Hydrogeologi og AvløpsRådgivning - Sluttrapport Kartlegging og vurdering av muligheter for vann- og avløp, samordnet med regulering av hytteområdet Ristetstøl. - Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune Utført/skrevet av: Lars Westlie (hydrogeolog) Dato: 25. januar 2017 Sidemannskontroll: Oppdragsgiver: Reguleringsplan: Hyttefelt : Vannforsyning: Avløpsanlegg: BraVA Rådgivning v/ Jørgen Ove Myrre (ingeniør) Grunneier Ola Riste Reguleringsplan utarbeidet Ristestøl Borebrønn(er) i fjell. Biologiske filtre for rensing av gråvann fra enkelthytter med felles etterpolering og alternative klosettløsninger. Orientering Det vises til forprosjekt i samme oppdrag og notat av 26.05.2014. Oppdraget tar utgangspunkt i henvendelse fra Utmarksplan v/ Knut Vidar Svanheld på vegne av grunneier Ola Riste. Nødvendige befaringer og undersøkelser i det aktuelle område ble gjennomført 08.10.13 og 29.09.16. Hensikten med første del av oppdraget var å utarbeide et forprosjekt med undersøkelser og en grov oversikt over aktuelt naturgrunnlag i området. Arbeidet skulle benyttes i forbindelse med regulering av aktuelle området og med forslag til videre framdrift for vann og avløp. Siste del av undersøkelsen skulle innhente supplerende opplysninger for å kunne utarbeide en sluttrapport.til stede på befaringene var grunneier Ola Riste, Knut Vidar Svanheld og Lars Westlie fra firmaet Hydrogeologi og Avløps Rådgivning. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning. Bankveien 2. 1580 Rygge. Tlf 48 17 67 41. Org. nr. 996 912 051 Side 1 av 18
Det er utarbeidet parallelt en reguleringsplan for hyttefeltet med en fortetting med 18 hyttetomter blant 10 eksisterende hytter. Det legges opp til en sanitær standard med innlegging av vann i hver hytte da dette generelt er et påtrykk i slike saker og områder. Undersøkelsene med forslag tar utgangspunkt i områdets naturgrunnlag, betraktninger rundt resipienten, brukerinteresser og vannforsyninger i området samt generelle miljøhensyn. Det er lagt vekt på at undersøkelsene skal avdekke forhold som minimere en eventuell interessekonflikt i området. Det er ved feltbefaring lagt stor vekt på vurdering av resipienter, overflatetopografi, løsmasser, hydraulisk kapasitet samt forurensingsbetraktninger mellom vannforsyningskilder og eventuelle utslippspunkter for renset avløpsvann. Det er i tillegg registrert brønner og avløpsrenseanlegg for den eksisterende hyttebebyggelsen i feltet. For lokalisering av det aktuelle området se bilde1 og 2. Dette prosjektet har blitt noe samkjørt med tilsvarende prosjekt på Hagastøl da det er felles resipient og problemstillinger som berøres i området generelt. Noen utredninger og resultater vil derfor være felles, spesielt rettet mot Midtre Syndin som resipient. For dokumentasjon på rådgivers kompetanse på området vises det til hjemmesiden www.hyd.no. Bilde 1. Kart over området. Se pil. Side 2 av 18
Bilde 2. Deler av aktuelle område tatt mot sør øst Resultater fra befaringen. Befaringen ble gjennomført for å gi en kartlegging av løsmasseforekomster, resipientmuligheter, vannforsyninger og generelt naturgrunnlag som kan være av interesse. Løsmasser i området og hydrogeologiske forhold Området består av tykke morenemasser generelt, se bilde 3 fra NGU. Undersøkelser viser imidlertid flere områder med tynn morene og noe bart fjell. Bilde 3. Løsmasser i området NGU Side 3 av 18
Det er utført 8 skovleborringer i felt som indikerer samme typer masser, men med ulike innhold av finstoff og dybdeforhold. Se tabell 1 og vedlegg 1. Øvre områder har innslag av sandig silt over tettere siltige masser. Se bilde 4 fra veiskjæring i området som viser tettere morenemasser over fjell. Grunnvann drenerer mellom morenelag og fjell. Bilde 4. Tettere morenemasser over fjell i området. Foto: Lars Westlie Nedre deler av området hadde mer finstoff i øvre lag under myrholdige masser. Sistnevnte indikerer at underliggende lag er forholdsvis tette og at det av den grunn er etablert myr over. Slike masser er lite egnet til infiltrasjon av slamavskilt avløpsvann. Det er også registrert fjell i dagen og noe grunt til fjell enkelte steder. Tabell 1. Grunnforhold registrert med skovleboringer på 8 lokaliteter i undersøkelsesområdet. Inspeksjonsbor ble brukt i hele området for å eventuelt finne variasjoner i løsmasser og avstand til fjell. Undersøkelseslokalitet Jordbeskrivelse Lagringsfasthet Lokalitet a. 0-0,1 m 0,1-0,3 m 0,3 0,4 m Grunnvann ble ikke registrert Organisk topplag Sandig silt Tettere siltige masser Liten lagringsfasthet Middelslagringsfasthet Stor lagringsfasthet - Side 4 av 18
Lokalitet b. 0-0,1 m 0,1-0,4 m 0,4-0,5 m 0,5 Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet c. 0-0,1 m 0,1-0,3 m 0,3-0,4 m Grunnvann ble ikke registrert direkte Lokalitet d 0-0,2 m 0,2-0,3 m Grunnvann ble registrert som en del av myrvannet over tette masser Lokalitet e. 0-0,1 m 0,1-0,4 m Grunnvann ble ikke registrert direkte Lokalitet f. 0-0,1 m 0,1-0,2 m 0,2-0,35 m 0,35 0,4 m 0,4 m Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet g. Dyrkingsmark 0-0,2 m 0,2-0,3 m Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet h. Utstrømning 0-0,2 m 0,2-0,4 m Fukt mot bunn Organisk topplag Sandig silt Silt tettere masser Fjell Organisk topplag Sandig silt Silt tetter masser, fuktig mot bunn Myr Siltig tørre masser Organisk topplag Silt tettere masser, fuktig mot bunn Organisk topplag Siltig sand Grus og forvitringsmateriale Oppsprukket fjell Fast fjell Organisk topplag/matjord Grusig silt med stein < 10 cm Stor stein og blokk i overflaten Organisk topplag/matjord Grusig silt - morene Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Stor lagringsfasthet Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Stor lagringsfasthet - - Stor lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middels/stor lagringsfasthet Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Det er gjennomført infiltrasjonstest etter normal prosedyre i et aktuelt område for å finne ut om det er aktuelt med et felles utslipp fra alle enheter. Området for testen er avmerket i vedlegg 1 og vises i bilde 5 og 6. Som det går fram av bildene vises løsmassene i grøftekant alt fra større stein og ned til finere siltpartikler. Det er tatt ut jordprøve som er analysert og vist i vedlegg 2. Denne viser typiske tettere morenemasser med en beregnet K verdi på 1,7 m/døgn. Infiltrasjonstesten viste 2,1 m/ døgn hvilket indikerer en god sammenheng mellom teoretisk og praktisk beregning/måling. Ut fra registreringer i området kan hydraulisk kapasitet i massene beregnes. Det benyttes Darcys lov: Q = K x M x I x L. Det tas her utgangspunkt i 24 hytter/tomter som ikke har avløpsløsning i dag. Det settes en vannmengde på maksimalt 700 liter pr døgn som gir Q = 16,8 m 3. K er målt til 2.1 m/døgn. M settes til 0,5 m og gradienten I er målt til ca. 7 %. Side 5 av 18
Ut fra beskrevne forhold vil utstrømningsbredden L bli ca. 228 meter. (16,8/2,1 x 0,5 x 0,07 = 228). Ut fra hydraulisk kapasitet, beskrevne forhold, ulike løsmasser og topografi er felles utslipp gjennom normal infiltrasjon ikke gjennomførbart. Bilde 5 og 6. Område med infiltrasjonstest og eventuelt plassering av etterpoleringsfilter. Bergart med strøk og fall Bergarten i området består av fyllitt og glimmerskifer som er en lagdelt bergart med tydelige strøk og fall. Disse dataene er tatt ut fra kartverk fra NGU og registrert i felt. Strøk og fall er vist generelt i bilde 7, men også registrert lokalt i området. Lokalt i området er strøket ca fra øst mot vest med noe dreining mot nordvest. Fallet varierer noe men er registrert mellom 25 og 30 mot sør og Midtre Syndin. Se bilde 8. Vanngiverevnen i denne typen bergart varierer noe men er ofte fra 0,05 1 l pr. sekund. Dette utgjør pr døgn fra 4320-86400 liter. Variasjon i vanngiverevnen er avhengig av bl.a bergartens oppsprekking, retning på strøk og fall og grunnvannstrykk fra høyereliggende områder. Grunnvannstrykket i dette området vil med stor sannsynlighet være fra nordøst mot sørvest som vil være med å presse grunnvannet mot sør og sørvest. Se kapittel om brønner. Bilde 7 og 8. Bergarter i området med strøk og fall kart fra NGU og eget foto. Foto: Lars Westlie Side 6 av 18
Vannforsyningskilder Innlegging av vann og økt sanitær standard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Vanngiverevnen i områdets bergart varierer ofte fra 180 3600 liter pr time. I enkelte områder med velutviklet sprekksystem i dypet kan vanngiverevnen være høyere. Det må også nevnes at det i slike bergarter også kan være vanskelig med å oppnå en vanngiverevne som gir tilstrekkelig med vann for en enkelt hytte. Det er til NGU innrapportert 2 borebrønner i hyttefeltet på g og b nr. 9/43. Disse er merket med piler i bilde 9. Det er i tillegg til dette registrert 5 borebrønner i utstrømingsområdet mot sør. Disse er merket på vedlegg 1 og gjelder g og b nr. 9/46, 9/33, 9/52 og 9/56. Samtidig er det opplyst fra kommunen ytterligere en brønn på 9/17. Det er også noe usikkert om det er brønn på 9/25. Omtalte brønner ligger utsatt til for forurensing fra overliggende områder. Dette ut fra både bergartens strøk og fall, antatt grunnvannstrykk samt terrengtopografi. Det kan være flere brønner som ikke ble oppdaget ved at de ligger godt skjult. Bilde 9. Registrerte brønner i området hos NGU. Grunnvannstrykket i dette området vil, ut fra topografiske forhold, med stor sannsynlighet være fra nordøst mot sørvest som vil være med å presse grunnvannet mot sør og sørvest. Dette må tas hensyn til i planlegging av avløp i dette området samt for planlegging av vannforsyninger. Eksisterende avløpsanlegg Det er registrert 4 avløpsrenseanlegg innenfor planområdet. Anleggene er et minirenseanlegg med kjemisk felling og infiltrasjon, et renseanlegg for gråvann med biologisk filter og infiltrasjon, slamavskiller for gråvann og infiltrasjon samt slamavskiller for alt avløp og infiltrasjon. Se bilde 10 og 11 for to av anleggene. Det må antas ut fra antall brønner i planområdet, at det forekommer utslipp av urenset gråvann i større eller mindre omfang. Side 7 av 18
10 11 Bilde 10 og 11. Renseanlegg for gråvann og infiltrasjon samt minirenseanlegg og infiltrasjon. Foto: Lars Westlie Resipientforhold Det er registrert små grunne bekkedrag gjennom hytteområdet som fører ned til Midtre Syndin, som er hovedresipient i område. Se bilde 12 og 13. Utover dette er det ingen lokale åpne bekker eller vann som kan vurderes som vannresipienter i områdets umiddelbare nærhet. 12 13 Bilde 12 og 13. Små bekker og myrdrag i overgang mot Midtre Syndin. Foto: Lars Westlie Åpne vannforekomster som resipient Bruk av åpne vannforekomster som resipient er gunstig der hvor vannføringen er god og utnyttelsesmulighetene i forbindelse med vannforsyning og rekreasjon ikke forringes. I hytteområdet er det flere små grunne bekkedrag som fører ned til Midtre Syndin. Slike små bekkedrag har liten vannføring med fare for tørking om sommeren og frysing om vinteren. Ut fra disse forholdene og begrenset vannføring er slike små bekkedrag ikke egnet som resipient for renset avløpsvann, med mindre spesielle rensetiltak iverksettes. Midtre Syndin og tilstøtende områder har en høy verdi for rekreasjon som fiske og bading. Vannet er et relativt grunt vann og har utløp mot Nordre Syndin og er vernet gjennom stortingets «Verneplan 1 for vassdrag» fra 1973. Resipienten er også under overvåking Side 8 av 18
gjennom prosjektet «Vannområdet Valdres» med bl.a ulike prøvetakinger for klassifisering av økologisk tilstand. Fra NIVA rapport «Overvåking og problemkartlegging i vannområdet Valdres 2014» er det hentet fram underliggende tabell. Denne viser en moderat tilstand i forhold til fosfor og økologisk tilstand. Sett i forhold til en økt hyttebygging med krav om avløpsrenseanlegg, bør det settes et fokus på Midtre- og Nordre Syndin som resipient og dennes tåleevne. Dersom tilførsel av restfosfor fra en økende belastning med renset avløpsvann ikke forankres i balansen mellom tilførsel og tåleevne, kan vannkvaliteten ytterligere forringes. Det bør derfor rettes et fokus på resipientens tåleevne sett opp mot økt hyttebygging i området og eventuelt valg av renseløsninger med lave fosforutslipp. Grunnvann som resipient Det undersøkte området har i hovedsak to grunnvannsmagasiner. Grunnvann i fjell og lokalt hengende grunnvann i mineralske løsmasser over tette underliggende masser. Grunnvannet i fjell er ikke undersøkt nærmere. Grunnvann i løsmasser henger ofte over fjell enten på tette silt og leirmasser eller bunnmorene. Slike hengende grunnvannspeil kan benyttes som resipient dersom jordmassene som vannet magasineres i, har tilstrekkelig transportevne. I slike tilfeller må eventuelt fare for forurensing av brønner som bruker denne delen av grunnvannet som vannforsyningskilde undersøkes nærmere. Jord som resipient Løsmasser med god hydraulisk kapasitet er ofte egnet som resipient (eller mellomresipient). Løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse er av stor betydning for valg av renseløsning. Dette varierer fra enkel slamavskilling til biologisk og kjemisk fullrensing. Side 9 av 18
Under forutsetning av at drikkevanns- eller andre brukerinteresser som direkte er knyttet til området er vurdert og tatt hensyn til, vil jord som resipient / mellomresipient normalt være å foretrekke. Dette er også forankret i forurensingsforskriften. I det undersøkte område er løsmassene som tidligere beskrevet, av en slik kvalitet at infiltrasjon og transport av slamavskilt avløpsvann frarådes. Denne vurderingen tar utgangspunkt i at massene i hovedsak består av et tynt vannførende lag over tett morene og fjell. Det er også lagt stor vekt på massene i utstrømningsområdet og avstand til åpne vannresipienter. Ut fra gjennomført infiltrasjonstest og beregning av hydraulisk kapasitet er massene lite egnet for infiltrasjon i større skala. Det legges også vekt på at store deler av området og spesielt i nedre del består av myr og torvholdig materiale. Sett i forhold til antall vannforsyninger som er etablert i nedre del av feltet vil det ikke være forsvarlig å benytte hverken jord eller grunnvann som resipient (mellomresipient), ovenfor etablerte brønner, se vedlegg 1. Anbefalinger Vannforsyninger Valg av avløpsløsninger for området skal ta hensyn til etablerte brønner. Dette betyr at et utslipp vil foregå sør for brønnene. Utslipp anbefales derfor ikke nord for Nedre Ristestølvei. Det betyr at tomter nord for veien kan etablere enkelt- eller felles brønner. Tomter sør for veien, anbefalt i reguleringsplanen, kan etablere egne brønner nord på tomten. På grunn av at området generelt har relativ lav vanngiverevne anbefales å samarbeide om brønnetableringer slik at det ikke blir for korte avstander mellom brønnen. Dette kan resultere i at flere brønner kan trekke på vann i samme sprekksystem, som samlet sett kan gi lite vann pr. hytte. Boringer utover det som er anbefalt frarådes. Plasseringer av nye brønner generelt må ta utgangspunkt i generelle lokale utslipp, bergartens strøk og fall, grunnvannstrykk i området samt terrengtopografi og underliggende tette masser. Brønnene må sikres mot inntrengning av fremmedvann. Fremmedvann og overflatevann i dette området med mye myr kan føre til uønsket farge og humus i vannet. Brønnhus må ha sokkel av betong som ikke slipper gjennom fremmedvann til brønntoppen. Se bilde 14 for sikring av brønntopper generelt. Brønner som er utsatt kan med fordel benytte mansjetter øverst i borehullet for å hindre overflatenært sigevann å trenge ned. Antall brønner for området må avgjøres etter prøveboring og testpumping. Side 10 av 18
Bilde 14. Ulike sikringer av brønntopper Kilde: Sylvi Gaut Boring av brønner er ikke et søknadspliktig tiltak etter P&B loven. Det anbefales at vannforsyninger som beskrevet følges og at gjeldende drikkevannsforskrift legges til grunn for godt og betryggende drikkevann. Senere anbefaling om valg og plasseringer av avløp for nye tomter, i forhold til eksisterende brønnplasseringer, er hensyntatt. Det er en risiko for at en fortetting av hytter i hyttefeltet vil kunne føre til at brønner kan være noe utsatt for overflate forurensing som følge av opparbeidelse av veier, tomtearealer og generelle endringer i topografi og strømningsbilde av overflatevann. Det er derfor viktig at sikringstiltak som vist i bilde 14 gjennomføres for å sikre en god vannforsyning for alle vannforsyninger. For å oppnå et godt og betryggende drikkevann anbefales nye og gamle vannforsyninger å følger prinsippet om to barrierer. Grunnvann fra fjell er første barriere og det anbefales at andre barriere i dette tilfellet er UV behandling av vannforsyningene, dersom dette skulle vise seg nødvendig ut fra vannprøver. Enkelte av vannforsyningene innenfor området kan være utsatt for generell forurensing fra bl.a beitedyr og sikring av slike brønner anbefales med f.eks. inngjerding av brønnområdet. Resipient Jord eller små grunne bekker som resipient, uten spesielle rensetiltak og etterpolering, anbefales ikke ut fra tidligere skrevne forhold. Midtre Syndin vil i alle tilfeller være første vannresipient i området. Ut fra Midtre Syndins tilstand bør det fokuseres på avløpsrenseløsninger som har lave utslipp på spesielt fosfor. Som tidligere skrevet anbefales det at Midtre- og Nordre Syndin får gjennomført en limnologisk kartlegging og undersøkelse som kan konkludere med resipientens tåleevne. Dette bør gjennomføres av Vestre Slidre kommune som forurensningsmyndighet, eventuelt i samarbeid med næringslivsinteresser som direkte kan knyttes til problematikken. Det bør være i alles interesse at Midtre Syndin ikke forringes som resipient og at økte utslipp begrenses før konklusjon og tåleevne er avklart. Side 11 av 18
Disse spørsmålene er diskutert med Ellen Margrethe Stabursvik som er prosjektleder for vannområdene i Hallingdal og Valdres. Hun skriver bl.a i en E post følgende: Renseløsninger for avløp Ut fra gjennomførte undersøkelser og anbefalinger bør tilførsel av fosfor og tarmbakterier begrenses og valg av renseløsning legges derfor opp etter dette. Dette er spesielt sett i forhold til plassering av eksisterende brønner i terrenget samt resipient situasjonen. Det anbefales derfor å benytte biologiske filtre for rensing av gråvann fra i hovedsak enkeltanlegg eller små fellesanlegg. Kilde: Avlop.no Bilde 15. Prinsippskisse av gråvannsrenseanlegg med biofilter. Inspeksjonskum er ikke med på bilde. For dimensjonering av biologiske filtre for rensing av gråvann kan tabell 2 benyttes. Side 12 av 18
Tabell 2. Komponentkrav til gråvannsanlegg (GV) basert på brukstid og antall sengeplasser (VA miljøblad nr 48 og 60). Dimensjoneringstabell Brukstid på maks. 3 mnd pr år Brukstid på maks. 6 mnd pr år Brukstid inntil 12 mnd pr år Fritidsbolig inntil 6 sengeplasser Fritidsbolig inntil 12 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 12 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 18 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 24 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 30 sengeplasser 1 bolig - inntil normalt 5 personer 2 boliger inntil normalt 10 personer GV 1 hytte Slamavskiller 1 m 3 Biofilter min. 2 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 4/5 hytter Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 4/5 hytter Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 4/5 hytter Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 1 bolig Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4,5 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm Bør prosjekteres Bør prosjekteres Bør prosjekteres - - GV 1 bolig Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4,5 m 2 Filterhøyde min. 75 cm - - GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm For slamavskillere hvor det minimum kreves våtvolum fra 2,3 3,5 m 3, så er ikke dette innenfor normal standard produksjon. Her kan det benyttes standard slamavskiller med våtvolum på 4 m 3 eller riktig dimensjonert BAGA slamavskiller. Alle slamavskillere skal være dokumentert etter NS EN 12566-1. Side 13 av 18
Renset gråvann fra alle biologiske filtre skal ledes i eget ledningsnett fram til etterpolering i filterbasseng som er avmerket i vedlegg 1. Det er her målt opp et areal på 35 x 20 meter som det er aktuelt å kunne benytte deler av. Filterbassenget skal etableres med tett membran/duk slik at renset gråvann ikke kan infiltere i grunnen. Det er viktig at dette filtret bygges etter prinsippene i VA Miljøblad nr. 49 «Våtmarksfiltre». Fra filterbassenget ledes renset vann ut i en utslippsanordning beregnet for mindre bekkesysstemer og myr. Herfra spres etterpolert vann i et pukklag over stedlige masser og drenere diffust ut i myr sammen med stedlig myrvann. Renset gråvann vil gjennom oppholdstid i filterbassenget for etterpolering og kontakttid mot filtermaterialet oppnå en meget god reduksjon av fosfor, samt en god hygienisering av utslippsvann til omtalte resipient. Se figur 16 som viser en profilbeskrivelse. Bilde 16. Prinsippskisse av filterbasseng for etterpolering av renset gråvannn og utslippsanordning mot bekk. Skissen er ikke målestokkriktig i forhold til hverandre. Ulike typer filtermaterialer kan benyttes. Tomt 2 ligger mellom to hytter med renseløsninger og egne brønner. Det virker lite hensiktsmessig å knytte denne ene tomten til fellesanlegget dersom eksisterende naboløsninger ikke må gjøre det samme. Tomt 2 kan, dersom det er mulig, etableres med biologisk filter for gråvann og utslipp til stedlige løsmasser. Før denne avgjørelsen tas må det gjennomføres detaljundersøkelser og prosjektering som dokumenterer dette. Under forutsetning for at dette lar seg gjennomføre kan dermed ledningsnett for omtalte tre hytter/tomt falle bort. Toalettløsninger Som toalettløsning kan toalettavløp føres til tett oppsamlingstank eller det kan benyttes biologisk- eller forbrenningstoalett. Dette vil redusere utslippet på organisk materiale, fosfor og ikke minst bakterier betraktelig i forhold til å benytte en renseløsning med rensing av alt avløpsvann. Dette er også av stor betydning i forhold til valgte resipient. Tett tank Ved bruk av tett tank må tanken utstyres med alarm for varsling av full tank. Volumet mellom varsling og helt full tank må være så stor at tømmebil kan komme senest et par dager etter bestilling av tømming. Normalt vil dette volumet utgjøre ca. 200 liter avhengig av antall personer i hytta. Dersom veiene i hyttefeltet om vinteren ikke brøytes, anbefales det at alle tette tanker tømmes sent på høsten slik at vintersesongen startes med tom tank. Det kan være en risiko å benytte tette tanker for toalettavløp hvor det ikke er vinterbrøytet vei, spesielt Side 14 av 18
dersom hytta om vinteren benyttes mye. Alternative klosettløsninger kan da vurderes. Dette gjelder også der hvor det ikke er kjørbar vei. Bilde 17. Eksempler på tette tanker med alarmsystem Biologisk klosett Ved bruk av biologisk klosett må denne utstyres med varmekabler slik at overskuddsvæske fordampes og komposteringsprosessen har best mulige forhold. Kompostert materiale må være fri for tarmbakterier (minimum 6 mnd gammelt materiale) før dette deponeres på egen tomt. Overskuddsvæske og ukompostert materiale må ikke deponeres på egen tomt eller innenfor hytteområdet. Dette kan føre til at tarmbakterier transporteres i løsmasser og i bergartens sprekksystem og kan forurense nærliggende brønner. Forbreningstoalett Forbrenningstoalett med strøm eller gass forbrenner alt toalettavfall dersom toalettet brukes riktig etter anvisningen. En slik løsning krever en del strøm/gass men vil sørge for et null utslipp av tarmbakterier. Restavfallet deponeres som oftest som vanlig husholdningsavfall og vil innenfor feltet ikke føre til noen fare for forurensing. Generelt Urin og overskuddsvæske fra biologiske klosett skal ikke tilføres et renseanlegg for gråvann, da dette er en del av toalettavløpet. Ut fra undersøkelsene er ikke områdets løsmasser egnet for rensing av denne typen væske som har meget høye konsentrasjoner av fosfor, organisk materiale og tarmbakterier. Overskuddsvæske fra biologiske klosetter må derfor heller ikke infiltreres i grunnen. Ved bruk av biologiske klosett bør denne utstyres med varmekabel som fordamper overskytende væske, samt elektrisk avtrekksvifte med avlufting over tak. Dersom det akkumuleres overskuddsvæske skal denne samles opp i egnede beholdere som er tilpasset klosettenheten og tas med ut av området. Overskuddsvæske som ledes til terreng eller til grunnen i hytteområde vil utgjøre en stor fare for forurensing av drikkevannsforsyningene og ikke minst vannresipienten i området. Vann fra boblebad og store badekar har store vannvolumer. Slike vannvolumer skal normalt ikke føres til renseanlegget dersom det ikke er spesielt dimensjonert for dette. Normalt har slike enheter egne innebygde rensesystemer og som ved tømming ledes til overvannssystem/terreng.. Side 15 av 18
Forurensingsbetraktninger og beregninger I forbindelse med dette kapitlet legges det opp til en beregning med alle eksisterende hytter og tiltenkte tomter, selv om noen av hyttene allerede har en renseløsning. Dette vil gi et tilnærmet bilde, selv om enkelte anlegg har vannklosett tilknyttet. Med et antall hytter/tomter på 28 og snitt på 4 personer pr hytte og inntil 90 bruksdøgn i året vil dette samlet være 10080 brukerdøgn (persondøgn) i feltet. Forurensningsproduksjon for feltet går da fram av tabell 3 og 4. Tabell 3 er benyttet fra «Forurensningsregnskap for avløpssektoren» SFT 96:19. Her benyttes BOF 7 og ikke BOF 5. Det er allikevel hensiktsmessig å benytte disse dataene da dette er et mer komplett bilda av forurensingsproduksjon som er fremskaffet fram til i dag. Tabell 3. Forurensningsproduksjon fra en normal husholdning (SFT 96:19). Tabell 4. Forurensningsproduksjon pr år fra hyttefeltet basert på ca. 10080 brukerdøgn i året før rensetiltak. Stoffmengde i kg pr år P N BOF 7 KOF TKB Toalettavfall 13,11 108,87 181,46 393,16 Gråvann 3,02 12,10 282,27 554,46 SUM 16,13 120,97 463,73 947,61 Det er i grunnlaget for dimensjoneringen kun tatt hensyn til hytter og nye tomter innenfor reguleringsplanen. Anbefalte rensetiltak for hyttefeltet vil ha en meget høy tilbakeholdelse av næringsstoffer og hygieneparametere. Med bakgrunn i aktuelle VA-Miljøblad (60 og 49) og informasjon fra www.avlop.no er teoretiske beregninger av renseeffekt og restutslippsverdier beregnet. Beregningene tar utgangspunkt i ca. 10080 brukerdøgn pr år. Tabell 5 viser restutslipp før etterpolering. Side 16 av 18
Tabell 5. Forventet renseeffekt og restutslipp av renset gråvann før etterpolering. Stoffmengde i kg pr år P N BOF 7 KOF TKB Toalettavfall 13,11 108,87 181,46 393,16 Gråvann 3,02 12,10 282,27 554,46 SUM 16,13 120,97 463,73 947,61 Renseeffekt tett tank og biofilter 98 % 93 % 98 % 95 % Restutslipp 0,32 8,47 9,27 47,38 < 100 % renseeffekt 98 % 93 % 98 % 95 % Beregningene viser samlet tilbakeholdelse av forurensing ved bruk av avløpsfritt klosett/tett tank og biologisk filter for gråvann. Beregningene viser ikke effekt av etterpolering som i tillegg vil være betydelig, slik at utslippet kan gjennomføres som anbefalt. Utslipp av renset og etterpolert gråvann fra hyttefeltet vil ut fra beregninger, avstand, utstrømningsområde og anbefalt tiltak med liten sannsynlighet kunne berøre forslåtte og eksisterende vannforsyninger i området. Valg av renseløsning og toalettsystem vil også være den løsningen som vil bidra til minimalt utslipp til en allerede sårbar vannresipient. Forslag til videre framdrift Som tidligere nevnt i kapittel om resipienter anbefales følgende: Ut fra Midtre Syndins tilstand bør det fokuseres på avløpsrenseløsninger som har lave utslipp på spesielt fosfor. Som tidligere skrevet anbefales det at Midtre- og Nordre Syndin får gjennomført en limnologisk kartlegging og undersøkelse som kan konkludere med resipientens tåleevne. Dette bør gjennomføres av Vestre Slidre kommune som forurensningsmyndighet, eventuelt i samarbeid med næringslivsinteresser som direkte kan knyttes til problematikken. Det bør være i alles interesse at Midtre Syndin ikke forringes som resipient og at økte utslipp begrenses før konklusjon og tåleevne er avklart. Dersom foreslåtte renseløsning og tiltak skal gjennomføres, før eller etter en resipient undersøkelse, må anleggsplasseringer for biologisk filter, etterpoleringer og utslippsarrangementer dimensjoneres og prosjekteres av kompetent firma innen fagområdet. I vedlegg 1 er det ikke tegnet inn plassering av toalettsystem eller biologisk filter. Dette er gjort med hensikt da det ut fra opparbeidelse av infrastrukturer som tomter og veier vil måtte bli forandringer. Eksakt stedsplassering skal uansett utføres av prosjekterende. Etablering av anleggene skal gjennomføres av kompetent firma som for ansvarsrett etter P&B loven i kommunen. Ledningsnettet i vedlegg 1 er utarbeidet av Utmarksplan AS i samarbeid med Hydrogeologi og Avløps Rådgivning. Dette er et forslag tatt ut fra kart og eksisterende topografi. Det må forventes noe justering i en endelig prosjektering og utbyggingsfase. Side 17 av 18
Det er viktig at prosjekterende i hver enkelt sak gjennomfører nødvendige og supplerende undersøkelser for å fremskaffe stedstilpassede data, da det ofte blir variasjon i felt og ved endringer i infrastruktur og topografi. Plasseringen av anleggene skal foretas etter en helhetsvurdering og av foreliggende materiale for å minimere faren for forurensing. Anleggene skal være dimensjonert etter VA Miljøblad nr 60 Biologiske filtre for gråvann samt etter prinsippene i VA Miljøblad nr. 49 «Våtmarksfiltre». Nødvendige søknader til kommunen samt nabovarsler skal utarbeides for hvert enkelt tiltak. Eventuelle avvik skal rapporteres til kommunen forløpende slik at arbeidet blir utført i.h.t reguleringsplanen og denne vurdering. Hydrogeologi og Avløps Rådgivning Lars Westlie Hydrogeolog 48 17 67 41 Vedlegg 1: Reguleringskart med inntegning av registreringer og forslag. Vedlegg 2: Kornfordelingsanalyse Side 18 av 18