25 4.21 Reetablering av eksisterende kommunal veigrunn og sideareal etter fremføring /reparasjon av teknisk infrastruktur... 26 5 Generelle tegninger... 29 5.1 Polygonpunkt med kasse... 29 6 Typetegninger veioppbygning... 30 6.1 Generelt snitt for anlegg på løsmasser.... 30 6.2 Generelt snitt for anlegg på fjell.... 31 6.3 Samlevei, boligområde... 32 6.4 Samlevei, næringsområde... 33 6.5 Atkomstvei... 34 6.6 Fellesatkomst... 35 6.7 Gang-/sykkelvei. Generell tverrprofil... 36 6.8 Veirekkverk. Kjørevei... 37 6.9 Veirekkverk. Gangvei.... 38 6.10 Automatisk bom... 39 6.11 Frisikt... 40 6.12 Privat avkjørsel utforming (1 av 2)... 41 6.13 Privat avkjørsel utforming (2 av 2)... 42 6.14 Standard busshump... 43 6.15 Standard fartshumper... 44 6.16 Opphøyd gangfelt... 45 6.17 Snuplasser kommunale veier... 46 6.18 Trafikkøy i sekundærvei... 47 6.19 Trafikkskilt... 48 6.20 Veilysfundament... 49 6.21 Teknisk infrastruktur i vei-nyanlegg... 50 3

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 1 Hjemmelsdokumenter Veiplanlegging og veidrifting er underlagt en rekke lover og forskrifter som reguler og påvirker planleggingen, utførelsen og drift av vei-anleggene. Nedenfor er de viktigste lovene, forskriftene og håndbøkene for veiplanleggingen opplistet. Det gjøres oppmerksom på at et vei-prosjekt skal vurderes av flere instanser i en kommune. Denne normen inneholder de tekniske kravene kommunen har vedtatt for å sikre en helhetlig planlegging og enhetlig utforming og kvalitet for de anleggene kommunen skal eie, drifte og vedlikeholde. Normen vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et veianlegg må foruten å tilfredsstille kravene i denne normen, tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. 1.1 Generelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven Teknisk forskrift Forskrift om byggesak Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser «byggherreforskriften». 1.2 Vei Vegloven (sentrale forskrifter til loven) 1.3 Kjøretøy og trafikk Vegtrafikkloven (Sentrale forskrifter til loven) Lov om endring i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 (vegprising) Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova) (Sentrale forskrifter til loven) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (Sentrale forskrifter til loven) Forskrift om krav til kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy og godkjenning av kjøretøyverksteder Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn 4

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker Forskrift om endring av forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) (Sentrale forskrifter til loven) 2 Funksjonskrav 2.1 Bærekraftige vei-anlegg Vei-anleggene skal være bærekraftige. 2.2 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne vei-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.3 Veifundament og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles. 5

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 3 Dokumentasjon 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegninger skal være i henhold til NS 3420, spesielt kapittel F og H. 3.2 Målestokk Alle tegninger skal ha nordpil. Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Vegplan 1:500 eller 1:1000 Stikningsplan 1:500 eller 1:1000 Slukplan/avvanningsplan 1:500 eller 1:1000 Veglysplan 1:500 eller 1:1000 Skiltplan 1:500 eller 1:1000 For veger utarbeides; Lengdeprofil LM=1:500/HM=1:200 Tverrprofil 1:100 Typisk snitt 1:50 Typisk snitt 1:10 For stikningsdata utarbeides; Utskrift stikningsdata Oversiktskart med tilgjengelige polygonpunkter og høydefastmerker 1:1000 3.3 Krav til tegninger Samtlige tegninger skal være påført nummerering, dato og revisjonsdato. Samtlige tegninger med kartbakgrunn skal påtegnes nordpil. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å foreta støyberegninger samt utarbeide plan for plassering og utforming av støyskjermer. Det kreves at det utarbeides plan for midlertidig trafikkomlegging og skilting på kommunale veier. Krav om slik plan vil alltid bli stilt ved arbeider på eller ved riks- og fylkesveger. Ved enkelte anlegg; f.eks. i sentrumsnære områder, vil det bli forlangt utarbeidet beplantningsplan. Planer skal utarbeides i den målestokk som er angitt over og skal være av slik kvalitet at de er oversiktlige og lett lesbare. Det skal benyttes standard formater. Tegninger skal utarbeides ved hjelp av databaserte Edb-programmer, i 2D eller 3D. Tekst og tall på tegninger og i tabeller skal ikke være håndskrevet. Bretting av kopier i henhold til NS 1416. Tekniske tegninger. 6

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier Ved enkeltprosjekt og mindre anlegg vil det ved henvendelse til kommunen bli oppgitt hvilke planer som forlanges utarbeidet. 3.4 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. 3.5 Plandokumentasjon 3.5.1 Vegplan Planen skal minimum inneholde: Grunnkart. Eksisterende og prosjekterte veganlegg. Eksisterende og prosjekterte koter skal påtegnes. Eksisterende bebyggelse. Prosjekterte skjærings- og fyllingsutslag. Eiendomsgrenser med gårds og bruksnummer. Vegnavn. Planavgrensning. Det skal fortrinnsvis anlegges ringvei i boligfelt. 3.5.2 Stikningsplan Planen skal minimum inneholde: Stikningslinjer senter veg med påført punkt-nummerering og pelnummer. Stikningslinjer sidekant veg med påført punkt-nummerering. Eventuelle kantsteinslinjer. Stikningslinje laveste ledning i grøft. Polygonpunkter og høydefastmerker. Planen skal på en oversiktlig måte gjengi nødvendige data for å kunne stikke ut anlegget i terrenget. Normalt skal det lages en Stikningsplan for veger og en for ledningsanlegg. 7

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 3.5.3 Slukplan/avvanningsplan Planen skal minimum inneholde: Grunnkart. Eksisterende og prosjekterte veger. Eksisterende og eventuelt prosjekterte bygg. Eksisterende og prosjekterte ledninger. Eksisterende og prosjekterte sluk og sandfang med påført nummerering. Terrengtilpassing med fallretning. 3.5.4 Kabelplan for energiverk, televerk og kabel TV Planen skal minimum inneholde: Grunnkart. Eksisterende og prosjekterte veger. Eksisterende og prosjekterte kabelanlegg og luftstrekk. Kabelføringer under veg, antall rør og typebetegnelse. 3.5.5 Veglysplan Planen skal minimum inneholde: Grunnkart. Eksisterende og prosjekterte veger. Eksisterende og prosjekterte el-anlegg. Eksisterende og prosjekterte veglyspunkt. Type belysning og mastehøyde. 3.5.6 Skiltplan Planen skal minimum inneholde: Grunnkart. Eksisterende og prosjekterte veger. Eksisterende trafikkskilt som opprettholdes. Prosjekterte trafikkskilt påført nummerering. Eventuell vegmerking; senterlinje, stopplinje, fotgjengerfelt etc. Tabell som viser benyttede skilt; skiltnummer, antall og stolpehøyde. 8

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 3.5.7 Renovasjonsplan Det er viktig å planlegge for effektiv renovasjon der sikkerheten i forbindelse med kjøring med renovasjonsbil i planområder er ivaretatt. Askomsten frem til oppsamlingsenhetene må ha bæreevne og kurvatur or renovasjonskjøretøy (LL). Stikkveier må ha snumulighet for renovasjonsbil i enden. For gangavstand utover renovasjonsforskriftens maksimalavstand, vil det for hver enkelt oppsamlingsenhet bli fakturert for såkalt gangtillegg etter de til enhver tid gjeldende takster. Renovasjonsplan skal utarbeides og oversendes ti Follo Ren til uttalelse. Planen skal vise: Tomtedeling med husnummer Symbolliste for ulike oppsamlingsenheter i planen med volumangivelse Oppsamlingsenhetene påtegnes planen (i målestokk hvis plassproblemer) Kjørerute for renovsjonskjøretøyet (fortrinnsvis gjennomkjøring/ringvei). 3.5.8 Postkasseplan Planen må i tillegg oversendes til Ski Postkontor for plassering av postkassestativ. Planen skal minimum inneholde: Grunnkart Eksisterende og prosjekterte veier Tomtedeling med husnummerering Plassering av poststativ, evt. Fellesstativ. 3.6 Gravemelding Kartverk for informasjon om offentlig vann og avløpsanlegg skal innhentes hos Virksomhet kommunalteknikk før oppstart prosjektering. Entreprenør er selv ansvarlig for identifiereing av eiere av all teknisk infrastruktur. Utfylt gravemelding for innsendelse skal vedlegges situasjonskart/ planer for prosjektert føringsvei, kvittering på utført kabelpåvisning inkl. kabelkart samt skiltplan. Skjema for gravemelding finnes på servicetorgets hjemmesider. 3.7 Arbeidsvarsling Arbeid på veg representerer økt fare for arbeidere og trafikanter, derfor er det viktig at arbeidsvarsling utføres korrekt og i henhold til godkjent arbeidsvarslingsplan. Formålet med arbeidsvarsling er å: sikre arbeidere og trafikanter 9

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier avvikle trafikken forbi arbeidsstedet med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene muliggjøre effektiv og økonomisk drift av arbeidet Statens Vegvesen håndbok 051 "Arbeid på og ved veg" angir bestemmelser og retningslinjer for hvordan arbeid på veg skal varsles og sikres i Norge. Skjema for arbeidsvarsling på offentlig vei i Ski kommune finnes på servicetorgets hjemmesider. 3.8 Anleggstrafikk Når fremtidig vegkropp skal midlertidig benyttes for anleggstrafikk, skal jord- og leirmasser hindres fra å trenge ned i bærelag ved at dette penetreres med asfaltolje og av-strøs med asfalt. Jord- og leirmasser kan da fjernes før sluttavretting og endelig asfaltering. Det legges ut et 100 mm lag asfaltert pukk. Vegfundamentet på samleveier og boligveier skal henholdsvis bygges opp for aksellast 10 og 8 tonn. Vegfundament skal bygges opp utover normert akseltrykk 10 tonn, dersom anleggsmaskinene har større akseltrykk. Anleggstrafikk utenfor vegareal skal foregå på en slik måte at tekniske anlegg, terreng og vegetasjon ikke skades. 3.9 Anleggskontroll Ingeniøretaten vil under anleggsperioden utføre den nødvendige kontroll. Det vil i tillegg bli krevd egenkontroll av entreprenør. Både for veg- og ledningsarbeider skal skjema for egenkontroll benyttes og disse skal på forlangende fremlegges for Ski kommune. Ski kommune har tatt i bruk system for kvalitetssikring av lednings- og vegarbeider utarbeidet av Norsk Rørsenter, se kontrollskjema i vedlegg. Før igangsetting av arbeider skal det i eget møte orienteres om systemet og dets praktiske gjennomføring. Ansvarlig for slik innkalling er ingeniøretaten. Tiltakshaver fører kontroll med at leveranser skjer i henhold til kontraktens forutsetninger. Entreprenøren skal sørge for at materiell og konstruksjoner blir behandlet, mellomlagret og lagret på en måte som sikrer mot ødeleggelse eller forringelse av det komplette anlegg. Alt arbeide skal utføres slik at effektiv kontroll kan gjennomføres. Varsel om slik kontroll vil ikke bli gitt. Det skal opprettes rutiner for kommunikasjon mellom tiltakshaver, utførende entreprenør og ingeniøretaten. 10

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier I byggeperioden skal det minimum hver 3. uke avholdes byggemøte der ingeniøretatens representant innkalles. Orientering om utførte arbeider, fremdrift, endringer etc. skal da gis av entreprenør/tiltakshaver. Mangelfullt utført arbeide skal straks rettes opp når dette blir oppdaget og påpekt. Ingeniøretatens representant skal gi slik varsel skriftlig, kopi sendes til byggherre. Ved befaring av anlegg under utførelse skal standard rapportskjema benyttes. 3.10 Krav til sluttdokumentasjon/kommunal overtakelse Før overtakelse til offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført. Koordinatfestede innmålingsdata Komplett KS- og HMS-dokumentasjon Dokumentasjon på ev. avvik fra originalplanen Bankgarantier Ferdigattest. Sluttdokumentasjon skal leveres Virksomhet kommunalteknikk senest 2 uker før overtakelsesforretning og skal være godkjent før overtakelse. 3.11 Betingelser for overtakelse av veier i Ski kommune Ski kommune har hjemmel i plan- og bygningslovens 67 til å sette betingelser for utførelse av veier som søkes overtatt til kommunal drift. Følgende betingelser er satt av Ski kommune: Veien må være atkomstvei for minimum 7 boliger. Veien må være opparbeidet som atkomstvei i henhold til beskrivelsene og typetegningene i denne normen. Veien må ha tilknytning til annen kommunal/statlig/fylkes vei. Ved kommunal overtakelse vil veien bli åpen for allmenn ferdsel. Veien må være regulert/ i regulert område. Når det søkes om kommunal overtakelse av kommunaltekniske anlegg må planarbeidet være utarbeidet i samsvar med denne norm og tilhørende regelverk. Planarbeidet som avviker denne norm skal vurderes av kommunen i hvert enkelt tilfelle, før en eventuell igangsettelsestillatelse gis. Alle veger som har en samlende trafikkfunksjon og som derfor har asfaltert bredde 4 meter, vil etter søknad bli vurdert overtatt til kommunal drift og vedlikehold. Veggrunn skal være fradelt og overskjøtes vederlagsfritt til Ski kommune. 11

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier Anlegg som søkes overtatt av kommunen til drift og vedlikehold må være utført og godkjent etter gjeldende retningslinjer. For større felt, som er inndelt i delfelt, kan kommunen overta delfelt med ferdigstilte vei- og ledningsanlegg. Det betyr at delfeltet, som overtas, ikke må bli berørt av anleggsarbeid/trafikk ved opparbeidelse av de andre delfeltene. Veienes slitelag, i disse delfeltene, legges først når hele delfeltet skal ferdigstilles, og en evt. overtakelse skje. Ved søknad om kommunal overtakelse av enkeltveger, og der kommunen ikke har foretatt fortløpende kontroll i anleggsperioden, skal det for søkers regning utføres bæreevneregistreringer før avgjørelse om kommunal overtakelse fattes. Virksomhet kommunalteknikk gir pålegg om hvor mange målinger som skal foretas og hvor på vegen dette skal skje. 12

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4 Veianlegg 4.1 Generelle bestemmelser Følgende normer og retningslinjer gjelder i tillegg til denne; Statens Vegvesens veinormaler. Norsk Asfaltforenings retningslinjer for utførelse av bituminøse veidekker. Gjeldende standarder. 4.2 Dimensjoneringsgrunnlag 4.2.1 Dimensjonerende kjøretøy for samlevei er atkomstvei er gangvei er «SP» «L» «LL» 4.2.2 Gjennomkjøringskurver skal for samleveier og atkomstveier ha radius 12,5 meter og for gangveier radius 9 meter. 4.3 Stigningsforhold, dosering og breddeutvidelse 4.3.1 Dersom ikke annet er angitt av Ski kommune, skal maksimal stigning være som følger: Vei-type Maks. stigning (%) Samlevei 11 Atkomstvei 11 Gang-/sykkelvei 8, inntil 50m veilengde. 6, over 50m veilengde. 4.3.2 For kurver med tillatt kjørehastighet lavere enn 50 km/t beregnes i alminnelighet ikke dosering i kurver og breddeutvidelse. 4.3.3 Forøvrig henvises til håndbok 017 utgitt av Statens Vegvesens. 13

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.4 Veidekke 4.4.1 Alle kjøreveier, gang-/sykkelveier og plasser som søkes overtatt av Ski kommune skal ha fast dekke av asfalt. 4.4.2 Dersom det er tvil om veiens bæreevne skal denne dokumenteres av søker 4.4.3 Tidspunkt for asfaltering skal avtales spesielt med virksomhet kommunalteknikk. 4.5 Veioppbygning 4.5.1 Forsterknings- og bærelag skal utføres av materialer i henhold til typiske tverrsnitt og håndbok 018 (utgitt av Statens Vegvesen). Se typetegning 6.1 og 6.2. 4.5.2 For veier med forventet stor mengde tungtransport skal valg av asfalttype gjøres i samråd med Virksomhet kommunalteknikk. 4.5.3 Traubunn skal være godkjent av Virksomhet kommunalteknikk før anlegg av overbygning igangsettes. 4.6 Samleveier 4.6.1 Veien skal benyttes for flere enn 100 boliger. Som samlevei regnes større oppsamlingsgater som munner ut i hovedveien. Samleveien beregnes for gjennomgangstrafikk og busser, avhengig av trafikkmengden. 4.6.2 Dimensjonerende kjøretøy er «SP». Veibredde er 10,25 meter i boligområde og 10,75 meter i næringsområde. Typisk snitt er vist på typetegning nr. 6.3 og 6.4. 4.6.3 Sidegrøft skal ha dybde 50 cm. Grøftedybde kan reduseres som vist i figur 4.6. Størrelsen på drensrøret må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Figur 4.6. Figur for redusert grøftedybde. 14

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.7 Atkomstveier 4.7.1 Veien benyttes for 25-100 boliger. Som atkomstvei regnes ordinære gater og veier som hovedsakelig ligger i boligområder, og skal ta trafikken fra disse. 4.7.2 Dimensjonerende kjøretøy er «L». Veibredde er 10,25 meter. Typisk snitt er vist på typetegning nr. 6.5. Det skal anlegges fortau når anlegget skal betjene > 30 boliger. 4.7.3 Sidegrøft skal ha dybde 50 cm. For mindre grøftedybde, se figur 4.6. 4.8 Fellesatkomstveier 4.8.1 Veien benyttes for inntil 25 boliger. 4.8.2 Dimensjonerende kjøretøy er «L». Veibredde er 9,25 meter. Typisk snitt er vist på typetegning nr. 6.6. 4.8.3 Sidegrøft skal ha dybde 30 cm. For mindre grøftedybde, se skisse punkt 4.7(over). 4.9 Gang-/sykkelveier og fortau 4.9.1 Dimensjonerende kjøretøy er «LL». Veibredde er 6,00 meter. Typisk snitt er vist på typetegning nr. 6.7 snitt a) 4.9.2 For gang- og sykkelveier ved skoler, i sentrumsstrøk, ved stigninger større enn 1:5 og for gangveier som benyttes som kjøreatkomst skal total veibredde være 7,0 meter. Typisk snitt er vist på typetegning nr. 6.7 snitt b) 4.9.3 Sidegrøft skal ha dybde 30 cm. For mindre grøftedybde, se skisse punkt 6.7 snitt b). 4.9.4 Når gangvei munner ut i kjørevei skal det anlegges selvlukkende bom, se typetegning 6.10. Griser eller tilsvarende plasseres ved bommen i de tilfeller det er mulig å passere bommen med kjøretøy. 4.9.5 Det skal legges 16 cm kantstein langs fortau. Kantsteinen skal legges mot null i avslutningspartier. 4.9.6 Alle krysningspunkter for fotgjengere skal være terskelfrie. 15

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.10 Overvannsavløp 4.10.1 Overflatevann skal samles opp og ledes vekk før det får anledning til å grave i veikroppen. Vann som renner fra vei eller plasser skal heller ikke ledes inn på naboeiendommer uten at dette er gitt skriftlig tillatelse til. 4.10.2 Sluk- og avvanningsplan skal vise om vann skal ledes bort i åpne sidegrøfter eller rør. Grøftedybder og skråningshelning skal vises på tilhørende snitt-tegning(er). 4.10.3 Dersom rør legges skal det også anlegges sandfangkummer. Avstand mellom disse bestemmes ut fra avrenningsfeltets størrelse, fallforhold, nedbørsmengde og terrengforhold. 4.10.4 For håndtering av overvann vises det ellers til: Ski kommunes VA-norm Spesifikasjoner for overvannshåndtering i Ski kommune. 4.11 Skjærings- og fyllingsskråning 4.11.1 Jordskjæringer og fyllinger med høyde over 2 meter skal ha maksimal helning 1:2. Mindre skråninger skal ha maksimal helning 1:1½. Skråninger skal dekkes med egnede jordmasser og tilsåes. 4.11.2 Fjellskjæringer skal ha helning 10:1 der hvor skjæringshøyden overstiger 1,5 meter. Skjæringshøyder over 1,5 meter sikres med flettverksgjerde med minimum gjerdehøyde 110 cm. 4.11.3 Når det er tvil om fjellskjæringens stabilitet skal det foretas geologiske undersøkelser. Aktuelle sikringsmetoder skal avgjøres ut fra stabilitet, sikkerhet, vedlikehold og økonomi. Ved siden av rensk og nedsprengning, kan skråninger stabiliseres med bolting, sikkerhetsnett, sprøytebetong, støttemurer og drenering. Ulemper ved nedfall av stein og blokker kan også løses ved bygging av ledvoller, fanggrøfter, rasgjerder, tunneler og overbygg. Ved fjellskjæring hvor stedlige forhold tilsier det, kan Ski kommune kreve en geoteknisk rapport som bekrefter «sikker» utførelse av utført sikring. 4.11.4 Veggene i en fjellskjæring skal renskes for løst fjell. Ytterligere sikring av sjellskjæringen utføres med fjellbolter, utstøping eller lignende etter anvisning fra geoteknisk fagkyndig. 4.11.5 Skjæringstopp skal finrenskes i en bredde av 1 meter + 10% av skjæringshøyden målt fra bunn grøft. 16

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.11.6 Det skal tas utgangspunkt i håndbok 017 utgitt av Statens Vegvesens når det skal anlegges veirekkverk ved fyllingshøyder er over 1,5 meter. Krav om slik sikring skal fremsettes overfor utbygger senest når vei er ferdig anlagt og før overtakelsesforretning avholdes. 4.11.7 Utforming og plassering av veirekkverk og rekkverk i gangvei er vist på typetegning nr. 6.8 og 6.9. 4.12 Frisikt ved kryss og avkjørsler på kommunale veier 4.12.1 Kryss med hoved- eller fjernveier: Det henvises til Statens Vegvesen sin veinormal 017. Dette vil være kryss med europavei, riksvei eller fylkesvei, og veisjefen er veimyndighet. 4.12.2 Kryss mellom kommunale veier: Mot høyre: 4 meter fra veikant. Mot venstre: 10 meter fra veikant. Langs tilstøtende vei skal siktlengde i meter tilsvare skiltet hastighet i km/t., målt langs midte av tilhørende kjørefelt eller 1,5 meter fra veikant. Alle veiarmer skal ha denne frisikt dersom det ikke er forkjørsvei. 4.12.3 Kryss mellom kjørevei og gang-/sykkelvei: Som for avkjørsler, se pkt. 4.12.5 under. 4.12.4 Kryss mellom gang-/sykkelveier eller mellom gang-/sykkelvei og fortau: Mot høyre: Mot venstre: 4 meter fra veikant. 4 meter fra veikant. Langs tilstøtende vei skal siktlengde være 20 meter. Tilsvarende siktkrav gjelder mellom kjørevei og fortau eller kjørevei og gang-/sykkelvei, målt langs midte av fortau eller gang-/sykkelvei. Frisikt ved kryss skal tilfredsstille siktkrav både i forhold til kjørevei og i forhold til fortau eller gang-/sykkelvei. 4.12.5 Avkjørsler: Mot høyre: Mot venstre: 4 meter fra veikant. 4 meter fra veikant. 17

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier Langs vei skal siktlengde i meter tilsvare skiltets hastighet i km/t, målt langs midte av tilhørende kjørefelt eller 1,5 meter fra tilhørende veikant. Avkjørsler skal ha tilsvarende sikt i forhold til fortau eller gang-/sykkelvei. Siktlengde langs fortau eller gang-/sykkelvei skal da være 20 meter målt langs midten av fortau eller gang- /sykkelvei. Disse siktkrav gjelder enkeltavkjørsler og avkjørsler fra kommunal vei til felles atkomstvei, forutsatt at dette ikke er atkomst til flere enn 7 boliger. Dersom det er flere boliger tilknyttet atkomsten, skal frisikt dimensjoneres som ved kryss. De enkelte siktkrav er vist på typetegning nr. 6.11. 4.13 Private avkjørsler, utforming Endret 09.05.2014 4.13.1 Følgende krav til utforming av avkjørsler gjelder for enkeltavkjørsler fra bolig til privat eller kommunal vei. Avkjørsler fra boligfelt eller ervervsområder hvor det forventes trafikk av kjøretøyer, må særskilt godkjennes etter egne utarbeidde planer. Det henvises i denne forbindelse til håndbok 017 fra Statens Vegvesen. Se også typetegningene 6.12 og 6.13. 4.13.2 Tekniske minimumskrav til avkjørselsutforming fra boligeiendom: Avkjørselen må ikke ligge høyere enn kant vei som den skal tilsluttes. På de første 2 meter fra veikant skal avkjørselen ha et jevnt fall vekk fra den tilsluttende vei på 6 cm; dvs. 3 %. På spesielt vanskelige steder kan det dispenseres fra krav om lengde, lengden fra veikant kan i slikt tilfelle reduseres til 1 meter med jevnt fall på 3 cm; 3 %. Avkjørsler bør ikke ha større stigning eller fall enn 1: 8; dvs. 12,5 %, og skal utformes på en slik måte at overvann, grus etc. ikke blir ledet inn på tilsluttende vei. Avkjørselen skal legges vinkelrett på vei som den skal tilsluttes, og må anlegges slik at det sikres tilstrekkelig frisikt i krysset. For krav om frisikt henvises til pkt. 4.12. Avkjørsel skal samtidig utformes slik at den fører til minst mulig hindringer for trafikken på tilsluttende vei. Sammenkoblingen mellom avkjørselens sidekanter og tilsluttende veis nærmeste kjørebanekant avrundes med sirkelbue. Sirkelens radius vurderes ut fra bruk og stedlige forhold, men skal være minimum 4 meter. 18

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier Der avkjørselen går over veigrøft skal det legges ned kjøresterkt rør med minimum diameter φ 200 mm. Rørene skal legges på godt komprimert fundament og slik at vei-grøften ikke skades og vannet får fritt gjennomløp. Gjenfylling av veigrøft er normalt ikke tillatt. Godkjenning fra kommunal vegmyndighet skal eventuelt foreligge. I siktsonen må det ikke settes opp innretninger eller plantes noe som er eller vil vokse høyere enn 50 cm. Eier eller bruker av eiendommen som er gitt avkjørselstillatelse, må forplikte seg til å holde frisiktsonen ved like. Dersom det ved utkjørselen med tilhørende veigrøft og stikkrenne oppstår feil eller det påpekes mangler, og som etter 1. gangs påtale ikke utbedres, kan kommunen stenge eller fjerne utkjørselen, alternativt utbedre forholdet for eiers eller brukers regning. Det samme gjelder for innretninger og beplantning som nevnt over, samt dersom avkjørselen bygges eller blir brukt i strid med den tillatelse som er gitt. Dersom avkjørselstillatelsen er gitt under forutsetning av utbedring av påtalte feil eller mangler, alternativt at avkjørselen skal flyttes, plikter eier eller bruker å gjøre dette uten kostnad for Ski kommune. Regler som beskrevet ovenfor gjelder både for nye avkjørsler og for eksisterende som ombygges eller utvides. 4.14 Støyskjerming 19

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.14.1 I kommuneplanarbeidet og ved regulering skal det påvises at nye boligområder lokaliseres og utformes i samsvar med rundskriv T-8/79 fra Miljøverndepartementet; Retningslinjer for Veitrafikkstøy - planlegging og behandling etter bygningsloven. Tilfredsstillende støykrav skal normalt oppnås uten spesielle skjermingstiltak. 4.14.2 Ved byggemelding av nye boliger i ubebygde områder må situasjonsplan, planløsning og fasader utformes med særlig hensyn til støy og annen forurensning fra veitrafikken. Tilfredsstillende bomiljø bør oppnås uten at det er påkrevd med oppføring av støyskjermer mot vei. 4.14.3 Ved bygging i støyutsatte områder skal det ved byggesaksbehandlingen utføres støyberegninger. 4.14.4 Ved eksisterende boliger må utbedringer særlig skje ved fasadeisolasjon og skjerming av avgrensede uteområder. Dersom ovennevnte tiltak ikke gir akseptabelt boligmiljø, kan det etableres fysisk avskjerming mellom bolig og veiene. Følgende skal legges til grunn for utforming av anleggene. 20

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.14.5 Avskjerming mellom boliger og vei skal primært utformes med lave beplantede voller. Vollene kan om påkrevd kombineres med tett skjerm/gjerde. I særlige tilfeller kan det oppføres støyskjerm uten voll. Samlet høyde på skjerm/voll bør ikke overstige 1,90 meter. 4.14.6 Anleggene skal tilpasses nærliggende bebyggelse med hensyn til materialbruk, farge m.v. 4.15 Fartsdempende tiltak 4.15.1 Fysiske fartsdempende tiltak kan nyttes som supplement der skilt nr. 366; Fartsgrensesone 30 km/t ikke har tilstrekkelig effekt. Dette gjelder for; Der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter. Som rettstrekning regnes også kurver med radius større enn 100 meter. Der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk. Der hvor fartsnivået av ulike årsaker er for høyt; dvs. at gjennomsnittlig kjørehastighet er over 30 km/t samtidig som 15 % av kjøretøyene overstiger 40 km/t. 4.15.2 Der det finnes påkrevd med fysiske tiltak for å dempe hastighetsnivået, kan det anlegges humper. Disse utformes som sirkelsegment; radius 20 meter, 10 cm høye og 4 meter lange, og anlegges i asfalt / stor gatestein eller prefabrikkerte betongelementer. Avstand mellom humpene bør være mellom 50 og 70 meter. Humpene markeres på sidene med stolper, 2 " stålrør med gule refleksstrip Utforming er vist på typetegning nr. 6.15. 4.15.3 I krysningspunkt mellom fortau og kjørevei, eller gang-/sykkelvei og kjørevei kan det anlegges opphøyd gangfelt. Utforming er vist på typetegning nr. 6.16. 4.15.4 På veier med buss- og gjennomgangstrafikk anlegges såkalt busshump; sirkelsegment; radius 20 og 24 meter, 10 cm høye og 6 meter lange, anlegges i asfalt / stor gatestein eller prefabrikkerte betongelementer. Utforming er vist på typetegning nr. 6.14. 4.15.5 I nye boligområder under prosjektering skal utbyggers konsulent vurdere behov for fartsdempende tiltak ut fra foreliggende retningslinjer samt forventet trafikkmengde og kjørehastighet. 21

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.16 Snuplasser Kommunale veier, kjøreveier og gang-/sykkelveier, som ender blindt, skal ha snuplass eller vendehammer i endepunktet. Utforming er vist på typetegning nr. 6.17. 4.17 Midtdeler Avkjørsel som anlegges fra kommunal vei, og der sekundærveien forventes å få ÅDT 500 kjøretøyer, skal opparbeides med midtdeler i sekundærvei. (ÅDT årsdøgntrafikk.) Utførelse med asfalt dersom ikke annet er avtalt eller bestem av Ski kommune for gjeldende område. Utforming er vist på typetegning nr. 6.18. 4.18 Veiskilt Plassering av skiltfundament er vist på typetegning nr. 6.19. 4.18.1 Trafikkskilt. Trafikkskilt skal monteres og bekostes av utbygger etter godkjent skiltplan. Utbygger ansvarer for slik godkjennelse. Skiltfundament skal tilpasses skilttype og godkjennes av Ski kommune før montering. 4.18.2 Veinavnskilt. Veinavnskilt skal monteres og bekostes av utbygger etter anvisning fra Ski kommune. 4.18.3 Soneskilting. Boligområder skal soneskiltes for hastighet 30 km/t og parkering forbudt utenom oppmerkede plasser. Veisystemet skal tilpasses dette krav, med unntak av samleveier som skal dimensjoneres og skiltes for tillatt hastighet 50 km/t. 22

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.19 Veibelysning Ski kommune eier og driver veilysnettet og står ansvarlig for drift og vedlikehold av dette. Generelt skal veilys bygges ut langs alle veier i Ski kommune som er åpne for offentlig trafikk og hvor hensynet til sikkerhet og trivsel er en avgjørende faktor. Utbygging av nytt veilys skal tas med i kostnadene for utbyggingen av ansvarlig veiholder/utbygger, på lik linje med annen pålagt infrastruktur. Veilys som tilkobles det offentlige veilysnettet overdras til Ski kommune, som har det tekniske ansvaret for drift og vedlikehold. Ved rehabilitering av veier, områder og VA-ledninger skal kostnader til nytt veilys eller oppgradering av eksisterende veilys tas med som kostnad på lik linje som annen pålagt infrastruktur. Elektroentreprenøren må være sertifisert med Installasjonspapirer for lavspentanlegg. Trafikksikkerhetsmessige hensyn skal normalt være dimensjonerende for veibelysningen, men miljøhensyn og estetisk tilpasning til omgivelsene bør også vektlegges. Følgende faktorer er avgjørende for belysningskvaliteten på veien: Lyskilde: Lampetype og effekt Armatur: Lysfordeling og virkningsgrad Geometri: Armaturplassering og veibredde Vei og gatebredde: Refleksjonsegenskapen (luminans) Vegdirektoratets håndbok: 017 Veg og gatelysutforming, er retningsgivende for utforming av veilysanlegg. Andre momenter som er viktige å ta hensyn til er bl.a.: veiklasser, trafikktellinger, Statens vegvesen og normer (CIE og CEN). Lysmaster skal normalt være utført i galvanisert stål og tilfredsstille krav i.h.t. kravspesifikasjoner (Håndbok 017). Av hensynet til sikkerhet ved påkjørsel i hastigheter fra 60 km/t og oppover skal det brukes avskjæringsledd eller deformasjonsmaster der ikke mastene er beskyttet av autovern el. Ved gangveier og fortau skal det brukes master med avskjæringsledd eller deformasjonsmaster. Plassering av lysmastfundament er vist på typetegning nr. 6.20. Det skal benyttes type armatur, 70W NaV-T, type glass.. I hovedsak skal nye anlegg dimensjoneres med minimum TFXP 4x25 AL eller 4x16 CU med separat jordledning minimum 25mm² CU. Dette for at anlegget skal kunne bygges videre ut. Kabler og jordledning forlegges med plastbord over. Alle veilysanlegg som skal overdras til Ski kommune skal normalt prosjekteres som 400V TN-C system. Det betyr at det skal benyttes 4-ledersystem fra uttakspunktet. Det skal foretas de nødvendige beregninger av anlegget med hensyn til berøringsspenning, utkobling av sikringer ved jord og kortslutninger og spenningsfall. Dette dokumenteres ved forhåndsgodkjenning av anleggene. 23

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier Det skal angis hvordan nytt anlegg skal tilknyttes eksisterende veilysanlegg og hvordan innmating av strøm og styring skal foregå. Ved prosjektering av veilysanlegg skal det angis hvordan dette skal styres og reguleres sammen med kommunes øvrige anlegg. Alle nye anlegg og forandringer av eksisterende anlegg skal registreres inn i Ski kommunes veilysregister. Utgifter til dette skal beregnes inn i anleggskostnadene og bekostes av utbygger. Før et anlegg kan overdras til Ski kommune for videre drift og vedlikehold skal det godkjennes av faginstansen for veilys i Ski kommune. For alle nye anlegg skal det dokumenteres at de elektrotekniske kravene til installasjonen er innfridd. Ved anbud/tilbud skal følgende: Dokumenteres: Beskrives: Lysberegning Kabeltrase / Plassering av mastepunkter Kortslutningsberegninger Master Fundamenter Armaturer Lyskilder (lamper) Kabler / merking til-fra Styring / tenning til-fra Ved ferdigstillelse skal følgende: Dokumenteres: Registreres: Overlevere FDV-dokumentasjon Sjekkliste for det elektriske anlegget Målt strømforbruk i hver fase Isolasjonsmotstand Samsvarserklæring Levere registreringsskjema for veibelysning til Ski kommune. Kabeltraseer Matepunkter Kontaktorutrustninger 24

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.20 Teknisk infrastruktur i veier og grøfter ved nyanlegg Kapittel omfatter alle typer teknisk infrastruktur i grunnen som opparbeides i forbindelse med nye veganlegg for kommunal overtakelse og ellers på arealer tilhørende Ski kommune. Eiere av teknisk infrastruktur plikter i forbindelse med oppstart av prosjektering av føringsveier å innhente informasjon om Ski kommunes eksisterende vei, vann og avløpsanlegg i området.planer skal utarbeides av de respektive eiere. 4.20.1 Minste overdekning på kabler og rør i sidegrøft eller arealer mellom veg og gangvei skal være minst 0,5m målt fra bunn sidegrøft, i henhold til typetegning nr. 6.21 Minste overdekning på kabler og rør i kjørebanen skal være minst 0,5m målt fra topp asfalt, i henhold til typetegning nr. 6.21. Fundament og omfylling rundt kabler, rør og ledninger utføres i henhold til eierens regelverk og retningslinjer. Over nivå for teoretisk omfyllingsmasser for teknisk infrastruktur skal kun steinmasser i henholdt snitt for veioppbygging benyttes. 4.20.2 Teknisk infrastruktur og tilhørende installasjoner skal fortrinnsvis plasseres utenfor teoretisk grøfteprofil for Ski kommunes vann og avløpsanlegg. Eventuell plassering innenfor grøfteprofil skal i god tid før utførelse avtales med virksomhet kommunalteknikk. Ved normalprofil settes min. avstand fra kabler til nærmeste rørside på kommunal ledning til 2m. Minste avstand mellom kabel og utvendig kumvegg skal være 2m. Minste avstand til faste byggkonstruksjoner som eks. trafoer er 4m. Avstanden vil måtte økes ved større dybder, ved større kulverter og overføringsledninger og skal på forhånd avtales med virksomhet kommunalteknikk. Se typetegning nr. 6.21. 25

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.21 Reetablering av eksisterende kommunal veigrunn og sideareal etter fremføring /reparasjon av teknisk infrastruktur Asfaltarbeider 4.21.1 Valg av asfalt og utførelse skal være ihht. typetegning 6.1 og 6.2 dersom intet annet er avtalt med kommunen/ veiholder. Ved enkelte tilfeller kan veiholder kreve andre typer asfalt. Dette vil bli varslet ved innlevering av gravemelding. Asfaltarbeider skal utføres i henhold til retningslinjer gitt i håndbok 018 fra Statens vegvesen. 4.21.2 For alle fortau og gang-/sykkelveier gjelder: Hele vei/ fortausarealet i kabelgrøftens lengde som berører asfalt skal reasfalteres dersom intet annet er avtalt med kommunen/ veiholder. Ved mindre og gjentagende småskader på asfaltdekket skal omfanget reasfaltering i lengderetning vurderes i samråd med kommunen/ veiholder. 4.21.3 For veger med asfalt nyere enn 3 år gjelder: Ved opparbeidelse av langsgående føringsveier i kommunale veger eller hvor graving langs kommunale veger medfører skade på asfalt skal denne rives og fjernes i hele vegens bredde og legges ny dersom intet annet er avtalt med kommunen/ veiholder. Reasfalteres til senterlinje vei dersom tidligere asfaltskjøt ligger i senterlinje vei. 4.21.4 For veger med asfalt eldre enn 3 år gjelder: Ved opparbeidelse av langsgående føringsveier i kommunale veger eller hvor graving langs kommunale veger medfører skade på asfalt skal reasfaltering til senterlinje vei utføres dersom intet annet er avtalt med kommunen/ veiholder/ veiholder. I særskilte tilfeller kan kommunen/ veiholder kreve reasfaltering av hele vegbredden dersom denne framstår som hel og uten slitasje. 26

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.21.5 Generelle bestemmelser Ved inngrep i asfalt som har samlet asfalttykkelse større enn 80mm kan kommunen/ veiholder kreve fresing av fortanning i minimum 300mm bredde. Fortanning skal klebes. Dersom intet annet er avtalt med kommunen/veiholder skal asfalt sages min. 30 mm utenfor antatt topp utkiling før graving. Etter gjenfylling av føringsveg skal asfalt på ny sages min. 300 mm utenfor forrige sagesnitt før reasfaltering. Dersom avstanden fra renskåret asfaltkant til vertikalt hinder (husvegg, kantstein o.l.) eller reguleringslinje blir mindre enn 1m, skal gammelt dekke fjernes og nytt dekke legges på hele arealet. Punktet kommer til anvendelse på asfalterte arealer utenfor veg, fortau og gangsykkelveier. Midlertidig asfaltdekke skal legges når det permanente asfaltdekket ikke kan legges umiddelbart etter framføring av teknisk infrastruktur i grunnen. Freseasfalt eller kaldasfalt skal benyttes.entreprenør er pliktig å føre tilsyn og utføre nødvendig utbedring på det midlertidige asfaltdekket fram til tidspunkt for legging av permanent asfaltdekke. Veilegemet under asfalt 4.21.6 I tillegg til bestemmelsene i 4.20.2 gjelder: Graveskråning i overbygning skal være 1:2. Komprimering utføres i henhold til håndbok 018 fra Statens vegvesen. I de tilfeller framføring av teknisk infrastruktur gjennom asfaltert areal medfører at fiberduk/geonett blir brutt, skal ny fiberduk i henhold til NorGeoSpec s spesifikasjoner legges. Overlapp med eksisterende fiberduk minimum 500 mm Kommunen/ ledningseier kan i spesielle tilfeller kreve at deler av strekninger for fremføring av kabel eller fjernvarme skal utføres som boret eller i sentrumsstrøk, utføres med omstøpte trekkerør/ OPI eller tilvarende. Trær og grøntområder/ sidearealer. 4.21.7 I de tilfeller grøntanlegg i eller langs vei berøres i forbindelse med fremføring av teknisk infrastruktur, skal dette tilbakeføres til opprinnelig stand. Utføres i samråd med kommunen/ grunneier. Nye trær plantet som erstatning for trær som må fjernes leveres med 3 års vedlikehold i garantitiden. For ikke å skade rotsystemet skal graving nær trær normalt ikke utføres nærmere treet enn størrelsen på trekrona. All graving innenfor trekrona skal i forkant avtales med kommunen. 27

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 4.21.8 Der hvor areal mellom vei og gangvei er utført uten grøft skal dybde fra terreng til topp trekkerør/kabel eller fjernvarmerør være minimum 1,30m for å ivareta framtidig grøfting. Ved inngrep i opparbeidet veigrøft i henhold til norm skal denne tilbakeføres til opprinnelig tverrprofil. 30 cm grøftedybde for fellesatkomstvei for inntil 25 boliger, gangvei-/ sykkelvei og fortau. 50 cm grøftedybde for samleveier (over 100 boliger) og atkomstveier (25 100 boliger) 4.21.9 Dersom veidekke, kantstein m.m. er undergravd, skal overliggende masser slås ned eller fjernes for å oppnå korrekt gjenfylling og komprimering av hele grøftetverrsnittet. Eksisterende beleggstein og kantstein av granitt skal fortrinnsvis gjenbrukes. Denne skal være fri for gammel fugemasse og håndteres/ mellomlagres på egnet måte. Betongkantstein skal kun gjenbrukes etter nærmere avtale med kommunen. Dersom det må benyttes nye betongheller skal disse være av samme type og kvalitet som hellene de erstatter. Ved store fargeforskjeller mellom nye og gamle heller kan det kreves omlegging av et område for å dempe fargeforskjellene. For arealer belagt med heller, kan det bli krevd omlegging i et omfang som skal avtales på befaring før oppstart av gravearbeidene. Berørte permanente utstyr på og langs vei slik som skilt, rekkverk, gjerder, oppmerking, kantstein, stikkrenner, veigrøfter m.v. skal reetableres til tilfredsstillende stand og til opprinnelig plassering før arbeidsstedet forlates. Hvis arealene og permanent utstyr ikke istandsettes og tilbakeføres på en tilfredsstillende måte vil kommunen utføre arbeidene på netteiers bekostning. Banketter reetableres for de ulike veistandarder som vist på typetegning 6.3, 6.4, 6.5, 6.6 og 6.7. Utføres med grus, alternativt freseasfalt. Sluttdokumentasjon Geometrisk innmåling utføres av den respektive eier. Komprimeringslogg kan kreves ved enkelte områder/ traseer. 28

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 5 Generelle tegninger 5.1 Polygonpunkt med kasse 29

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6 Typetegninger veioppbygning 6.1 Generelt snitt for anlegg på løsmasser. 30

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.2 Generelt snitt for anlegg på fjell. 31

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.3 Samlevei, boligområde 32

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.4 Samlevei, næringsområde 33

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.5 Atkomstvei 34

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.6 Fellesatkomst 35

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.7 Gang-/sykkelvei. Generell tverrprofil 36

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.8 Veirekkverk. Kjørevei 37

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.9 Veirekkverk. Gangvei. 38

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.10 Automatisk bom 39

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.11 Frisikt 40

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.12 Privat avkjørsel utforming (1 av 2) 41

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.13 Privat avkjørsel utforming (2 av 2) 42

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.14 Standard busshump 43

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.15 Standard fartshumper 44

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.16 Opphøyd gangfelt 45

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.17 Snuplasser kommunale veier 46

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.18 Trafikkøy i sekundærvei 47

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.19 Trafikkskilt 48

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.20 Veilysfundament 49

Norm for planlegging og utførelse av kommunale veier 6.21 Teknisk infrastruktur i vei-nyanlegg 50

Ski kommune ÅRSBERETNING 2013 på sporet til fremtiden

Forsidebilde: Waldemarhøy lekepark Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet 26.03.2014

Innledning Formålet med årsberetningen er å beskrive kommunens resultater og aktiviteter. Resultatene må ses i forhold til de mål og premisser som settes i kommuneplan og budsjett og handlingsplan. Årsberetningen avleveres i henhold til krav i Kommunelovens 48 nr. 5. Årets hovedpunkter er oppsummert i kapitlet «Viktige tema og resultater». Her er overordnet målkart inkludert. Målkartet, som er inndelt i de fire fokusområdene til kommunen; brukere, medarbeidere, samfunn/miljø og økonomi, gir en kort beskrivelse av årets resultat sammenlignet med ambisjonsnivået satt for 2013. I kapitlet «Regnskap og økonomisk analyse» gis det en redegjørelse for kommunens økonomiske utvikling. Kapitlet «Mangfold og etikk» tar blant annet for seg kommunens fordeling mellom kvinner og menn på flere utvalgte områder. Kommuneplanen for Ski viser hva kommunen ønsker å fokusere på de kommende årene, både som lokalsamfunn og organisasjon. Planen definerer kommunens visjon: Ski kommune på sporet til fremtiden Visjonen refererer både til Skis muligheter som regionalt kollektivknutepunkt for jernbane, og til utfordringer og ambisjoner for kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommunens virksomhet i 2013 preges fortsatt av Samhandlingsreformen, som gjør at tjenestene innen pleie og omsorg har økt i omfang. Dette er én viktig faktor som setter økonomien under press. Befolkningsveksten er lavere i 2013 enn antatt i budsjett og handlingsplan 2013-2016, men kommunen gjennomfører allikevel store planlagte investeringer i infrastruktur. Arbeidet med fornying av ledningsnettet fortsetter, Finstadtunet med 50 nye sykehjemsplasser er snart klart til bruk og flere midlertidige barnehager er kommet i drift. Dessuten har det i 2013 vært fokus på å oppgradere kommunens bygningsmasse blant annet i henhold til forskrift om universell utforming. Kommunen driver et kontinuerlig effektiviserings- og omstillingsarbeid. Det er nødvendig for å styrke sine tilbud innenfor stramme økonomiske rammer. Selv om lånegjelden har økt, raskere enn opprinnelig budsjettert, viser både netto driftsresultat og størrelsen på disposisjonsfond god utvikling sammenlignet med andre kommuner. Kommunens virksomheter hadde et merforbruk i 2013. Gunstig skatteinngang, lave renter på innlån og positive avvik knyttet til pensjon, gjorde at regnskapet likevel viser et udisponert overskudd på 21,1 mill. kroner. Årsakene til overskuddet er av engangskarakter, og gir ikke uttrykk for økt handlingsrom i årene fremover. Som vedlegg til årsberetningen ligger organisasjonskart for Ski kommune per 31.12.2013, samt en oversikt over alle kommunens aktive investeringsprosjekter. Ski, 26. mars 2014 Audun Fiskvik rådmann

Innholdsfortegnelse Årsberetning for Ski kommune 2013 Side 1.) Fakta om Ski kommune 1 2.) Viktige tema og resultater, inklusive overordnet målkart 5 3.) Regnskap og økonomisk analyse 25 4.) Mangfold og etikk 43 5.) Samhandlingsreformen 49 6.) Politisk virksomhet 53 Vedlegg Vedlegg 1.) Gjeldende organisasjonskart for Ski kommune 59 Vedlegg 2.) Investeringsprosjektene i 2013 61

1. Fakta om Ski kommune 1.1 Befolkning Samlet innbyggertall i Ski per 31.12.2013 var på 29 542. Tabellen viser befolkningen fordelt etter aldersgrupper, og utviklingen i perioden 2006-2013. Aldersgr. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 år 348 322 344 344 343 367 358 307 1-5 år 1 914 1 958 1 924 1 965 2 023 1 995 1 992 2 039 6-12 år 2 827 2 810 2 772 2 769 2 794 2 829 2 884 2 911 13-15 år 1 223 1 235 1 267 1 254 1 265 1 256 1 227 1 231 16-18 år 1 212 1 193 1 191 1 239 1 240 1 262 1 278 1 284 19-24 år 1 737 1 794 1 921 1 973 2 032 2 050 2 130 2 141 25-66 år 15 055 15 142 15 239 15 332 15 582 15 770 15 823 15 808 67-79 år 2 121 2 170 2 154 2 230 2 345 2 444 2 600 2 781 80-89 år 724 761 793 826 855 870 869 885 90 år + 86 94 94 91 108 127 146 155 Totalsum 27 247 27 479 27 699 28 023 28 587 28 970 29 307 29 542 Tabell 1.1.1 Befolkning fordelt etter aldersgrupper, i perioden 2006-2013 Ski kommunes befolkning er fortsatt i vekst, men veksten blir lavere fra år til år. I 2013 økte befolkningen med totalt 235 personer, det vil si en økning på 0,8 prosent fra 2012. Dette innbyggertallet ligger 542 lavere enn det som fremgikk av prognosen i budsjett og handlingsplan 2013-2016: 2,5 % 2,0 % 2,01% 1,5 % 1,0 % 1,17% 1,34% 1,16% 0,85% 0,80% 0,80% 0,5 % 0,0 % 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Figur 1.1.1 Prosentvis endring i befolkningen fra år til år, i perioden 2006-2013 Det var en topp i befolkningsveksten rundt 2009/2010, og veksten på det tidspunktet var 1,21 prosentpoeng høyere enn det den viste i 2013. Denne toppen skyldes kraftig økning i boligbygging i 2010 i Ski kommune. Ikke siden 1995 har befolkningsveksten i Ski vært like høy som den var i 2010, i følge statistikk fra KOSTRA. 1

Fakta om Ski kommune På lik linje med befolkningsveksten i Ski kommune generelt er også antall innbyggere i aldersgruppen 25-66 år voksende, men også her avtar veksten gjennom perioden. I 2013 var det ved utgangen av året 15 808 innbyggere i alderen 25-66 år, mot 15 823 innbyggere i samme aldersgruppe i 2012: 15 900 15 800 15 700 15 770 15 823 15 808 15 600 15 500 15 400 15 300 15 200 15 100 15 000 15 582 15 332 15 239 15 142 15 055 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1.1.2 Befolkning i aldersgruppen 25-66 år, i perioden 2006-2013 Antall innbyggere i de høyeste aldersgruppene blir stadig flere. Aldersgruppen 67+ vokser og det er registrert en vekst i alle de tre høyeste aldersgruppene: 4 000 3 500 3 000 2 500 86 724 94 94 761 793 91 826 108 855 127 870 146 869 155 885 2 000 1 500 1 000 2 121 2 170 2 154 2 230 2 345 2 444 2 600 2 781 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 67-79 år 80-89 år 90 år + Figur 1.1.3 Antall innbyggere i aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og 90 år+, i perioden 2006-2013 2

Fakta om Ski kommune Befolkningens sammensetning har betydning for velstandsutviklingen målt som produktivitet per innbygger. Forsørgelsesbyrden beskriver forholdet mellom antall personer i befolkningen utenfor yrkesaktiv alder og antall innbyggere i yrkesaktiv alder, 20-66 år. Det er fortsatt en ung befolkning i kommunen, men forholdstallet mellom de som er pensjonister og de som er i yrkesaktiv alder var stigende i 2013: 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1.1.4 Befolkning 67+ som prosentandel av befolkningen i yrkesaktiv alder 20-66 år, i perioden 2006-2013 De yngste innbyggerne i kommunen, både de som er i barnehagealder, og de som går på barne-, ungdom- eller videregående skole, viser en relativt stabil/til dels svak positiv vekstkurve. Aldersgruppen 19-24 år var mest i vekst i 2013: 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-18 år 19-24 år 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1.1.5 Antall innbyggere i aldersgruppen barn og ungdom, i perioden 2006-2013 Utviklingen i den laveste aldersgruppen, 0-åringene, viser at dette er en aldersgruppe som ligger på et forholdsvis stabilt nivå, men som hadde en nedgang i 2013 sammenlignet med tidligere år. Ikke siden 1986 har det vært registrert færre 0-åringer ved utgangen av året. I budsjett og handlingsplan 2013-2016 var prognosen for antall 0-åringer i 2013, tilsvarende 353 barn. Til sammenligning var det per 31.12.2013 registrert 307 0-åringer i kommunen. 3

Fakta om Ski kommune 1.2 Arbeidsledige Den registrerte arbeidsledigheten i Ski per 31.12.2013 var på 2,4 prosent, tilsvarende 387 personer. Dette er en økning på 51 personer fra samme tidspunkt i 2012. Per 31.12.2012 var den registrerte ledigheten 2,2 prosent, tilsvarende 336 personer. Tilsvarende tall ved utgangen av 2013 for henholdsvis Follo og Akershus, var på 2,0 og 2,3 prosent. I desember 2013 lå arbeidsledigheten i Norge på 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Historisk har arbeidsledigheten i Ski variert mellom om lag 200-330 arbeidsledige siden 1997 og frem til i 2012. Før 1997 var tallene betydelig høyere helt tilbake til 1990, med en topp i 1993 på om lag 550 arbeidsledige. 1.3 Areal Kommunens samlede areal Herav areal innenfor markalovens virkeområde 165,5 km2 77,9 km2 Arealene er fordelt slik: Sum produktivt jordbruksareal 37 942 dekar Sum skogbruksareal 101 108 dekar Sum bebygd areal og samferdsel 13 529 dekar Sum andre arealer som myr, vann og åpen fastmark 12 866 dekar Av ovenstående areal utgjøres: Sum grønnstruktur og friområder 1 250 dekar Sum idrettsanlegg 1 162 dekar Grunnlag for analysen er hentet fra arealressurskart (AR5). Grunnlaget for grønnstruktur og idrettsanlegg er hentet fra kommuneplankartet. 4

2. Viktige tema og resultater i 2013 2.1 Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger Kommuneplan 2011-2022 gir overordnede rammer for samfunns- og tjenesteutvikling, og ble vedtatt 22.06.2011. 2.1.1 Kommuneplanen følges opp gjennom økonomiplanen Handlingsdel for de fire første årene i kommuneplanperioden ble innarbeidet i budsjett og handlingsplan fra og med økonomiplanperioden 2012-2015. Viktige leveranser og aktiviteter i 2013: Planprogram for kommunedelplan bydel Ski øst Planprogram for områderegulering Ski sentrum Planprogram for områderegulering Ski vest Planprogram for områderegulering Langhus sentrumsområde Utarbeiding av boligsosial handlingsplan (politisk sluttbehandling i 2014) Igangsetting av prosjekt om universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Oppfølging av tiltak i klima- og energiplan 2009-2013 Oppfølging av tiltak i regional forvaltningsplan for vannregion 1 og hovedplan for vann og avløp i Ski Deltakelse i regionale utviklingsoppgaver, blant annet plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus, og Follorådets samarbeid om Samhandlingsreformen Planprogram for kommunedelplan for bydel Ski øst og for områderegulering av henholdsvis Ski sentrum, Ski vest og Langhus sentrumsområde ble vedtatt av Kommuneplanutvalget 27.11.2013. Planprogrammene gir rammer for utarbeiding av selve plandokumentet med plankart. Planene for Ski vest, Langhus sentrumsområde og bydel Ski øst skal ferdigstilles innen utgangen av 2014, mens planen for Ski sentrum skal ferdigstilles våren 2015. I tillegg til mange detaljreguleringssaker har ny E18, Ski stasjon og Follobanen preget arbeidet også i 2013. 2.2 Overordnede tema og resultater 2.2.1 Kommunikasjonsstrategi og operativ plan Ski kommunes kommunikasjonsstrategi ble vedtatt tidlig i 2013. Handlingsplan for kommunikasjonsstrategien ble utarbeidet senere på våren 2013. 2.2.2 Internett Arbeidet med å utarbeide innhold på tjenestesidene ble ferdig i 2013. Fokuset har vært å få på plass tjenesterettede sider, blant annet for å bli mer innbyggerorientert. 5

Viktige tema og resultater 2.2.3 Ski-boksen Intranettet har fått nytt navn, Ski-boksen, med ny forside. Formålet med det nye navnet er å enklere kunne skille mellom internett og intranett. Navneendringen er også gjort for at ansatte skal oppleve et mer personlig forhold til intern informasjon og økt bevissthet om informasjonskanalen. 2.2.4 Sosiale medier Ski kommune har opprettet en egen Facebook-side, og den nærmer seg 1000-likere. Kommunen bruker siden aktivt, og det er utarbeidet planarbeid for Facebook-siden, med både strategi-, ansvars- og aktivitetsplan. Flere virksomheter har også egen Facebook-side. Blant annet fikk Solborg bo- og aktiviseringssenter våren 2013 egen side. Her deles bilder, med godkjennelse fra beboere, og beskrivelser av tilbud på sykehjemmet. Pårørende har respondert positivt og synes det er hyggelig å følge med på siden. 2.2.5 Kommunens organisering Ski kommune består i 2013 av 32 virksomheter. Det ble utført enkelte organisatoriske endringer i form av at alle kommunens barnehager ble slått sammen til en virksomhet i stedet for to. Boligkontoret, inkludert Boligforvaltningen, ble organisert under Eiendom fra 01.09.2013. Rådmannen justerte organiseringen med virkning fra 01.01.2014. For detaljert informasjon om organisasjonskartet vises det til Vedlegg 1. 2.2.6 Miljøsertifisering Følgende tjenestesteder er miljøsertifisert per utgangen av 2013; Bøleråsen skole, Bøleråsen barnehage, Vevelstadåsen skole, Vevelstadåsen barnehage, Smedsrud barnehage, Kråkstad barnehage, Vestråt barnehage, Dagsentre samt rådhuset. Dette utgjør 50 prosent av Ski kommunes tjenestesteder. Ingen nye tjenestesteder ble sertifisert i 2013, men rådhuset ble resertifisert i 2013. 2.2.7 Miljøarbeid i kommunen Veisaltingen av kommunale veier og idrettsanlegg er nesten halvert siden 2009, -48 prosent, og er redusert med hele 57 prosent i forhold til toppåret 2010. Likevel ble det i 2013 brukt 55 tonn til å salte veier og ti tonn til å holde idrettsbanene myke. Det er omdisponert betydelige arealer dyrket og dyrkbar mark til utbyggingsformål. Omdisponeringen knytter seg i hovedsak til regulering for grøntstruktur og samferdsel i forbindelse med E18. Papirforbruket i Ski rådhus gikk ned med 16 prosent fra 2012 til 2013. Vannforbruket er redusert med hele 47 prosent siden 1997. Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, er forbruket nå i jevn nedgang. Miljøvernprisen for 2013 ble tildelt grunneierne i Gaupesteinmarka. 6

Viktige tema og resultater 2.2.8 Trygge lokalsamfunn Det er 21 godkjente Trygge lokalsamfunn i Norge, og Ski kommune er ett av dem, fortsatt som den eneste kommunen i Akershus. Sikkerhetsuka ble gjennomført med undervisning og aktiviteter for definerte målgrupper. Om lag 950 småbarnsforeldre, ungdommer, minoritetselever og eldre deltok. Nasjonal refleksaksjon i oktober ble fulgt opp med utdeling av refleks og en egen reflekskonkurranse i kommunen. I samarbeid med nødetatene og organisasjoner tilknyttet temaene trafikksikkerhet, fart og rus, deltok representanter for Sikkerhetsuken i aksjonen «De tre killers» i Ski sentrum i juni. «De tre killers» betegnes som rus, fart og manglende bruk av bilbelte/sikkerhetsutstyr. Målgruppen er ungdom og unge bilførere. I november ble fagkonferansen «Eldre - ressurs eller utgift 2025» gjennomført med deltakere fra 20 kommuner og fylkeskommuner. Her ble resultatet av prosjektet «Primærforbyggende arbeid for eldre» presentert. 2.2.9 Universell utforming Grunnlaget for å opprette «Ressursgruppe for universell utforming» ble utarbeidet og vedtatt i alle politiske fora i 2013. Kommunale formålsbygg og kompetanseheving er sentrale temaer. 2.3 Stab/støtte 2.3.1 Oppgradering av IKT-utstyr På bakgrunn av ekstrabevilgninger har skolene i Ski kommune per utgangen av 2013 en pc tetthet på 1:2 på ungdomskolene og 1:3 på barneskolene. Det vil si at i løpet av 2013 nådde alle skolene tetthetsmålet som var satt. Skolene ble tilført i overkant av totalt 550 pc er. Nettverkene på skolene ble oppgradert. Ny back-up løsning ble satt opp og er klar til bruk. Kjernenettverket i kommunen ble oppgradert og tilrettelagt for fremtiden. Nødstrømsaggregat og UPS (batterikraft) ble etablert og oppgradert for serverrommet i rådhuset. Det er satt i drift overvåkning av servere og tjenester, samt sentralisering av servere og lagring fra alle skolene. Dette vil på sikt gi en bedre og mer forutsigbar tjeneste for skolene. 2.3.2 Nettbrett i skolene Fem skoler startet tidlig i 2013 et forsøk med bruk av nettbrett i undervisningsøyemed. Skolene som har vært med var Bøleråsen skole, Vevelstadåsen skole, Hebekk skole, Langhus skole og Haugjordet ungdomsskole. Skolene vurderte nettbrett som et godt og effektivt læringsverktøy. Nettbrett har vært brukt innenfor både ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning med gode erfaringer. Lærere som har vært med i prosjektet mener kvaliteten på undervisningen og læringsprosessen for elevene har økt. Bruk av nettbrett videreføres på aktuelle skoler. 7

Viktige tema og resultater 2.3.3 IKT-strategi I juni 2013 ble IKT-strategi for Ski kommune vedtatt. Ambisjonsnivået «IKT-løft» ble valgt, noe som vil gi kommunen bedre tjenester over tid. Som en konsekvens av IKT-strategien har det vært jobbet med organisering av IKT-området. Dette for å ha en organisering som er fremtidsrettet og kundeorientert. Det er satt i gang et infrastrukturprosjekt som skal koordinere oppgavene som støtter opp under IKT-strategien. 2.3.4 Utfasing av fasttelefoni til fordel for mobilt bedriftsnett Arbeid med utfasing av fasttelefoner til fordel for mobilt bedriftsnett fortsatte i 2013. Flere og flere virksomheter har kvittet seg med fasttelefonene og sentralene, og har gått over til mobilt bedriftsnett. Tilbakemeldingene fra disse virksomhetene er positive. 2.4 Oppvekst 2.4.1 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Grunnskolene i kommunen hadde en spesialundervisningsprosent på om lag 6,5 ved oppstart av skoleåret 2013-2014. Utover dette har om lag en prosent av grunnskoleelevene i kommunen spesialundervisning organisert på andre skoler/arenaer; Follo barne- og ungdomsskole, Toppen, Verkstedvegen skole eller skoler i andre kommuner. I 2013 har prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring» blitt ytterligere implementert ved grunnskolene i Ski. Med gode verktøy har skolene kunnet møte elevenes ulike utfordringer uten å definere hjelpen som spesialundervisning. Skolene er på rett vei og arbeider hardt for å skape stadig bedre læringsmiljø og gi elevene stadig bedre læringsutbytte. I 2013 ble det etablert samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om evaluering av «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring». Det er etablert ressursteam på alle skoler for å ha god oversikt over elever med behov for ekstra oppfølging. Dette er et sentralt element innenfor «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring» for å etablere gode og helhetlige samarbeidsrutiner mellom skolene, pedagogiskpsykologisk tjeneste og øvrige samarbeidspartnere. 2.4.2 Forsvarlig system for barnehage og skole Som barnehagemyndighet skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Pedagogisk virksomhet gjennomførte høsten 2013 tilsyn vedrørende innhenting av politiattest i alle barnehager i kommunen. Flere barnehager fikk tilbakemelding om å etablere bedre rutiner på dette slik at lovkrav ble oppfylt. Høsten 2013 gjennomførte kommunen pilotering av «Forsvarlig system for skole» i henhold til Opplæringslova 13-10 med spesielt fokus på kontrollsystem vedrørende oppfyllelse av lovkrav. Basert på erfaringer fra pilotering vil «Forsvarlig system for skole» bli ferdigstilt og satt i drift fra 2014. 8

Viktige tema og resultater 2.4.3 Pedagogisk utvikling, kvalitet i barnehage og skole Barnehageprosjektet «Lære sammen i et utforskende miljø» ble videreført også i 2013. Prosjektet omhandler områdene læringsmiljø, pedagogisk dokumentasjon og kommunikasjon, og dette er i tråd med «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO» som ble vedtatt inneværende skole- og barnehageår. Handlingsplanen vurderes å gi en mer enhetlig og målrettet innsats for effektiv skole- og barnehageutvikling. Det ble satt av kompetansemidler til dette og per i dag er 14 av de kommunale barnehagene med i prosjektet i tillegg til fem private. Innenfor områdene læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter ble det gjennomført flere utviklende og kompetansehevende aktiviteter. Det er blant annet etablert ulike nettverk i forhold til hvilke områder den enkelte barnehage ønsker å satse på inneværende barnehageår. Dessuten felles plandager, nettverk og målrettet samarbeid mellom barnehagene, skolene og Pedagogisk virksomhet som bidrar til en langsiktig og målrettet utvikling basert på evidensbaserte innsatser. I august ble det arrangert felles planleggingsdag for alle barnehagene med tema språk, språkutvikling og praktiske tips rundt språkarbeid i barnehagen. I 2013 var seks assistenter og/eller fagarbeidere i gang med «Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU)». Denne utdanningen skjer i samarbeid mellom kommunen og Høyskolen i Oslo og Akershus. «Kompetanse for kvalitet» er videreført nasjonalt og Ski kommune hadde i 2013 flere lærere med. Fra åtte skoler deltok 12 lærere, inneværende skoleår, innenfor aktuelle satsningsområder i tråd med vedtatt handlingsplan. På kommunenivå følges dette opp på en slik måte at alle skoler i kommunen får med lærere på videreutdanningsordningen. To barnehageledere og seks skoleledere deltok i 2013 på videreutdanning innenfor barnehage- og skoleledelse. Utover dette har alle barnehagestyrerne i løpet av året gjennomført 360 graders ledervurdering og vært på todagers kurs om utviklende lederskap. Lederutviklingen har hatt relasjonskompetanse, selvinnsikt, resultatoppnåelse, faglig utvikling, tilpasningsevne og utvikling i fokus. Fra høsten 2013 jobbet syv av ti grunnskoler med å implementere modellen PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Denne modellen ble valgt for å jobbe helhetlig og systematisk med læringsmiljø, og er også i tråd med vedtatt handlingsplan når det gjelder læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Ny GIV ble videreført også i 2013. Ny GIV skal bidra til å øke kompetansen hos ungdom gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. 2.4.4 Voksenopplæringen Skoleåret 2013-2014 får mellom 80 og 90 elever undervisning i «Voksenopplæringen» i Ski. Elevenes tidligere skolegang er svært forskjellig, og forkunnskapene varierer sterkt. Om lag 30 elever planlegger å ta grunnskoleeksamen våren 2014, og flere våren 2015. Det undervises i fagene norsk, matte, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Nabokommunene Ås, Vestby, Frogn og Nesodden kjøper elevplasser ved voksenopplæringen, og det oppfattes som god omdømmebygging at Ski kommune har mulighet for å tilby dette undervisningstilbudet til andre kommuner i Follo. 9

Viktige tema og resultater Nytt av året er at voksenopplæringen i større grad enn før får søkere som ønsker realkompetansevurdering på grunnskolens område. Dette er voksne som ønsker å søke direkte til videregående skole, men som har ulik grad av skolegang fra hjemlandet. Stadig flere voksne elever med ervervet eller medfødt skade får tilbud, men den største gruppen er fremdeles personer med nedsatt funksjonsevne/autisme. Per i dag er det i overkant av 30 elever i denne gruppen som får undervisning. Det er imidlertid viktig at denne elevgruppen sikres andre gode kommunale tilbud når voksenopplæringen avsluttes. Det er satt i gang et samarbeid mellom ulike virksomheter for å vurdere det helhetlige kommunale tilbudet for denne elevgruppen. 2.5 Velferd 2.5.1 Finstadtunet som medlem av Folkeakademiet Finstadtunet ble, som det første sykehjemmet i Norge, tatt opp som medlem av organisasjonen Folkeakademiet. Dette har vært en positiv sak for Finstadtunet da lokallaget på Finstadtunet har bidratt til at beboerne har hatt flere flotte kulturelle opplevelser i 2013. 2.5.2 Utskrivningsklare pasienter Mottaksavdelingen for utskrivningsklare pasienter fra A-hus har vært i drift siden 2012. Avdelingen er veldrevet, systemer, prosedyrer og rutiner fungerer godt, samt at tjenestene er av høy kvalitet. Avdelingen har gjennom 2013 tatt i mot gjennomsnittlig en utskrivningsklar pasient fra sykehus annenhver dag. 2.5.3 Lindrende behandling ved sykehjem Langhus bo- og servicesenter har to avdelinger og på begge avdelingene har pleierne god kompetanse på palliativ/lindrende omsorg ved livets slutt. Tilbakemeldingene fra pårørende er at både pasientene og pårørende har fått behandling preget av omsorg, respekt og pasientorientering. 2.5.4 Aktivitetstilbud på sykehjemmene/omsorgsboligene På alle sykehjemmene tilbys et variert og godt kultur- og aktivitetstilbud tilpasset hver enkelt beboer. Det arbeides aktivt for at beboerne skal ha et godt tilbud både på dag- og kveldstid, og at den enkelte beboers iboende ressurser utnyttes/utvikles. Blant annet vektlegges lange måltider med god mat fra husets egen kokk, god drikke og samtaler rundt bordet, utflukter, bingo, dans, kinokveld, trening, manikyr, sangstunder, julemesse, konserter, lesestunder, turgåing, planting og stell av blomster i hagen på sommerstid, maling og fester. Kafeteriaene har gode åpningstider, og er godt besøkt. Det samarbeides også med frivillige som arrangerer ulike sosiale samlinger på kveldstid, i tillegg til at sykehjemmene selv står for en del arrangementer. Pårørende blir også invitert. Deling av slike opplevelser er for mange en god måte å være sammen med sine nærmeste. Det kan nevnes at tre av Kråkstadtunets beboere har vært statister i en norsk spillefilm i 2013. Filmen kommer ut høsten 2014 og det planlegges i den forbindelse en premierefest. 10

Viktige tema og resultater 2.5.5 Nye Kråkstadtunet omsorgsboliger Virksomheten har i 2013 endret navn fra Kråkstadtunet bo- og servicesenter til Kråkstadtunet omsorgsboliger. Dette har vært viktig i forhold til å markere hvilket omsorgsnivå virksomheten ligger på. Beboermassen har endret seg i løpet av dette året, og det kan ses en dreining mot yngre beboere med lavere boevne som krever virksomhetsovergripende samarbeid i forhold til miljøarbeid og psykiatritjenester. Andel menn har økt fra 30 prosent i 2012 til 43 prosent i 2013. Virksomheten har en økning i antall demente, ikke bare blant de faste beboerne, men også blant korttidsbeboerne. 2.5.6 Økt kompetanse hos tjenesteytere som jobber med mennesker med utviklingshemming I Stortingsmelding nr. 45 «Frihet og likeverd - om mennesker med utviklingshemming», fremkommer det at det er behov for å heve kompetansen hos tjenesteytere som jobber med mennesker med utviklingshemming. Kompetente medarbeidere fører til bedre tjenester for brukerne i form av økt kvalitet. I Ski kommune har det vært jobbet med dette på tre måter i 2013. Det ble tilrettelagt for å øke formalkompetansen til de ansatte, det ble tilbudt internopplæring, samt at det var fokus på veiledning og refleksjon. Internopplæringen besto av en kurspakke på fire tema; lovverk, etikk og selvbestemmelse, målrettet miljøarbeid og avtalestyring. 2.5.7 Atferdsteam Atferdsteamet har vært i virksomhet i et år, og behovet for veiledning og oppfølging av familier, ansatte og enkeltpersoner der utfordrende atferd er tema, har vært etterspurt. Totalt har teamet i løpet av 2013 vært i befatning av om lag 30 saker. Barn, ungdom og familier ble prioritert. Intensiteten i sakene varierer, og behovene varierer fra ukentlig oppfølging til en gang per måned. Arbeidsformen varierer fra samtaler, råd og veiledning til direkte veiledning i håndtering av atferden, samt kursing av ansatte. Målet er å redusere utfordrende atferd og bidra til positiv utvikling og livskvalitet for barnet og familien, som da kan ha mer positive og normale relasjoner. For voksne i målgruppen vil tiltaket bidra til økt livskvalitet for den enkelte og de nære relasjoner i bomiljøet. Totalt er det hittil innmeldt 36 saker, herunder 21 saker vedrørende barn og unge. Av disse ble 30 saker behandlet i 2013. Avviste saker utgjorde 12 og gjaldt utelukkende voksne, som i stor grad håndterte utfordringene selv. Seks saker ble avsluttet i 2013, som følge av endret behov, og 24 saker behandles videre. Atferdsteamet kan vise til gode effekter av sitt arbeid. Det kan blant annet nevnes: Flere positive tilbakemelding på at «trykket» i familien reduseres Positive tilbakemeldinger på at teamet tilfører kompetanse Reduksjon i behov for andre tjenester som avlastning, støttekontakt, miljøarbeidertjenester og omsorgslønn Bekreftelser og positive tilbakemeldinger fra samarbeidsparter som forebyggende helse, barnevern, skole, miljøarbeidertjenesten og fra eksterne som BUP og habiliteringstjenesten hos A-hus Positiv respons fra pårørende, spesielt fra foreldre med barn med store utfordringer der man har opplevd langvarig frustrasjon over så vel atferdsproblemer og samhandlingsproblemer i det kommunale tjenesteapparat 11

Viktige tema og resultater 2.5.8 Tjenester i hjemmet Med bakgrunn i samhandlingsreformen og demografisk utvikling ble Hjemmetjenesten styrket i 2013. Flere enn tidligere år fikk hjelp hjemme og særlig etter utskriving fra sykehus direkte til hjemmet. Brukere med alvorlig sykdom og/eller behov for lindrende behandling har i økende grad vært hjemme med hjelp fra hjemmesykepleien og kreftkoordinator i samarbeid med andre instanser. Økt bemanning, spesielt på kveld og helg, har bidratt til at dette har vært mulig, samtidig som endringene har satt fokus på planlegging og oppfølging av den enkelte på en annen måte enn tidligere. Sammen med de andre Follo kommunene, ble arbeidet med modellen «Helhetlig pasientforløp i hjemmene» startet. I 2013 innebar det blant annet utprøving av en ny metode for tverrfaglig planlegging ved utskriving fra sykehus til hjemmet for 16 pasienter. Modellen «Helhetlig pasientforløp i hjemmene» søkes implementert i 2014 sammen med vektlegging av hverdagsrehabilitering. 2.5.9 Psykiatri og rus Virksomhet Miljøarbeidertjenesten består av fem avdelinger som gir tjenester til personer med ulike funksjonshemminger og/eller ulik grad av psykiske vansker med eller uten rusavhengighet. Tjenestene gis i form av blant annet miljøterapeutisk arbeid, ambulerende tjenester, personlig assistanse og avlastning til familier med omsorg for barn og ungdom med omfattende behov for hjelp og støtte. Det har vært fokus på effektivitet og målrettet arbeid gjennom hele året, noe som har ført til at for eksempel psykisk helse ikke har hatt ventelister siden september 2013, til tross for at brukerantallet har økt. Det har også vært fokus på samarbeid mellom avdelingene i virksomheten, mellom virksomhetene i Ski kommune og med eksterne samarbeidspartnere. 2.5.10 Aktiviteter på dagsentrene Aktivitetene er i stadig utvikling og har i 2013 favnet bredt sosialt samvær, aktivitetsbasert endringsarbeid, tilrettelagt arbeid, kjøkkenhage, kantine, fysiske og kreative aktiviteter. Ved avdelingen på Kjeppestad gård har brukerne deltatt med snekring og maling da hovedhuset ble renovert i 2013, og dessuten har tre flerkulturelle familier dyrket sine egne grønnsaker i hageparseller. Utegruppen fra Dagbo samarbeidet med virksomhet Eiendom om ulike oppdrag som snømåking, strøing, hagearbeid, flytting/rydding av lokaler med mer. Pårørende til demente brukere meldte om at dagsenteret ga dem et pusterom som medfører at brukeren kan bo hjemme. Tilbakemelding fra brukerne er at de trives på dagsentrene og er glad for å være med på aktivitetene og arbeidet, samt å få treffe andre. 2.5.11 Avdeling bestillerkontor Bestillerkontoret mottar henvendelser fra blant annet pårørende, hjemmetjeneste, fastleger samt meldinger om utskrivninger fra sykehus, vedrørende brukere som trenger helse- og omsorgstjenester. Avdelingen saksbehandlet over 20 tjenester og ga oppdrag videre til åtte virksomheter fordelt på 23 avdelinger. I 2013 startet avdelingen med faste, ukentlige pasientbesøk/samarbeidsmøter knyttet til utskrivningsklare pasienter. Dette har forbedret samarbeidet med sykehuset, og pasienter melder tilbake at de føler seg ivaretatt. I 2013 saksbehandlet avdelingen 4 892 vedtak. 2.5.12 Friskliv og rehabilitering Avdeling friskliv og rehabilitering omfatter fysio- og ergoterapi til ulike grupper innbyggere, blant annet i hjemmene, på institusjoner og på skoler. Antall brukere som ber om fysikalsk behandling var økende for både kommunale- og avtalefysioterapeuter i 2013. Den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten ga behandling til 834 brukere, og hadde 2 875 oppdrag vedrørende tekniske hjelpemidler i 2013. 12

Viktige tema og resultater 2.5.13 Vold i nære relasjoner En familievoldskoordinator ble ansatt i 40 prosent stilling i 2013. Det er i tillegg opprettet en tverrfaglig ressursgruppe som skal jobbe med utvikling av kompetanseplanen for ansatte i kommunen vedrørende vold i nære relasjoner, samt opprettet en arbeidsgruppe som skal følge fremdriften av dette arbeidet og gjennomføre fagdager for ansatte. Familievoldskoordinatoren holdt foredrag på Nasjonal konferanse om samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner 26.11.2013. 2.5.14 Elektronisk meldingsutveksling I 2013 har fokuset i fagsystemet Gerica vært å få på plass elektronisk meldingsutveksling med A-hus, fastlegekontorene i kommunen og NAV. Pleie og omsorgsmeldinger (PLO meldinger) er standardiserte meldinger som sendes fra et journalsystem over NHN (Norsk Helsenett) til mottakers journalsystem. Våren 2013 startet den elektroniske samhandlingen mellom A-hus og Ski kommune. I løpet av året ble det utvekslet 3 928 meldinger. Per desember 2013 var fem av kommunens legekontorer og et legekontor i Oppegård kommune koblet opp. Til sammen ble det utvekslet 710 PLOmeldinger mellom A-hus og legekontorene. Til sammen ble det utvekslet 5 045 meldinger mellom Gerica og NAV, A-hus og legekontorene. 2.5.15 Seniorkontakt Stillingen som seniorkontakt ble utvidet til 100 prosent stilling fra august 2013. Seniorkontakten tilbyr forebyggende hjemmebesøk til alle innbyggere i Ski kommune som fyller 75 år, og som ikke mottar andre kommunale tjenester. Hjemmebesøket og kontakten med eldre har fokus på sikkerhet blant annet i forhold til brann og fallulykker. Dessuten deltar seniorkontakten på møtesteder for eldre og informerer om kommunens tilbud, samt er ansvarlig for den årlige planleggingen og gjennomføringen av Sikkerhetsuka for eldre. 2.6 Samfunn 2.6.1 Kommunale tjenesteboliger Kommunen ved Boligforvaltningen har i 2013 kjøpt 11 boenheter i Nordbyveien 23. Boligene ble overtatt med eksisterende leiekontrakter, og det vil derfor ta noe tid før boligene kan tildeles til nye leietakere. Kommunen vil samtidig vurdere hvordan boligene skal brukes fremover og til hvilke grupper. I tillegg ble det kjøpt inn fem frittstående leiligheter i ulike sameier, hovedsakelig til flyktninger. Per 31.12.2013 var det i følge KOSTRA-tallene 87 husstander på venteliste til kommunal bolig. Den største gruppen er personer som har behov for tilrettelagt bolig. 2.6.2 Kartløsning/Follokart Anskaffelse av ny kartløsning har vært et stort og omfattende arbeid i 2013. Valg av leverandør ble avgjort på slutten av året og den nye løsningen skal bli implementert våren 2014. Dette vil gi kommunen et moderne og fremtidsrettet kartverktøy. Det er etablert detaljerte skråfoto for kommunen og i tillegg ble Follokart gjort tilgjengelig for nettbrett og smarttelefon. 2.6.3 HMS-tiltak Det ble i 2013 gjennomført HMS-tiltak i en rekke kommunale bygg etter særskilt bevilgning på 18 mill. kroner fra Kommunestyret. 13

Viktige tema og resultater 2.6.4 VA-området Det ble anlagt 740 meter nye spillvannsledninger, 700 meter overvannsledninger og 700 meter vannledninger, hovedsakelig i et område i Asperudveien, i 2013. Det ble dessuten rehabilitert 730 meter spillvannsledninger, 600 meter overvannsledninger og 800 meter vannledninger. 75 prosent av all rehabiliteringen er utført av egne mannskaper. Rehabiliteringshastigheten har gått noe ned. Dette skyldes hovedsakelig at virksomheten har planlagt mange nye prosjekter, men disse er ikke ferdigstilt per 31.12.2013, blant annet: Arbeidene i Eikeliveien vil bli ferdigstilt i 2014 Det er påbegynt anleggsarbeider mellom Langhusveien og Hebekk skole, som er del en av en større utbedring av hovedavløpet mellom Ski tettsted og Nordre Follo Renseanlegg. Dette delprosjektet forventes ferdigstilt i 2014, mens hovedprosjektet trolig vil vare til 2016. For et område på Nordre Finstad er det påbegynt rehabilitering av eksisterende ledningsnett, som er forventet avsluttet sommeren 2015. I forbindelse med ny miljøgate i Nordbyveien er det prosjektert nye vann- og avløpsledninger. Prosjektet omfatter også omlegging av omfattende VA-struktur for hele nedre Hebekk. Anleggsarbeidene starter i 2014. I forbindelse med ny Follobane og Ski stasjon har det blitt gjort en rekke prosjekteringer mot Jernbaneverket for at det skal bli utarbeidet omforente løsninger. 2.6.5 Minirenseanlegg I 2013 ble det etter forurensningsloven gjennomført tilsyn av til sammen 310 minirenseanlegg i kommunen. Resultatet fra tilsynet viser at det var kun 18 prosent som klarte utslippskravet, 24 prosent hadde mindre driftsproblemer, mens 58 prosent av anleggene hadde alvorlige driftsproblemer. Det blir en tidkrevende og en faglig utfordring for kommunen å følge opp resultatet fra tilsynsarbeidet, i 2014. 2.6.6 Waldemarhøy og Frivilligsentralen Det ærverdige bygget Waldemarhøy er mer i bruk av lag og foreninger enn noen gang. Tre av kontorene i annen etasje ble gjort om til møterom i 2013. De gamle møblene fra formannskapssalen er nå å finne i «Georgs værelse», noe som gjør dette rommet egnet til møter for inntil 15 personer. På en vanlig hverdagskveld er det ikke uvanlig med fire parallelle møter i huset. Frivilligsentralen på Waldemarhøy ble en suksess. Her er det barseltreff, dataopplæring, kulturkafe, matlaging med mer. Tilbudet ble også mye brukt av pensjonister, hjemmeværende og innvandrere. Det knyttes også gode kontakter mellom de som bruker Waldemarhøy bygde- og kultursenter og brukerne av Frivilligsentralen. 2.6.7 Kulturskoletimen Kulturskoletimen ble Kontra kulturskoles store utfordring i 2013. En 20 prosent økning i aktivitetsnivået, samt etablering av helt nye prosjekter med ti nye ansatte, har preget året. Ett av prosjektene har spesielt utmerket seg på landsbasis. På fire skoler i kommunen har det vært gjennomført musikkundervisning parallelt med instrumentalopplæring. Samspillet med SFO har fungert godt, og elevene har kunnet spille tre ganger i uken på skolens fritidsordning. Om lag 80 prosent av elevmassen har deltatt. Høsten 2013 var det 140 elever som spilte et instrument i dette prøveprosjektet, og det er flere enn det er i alle skolekorpsene i Ski til sammen. 14

Viktige tema og resultater 2.6.8 Fritidsklubbene I 2013 deltok 320 barn fordelt på ti organiserte turer. Disse turene er spesielt viktige for barn som ellers ikke opplever så mye i feriene. Videre deltok 450 ungdom på «Seek and find arrangementene», som også er det største ungdomsarrangementet i kommunen. Klubbene har gode samarbeidspartnere i lokalmiljøene i Ski, og de har mange lokale aktiviteter i tillegg til vanlige klubbkvelder, gjerne i samarbeid med lag og foreninger og skolene. Det ble arrangert dags- og overnattingsturer, LAN (dataarrangement), samt musikkutveksling med de nordiske landene, skoleball, idrettsarrangementer med mer. Tradisjonen tro ble året avsluttet med å arrangere Kjeller n rock for 21. gang. Det var hele 40 ulike band på scenen. 2.6.9 Ulven er tilbake i Ski Vinteren 2013 fant en hannulv fra Haldenområdet og ei ulvetispe fra ei øy utenfor Stockholm hverandre i Østmarka, de dannet revir, og utpå våren ble det født tre-seks valper. Det er om lag 200 år siden siste kjente yngling i Østmarka. Så langt har ulveflokken ikke ført til større problemer, med unntak av at elgbestanden ser ut til å ha gått noe tilbake. Mye tyder på at kommunen nå har så mange som åtte ulv i sine skoger. 2.7 Investeringer 2.7.1 Utbygging av barnehager I løpet av året har det blitt åpnet flere nye barnehager: Siggerud barnehage ble overtatt og tatt i bruk sommeren 2013 Vestveien barnehage, midlertidig paviljongbarnehage, ble etablert mellom Finstad skole og Vestveien sommeren 2013. Det ble vedtatt å flytte paviljongene fra Siggerud til Ski sentrum for å åpne ny barnehage for 50 barn. I Hakkebrakkeskogen barnehage ble det åpnet en ny avdeling med 14 plasser Langhus barnehage ble åpnet i januar 2013. Det ble utført en del arbeider utomhus i 2013, og resten utføres våren 2014. Til sammen har dette gitt kommunen 86 nye plasser i 2013. 2.7.2 Lekeparken ved Waldemarhøy I 2013 ferdigstilte mannskaper fra virksomhet Kommunalteknikk lekeparken ved Waldemarhøy. 2.7.3 Oppgraderinger av skolebygg og infrastruktur Siggerud skole, byggetrinn to (32- og 62-byggene) ble ferdigstilt i juni 2013. SFO sine lokaler ble tatt i bruk i slutten av juli, og resterende av 32- og 62-byggene ved oppstart av skoleåret 2013. Det har blitt laget ny innkjøring med ny skilting ved Langhus skole. Det har også blitt etablert paviljonger ved Hebekk skole. Follo barne- og ungdomsskole har fått pusset opp ungdomsskolefløyen, inklusive SFO. Arbeidet ble sluttført i 2013. Det ble etablert brønnpark og ny parkering på Bøleråsen skole, samt montert varmepumpe som utvinner energi fra energibrønnene. Det ble utført rensing av eksisterende anlegg før sammenkobling med nytt anlegg. Anlegget ferdigstilles våren 2014. 15

Viktige tema og resultater 2.7.4 Nye sykehjemsplasser Finstadtunet bygges ut med 50 nye sykehjemsplasser inklusiv vaskeri. Byggearbeidene startet sensommeren 2012, og arbeidet har hatt god fremdrift i både 2012 og 2013. Ferdigstillelse i 2014. Byggeprosjektet har gått som planlagt og samarbeidet med entreprenøren har vært godt. Trivselsmåling for beboere som ble utført i desember 2012 viste at beboerne trivdes godt på Finstadtunet, til tross for at byggeprosjektet allerede var godt i gang, og at avdelingene til tider var preget av både støy og støv. Byggetrinn to, som består av noe bygningsmessige arbeider samt ombygging av eksisterende bygning, skal ferdigstilles høsten 2014. Nåværende varmeanlegg (elektrisk) erstattes med sentralvarmeanlegg (radiatorer). Varmen produseres i varmesentralen i nybygget. Varmtvannsberedersystemet og elektriske varmebatterier i ventilasjonsaggregatene erstattes med vannbårne batterier. 2.7.5 Baner og anlegg Det er lagt nytt gulv på spilleflaten i Siggerudhallen, og en 7 er og en 5 er kunstgressbane ble ferdigstilt på Siggerud. Langhushallen er koblet til fjernvarmeanlegg, med overskuddsenergi fra Lantmännen. I Ski idrettspark ble en 11 er bane og en 5 er bane åpnet. I tillegg ble den gamle kunstgressbanen utbedret og fikk nytt dekke. Gressbanen ble utbedret sommeren 2013. For å oppnå en bedre oversikt over idrettssaker ble «Idrettspolitisk årshjul» vedtatt. Ski kommune inngikk også en ny samarbeidsavtale med Skiforeningen. 16

Viktige tema og resultater 2.8 Overordnet målkart Det overordnede målkartet setter overordnede mål og ambisjoner for kommunens tjenester og organisasjon innenfor fokusområdene brukere, medarbeidere, samfunn/miljø og økonomi. Disse områdene er igjen inndelt i mindre, målbare områder. Fokusområde Mål Indikator Resultat 2012 Resultat 2013 Ambisjonsnivå 2013 1 Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess (brukerundersøkelser) - - 60 % God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent barnehagelærerutdanning (KOSTRA) 80,5 % 84,3 % 80 % Elevenes grunnleggende 5. trinn: 2,1 ferdigheter i lesing (nasjonale prøver) 2 8. trinn: 3,2 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,2 Blant 1/3 beste resultatene Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk (nasjonale prøver) 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,0 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,0 Blant 1/3 beste resultatene Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning (nasjonale prøver) 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,3 5. trinn: 2,1 8. trinn. 3,1 Blant 1/3 beste resultatene Plasser i institusjon/boliger med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere over 80 år (egen telling) 21,6 % 22,1 % 25 % Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp (egen registrering) 80-98 % 85-100 % 100 % Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) 4,7 mnd. 4,9 mnd. 5 mnd. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre månedene (KOSTRA) 9 % 8 % 0 % God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder - - 67 % Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass 3 (medarbeiderundersøkelse) 74 % 4 78 % 70 % Sykefravær Sykefravær siste 12 måneder (egen telling) 8,6 % 8,1 % 9,0 % 1 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, f.eks. 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra 0-100 prosent for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 prosent. 2 Barnetrinnet har en skala på 1-3, mens ungdomstrinnet har en skala på 1-5. 3 Resultat på faktoren «Stolthet over egen arbeidsplass». 4 Resultatet for 2012 er blitt korrigert ift. Årsberetning 2012 17

Viktige tema og resultater Fokusområde Mål Indikator Resultat 2012 Resultat 2013 Ambisjonsnivå 2013 5 Samfunn og miljø 6 Økonomi God håndtering av miljøutfordringer God budsjettoppfølging Sunn kommuneøkonomi Endring energiforbruk KWh/m 2 /år 6,2 % reduksjon 6,7 % reduksjon 10 % reduksjon 7 Miljøsertifiserte virksomheter 38 % 38 % 67 % 8 Budsjettforbruk 96,7 % 99,6 % 100 % Netto resultatgrad siste 4 år 2,8 % 4,5 % 3,0 % Tabell 2.8.1 Ski kommunes overordnede målkart Konkrete resultater kan leses ut av tabellen over og er ytterligere utdypet i de følgende kommentarene, samt forklaring til eventuelle avvik. 2.8.1 Brukere Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess Dialogprosessen startet opp med ordførers møte med brukerrådslederne 31.01.2013. Det ble vist til at mange av sakene som var meldt fra brukerråd, faktisk var utført. Utover våren 2013 ble det avholdt brukerråd og dialogmøte i alle virksomheter som har eget brukerråd. Styrere/pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutdanning Hovedprioriteringer for 2013-2016 var å øke andelen av styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning til et nivå som minst er lik landsgjennomsnittet utenom Oslo, på vel 88,4 prosent. KOSTRA-tall viser at det har vært en økning i andel styrere og pedagogiske ledere i Ski fra 2012 til 2013 på 3,8 prosentpoeng. Ski har om lag fem prosentpoeng lavere dekning enn KOSTRA-gruppe 13, men om lag 8,4 prosentpoeng høyere enn Akershus kommunene. Det jobbes systematisk for å rekruttere nye førskolelærere til Ski. Det er etablert et ansettelsesteam som jobber med å profesjonalisere ansettelsene av barnehagelærere. I tillegg legges det til rette for at ansatte kan ta arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Ansatte i barnehagene er kjent med de etiske retningslinjene for ansatte i Ski kommune, og de valgte verdiene kommunen skal styre etter. 5 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, f.eks. 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra 0-100 prosent for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 prosent. 6 Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet HP-perioden. 7 Reduksjonen skal måles ift. resultat 2007 og målet skal oppnås innen 2013. 8 Mål innen 2013. 18

Viktige tema og resultater Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at kommunen skal ha en positiv utvikling fra år til år. Høsten 2013 ble følgende resultater oppnådd i Ski kommune: 5. trinn (skala 1-3) 8. trinn (skala 1-5) 9. trinn (skala 1-5) Ski kommune Landet Ski kommune Landet Ski kommune Landet Engelsk 2,1 2,0 3,0 3,0 - - Lesing 2,1 2,0 3,2 3,1 3,6 3,4 Regning 2,1 2,0 3,1 3,1 3,5 3,4 Tabell 2.8.2 Resultat av nasjonale prøver for skolene i Ski kommune 5. trinn: I engelsk skårer årets kull 0,1 prosentpoeng høyere enn 2012 og i lesing og regning likt med de to foregående år. Generelt er resultatene for kommunen stabile og høyere enn for landet for øvrig. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen i landet, er oppnådd i engelsk, lesing og regning. 8. trinn: Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing viser at kommunen ligger på samme nivå eller over nasjonalt nivå. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen i landet, er oppnådd i engelsk, lesing og regning. 9. trinn: Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk viser litt bedre resultater enn tidligere år, men endringen er ikke signifikant. Resultatene ligger over landet for øvrig og viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen i landet, er oppnådd i engelsk, lesing og regning. Plasser i institusjon/boliger med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere Veiledende norm fra statlig hold sier at kommunene bør ha en dekningsgrad for sykehjemsplasser/boliger med heldøgns omsorg og pleie tilsvarende 25 prosent av andelen eldre over 80 år. Både institusjonsplasser, boliger med heldøgns omsorg og leide plasser i andre kommuner inkluderes i dekningsgraden for Ski kommune. 25 20 Prosent 15 10 5 0 2010 2011 2012 2013 Institusjonsplasser Boliger med heldøgns omsorg (Ski = Kråkstadtunet) Plasser utenfor kommunen Figur 2.8.1 Plasser i institusjon/boliger med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere 19

Viktige tema og resultater Diagrammet foran viser tallene for Ski kommune fordelt på sykehjem og boliger med heldøgns omsorg, per 31.12 det enkelte år. Antallet sykehjemsplasser er stabilt. Dekningsgraden for 2013 har til tross for høyere antall eldre, økt med 0,5 prosentpoeng i forhold til tidligere år. Dette fordi det i 2013 ble omgjort fire enkeltrom til dobbeltrom på Finstadtunet. I tillegg har kommunen leid syv sykehjemsplasser i andre kommuner. Hjemmetjenestens fremmøte i forhold til tildelt hjelp Målet er at brukere får hjelp i det omfang og på de tidspunkt som er satt i vedtaket. Kontroll enkelte dager og uker, viser at hjelpen i stor grad ble utført slik det var avtalt. Ut fra individuelle behov kan det enkelte dager også bli gitt mer hjelp enn vedtaket tilsier. Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten Måltallet for gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp var fem måneder og resultatet i KOSTRA var 4,9 måneder. For 2012 var stønadsperioden 4,7 måneder og dette var en reduksjon fra 6,7 måneder i 2009. Bruk av kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedstiltak og god individuell oppfølging har gitt et vesentlig lavere nivå på stønadslengden for mottakere av økonomisk sosialhjelp i Ski. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder Av avsluttede undersøkelser i 2013 har 8,3 prosent hatt undersøkelsestid på over tre måneder. Dette er en reduksjon fra foregående år. Det er i forbindelse med fristoverskridelser grunn til å understreke at ambisjonsnivået bør og skal være lik null, men at det i et antall saker vil være årsaker som medfører at det ikke er mulig å gjennomføre undersøkelsen innen tre måneder. Det er i veiledningsskriv 3/2001 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vist til at det med begrunnelse i sakens karakter i særlige tilfeller kan gå ut over fristen på tre måneder. Dette vil komme til anvendelse for et begrenset antall saker, men disse inngår i saker med behandlingstid ut over tre måneder, jf. ovenfor. Begrunnelse for overskridelsen rapporteres til Fylkesmannen, som for 2013 ikke har hatt kritiske tilbakemeldinger i forhold til disse sakene. Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder De gjennomførte brukerundersøkelsene tidligere år har gjennomgående hatt svært lav deltagerprosent, og validiteten av disse har således vært svært usikre. Kommunestyret vedtok i sak 63/2013 at det skal gjennomføres 6-7 brukerundersøkelser i året i Ski kommune, inklusive de sentrale for skole og SFO. Dette som et ledd i kommunens kvalitetssikringssystem. Kommunens egne brukerundersøkelser skal kjøpes av ekstern leverandør etter anbudskonkurranse. Resultatene skal blant annet danne grunnlag for å fastsette standard og kvalitet på tjenestene, samt medvirke til at tjenestetilbudet dreies i forhold til brukernes endrede behov. I 2013 ble det gjennomført tre brukerundersøkelser og en medarbeiderundersøkelse i tillegg til de sentrale undersøkelsene for skole og SFO. Resultatene fra de sentrale undersøkelsene foreligger ikke per dato. Tre interne brukerundersøkelser ble utført ved to av sykehjemmene samt i Hjemmetjenesten. Sykehjemmene sendte ut standard spørreskjemaer til pasientene og hadde en svarandel varierende fra 36 til 43 prosent. Hjemmetjenesten benyttet intervju som metode og standard spørreskjema. Her ble svarandelen på 81 prosent. Brukerundersøkelsen i Hjemmetjenesten indikerer at brukerne i stor grad er fornøyd med tjenestene de mottar hjemme. Deriblant scores det høyt på at de får den hjelpen de trenger slik at de kan bo hjemme. 20

Viktige tema og resultater Imidlertid er scoren lavere på enkelte punkter som medvirkning, informasjon og hjelpen de får til å ta medisiner, samt personlig hygiene. Virksomhetene har igangsatt forbedringstiltak i forhold til dette. Medarbeiderundersøkelsen viste forbedringer eller likt på de fleste områdene jamført med 2012. Svarandelen var 84 prosent. 2.8.2 Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass Fordelingen av ansatte er som følger: Andel kvinner: 78 % Andel menn: 22 % Snittalder: 43 år Ski kommune benytter flere innfallsvinkler for å være en attraktiv arbeidsgiver. Som eksempler kan nevnes meningsfylte/tilrettelagte arbeidsoppgaver, lønnsutvikling i henhold til kommunens lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, fleksibel arbeidstid, pensjonsordning, bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger og seniortiltak. Disse temaene ble belyst i årets medarbeiderundersøkelse. Det var størst positiv utvikling rundt forhold knyttet til ledelse. Resultat av medarbeiderundersøkelsen: Ski 2013 Ski 2012 Ski 2010 Organisering av arbeidet 4,5 4,5 4,4 Innhold i jobben 5,0 5,0 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,1 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,1 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,9 5,0 4,8 Nærmeste leder 4,9 4,6 4,5 Medarbeidersamtale 4,6 4,8 4,7 Overordnet ledelse 4,0 6,8 3,6 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,4 4,2 Systemer for lønn- og arbeidsordninger 3,9 3,9 3,7 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,7 4,6 Helhetsvurdering 4,7 4,6 Snitt totalt 4,6 4,6 4,4 Tabell 2.8.3 Resultat av medarbeiderundersøkelsen gjennomført i 2013. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011. Helsefremmende arbeidsplass Ski kommune har i lengre tid ønsket å fokusere på betydningen av et godt arbeidsmiljø for sine ansatte. Det er nødvendig med nytenkning der oppmerksomheten rettes mot forhold mellom mennesker og muligheter for å sikre en god utvikling. Helsefremmende arbeid handler om et videre perspektiv hvor en ikke bare skal sikre seg mot uheldige forhold, men også aktivt rette søkelyset mot de positive helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Dette vil bidra til å bygge et inkluderende arbeidsliv og organisasjonskultur der dialog og involvering, gjensidig respekt og åpne prosesser er viktige elementer. Alle tillitsvalgte, vernetjenesten og ledere ble invitert til en arbeidsmiljødag hvor temaet var helsefremmende arbeidsplass. Gjennom involvering og medvirkning arbeidet om lag 200 ansatte, med lokale handlingsplaner med teknikker basert på helsefremmende ledelse. 21

Viktige tema og resultater Seniorer Det er 20 AFP-pensjonister mellom 62-65 år, og 30 AFP-pensjonister over 65 år. I 2013 var det en ansatt som benyttet AFP 62-65 år, og seks ansatte som benyttet AFP 65-67 år. I 2013 var det totalt 103 ansatte som benyttet seg av Ski kommunes seniortiltak. Av disse tok 63 ansatte ut en ukes ferie og 40 ansatte valgte å ta ut en uke ferie i lønn. 53 ansatte benyttet individuelt tilrettelagte tiltak. Rekruttering I 2013 hadde kommunen 270 stillingskunngjøringer. Det har vært utfordringer knyttet til rekruttering av ingeniører, sykepleiere og pedagogiske ledere. Kommunen tar inn lærlinger, noe som vil påvirke rekrutteringen positivt i fremtiden. I 2013 ble 15 lærlinger meldt opp til fagprøve hvorav 14 besto prøven. Det ble tilsatt fem nye barne- og ungdomsarbeiderlærlinger og ni nye helsefagarbeiderlærlinger med oppstart i august. Ved utgangen av 2013 var det 29 lærlinger. Kompetanseutvikling Ski kommune har et godt fungerende system for strategisk kompetanseutvikling. 68 ansatte fikk i 2013 innvilget søknad om økt lønn, som følge av at de har gjennomført utdannelse av en viss varighet og var i henhold til virksomhetens kompetanseplan. Sykefravær siste 12 måneder Ski kommune har hatt en reduksjon i sykefraværet for hvert kvartal siden 2010. I 2013 var sykefraværet på 8,1 prosent. Gjennomsnittlig sykefravær i landets kommuner utenom Oslo er 9,3 prosent. Langtidsfraværet utgjør en stor del av sykefraværet. Rådmannen har derfor videreført og styrket arbeidet med å redusere fraværet gjennom tilrettelegging og oppfølging av ansatte slik: Det ble gjennomført arbeidsmiljødag der 200 ansatte deltok rundt temaet helsefremmende ledelse Tilsetningsprosedyren ble justert slik at personer som av helsemessige hensyn må bytte arbeid, blir prioritert dersom de er kvalifisert Virksomhet HR følger opp de virksomhetene som har utfordringer innen sykefravær 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 11,2 10,6 9,8 8,95 8,3 7,1 7,11 6,3 6,3 9,8 9,1 9,2 8,6 8,3 8,1 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hele året Totalt 2011 Totalt 2012 Total 2013 Figur 2.8.2 Sykefravær for Ski kommune siste 12 måneder 22

Viktige tema og resultater 2.8.3 Samfunn og miljø Endring energiforbruk Kommunen fortsetter å følge opp sine mål innen klima- og miljøvern. Energiforbruket i kommunale bygg i 2013 var 6,7 prosent lavere enn i 2007. Hensyntatt nye brønnparker ved Langhus barnehage, Siggerud skole og Siggerud barnehage, er reduksjonen fra 2007 på 7,8 prosent. Bruken av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsakelig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo Fjernvarme som leverer blant annet til kommunalteknikk sin driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen er i hovedsak bioenergi. På Langhus er det lagt opp til kjøp av overskuddsvarme fra Lantmännen for forsyning av Haugjordet ungdomsskole, FolloTRYKK arena og Langhushallen. Leveransen til de to første byggene startet i slutten av 2012 og Langhushallen ble koplet til på våren 2013. Energi som tidligere ble sluppet rett ut benyttes nå til oppvarming. 250 200 150 kwh/m2 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fyringsolje Strøm Fjernvarme Grunnvarme Figur 2.8.3 Type oppvarming benyttet i 2013 Miljøsertifiserte virksomheter I klima- og energiplanen er det satt som mål at minst 2/3, det vil si 67 prosent, av kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2013. Kommunen er på vei mot målet, og per 2013 er 50 prosent av tjenestestedene miljøsertifisert. Dette tallet er ikke direkte sammenlignbart med 67 prosent av virksomhetene da for eksempel hver barnehage ikke er en egen virksomhet lenger. Ingen nye tjenestesteder ble sertifisert i 2013, men rådhuset ble resertifisert. 23

Viktige tema og resultater 2.8.4 Økonomi Budsjettforbruk Indikatoren tar utgangspunkt i hovedoversiktens beløp fordelt til drift. Resultatet viser, med et budsjettforbruk på 99,6 prosent, at budsjettdisiplinen i hovedsak er god. Det er likevel verdt å merke seg at den positive marginen fra 2012 er redusert. Som omtalt andre steder omfatter resultatet både merforbuk på virksomhetsnivå, men samtidig merinntekter fra blant annet virksomhetsovergripende pensjonsforhold. Streng budsjettdisiplin i virksomhetene er, og vil fortsatt være, nødvendig for å gjennomføre sikre avsetninger og øvrige finansdisposisjoner i tråd med budsjett og økonomiplaner. Netto resultatgrad I målkartet for 2013 har Ski kommune en ambisjon om å ha en budsjettert netto resultatgrad siste fire år på tre prosent eller høyere. Netto resultatgrad siste fire år endte på 4,5 prosent, mot 2,8 prosent i forrige fireårsperiode. Indikatoren har vist en positiv utvikling de siste årene. Det indikerer at kommunen etter drift sitter igjen med en større andel av sine inntekter som kan gå til å dekke fremtidige behov. For ytterligere kommentarer til netto resultatgrad vises det til kapitlet om «Regnskap og økonomisk analyse» punkt 3.4.1. 24

3. Regnskap og økonomisk analyse Dette kapitlet omtaler Ski kommunes regnskap for 2013 og historiske utviklingstrekk ved kommunens økonomi. Kapitlet er inndelt i en driftsdel, en investeringsdel, balanseoppstilling og økonomisk analyse. Bakerst i kapitlet finnes en utvidet tredje tertialrapportering. 3.1 Driftsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Skatt på inntekt og formue -770 010-758 000-758 000-731 846 Ordinært rammetilskudd -560 360-564 000-564 000-541 963 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -7 307-11 800-11 800-7 707 Frie disponible inntekter -1 337 677-1 333 800-1 333 800-1 281 516 Renteinntekter og utbytte -22 098-18 220-18 220-23 428 Renteutg., prov. og andre finansutg. 56 337 56 812 56 812 50 632 Avdrag på lån 54 782 57 694 57 694 47 151 Netto finansinntekter/-utgifter 89 021 96 286 96 286 74 355 Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr. Til ubundne avsetninger 66 855 66 855 8 952 76 844 Til bundne avsetninger 125 142 Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr. -56 860-57 903-54 776 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger -245-245 -245 Netto avsetninger 9 875 8 707 8 707 22 210 Overført til investeringsbudsjettet 39 102 43 981 43 981 38 739 Til fordeling drift -1 199 677-1 184 826-1 184 826-1 146 211 Sum fordelt til drift 1 178 587 1 184 826 1 184 826 1 088 307 Mindreforbruk -21 090 0 0-57 903 Tabell 3.1.1 Økonomisk oversikt, drift, alle tall i 1 000 kr Kommentar til Ski kommunes mindreforbruk 2013 Driftsregnskapet viser at Ski kommune avsluttet 2013 med et udisponert beløp på 21,1 mill. kroner 1. Dette kan hovedsakelig forklares med overskudd på poster knyttet til frie inntekter (skatt-/ rammeinntekter), renteinntekter og store engangsbeløp knyttet til pensjonsforhold. Beløp fordelt til drift endte med et mindreforbruk på 6,2 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig inntekter fra premieavvik og en engangs tilbakeføring av avsatt pensjonspremie. Det er verdt å merke seg at de fire kommunalområdene til sammen viser et merforbruk på 22,7 mill. kroner, jf. ytterligere kommentarer under kapittel 3.1.5. Det indikerer at kommunen har et høyere utgiftsnivå enn det er budsjettmessig dekning for. Disse underliggende forholdene gjør at viktige nøkkeltall, som for eksempel netto resultatgrad, kan fremstå som mer positive enn de gir grunnlag for i et lengre tidsperspektiv. 1 I tillegg fremkommer ytterligere 1,042 mill. kroner som regnskapsmessig mindreforbruk i balansen. Dette er en regnskapsteknisk føringsmåte som hensyntar kommunens mellomfinansiering av negativt selvkostfond i 2012. 25

Regnskap og økonomisk analyse Kommentar til linjene i økonomisk oversikt drift 3.1.1 Frie disponible inntekter Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Skatt på inntekt og formue -770 010-758 000-758 000-731 846 Ordinært rammetilskudd -560 360-564 000-564 000-541 963 Andre generelle statstilskudd -7 307-11 800-11 800-7 707 Frie disponible inntekter -1 337 677-1 333 800-1 333 800-1 281 516 Tabell 3.1.2 Frie disponible inntekter, alle tall i 1 000 kr Den største andelen av driftsinntektene består av frie inntekter, det vil si skatt på inntekt og formue, samt rammetilskudd. Frie inntekter styres av staten. Sentralt i utviklingen av frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til befolkningsutvikling og skattevekst. På grunn av inntektsutjevning, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, foretas det trekk i kommunens rammetilskudd. Rammetilskudd og skatt bør derfor ses under ett. I 2013 utgjorde de frie inntektene 1 337,7 mill. kroner, fordelt på inntekter fra skatt og formue på 770 mill. kroner, ordinært rammetilskudd på 560,4 mill. kroner og inntekter fra andre generelle statstilskudd på 7,3 mill. kroner. Mottatte frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ble om lag 8,4 mill. høyere enn budsjettert. Skatteinngangen for 2013 endte 5,2 prosent høyere enn 2012. Skatteinngangen er med det 1,6 prosent over budsjett, tilsvarende 12 mill. kroner i merinntekter. Skatteinngangen per innbygger er på 105 prosent av landsgjennomsnittet. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon knyttet til skole- og kirkebygg, boligtilskudd, samt rente- og avdragskompensasjon for sykehjem, omsorgsboliger og skolebygg ved reform 97. Tilskuddene ble 4,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes i hovedsak at rentenivået som ligger til grunn for store deler av tilskuddsgrunnlaget har ligget lavere enn budsjettert. 3.1.2 Netto finansinntekter/-utgifter Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Renteinntekter og utbytte -22 098-18 220-18 220-23 428 Rentutgifter, prov. og andre fin.utg. 56 337 56 812 56 812 50 632 Avdrag på lån 54 782 57 694 57 694 47 151 Netto finansinntekter/utgifter 89 021 96 286 96 286 74 355 Tabell 3.1.3 Netto finansinntekter/-utgifter, alle tall i 1 000 kr Gjeld som ble tatt opp før 31.12.2012 genererer kommunens rente- og avdragsutgifter i 2013, det vil si året etter det året låneopptaket har funnet sted. Gjennomførte investeringsprosjekter i 2013 ble i sin helhet finansiert ved låneopptak, bortsett fra inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon. Nytt hovedlån ble tatt opp i desember 2013, og lånegjelden har økt med 417,6 mill. kroner. 26

Regnskap og økonomisk analyse Kommunen har nå tatt igjen mye av det store etterslepet på gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter fra 2010, 2011 og 2012. Avviket mellom budsjetterte og faktiske renteog avdragsutgifter er betydelig redusert som en følge av dette. Gjennomsnittslikviditeten har holdt seg jevnt høyt de senere år og også i 2013. Det var budsjettert med 260 mill. kroner, og faktisk gjennomsnittslikviditet lå på om lag 344 mill. kroner i 2013. Dette bidro til økte renteinntekter med 3,9 mill. kroner i forhold til regulert budsjett på kommunens innskudd 2. Gjennomsnittlig inntektsrente for 2013 på kommunens konsernkonto ble 2,91 prosent, mot 3,39 prosent i 2012. Det betyr at inntektsrenten også ble lavere enn budsjettert rente på 3,50 prosent. Kommunens renteutgifter på lån ble kun 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Gjennomsnittlig vektet rente for fastrentelånene endte på 2,6 prosent, mens flytende rente varierer noe. Hovedsakelig ligger snittet av den flytende renten rett i overkant av 2,0 prosent. Kommunen er i en spesiell situasjon der lånerenten, gjennom store deler av 2013, har vært lavere enn innskuddsrenten. Utgiftene til avdrag på lån ble 2,9 mill. kroner lavere enn budsjettert. Denne besparelsen har hovedsakelig sammenheng med et lavere låneopptak enn forutsatt i 2012. Rådmannen har ved regnskapsføring av avdrag lagt til grunn økonomireglementets premiss om 30 års nedbetalingstid. Dette er godt innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag. 3.1.3 Overordnede avsetninger Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Til ubundne avsetninger 66 855 66 855 8 952 76 844 Til bundne avsetninger 125 142 Bruk av tidligere års mindreforbr. -56 860-57 903-54 776 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger -245-245 -245 Frie disponible inntekter 9 875 8 707 8 707 22 210 Tabell 3.1.4 Overordnede avsetninger, alle tall i 1 000 kr Til ubundne avsetninger Ubundne avsetninger til fond utgjorde om lag 66,9 mill. kroner. Av avsetningen refererer om lag 32,7 mill. kroner seg til fond amortisering premieavvik, mens 18 mill. kroner gjaldt avsetning fond HMS tiltak, 3,8 mill. kroner til overgangsordning for ny kriteriemodell for skolene samt mindre avsetninger til økonomiplan- og disposisjonsfond. Avsetningene var hovedsakelig disponering av regnskapsmessig mindreforbruk for 2012. Til bundne avsetninger 0,12 mill. kroner ble avsatt til fond renter tilfluktsrom. Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk: Tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk ble disponert i henhold til Kommunestyrets vedtak i juni 2013. Mindreforbruket som var i størrelsesorden 57,9 mill. kroner ble redusert som følge av merforbruk på selvkostområdet med 1 mill. kroner. Dette underskuddet ble ført i kommunens regnskap. 2 Renteinntekter for både konsern, boligkontoret og startlån, dessuten utbytte fra forsikringsleverandør. 27

Regnskap og økonomisk analyse Bruk av ubundne avsetninger Det er ikke brukt av ubundne avsetninger i 2013. Bruk av bundne avsetninger Bruken relaterte seg til fond Utbygging Finstad skolekrets. Fondet består av innbetalt kompensasjon fra utbygger ved forsert boligbygging. Posten skal kompensere kommunens merutgifter til renter og avdrag. 3.1.4 Overført til investeringsregnskapet Størrelsen på merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer har direkte sammenheng med fremdriften på investeringsprosjektene. I henhold til Forskrift om årsbudsjett 5 skal minimum 80 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i 2013. For 2013 ble det budsjettert med 43,9 mill. kroner i overføring fra drift til investering, dvs. 4,8 mill. kroner mer enn det som faktisk ble overført, 39,1 mill. kroner. Dette avviket skyldes et noe lavere investeringsnivå enn lagt til grunn for budsjettposten. 3.1.5 Fordelt til drift Nedenfor vises inntekter og utgifter for virksomhetene summert per kommunalområde, sammenlignet med regulert budsjett, opprinnelig budsjett og forrige regnskapsår. Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik regn./budsj. Regnskap 2012 Stab/støtte Utgifter 111 259 91 140 86 905-20 119 102 189 Inntekter -32 928-20 015-20 015 12 913-34 229 Netto utgift 78 331 71 125 66 890-7 206 67 960 Oppvekst Utgifter 695 078 630 241 617 020-64 837 650 214 Inntekter -183 054-121 988-118 371 61 066-168 995 Netto utgift 512 024 508 253 498 649-3 771 481 219 Velferd Utgifter 707 371 654 038 642 566-53 333 647 526 Inntekter -177 275-130 483-126 435 46 792-158 423 Netto utgift 530 096 523 555 516 131-6 541 489 103 Samfunn Utgifter 394 141 315 664 309 593-78 477 342 838 Inntekter -279 257-205 971-204 019 73 286-253 309 Netto utgift 114 884 109 693 105 574-5 191 89 529 Kirkeformål mv. Utgifter 13 529 11 579 11 579-1 950 12 089 Inntekter -476 Netto utgift 13 529 11 579 11 579-1 950 11 614 Felles drift, Utgifter -21 397 15 599 40 980 36 996-12 356 virksomhetene Inntekter -48 879-54 977-54 977-6 098-38 762 Netto utgift -70 276-39 378-13 997 30 898-51 118 Sum netto utgift 1 178 588 1 184 827 1 184 826 6 239 1 088 308 Tabell 3.1.5 Fordelt til drift, alle tall i 1 000 kr Oversikten viser overskridelser av budsjettet for alle fire kommunalområdene på tilsammen 22,7 mill. kroner, ekskl. kirkeformål og felles drift virksomhetene. Kirkeformål hadde et merforbruk på 1,9 mill. kroner i 2013. Merinntektene på virksomhetsovergripende poster, blant annet pensjonsforhold, gjorde at kommunen samlet sett hadde et mindreforbruk på 6,2 mill. kroner på beløpet fordelt til drift. 28

Regnskap og økonomisk analyse Stab/støtte Rådmannskontor Rådmannskontoret hadde et netto merforbruk på 7,5 mill. kroner. Kommunens generelle innsparingskrav ble dermed ikke innfridd i sin helhet. Økonomi Virksomhet økonomi hadde et netto mindreforbruk på 0,9 mill. kroner. Årsaken til mindreforbruket er ledighold av stillinger, men også lavere utgifter til det utgående økonomisystemet enn budsjettert. Inntekter fra betaling for parkering ligger nær 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av reduserte inntekter fra Jernbaneverkets områder. Fellestjenester Fellestjenester hadde et netto merforbruk på 1,5 mill. kroner. Merforbruket skyldes hovedsakelig utgifter knyttet til bruk av konsulenter i forbindelse med innkjøp. IKT Virksomhet IKT hadde et netto mindreforbruk på 0,5 mill. kroner. Avviket skyldes hovedsakelig ledighold av stillinger da rekrutteringsprosessen for nye og ledige stillinger har tatt lengre tid enn forventet. HR Virksomheten hadde et netto mindreforbruk på 0,5 mill. kroner grunnet ubesatt jordmorstilling i deler av året. Oppvekst Pedagogisk virksomhet Virksomheten hadde et netto merforbruk på 3,3 mill. kroner. Merforbruket dreier seg i all hovedsak om økte tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Grunnskolene Grunnskolene hadde et samlet merforbruk på 1,9 mill. kroner. Merforbruket skyldes at noen av skolene har måttet øke bemanningen på grunn av elever med særskilt utagerende atferd og til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. I tillegg hadde Follo barne- og ungdomsskole et merforbruk på 1,2 mill. kroner grunnet utgifter knyttet til utbedringer og vedlikehold av skolens bygningsmasse, samt et for høyt vikarbruk i forhold til budsjett. Merforbruket avregnes på eierkommunene etter eierandel. Barnehagene Barnehagene, inkludert barnehageadministrasjonen, hadde et samlet mindreforbruk på 2,6 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er høyere sykelønnsrefusjoner enn faktisk brukt til vikar og ledighold av stillinger. Dessuten noe lavere forbruk av varer og tjenester enn budsjettert. 29

Regnskap og økonomisk analyse Velferd Sykehjemmene Sykehjemmene og Kråkstadtunet omsorgsboliger hadde merforbruk i 2013, på totalt 13,4 mill. kroner. Merforbruket er i hovedsak knyttet til økte kostnader til enkelte spesielt ressurskrevende beboere. Pasienter skrives stadig raskere ut fra sykehusene og sykehjemmene må ha en stadig høyere kompetanse og mer personellressurser enn tidligere. I tillegg har Finstadtunet gjennom året hatt fire ekstra plasser, noe som har medført en merutgift på ca. 2,3 mill. kroner. Ved Langhus bo- og servicesenter har det vært nødvendig å bruke vikarbyrå for å få dekket nattevakter. Stillingene har vært utlyst gjentatte ganger gjennom året uten at noen har blitt ansatt. Etter dom i arbeidsretten 21. juni 2013 ble det fastslått at bestemmelsen i Hovedtariffavtalen, om at minst 14 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid er et vilkår for medlemskap i pensjonsordningen, er ugyldig. Dette medfører at det også må betales pensjon for alle ansatte i stillinger med mindre enn 14 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, hvilket i 2013 for sykehjemmene (inkludert Kråkstadtunet) har medført en merutgift på 3,3 mill. kroner. Botjenester Botjenester hadde et netto mindreforbruk på 0,1 mill. kroner. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten hadde et merforbruk på 1,3 mill. kroner som i hovedsak skyldes at det i perioder har vært nødvendig å ha høyere bemanning enn budsjettert. Antall brukere med behov for hjemmesykepleie har økt i løpet av året og høsten 2013 ble flere enn vanlig skrevet ut fra sykehus til hjelp hjemme. En tendens er også at flere alvorlig syke ønsker hjelp hjemme. I perioder har det vært vanskelig å skaffe vikarer med nødvendig kompetanse, noe som har ført til bruk av overtid eller vikarbyrå. Hjemmetjenesten ble dessuten i 2013 pålagt å betale bandasjemateriell for sine brukere, noe som har ført til et merforbruk på i overkant av 0,2 mill. kroner for medisinsk forbruksmateriell. Miljøarbeidertjenesten Miljøarbeidertjenesten hadde et mindreforbruk på 5,9 mill. kroner som i hovedsak skyldes forsinket utvidelse av avlastningsboligen, samt en økning i statlige refusjoner. Dagsentre Dagsentre hadde et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner som skyldes noe ledighet i faste stillinger. NAV NAV hadde et merforbruk på 6,7 mill. kroner som skyldes merforbruk på økonomisk sosialhjelp. Antall sosialhjelpsmottakere har økt sammenlignet med 2012. Den største økningen var sosialhjelp knyttet til husleier. Samhandlingsenheten Samhandlingsenheten hadde et mindreforbruk på 5,6 mill. kroner som i hovedsak skyldes høyere vederlagsinntekter for langtidsopphold på institusjon. Familiens hus Familiens hus hadde et mindreforbruk på 3 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes at virksomheten i 2013 mottok refusjon for enslige mindreårige flyktninger, også for 2012. 30

Regnskap og økonomisk analyse Samfunn Boligkontoret Boligkontoret hadde en merinntekt på 2,5 mill. kroner som skyldes merinntekter fra husleie og boligtilskudd fra staten. Den samlede merinntekten bidrar til å dekke kommunens renteog avdragsomkostninger knyttet til Boligkontorets investeringer. Plan, byggesak og geodata Plan, byggesak og geodata budsjetterte med lavere inntekter for 2013 grunnet stor utbygging av næringsbygg i 2012 og en derav forventet nedgang i 2013. Imidlertid har antallet andre byggesaker i 2013 vært høyt og dermed gitt merinntekter. Selvkostfondet på området øker tilsvarende. Selv om verken plan- eller oppmålingsområdene har inntekter tilsvarende selvkost, hadde virksomheten et budsjettmessig mindreforbruk på 3 mill. kroner i 2013. Eiendom Eiendom hadde et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner som i hovedsak skyldes at midler til skatepark ble tilført virksomheten i 2013, mens utgiften først kommer våren 2014. Midlene var en særskilt bevilgning til vedlikehold av kommunal eiendom og idrettsanlegg på 2,5 mill. kroner, som ble fordelt mellom virksomhetene Kommunalteknikk, Kultur og Eiendom. Kommunalteknikk Virksomheten, utenom selvkostområdene, hadde et merforbruk på 1,5 mill. kroner som hovedsakelig skyldtes vintervedlikehold av veier og økte kostnader til strøing. Pålegg om å benytte minst mulig veisalt bidrar til økt behov for strøing med sand. I tillegg har virksomheten hatt økte entreprenørkostnader grunnet høststormer som har medført ekstraordinært behov for rydding av strømlinjer og nedblåste trær. Økte entreprenørkostnader og materiell til sluttføring av Waldemarhøyparken og utbedring av gressbanen på Ski stadion har også bidratt til merforbruket. Driften for selvkostområdene vann, avløp og renovasjon viste et merforbruk på 9,5 mill. kroner. Salgsinntektene for områdene var 9,1 mill. kroner over budsjettert, men fondsavsetninger medfører at VAR-områdene totalt får et merforbruk. Kultur Virksomhet Kultur hadde et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Avviket skyldes manglende leieinntekter som følge av konkurs av Krokhol Golf, og kostnader knyttet til reparasjon og utbedringer etter lynnedslag på Oksrud gård. Kirkeformål mv. Kirkeformål består av tilskudd til Ski kirkelige fellesråd og tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Området viste et merforbruk på 1,9 mill. kroner i 2013. Merforbruket kan blant annet forklares ved økning i tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn på 0,5 mill. kroner og overføring av tilskudd til kommunal tjenesteyting på 0,4 mill. kroner. Det ble utbetalt 1 mill. kroner mer i tilskudd til kirken enn forutsatt i budsjettet. Kirkens regnskap viser et tilsvarende overskudd. Rådmannen har lagt opp til at kirken beholder sitt overskudd, mens det kommunale tilskuddet tilpasses budsjettforutsetningene og korrigeres i tilskuddet for 2014. 31

Regnskap og økonomisk analyse Felles drift, virksomheter Området består av midler til lønnsoppgjør som fordeles til virksomhetene gjennom året, overordnede pensjonsutgifter som premieavvik og avvik på betalt pensjonspremie til pensjonsselskapene, tilskudd til interkommunale virksomheter, tapsføring av kundefordringer og merverdiavgiftskompensasjon på kommunens investeringer. Disse postene viser et netto samlet mindreforbruk på 31 mill. kroner. Lønnsoppgjør Utgifter til lønnsoppgjør og seniortiltak viste et mindreforbruk på 2,1 mill. kroner i 2013. Besparelsen skyldes at utgifter til lønnsoppgjøret for 2013, som var et mellomoppgjør, ble lavere enn budsjettert. Pensjon Pensjonsområdet viste et mindreforbruk på til sammen 33,3 mill. kroner i 2013. Årets premieavvik viser en merinntekt på 11,8 mill. kroner. Amortisering av tidligere års premieavvik ga en mindreutgift på 0,5 mill. kroner. Det er tilbakeført avsatt pensjon på 21 mill. kroner. Tilskudd til interkommunale virksomheter I 2013 hadde Ski kommune utgifter på 87,3 mill. kroner til interkommunale virksomheter, hvor Ski kommune er deltaker. Dette er et mindreforbruk i forhold til budsjett på i underkant av 0,1 mill. kroner. Enkelte interkommunale virksomheter blir budsjettert og regnskapsført innenfor kommunens selvfinansierende virksomheter, og det er: Nordre Follo brannvesen Nordre Follo brannvesen, feiing Nordre Follo brannvesen, sivilforsvar Nordre Follo renseanlegg Follo Ren Budsjetterte utgifter til disse virksomhetene utgjorde 52,8 mill. kroner, mens regnskapsførte utgifter utgjorde 53,8 mill. kroner, det vil si et merforbruk på 1 mill. kroner. De interkommunale virksomhetene som blir budsjettert og regnskapsført på virksomhetsovergripende konti viste et samlet mindreforbruk på 1 mill. kroner. Budsjettet viste 34,5 mill. kroner og regnskapsførte utgifter ble 33,5 mill. kroner. For mer utfyllende informasjon vises det til de enkelte samarbeid sine egne årsberetninger. Virksomhetsovergripende Det virksomhetsovergripende mindreforbruket på 0,6 mill. kroner må ses i sammenheng med kommunens generelle innsparingskrav knyttet til sykefravær, på 7,5 mill. kroner, som fremkommer under Rådmannen. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringsbudsjettet Det ble budsjettert med en inntekt på merverdiavgiftskompensasjon påløpt i investeringsbudsjettet på 54,9 mill. kroner. Dette ga en mindreinntekt på 6 mill. kroner i 2013. 3.1.6 Større budsjettendringer i driftsregnskapet De største budsjettendringene som ble foretatt i 2013 var i forhold til lønnsoppgjør og årets premieavvik. 32

Regnskap og økonomisk analyse 3.2 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Investeringer anleggsmidler 384 611 408 180 375 785 364 603 Utlån og forskutteringer 25 485 70 000 70 000 103 785 Avdrag på lån 45 735 12 350 12 350 34 688 Avsetninger 100 973 600 600 7 418 Årets finansieringsbehov 556 804 491 130 458 735 510 494 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -455 302-303 498-274 403-296 138 Salg av anleggsmidler -126 000-126 000 Tilskudd til investeringer -6 673-2 000-2 000-12 088 Mottatte avdrag på utlån -37 708-12 350-12 350-41 778 Andre inntekter Sum ekstern finansiering -499 683-443 848-414 753-350 004 Overført fra driftsregnskapet -42 403-47 282-43 982-39 079 Bruk av avsetninger -14 718-21 069 Sum finansiering -556 804-491 130-458 735-410 152 Udekket/udisponert 0 0 0 100 342 Tabell 3.2.1 Økonomisk oversikt, investering, alle tall i 1 000 kr Kommentar til linjene i økonomisk oversikt investering I 2012 hadde Ski kommune et udekket finansieringsbehov på 100,3 mill. kroner, grunnet at det ikke ble solgt anleggsmidler/tomter som budsjettert. 3.2.1 Investeringer anleggsmidler Det er i 2013 foretatt investeringer for 384,6 mill. kroner. Det vil si 23,6 mill. kroner lavere enn regulert budsjett, men 20 mill. kroner høyere enn i 2012. Dette tilsier at aktivitetsnivået på prosjektene har økt, men er likevel lavere enn forventet. I sak om «Revisjon av investeringsbudsjettet 2013», som ble fremlagt for Kommunestyret våren 2013, ble ubrukte prosjektmidler fra 2012 hovedsakelig videreført. Som følge av dette og andre særskilte vurderinger i saken ble budsjettet for investeringer i anleggsmidler med tilhørende finansiering, økt med 32,4 mill. kroner gjennom 2013. Budsjettene fremstår nå som mer realistiske. For ytterligere kommentarer til de enkelte prosjektene vises det til Vedlegg 2.) bak. 3.2.2 Utlån og forskutteringer Det ble i 2013 kun utlånt 25,5 mill. kroner. Mindreforbruket på 44,5 mill. kroner gjaldt utlån av startlån til innbyggerne. For ytterligere kommentar til startlån og selve ordningen vises det til eget avsnitt lenger bak i dette kapitlet. 33

Regnskap og økonomisk analyse 3.2.3 Avdrag på lån (ordinære og ekstraordinære avdrag startlån) Totalt ble det til Husbanken betalt 45,7 mill. kroner i avdrag på startlånsordningen i 2013. Av dette utgjør ordinære avdrag tilsammen 13,7 mill. kroner, det vil si 2 mill. kroner mer enn budsjettert. I tillegg ble det betalt 32 mill. kroner i ekstraordinære avdrag, noe som er 6,4 mill. kroner mer enn mottatte ekstraordinære avdrag fra lånekundene på 25,6 mill. kroner. Fjorårets ikke innbetalte ekstraordinære avdrag, 6,4 mill. kroner ble avsatt på bundne investeringsfond ved årsslutt i 2012, og ble benyttet til å innløse lån påfølgende år, i 2013. Det budsjetteres ikke med ekstraordinære avdrag innenfor ordningen, da dette er vanskelig å forutse. 3.2.4 Avsetninger Det ble avsatt 100,9 mill. kroner i 2013. Herav ble 0,6 mill. kroner avsatt til Orgelfond i henhold til budsjett. I tillegg fremkommer inndekning av merforbruk på investeringsregnskap 2012 under denne posten. 3.2.5 Ekstern finansiering Investeringene er hovedsakelig finansiert ved låneopptak, og i 2013 beløp dette seg til 455,3 mill. kroner. Låneopptaket skyldes blant annet 126 mill. kroner i manglende eiendomssalg, opptak av startlån, samt kjøp av anleggsmidler. Det var budsjettert med et salg på 126 mill. kroner, men salg ble ikke gjennomført da ønsket pris ikke ble oppnådd. Andre finansieringskilder er tilskudd fra staten, herunder boligtilskudd til Boligforvaltningen ved kjøp av boliger, samt rente- og avdragskompensasjon. Kommunen mottok 4,7 mill. kroner mer enn budsjettert. Mottatte avdrag på utlån (startlån) beløp seg til 37,7 mill. kroner, herav 9,8 mill. kroner i ordinære avdrag. Som nevnt mottok kommunen ekstraordinære avdrag fra lånekundene på 25,6 mill. kroner. Posten består også av refusjoner fra staten, kommuner og private, på tilsammen 2,3 mill. kroner. 3.2.6 Overført fra driftsregnskapet I henhold til Forskrift om årsbudsjett 5 skal det i 2013 overføres minimum 80 prosent av merverdiavgiftskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, fra drift til investeringsregnskapet. Totalt ble det overført 39,1 mill. kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2013, beløpet tilsvarer 80 prosent av opparbeidet merverdiavgiftskompensasjon. 3.2.7 Overordnet bruk av avsetninger Hoveddelen av posten, på tilsammen 7,9 mill. kroner, er bruk av fond HMS-midler, til delfinansiering av investeringsprosjektene 77002 Oppgradering el og brann og 77007 Oppgradering kommunale bygg, i henhold til kommunestyrets vedtak. Resterende er brukt til å innløse startlån ekstraordinært. 34

Regnskap og økonomisk analyse 3.2.8 Startlån Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet satser i høy grad på boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd og bostøtte. Kommunene blir oppfordret til effektiv bruk av disse, og Ski kommune har i mange år utnyttet ordningene godt. Dette gjenspeiles i relativt høye utbetalinger av startlån, boligtilskudd og bostøtte. Startlån er spesielt viktig for førstegangsetablerere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, etter at bankene strammet inn på generell finansiering og spesielt på fullfinansiering av boliglån. Det antas at bankene vil fortsette å være restriktive med utlån til disse gruppene og at behovet for startlån fortsatt vil øke. Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Avvik regn./budsj. Regnskap 2012 Utlån startlån 25 109 70 000 44 891 74 075 Tap startlån 119 Bruk av startlån -25 109-70 000-44 891-74 075 Bruk av fond tap startlån -119 Netto utlån 0 0 0 0 Ekstraordinære nedbetalinger 31 994-31 994 24 653 Avsetn.fond innløste startlån 407-407 6 818 Ekstraordinære innbetalinger -25 583 25 583-30 094 Bruk av fond innløste startlån -6 818 6 818-1 377 Netto ekstraordinære betalinger 0 0 0 0 Renteutgifter startlån 9 190 9 170-20 9 538 Avdragsutgifter startlån 13 742 12 350-1 392 10 035 Avsetn.fond avdrag startlån Renteinntekter startlån -9 397-10 170-773 -10 178 Mottatte avdrag startlån -9 833-12 350-2 517-7 868 Bruk av fond avdrag startlån Netto ordinære renter og avdrag 3 702-1 000-4 702 1 527 Tabell 3.2.2 Startlån, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Netto utlån I 2013 ble det utbetalt 25,1 mill. kroner i startlån fordelt på 43 saker/husstander. Dette er en kraftig nedgang på hele 49 mill. kroner i forhold til 2012. Boligkontoret har hatt noe reduksjon i antall søknader, men ikke av en slik art at nedgangen kan forklares med det alene. Det har vært en reduksjon i saker hvor kommunen finansierer hele boligkjøpet, og private banker har strammet inn sin praksis i forhold til samfinansiering. Kommunen har et nært samarbeid med private banker i Ski og omegn. På grunn av økte boligpriser i begynnelsen av året nådde mange av kommunens kunder ikke opp i budrundene. Mot slutten av året kunne det virke som om en del av kundene ble usikre på hvordan boligmarkedet skulle utvikle seg, og således ikke benyttet seg av innvilget lånetilsagn. Det ble i 2013 ikke bokført tap på startlånsordningen. Netto ekstraordinære betalinger Det ble innfridd lån ekstraordinært til Husbanken for 32 mill. kroner i 2013, og kun avsatt 0,5 mill. kroner på fond til innløsning av startlån gjennom året. Innfrielse av lån er finansiert med ekstraordinære innbetalinger/innfrielser fra låntakere på 25,6 mill. kroner, samt bruk av fond fra fjorårets avsetninger på 6,8 mill. kroner. Det budsjetteres ikke med ekstraordinære nedbetalinger/innbetalinger. 35

Regnskap og økonomisk analyse Netto ordinære renter og avdrag Renteutgiftene for 2013 endte på 9,2 mill. kroner, det vil si om lag på budsjettert nivå. Renteinntektene ble 0,8 mill. kroner lavere enn budsjettert, men likevel 0,2 mill. kroner høyere enn renteutgiftene. Avdragsutgiftene endte på 13,7 mill. kroner, det vil si 1,4 mill. kroner høyere enn budsjettert, og 3,9 mill. kroner høyere enn avdragsinntektene. Kommunens ubrukte lånemidler per 31.12.2013 har økt betraktelig som følge av normalt innlån fra Husbanken og lavt utlån av startlån til lånekundene. 3.3 Balansen Balanseoppstillingen under viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av det enkelte regnskapsår. Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Omløpsmidler 462 477 610 563 621 836 653 182 846 760 Anleggsmidler 3 508 044 3 765 912 3 843 547 4 309 856 4 765 128 Sum eiendeler 3 970 521 4 376 475 4 465 383 4 963 038 5 611 888 Gjeld 3 180 815 3 363 472 3 807 199 4 125 301 4 700 112 Egenkapital 789 706 1 013 003 658 184 837 737 911 776 Sum gjeld og egenkapital 3 970 521 4 376 475 4 465 383 4 963 038 5 611 888 Tabell 3.3.1 Balansen, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer utgjør omløpsmidlene. Inntektene blir bokført i det de blir kjent i kommuneregnskapet, og ført som en fordring i balansen. Fordringene blir vurdert og avskrevet som tap dersom de ikke lar seg innfordre. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk, og blir aktivert i balansen. Varige driftsmidler gir grunnlag for KOSTRA-avskrivninger. Inkludert i anleggsmidlene er også kommunens andel av pensjonsmidler i pensjonsselskapene. Disse utgjør 1,5 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Dette er en økning på 168 mill. kroner siden 2012. Verdien av fast eiendom og anlegg har økt med 291 mill. kroner mens kommunens langsiktige utlån (startlån) er redusert med 10,3 mill. kroner. Gjeld består av langsiktig og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld utgjør 4,4 mrd. kroner ved utgangen av 2013 og omfatter både kommunens pensjonsforpliktelse og de lån kommunen har tatt opp. Pensjonsforpliktelsen utgjør 1,98 mrd. kroner. Kortsiktig gjeld består i hovedsak av utgifter som er bokført, men ennå ikke forfalt til betaling, samt gjeld til for eksempel det offentlige og ansatte. Den langsiktige gjelden økte med 609 mill. kroner i 2013. Kommunens pensjonsforpliktelser øker med 192,3 mill. kroner. Nivået på pensjonsforpliktelsene er beregnet av pensjonsselskapene med bakgrunn i forutsetninger om lønnsvekst, levealder m.m. for kommunens ansatte. Kommunens øvrige langsiktige gjeld er på 2,43 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Det er en økning på 417,5 mill. kroner fra 2012. Egenkapitalen har økt med 74 mill. kroner i 2013. 36

Regnskap og økonomisk analyse 3.3.1 Lånegjeld Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Bto. lånegjeld IB 1 484 659 1 595 225 1 654 047 1 771 305 2 020 004 Bto. lånegjeld UB 1 595 225 1 654 047 1 771 305 2 020 004 2 437 602 Utlån/ubrukte lånemidler 299 613 386 774 340 152 376 584 466 486 Nto. lånegjeld UB 1 295 612 1 267 273 1 431 153 1 643 420 1 971 116 Tabell 3.3.2 Lånegjeld, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Kommunens brutto lånegjeld har økt til 2,43 mrd. kroner fra 2,02 mrd. kroner i 2012. Utlån og ubrukte lånemidler består av tilsammen 466,5 mill. kroner, herav 102,2 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Kommunens netto lånegjeld har økt fra 1,64 mrd. kroner til 1,97 mrd. kroner, det vil si en økning på 327,7 mill. kroner i 2013. 37

Regnskap og økonomisk analyse 3.4 Økonomisk analyse Vurderingene i dette kapitlet baserer seg på konserntall om ikke annet er opplyst. Det vil si at kommunens andeler i ulike organisasjonsformer utenfor kommunekassen er inkludert. Behovet for tjenester fra Ski kommune er stadig økende, enten det knyttes til befolkningsøkning eller lokal oppfølging av statlige satsningsområder. Begrensninger i statlig finansiering samt økte forventninger til kvalitet i tjenestene forutsetter effektivisering. Fokus på effektiv drift innad i kommunen er nødvendig for å ivareta en viss grad av egenfinansiering ved investeringer. Et for høyt aktivitetsnivå i tjenestene, sammen med økte renter og avdrag, vil gi kommunen store utfordringer. Kommunen har et uutnyttet inntektspotensial i eiendomsskatt, men har besluttet å tilpasse tjeneste- og investeringsnivå til inntektene fra øvrige inntektskilder, for eksempel salg av anleggsmidler/tomter. Nedenfor vises et utvalg KOSTRA-indikatorer som gir viktig informasjon om sentrale utviklingstrekk i Ski kommunes økonomi. Indikatorene sier ikke noe om produktiviteten eller effektiviteten i kommunen, men ved å følge indikatorene belyses kommunens økonomiske handlingsfrihet, og hvordan denne har utviklet seg. 3.4.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) Det mest sentrale begrepet når det gjelder kommunens handlefrihet, er netto driftsresultat. Ved et positivt netto driftsresultat indikerer kommunen at den klarer å dekke sine løpende utgifter, inkludert renter og avdrag, med de ordinære driftsinntektene. Kommuneloven setter i realiteten et krav om at en kommune må ha et positivt driftsresultat. For å håndtere svingninger både på utgifts- og inntektssiden, anbefaler Fylkesmannen et netto driftsresultat over tid på over tre prosent. Det er vanlig å måle netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Ski kommune oppnådde i 2013 et driftsresultat på 4,3 prosent. Figur 3.4.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2004-2013 38

Regnskap og økonomisk analyse Diagrammet over viser utviklingen de siste ti år. Som det fremgår av diagrammet har Ski kommune hatt en positiv utvikling i netto driftsresultat siden 2009, med en topp i 2012 på 6,3 prosent. Kommunen har de tre siste årene ligget godt over Fylkesmannens anbefalinger, og dessuten høyere enn både landet, snittet for Akershus kommunene og KOSTRA-gruppe 13. Dersom det korrigeres for merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer og regnskapsførte inntekter fra premieavvik, til sammen 91,7 mill. kroner, har kommunen et negativt driftsresultat på 0,5 prosent i 2013. Disse faktorene avledes ikke av driftsmessige forhold, og viser ikke tydelig det faktum at den reelle driften i 2013 ikke ga et overskudd som kan brukes til å finansiere fremtidige investeringer. Føringene er i tråd med forskrifter, og påvirker de fleste kommuner på samme måte. Brutto resultatgrad, det vil si resultatgrad før renter og avdrag men inklusive avskrivninger, endte på 4,9 prosent, mot 6,6 prosent i 2012. Brutto resultatgrad er vanlig å sidestille med resultatbegrepet i privat næringsliv. 3.4.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er de eneste fondene som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfond er oppsparte midler som gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter. Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har til løpende drift. Disposisjonsfondene bør være av en slik størrelse at de kan dekke opp kortsiktige svingninger, og har dessuten betydning for hvor raskt kommunen kan omstille seg ved vesentlige rammeendringer. Figur 3.4.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2004-2013 KOSTRA-tallene viser at disposisjonsfondene har ligget relativt stabile i forhold til brutto driftsinntekter de siste ti årene, men har hatt en kraftig økning de siste to årene. Fra 2012 til 2013 har disposisjonsfondene i forhold til brutto driftsinntekter økt med to prosentpoeng fra 7,8 til 9,8 prosent. Ski kommune ligger nå høyest sammenlignet med referansegruppene, med unntak av snittet for kommunene i Akershus som ligger på 11,3 prosent i 2013. Ved utløpet av 2013 utgjorde disposisjonsfondene i Ski kommune om lag 185,8 mill. kroner. 39

Regnskap og økonomisk analyse 3.4.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir derved et bilde på hvordan kommunens handlefrihet til drift utvikler seg. I diagrammet skilles det på rente- og avdragsdelen for Ski kommune. Dette bidrar til å illustrere hvordan endringer i rentemarkedet påvirker friheten til å disponere driftsinntektene. Figur 3.4.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2004-2013 Rente- og avdragsbelastningen har vært jevnt stigende fra 2004 til en topp i 2010, for deretter å gå noe ned mot 2011 og 2012. I 2013 øker det noe igjen, på både renter og avdrag. Fortsatt lave netto rentekostnader, med bakgrunn i stabilt lave innlånsrenter og gode vilkår på kommunens innskudd bidrar til å holde renteutgiftene på et lavt nivå. Men kommunens gjeld er økende og virker her mot de lave rentene, noe som også påvirker avdragsdelen, som har gått noe opp for 2013. Det viser først og fremst at kommunens andel gjeld som skal avdras økte forholdsvis mer enn bruttoinntektene. Avdrag utgiftsføres på bakgrunn av gjeld ved inngangen til året og påvirkes således av lånopptak året før. Lånopptak som skyldes investeringer på selvfinansierende områder finansieres ved økt brukerbetaling og vil over tid ikke påvirke kommunens handlingsfrihet. Utregninger viser at netto lånegjeld per innbygger i 2013 endte på kr 66 722, over kr 10 000 mer per innbygger enn i 2012. 40

Regnskap og økonomisk analyse 3.4.4 Frie inntekter per innbygger Ski kommune hadde i 2013 frie inntekter (skatt og rammetilskudd) tilsvarende kr 46 033 per innbygger. De frie inntektene utgjorde 105 prosent av landsgjennomsnittet. Figur 3.4.4 Frie inntekter per innbygger i perioden 2004-2013 Inntektssystemet stimulerer kommuner med spesielle utfordringer, med økte frie inntekter. Kommunene i Akershus og i kommunegruppe 13 er folkerike og sentralt beliggende kommuner, og har en mer lettdrevet behovsprofil. Slike kommuner prioriteres relativt lavt i inntektssystemet. Dette gjenspeiles i KOSTRA-tallene som viser at både Ski kommune og referansegruppene ligger lavere enn landet for indikatoren frie inntekter per innbygger. Indikatoren har en naturlig stigende trend som følge av prisvekst. 3.4.5 Andre sammenligningstall Rådmannen vil presentere en bredere sammenligning med andre relevante kommuners resultater, blant annet i form av Kommunebarometeret, ved fremlegging av rammer for planperioden 2015-2018. 41

Regnskap og økonomisk analyse 3.5 Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement 3.5.1 Overskuddslikviditet All overskuddslikviditet er i 2013 plassert på kommunens konsernkonto hos hovedbankforbindelsen (DNB). Dette er i henhold til Ski kommunes Finansreglement, punkt 4, som gir anledning til å plassere all overskuddslikviditet hos hovedbankforbindelsen. Gjennomsnittslikviditeten i 2013 endte på 344 mill. kroner, mot om lag 314 mill. kroner i fjor. Snittrenten på innskudd per 31.12.2013 var på 2,91 prosent, mot 3,39 prosent i 2012. Avkastningsreferansen for plassering av overskuddslikviditet er ST1X (statsobligasjonsindeks, fast durasjon på 0,25 år). Avkastning for ST1X for 2013 har vært 1,59 prosent. 3.5.2 Langsiktig gjeld Ski kommune hadde per 31.12.2013 en samlet lånegjeld på 2 438 mill. kroner. Gjelden har økt med 417,6 mill. kroner siden 31.12.2012. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. Lånene er fordelt på kreditorer slik; Beløp Andel - Kommunalbanken, kr 1 303 203 928 53,5 % - KLP Kommunekreditt, kr 443 741 712 18,2 % - Husbanken, kr 690 655 939 28,3 % Kr 2 437 601 579 100,0 % Det største lånet er i Kommunalbanken og utgjør 18,5 prosent av totalporteføljen. Lån 3 med forfall inntil 12 måneder fram i tid utgjør 5,7 prosent av porteføljen. Andel fast og flytende rente for lånene er henholdsvis 61,3 og 38,7 prosent. Gjennomsnittlig, vektet restløpetid for lånene er 6,6 år. Gjennomsnittlig, vektet rente for fastrentelånene er 2,6 prosent. Gjelden er forvaltet i henhold til Finansreglementet til Ski kommune. Styringsrenten til Norges Bank ligger fortsatt på 1,5 prosent per 31.12.2013. Renten har vært uendret siden mars 2012, da den gikk ned med 0,25 prosentpoeng fra forrige rentemøte 14.12.2011. Siste signaler tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå frem mot sommeren 2015, og at den deretter skal økes gradvis. 3 Gjelder lån som finansieres av kommunekassen og VA. Lån innenfor boligforvaltningen finansieres av husleieinntekter og formidlingslån finansieres av tilsvarende utlån til kunder. 42

4. Mangfold og etikk Ski kommune skal i det daglige praktisere mangfold og likeverd. Det er viktig å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, kulturell bakgrunn, seksuell legning m.m. Det gjelder både overfor Skis innbyggere og for de ansatte i kommunen. Kommunen har flere politiske utvalg som spesielt retter seg mot arbeidet for likestilling og fravær av diskriminering for kommunens brukere: Eldrerådet uttaler seg i alle saker som angår eldres levekår Rådet for likestilling og funksjonshemmede arbeider for full deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet uttaler seg om alle saker som angår ungdommens levekår Barn og unges kommunestyre, BUKS, uttaler seg om fordeling av midler til tiltak ved skolene og andre spørsmål som opptar elevene Ski kommune vedtok i 2013 «Prosedyre for likestilling og mangfold», som skal sikre lik behandling av alle arbeidstakere. Ski kommunes lønnspolitikk slår fast, i henhold til Likestillingsloven, at ansatte blant annet skal ha lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. Kommunen legger «Diskriminerings og tilgjengelighetslova» av 2009 til grunn som et minimumskrav, og skal bestrebe seg på å gjennomføre denne standarden i kommunale publikumsbygg. Kommunens planbestemmelser legger dessuten klare føringer når det gjelder universell utforming, herunder hensynet til likestilling og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. 4.1 Status likestilling og mangfold fra virksomhetene i Ski kommune Nye skoler, barnehager og andre kommunale nybygg settes opp i henhold til universell utforming, slik at alt er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte lokaler har egen godkjenning for dette, herunder ekstra merking av dører, lister og trappeavsatser for synshemmede. Det er også installert automatiske døråpnere slik at rullestolbrukere kan komme seg til og fra avdelingene på egen hånd. Arbeidsplass/elevarbeidsplass, som for eksempel komfyr og arbeidsbenk, tilrettelegges for rullestolbrukere. Det tilrettelegges også for ansatte med muskel-, rygg- og/eller hofteproblemer, samt andre slitasjeskader, i form av at de blir tildelt egnede stoler, hev-/senkepult, tildeles fysisk lettere arbeid og/eller skjerming fra kveldsarbeid. I 2013 gjennomførte virksomheter med turnusordning jobbing hver tredje helg. Som tiltak mot eventuell ufrivillig deltid vurderer kommunens ledere, i samråd med berørte tillitsvalgte, muligheten for sammenslåing av deltidsstillinger før utlysning/ekstern ansettelse i ledige stillinger. Flere ansatte i Ski kommune har som et resultat av dette fått høyere stillingsprosent. Ved utlysninger benyttes en mangfoldserklæring som lyder «Ski kommune ønsker å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke stilling uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn». Ved ansettelser i særskilte kvinne- eller mannsdominerte yrker understreker «Prosedyre for likestilling og mangfold» at positiv særbehandling av menn eller kvinner kan benyttes. 43

Mangfold og etikk 4.2 Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen av fast ansatte per område fordelte seg slik ved utgangen av 2013: Fast ansatte kvinner Fast ansatte menn Område Andel Antall Andel Antall Kommunalområde Stab/støtte 66 % 56 pers. 34 % 29 pers. Kommunalområde Oppvekst 88 % 813 pers. 12 % 113 pers. Kommunalområde Velferd 85 % 743 pers. 15 % 128 pers. Kommunalområde Samfunn 38 % 78 pers. 62 % 130 pers. Tabell 4.2.1 Kjønnsfordelingen av fast ansatte Kjønnsfordelingen har vært stabil de siste årene. Totalt for 2013 økte andelen mannlige ansatte noe innenfor områdene Stab/støtte og Velferd. Per november 2013 var det 691 ansatte i redusert stilling i Ski kommune, noe som tilsvarer 36,9 prosent av alle ansatte. Det ble i 2013 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, som skal arbeide med deltidsproblematikk. Arbeidsgruppen skal anbefale tiltak som kan motvirke ufrivillig deltid. Statistisk er det oftest kvinner og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som innehar deltidsstillinger. Ved lokale lønnsforhandlinger i 2013 var likelønn et prioritert område, særlig i forhold til kommunens virksomhetsledere. I forhandlingene gikk arbeidsgiver aktivt inn for å heve avlønningen av kvinnelige virksomhetsledere, noe som har gitt gode resultater. I 2012 var kvinnelige virksomhetslederes lønn i prosent av mannlige virksomhetslederes lønn på 92,9 prosent for denne gruppen, i 2013 var prosenten på 96,2 prosent. Til sammenligning viser tabellen under at kvinners lønn i prosent av menns lønn for alle ansatte i kommunen endte på 94 prosent, det vil si noe lavere enn for virksomhetslederne. Kategori Kvinners lønn i forhold til menns lønn Antall kvinnelige ansatte Antall mannlige ansatte Andel Lønn menn Andel Antall Andel Antall HTA kap. 3, virksomhetsledere 96 % 679 813 kr 50 % 16 pers. 50 % 16 pers. HTA kap. 3, kommunalsjefer 100 % 855 000 kr 33 % 1 pers. 67 % 2 pers. HTA kap. 4 totalt, unntatt lederstillinger 100 % 391 031 kr 84 % 1 573 pers. 16 % 291 pers. HTA kap. 4B, ufaglærte 100 % 329 233 kr 77 % 320 pers. 23 % 97 pers. HTA kap. 4B, faglærte 97 % 376 054 kr 85 % 515 pers. 15 % 90 pers. HTA kap. 4B, høyskoleutdannede (3år) 101 % 406 061 kr 91 % 321 pers. 9 % 31 pers. HTA kap. 4B, høysk.utd. m. ytt. spes. utd. 100 % 436 000 kr 93 % 56 pers. 7 % 4 pers. HTA kap. 4B, ledere 110 % 444 985 kr 72 % 68 pers. 28 % 26 pers. HTA kap. 4C, ledere 100 % 542 400 kr 71 % 15 pers. 29 % 6 pers. HTA kap. 5, fagstillinger 94 % 564 464 kr 61 % 53 pers. 39 % 34 pers. HTA kap. 5, ledere 103 % 591 800 kr 50 % 10 pers. 50 % 10 pers. Alle ansatte 94 % 431 064 kr 81 % 1 690 pers. 19 % 400 pers. Tabell 4.2.2 Kommunens lønns- og ansattfordeling mellom kvinner og menn Tabellen over viser hvordan kjønnene er fordelt i henhold til KS Hovedtariffavtalens (HTA) inndelinger i kapitler og stillingsgrupper, samt hva kvinners lønn utgjør i prosent av menns lønn. Tallene gjelder fast ansatte per 31.12.2013. 44

Mangfold og etikk Innenfor flere av disse stillingsgruppene ser man at kvinner og menns lønn er tilnærmet lik. Likevel er det flere av gruppene hvor dette fortsatt ikke er tilfelle. Kommunen vil kontinuerlig ha fokus på likelønn for å utjevne forskjellene. 4.3 Oppfølging og tilrettelegging «Prosedyre for oppfølging av gravide arbeidstakere» ble revidert i 2013 og skal sørge for at Ski kommune bidrar til at gravide ansatte skal kunne stå i arbeid lengst mulig. Fra 01.09.2013 ble det ansatt en rådgiver/jordmor for å følge opp tilretteleggingen for gravide. I løpet av høsten har rådgiveren hatt 36 samtaler, ti av virksomhetene i kommunen har tatt kontakt og totalt 24 gravide har fått tilbud. Kommunens permisjonsordninger kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Det samme gjelder for tilrettelegging av arbeidstid og avtale om fleksitid. Kommunen tilrettelegger også for at ansatte skal kunne delta på obligatoriske norskkurs. Ski kommune tilrettelegger for at ansatte med nedsatt eller endret funksjonsevne skal kunne beholde sitt arbeidsforhold på ulike måter. Som eksempler kan det nevnes tilrettelegging med diverse hjelpemidler, utstyr, bistand og oppfølging av bedriftshelsetjeneste, tilrettelegging av arbeidstid, -sted og -oppgaver, opplæring og utdanning, utprøving av restarbeidsevne og/eller omplassering til ny stilling. I 2013 ble ni personer omplassert til nye stillinger i Ski kommune av helsemessige årsaker. Ski kommune har flere seniorpolitiske tiltak som ble iverksatt fra og med 2012, med det formål å få ansatte til å stå lenger i jobb. Blant annet kan seniorer velge mellom én uke ekstra ferie eller kr 12 000 utbetalt (forholdsmessig etter stillingsprosent). I tillegg har virksomhetene kunnet tilby individuelle tiltak tilpasset den enkelte seniors behov på arbeidsplassen. 4.4 Rekruttering og utdanning I rekrutteringsprosesser har kommunen fokus på likebehandling av søkere, der målet er å tilsette den best kvalifiserte søkeren uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn med mer. I 2013 inngikk også Ski kommune en avtale med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), som slår fast at minst én person med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju, hvis vedkommende er kvalifisert til stillingen. Etter tilsetting følges de nyansatte opp i henhold til eget introduksjonsprogram for blant annet å informere om kommunens tilretteleggingstilbud. Kommunen rekrutterer også lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Arbeidstakere kan søke om stipendmidler for å dekke utgifter knyttet til etter- og videreutdanning. Gjennom «Kompetanseløftet» fikk 69 medarbeidere av 87 søkere, innvilget søknad om stipendmidler i 2013. Av disse stipendmidlene ble 50 finansiert av Ski kommune og 19 av fylkeskommunen. Av innvilgede stipender ble 63 tildelt kvinner og seks tildelt menn. I henhold til Hovedtariffavtalens kap. 4.A.4. gjennomfører kommunen årlige kompetanseforhandlinger. I 2013 fikk 73 arbeidstakere innvilget kompetansetillegg på bakgrunn av fullført etterutdanning, hvorav 71 var kvinner og to var menn. Karriereutvikling og eventuelle kompetansehevende tiltak er også et tema under de årlige, individuelle medarbeidersamtalene. 45

Mangfold og etikk 4.5 Varsling Kommunen har varslingsmottak som behandler saker vedrørende mobbing, trakassering og/eller diskriminering. Det er ikke notert urettmessig forskjellbehandling i strid med Likestillingsloven, Diskrimineringsloven eller Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2013. 4.6 Etikk Ski kommunestyre har valgt «Åpenhet» og «Respekt» som grunnleggende verdier. Alle ansatte i kommunen har ansvar for å etterleve disse verdiene. I tillegg har alle virksomhetene i 2013 selv valgt minimum to verdier som de skal følge. Verdiene har blitt valgt i samarbeid med de ansatte, gjennom seminarer og idédugnader. Virksomhetene skal selv videreføre arbeidet med verdiene og etterleving av disse i årene fremover. Kommunen har også utarbeidet og vedtatt etiske retningslinjer for både folkevalgte og kommunens arbeidstakere. Verdiene åpenhet og respekt ligger til grunn for og gjenspeiles i disse etiske retningslinjene. Etikk bør være en del av den enkelte ansattes daglige refleksjon i utførelsen av sitt arbeid. De etiske retningslinjene skal sikre etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelsen, noe som er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillitt til kommunens ansatte. Retningslinjene innebærer blant annet at ansatte: skal utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte skal unngå situasjoner som medfører konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, og skal ikke delta i behandling av saker hvor man er inhabil skal unngå personlige fordeler som kan påvirke handlinger, saksforberedelse og vedtak skal forholde seg lojalt til vedtak som er truffet har taushetsplikt om forhold som ikke skal ut til uvedkommende skal sørge for åpenhet og innsyn i forvaltningen slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet skal ved utøvelse av skjønn vurdere alle relevante hensyn og gi likeverdig behandling Retningslinjene slår også fast at kommunen skal ha et arbeidsmiljø hvor det er legitimt å ta opp eventuelle kritikkverdige forhold. Ski kommune har en egen prosedyre for varsling, som beskriver behandlingen av kritikkverdige forhold. Gjennom kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» kan arbeidstakere melde inn avvik til sin leder. Systemet gir også enkel tilgang til alle kommunens prosedyrer og retningslinjer, samt gjeldende lovverk. I 2013 har virksomhetene jobbet aktivt med etikk og etterlevelse av egne valgte verdier. For eksempel har de kommunale barnehagene nedfelt sine valgte verdier i barnehagenes årsplan, og verdiene har vært tema i ulike møtefora. En av barnehagene har jobbet med profesjonsrollen i barnehagen gjennom verdien «Respekt». Her har de ansatte brukt praksisfortellinger for å reflektere over egen yrkesutøvelse, i forhold til å etterleve verdier og de etiske retningslinjene. En barnehage gjennomfører egne verdisamtaler med alle ansatte, med fokus på hva verdiene betyr for de ansatte i møte med barn, kollegaer og foreldre. På hvert styrermøte har man også en egen verdiobservatør som har i oppgave å se etter om verdiene etterleves. Skolene og barnehagene i Ski kommune har også vært involvert i «Lærerprofesjonens etiske plattform», etter initiativ fra Utdanningsforbundet. Plattformen gjelder alle pedagoger som arbeider i skole eller barnehage, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Arbeidet med bevisstgjøring rundt etiske problemstillinger foregår på alle arbeidsplasser 46

Mangfold og etikk der barn og unge er i opplæring, og det har i 2013 blitt gjennomført tre samlinger; to kveldsmøter for alle pedagoger i kommunen og en samling for ledere og tillitsvalgte innen skole og barnehage. Innenfor kommunalområde Velferd har virksomheten Dagsentre deltatt i KS prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene». Virksomheten har utarbeidet «Handlingsmåter for mål, visjon og verdier» og en egen miljøveileder. Dessuten har de hatt fokus på etisk refleksjon, for å utvikle en kultur hvor man tenker etikk i det daglige og dermed styrker kvaliteten på tjenestene til brukerne. Det har også blitt gjennomført en «Etikk-uke» hvor man blant annet har hatt et inspirasjonsseminar for å motivere de ansatte til å ha fokus på etikk i hverdagen. 47

48

5. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble ved hjelp av ny Lov om folkehelse og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, iverksatt 01.01.2012. Sentralt i reformen er å sette retning for hvordan samfunnet skal kunne møte de store utfordringene som helse-, pleie- og omsorgsfeltet møter i årene som kommer. Hovedutfordringene er: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok og gir således fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Sentralt i reformen er at flere oppgaver skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, og innsatsen skal i større grad enn tidligere fokusere på forebygging. De finansielle virkemidlene i reformen er: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus Tilskudd til etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser. 5.1 Kommunal medfinansiering Ordningen går ut på at kommunene betaler 20 prosent av spesialisthelsetjenestens utgifter til medisinskfaglig dag-, poliklinisk- og døgnbehandling. Økt forebygging vil kunne redusere behovet for spesialisthelsetjenester innen disse områdene, og dermed redusere behovet for behandling i sykehus. Insitamentet for å jobbe forebyggende er at kommunene får beholde de midlene de har fått i rammen, dersom de forebyggende tiltakene gir effekter i form av mindre behandling i spesialisthelsetjenesten. Ski kommunes utgifter til kommunal medfinansiering økte fra 26,5 mill. kroner i 2012 til 27,6 mill. kroner i 2013. Beløpet for 2013 er ennå noe usikkert da det endelige oppgjøret ikke ferdigstilles før etter første tertial i 2014. Økningen i omfanget på behandlinger i spesialisthelsetjenesten kan skyldes mange ulike forhold. Her kan nevnes økning i antall innbyggere, økning i andel eldre, noe som oftest medfører et større forbruk av helsetjenester, økt kapasitet i sykehusene, tilfeldige utslag eller manglende/liten effekt av forebyggende tiltak. Forebyggende og helsefremmende arbeid er et tidkrevende arbeid hvor resultatene først viser seg etter lang tid. Ski kommune iverksatte, i likhet med de fleste andre kommuner, en rekke forebyggende og helsefremmende tiltak både før og etter iverksettelsen av samhandlingsreformen. Det er iverksatt både primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak. Primærforebyggende tiltak er de tiltak som iverksettes før innbyggerne har utviklet helseplager. Reguleringsarbeider med fokus på bomiljø, trafikksikkerhet, idrett, friluftsliv er alle eksempler på primærforebygging hvor helse og trivsel er sentrale faktorer. Tilsvarende gjelder for helsetjenester i skole- og barnehager og lærings- og utviklingsarenaer, hvor barna får en sunn utvikling som stimulerer deres fysiske og psykiske helse. 49

Samhandlingsreformen Sekundærforebygging er de tiltak som iverksettes når innbyggere har fått eller er nær ved å utvikle kroniske helseplager. Helsetjenesten har lang erfaring i denne type forebygging og effekter av å iverksette tiltak på dette tidspunkt kan være svært gode. Frisklivssentralen i Ski praktiserer sekundærforebygging og her er det oppnådd flere gode resultater. Tertiærforebygging er de tiltak som iverksettes for at innbyggere med kroniske helseplager skal unngå forverring av sin tilstand. Omfanget på forebyggende tiltak i kommunen er omfattende. For å lette oversikten over de ulike forebyggende tiltakene, vil det i løpet av 2014 bli utarbeidet en samlet oversikt som skal danne grunnlaget for en Folkehelseplan for Ski kommune. 5.2 Utskrivningsklare pasienter Før samhandlingsreformen hadde Akershus universitetssykehus ingen ordning med betaling for utskrivningsklare pasienter. Den nye ordningen som nå er hjemlet i egen forskrift, omfatter betaling fra første døgn etter at en pasient er meldt utskrivningsklar til kommunen, med en døgnsats på kr 4 000. Etter innføringen av betalingsordningen fra 01.01.2012, økte antallet pasienter som ble meldt utskrivningsklar. Fra 2011 til 2012 økte antallet med 50 prosent. Fra 2012 til 2013 har økningen vært mer moderat. 700 600 500 Antall 400 300 200 100 0 2011 2012 2013 Meldinger Figur 5.2.1 Antall meldinger om utskrivningsklare pasienter Kommunen har samhandlet tett med sykehuset for å kunne ta imot pasientene raskest mulig og på en best mulig måte. Antall betalingsdøgn har vært relativt lavt med unntak av enkelte perioder hvor det enten har vært en høy aktivitet på sykehuset blant annet på grunn av sesonginfluensa, eller hvor kommunen har hatt en spesielt liten tilgang på ledige sykehjemsplasser. 50

Samhandlingsreformen Antall betalingsdøgn i 2012 var 35 mens det i 2013 var totalt 145 døgn. Økningen i antall utskrivningsklare pasienter merkes godt i hele organisasjonen. 60 50 40 39 Antall 30 20 10 0 5-10 2012 2013 Figur 5.2.2 Antall overliggerdøgn Det er flere pasienter som meldes utskrivningsklare, men det rapporteres også at disse er langt mer ressurskrevende enn tidligere, både tids-, utstyrs-, og kompetansemessig. De aller fleste pasientene skrives ut til hjemmet, og hjemmetjenesten har hatt en stor økning i antall brukere gjennom de siste par årene. 400 350 300 250 Antall 200 150 100 50 0 2012 2013 Hjemmet Mottak Korttid Figur 5.2.3 Pasientene er skrevet ut til hjemet, til mottak eller til korttidsplass 5.3 Kommunal øyeblikkelig døgntilbud Fra 01.01.2016 plikter kommunene å ha et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Tilbudet skal dimensjoneres til å kunne ta imot om lag ti prosent av de pasientene som i dag legges inn på sykehus. Prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» har konkludert med at Follokommunene bør gå sammen om å etablere tilbudet, slik at innbyggerne sikres et godt faglig tilbud. Opprinnelig var planen å etablere tilbudet i leide lokaler på Ski sykehus fra høsten 2013, men da A-hus selv måtte disponere disse plassene, måtte Folloprosjektet utsettes. Det har siden vært jobbet med å finne frem til en annen løsning ved hjelp av nybygg på- eller ved Ski sykehus. 51

52

6. Politisk virksomhet 6.1 Politisk organisasjonskart Kommunestyre 41 medlemmer Kontrollutvalg 7 medlemmer Klagenemnd 5 medlemmer Formannskap 11 medlemmer Partssammensatt utvalg 8 medlemmer Plan- og byggesaksutvalget 11 medlemmer Utvalg for teknikk og miljø 11 medlemmer Utvalg for omsorg og helse 11 medlemmer Utvalg for Oppvekst og kultur 11 medlemmer Figur 6.1.1 Politisk organisasjonskart 6.2 Kommunestyret for perioden 2011-2015 Kommunestyrets sammensetning: Parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre 15 11 4 Arbeiderpartiet 13 8 5 Fremskrittspartiet 5 3 2 Sosialistisk Venstreparti 2 1 1 Venstre 3 2 1 Kristelig Folkeparti 1 0 1 Senterpartiet 1 1 0 Pensjonistpartiet 1 1 0 Totalt 41 27 14 Tabell 6.2.1 Kommunestyrets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier 6.2.1 Hovedoppgave Den viktigste oppgaven til kommunestyret er å vedta årlig budsjett for Ski kommune hvert år, samt budsjett og handlingsplan for kommende fireårs-periode. 6.2.2 Møtevirksomhet Kommunestyret avholdt ti møter og behandlet 119 saker i 2013. Det kom inn 19 interpellasjoner/spørsmål til ordføreren i 2013. 53

Politisk virksomhet 6.3 Formannskapet for perioden 2011-2015 Formannskapets sammensetning: Parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre 3 1 2 Arbeiderpartiet 4 2 2 Fremskrittspartiet 1 1 0 Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 Venstre 1 1 0 Kristelig Folkeparti 1 0 1 Senterpartiet 0 0 0 Pensjonistpartiet 1 1 0 Totalt 11 6 5 Tabell 6.3.1 Formannskapets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier 6.3.1 Hovedoppgave Formannskapet fremlegger forslag til årsbudsjett, budsjett og handlingsplan og skattevedtak i henhold til «Kommuneloven 8», og innstiller deretter til kommunestyret. Formannskapet er dessuten tildelt slik avgjørelsesmyndighet som følger av det til enhver tid gjeldende delegeringsreglement, samt særlover. Formannskapet fungerer også som kommuneplanutvalg og valgstyre. 6.3.2 Møtevirksomhet Formannskapet holdt 13 møter og behandlet 87 saker i 2013. I forbindelse med rullering av kommuneplanen er formannskapet kommuneplanutvalg. 6.4 Møtevirksomhet i utvalgene Utvalgene behandlet til sammen 145 saker i 2013. Dette er lederne i utvalgene: Plan- og byggesaksutvalget, leder Helge Bunæs, H Utvalg for omsorg og helse, leder Knut T. Steenersen, FRP Utvalg for teknikk og miljø, leder Kurt Soltveit, KRF Utvalg for oppvekst og kultur, leder J. Kristian Bjerke, H Klagenemnden er kommunens klagenemnd etter Forvaltningsloven 28 og Kommunehelsetjenesteloven 2-4. Dette organet behandler alle klager på enkeltvedtak, med unntak av bygge- og reguleringssaker. Klagenemnden består av fem folkevalgte medlemmer. Organet behandlet ti saker i 2013, ingen klagere fikk medhold. Kontrollutvalget, eldrerådet og rådet for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne utarbeider egne årsmeldinger. 6.4.1 Utvikling i antall behandlede saker og møtehyppighet Tabellen på neste side viser utvikling i antall behandlede saker, og møtehyppighet for sentrale organer i perioden 2010-2013, samt totale møter og saker: 54

Politisk virksomhet 2010 2011 2012 2013 Totalt Organ Møter Saker Møter Saker Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret 10 125 10 120 10 146 10 119 40 510 Formannskapet 15 87 14 63 12 82 13 87 54 319 Valgstyret 3 4 4 14 3 7 4 10 14 35 Kommuneplanutvalget 5 8 6 9 5 7 6 12 22 36 Partssammensatt utv. 5 16 7 14 4 16 5 21 21 67 Klagenemnden 5 17 7 15 9 16 4 10 25 58 Plan-/byggesaksutv. 8 41 8 39 9 48 9 46 34 174 Teknikk og miljø 2 5 6 25 7 31 15 61 Omsorg og helse 2 9 8 24 8 37 18 70 Oppvekst og kultur 1 1 7 26 8 31 16 58 Samfunn og miljø 10 55 6 26 16 81 Tjenesteutvikling 7 33 7 24 14 57 Kontrollutvalget 6 36 7 49 7 39 7 42 27 166 SUM 74 422 81 388 80 436 81 446 316 1 692 Tabell 6.4.1 Antall behandlede møter og saker for de siste fire år 6.5 Nordisk samarbeid I over 50 år har Ski kommune hatt vennskapsavtale med kommunene Gladsaxe i Danmark som er nabokommune til København, og Solna i Sverige som ligger utenfor Stockholm. Pirkkala kommune i Finland i nærheten av Tampere og Nokia i vestre Finland, har også vært en del av denne nordiske kretsen i snart 30 år. Kommunene møtes annet hvert år til «Det store møtet» med 10-12 deltakere fra hver kommune. 6.6 Viktige politiske saker i kommunestyret i 2013 Konkurranseutsetting av renholdstjenesten Nasjonale prøver høsten 2012 Kommunikasjonsstrategi i Ski kommune Årsmelding 2012 grønt regnskap TV-overføring av kommunestyremøter IKT-strategi for Ski kommune 2013-2016 Reguleringsplan for tverrslagtunneler ved Åsland, Ski - Follobanen Områderegulering Ski sentrum (sentrumsplanen) Ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune Delegeringsreglementet Trafikksikkerhetsplan Ski kommune 2013-2017 Evaluering av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Demensplan for Ski kommune 2014-2025 Brukerundersøkelser i kommunen 2014 Konkurranseutsetting av hele eller deler av Finstadtunet Utvikling av Fosstjernområdet Budsjett og handlingsplan 2014-2017 Taraldrud som lokaliseringsalternativ for nasjonalt beredskapssenter og lokalisering for ny nasjonal politihøyskole 55

56

Vedlegg 57

58

Rådmann Vedlegg 1 Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef Juridisk spesialrådgiver Plan- og næringssjef Kommunikasjonssjef Pedagogisk virksomhet Samhandlingsenheten Fellestjenester Familiens hus NAV HR Kommunale barnehager Hjemmetjenesten Økonomi Bøleråsen skole Kråkstadtunet omsorgsboliger IKT Finstad skole Dagsenter Kultur og fritid Follo barne- og ungdomsskole Botjenester Eiendom Haugjordet ungdomsskole Miljøarbeidertjenesten Kommunalteknikk Hebekk skole Kråkstad/ Skotbu skole Langhus skole Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Plan/byggoggeodata Siggerud skole Ski skole Ski ungdomsskole Vevelstadåsen skole Gjeldende organisasjonskart for Ski kommune 59

60

Vedlegg 2 Investeringsprosjektene 2013 Under vises en oversikt over alle investeringsprosjekter som har vært i drift i 2013, og som evt. skal videreføres til 2014 iht. egen sak om «Revisjon av investeringsbudsjettet». Dessuten prosjekter som er avsluttet i 2013. Ordinære: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 71012 Nytt økonomisystem 146 436 3 102 272 2 955 836 604 547 71013 Styringsverktøy 87 682 820 533 750 000 732 851 179 466 72020 Follo barne- ungd.skole 1 140 943 777 462-363 481 2 723 238 73019 Siggerud bhg. inv/uts. 1 229 711 1 300 000 1 000 000 70 289 74014 Kap.utv.Kjeppestad gård 539 758 1 000 000 1 000 000 460 242 74015 Samlokal.bol.Langhus 372 525 1 000 000 1 000 000 627 476 74016 Follo Omsorgsboliger 1 202 629 1 000 000 7 000 000-202 629 74018 NAV,energisparetiltak 110 000 110 000 110 000 75000 Finstadtun 2, inv./uts. 54 050-54 050 75007 Kjele Solborg BA 250 000 250 000 250 000 75009 Kap.utv. Ski ungd. skole 1 000 000 1 000 000 1 000 000 75010 Oppgrad. Ski skole 5 907 151 6 166 451 7 000 000 259 300 833 549 75011 Hebekk skole, rehab. 2 113 735 2 000 000-113 735 75012 Dagbo, omb. 2. etg. 485 430 3 000 000 3 000 000 2 514 570 75015 Komm.bygg, matter 69 852 2 000 000 2 000 000 1 930 148 75016 Brønnpark Bøleråsen 4 492 932 4 500 000 2 500 000 7 068 75020 Ventilasjon rådhuset 356 360 2 000 000 2 000 000 1 643 640 75021 El.ladepunkt el-bil 341 524 500 000 500 000 158 476 75022 Kunstgressbane Langhus 95 963 4 000 000 4 000 000 3 904 037 75024 Gulv Skihallen 61 332-61 332 75025 Traktor kommuneskogen 800 000 800 000 800 000 75027 Adgangsk.komm.bygg 1 953 182 1 752 339 600 000-200 843 1 247 661 75029 Ombyg.Ski brannstasjon 6 281 700 000 1 700 000 693 719 75030 IT verktøy innkjøp 300 000 300 000 300 000 75034 Skilt Langhus idr.park 60 623 121 281 60 658 28 718 75035 Siggerud sk.klatrevegg 297 000 297 500 500 75049 Oppgrad. Idr.vn. 64 336 604 550 000 213 396 75053 Elveveien boligsameie 73 844-73 844 75058 Undergang jernb.vev. 15 263-15 263 75061 Kråkstad barnehage 10 000-10 000 76304 Gang-/sykkelv. Siggerud 4 000 023 1 000 000-3 000 023 13 804 729 76411 Gang-/sykkelvei Kråkstad 243 255 22 252 5 000 000-221 003 151 157 76412 Grunnerverv 66 578 922 851 856 273 1 406 76509 Veiforb.F.tun-Kråk.veien 2 500 000 2 500 000 2 500 000 76510 Kunstgr.Siggerud/Ski 4 865 731 5 334 971 469 240 2 983 948 77014 Nødstrømaggregater 34 050 976 005 500 000 941 955 23 995 77324 Eikeliveien bhg 900 451 12 892 241 11 600 000 11 991 790 1 643 118 77418 Finstadtunet 2 106 055 312 111 683 845 93 600 000 5 628 533 28 062 262 77421 Solborgvn.2 byggetrinn 1 1 596 891 9 626 939 19 000 000 8 030 048 378 061 77615 Finstad skole gymsal 162 213 5 000 000-162 213 77617 Omb.v.bår.varme Kråkstad 15 000 2 200 000-15 000 85 215 77620 Rive Kirkeveien 11 78 555 78 555 421 445 77703 Bygging ambulansestasjon 333 356 821 604 7 500 000 488 248 111 556 61

Vedlegg 2 Ordinære - forts.: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 77802 Kråkstad samfunnshus 46 157 831 059 500 000 784 903 109 995 77803 Oppgradering komm. utl.bygg 1 009 285 2 087 735 1 500 000 1 078 450 1 279 111 77805 Ungdomsinitierte tiltak 127 796 127 796 36 290 77808 Lekeområde øvre torg 382 923 77813 Kontra kultursk. Omb. 184 077 500 000 750 000 315 923 2 368 823 77816 Kontra kulturskole inv./uts. 1 746 778 500 000-1 246 778 689 350 77817 Tømmervelteplass Siggerud 326 940 773 512 446 572 211 489 77818 Bibl. nye linj./tlf. 109 188 109 188 90 813 77819 Trolldalen skisenter 500 000 500 000 500 000 78101 Kråkstad kirkegård utv. 4 479 248 8 373 619 3 000 000 3 894 371 197 998 78208 Sprinkelanl. Verneverdig 43 240 724 497 681 257 126 527 78209 Middelalderkrk. fj. plastmaling 3 000 000 SUM ordinære investeringsprosjekter 147 559 395 199 434 507 192 660 000 51 875 112 58 777 389 Ordinære - selvkost: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 76008 Nedlagte komm.deponier 164 080 2 255 682 2 091 602 66 342 76020 Ny TV-bil for inspeksjon 1 200 000 1 200 000 76504 VA Asperudvei 3 190 746 4 425 241 1 234 495 220 876 76506 VVA Berghagan nord 30 250 2 031 256 2 001 006 2 858 SUM ordinære selvkostprosjekter 3 385 076 9 912 179 6 527 103 290 076 Løpende: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 71000 Ikt-investeringer 9 608 667 3 904 908 4 000 000-5 703 759 2 065 092 71001 Nettsted 354 710 300 000 300 000-54 710 184 369 71005 Parkeringsplasser 426 840 850 000 200 000 423 160 76300 Rehab.komm.veier 4 572 511 4 986 316 2 000 000 413 805 3 966 081 76301 Trafikksikring 1 683 508 1 000 000 800 000-683 508 1 829 025 76508 Biler, mask, uts. VIP 1 985 000 1 000 000 1 985 000 77002 Oppgrad. el og brann 5 969 394 3 445 253 4 000 000-2 524 141 3 318 367 77007 Oppgr. komm. bygg 16 161 226 8 395 548 10 000 000-7 765 678 10 738 130 77009 Bhg/skoler oppgr.ute 1 162 946 833 664 1 200 000-329 282 1 006 833 77704 Kjøp boliger utleie 32 967 913 20 090 428 8 000 000-12 877 485 59 587 136 77801 Kulturarena tekn.oppgr. 571 250 443 080 500 000-128 170 556 920 77902 Geodata skråfoto 150 000 150 000 77903 Geodata ortofotokart 250 000 250 000 SUM løpende investeringsprosjekter 73 478 966 46 634 197 32 000 000-26 844 769 83 251 952 Løpende - selvkost: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 76000 Biler, mask, uts. VAR 1 250 000 2 720 184 1 000 000 1 470 184 579 600 76221 Tiltak tilt.plan VA 78 001 802 75 691 440 50 000 000-2 310 362 22 798 461 SUM løpende selvkostprosjekter 79 251 802 78 411 624 51 000 000-840 178 23 378 061 62

Vedlegg 2 Avsluttede: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 71014 IKT utstyr skoler 2 016 766 2 500 000 2 016 766 2 563 234 72019 Siggerud sk.-inv./uts. 1 049 983 447 199 250 000-602 784 2 502 801 73020 Langhus bhg. inv./uts. 1 310 144 982 899 300 000-327 245 617 101 74004 Strekkodelesere hj.tj. 109 500 408 554 299 054 74010 El-bil hjemmetjenesten 193 949 74017 Asfalt rundt Solborg 418 236 74019 Buss, Dagsenter 747 431 74020 Frys/kjøl,Kråk. s.hj 106 596 75004 Oppgrad. Kirkevn. 3 60 000 3 150 000 3 150 000 3 090 000 75005 Ombygg. Kirkevn. 3 1 465 853 3 000 000 3 000 000 1 534 147 75008 Barnevernslokalene 758 565 1 000 000-758 565 75013 P-plass, Bøleråsen skole 206 770 2 000 000 2 000 000 1 793 230 75017 Omb.kortlås komm.bygg 1 000 000 47 908 75019 Tilbygg rådhusteater 1 021 082 3 500 000 9 500 000 2 478 918 75023 Gulv Siggerudhallen 1 928 497 1 500 000 1 000 000-428 497 75031 Vardåsen bhg, grunnerverv 2 853 107-2 853 107 75033 Oppgrad. Westgaarden 13 723 869 7 927 479 10 000 000-5 796 390 2 072 521 75048 Vestveien bhg. inv./uts. 1 097 466 900 000-197 466 75050 Riving låve Lavesi 357 426 312 500-44 926 75051 Riving av Bragevn 868 587-868 587 75052 Vestveien barnehage 2 736 595 2 400 600-335 995 76001 Driftsoverv.anl. VA 219 910 76002 Hovedanlegg VA 1 180 597 76012 VA Kontra Midtsjø 3 000 000 3 178 700 178 700 76013 Registrering ledning 225 434 76017 Oppgrad./nybygg sanitæranl. 16 636 686 991 670 355 2 440 252 76018 Vann/avløp Siggerud 635 907 572 906 937 2 848 238 76019 Midtsjøvann 202 458 250 000 47 543 90 075 76100 Rehabiltering vannforsyning 665 889 597 752 6 000 000-68 137 11 590 123 76105 Vann,trykkred. ventil 3 480 76200 Rehabilitering avløp 440 536 401 134 6 000 000-39 402 9 185 523 76201 Delområder siggerud 394 233 76203 Avløp Kråkstad - Ski 1 270 1 020 459 2 700 000 1 019 189 8 561 76213 Utbedring betongledning 309 674 309 674 6 000 000 3 391 067 76215 Va ledn.nett gågata 2 000 000 76217 Kulvert for avløp 15 558 3 896 699 9 900 000 3 881 142 2 193 470 76303 Veilys 651 069 575 868-75 201 656 332 76313 Asfaltering av grusvei 1 000 000 50 674 76316 Rundkjøringer 250 870-250 870 475 719 76505 Feltutbygging C1/C2 30 830 30 830 1 241 697 76511 Kunstgressb.Ski idr.park 4 902 339 76512 Ombygg.lys idr.anlegg 93 509 85 044-8 465 114 956 76513 Lys G-S Sigg. - Langhus 440 389 400 000-40 389 1 611 293 77015 Tilrettelegg. Fjernvarme 895 959 895 789-170 709 191 77102 Utskift. vinduer 1 375 040 371 898-1 003 142 164 225 77103 Ombygging Rådhuset 98 650 77105 Nødstrømaggregat Rådhus 523 000 60 393-462 607 62 682 77229 Siggerud skole 33 630 234 29 017 582 20 000 000-4 612 652 53 602 010 77320 Ny barnehage Langhus 2 407 966-2 407 966 8 313 108 63

Vedlegg 2 Avsluttede - forts.: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 77321 Ny Siggerud bhg. 5 035 665 1 671 245 10 000 000-3 364 420 27 515 504 77325 Kjøp barnehagebrakke 1 931 000 77326 Langhus bhg overvann 7 816 086 77606 Langhus svømmehall 4 263 573 77611 Follotrykk Arena 414 547 77614 Langhus sk. ny innkj 948 226 884 666 894 000-63 560 9 334 77616 Kjøp andel Westgaarden 32 615 431 77709 Vardåsvn.oppgr.bolig 628 027 77710 Prostebolig Ski sokn 5 147 956 77711 Prestebol.Gml Åsenveien 527 208 78102 Siggerud kirkegård utv. 190 103-190 103 1 796 512 SUM avsluttede investeringsprosjekter 80 672 959 73 788 293 100 125 000-6 884 666 195 777 793 Overordnede: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr.budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 79000 Form.lån - utlån 119 463 79002 Form.lån - ord.bet. 781-781 3 268 79201 Eiendomssalg-avsetn. 262 078-262 078 79600 Tbf.tidl.års finansi 258 000 79610 Byggelånsrenter 2 746 888 SUM overordnede prosjekter 262 859 0 0-262 859 3 127 619 SUM TOTALE INVESTERINGSPROSJ. 384 611 056 408 180 800 375 785 000 23 569 744 364 602 890 Ordinære 71012 - Nytt økonomisystem Restbeløpet vil disponeres til å avslutte implementering av nytt økonomi- og ressursstyringssystem. Det er i 2013 inngått avtale om omlevering til Agresso, og omleveringen skal skje innen 31.12.2014. 71013 - Styringsverktøy Prosjektet Kvalitetslosen er i implementeringsfasen. Det er imidlertid behov for repetisjon, evt. ny opplæring for virksomhetslederne i 2014. Det vurderes også innkjøp av en ledelsesmodul i Kvalitetslosen. 72020 - Follo barne- og ungdomsskole Avklaring mellom de syv eierkommunene pågår. Det vil evt. bli fremmet egen sak om ny bevilgning i Rammesak 2015. 73019 - Siggerud barnehage inventar/utstyr Det meste av inventar og utstyr ble innkjøpt i 2013, men noe gjenstår. Dette vil bli innkjøpt på nyåret 2014. 74014 - Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård Hovedsakelig er det utført oppgradering av bad og kjøkken. 64

Vedlegg 2 74015 - Samlokaliserte boliger Langhus Det er vedtatt bygging av 17 selvstendige enheter inklusive personalbase. Rundt 40-50 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Det er mange som i dag trenger slike boliger, både for kort- og langtidsleie. Etableringen av boligene vil sette kommunen bedre i stand til å møte nye utfordringer som samhandlingsreformen vil medføre når ordningen som signalisert, med betaling for utskrivningsklare pasienter, også gjøres gjeldende for nye målgrupper. Prosjektet vil gi et bedre faglig samarbeid innenfor gruppen. 74016 - Follo omsorgsboliger Arkitekt har laget tegning for bygningsmassen som er godkjent av styringsgruppen. 74018 - NAV energisparetiltak Forsinkelse grunnet virksomhetens og leverandørens kapasitet. 75000 - Finstadtunet 2 inv./uts. Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i 2014. Anbudsinnhenting pågår. 75007 - Kjele Solborg BA Kjele vil bli innkjøpt i 2014. 75009 - Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Fremdrift m.m. beror på en arbeidsgruppe som starter opp i januar 2014. 75010 - Oppgradering Ski skole Gjelder utskifting av vinduer og innvending oppgradering. Utføres første halvår 2014. 75012 - Dagbo, ombygging 2. etg. Etablering av kontorer i 2. etasje. Oppgradering av toaletter, garderobe og møterom. Ny ventilasjon. Sluttføres første halvår 2014. 75015 - Kommunale bygg, matter Forsinkelse grunnet virksomhetens kapasitet. 75016 - Bøleråsen brønnpark/parkering Prosjektet videreføres og inkluderer prosjekt 75013. Rammeavtalepartner har etablert brønnene, og varmepumpe er inntransportert. 75020 - Ventilasjon rådhuset Ombygging av ventilasjonsanlegg, hovedsakelig i 6. etasje på rådhuset, formannskapssal og toaletter. 75021 - El-ladepunkt el-bil Det er etablert ladestasjon i Brageveien 1. Det vil i 2014 bli etablert ladestasjoner ved skoler og sykehjem. 75022 - Kunstgressbane Langhus Prosjektet videreføres, og inkluderer prosjekt 75047. 75024 - Gulv Skihallen Konkurransegrunnlag er utarbeidet. 75025 - Traktor kommuneskogen Anbudsinnhenting på landbrukstraktor til kommuneskogene ble foretatt i 2013 og kontrakt blir skrevet i 2014. Kjøpet blir gjennomført våren 2014. 65

Vedlegg 2 75027 - Adgangskontroll kommunale bygg På Ski skole er det etablert adgangskontroll, med kameraovervåkning. I forkant av etableringen av kameraovervåkning på Skotbu skole, Langhus skole, Kråkstad skole, Kråkstadhallen og Vevelstadåsen skole er det foretatt nødvendig oppgradering av rådhusets sentrale server. 75029 - Ombygging Ski brannstasjon Det er sendt avrop på ekstern prosjektledelse. 75030 - IT verktøy innkjøp Dette er et system som skal avhjelpe innkjøpsavdelingen med en del rutinearbeid, og som inkluderer opplæring. 75034 - Skilt Langhus idrettspark Oppmerking av parkeringsplasser utført. Forslag til endret skiltplan for FolloTRYKK arena sendt til godkjenning. Nye skilter er bestilt. 75035 - Siggerud skole klatrevegg Prosjektet er avsluttet. Klatrevegg er satt opp. Det er søkt om spillemidler, og søknad er innvilget. 75049 - Oppgradering Idrettsveien 64 Rehabilitering av fasade og utskifting av vinduer. 75053 - Elveveien boligsameie Grunnundersøkelser er utført. 75058 - Undergang jernbanebru på Vevelstad Brukergruppe er etablert, og byggeplan er under utarbeidelse. 75061 - Kråkstad barnehage Brukergruppe er etablert. 76304 - Gang-/sykkelvei Siggerud-Langen Veiarbeider mellom Bru og Østre Solberg har pågått med både egne mannskaper og maskiner, samt innleide sprengningsingeniører. Veien er åpen for bruk, men sikringsgjerde gjenstår. 76411 - Gang-/sykkelvei Kråkstadveien Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet skolevei. Plan er utarbeidet og grunnerverv pågår per i dag. Statens vegvesen har i sin handlingsplan stipulert prosjektet på ca 2,8 km til om lag 41 mill. kroner. Ski kommune vil søke fylket om midler, men vil måtte dekke grunnerverv, planlegging og muligens noe av anleggskostnadene. Noe usikkerhet med hensyn til byggestart. 76412 - Grunnerverv Geodata er i gang med grunnerverv til gang-/og sykkelvei Kråkstad, det gjenstår avtale med to grunneiere. 76509 - Veiforbindelse Finstadtun-Kråkstadvei Ferdigstilles som en del av prosjekt Finstadtunet 2. Vei vil bli laget i første halvår 2014. 76510 - Kunstgressbaner Siggerud/Ski Prosjektet forventes å bli gjennomført våren 2014. 66

Vedlegg 2 77014 - Nødstrømsaggregater Prosjektet slås sammen med prosjekt 77105 og videreføres. Forsinkelse grunnet virksomhetens kapasitet. 77324 - Barnehage Ski, inkl. grunnerverv Fremdriften har vært preget av utfordringer knyttet til grunnforholdene. Det er utført geotekniske undersøkelser. Arkitekt er engasjert for å lage et forslag til plassering av bygget på tomten, grunnforholdene tatt i betraktning. Det er dialog med virksomhetsleder barnehager. Tidspunkt for kunngjøring på Doffin er ikke klart ennå. 77418 - Finstadtunet 2 Finstadtunet skal bygges ut med 50 nye sykehjemsplasser, og i tillegg er det planlagt nytt vaskeri. I 2013 har byggeprosessen gått videre siden oppstart i 2012. Ferdigstillelse av bygg er forventet i april 2014, uteanlegg høsten 2014. For øvrig skal det gjøres ombygging i eksisterende bygg. 77421 - Solborgveien 2, byggetrinn 1 Dette blir ny base for Hjemmetjenesten, samt avlastningsbolig for barn med hovedvekt på spesialboliger. Opprinnelig mandat for byggetrinn 1 er endret: Nytt mandat som også omfatter byggetrinn 2 foreligger. Prosjektgruppen driver nå videre planlegging ut fra siste mandat. 77615 - Finstad skole gymsal Rammeavtalepartner HR Prosjekt er engasjert. Utkast til ytelsesbeskrivelse er påbegynt. 77617 - Ombygging vannbåren varme Kråkstad Innledende arbeider utført. 77620 - Rive Kirkeveien 11 Rivingen ble utført i 2012. Opparbeiding av grøntareal rundt P-plasser gjenstår. 77703 - Bygging av ambulansestasjon for utleie Ekstern prosjektledelse jobber med beskrivelse, arkitekt er engasjert for utarbeidelse av rammesøknad og det er tett dialog med bruker. Tidspunkt for kunngjøring på Doffin er ikke klart ennå. 77802 - Kråkstad samfunnshus Tilpasning for personer med nedsatt funksjonsevne, samt takomlegging og generell oppgradering. Forsinkelse grunnet virksomhetens kapasitet. 77803 - Oppgradering kommunale utleiebygg Arbeidene ble bestilt, men ikke gjennomført i 2013 pga. stor pågang i arbeidsmengde for vår rammeavtalepart Malemester Lund. Prosjektet vil bli gjennomført i løpet av 2014. 77805 - Ungdomsinitierte tiltak Ubrukt bevilgning brukes til skatepark ved siden av rådhuset, som ble bestilt i 2013. Resten av skateparken finansieres over drift. 77808 - Lekeområde øvre torg Disse midlene er et øremerket tilskudd fra Sparebankstiftelsen til et nytt lekeapparat, som vil bli oppført så snart telen i bakken forsvinner. 67

Vedlegg 2 77813 - Kontra kulturskole, ombygging Kontra kulturskole ønsker å tilby flere elever plass ved skolen, og for å klare dette har de overtatt lokalene til tidligere Kontra barnehage. Det skal fjernes en del vegger og bygget skal dessuten lydisoleres. I tillegg skal overvannssystemet utbedres. 77816 - Kontra kulturskole inventar Innkjøp av inventar og utstyr til Kontra kulturverksted. De har mottatt øremerkede midler fra Sparebankstiftelsen til instrumentkjøp. 77817 - Tømmervelteplass Siggerud Arbeidene med tømmervelteplassen er noe forsinket. Plassen med tilførselsvei og bom vil bli fullført våren 2014. 77818 - Bibliotek nye linj./tlf. Det ventes på en signalforsterker som skal installeres i underetasjen til Ski storsenter. 77819 - Trolldalen skisenter Saken er utsatt, det vises til K-sak 94/13 fra 06.11.2013. 78101 - Kråkstad kirkegård, utvidelse Hovedarbeidet med kirkegårdsutvidelsen og parkeringsanlegget er utført. Driftsbygning er under oppførelse. 78208 - Sprinkelanlegg, verneverdige bygg Ski kommune har tre verneverdige kirker; Kråkstad, Ski og Siggerud. Ved innbygging av sprinkleranlegg får man sikret kirkene så langt det er mulig. Det er inngått samarbeid med Riksantikvar for å finne løsninger. Noe arbeid gjenstår på grunn av problemer med vanntrykk til sprinkelanleggene. 78209 - Middelalderkirkene, fjerning av plastmaling Det samarbeides med Riksantikvar for å finne gode løsninger. Ordinære - selvkost 76008 - Nedlagte kommunale deponi Rensing av sigevann fra nedlagt deponi ved Paddetjern. Planlegging for ny rensedam pågår. 76020 - Ny tv-bil for inspeksjon Brukes til innvendig rørinspeksjon av avløpsledninger for påvisning av svanker, lekkasjer etc. TV-bil er bestilt og den vil bli levert våren 2014. 76504 - VA Asperudveien Det skal fremføres vann- og spillvannsledninger til området, samt fjerne tilsig av kloakk til Skotbu- og Kråkstadbekken. Anleggsarbeidene er ferdigstilt, og det avventes sluttfaktura våren 2014. 76506 - Vei, vann og avløp Berghagan nord Konsulent vil bli engasjert tidlig høst 2014 for utarbeidelse av byggeplan. Gjelder klargjøring av område for salg av næringstomter. Utlysing av konsulentoppdrag ble foretatt i 2013. 68

Vedlegg 2 Løpende 71000 - IKT-investeringer Har gjennomført oppgraderinger av infrastrukturen på områdene nettverk, servere og på skolene. Det er også kjøpt inn pc'er for å nå tetthetsmålet. 71001 - Nettsted Bevilgningen går til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider. 71005 - Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til fortløpende opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser. Delprosjekt med oppgradering til ny sikkerhetsstandard for betalingsautomatene ble avsluttet i 2013. 76300 - Rehabilitering kommunale veier Rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier. 76301 - Trafikksikring Sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Gjennomføres i sommersesongen. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak. 76508 - Biler, maskiner, utstyr VIP Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. 77002 - Oppgradering elektrisitet og brann Særlig branntekniske oppgraderinger, utskifting av hovedtavler og el. anlegg iht. forskriftskrav, i flere bygg. 77007 - Oppgradering kommunale bygg Oppgraderinger først og fremst på Kråkstad bad, Kråkstad skole, rådhuset, Tussestien barnehage, klubbhuset i Ski idrettspark, Ski ishall og Langhus bad i form av garderober/dusjer, ventilasjon/varme, samt generell innvendig oppussing. 77009 - Barnehager/skoler oppradering ute Særlig asfaltering og utskifting av lekeapparater ved flere bygg. 77704 - Kjøp av boliger for utleie Anskaffelsen gjelder kjøp av fem boliger til utleie. Videre er kjøpet av Nordbyveien 23 som kombinasjonsbygg med både næringslokaler og 11 boliger til 20 mill. kroner ført på dette prosjektet. Kjøpet av Nordbyveien 23 skulle finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. 77801 - Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. 77902 - Geodata skråfoto Dette er et Follo-prosjekt for anskaffelse av felles skråfoto. Oppegård har ansvar for det innkjøpsfaglige. Levert, men ikke godkjent enda på grunn av feil og mangler. 77903 - Geodata ortofotokartlegging Dette er et Follo-prosjekt hvor Statens kartverk er prosjektleder. Prosjektet ble gjennomført i 2012, men kvaliteten på leveransen ble ikke godkjent. Prosjektet er forsinket. Beregnet leveranse er februar 2014. 69

Vedlegg 2 Løpende - selvkost 76000 - Fornyelse biler og maskiner, VAR Fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet. 76221 - Tiltak tiltaksplan VA Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden 2011-2018. Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag. 70

KONTROLLUTVALGET I SKI Saksutskrift Ski kommunes årsregnskap og årsberetning 2013 Saksbehandler: Lene H. Lilleheier Saksnr.: 14/00176-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ski kontrollutvalg 13/14 06.05.2014 Ski kontrollutvalgs behandling 06.05.2014: Rådmannen og virksomhetsleder for økonomi orienterte og svarte på spørsmål om årsregnskapet og årsberetningen. Revisor Lillian Skår kommenterte revisjonsberetningen og det revisjonsrapporten. Utvalget sluttet seg deretter til Thun sitt forslag om å kommentere lånegjelden og sykefraværet i kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet. Ski kontrollutvalgs vedtak 06.05.2014: Kontrollutvalgets uttalelse om Ski kommunes årsregnskap for 2013: Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen fra Follo distriktsrevisjon datert 15. april 2014 og rådmannens årsberetning. Kontrollutvalget merker seg at revisjonsberetningen er avlagt uten forbehold, men med én presisering om budsjettet uten at dette får betydning for konklusjonen. Kontrollutvalget ser med tilfredshet på at sykefraværet også i 2013 er redusert, og peker på viktigheten av å fortsette arbeidet for å videreføre den positive utviklingen. Kontrollutvalget bemerker videre at kommunens lånegjeld har økt betydelig i 2013. Utvalget er bekymret for den økende rente- og avdragsbelastningen, samt innskrenket handlingsrom ved økende rentebane. Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Ski kommune for 2013. Vedtaket oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse: Postboks 195, 1431 Ås Besøksadresse: Rådhusplassen 29 64 96 20 58 (m): 95 93 96 56 FIKS@follofiks.no www.follofiks.no