Spredningsberegninger utslipp til luft fra RHI Normag april 2015

Like dokumenter
Spredningsberegninger ny energisentral

Spredningsberegninger Alta

Spredningsberegninger Energisentral i Dale

Spredningsberegninger Forus Nord Energisentral

Spredningsberegninger biosentral BE Varme

Spredningsberegninger Heimdal varmesentral

Spredningsberegning fra oljefyrt reservekjel lokalisert på industriområde i Elverum kommune

Spredningsberegninger tapperøyksfilter 2

B02. BKK Varme AS Spredningsberegninger Loddefjord Varmesentral

RHI Normag AS nytt utslippspunkt

E01. FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Spredningsberegninger utslipp til luft

Spredningsberegninger Rodeløkka varmesentral

Spredningsberegning av støv

RAPPORT. Spredningsberegninger Franzefoss Husøya

Spredningsberegninger avfallsforbrenningsanlegg Tromsø

NOTAT. Tabell 1 viser utslipp fra ulike kildegrupper på Nord-Jæren innenfor modellområdet som ble anvendt i beregningene i 2013.

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA).

E01. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Mathopen

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

STATUS PR. 30. SEPTEMBER 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

STATUS PR. MARS 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

Bidragene til luftforurensning fra planlagt avfallsforbrenningsanlegg anses som svært små i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier.

RAPPORT NO2-målinger 2018 målestasjon Moheia Vest Rana kommune

VEILEDER Spredningsberegning og bestemmelse av skorsteinshøyde

Månedsrapport mars 2016 Luftkvalitet i Grenland

STATUS PR. 30. NOVEMBER 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

STATUS PR. 30. JUNI 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

STATUS PR. JANUAR 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)

B02. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Nøttveit

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016

STATUS PR. 31. DESEMBER 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017

STATUS PR. FEBRUAR 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

STATUS PR. MAI 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Direkte : E post : COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4, Kråkerøy 1601 Fredrikstad. Sentralbord:

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

STATUS PR. 31. OKTOBER 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

E03. Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

STATUS PR. MARS 2019 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

STATUS PR. APRIL 2019 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

STATUS PR. NOVEMBER 2017 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

STATUS PR. APRIL 2018 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5, NO 2 og støvnedfall

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

E02. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Ulset

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April og mai 2012

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

STATUS PR. FEBRUAR 2019 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november 2014

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2013

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Juni, juli og august 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017

NOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier

STATUS PR. OKTOBER 2017 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017

Spredningsberegning Pelletskjel lokalisert på Nyrud, Mosjøen, Vefsn kommune

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

STATUS PR. MAI 2017 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

STATUS PR. AUGUST 2017 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

STATUS PR. MARS 2017 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana PM 10, PM 2,5 og støvnedfall

STATUS PR. FEBRUAR 2017 Luftovervåkingsprogram Mo i Rana (PM10 og støvnedfall) og PM 2,5

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2011

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk

RAPPORT. Luftovervåking Narvik: Status pr. april 2017

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

RAPPORT. Luftovervåking Narvik: Status pr. mars 2017

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019

Transkript:

Spredningsberegninger utslipp til luft Click hereto entertext. Status: Endelig utgave Dato: 20.04.2015 Utarbeidetav: Dag Borgnes Oppdragsgiver: RHI NormagAS

Rapport Oppdragsgiver: RHI Normag AS Dato: 20.04.2015 Prosjektnavn: Click hereto entertext. Dok.ID: 32627-00001- Tittel.: Spredningsberegningerutslipp til luft fra RHI Normag april 2015 Deresref: Utarbeidetav: Kontrollertav: Status: IngegerdAanonsen DagBorgnes EinarKjerschow Endeligutgave 1 INNLEDNING 4 2 ANLEGGETS LOKALISERING 4 3 METEOROLOGI OG SPREDNINGSFORHOLD 6 4 BAKGRUNNSKONSENTRASJONER 8 5 GRENSEVERDIER OG LUFTKVALITETSKRITERIER 10 6 SPREDNINGSBEREGNINGER/SKORSTEINSHØYDER 12 6.1 Grunnlagsdata 12 6.2 Metodikk 13 6.3 Resultater og vurderinger 14 6.3.1 NO2 14 6.3.2 SO2 17 6.3.3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag av HCl 20 Dok ID: 32627-00001- Side1 av 21

SAMMENDRAG NorskEnergihartidligere(2012)utført spredningsberegningeri forbindelsemedutslippssøknadfor RHI Normag. RHI Normagønskernåå beregne/vurderebakkekonsent rasjonsbidragsomfølgeav økt utslippav SO2, NOx og HCl vednoenav utslippspunktene. NorskEnergiharnåutført nyeberegningermedaermod. Beregningen er utført med meteorologidata(timedata)for 2011og 2012,og omfattersituasjonsomvedutslippssøknadsamt dagenssituasjonmht. utslipp. Bakkekonsentrasjonsbidragene fra bedriftener vurdert i forhold til luftkvalitetskriterierog grenseverdier,samti forhold til dagensluftforurensningssituasjoni området. Innledendeberegningerviste at meteorologidatafor 2011ganoehøyerebakkekonsentrasjonsbidrag av SO2 ennmeteorologidatafor 2012,mens2012-datagadehøyestebidrageneav NO2. SO2 Modellberegningenetilsier at dagenssituasjongir enøkningi timemiddelkonsentrasjonsbidraget av SO2 i forhold til situasjonsomvedutslippssøknad,men bidrageneer betydeliglavereenn grenseverdienfor timemiddelpå350 g/m 3 (helse)(somikke skaloverskridesmerenn24 ganger pr. kalenderår).høyestebakkekonsentrasjonsbidrag utenforbedriftsområdeter beregnetil 120 g/m 3, og 25.høyesteer beregnetil ca50 g/m 3. Maksimaltdøgnmiddeler beregnetil <30 g /m 3 utenforbedriftsområdet,dvs.betydeliglavereenn grenseverdienfor døgnmiddel(125 g/m 3 ). Bidragetvil ogsåværelavereennluftkvalitetskriterietfor døgnmiddelpå20 g/m 3 i boligområderifølge beregningene. Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av SO2 er moderat, under 3 g/m 3, dvs under 20 % av Miljødirektoratetsgrenseverdifor beskyttelseavøkosystemet. NO2 Modellberegningenetilsier at dagenssituasjongir enøkningi timemiddelkonsentrasjonsbidraget av NO2 i forhold til situasjonsomvedutslippssøknad.bidragenei boligområderi dagenssituasjoner beregnetil <120 g/m 3 for høyestetime og <60 g/m 3 for 19.høyestetimemiddelbidrag.Typisk bakgrunnskonsentrasjon time vedøyekaster ca40-60 g/m 3. Dersommanleggerdenne bakgrunnskonsentrasjonen sammenmedtimemiddelbidraget,blir totalbidragetlavereenn grenseverdienfor timemiddelpå200 g/m 3 (helse)(somikke skaloverskridesmerenn18 ganger pr. kalenderår).det er grunntil å antaat maksimalebakgrunnskonsentrasjonsbidrag og maksimalebidrag fra RHI vil sammenfallei liten grad,og bidragetfra RHI vil trolig ikke bidrasignifikanti situasjoner meddehøyestebakgrunnskonsentrasjonene. Sammenfal l av forhøyedebakgrunnskonsentrasjoner og bidragfra RHI kanundersøkesnærmerevedå utføreytterligereberegningerog vurderingerav meteorologiskeforhold. Dettevil kunnegi informasjon om nivåetpåtotalkonsentrasjoner i forhold til luftkvalitetskriteriet(somer 100 g/m 3 ). Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO2 er moderat,under3 Miljødirektoratetsgrenseverdifor årsmiddel. g/m 3, dvsunder10 % av Dok ID: 32627-00001- Side2 av 21

Spredningsberegninger utslipp til luft I beregningene er det tatt hensyn til at ikke all NOx omdannes til NO2 ved å legge inn en fast O3-verdi (80 µg/m 3 ). Lokalt vil utslipp av NOx fra veitrafikk kunne redusere ozonnivået betydelig, særlig ved episoder med dårlig luftkvalitet. Dette medfører at en mindre andel av NOx-utslippet fra RHI omdannes til NO2. De benyttede forutsetningene representerer derfor en konservativ tilnærming, særlig på lokaliteter/tidspunkt med forhøyede NO2-nivåer. HCl Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag av HCl utenfor bedriftsområder er beregnet til vesentlig lavere enn 1 µg/m 3. Dok ID: 32627-00001- Side 3 av 21

1 Innledning NorskEnergihartidligere(2012)utført spredningsberegningeri forbindelsemedutslippssøknadfor RHI Normag. RHI Normagønskernåå beregne/vurderebakkekonsent rasjonsbidragsomfølgeav økt utslippav SO2, NOx og HCl vednoenav utslippspunktene. NorskEnergiharnåutført nyeberegningermedaermod. I modellenharvi lagt inn digitale terrengdata.beregningen er utført medmeteorologidata(timedata)for 2011og 2012,og omfatter situasjonsomvedutslippssøknadsamtdagenssituasjon mht utslipp. Bakkekonsentrasjonsbidragene fra bedriftener vurdert i forhold til luftkvalitetskriterierog grenseverdier,samti forhold til dagensluftforurensningssituasjoni området. 2 Anleggets lokalisering Lokaliseringav anleggetsamtomgivelseneomkringanleggetfremgårav figur 1. Figur 2 viseraktuelle utslippspunkter. Figur 1 Lokaliseringav anleggetsamtomgivelseneomkringanlegget Dok ID: 32627-00001- Side4 av 21

Figur 2 Utslippspunktertil luft 1 til 28 markertmedrosa. Dok ID: 32627-00001- Side5 av 21

3 Meteorologi og spredningsforhold Luftasstabilitetsforholdog vindhastighetharbetydningfor hvordanutslippenespres.denvertikale temperaturgradienten forteller hvor stabilluften er. Hvis temperaturenavtar medhøydenmedmer ennca. 1 C pr. 100m, vil luften væreustabil. Nøytralluft harvi nårtemperaturenavtarmed 1 C til 0 C pr. 100m. Hvis temperaturenstiger medhøyden,vil luften værelett stabileller stabil, avhengigav hvor mye temperaturenstiger. Svakvind og ustabilatmosfæregir normaltmaksimalkonsentrasjonernærutslippet.slike forhold vil dettypisk værenårdeter sol om sommeren.er atmosfæreforholdenenøytralevil maksimalkonsentrasjoneneforekommelengrefra utslippet.svak til moderatvind og stabilatmosfære(om vinterenog om nattenpåsommeren)gir normaltmaksimalkonsentrasjoner lengrefra utslippsstedet. Nordligeog sydligevindretningerer demestvanlig i Porsgrunn(fralands-og pålandsvind).området omkringfrierfjordenharenslagsgryteformsomgjør at luftutskiftingenikke blir sågodsomde generelleluftstrømmerskulle tilsi. Utslipp fra veitrafikk og andrebakkekildergir høyestebakkekonsentrasjoner vedstabileatmosfæriske forhold, mensskorsteinsutslippnormaltvil gi høyest bakkekonsentrasjonvedustabilatmosfære. NorskHydro påherøyaharforetattmålingerav meteorologidatapåherøyai forbindelsemeddet arbeidetmiljødirektoratetharuført i forbindelsemedovervåkingav luftkvaliteteni Grenland. Vindrosersomviserfordelingenav vindretningpåmålestasjonenherøyai år 1990-2000er vist underi figur 3, figur 4 og figur 5. Vindroseneangiri prosenthvor ofte vindenharblåstfra 15-graders sektorer. Dok ID: 32627-00001- Side6 av 21

Måleperiode 1990-2000 Vest Nord 24 % 20 % 16 % 12 % 8 % 4 % 0 % Øst Sør Figur 3 Vindrosefor Herøyafor perioden1990-2000 Måleperiode sommer 1990-2000 Vest Nord 24 % 20 % 16 % 12 % 8 % 4 % 0 % Øst Figur 4 Vindrosefor Herøyafor sommeri perioden1990-2000 Sør Måleperiode vinter 1990-2000 Vest Nord 24 % 20 % 16 % 12 % 8 % 4 % 0 % Øst Sør Figur 5 Vindrosefor Herøyafor vinter i perioden1990-2000 Figur 3, 4 og 5 viserat dominerendevindretninger fra nord-nordøst. Dok ID: 32627-00001- Side7 av 21

4 Bakgrunnskonsentrasjoner For å vurdereresultatenefra spredningsberegningen trengervi et estimatfor bakgrunnskonsentrasjon timemiddelfor NO2. Med bakgrunnskonsentrasjon i dennesammenhengmenes bakkekonsentrasjonsnivå somer relevantfor et stø re område(ikke nærtrafikkerteveier).nærmeste relevantemåledatafinnesvedøyekasti Grenland(bybakgrunnstasjon). Figur 6 visermåltetimemiddelkonsentrasjoner i 2012, 2013og 2014veddennestasjonen. Figur 6 Timemiddelkonsentrasjoner av NO 2 i µg/m³på Øyekasti hhv.2012,2013,2014 Dok ID: 32627-00001- Side8 av 21

Det fremgårav figureneat timemiddelverdienei 2012, 2013og 2014veddennestasjonen stortsetter under60 ug/m 3, menat episodermedtimemiddelkonsentrasjoner på60 til 90 forekommer alle årene.basertpåvurderingerav bakgrunnskonse ntrasjonerpåøyekastanslåstypisk timemidlet bakgrunnskonsentrasjon til 40-60 g NO2/m 3. * Skienkommuneog www.luftkvalitet.info Dok ID: 32627-00001- Side9 av 21

5 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Myndigheteneharangittgrenseverdier,mål og luftkvalitetskriterierfor konsentrasjonerav bl.a.no2 i uteluft.grenseverdiener gitt blantanneti Forurensningslovenskapittel7 1. Miljødirektoratetog Folkehelseinstituttethari rapportenvirkningerav luftforurensningerpå helse(2013/9) 2 fastsatt luftkvalitetskriterierfor ulike luftforurensningskomponenterbasertpåeksisterendekunnskapom hvilke helseeffekterde gir. Tabell1 visergrenseverdierfor luftkvalitet for SO2 og NO2. Tabell 1 Grenseverdierfor SO2 og NO2 Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelserav grenseverdien Svoveldioksid 1. Timegrenseverdi for beskyttelseav mennesketshelse 2. Døgngrenseverdi for beskyttelseav mennesketshelse 3. Grenseverdifor beskyttelseav økosystemet Nitrogendioksidog nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelseav mennesketshelse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelseav mennesketshelse 3. Grenseverdifor beskyttelseav vegetasjonen 1 time 350 g/m³ Grenseverdienmå ikke overskridesmer enn24 gangerpr. kalenderår 1 døgn(fast) 125 g/m³ Grenseverdienmå ikke overskridesmer enn3 gangerpr. kalenderår Dato for oppnåelse av grenseverdi 1. januar2005 1. januar2005 Kalenderårog i 20 g/m³ 4. oktober2002 vinterperioden(1/10 31/3) 1 time 200 g/m³no 2 Grenseverdienmå ikke overskridesmer enn18 gangerpr. kalenderår 1. januar2010 Kalenderår 40 g/m³no 2 1. januar2010 Kalenderår 30 g/m³no x 4. oktober2002 1 Grenseverdierluftkvalitet: Forurensningsforskriften kap7. http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20040601-0931-02 0.html 2 Luftkvalitetskriterier:Folkehelseinstituttog Mil jødirektoratet:virkningerav luftforurensningerpå helse. Nasjonalt folkehelseinstituttrapport2013/9. Dok ID: 32627-00001- Side10 av 21

Tabell2 viserluftkvalitetskriterierfor SO2 og NO2. Tabell 2 Luftkvalitetskriterierfor SO 2 og NO 2 Komponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier NO 2 15 min 300µg/m 3 NO 2 Time 100µg/m 3 NO 2 År 40 µg/m 3 SO 2 15 min 300µg/m 3 SO 2 Døgn 20 µg/m 3 Dok ID: 32627-00001- Side11 av 21

6 Spredningsberegninger/skorsteinshøyder 6.1 Grunnlagsdata Utslippsdataog datavedrørendebygningshøyderer innhentetfra oppdragsgiver.utslippsdatasomer benytteter gitt i tabell3 nedenfor. Tabell3 Utslippsdata.Situasjonsomvedutslippssøknadsamtdagenssituasjonmht utslipp Situasjon somved utslippssøknad Dagenssituasjon 1 21 15 1 21 15 28 Avgassmengde, Nm 3 /time 65000pr punkt,totalt 715000 70000 70000 350000 140000 50000 220000 m 3 /time 522131 287368 164458 311192 Utløpshastighet,m/s 21 11 11 11.5 25.4 14.5 21.9 Skorsteinsdiameter,m 4 2 2 4 2 2 2.24 Utløpstemperatur, C 90 200 190 90 140 190 80 NOx, mg/nm 3 45 200 200 150 200 250 30 SO2, mg/nm 3 25 50 50 50 50 300 25 HCl, mg/nm 3 1 10 10 15 10 40 1 NOx, g/s 8.9 3.9 3.9 14.6 7.8 3.5 1.8 SO2, g/s 4.5 0.97 0.97 4.9 1.9 4.2 1.5 HCl, g/s 0.2 0.19 0.19 1.5 0.4 0.6 0.1 Skorsteinshøyder 50 45 44 50 45 44 41.3 Det er benyttetbygningshøydepå32,5meterfor bygg 132,og bygningshøydepå42 meterfor bygg 103(nabobyggetil bygg132)i modellen. For utslippspunkt21 er følgendebygningshøyderbenyttet: Nytt posefilter: 20,2m Nabobygg(silobygg) 20,5m Ammoniakktank,sylindriskdel (storhvit tank): 25 m Ammoniakktank,kuppeltopp(storhvit tank): 36 m Tårnetpåkalsinatoren 60 m ØvrigebygningerpåHerøyamedbetydningfor spredningener ogsålagt inn i modellen. Dok ID: 32627-00001- Side12 av 21

Norsk Energi Spredningsberegningerutslipp til luft Side13 av 21 6.2 Metodikk I beregningeneharvi benyttetmodellenaermod sombyggerpåmodellerutarbeidetav US EnvironmentalProtectionAgency(USEPA).Vi harbenyttet meteorologidatabasertpåomfattende datafra Torp(timedata2011og 2012)somer bearbeidet for bedreå ivaretalokalemeteorologiske forhold. Det er tatt hensyntil at ikke all NOx omdannestil NO2 vedå leggeinn enfasto3-verdi (80 µg/m 3 ) og benytteplumevolumemolar RatioMethod(PVMRM). Lokalt vil utslippav NOx fra veitrafikk kunneredusereozonnivåetbetydelig,særligvedepisodermeddårlig luftkvalitet. Dettemedførerat enmindreandelav NOx-utslippetfra RHI omdannestil NO2. De benyttedeforutsetningene representererderforenkonservativtilnærming,særlig pålokaliteter/tidspunktmedforhøyedeno2- nivåer.

Norsk Energi Spredningsberegningerutslipp til luft Side14 av 21 6.3 Resultater og vurderinger 6.3.1 NO2 Figurenenedenforviserresultatav modellberegninger for situasjonsomvedutslippssøknad. Høyestebakkekonsentrasjonsbidrag 19. høyestebakkekonsentrasjonsbidrag Figur 7 Bakkekonsentrasjonsbidrag avno2 (µg/m 3, timemiddel).situasjonsomvedutslippssøknad. Meteorologidata2012

Norsk Energi Spredningsberegninger utslipp til luft Side 15 av 21 Figurene nedenfor viser resultat av modellberegninger for dagens situasjon. Høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag 19. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag Figur 8 Bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 (µg/m 3, timemiddel). Dagens situasjon. Meteorologidata 2012

Norsk Energi Spredningsberegningerutslipp til luft Side16 av 21 Figureneovenforviserat dagenssituasjongir enøkning i timemiddelkonsentrasjonsbidraget av NO2 i forhold til situasjonsomvedutslippssøknad.bidragenei boligområderi dagenssituasjoner beregnetil <120 g/m 3 for høyestetime og <60 g/m 3 for 19.høyestetimemiddelbidrag.Typisk bakgrunnskonsentrasjon time vedøyekaster ca40-60 g/m 3. Dersommanleggerdenne bakgrunnskonsentrasjonen sammenmedtimemiddelbidraget,blir totalbidragetlavereenn grenseverdienfor timemiddelpå200 g/m 3 (helse)(somikke skaloverskridesmerenn18 ganger pr. kalenderår).det er grunntil å antaat maksimale bakgrunnskonsentrasjonsbidrag og maksimale bidragfra RHI vil sammenfallei liten grad,og bidragetfra RHI vil trolig ikke bidrasignifikanti situasjonermeddehøyestebakgrunnskonsentrasjonen e. Sammenfallav forhøyede bakgrunnskonsentrasjoner og bidragfra RHI kanundersøkesnærmerevedå utføreytterligere beregningerog vurderingerav meteorologiskeforhold. Dettevil kunnegi informasjonom nivåetpå totalkonsentrasjoner i forhold til luftkvalitetskriteriet(somer 100 g/m 3 ). Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget avno2 er moderat,under3 Miljødirektoratetsgrenseverdifor årsmiddel. g/m 3, dvsunder10 % av I beregningener dettatt hensyntil at ikke all NOx omdannestil NO2 vedå leggeinn enfasto3- verdi (80 µg/m 3 ). Lokalt vil utslippav NOx fra veitrafikk kunneredusereozonnivåetbetydelig, særligvedepisodermeddårlig luftkvalitet. Dettemedførerat enmindreandelav NOx-utslippetfra RHI omdannestil NO2. De benyttedeforutsetningenerepresentererderfor enkonservativ tilnærming,særligpålokaliteter/tidspunktmedforhøyedeno2-nivåer.

Norsk Energi Spredningsberegningerutslipp til luft Side17 av 21 6.3.2 SO2 Figurenenedenforviserresultatav modellberegninger for situasjonsomvedutslippssøknad. Høyestebakkekonsentrasjonsbidrag 25. høyestebakkekonsentrasjonsbidrag Figur 9 Bakkekonsentrasjonsbidrag avso2 (µg/m 3, timemiddel).situasjonsomvedutslippssøknad. Meteorologidata2011

Norsk Energi Spredningsberegninger utslipp til luft Side 18 av 21 Figurene nedenfor viser resultat av modellberegninger for dagens situasjon. Høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag 25. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag Figur 10 Bakkekonsentrasjonsbidrag av SO 2 (µg/m 3, timemiddel). Dagens situasjon. Meteorologidata 2011.

Norsk Energi Spredningsberegningerutslipp til luft Side19 av 21 Figur 11 Bakkekonsentrasjonsbidrag avso 2 (µg/m 3, døgnmiddel).dagenssituasjon.meteorologidata2011. Figureneovenforviserat dagenssituasjongir enøkning i timemiddelkonsentrasjonsbidraget av SO 2 i forhold til situasjonsomvedutslippssøknad,menbidrageneer betydeliglavereenngrenseverdienfor timemiddelpå350 g/m 3 (helse)(somikke skaloverskridesmerenn24 ganger pr. kalenderår).høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag utenforbedriftsområdeter beregnetil 120 g/m 3, og 25.høyesteer beregnetil ca50 g/m 3. Maksimaltdøgnmiddeler beregnetil <30 g /m 3 utenforbedriftsområdet,dvs.betydeliglavereenn grenseverdienfor døgnmiddel(125 g/m 3 ). Bidragetvil ogsåværelavereennluftkvalitetskriterietfor døgnmiddelpå20 g/m 3 i boligområderifølge beregningene. Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av SO 2 er moderat,under3 grenseverdifor beskyttelseav økosystemet. g/m 3, dvs under20 % av Miljødirektoratets

Norsk Energi Spredningsberegningerutslipp til luft Side20 av 21 6.3.3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag av HCl Tabellennedenforviser maksimaltårsmiddelkonsentr asjonsbidragav HCl. Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av HCl er beregnetbasertpåutslippskonsentrasjonog bakkekonsentrasjonsbidrag av SO2. Tabell4 Maksimaleårsmiddelkonsentrasjonsbidrag Maksimaltberegnet årsmiddelkonsentrasjonsbidrag Parameter Utslippskonsentrasjon utenforbedriftsområdet HCl 10 <0.4 1 /<<1 µg/m 3 SO2 <3 µg/m 3 1 HCl-bidrag beregneti forbindelsemedutslippssøknad Utslippsdataenetilsier at utslippetav HCl for alle utslippspunkterer mindreenn1/3-delav SO2- utslippet(for noenav utslippspunktener detvesentlig mindre).basertpådettefinner vi at maksimaltårsmiddelkonsentrasjonsbidrag utenforbedriftsområderer vesentliglavereenn1 µg/m 3.