NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970



Like dokumenter
Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973

RAPPORT VRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER NR. 12 LYTTERUNDERSOKELSE OM UNGDOMMENS RADIOAVIS APRIL Statistisk Sentralbyrå.

Vi ferierer oftest i Norden

For bruksundersøkelsen for studenter og skoleungdom 1967

Undersøkelse om Forbruker- rapporten, vareundersøkelser og reklamasjoner 1969

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

Ungdomsundersøkelsen 1975

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

2. Inntektsgivende arbeid

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

9. Tidsbruk og samvær

Museum. pensjonister er de som i minst grad går på museum.

NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN

Opera/operette. 7 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2008 vært på opera eller operette

NORDMENNS FERIEVANER

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 1985 av Hege KitterOd og Arne Faye. Innhold Side TABELLREGISTER 1

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk Personlige behov

Holdninger til norsk utviklingshjelp

dette kulturtilbudet enn de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

En ferierende klasse?

Klassisk konsert. Norsk kulturbarometer 2004

Folke- og boligtelling 2001

Kulturfestival. Av de som har vært på kulturfestival siste 12 måneder, var 76 prosent på en musikkfestival. Norsk kulturbarometer 2008.

STRAFFBARES SOSIALE BAKGRUNN

2. Inntektsgivende arbeid

Teater/musikal/revy år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser.

IN 84/15 6. juli Odd Skarstad INNHOLD. Side. Tabellregister 2

Nordmenns fritidsreiser

Ballett. benytter går i liten grad på ballett- eller danseforestillinger i forhold til andre grupper.

Tros- og livssynsmøte

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger.

Klassisk konsert. med manuelt arbeid og de med lav utdanning som aldri har vært på denne typen konserter.

Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge

Radio. Norsk mediebarometer 2008

Radio. Norsk mediebarometer 2009

I REGIONALT PERSPEKTIV

Radio. Norsk mediebarometer 2010

Fysisk aktivitet 2003

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi

Norsk kulturbarometer Kunstutstilling. Kunstutstilling

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe.

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 82/20 70-ÅRAS FERIEREISER AV TRYGVE SOLHEIM STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982

Ballett-/danseforestilling

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

Juni NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Ferieplaner høsten 2015

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Ballett. Norsk kulturbarometer 2004

God økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk.

KAPITTEL I. Innledning

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

9. Tidsbruk og samvær

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman Thomassen

9. Sosialhjelp blant unge

Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970

Holiday and Outdoor Life Surveys 1974

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Transnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

av denne typen tilbud i forhold til yrkesaktive og pensjonister.

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

VALG AV FERIETYPE RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 84/19 ISBN ISSN AV BØRRE NORDBY

Boligundersøkelsen oktober 1967

Kino. Noe av forklaringen på den store økningen i denne aldersgruppen siste år kan skyldes filmen «Mamma mia» og i noen grad «Max Manus».

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

SPREDNINGEN AV FERIETURER

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Kino. Befolkningstetthet har tydelig sammenheng med andelen som går på kino og antall kinobesøk. Befolkningen i storbyene. Norsk kulturbarometer 2000

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Veileder. Endringer i turnusordningen har ikke medført endringer i denne tilskuddsordningen. 1 Innhold. 1 Innledning 1.

8. Tidsbruk på ulike steder

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst.

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

8. Tidsbruk på ulike steder

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Ferieplaner høsten 2016

Ferievaner. April 2019

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start Avsluttet

Ferieundersøkelsen 2005

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst.

Trude Lappegard og Torkil Løwe

Transkript:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 348 FERIEUNDERSØKELSEN 1968 HOLIDAY SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970

F,p

FORORD Statistisk SentralbyrA har foretatt en ferieundersokelse basert pa intervjuing av et utvalg pa 3 000 husholdninger over hele landet. UndersOke1sen gjaldt feriearet 1. mai 1967-30. april 1968, og intervjuingen ble foretatt i mai 1968. Noen hovedresultater av undersokelsen ble publisert i Statistisk ukehefte pr. 29, 1969. Statistisk Sentralbyra legger med dette fram de detaljerte resultater av undersokelsen. Innledningsaysnittet er utarbeidd av konsulent Arne Faye. Statistisk Sentralbyra, Oslo, 22. juni 1970 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner I. Formglet med undersokelsen.., 7 II. Opplegget av undersokelsen. 7 1. Utvalg, 7 2. SpOrreskjemaer.,. 7 3. Definisjoner m.v., /. 8 III. Feilkilder, 1. Varians.,., 2. Fraf all,.., 9 9 10 Tabellregister...,., Vedlegg 1. SpOrreskjemaer 1 r/ 45 2. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrg siden 1. januar 1969.., 51 3. Utvalgte publikasjoner i serie4 Statistisk Sentralbyrgs ligndboker (SSH),...,.. 55 Standardtegn - Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Tall kan ikke offent.*. 1iggjOres

7 I. FORMALET MED UNDERSOKELSEN Formalet med undersokelsen var a finne ut i hvilken grad ulike befolkningsgrupper hadde ferie, hvordan fridagene fordelte seg over aret og hvordan de ble nyttet. Av smrlig interesse var det a fa belyst de ferieturene som ble foretatt. Feriebegrepet ble fastlagt slik at resultatene ogsa skulle kunne nyttes ved internasjonale sammenlikninger. For yrkesaktive personer onsket en a registrere omfang og fordeling av fridagene over 5ret, spesielt om det var noen som ikke hadde fri fra arbeidet i det hele tatt og arsaken til dette. Videre var en interessert i hvordan ferietiden ble fastsatt, om noe av den ble nyttet til arbeid eller utdanning og hva husholdningsmedlemmene foretok seg nar ferien ble tilbrakt hjemme. For alle personer tok en sikte pa a registrere de ferieturene som ble foretatt. En var interessert i nar ferieturene ble foretatt, hvem som var sammen pa ferietur, ferieturenes varighet, reisemal, transportmiddel, aystand til feriestedet, overnattingsmate, ferieutgifter og ferieaktiviteter. II. OPPLEGGET AV UNDERSOKELSEN 1. Utvalg Utvalget er et tilfeldig to-trinnsutvalg. FOrste trinn bestar av 93 utvalgsomader som er trukket tilfeldig blant 1 541 primmromrader stratifisert geografisk (5 handelsfelter, men Oslo, Bergen og Trondheim smrskilt) og etter nmringsstruktur i 53 strata. For hvert av de 13 strata i Oslo, Bergen og Trondheim er det trukket ett utvalgsomrade, mens det i de Ovrige 40 strata er trukket to utvalgsomrader pr. stratum. Utvalget pa annet trinn er trukket pa grunnlag av navne- og adresseregisteret over befolkningen i utvalgsomradene. Inndelingen i adresser svarer L store trekk til husholdning. Det ble trukket,et utvalg pa 2 999 husholdninger. 2. SyOrreskjemaer Det ble nyttet to sporreskjemaer: a. Skjema for husholdningsintervju b. Ferieturskjema Husholdningsskjemaet inneholdt sporsmal for hvert enkelt husholdningsmedlem om alder, kjonn, ekteskapelig status, stilling i husholdningen, hovedyrke, yrkesstatus, om vedkommende var pa ferietur, antall ferieturer og aktiviteter under ferie tilbrakt hjemme. For yrkesaktive ble det spurt om starttidspunkt og antall fridager for inntil 3 friperioder og fridager i alt, for yrkesaktive uten friperiode om arsak til at de ikke hadde fri og om de hadde fri forrige feriegr. For ansatte ble det stilt sporsmal om hvordan ferien ble fastsatt og for ansatte med friperiode, skoleelever og studenter om noe av ferien ble nyttet til lont arbeid eller utdanning. Pa husholdningsskjemaet var det ogsa sporsmal om arsak i tilfelle ferien ble tilbrakt hjemme, om hovedpersonen hadde vmrt pa samme sted og nyttet samme transportmiddel sommerferien 1966 og 1967, hovedpersonens utdanning, om det pa intervjutidspunktet var bestemt hvor hovedpersonen skulle reise pa sommerferie i 1968, om noen i husholdningen eide transportmiddel, bat eller hytte og hustype for helarsboligen. Et ferieturskjema ble fylt ut for hver ferietur som hele eller deler av husholdningen foretok i feriearet. Det ble spurt om nar turen startet, varighet, hvilke husholdningsmedlemmer som var med, reisemal, reiseaystand, natur i ferieomradet, antall dager tilbrakt innenlands og utenlands, om det var selskapsreise, totale utgifter, viktigste transportmiddel, kilometer kjort med personbil, spesifiserte reiseutgifter, antall netter pa ulike overnattingssteder og spesifiserte overnattingsutgifter. Videre ble det spurt om bruk av fritidshus i ferien, ferieaktiviteter, husmors husarbeid i ferien og type tilsyn med barn under 15 ar som reiste alene pa ferietur. SpOrsmalene pa husholdningsskjemaet skulle i en vanlig familiehusholdning stilles til husmor, men hovedpersonen kunne ogsa vmre intervjuobjekt. I alle andre husholdninger skulle fortrinnsvis

8 hovedpersonen vmre intervjuobjekt. Dette innebmrer at sporsmal angaende hovedpersonen i mange tilfelle er besvart av husmor, mens sporsmal f.eks. om husmors arbeidsforhold i ferien i en del tilfelle er besvart av hovedpersonen eller en annen person i husholdningen. SpOrsmalene pa ferieturskjemaet skulle besvares av en som var med p a ferieturen, eventuelt av en annen person som matte antas a ha kjennskap til ferieturen. SpOrreskjemaene er tatt inn som vedlegg til publikasjonen. 3. Definisjoner m.v. felles kost. Som husholdning er regnet personer som bor i samme leilighet (har samme adresse) og som har Hovedperson er vanligvis den personen i husholdningen som har storst inntekt. I husholdninger med voksne barn som har egen inntekt, er som regel den ene av foreldrene regnet som hovedperson. Som yrkesaktive er regnet personer som normalt har en arbeidstid pa minst 50 prosent av det som er vanlig i vedkommende yrke, med unntak av gardbrukerkoner som deltar i gardsdriften. De yrkesaktive er videre delt inn i ansatte og selvstendig nmringsdrivende. Med fridager forstas i denne undersokelsen fri fra det daglige arbeid for ferieformal. For ansatte nyttes ogsa betegnelsen feriedager. SOn- og helgedager, frilordager, opparbeidde fridager, sykefravmr, permisjon, arbeidsloshet e.l. er ikke regnet med. I de fleste tilfelle har de ansatte i heldagsstilling 24 fri- eller feriedager i aret. For hver yrkesaktiv person er det registrert inntil tre friperioder, dvs. perioder pa tre eller flere dager hvor vedkommende hadde fri fra sitt daglige arbeid. I tilfelle flere friperioder, er bare de tre lengste registrert. Lengden av friperiodene omfatter bare dager fri fra arbeidet (feriedager for ansatte). Som ferieopphold hjemme er regnet de tilfelle hvor hovedpersonen oppholdt seg hjemme minst en uke sammenhengende i en eller flere friperioder. SpOrsmalet om aktiviteter under ferieopphold hjemme er stilt til hovedpersonen og husholdningsmedlemmer som er Okonomisk avhengige av hovedpersonen. I sporsmalet om noen i husholdningen eier eller disponerer bil, campingvogn osv. menes med a disponere at vedkommende fritt kan nytte tingen uten fast vederlag. Leie av bil, bat, hytte o.l. ble ikke regnet med. Inntekt gjelder antatt inntekt ved statsskattelikningen 1966. Inntekt er pafort for alle personer fodt 1951 og tidligere, dels fra skatteprotokoller i Byraet, dels pa grunnlag av oppgaver innhentet direkte fra likningskontorene. For husholdningstue er nyttet folgende gruppering: Enslige (enperson-husholdninger) Ektepar uten barn Ektepar bare med barn under 7 ar Ektepar med barn i alderen 7-14 Ar (og eventuelt barn i andre aldersgrupper ) Ektepar bare med barn 15 Ar og over Andre (Ektepar med barn 21 andre personer i husholdningen, enslig forsorger med barn, ektepar med barn bade under 7 ar og 15 Ar og over, to eller flere ugifte som bor sammen) Hovedpersonens utdanning er gruppert pa folgende nivaer: Folkeskole FullfOrt folkeskole, framhaldsskole, ungdomsskole eller folkehogskole Realskole a. FullfOrt realskole b. Folkeskole pluss 3.ks spesialutdanning c. Framhaldsskole, folkehogskole eller ungdomsskole pluss 2 Ars spesialutdanning Py.m..., A,4-4,,,,, a. FullfOrt artium b. Realskole pluss 3 Ars spesialutdanning

9 Universitet a. Eksamen fra universitet eller hogskole b. Artium pluss 5 Ars spesialutdanning Som ferietur er regnet opphold utenfor helarsboligen med helse- eller rekreasionsformal som inkluderer fire eller flere overnattinger. Forretnings- og studiereiser, rekonvalesentopphold, skoleungdoms og studenters opphold hjemme hos foreldrene i skoleferien er ikke regnet som ferietur. Turer som medlemmer av husholdningen foretok sammen, ble under registreringen regnet som en ferietur. Turer som bare delvis fait sammen ble regnet som egne ferieturer. Personer utenfor husholdningen som matte ha vmrt med pa ferieturen er ikke regnet med. Under bearbeidingen av materialet er det nyttet to andre ferieturbegreper: Husholdningsferieturer er de ferieturer hvor alle medlemmer av husholdningen har vmrt sammen pa ferietur. Ferieturer for enperson-husholdninger er inkludert. Begrepet personferietur bestar av en enhet for hver person som har vmrt p5 ferietur. Eksempelvis vil tre personer som har vxrt sammen pa ferietur bli regnet som tre personferieturer. Personer som har vaxt pa flere ferieturer inngar med et tilsvarende antall personferieturer. Varighet av ferieturen er regnet fra og med avreisedagen til og med tilbakekomstdagen. Hovedferieturen er den ferieturen som hadde lengst varighet. For gruppering av ferieomrade innenlands er nyttet landsdel. Nord-Norge omfatter fylkene Finnmark, Troms og Nordland, Trondelag omfatter Nord- og SOr-Trondelag, Vestlandet omfatter kystfylkene fra MOre og Romsclal til og med Rogaland, SOrlandet omfatter fylkene Vest- og Aust-Agder Qg Ostlandet omfatter landets Ovrige fylker. hjemmet oppgis. Hvis flere landsdeler eller land var besokt pa ferieturen, skulle det som la lengst borte fra Natur i ferieomradet: "Til fjells" ble oppfattet som snaufjell eller steder i umiddelbar nmrhet av dette. De som oppholdt seg "ved kysten" skulle ha anledning til bading i saltvann. Med "storre byer" ble forstatt Oslo, Bergen og Trondheim. ' Med aystand til feriestedet er ment reiseaystand fra hjemmet til feriestedet (en vei), eventuelt aystand til det feriested som la lengst borte fra hjemmet. Selskapsreise er definert som gruppereise der 10 personer eller flere reiste i fellesskap og hvor opphold og hel eller delvis forpleining var ordnet 0 forhand. SpOrsmAlene on spesifiserte transport- og overnattingsutgifter ble ikke stilt for ferieturer foretatt som selskapsreise. Som transportmiddel 0 ferieturen er regnet det transportmiddel som det sammenlagt ble reist lengst strekning med. netter. HovedovernattingsmAte pi ferieturen er den type overnatting som ble nyttet storst antall Med ferieaktiviteter er ment hva ferieturen ble nyttet til utenom selve reisen. For hver ferietur var det anledning til A oppgi flere typer av ferieaktiviteter. Det ble ikke gjort forsok pa A registrere viktigste ferieaktivitet. For type strok er nyttet folgende gruppering: a. Oslo, Bergen, Trondheim b. Tettbygde strok ellers C. Spredtbygde strok Handelsfelt er basert pa Standard for handelsomrader. Type strok og handelsfelt er bare nyttet som en karakteristikk av husholdningenes faste bosted og ikke av ferieomrade eller feriested. Med ferieutgifter er ment de totale utgifter som husholdningens medlemmer har hatt pa ferieturen. Utgifter til utstyr og annet som ble kjopt for ferieturen tok til skulle ikke regnes med. III. FEILKILDER 1. Varians Til resultatene av en utvalgsundersokelse vil det alltid vmre knyttet en viss usikkerhet som skyldes at bare en liten del av befolkningen er blitt undersokt. NAr utvalget er trukket tilfeldig,

10 er det mulig A beregne hvor stor feil av denne type en teoretisk kan ha i resultatene. Som mal for denne usikkerhet nyttes variansen eller standardavviket. Utvalget av husholdninger er et rent tilfeldig utvalg blant samtlige husholdninger i landet. Anslag pa variansen for relative hyppigheter basert pa husholdningsenheter gar fram av tabell A som bygger pa en enkel tilnmrmingsformel l). N o t e 1) Standardavvik = jfp ( 1-0 1,5, hvor p er den relative hyppighet som et kjennetegn opp- n tree med regnet i hele prosent, n er tallet pa observasjoner og 1,5 angir et 50 prosents tillegg til spredningen fordi vi nytter to-trinns utvalg. Tabell A. Standardavvik i prosent Tallet pa Relativ hyppighet regnet i hele prosent observasjoner 5 (95) 10 (90) 20 (80) 30 (70) 40 (60) 50 50 3,8 5,2 6,9 7,9 8,5 8,7 100 2,7 3,7 4,9 5,6 6,0 6,1 200 1,9 2,6 3,4 4,0 4,2 4,3 300 1,5 2,1 2,8 3,0 3,5 3,5 500 1,2 1,6 2,2 2,5 2,7 2,7 1 000 0,8 1,2 1,5 1,8 1,9 1,9 2 000, 0,6 0,8 1,1 1,3 1,4 1,4 3 000 0,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 5 000, 0,3 0,5 0,7 0,8 0,8 0,9 Utvalget av personer, friperioder, ferieturer og personferieturer er ikke rent tilfeldige utvalg blant de tilsvarende totalmasser i befolkningen, men er fremkommet ved at alle enheter av de nevnte typer innenfor de utvalgte husholdninger er tatt med (kluster innenfor husholdningene). At utvalgene er fremkommet pa denne mate, innebmrer som regel at estimater basert pa disse analyseenheter vil vmre mer usikre enn estimater basert pa tilsvarende rent tilfeldige utvalg. 2. Frafall Av de 2 999 husholdninger som ble oppsokt var det 306 husholdninger eller 10,2 prosent som det ikke var mulig a fa intervju med. On lag halvparten av frafallet skyldtes at husholdningen ikke var villig til a la seg intervjue. Tabell B viser frafallet etter arsak. Tabell B. Frafallet av husholdninger etter arsak for ulike typer strok, husholdningsstorrelse og inntekt. Prosent Type strok Ikke Tallet S yk Bort- Ikke Annen mulig I alt pa hushj emme reist.3 villig Arsak a treffe holdniuer Oslo 12 6 20 56 6 100 98 Bergen og Trondheim 15 20 10 40 15 100 20 Tettbygde strok ellers 3 8 17 53 19 100 125 Spredtbygde strok 13 14 17 35 21 100 63 HusholdninksstOrrelse 1 person 13 12 22 34 31 100 136 2 personer 12 9 16 54 9 100 67 3II 2 12 12 59 15 100 41 4 " - - 13 76 11 100 37 5 og over 4 9 13 52 22 100 23 Uoppgitt OOOOOOOO... 2 Inntekt Under 12 000 kr. 12 14 17 35 22 100 85 12 000-24 900 kr. 10 9 24 45 12 100 96 25 000-39 900 " 6 7 11 64 12 100 73 40 000 kr. og over 3 3 18 67 9 100 34 Uoppgitt, 6 11 17 44 22 100 18 Alle frafalls-husholdninger 9 10 18 49 14 100 306

11 TABELL

12 Fri fra arbeidet TABELLREGISTER 1. Yrkesaktive personer etter om de hadde fri fra arbeidet i feriearet 1967/68, for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og inntektsgrupper 2. Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet etter arsak 14 3. Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet i feriearet 1967/68 etter om de hadde fri fra arbeidet i feriearet 1966/67, for ulike aldersgrupper og yrkesstatus 14 4. Yrkesaktive personer som hadde fri fra arbeidet etter tallet pa friperioder og gjennomsnittlig antall friperioder for ulik yrkesstatus. 15 5. Yrkesaktive personer etter totalt antall fridager i feriearet 1967/68 og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus 15 6. Yrkesaktives fridager i friperiodene etter startmaned for friperiodene og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus 15 7. Yrkesaktive hovedpersoner med bare en friperiode etter om de var pa ferietur eller hjemme for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og typer strok,. 16 8. Yrkesaktive hovedpersoner med fri fra arbeidet og som oppholdt seg hjemme minst en uke etter arsak til at de var hjemme for ulike typer strok 16 9. Yrkesaktive hovedpersoner som hadde fri fra arbeidet i feriearet 1967/68, men ikke var pa ferietur, etter om de var pa ferietur sommeren 1966, for ulike aldersgrupper og yrkesstatus 17 10. Friperioder for ansatte etter om ferietiden kunne fastsettes fritt for ulike startmaneder for friperiodene,. 17 11. Friperioder for ansatte som ikke kunne fastsette ferietiden fritt etter hvordan ferien ble fastsatt for ulike startmaneder for friperiodene 17 Side 14 Omfanget av ferieturer 12. Personer etter om de var pa ferietur i feriearet 1967/68 for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok 18 13. Personer som var pa ferietur etter tallet pa ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturer for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. 19, 14. Ferieturdager for personer som var pa ferietur etter startmaned for ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturdager for ulik yrkesstatus 20 15. Personer som ikke var pa ferietur i feriearet 1967/68 etter om de var pa ferietur i feriearet 1966/67, for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok 20 16. Husholdningene etter om alle, noen eller ingen av medlemmene var pa ferietur, for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser, handelsfelt, type strok og hovedpersonens yrkesstatus 22 17. Husholdninger pa to eller flere medlemmer der alle var pa ferietur etter om ferieturene ble tilbrakt samlet, for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser og hovedpersonens yrkesstatus 23 Ferieturenes varighet 18.. Personer som var pa ferietur etter varighet av hovedferieturen for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt, type strok og feriested 24 19. Personferieturer innenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus 25 20. Personferieturer helt eller delvis utenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus 26 21. Husholdningsferieturer etter varighet for ulike husholdningstyper 26 Reisemal 22. Personferieturer etter om de ble tilbrakt innenlands eller utenlands, for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus 27 23. Personferieturer etter om de ble tilbrakt pa ett eller flere steder, for ulike aldersgrupper og ekteskapelig status 27 24. Personferieturer innenlands til ett sted etter ferieomrade for ulike handelsfelt 28 25. Personferieturer innenlands til ett sted etter natur i ferieomradet, for ulike handelsfelt, typer strok og ferieomrader 28 26. Personferieturer helt eller delvis i utlandet etter reisemal for ulike handelsfelt og typer strok 28 27. Husholdningsferieturef etter om de ble tilbrakt innenlands eller utenlands, for ulike husholdningsstorrelser og utdanningsnivaer for hovedpersonen 29

13 Reisemal (forts.) TABELLREGISTER (forts.) 28. Husholdningsferieturer innenlands etter natur i ferieomradet for ulike handelsfelt og typer strok Side 29 29. Hovedpersoner som var pa ferietur sommeren 1967 etter om de var pa ferietur samme sted i 1966, for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper 30 30. Hovedpersoner etter om det var bestemt i mai 1968 hvor de skulle reise pa sommerferie i 1968, for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper, 31 Transportmiddel 31. Personferieturer etter hvilket transportmiddel som ble mest nyttet for ulike aldersgrupper, om turen var innenlands eller utenlands og typer strok 32 32. Ferieturer etter talle,t pa husholdningsmedlemmer med pa turen for ulike transportmidler 32 33. Hovedpersoner som var pa ferietur sommeren 1967 etter om de nyttet samme transportmiddel som i 1966, for ulike aldersgrupper, tilgang til bil og husholdningstype 33 Avstand til feriestedet 34. Personferieturer etter aystand til feriestedet for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, handelsfelt, type strok, ferieomrade, antall oppholdssteder, transportmiddel og overnattingsmate 34 35. Husholdningsferieturer etter aystand til feriestedet for ulike husholdningsstorrelser, tilgang til bil, tilgang til fritidshus og antall oppholdssteder...... 35 36. Ferieturer tilbrakt pa ett sted etter aystand til feriestedet for ulike transportmidler... 36 37. Ferieturer tilbrakt pa flere steder etter aystand til det feriested som la lengst fra bostedet, for ulike transportmidler 36 Overnattingsmate 38. Personferieturer etter hovedovernattingsmate for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, og om ferien var innenlands eller utenlands 37 39. Personferieturer innenlands etter hovedovernattingsmate for ulike ferieomrader og natur i ferieomradet 37 40. Personferieturer innenlands til ett sted etter hovedovernattingsmate for ulike ferieomrader og natur i ferieomradet 38 41. Personferieturer helt eller delvis utenlands etter hovedovernattingsmate for ulike ferieomrader 38 42. Husholdninger etter tilgang til fritidshus for ulike handelsfelt, typer strok og husholdningsstorrelser 39 43. Husholdningsferieturer for husholdninger som har vmrt i eget fritidshus etter om fritidshuset benyttes vesentlig i forbindelse med ferien, for ulike handelsfelt, typer strok og husholdningsstorrelser 39 Ferieaktiviteter 44. Personferieturer innenlands etter hyppigheten av ulike ferieaktiviteter og etter ferieomrade, natur i ferieomradet, arstid for ferieturen, alder, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok 40 45. Personferieturer helt eller delvis utenlands etter hyppigheten av ulike ferieaktiviteter og etter ferieomrade, arstid for ferieturen og alder 41 46. Yrkesaktive hovedpersoner med fri fra arbeidet og som var hjemme sammenhengende minst en uke av ferien etter hyppigheten av ulike aktiviteter og type strok 42 47. HusmOdres ferieturer etter hvor mye husarbeid de utforte i ferien for ulike hovedovernattingsmater 42 Ferieutgifter 48. Utgift til selskapsreiser, andre ferieutgifter og ferieutgifter i alt pr. husholdning etter inntekt 43 49. Utgift til selskapsreiser, andre ferieutgifter og ferieutgifter i alt pr. husholdning hvor minst en person var pa ferietur etter inntekt 43 50. Gjennomsnittlig ferieutgift for husholdninger hvor alle var pa ferietur, noen var pa ferietur og for husholdninger hvor minst en person var pa ferietur etter husholdningsstorrelse, husholdningstype og inntekt. 43 51. Utgift til ulike transportmidler pr. husholdning etter inntekt 44 52. Utgift ved ulike overnattingsmater pr. husholdning etter inntekt 44

Tabell 1. Yrkesaktive personer etter om de hadde fri fra arbeidet 1) i feriegret 1967/68, for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og inntektsgrupper. Prosent Alder 14 Hadde fri Hadde ikke fri fra arbeidet fra arbeidet Tallet pa I alt yrkesaktive personer 15-24 gr 71 29 100 526 25-34 " 82 18 100 431 35-44 " 82 18 100 578 45-54 " 80 20 100 734 55-69 " 70 30 100 696 70 gr og over 35 65 100 51 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v 21 79 100 385 Selvstendige i andre lizringer 62 38 100 264 Ansatte 87 13 100 2 367 Inntekt Under kr. 12 000 57 43 100 974 Kr. 12 000-24 900 83 17 100 1 351 " 25 000-39 900 90 10 100 527 " 40 000 og over 92 8 100 137 Uoppgitt 89 11 100 27 Alle yrkesaktive 76 24 100 3 016 N o t e : 1) Tre eller flere dager sammenhengende fri fra det daglige arbeid. Tabell 2. Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet etter grsak. Prosent Arsak Tallet pg Prosent yrkesaktive personer Ikke opparbeidd feriedager 17 126 Okonomiske grunner 15 105 Ingen til g avlose 39 285 Vil ikke overlate driften til andre 5 35 Annen grunn 20 142 Uoppgitt 4 28 Alle yrkesaktive 100 721 Tabell 3. Yrkesaktive personer som ikke hadde fri fra arbeidet i feriegret 1967/68 etter om de hadde fri fra arbeidet i feriegret 1966/67, for ulike aldersgrupper og yrkesstatus. Prosent Hadde fri Hadde ikke fri Tallet pa opp - fra arbeidet fra arbeidet I alt yrkesaktive gi tt i 1966/67 i 1966/67.ersoner Alder 15-24 gr 33 49 18 100 157 25-34 " 29 65 6 100 81 35-44 " 18 80 2 100 106 45-54 " 12 84 4 100 142 55-69 " 14 82 4. 100 202 70 gr og over 3 91 6 100 33 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v 6 92 2 100 305 Selvstendige i andre nwringer 19 81-100 100 Ansatte. 32 55 13 100 316 Alle yrkesaktive 19 74 7 100 721

15 Tabell 4. Yrkesaktive personer som hadde fri fra arbeidet etter tallet pa friperioder 1) og gjennomsnittlig antall friperioder for ulik yrkesstatus Yrkesstatus Tallet pg friperioder Gjennom- Tallet pa 3 snittlig I alt 1 yrkesaktive 2 eller antall personer flere friperioder Pst. Pst. Pst. Pst. Selvstendige i jordbruk, skogbruk,fiske m.v 85 13 2 100 1,2 80 Selvstendige i andre nmringer, 71 22 7 100 1,4 164 Ansatte 39 44 17 100 1,8 2 051 Alle yrkesaktive 43 42 15 100 1,7 2 295 N o t e : 1) Perioder pg 3 eller flere dager sammenhengende fri fra det daglige arbeid. Tabell 5. Yrkesaktive personer etter totalt antall fridager i feriegret 1967/68 og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus,, Totalt antall fridager _ Gjennom- Tallet pg 28 snittlig Yrkesstatus 0 1-4 5-6 7-13 14-20 41,-27 I alt yrkesaktive dager dager dager antal dager dager dager dager -e w l personer o mer fridr Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst'. Pst. Dager Selvstendige i jordbruk, skogbruk,fiske m.v. 79 3 5 6 3 2 2 100 3 385 Selvstendige i. andre nmringer, 38 4 8 15 19 11 5 100 9 264 Ansatte 13 1 2 3 13 54 14 100 21 2 367 Alle yrkesaktive. 24 1 3 5 12 44 11 100 17 3 016 Tabell 6. Yrkesaktives fridager i friperiodene l) etter startmgned for friperiodene og gjennomsnittlig antall fridager for ulik yrkesstatus,. 'dallet 1967 1968 T I antall pg Yrkesstatus Sep- Ok- Nov- Des- Ja- Feb- a alt fri.,- fri- Mai Juni Juli August M rs April tember tober ember ember nuar ruar (laser dager Pst. Pst. Pst. Psi. Pst. --Pst. Pst. Ps t. Pst. Pst. Pst. Pst. Vst. Dager Dager Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v. 2 6 32 21 7 10 4 6 5 0 3 4 100 12 972 Selvstendige i andre nmringer 2 9 52 13 7 1 0 4 4 3 2 3 100 15 2 465 Ansatte 2 8 53 16 3 1 1 5 1 2 2 6 100 24, 49 055 Alle fridager 2 7 53 16 3 2 1 5 1 2 2 6, 100 23 52 492 N o t e : 1) Perioder pa 3 eller flere dager sammenhengende fri fra det daglige arbeid.

16 Tabell 7. Yrkesaktive hovedpersoner med bare en friperiode etter om de var pa ferietur eller hjemme for ulike aldersgrupper, yrkesstatus og typer strok. Prosent Ferietur noe Ferietur av perioden Hjemme Tallet pa hele og minst 1 uke hele I alt yrkesaktive friperioden hjemme i samme friperioden hovedpersoner perioden Alder 15-24 ar. 44 28 28 100 57 25-34 " 41 29 30 100 238 35-44 " 45 32 23 100 365 45-54 " 42 33 25 100 470 55-69 " 40 28 32 100 422 70 ar og over 81 13 6 100 16 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v 85 4 11 100 53 Selvstendige i andre nmringer. 72 15 13 100 143 Ansatte 38 33 29 100 1 372 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 66 21 13 100 335 Tettbygd ellers 42 37 21 100 652 Spredtbygd 29 29 42 100 581 Alle yrkesaktive hovedpersoner 42 31 27 100 1 568 Tabell 8. Yrkesaktive hovedpersoner med fri fra arbeidet og som oppholdt seg hjemme minst en uke etter arsak til at de var hjemme for ulike typer strok. Prosent _ - - Har dyr Har barn som en Syksom en ikke Matte Far dom. Av hensyn Tallet ikke vii kunne Oko- ved- mer i til familie- pa ta med ta med no- like- uthjem- medlemmer, Annen yrkeseller seg og miske holde bytte I alt met veneer arsak aktive som en som en grun- hus av eller som ikke hovedikke ikke ner eller ferie fame- hadde fri personer fikk fikk hage hjemme lien anbrakt noen til a stelle Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim.. 12 5 1 20 13 10 7 32 100 115 Tettbygd ellers 10 4 2 7 30 14 8 25 100 385 Spredtbygd 5 5 11 8 32 18 3 18 100 430 Alle yrkesaktive hovedpersoner 8 5 6 9 28 15 6 23 100 930

17 Tabell 9. Yrkesaktive h vedpersoner som hadde fri fra arbeidet i feriegret 1967/68, men ikke var pg ferietur, etter' om de var pa ferietur sommeren 1966, for ulike aldersgrupper og yrkes,- status.' Prosent Alder Var pa Var ikke ferietur pa ferietur Vet ikke, sommeren sommeren uoppgitt 1966 1966 Tallet pa I alt yrkesaktive hovedpersoner 15-24 ar 18 73 9 100 22 25-34 " 27 70 3 100 118 35.- 44 " 18 79 3 100 160 45-54 " 13 85 2 100 257 55-69 " 14 83 3 100 329 70 ar og over., 9 91-100 35 Yrkesstatus Selvstendige i. ordbruk, skogbruk, fiske m.v, 6 94 0 100 291 Selvstendige i andre nringer 20 76 4 100 114 Ansatte! 20 76 4 100 516 Alle yrkesaktive hovedpersoner 16 81 3 100 921 Tabell 10. Friperioder for ansatte etter om ferietiden kunne fastsettes fritt for ulike startmaneder for friperiodene. Prosent Kan velge Kan ikke Tallet pa Ar/startmaned Uoppgitt I alt fritt velge fritt friperioder 1 9 6 7 Mai 35 63 2 100 97 Juni 24 '74 2 100 347 Juli, 25 73 2 100 1 415 August 28 70 2 100 230 September... 29 68 3 100 139 Oktober - desember 17 82 1 100 510 1 9 6 8 Januar - april 24 74 2 100 885 Alle friperioder 24 74 2 100 3 623 Tabell 11. Friperioder for ansatte som ikke kunne fastsette ferietiden fritt etter hvordan ferien ble fastsatt for ulike startmaneder for friperiodene. Prosent Felles - Turnus- Bestemt Tallet pa Ar/startmaned 1 alt ferie ordning av bedriften friperioder 1 9 6 7 Mai 30 45 25 100 47 Juni 33 44 23 100 223 Juli 54 26 20 100 966 August 17 39 44 100 145 September 16 46 38 100 79 Oktober 7 desember 68 14 18 100 389 1 9 6 8 Januar - april 46 33 21 100 599 Alle friperioder 49 29 22 100 2 448

18 Tabell 12. Personer etter om de var pa ferietur i ferielret 1967/68 1) for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. Prosen" Alder, Var pa ferietur Var ikke pa ferietur I alt Tallet pa personer Under 15 ar 54 46 100 1 997 15-24 ar, 53 47 100 1 213 25-34 " 58 42 100 764 35-44 " 60 40 100 970 45-54 " 55 45 100 1 189 55-69 " f 44 56 100 1 392 70 ar og over 27 73 100 658 1(..Onn Mann, 49 51 100 4 153 Kvinne 54 46 100 4 030 Ekteskapelig status Ugift 50 50 100 3 660 Gift, separert 54 46 100 4 024 Enke, enkemann 38 62 100 437 Skilt 50 50 100 62 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v. 14 86 100 385 Selvstendige i andre nmringer 51 49 100 264 Ansatte 62 38 100 2 367 Elever 59 41 100 516 HusmOdre, 52 48 100 1 752 Pensjonister og trygdede 31 69 100 737 Andre, bl.a. barn under 15 Ar og hjemmevmrende 51 49 100 2 158 Uoppgitt............... 50 50 100 4 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt,...,....... 58 42 100 4 142 Vestre handelsfelt 42 58 100 2 031 Midtre handelsfelt 50 50 100 1 207 Nordre handelsfelt 40 60 100 803 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 78 22 100 1 153 Tettbygd ellers, 68 32 100 2 746 Spredtbygd 33 67 100 4 284 Alle personer 51 49 100 8 183 N o t e : 1) Opphold utenfor helarsboligen med helse- eller rekreasjonsformal som inkluderte fire eller flere overnattinger.

Tabell 13. Personer som var pa ferietur etter tallet pa ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturer for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok Alder 19 Tallet pa ferieturer 3 Gjennomsnittlig Tallet pa I it 1.2 eller antall personer flere ferieturer Pst. Pst. Pst. Pst. Dager ' Under 15 ar 70 23 7 100 1,4 1 080 15-24 ar 66 24 10 100 1,5 647 25-34 " 61 28 11 100 1,5 448 35-44 " 67 24 9 100 1,5 577 45-54 " 67 26 7 100 1,4 655 55-69 " 71 21 8 100 1,4 613 70 ar og over, 77 16 7 100 1,4 179 KjOnn Mann 69 23 8 100 1,4 2 035 Kvinne 67 24 9 100 1,5 2 164 Ekteskapelig, status Ugift.,.. f f I 68 23 9 100 1,4 1 828 Gift, separert 67 25 8 100 1,4 2 173 Enke, enkemann 76 16 8 100 1,4 167 Skilt 64 26 10 100 1,5 31 Yrkesstatus Seivstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v. 94 6-100 1,1 52 Selvstendige i andre nmringer 69 24 7 100 1,4 135 Ansatte 63 26 11 100 1,5 1 465 Elever 61 25 14 100 1,6 307 HusmOdre 70 23 7 100 1,4 907 Pensjonister og trygdede 77 18 5 100 1,3 230 Andre, bl.a. barn under 15 sir og hjemmevmrende 71 22 7 100 1,4 1 101 Uoppgitt 100 - - 100 1,0 2 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt 63 26 11 100 1,4 2 420 Vestre handelsfelt 70 23 7 100 1,4 1 017 Mi.dtre handelsfelt 80 17 3 100 1,2 480 Nordre handelsfelt 80 18 2 100 1,2 282 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 52 34 14 100 1,7 895 Tettbygd ellers 64 26 10 100 1,5 1 871 Spredtbygd 83 14 3 100 1,2 1 433 Alle personer, 68 24 8 100 1,4 4 199

20 Tabell 14. Ferieturdager for personer som var pa ferietur etter startmaned for ferieturen og gjennomsnittlig antall ferieturdager for ulik yrkesstatus Yrkesstatus 1967 1968 Sep- Ok- Nov- Des- Mai Juni Juli Au gust Ja- Febtember tober ember ember nuar ruar Mars April Pst.Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Gj.sn. Tallet antall I pa Eerie- feriealt tur- turdajer dajer Pst. Dager Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v. 3 9 38 20 4 14 3 2 - - 1 6 100 11 584 Selvstendige i andre nmringer 2 7 42 12 7 2 0 15 1 2 2 8 100 18 2 368 Ansatte 1 6 57 17 4 1 0 2 1 1 1 9 100 19 28 213 Elever 1 6 52 21 1 0-5 0 2 1 11 100 22 6 542 HusmOdre 2 8 55 18 4 1 1 1 1 1 1 7 100 20 18 043 Pensjonister og trygdede 4 11 33 17 5 3 1 20 1 1 1 3 100 30 6 904 Andre, bl.a. barn under 15 ar og hjemmevmrende 1 7 62 18 1 0-1 0 1 1 8 100 20 21 653 Alle ferieturdager 1 7 55 18 3 1 0 4 1 1 1 8 100 20 84 307 Tabell 15. Personer som ikke var pa ferietur i feriearet 1967/68 etter om de var pa ferietur i feriearet 1966/67, for alike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. Prosent VarVar ikke pa ferietur pa ferietur i 1966/67 i 1966/67 Alder ' Vet ikke, uoppgitt I alt Tallet pa personer Under 15 ar 12 82 6 100 917 15-24 ar 16 73 11 100 566 25-34 " 24 72 4 100 316 35-44 " 15 81 4 100 393 45-54 " 12 85 3 100 534 55-69 " 13 83 4 100 779 70 ar og over 11 85 4 100 479 1(jOnn Mann 14 80 6 100 2 118 Kvinne 14 82 4 100 1 866 Ekteskapelif status Ugift 13 80 7 100 1 832 Gift, separert 15 82 3 100 1 851 Enke, enkemann 11 86 3 100 270 Skilt 13 77 10 100 31

21 Tabell 15 forts.). PersQner som ikke var pa ferietur i feriearet 1967/68 etter om de var pa ferietur i feriearet 1966/67, for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt og type strok. Prosent Yrkesstatus Var Var ikke pa ferietur pa ferietur i 1966/67 i _ i 1966/67 Vet ikke, uoppgitt I alt Tallet pa personer Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v. 6 93 1 100 333 Selvstendige i andre nmringer., 21 76 3 100 129 Ansatte 19 75 6 100 902 lever, 18 70 12 100 209 HusmOdre 14 82 4 100 845 Pensjonister og trygdede 11 86 3 100 507 Andre, bl.a. barn under 15 Ar og hjemmevmrende 11 82 7 100 1 057 Uoppgitt - - 100 100 2 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt 18 76 6 100 1 722 Vestre handelsfelt 12 81 7 100 1 014 Midtre handelsfelt, 11 86 3 100 727 Nordre handelsfelt 89 ' 3 100 521 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim..,.., 28 66 6 100 258 Tettbygd ellers 23 70 7 100 875 Spredtbygd 10 86 4 100 2 851 Alle personer 14 81 5 100 3 984

Tabell 16. Husholdningene etter om alle, noen, eller ingen av medlemmene var pa ferietur, for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser, handelsfelt, type strok og hovedpersonens yrkesstatus. Prosent Husholdningstype 22 Alle Noen av Ingen av medlemmene medlemmene medlemmene Tallet pa I alt var pa var pa var pa husholdninger ferietur ferietur ferietur Enslige 51-49 100 468 Ektepar uten barn. 48 4 48 100 573 Ektepar med 1 barn 45 25 30 100 422 Ektepar med 2 barn 52 22 26 100 438 Ektepar med 3 eller flere barn 37 31 32 100 368 Andre med barn 21 31 48 100 369 Uoppgitt 40 22 38 100 55 Husholdningens storrelse 1 person 51-49 100 468 2 personer 45 8 47 100 725 3 personer 41 25 34 100 504 4 personer 47 24 29 100 485 5 personer 38 28 34 100 279 6 eller flere personer 23 43 34 100 177 Uoppgitt 40 22 38 100 55 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt 49 15 36 100 1 459 Vestre handelsfelt 43 21 36 100 594 Midtre handelsfelt 32 18 50 100 407 Nordre handelsfelt 29 21 50 100 233 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 69 11 20 100 502 Tettbygd ellers 55 17 28 100 913 Spredtbygd 25 20 55 100 1 278 Hovedpersonens yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v.. 7 23 70 100 339 Selvstendige i andre nmringer 43 22 35 100 240 Ansatte 56 18 26 100 1 498 Andre 32 11 57 100 616 Alle husholdninger 43 18 39 100 2 693

23 Tabe1.1 17. Husholdninger p& to eller flere medlemmer der alle var pa ferietur etter om ferieturene ble tilbrakt samlet for ulike husholdningstyper, husholdningsstorrelser og hovedpersonens yrkesstatus. Prosent Husholdningstype Alle ferieturer samlet Ikke alle ferieturer samlet I alt Tallet pa husholdninger Ektepar uten barn 80 20 100 296 Ektepar bare med barn under 7 Ar 57 43 100 156 Ektepar med barn i alderen 7-14 Ar 43 57 100 420 Ektepar bare med barn 15 Ar og over, 17 83 100 272 Andre 22 78 100 215 Uoppgitt 38 62 100 34 Husholdningens storrelse 2 personer 69 31 100 383 3 personer 34 66 100 331 4 personer 41 59 100 345 5 personer 33 67 100 184 6 eller flere personer 15 85 100 116 Uoppgitt 38 62 100 34 Hovedpersonens yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v 16 84 100 97 Selvstendige i andre nmringer 35 65 100 145 Ansatte 48 52 100 979 Andre 47 53 100 172 Alle husholdninger 44 56 100 1 393

24 Tabell 18. Personer som var pa ferietur etter varighet av hovedferieturen 1) for ulike aldersgrupper, kjonn, ekteskapelig status, yrkesstatus, handelsfelt, type strok og feriested. Prosent Alder Varighet av hovedferieturen Tallet Under 5-6 7-13 14-20 21-27 28 dager I alt 5 dager dager dager dager dager og flere PA personer Under 15 gr - 12 29 30 19 10 100 1 Q89 15-24 gr 0 12 33 29 19 7 100 640 25-34 " 0 9 36 28 20 7 100 450 35-44 " - 12 26 33 22 7 100 585 45-54 ", - 10 32 30 23 5 100 655 55-69 " - 12 30 28 19 11 100 615 70 Ar og over - 12 29 24 12 23 100 180 KjOnn Mann - 12 31 30 20 7 100 2 048 Kvinne 0 11 30 29 20 10 100 2 166 Ekteskapelig status Ugift 0 12 31 29 19 9 100 1 832 Gift, separert, - 11 30 30 21 8 100 2 184 Enke, enkemann,. - 11 25 28 18 18 100 167 Skilt - 3 36 32 19 10 100 31 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v - 37 36 13 10 4 100 52 Selvstendige i andre nmringer - 20 35 28 12 5 100 133 Ansatte 0 10 3'1 31 23 5 100 1 470 Elever - 11 32 27 19 11 100 303 Husmbdre - 11 31 29 19 10 100 912 Pensjonister og trygdede - 11 29 22 14 24 100 231 Andre - 12 28 30 20 10 100 1 113 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt - 12 31 28 21 8 100 2 437 Vestre handelsfelt 0 10 31 29 21 9 100 1 012 Midtre handelsfelt - 14 33 28 16 9 100 485 Nordre handelsfelt - 7 21 45 19 8 100 280 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 0 4 19 31 32 14 100 898 Tettbygd ellers - 7 29 33 22 9 100 1 885 Spredtbygd 0 22 40 23 10 5 100 1 431 Feriested Innenlands 0 12 31 29 20 8 100 3 676 Utenlands - 12 29 33 15 11 100 302 Innenlands/utenlands - 2 22 35 28 13 100 236 Alle personer 0 11 31 29 20 9 100. 4 214 N o t e : 1) Den ferieturen son hadde lengst varighet.

25. 4 Tabell 19. ersonferieturer 1) innenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus Tallet Varighet - Gjennom- 1 alt Pa Under 5-6 7-13 14-20 21-27 28 dager snittligferievarighet 5 dager dajer dager dajer ad dager og flere turer Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Dager --- Alder Under 15 ar - 17 40 22 14 7 100 14 1 388 15-24 ar 0 19 45 19 12 5 100 12 804 25-34 " 0 16 48 19 13 4 100 13 596 35-44 " 0 17 41 22 15 5 100 13 759 45-54 " 0 18 41 22 16 3 100 13 820 55-69 " 0 20 38 20 15 7 100 14 739 70 ar og over 0 15 41 19 8 17 100 18 227 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt 0 18 43 19 14 6 100 13 3 212 Vestre handelsfelt 1 17 41 21 14 6 100 14 1 278 Midtre handelsfelt - 18 39 23 13 7 100 14 548 Nordre handelsfelt - 14 31 34 13 8 100 15 295 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 1 14 39 18 20 8 100 15 1 291 Tettbygd ellers - 15 42 23 15 5 100 14 2 462 Spredtbygd 0 26 43 20 7 4 100 12 1 580 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske' m v - 41 41 8 8 2 100 10 49 Selvstendige i andre nmringer - 30 43 16 9 2 100 11 151 Ansatte 0 17 44 21 15 3 100 13 1 913 Elever p - 21 44 19 11 5 100 12 399,. HusmOdre, 0 17 41 22 13 7 100 14 1 137 Pensjonister og trygdede - 16 36 19 11 18 100 18 278 Andre - 17 40 22 14 7 100 14 1 406 Alle personferieturer 0 18 41 21 14 6 100 13 5 333 N o t e : 1) Begrepet personferietur bestar av en enhet for fiver person som har vmrt pa ferietur.

Tabell 20. Personferieturer belt eller delvis utenlands etter varighet og gjennomsnittlig varighet for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus Alder 26 Varighet Under 5-6 7-13 14-20 21-27 28 dager 5 dager dager dager dager dager og flere Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. G4ennom- I alt snittlig varighet Pst. Dager Under 15 ar - 13 30 30 16 11 100 17 121 15-24 ar - 10 36 22 25 7 100 17 129 25-34 " - 9 V) 29 12 10 100 16 85 35-44 ", - 9 31 37 18 5 100 16 83 45-54 " - 9 32 26 27 6 100 14 112 55-69 " - 10 36 27 11 16 100 17 116 70 ar og over - 6 13 37 19 25 100 26 16 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt - 14 38 25 24 9 100 15 439 Vestre handelsfelt - 2 29 38 20 11 100 18 129 Midtre handelsfelt - 7 24 30 17 22 100 22 46 Nordre handelsfelt - 2 13 52 29 4 100 18 48 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim - 10 29 36 15 10 100 16 204 Tettbygd ellers - 10 34 29 16 11 100 17 299 Spredtbygd - 11 40 23 19 7 100 16 159 Yrkesstatus Tallet PA ferieturer Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v - - 17 50 17 16 100 18 6 Selvstendige i andre nmringer. - 10 28 47 9 6 100 P 32 Ansatte - 11 38 30 16 5 100 15 278 Elever - 7 32 21 27 13 100 17 75 HusmOdre - 9 35 29 15 12 100 17 126 Pensjonister og trygdede - 12 15 19 15 39 100 27 26 Andre - 13 29 31 16 11 100 17 119 Alle personferieturer - 10 33 30 17 10 100 16 662 Tabell 21. Husholdningsferieturer 1 otter varighet for ulike husholdningstyper. Antall dager pa ferieturen Under 5-6 7-13 14-20 21-27 28 dager 5 da:er dager da:er da:er da:er o flere Prosent I alt Tallet p& husholdninger Husholdningstype Enslige 0 16 39 20 13 12 100 375 Ektepar uten barn 0 17 40 22 15 6 100 373 Ektepar bare med barn under 7 ar - 15 41 22 17 5 100 148 Ektepar med barn i alderen 7-14 ar - 17 39 24 17 3 100 332 Ektepar bare med barn 15 ar og over - 9 42 25 21 3 100 97 Andre 1 16 35 24 17 7 100 83 Uoppgitt - 13 54 10 20 3 100 30 Alle husholdninger 0 16 40 22 16 6 100 1 438 N o t e : 1) Ferieturer hvor alle medlemmer av husholdningen har vmrt sammen pa ferietur.

Tabell 22. Personferieturer etter om de ble tilbrakt innenlands eller utenlands, for ulike aldersgrupper, handelsfelt, typer strok og yrkesstatus. Prosent Alder 27 Innenlands Utenlands Innen- og utenlands I alt Tallet pa ferieturer Under 15 ar 92 5 3 100 1 509 15-24 ar 85 10 5 100 943 25-34 " 88 7 5 100 681 35-44 " 90 6 4 100 842 45, - 54 " 89 6 5 100 922 55-69 " 86 9 5 100 855 70 ar og over 93 5 2 100 243 Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt 88 9 3 100 3 651 Vestre handelsfelt 91 3 6 100 1 407 Midtre handelsfelt...... 92 3 5 100 594 Nordre handelsfelt 86 1 13 100 343 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 86 11 3 100 1 495 Tettbygd ellers 89 6 5 100 2 761 Spredtbygd 91 4 5 100 1 739 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v 89 4 7 100 55 Selvstendige i andre nearinger 82 14 4 100 183 Ansatte 87 8 5 100 2 191 Elever 84 10 6 100 474 HusmOdre 90 6 4 100 1 263 Pensjonister og trygdede 92 6 2 100 304 Andre 92 4 4 100 1 525 Alle personferieturer 89 7 4 100 5 995 Tabell 23. Personferieturer etter om de ble tilbrakt pa ett eller flere steder, for ulike aldersgrupper og ekteskapelig status. Prosent Ferietur til Flere Ett sted steder I alt Tallet pa ferieturer Alder Under 15 ar 74 26 100 1 509 15-24 ar 71 29 100 942 25-34 " 68 32 100 681 35-44 " 72 28 100 842 45-54 " 71 29 100 922 55-69 " 73 27 100 856 70 ar og over 83 17 100 243 Ekteskapelig status Ugift 73 27 100 2 614 Gift, separert 71 29 100 3 107 Enke, enkemann 80 20 100 229 Skilt 67 33 100 45 Alle personferieturer 72 28 100 5 995

28 Tabell 24. Personferieturer innenlands til ett,sted etter ferieomrade for ulike handelsfelt. Prosent wade Handelsfelt for bostedet Nord- Vest- SOr- Ost- TrOndelag Norge landet landet landet I alt Tallet pa ferieturer Ostre handelsfelt 3 3 7 14 73 100 2 494 Vestre handelsfelt 2 1 72 10 15 100 968 Midtre handelsfelt 9 52 20 2 17 100 415 Nordre handelsfelt 84 2 2 3 9 100 207 Alle personferieturer 7 7 24 11 51 100 4 084 Tabell 25. Personferieturer innenlands til ett sted etter natur i ferieomradet, for ulike handelsfelt, typer strok og ferieomrader. Prosent Tel fjells Natur i ferieomradet I lavlandet I storre Ved sjoen ellers byer I alt Tallet pa ferieturer Handelsfelt for bostedet Ostre handelsfelt 30 38 2 30 100 2 494 Vestre handelsfelt 29 51 6 14 100 968 Midtre handelsfelt 23 43 10 24 100 415 Nordre handelsfelt 9 66 3 22 100 207 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 28 39 2 31 100 1 083 Tettbygd ellers 32 46 4 18 100 1 920 Spredtbygd 21 40 5 34 100 1 081 Ferieomrade Nord-Norge 8 66 1 25 100 296 TrOndelag 32 26 7 35 100 303 Vestlandet 21 59 4 16 100 972 SOrlandet 15 71 1 13 100 456 Ostlandet 36 27 5 32 100 2 057 Alle personferieturer 28 43 4 25 100 4 084 Tabell 26. Personferieturer helt eller delvis i utlandet etter reisemal for ulike handelsfelt og typer strok. Prosent Handelsfelt for bostedet De nordiske 4st- SOr- Resten av Land uten- Tallet pa 1 alt land Europa Europa Europa for Europa ferieturer Ostre handelsfelt 55 2 17 24 2 100 438 Vestre handelsfelt 53 1 11 24 11 100 130 Midtre handelsfelt 50-22 11 17 100 46 Nordre handelsfelt 79 2 8 11-100 48 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim. 42 2 24 28 4 100 205 Tettbygd ellers.... 59 2 13 22 4 100 298 Spredtbygd 70 1 9 15 5 100 159 Alle personferieturer 56 2 15 22 5 100 662

Tabell 27. Husholdningsferieturer etter om de,blue. tilbrakt innentands eller utenlands, for 'ulike husholdningsstorrelser og utdanningsnivaer for hovedpersonen. Prosent 29 Ferietur tilbrakt Innenlands Utenlands Innen- og I alt utenlands Tallet pa ferieturer Husholaningens storrelse 1 person 84 9 7 100 375 2 personer 90 7 3 100 426 3 personer 92 5 3 100 214 4 personer 91 4 5 100 250 5 personer 91 5 4 100 114 6 eller flere personer 83 10 7 100 29 Uspesifisert 94 3 3 100 30 Hovedpersonens utdanningsniva Folkeskole 91 5 4 100 843 Realskole 86 10 4 100 315 Examen artium 85 10 5 100 192 Universitet 87 6 7 100 88 Alle husholdningsferieturer 89 7 4 100 1 438 Tabêll 28. Husholdningsferieturer innenlands etter natur i ferieomradet for ulike handelsfelt og typer strok. Prosent Handelsfelt for bostedet Ferieomradets natur Tallet pa I lavlandet I storre I alt Til fells Ved sjoen, ferieturer ellers barer Ostre handelsfelt 29 34 4 33 100 829 Vestre handelsfelt 22 52 4 22 100 254 Midtre handelsfelt 17 41 15 27 100 131 Nordre handelsfelt 6 64 3 27 100 70 Type strok for bostedet Oslo, Bergen, Trondheim 28 35 4 33 100 432 -Tettbygd ellers 27 46 6 21 100 553 Spredtbygd 20 35 6 39 100 299 Alle husholdningsferieturer 25 40 5 30 100 1 284

30 Tabell 29. Hovedpersoner som var pa ferietur sommeren 1967 etter om de var pa ferietur samme sted i 1966, for ulike aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper. PrQsant Ferietur samme sted i 1966 1'4e ferietur samme sted o 1966 I alt Tallet pa hovelpersoner Alder 15-24 ar 63 37 100 48 25-34 ",. 40 60 100 166 35-44 " 46 54 100 279 45-54 " 46 54 100 352 55-69 " 48 52 100 354 70 Ar og over 60 40 100 121 Ekteskapelig status Ugift 49 51 100 139 Gift, separert 48 52 100 1 019 Enke, enkemann 53 47 100 137 Skilt 2Q 80 100 25 Tilgan& til fritidshus Eier fritidshus 69 31 100 327 Disponerer fritidshus 53 47 100 106 Eier/disponerer ikke fritidshus 40 60 100 887 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m.v 16 84 100 45 Selvstendige i andre nmringer 42 58 100 120 Ansatte P 48 52 100 951 Andre 58 42 100 204 Husholdningstype Enslige, 51 49 100 227 Ektepar uten barn 51 49 100 274 Ektepar bare med barn under 7 ar 45 55 100. 137 Ektepar med barn i alderen 7-14 ar 45 55 100 337 Ektepar bare med barn 15 ar og over 50 50 100 190 Andre 41 59 100 126 Uoppgitt 52 48 100 29 Alle hovedpersoner 48 52 100 1 320

31 -Tab0.1 '50. 'HoVedpersoner etter am det var bestemt i mai 1968 hvor de skulle reise pa sommerferie i 1968, for u1ite aldersgrupper, ekteskapelig status, tilgang til fritidshus, yrkesstatus og husholdningstyper. Prosent.., Ja, helt bestemt Delvis bestemt Nei, vet ikke Ikke aktuelt med ferietur I alt Tallet pa hovedpersoner Alder. 15-24 ar, 35 18 34 13 100 71.25-34 " 26 15 41 18 100 292 35-44 " 30 11 40 19. 100 464 45-54 " 26 13 42 19 100 640 '55-69 't 19 12 41 28 100 822 70 ar og over 16 6 38 40 100 404 Ekteskapelig status Ugift 20 11 41 28 100 317 Gift, separert 25 12 40 23 100 1 978 Enke, enkemann 16 10 46 28 100 344 Skilt 17 22 33 28 100 54 Tilgang til fritidshus $. Eier fritidshus 51 14 25 10 100 449 Disponerer fritidshus 41 18 34 7 100 138 Eier/disponerer ikke fritidshus 16 11 44 29 100 2 106 Yrkesstatus Selvstendige i jordbruk, skogbruk, fiske m v 4 4 44 48 100 339 Selvstendige i andre nmringer 22 9 44 25 100 240 Ansatte 30 16 40 14 100 1 498 Andre 18 7 39 36 100 616 *'llusholdningstype h, Enslige 23 12 39 26 100 468 Ektepar uten.barn 25 13 36 26 100 572 Ektepar bare med barn under 7 At. 29 10 42 19 100 242 Ektepar med barn i alderen 7-14 Ar 27 13 41 19 100 572 Ektepar bare med barn 15 Ar og over 24 10 41 25 100 384 Andre 12 9 47 32 100 400 Uoppgitt 24 16 40 20 100 55 Alle hovedpersoner 23 12 40 25 100 2 693

32 Tabell 31. Personferieturer etter hvilket transportmiddel som ble meet nyttet for ulike aldersgrupper? om turen var innenlands eller utenlands og typer strok. Prosent T Personbil bane moped ferieturer Motor- Jern- Sykkel, Tallet pa sykkel, Buss BAt Fly Annet I alt scooter, Alder Under 15 Ar 67-8 10 11 2 0 2 100 1 509 15-24 Ar 55 1 10 16 11 5 1 1 100 942 25-34 " 68 0 7 11 7 5 0 2 100 681 35-44 " 73 0 6 9 7 4 0 1 100 842 45-54 " 59-10 17 9 4 0 1 100 922 55-69 " 46-13 21 11 8 0 1 100 856 70 At- og over 32-17 32 9 6-4 100 243 Innen/utenlands Innenlands 62 0 10 15 9 2 0 2 100 5 333 Utenlands, 36 0 6 8 19 31 0 0 100 409 Innen- og utenlands 63-5 11 13 7 1-100 253 Type strok for bosted Oslo, Bergen, Trondhei,m 54 0 11 20 7 7 0 1 100 1 495 Tettbygd ellers 62 0 9 12 11 5 0 1 100 2 760 Spredtbygd 64 0 9 12 10 3 0 2 100 1 740 Alle personferieturer 60 0 9 14 10 5 0 2 100 5 995 Tabell 32. Ferieturer etter tallet pa husholdningsmedlemmer med 0 turen for ulike transportinidler, Prosent Tallet pa husholdningsmedlemmer 7 og 1 2 3 4 5 6 over Uoppgitt I alt Tallet pa ferieturer Transyortmiddel Personbil..... 32 26 17 16 7 1 1 0 100 1 489 Motorsykkel, scooter.... : : : : : :. : 8 Buss 58 23 9 6 2 1 1 0 100 319 Jernbane....... 60 27 6 3 2 1-1 100 533 BAt 48 27 10 8 5 1 1 0 100 286 Fly 66 25 4 3 1-1 0 100 185 Sykkel, moped.. 14 Annet transportmiddel 50 21 11 14-4 - - 100 44 Alle ferieturer 45 26 12 11 5 1 0 0 100 2 878