Årsrapport Fram 2010 AU-DPN OE TRO-00003

Like dokumenter
Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175

Årsrapport 2011 Gungne

Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

Utslippsrapport for HOD feltet

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV

Årsrapport Vega Sør 2010 AU-DPN OE TRO-00002

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Årsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091

Utslippsrapport Draupner 2012

Årsrapport 2010 Vilje AU-EPN ONS MAS-00675

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191

UTSLIPP FRA BORING...

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN

Årsrapport 2010 Vale AU-EPN ONS MAS-00674

Date of Issue Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Årsrapport for utslipp 2015 Sigyn

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

REPORT. Report ID.: ENINO-HSEQ/ Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge

Årsrapport ytre miljø 2006

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2008 SIGYN

Utslipp fra Gullfaks Sør - Årsrapport 2010

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

Urd årsrapport 2011 AU-DPN ON NOR Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 35

Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2010; Statfjord Øst AU-EPN OWE SF-00231

Fram Årsrapport 2013 til Miljødirektoratet AU-DPN OE TRO-00251

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2005 SIGYN

Årsrapport- Utslipp fra Snøhvit-feltet i 2011

Årsrapport 2012 Utslipp fra Morvin

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2004 SIGYN

Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Tordisfeltet

Årsrapport 2007 Vilje AU-EPN ONS MAS-00122

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Årsrapport 2011 Vale AU-DPN OW MF-00112

Årsrapport til Klif 2012 Melkøya landanlegg

Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Vigdis

Martin Linge boring 2013

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO Side 2 av 20

Årsrapportering til Miljødirektoratet Snøhvitfelt AU-SNO-00022

Årsrapport Tune 2014 AU-TUNE-00003

Utslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2007

Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn GYDA

UTSLIPPSRAPPORT for Embla feltet (2/7 D)

Årsrapport. Til Klima- og forurensningsdirektoratet YME

Utslipp fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 AU-EPN OWE OSE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 38

Utslipp fra Tune - Årsrapport 2009

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

SKARV DEVELOPMENT PROJECT

Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs

Skuld årsrapport 2015

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

Årsrapport til Klimaog forurensningsdirektoratet Gjøafeltet 2010

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7

Årsrapport 2007 Glitne AU-EPN ONS MAS-00124

Årsrapport Hammerfest LNG 2011

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME

Dok. nr. AU-EPN D&W DBG-00530

Årsrapport til Miljødirektoratet. Knarr Produksjonsboring og Produksjon. [Date of issue ]

Utslippsrapport for letefelter BP Norge AS

Årsrapport 2010 Heimdal AU-EPN ONS MAS-00673

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016

Årsrapport 2010 Sleipner Øst AU-EPN ONS SLP-00219

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Utslippsrapport for 2015

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2008 Tordis AU-EPN OWE SN-00132

Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME

Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2010; Vigdis

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC

Urd årsrapport 2012 AU-DPN ON NOR Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 36

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2014

Årsrapport 2009 Visund AU-EPN ONS VIS-00148

PL420 brønn 35/9-11 S/A Titan Appraisal PP&A R

Utslipp fra Ormen Lange Landanlegget A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)

Utslipp fra Oseberg Øst Årsrapport 2012 AU-DPN OE OSE-00185

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport 2011 Utslipp fra Morvin

Fram - årsrapport 2016 til Miljødirektoratet

Utslippsrapport for Viljefeltet 2013

Årsrapport for operasjonelle utslipp Eni Norge leteboring 2012.

Årsrapport 2016 til Miljødirektoratet for Tune AU-TUNE-00012

Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn. Leteboring

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015

Årsrapport 2009 Heimdal AU-EPN ONS MAS-00601

Transkript:

Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Produksjon av olje/gass... 7 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 9 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 10 1.4 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 11 1.6 Brønnstatus... 11 2 Boring... 12 3 av oljeholdig vann, inkludert løste komponenter og tungmetaller... 13 3.1 av olje... 13 3.2 av naturlige komponenter i produsert vann... 13 3.3 av radioaktive komponenter... 13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 14 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 14 5 Evaluering av kjemikalier... 16 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 16 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 19 5.3 Produksjonskjemikalier... 19 5.4 Injeksjonskjemikalier... 19 5.5 Rørledningskjemikalier... 19 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 20 5.7 Hjelpekjemikalier... 20 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 21 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 21 5.10 Reservoarstyring... 21 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 22 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 22 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 22 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter... 22 7 til luft... 23 7.1 Forbrenningsprosesser... 23 7.2 ved lagring og lasting av olje... 24 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 24 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 24 8 Akutt forurensning... 25 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 3 av 34

9 Avfall... 26 9.1 Farlig avfall... 26 9.2 Næringsavfall... 28 10 Vedlegg... 29 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 4 av 34

1 Feltets status Fram består av Fram Vest og Fram Øst som begge omfattes av utvinningstillatelse 090. Fram Vest ble godkjent ved kgl. res. av 23.03.2001. Produksjonen startet 02.10.2003. Fram Vest er et oljefelt, og utbyggingen omfatter to havbunnsrammer knyttet til Troll C. På Troll C blir gass skilt fra væsken. Deler av gassen eksporteres via Troll A til Kollsnes mens resten blir injisert tilbake i Fram Vest reservoaret. Brønnstrømmen fra Fram Vest blir transportert med rør til Troll C for prosessering og fiskal måling. Oljen blir deretter transportert til Mongstad gjennom Troll oljerør II. Når injeksjon av gass avsluttes, vil all gass bli eksportert via Troll A til Kollsnes. Reservoaret består av sandstein av senjura alder og ligger på en rotert og nedforkastet blokk. Utvinningen støttes ved hjelp av gassinjeksjon. Fram Øst ble godkjent ved kgl.res. av 22.04.2005. Produksjonen startet opp med en brønn 30.10.2006. Fram Øst produsentene produserer fra F-Øst Sognefjord (øvre og nedre sone), C-Vest Sognefjord og C- Vest Etive reservoarene. Utvinningsmekanismen for Sognefjordreservoarene er trykkvedlikehold med vanninjeksjon. Dette gir en miljøgevinst for Troll C gjennom deponering av produsert vann. Det er i dag to vann injeksjonsbrønner i drift på Fram. God trykkommunikasjon mellom Troll og Fram Øst Sognefjord reservoarene har redusert behovet for vanninjeksjon noe. Utbyggingen omfattet to havbunnsrammer Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 5 av 34

med i alt åtte brønnslisser knyttet til Troll C. Brønnstrømmen fra Fram Øst behandles sammen med brønnstrømmen fra Fram Vest. Denne årsrapporten gjelder Framfeltet, og omfatter utslipp fra følgende installasjoner: Fram Polar Pioneer (flyttbar innretning) Alt utslipp i forbindelse med produksjon fra feltet skjer fra Troll C plattformen. Disse utslippene rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriften i årsrapport for Trollfeltet. Flyteriggen Polar Pioneer var på Fram feltet i april og mai for intervensjon i brønn 35/11-B-23 AY2H. Ut over dette har det ikke vært aktiviteter av flyterigger på Fram i 2010. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier, diesel og riggkjemikalier, samt produksjon av avfall fra Polar Pioneer på Fram feltet rapporteres i denne årsrapport. Komplett tabellsett for Fram finnes i Environment Web (EW). Produksjonen av olje, gass og vann rapporteres i kapittel 1.2, i årsrapport for Fram, og er ikke inkludert under tallene for Troll C i rapporten for Trollfeltet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 6 av 34

1.1 Produksjon av olje/gass Tabell 1.2.1 gir status på forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Framfeltet. Fra september 2009 startet Fram tilbakelevering av gass til Troll, og i den forbindelse gikk gassinjeksjonen i 2010 ned sammenlignet med 2009. Tabell 1.2.2 gir status for produksjonen på Fram. Tabell 1.1.1 og Tabell 1.2.2 kommer fra OD, basert på tall innrapportert fra Statoil fortløpende gjennom året. Tabell 1.2.1 - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann* (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 11 875 000 186 974 0 0 0 Februar 25 095 000 162 726 0 0 0 Mars 21 270 000 145 357 0 0 0 April 20 958 000 174 563 0 0 0 Mai 16 472 000 181 887 0 0 0 Juni 9 667 000 202 790 0 0 0 Juli 8 790 000 202 209 0 0 0 August 12 074 000 178 178 0 0 0 September 4 534 000 60 044 0 0 0 Oktober 7 821 000 101 182 0 0 0 November 9 277 000 192 438 0 0 0 Desember 23 228 000 179 169 0 0 0 171 061 000 1 967 517 0 0 0 * Det er produsert vann som injiseres, ikke sjøvann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 7 av 34

Tabell 1.2.2 - Status produksjon Måned Brutto olje* (m3) Netto olje** (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass*** (m3) Netto gass**** (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 246 542 245 950 0 0 46 155 000 34 544 000 27 579 7 373 Februar 273 181 271 619 0 0 79 730 000 51 173 000 30 175 10 815 Mars 259 399 256 461 0 0 66 415 000 42 895 000 27 163 6 898 April 272 927 270 312 0 0 80 580 000 48 593 000 35 190 8 707 Mai 270 483 266 191 0 0 83 205 000 56 524 000 35 072 8 101 Juni 267 869 266 740 0 0 80 796 000 55 924 000 32 832 9 059 Juli 242 236 240 775 0 0 44 019 000 27 604 000 25 224 4 907 August 298 299 295 575 0 0 83 231 000 59 085 000 37 983 11 551 September 142 398 139 098 0 0 37 466 000 25 001 000 19 782 1 918 Oktober 294 183 289 657 0 0 76 860 000 55 052 000 39 271 3 736 November 278 427 276 631 0 0 77 845 000 59 069 000 46 013 2 841 Desember 271 507 272 197 0 0 76 704 000 53 602 000 46 500 2 768 3 117 451 3 091 206 0 0 833 006 000 569 066 000 402 784 78 674 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 8 av 34

Figur 1.1 gir prognoser over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. 3500000 1200 3000000 1000 Sm 3 2500000 2000000 1500000 1000000 800 600 400 Mill Sm 3 Produsert Olje Prognosert Olje Produsert Gass Prognosert Gass 500000 200 0 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 0 Figur 1.1 Historisk produksjon på Fram samt prognoser frem til 2022 1.2 Gjeldende utslippstillatelser tillatelser for Fram er vist i tabell 1.3. Tillatelse for Boring og produksjon på Trollfeltet inkludert Fram Vest og Fram Øst fra 27.03.2009 ble oppdatert 25.05.2010 til Boring og produksjon på Troll B og Troll C, samt produksjon på Fram. Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statoil ASA, Troll Vest (dvs Troll B og Troll C inkl Fram fra 12.11.2009 ble første gang oppdatert 14.05.2010 til Kvotepliktig utslipp for Troll Vest (Troll B og Troll C), så ytterligere oppdatert 21.12.2010. Det ble også gitt tillatelse til bruk av rødt kjemikalie i forbindelse med brønnintervensjon på Fram Øst- Statoil ASA datert 22.06.2010. Denne intervensjonen ble dog avlyst, og kjemikaliene ble dermed ikke tatt i bruk. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 9 av 34

Tabell 1.3 stillatelser på Fram stillatelse Dato Statoil/Klif Referanse Oppdatert tillatelse til kvotepliktig utslipp av 21.12.2010 2007/1045 405.14 klimagasser for Statoil ASA, Troll Vest (dvs Troll B og Troll C) Oppdatert tillatelse for boring og produksjon på Troll B og Troll C, samt produksjon på Fram 25.05.2010 2008/243 448.1 Boring på Fram Øst StatoilHydro 16.10.2007 NH/SFT-B-4232/07 Injeksjon på Fram Øst. Oversendelse av vedtak om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven. 17.09.2007 NH/SFT-B-4293/07 Oppdatert utslippstillatelse for forboring Fram Vest 03.02.2003 NH/SFT-B-4760/02 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser Det er ingen rapporteringspliktige overskridelser av utslipptillatelse på feltet i 2010. Rapportert forbruk av svarte kjemikalier på Fram skyldes kun den utvidete rapporteringsplikten til kjemikalier i lukket system. Da disse produktene per i dag ikke har HOCNF, rapporteres de som svarte kjemikalier. Forbruk av svarte kjemikalier er derfor ikke reelt. Det vises til ytterligere informasjon i kap 5. 1.4 Status for nullutslippsarbeidet Status på Statoils nullutslippsarbeid ble senest informert KLIF i Nullutslippsrapporten i 2008. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Status for nullutslippsarbeidet tilknyttet produksjonen fra Troll C er behandlet i rapporten for Trollfeltet. Det har ikke vært utslipp av svarte eller røde kjemikalier på Fram i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 10 av 34

1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Substitusjon gjøres i samarbeid med andre lisenser i Statoil. De faste kjemikalieleverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for sine kjemikalier. Status for utskiftning av svarte kjemikalier som er i bruk på Fram fremgår av tabell 1.4. For produksjonskjemikalier vises det til tilsvarende tabell under Troll C i rapporten for Trollfeltet 2010. Utfasing av svarte og røde kjemikalier er oppnådd for Fram. Forbruket av svarte kjemikalier som det vises til i tabellene 5.1 og 5.3 gjelder kun de kjemikaliene som inngår i de nye rapporteringskravene til kjemikalier i lukket system. Disse kjemikaliene er per i dag ikke testet i henhold til OSPAR-kravene, og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er den eneste årsaken til forbruket av svarte kjemikalier i 2010. Det er dermed ingen reelle endringer i forbruket. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere de produktene som eventuelt har dårlige miljøegenskaper. Det vises til ytterligere informasjon i kap 5. Det er ikke blitt brukt røde kjemikalier på Fram i 2010. Tabell 1.4 - Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskiftning Produktnavn Funksjon Kategori Dato for utfasing Status Nytt kjemikalie Castrol Hypsin AWH-M 32 - Hydraulikkvæske Svart Kategorisert som svart inntill HOCNF foreligger Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF 1.6 Brønnstatus Tabell 1.5 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.10. Tabell 1.5 Brønnstatus 2010 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG injektor Fram 9 2 1 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 11 av 34

2 Boring Det er i rapporteringsåret ikke foregått boring på Fram. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 12 av 34

3 av oljeholdig vann, inkludert løste komponenter og tungmetaller Det er ingen direkte utslipp fra produsertvannet på Fram. Produksjonsvannet sendes i brønnstrømmen til Troll C der vannet separeres fra oljen, renses og slippes til sjø. Drenasjevann fra Polar Pioneer renses gjennom olje- og vannseparator på riggen og slippes til sjø. Det er kun gjennomført en brønnintervensjon på Framfeltet i 2010; oljekonsentrasjonen på drenasjevannet er derfor lav. 3.1 av olje Produsert vann generert på Fram slippes ut på Troll C og inngår også i rapporten for Troll. Tabell 3.1 - av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 402 784 0.0000 0.00000000 0 0.0 0 0 Fortregning 0.0000 Drenasje 47 0.0435 0.00000203 0 46.7 0 0 402 831 0.00000203 0 46.7 0 0 3.2 av naturlige komponenter i produsert vann Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. 3.3 av radioaktive komponenter Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 13 av 34

4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller brønnjobb. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier på Framfeltet. Lavt forbruk og utslipp av bore-og brønnkjemikalier gjenspeiler den lave aktiviteten på Fram i 2010. Tabell 4.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 13.8 7.85 0 B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 3.0 0.00 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 16.7 7.85 0 For mer detaljert informasjon vedrørende forbruk av hjelpekjemikalier, vises det til tabell 10.5.6 i kapittel 10 Vedlegg. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 14 av 34

Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene 18000 16000 14000 12000 Tonn 10000 8000 Forbruk Reinjeksjon 6000 4000 2000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 15 av 34

5 Evaluering av kjemikalier For årsrapport 2010 og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer fra lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3000 kg pr installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp til sjø og er per i dag ikke testet i henhold til OSPAR-kravene. Disse produktene har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier. Det er dermed ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke til sjø eller grunn, men sendes til land som farlig avfall. I løpet av 2011 forventes det at HOCNF vil bli utarbeidet for de produktene som berøres av det oppdaterte regelverket. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på Klifs utfasingskriterier. Forbruk av svarte kjemikalier skyldes som nevnt over kjemikalier i lukkede systemer med forbruk på over 3000kg pr installasjon per år. For Polar Pioneer gjelder dette hydraulikkvæsken Castrol Hyspin AWH-M 32. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff i 2010. Dette gir en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i forhold til tidligere år. Det er ingen utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere eventuelle produkter med dårlige miljøegenskaper. Utfasing av svarte og røde kjemikalier er oppnådd for Fram. Forbruket av svarte kjemikalier som det vises til i tabellene 5.1 og 5.3 for 2010 gjelder kun de kjemikaliene som inngår i de nye rapporteringskravene til kjemikalier i lukket system. For mer detaljert informasjon om svarte kjemikalier vises det til tabell 10.5.1 i kapittel 10 Vedlegg Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 16 av 34

Tabell 5.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 5.32 2.88 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 9.01 4.98 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 2.16 0.00 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.23 0.00 16.70 7.85 Figur 5.1 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 2002 til 2010. Trendene i figurene skyldes to ting: i) varierende boreaktivitet over de aktuelle årene, og ii) utfasing av røde og svarte kjemikalier som medfører økt bruk av gule og grønne kjemikalier. Høyt utslipp av svarte kjemikalier i 2003 skyldes at Bestolife 3000 ble reklassifisert fra rødt til svart kjemikalie i perioden. 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Grønne stoff inkl vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 17 av 34

250 200 150 100 Gule stoff 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 3 2,5 2 1,5 1 Røde stoff 0,5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,008 0,007 0,006 0,005 0,004 0,003 0,002 0,001 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Svarte stoff Figur 5.1 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 18 av 34

5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 - Bore og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 4.66 2.88 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 9.01 4.98 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.07 0.00 13.80 7.85 5.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i tilknytning til Fram er inkludert i årsrapporten for Trollfeltet. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5.4 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. 5.5 Rørledningskjemikalier Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i tilknytning til Fram er inkludert i årsrapporten for Trollfeltet. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 19 av 34

5.6 Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i tilknytning til Fram er inkludert i årsrapporten for Trollfeltet. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5.7 Hjelpekjemikalier I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Forbruk av svarte kjemikalier skyldes som nevnt tidligere den utvidete rapporteringsplikten av kjemikalier i lukkede systemer med forbruk på over 3000kg pr installasjon per år. Det er dermed ingen reelle endringer i forbruket av svarte kjemikalier. For Polar Pioneer gjelder dette hydraulikkvæsken Castrol Hyspin AWH-M 32. Tabell 5.3 - Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0.66 0 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 201 Grønn 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 2.16 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.15 0 2.97 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 20 av 34

5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Forbruk og utslipp av eksportkjemikalier i tilknytning til Fram er inkludert i årsrapporten for Trollfeltet. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. 5.10 Reservoarstyring Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 21 av 34

6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Rapportering i henhold til kapittel 6.1 er unndratt offentlighet og er ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2010. 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Det har ikke vært forurensing av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 22 av 34

7 til luft til luft knyttet til prosessering og eksport av gass og kondensat fra Fram er behandlet i utslippstillatelser gjeldende Troll C, og rapporteres i deres årsrapport. Polar Pioneer var på Framfeltet i april og mai, og forbruk av diesel rapporteres månedlig. OLF standard faktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft fra Polar Pioneer. Tabell 7.1 viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Fram. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 - til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor 0 0 1 790 39.5 2.82 0 0.564 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 0 0 1 790 39.5 2.82 0 0.564 0 0 0 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 23 av 34

7.2 ved lagring og lasting av olje Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuelt for Framfeltet i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 24 av 34

8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i henhold til Forurensningsloven. Alle hendelser relatert til utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi som uønskede hendelser. Hendelsene og tiltak følges opp for å unngå at lignende utslipp skal skje igjen Det har ikke vært hendelser med akutt forurensning på Framfeltet i 2010, verken til sjø eller luft. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 25 av 34

9 Avfall Alt avfall som sendes i land håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter med: Mongstad Base Veolia Miljø Wergeland Halsvik Hovedkontraktør Koordinering /tilrettelegging av avfallshåndtering Underleverandør Næringsavfall (ordinært avfall og farlig avfall som maling kjemikalierester etc.). Underleverandør Produksjonsavfall (Farlig avfall) relatert til boreaktiviteter, avfall fra tankrengjøring og oljeholdig vann. Har klargjort for mottak av lavradioaktivt materiale (LRA). Mongstad Base har det overordnede koordineringsansvar for avfallsaktivitetene. Selskapet har også ansvaret for å følge opp målsetninger for avfallsarbeidet, hendelsesrapportering samt informasjon og tilrettelegging av utstyr knyttet opp mot tidligere Hydro sine installasjoner og borerigger. Underleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Underleverandørene registrerer avfallsdata direkte inn i miljøregnskapsystemet TEAMS. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Avfall fra Polar Pioneer rapporteres månedlig på Fram av kontraktørene. Avfall generert i forbindelse med produksjon over Troll C er rapportert under Troll C i årsrapporten for Troll-feltet. Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall produsert på Polar Pioneer og sendt til land fra Fram i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 26 av 34

Tabell 9.1 - Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Grease & smørefett (spann, patroner) 130208 7021 0.1 Hydraulikk- og motorolje som spillolje 130899 7012 9.4 Maling med løsemiddel 80111 7051 0.2 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) 150202 7022 5.3 Org-løsem u/halog. Uspes 50199 7042 0.4 Slagg/blåsesand/kat-Uspes. 120116 7096 2.3 Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann 130802 7030 27.1 Tomme fat/kanner med oljerester 150110 7012 0.4 45.2 Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen mht farlig avfall. Utviklingen gjenspeiler endringer i boreaktiviteten fra år til år. 8000 7000 6000 5000 tonn 4000 3000 2000 1000 Farlig avfall 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 9.1 Historisk utvikling mht farlig avfall Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 27 av 34

9.2 Næringsavfall Næringsavfall fra Fram i 2010 er produsert på boreriggen Polar Pioneer. Tabell 9.2 viser mengde kildesortert avfall fra Fram i 2010. Tabell 9.2 - Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 2.72 Våtorganisk avfall Papir 0.31 Papp (brunt papir) 0.29 Treverk 1.13 Glass 0.08 Plast 0.54 EE-avfall Restavfall 0.16 Metall 4.57 Blåsesand Sprengstoff Annet 0.12 9.92 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 28 av 34

10 Vedlegg Tabell 10.4.1 - Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann FRAM A1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar 27 579 0 0 0 0 Februar 30 175 0 0 0 0 Mars 27 163 0 0 0 0 April 35 190 0 0 0 0 Mai 35 072 0 0 0 0 Juni 32 832 0 0 0 0 Juli 25 224 0 0 0 0 August 37 983 0 0 0 0 September 19 782 0 0 0 0 Oktober 39 271 0 0 0 0 November 46 013 0 0 0 0 Desember 46 500 0 0 0 0 402 784 0 0 0 POLAR PIONEER Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 29 av 34

Oktober November Desember 0 0 0 0 Tabell 10.4.2 - Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann FRAM A1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 0.0 0 0.0 0.00000000 POLAR PIONEER Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April 32.0 0 32.0 0.0630 0.00000202 Mai 14.7 0 14.7 0.0009 0.00000001 Juni Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 30 av 34

Juli August September Oktober November Desember 46.7 0 46.7 0.00000203 Tabell 10.4.3 - Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann FRAM A1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 0 0 0 0 POLAR PIONEER Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 31 av 34

April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 0 0 0 0 Tabell 10.4.4 - Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Tabell 10.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent POLAR PIONEER Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Bestolife "3010" NM SPECIAL JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett 0.08 0 0.00 Gul 23 Gjengefett 0.02 0 0.00 Gul Pelagic GZ BOP Fluid Concentrate (V2) 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 5.02 0 2.91 Grønn Pelagic GZ BOP Glycol 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 6.38 0 3.03 Grønn Pelagic GZ Fluid Pill 1 Biosid 0.15 0 0.07 Grønn Pelagic GZ Pilot Line Fluid 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 2.10 0 1.85 Grønn 13.80 0 7.85 Tabell 10.5.2 - Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 32 av 34

Tabell 10.5.3 - Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell 10.5.4 - Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell 10.5.5 - Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell 10.5.6 - Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent POLAR PIONEER Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Castrol Hypsin AWH-M 32 37 Andre 2.16 0 0 Svart Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler 0.81 0 0 Gul 2.97 0 0 Tabell 10.5.7 - Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell 10.5.8 - Massebalanse for kjemikalier fra andre produksjonssteder etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell 10.5.9 - Massebalanse for reservoar styring etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell 10.6 - til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 33 av 34

Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass (m3) Tabell 10.7.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Radioaktivt konsentrasjon i prøven (bq/l) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Radioaktivt utslipp (bq) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012.03.01 Side 34 av 34