INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Like dokumenter
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #2

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #1

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #1

INF1820 INF Arne Skjærholt INF1820. Her kan jeg godt si litt om meg selv. Arne Skjærholt

INF INF1820 INF1820. Her kan jeg godt si litt om meg selv. Arne Skjærholt

INF2820 Datalingvistikk V2018 Forelesning 1 del 1, 15. jan. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.1, 16.1 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2015. Jan Tore Lønning

1/18/2011. Forelesninger. I dag: Obligatoriske oppgaver. Gruppeundervisning. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #1

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF1820: Oppsummering

Syntax/semantics - I INF 3110/ /29/2005 1

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.2 Jan Tore Lønning

INF INF1820. Lectio secunda INF1820. Arne Skjærholt. Lectio secunda

Årlig programevaluering Informatikk: Språkteknologi, torsdag 7. februar 2019

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

LF - Eksamen i INF1820

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang, del Jan Tore Lønning

Læringsmål og pensum. v=nkiu9yen5nc

AlgDat 10. Forelesning 2. Gunnar Misund

INF 2820 V2015: Obligatorisk innleveringsoppgave 3

IN1140 H2019 gruppeoppgaver Språkmodeller og Ordklasser

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

INF2820 Datalingvistikk V Gang 13.3 Jan Tore Lønning

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang

INF5820 Natural Language Processing - NLP. H2009 Jan Tore Lønning

IN1140 H2018 gruppeoppgaver Sannsynlighet og språkmodeller

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

Skanning del I INF /01/15 1

INF2820 V2017 Oppgavesett 5 Gruppe 21.2

INF2820 V2017 Oppgavesett 5 arbeidsoppgaver

INF2820 Datalingvistikk V Gang 19.3 del 1 Jan Tore Lønning

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.3 Jan Tore Lønning

Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2)

Litt om kompilering og interpretering. Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Syntaks og semantikk

MAT1030 Plenumsregning 3

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus

Skanning del I. Kapittel 2 INF 3110/ INF

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #12

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Hva er syntaks? En overskrift i en norsk avis: Dagens tema Grundig repetisjon og utdyping:

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

Dagens tema Grundig repetisjon og utdyping: Syntaks kontra semantikk

For å sjekke at Python virker som det skal begynner vi med å lage et kjempeenkelt program. Vi vil bare skrive en enkel hilsen på skjermen.

Velkommen til INF5110 Kompilatorteknikk

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk

Dokument-embeddings / Markov-kjeder. Fredrik Jørgensen, Schibsted Media/UiO

INF2820 Datalingvistikk V forelesning, 30.1 Jan Tore Lønning

IN1010. Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden Dag Langmyhr

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer

INF 2820 V2018: Innleveringsoppgave 1

Generell rekursjon og induksjon. at(n) + bt(n 1) + ct(n 2) = 0

INF5820 Language technological applications

Velkommen til INF Kompilatorteknikk

MAT1030 Diskret matematikk

Ifis forslag til reviderte studieprogrammer

Programmering. Carsten Wulff

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

Forelesning 14. Rekursjon og induksjon. Dag Normann februar Oppsummering. Oppsummering. Beregnbare funksjoner

Sentimentanalyse for norsk tekst NRK

INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

UiA employees Students. Frank!

Velkommen til MAT1030!

MAT1030 Diskret Matematikk

INF2820 Datalingvistikk V2015. Jan Tore Lønning

Ark 1 av 18. programmeringsspråkenes. Velkommen til IN 211. verden. IN 211 Programmeringsspråk

Transkript:

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Andre forelesning Lilja Øvrelid 23 januar, 2014 SPRÅKTEKNOLOGI...the scientific study of language from a computational perspective. Computational linguists are interested in providing computational models of various kinds of linguistic phenomena (Association for Computational Linguistics) Kjært barn: Språkteknologi ( Language Technology ) Datalingvistikk ( Computational Linguistics ) Menneskespråkprosessering ( Natural Language Processing )

THE HOLY GRAIL TURINGTESTEN AI: test på en maskins evne til å vise intelligens Alan Turing: Computing Machinery and Intelligence (1950) Kan en maskin tenke Finnes det en tenkelig datamaskin som kan klare Turingtesten?

TURINGTESTEN Et dialogsystem SPRÅKTEKNOLOGISKE KOMPONENTER Fonetikk/fonologi: kunnskap om lingvistiske lyder Fonetikk Lydlære: taleapparatets anatomi og fysiologi, uttale og lydbølgenes fysiske egenskaper Fonologi Hvordan lyder fungerer i språk, hvordan lyder forholder seg til hverandre Talegjenkjenning/talesyntese: tale tekst/tekst tale Eksempel problem: homofoner (homonymer) ord som uttales likt men har forskjellig betydelse weak week to too two

SPRÅKTEKNOLOGISKE KOMPONENTER Morfologi: kunnskap om meningsbærende deler av ord, ordstruktur Morfologisk analyse, ordklassetagging Eksempel problem: morfologisk flertydighet (-er endelsen i norsk), ordklasseflertydighet ( like under) SPRÅKTEKNOLOGISKE KOMPONENTER Syntaks: kunnskap om strukturelle forhold mellom ord Chunking, parsing Eksempel problem: visse syntaktiske konstruksjoner gir opphave til flere tolkninger liten, pen skole liten pike, pen skole liten, pen pike ganske liten skole ganske liten pike

SPRÅKTEKNOLOGISKE KOMPONENTER Semantikk: kunnskap om mening ord, setninger Word Sense Disambiguation (WSD), textual entailment Eksempel problem: en form flere meninger Mine mål er egentlig ganske forskjellige uttalt av en fotballspiller uttalt av en modell som sammenligner seg med Kate Moss uttalt av en ISK masterstudent Flertydighet i rekkevidde ( scope ) Alle studenter hater et kurs: x.student(x) ( y.kurs(y) hater(x, y)) y.kurs(y) ( x.student(x) hater(x, y)) SPRÅKTEKNOLOGISKE KOMPONENTER Diskurs: kunnskap om enheter ut over enkelte ytringer Anaforresolusjon, dialogsystemer... det er diskutabelt hvor mye Watson egentlig forstår. Den driver snarere en form for etterlikning av noen av måtene menneskehjernen prosesserer språk på. (Dagbladet, 14/1/11)

WATSON Watson spørsmål-svar system (Q&A) utviklet ved IBM http://www.youtube.com/watch?v=fc3irywr4c8 SPRÅKTEKNOLOGISKE KOMPONENTER NLP-systemer: moduler som representerer forskjellige lingvistiske nivåer Høyere nivåer avhenger typisk av lavere Feks parsing Maskinoversettelse The spirit is willing but the flesh is weak The vodka is excellent but the meat is lousy (Fra http://babelfish.altavista.com/, teknologi utviklet av SYSTRAN)

Annet eksempel (fra NLTK s babelize) 1. how long before the next flight to Alice Springs? 2. wie lang vor dem folgenden Flug zu Alice Springs? 3. how long before the next flight to Alice jump? 4. wie lang vor dem folgenden Flug zu Alice springen Sie? 5. how long before the next flight to Alice do you jump? Question-answering (Q&A) http://www.ask.com Who was the second president of the United States? John Adams Who was the president following Washington? Hmmm.. George Washington?

Hvorfor blir resultatene dårlige? Språkforståelse er komplisert Den nødvendige kunnskapen er enorm De fleste stadier viser flertydighet Mange av algoritmene er intractable (NP-hard: komputasjonelt uløselige i mindre enn eksponentiell tid) FLERTYDIGHET Tilbake til språk De fleste språkteknologiske applikasjoner må håndtere flertydighet ( ambiguity ) Kjennetegner naturlige språk, på alle nivåer I saw her duck Krasjet med rådyr på moped (Agderposten)

The main lesson of thirty-five years of AI research is that the hard problems are easy and the easy problems are hard. The mental abilities of a four-year-old that we take for granted recognizing a face, lifting a pencil, walking across a room, answering a question in fact solve some of the hardest engineering problems ever conceived... As the new generation of intelligent devices appears, it will be the stock analysts and petrochemical engineers and parole board members who are in danger of being replaced by machines. The gardeners, receptionists, and cooks are secure in their jobs for decades to come. Steven Pinker, The language instinct http://www.youtube.com/watch?v=gy5g33s0gzo (cutting edge forskning fra 2010 (og videoen er 50 ganger normal hastighet). Jamfør Deep Blue fra 1997.) FORMELLE MODELLER Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle modeller og teorier Hentet fra informatikk, matematikk og lingvistikk Disse modellene kan prosesseres ved et lite antall algoritmer søk (feks dynamisk programmering), maskinlæring (feks klassifisere)

FORMELLE MODELLER Endelige tilstandsmaskiner ( finite state automata ): Består av tilstander, overganger ( transitions ) og en input-representasjon Variasjoner: deterministiske og ikke-deterministiske, endelige tilstandsmaskiner og endelige tilstandstransdusere Fonologi, morfologi FORMELLE MODELLER Formelle regelsystemer feks kontekstfrie grammatikker S NP VP NP ADJ N NP Det N VP VNP Syntaks

FORMELLE MODELLER Første ordens logikk Semantikk, pragmatikk Probabilistiske modeller utvidelser til probabilistiske versjoner, disambiguering Vektormodeller Leksikal søk semantikk,

HVA ER ET PROGRAM? På et abstrakt nivå er et program en sekvens med kommandoer, som gir output for en viss input. Eksempel 1: 1. Input: en tekstfil med hele Kristin Lavransdatter 2. Program: noe skjer (Input Output) 3. Output: alle bigram (sekvenser av to ord) med frekvenser Eksempel 2: 1. Input: Lønn-og trekkoppgave 2. Program: noe skjer (Input Output) 3. Output: Hvor mye skatt du må betale ALGORITMER Et program er en algoritme, dvs en sekvens av kommandoer Eksempel på algoritme som skriver ut alle ord som ender med -er: 1. Les inn alle ord fra teksten 1.1 Sjekk om hvert ord ender i -er 1.2 Lagre (unike forekomster) av ord som ender i -er 2. Skriv ut hvert ord Men hvordan leser vi inn noe eller lagrer noe?

PROGRAMMERINGSSPRÅK Programmeringsspråk har mye til felles Lignende datastrukturer (lister, funksjoner, moduler,... ) Krever at du bruker en eksplisitt syntaks Kun veldefinerte funksjoner kan brukes Må følge visst format Ofte forskjeller i syntaks, men god programmeringsskikk overføres ofte, samme prinsipper PYTHON for line in open("file.txt"): for word in line.split(): if word.endswith( er ): print word 1. Whitespace 2. Objektorientert: hver variabel er en entitet som har visse definerte attributter og metoder Feks line strengobjekt med bl.a. metoden split 3. Metoder har argumenter (i parentes)

HVORFOR PYTHON? Enkelt, kraftig Meget god funksjonalitet for prosessering av lingvistiske data (strengbehandling, tekstprosessering) Lesbart Objektorientert: lett å kapsle inn kode og bruke om igjen Brukes mye! Organisasjoner som Google, Pixar og NSA bruker Python NLTK Natural Language Toolkit (NLTK): Open source Python modules, linguistic data and documentation for research and development in natural language processing and text analytics, with distributions for Windows, Mac OSX and Linux. (http://www.nltk.org) Open Source Kommmer med klasser for datarepresentasjon, grensesnitt for oppgaver som ordklassetagging, parsing, tekstklassifisering Veldokumentert