LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2013 1
INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 4 1.3 Helseeffekter av luftforurensning 5 1.3.1 NO2 6 1.3.2 Svevestøv 6 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet 6 1.4.1 NO2 7 1.4.2 Svevestøv 7 1.5 Nasjonale metoder for varsling av forurenset luft 7 1.6 Varsling 7 2. Måleutstyr og metode 8 3. Luftkvaliteten i 2013 8 3.1 NO2 i Kannik 8 3.2 Pm10 i Kannik 10 3.3 NO2 på Våland 11 3.4 Pm10 på Våland 12 3.5 Meteorologiske forhold i 2013 12 4. Arbeid med luftkvalitet i Stavanger kommune 2013 14 5. Oppsummering 2013 15 6. Kilder 16 Grenseverdier for luftkvalitet 16 Forsidefoto: Arne Kristian Espedal 2
SAMMENDRAG Stavanger har registrert overskridelser på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid for fjerde året på rad. I 2013 ble også døgngrensen for svevestøv overskredet. Hver for seg utløser disse overskridelsene krav om tiltaksutredning. Kommunen er forpliktet etter EU-direktivet for luftkvalitet til å overholde grenseverdiene og til å utarbeide tiltaksutredninger for å redusere forurensningen. Overskridelsene skjer i perioder med værtypen inversjon 1. I perioder med mye nedbør blir forurensningen fanget opp av regnet, eventuelt snøen. Støvet blir lettere skylt bort og virvles ikke så lett opp i luften. Når vi ser overskridelser i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor svært få mennesker, dette er et sted som passeres til og fra sentrum. Det er derfor aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). Når det registreres dårlige målinger i Kannik som følge av inversjon, er det inversjon på hele Nord-Jæren. Spredningsanalysen, som er under utarbeidelse, vil vise hvilke områder i regionen de etablerte målestasjonene representerer. Det er etablert et samarbeid på Nord-Jæren for å vurdere ulike tiltak for området. Dette arbeidet pågår også internt i kommunen. Forslag til tiltak vil samles i en tiltaksutredning. Hovedkildene til redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid, mens astmatikere, eldre, mennesker med hjerte- og lungelidelser og små barn med luftveissykdommer kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering. Uheldige helseeffekter som økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet ses i perioder med dårlig luftkvalitet hos disse gruppene. 1 Inversjon: temperaturen øker med høyden, kald luft er tyngre enn varm luft gjør at det nederste luftlaget blander seg lite eller ikke i det hele tatt med luft høyere oppe over bakken, www.nilu.no 3
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Prosjektet bedre byluft er særlig rettet mot luftforurensning som har lokale helseeffekter, det vil si skadelige utslipp fra forbrenning, eksosutslipp, veistøv og annet svevestøv. Oppdraget fra EU gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra en sterkt trafikkert gate, Kannik, og en bybakgrunnsstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst-tenkelig-situasjon, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære boligområdene. KANNIK VÅLAND Fig.1: Plassering av målestasjoner. Prognosemodellen kan på bakgrunn av befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp fra andre kilder enn bil, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger fortelle noe om forurensningen. Prognosemodellen legges til grunn for varsel om luftforurensning. Luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: http://www.luftkvalitet.info/stavanger/ 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft 01.07.04. Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. 4
Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksider (NO 2 ) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO 2), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO). I Stavanger måles nitrøse gasser og svevestøvpartikler. I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal, i samarbeid med Vegdirektoratet og vegvesen, sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune og deltakelsen i bedre byluftforum har fortsatt som før i 2013. Vegvesenet er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunen er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Slik det er i dag, foretar Statens vegvesen ukentlig kalibrering og skalering av utstyret og vedlikehold og service av utstyret ved begge målestasjonene. Kommunen har ansvar for databehandling og rapportering. Statens Vegvesen har tatt initiativ til en ny avtale om samarbeidet med kommunen. Denne vil føre til at det i løpet av 2014 blir en endring i organiseringen. Stavanger formannskap vedtok 21.2.13 at Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS (BVSR) skal overta ansvaret for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt rapportering. 1.3 Helseeffekter av luftforurensning Luftkvalitet er et viktig element i folkehelseperspektivet. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er NO 2 og PM 10. 1.3.1 Helseeffekt av nitrogendioksid (NO 2 ) Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 - forurensning er veitrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til veitrafikk 5
med dieselmotorer, vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. 1.3.2 Helseeffekt av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 10, PM 2,5 og PM 0,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. De mest aktuelle størrelsene i helsemessig sammenheng er PM 10 og PM 2,5. Partikler større enn 10 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, sandstrøing og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Om vinteren kan PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Veistøv er den største kilden til utslipp av svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier, gaterenhold og snøbrøyting. Gamle ovner og fyring med dårlig trekk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 gis grenseverdiene som Stavanger kommune er forpliktet til å overholde. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. Se vedlegg 1. Stavanger kommune er forpliktet i henhold til EU-direktiv å sørge for måloppnåelse. Som beskrevet i tidligere årsrapporter, er grenseverdiene overskredet i flere år i Stavanger. Resultatene for 2013 blir beskrevet nærmere i kapittel 3 i denne rapporten. 1.4.1 NO 2 I retningslinjene for luftkvalitet fra WHO (verdens helseorganisasjon) er det angitt en verdi på 200 µg/m 3 med en time som midlingsverdi. 6
Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 µg/m 3 NO 2 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 NO 2 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skal mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO 2 nås innen 2010. Timesmiddelkonsentrasjon på 200 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år. 1.4.2 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Gjeldende luftkvalitetskriterier er, jf. vedlegg 1: forurensningsforskriften o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 µg/m 3 PM 10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 PM 10 Døgngrenseverdi på 50 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 40 µg/m 3. PM 2,5 ligger ikke til grunn når det blir gitt helseråd til innbyggerne. Her er satt nasjonale mål om 20 µg/m 3 i årsgjennomsnitt innen 2015. I Kannik var årsgjennomsnittet 9,94 µg/m 3 i 2013. 1.5 Nasjonale metoder for varsling av forurenset luft Hensikten med å varsle er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). Varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. 1.6 Varsling Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger. Dette arbeidet utføres ved Meteorologisk Institutt i Bergen. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden www.luftkvalitet.info. Beregningene i Bedre- byluftprosjektet blir gjennomført ved hjelp av Norsk Institutt for luftforsknings (NILU) AirQUIS system. AirQUIS er et system for luftkvalitetsovervåkning og miljøinformasjon. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter, for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Utgangspunktet for varselet er timeferske måledata, historiske måledata, klimadata fra lokale værstasjoner, ulike programmer for værprognose, AirQUIS-prognoser (forurensningsprognoser), erfaringer og annen faglig kunnskap. Å utarbeide et luftkvalitetsvarsel vil ofte være mer usikkert enn å utarbeide et værvarsel, da den opererer med flere usikre variabler i tillegg til været. 7
2. MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr: NO x -monitor API- T200 på Våland NO x -monitor API-M200E i Kannik TEOM-monitor 1400AB (PM 10 ) TEOM-monitor 1400AB (PM 2,5 ) Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM 10, PM 2,5 og NO 2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. Utstyret som måler svevestøv er i Stavanger er fra 1998 og hadde ved oppstart en beregnet levetid på opptil 8 år. I 2011 kom det ny NO 2 -måler på Kannikstasjonen, i september 2012 kom det ny NO 2 -måler på Vålandstasjonen. Det vil i løpet av 2014 komme nytt svevestøvutstyr på Kannik. I 2013 var begge målerne for nitrøse gasser til service deler av september og oktober. I denne perioden ble det ikke registrert data for nitrøse gasser. 3. LUFTKVALITETEN I STAVANGER 2013 Det er komponentene NO 2 og PM 10 det er forsket mest på når det gjelder helseeffekter og det er disse som er utgangpunkt for helseråd som blir gitt ved dårlig luftkvalitet. I Stavanger ble det i 2013 gitt helseråd i forbindelse med luftforurensning til innbyggerne to ganger, 23.januar og 22.februar. 3.1 NO2 i Kannik Fig. 2: Den røde kurven viser at grenseverdien for årsgjennomsnittet for NO 2 ble innstrammet 01.01.2010. Vi ser overskridelser på årsgjennomsnittet i Kannik. Overskridelsene er redusert de siste to årene, men nivåene de siste årene har etter EU-direktivet for luftkvalitet utløst krav om tiltaksplan 8
for bedre luftkvalitet både på kort og på lang sikt. Dette forholdet er beskrevet i tidligere årsrapporter. Fig. 3: I Kannik ble det registrert ni overskridelser på timesmiddelverdien i løpet av 2013. Antall tillatte overskridelser er 18. Dette ble overskredet i 2010. Det kan være verdt å merke seg at det her er snakk om registrerte overskridelser. Under service og reparasjoner av utstyr blir det ikke registrert måledata. Dette forholdet er beskrevet i tidligere årsrapporter. Fig. 4: : Årsgrenseverdien på 40µg/m 3 for NO 2 er overskredet. Her vises verdiene for hver måned hvor vi ser økte verdier i vintermånedene hvor inversjon særlig er gjeldende. 3.2. pm10 i Kannik 9
Fig.5: Overskridelser av grenseverdien for årsgjennomsnittet for svevestøv er godt innenfor grensen, men har i 2013 økt i forhold til de tre foregående årene. Døgnoverskridelsene fant sted i januar, februar, mars og april, jf. fig. 7. Fig.6: : Antall tillatte overskridelser av svevestøv i Kannik er overskredet. Grafen viser at det ble registrert 51 døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv. Tillatt antall er 35 overskridelser. Disse overskridelsene har i seg selv, uavhengig av årsmiddelet for nitrogendioksid, utløst krav om tiltaksutredning. 10
Fig.7: Her vises verdiene for hver måned, hvor januar, februar, mars og april til sammen gir overskridelser over det tillatte. Antall døgn med overskridelser har fra 2012 til 2013 økt med 30. 3.3 NO2 på Våland Fig. 8: Årsgjennomsnittet av NO 2 på Våland er godt innenfor grenseverdien på 40µg/m 3. Registreringen av årsgjennomsnittet for 2011 er fjernet av Nilu, da kvalitetssikringen av dataene over lengre tid viste at tallene ikke kunne stemme. Årsaken antas å være gammelt utstyr som viste for høyt nivå over lengre tid til tross for at skalering, kalibrering og service ble utført i henhold til prosedyrer. I september 2011 installerte Statens vegvesen ny måler for nitrøse gasser på Våland. Denne var ferdig innstilt og viste troverdige resultater fra siste halvdel av oktober 2011. 11
I løpet av 2013 er det ikke registrert noen overskridelser av timesverdien for NO 2 på Våland. Det er ikke registrert overskridelser for nitrogendioksid på Våland de siste fem årene. 3.4 pm10 på Våland Fig.9: Årsgjennomsnittet for pm10 på Våland holder fortsatt et stabilt nivå. 3.5 Meteorologiske forhold Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO 2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, først og fremst fra dieselmotorer. Utslippet fra trafikken er noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 normalt være høyere i vinterhalvåret på grunn av klimatiske forhold. Hovedkilden til svevestøv er først og fremst bruk av piggdekk. Fyring i gamle ovner bidrar noe til forurensningen. På dager med lite eller litt vind holdes dette støvet oppe i luften, det blåser ikke bort og det faller ikke til bakken. Dette vises på målingene, særlig vinterstid når det ligger mye skitt og støv i veibanen som virvles opp og piggdekkbruken er høy. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp av regnet, eventuelt snøen. Støv som ligger på bakken blir lettere skylt bort og virvles ikke så lett opp i luften. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. Nedbør 2013 Ifølge http://met.no/ var januar til mars var relativt tørre i Stavangerdistriktet, samtidig som det var glatte veier i lengre perioder som måtte strøs. Dette førte til at gatestøv og støv fra piggdekk ble 12
virvlet opp i luften. Med værtype inversjon i lange perioder de fire første månedene, ble spredningen av forurensningen, både nitrogendioksid og svevestøv nedsatt, noe vi ser på målingene. Juli til oktober ble svært våte måneder for hele Rogaland, noe som binder forurensingen og slår den til bakken. Fig. 10: Årsoversikt over nedbør i Stavanger 2013. Kilde: http://storm.no/ De blå søylene viser gjennomsnittlig antall nedbørdager per måned. En dag defineres som nedbørdag dersom det er målt mer enn 1 mm nedbør det døgnet. Klimastatistikken er basert på værdata for de siste ti årene. Temperatur: Ifølge http://met.no/var gjennomsnittstemperaturen i Norge 1,0 C over normalen. Kvitsøy hadde nest høyest gjennomsnittstemperatur på 8,2 C. Vintersesongen 2012/2013 hadde temperaturer under normalen. I januar var det i Sør- Norge opptil 4 grader kaldere enn normalt. Vi ser at temperaturkurven for Stavanger bidrar til å gjenspeile den registrerte luftkvaliteten, med høyere forurensning i periodene med kald luft. 13
Fig. 11: Årsoversikt over temperatur i Stavanger 2013. Kilde: http://storm.no/ Den røde grafen er gjennomsnittlig maksimumstemperatur, den blå grafen er gjennomsnittlig minimumstemperatur. Klimastatistikken er basert på værdata for de siste ti årene. 4. ARBEID MED LUFTKVALITET I STAVANGER KOMMUNE Det ble fremmet politisk sak om arbeidet med luftkvalitet høsten 2012, Stavanger formannskap vedtok 21.02.13 at: miljørettet helsevern i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS overtar drift og vedlikehold av målestasjoner, samt rapportering holdningskampanje for å øke piggfriandelen skal iverksettes arbeidet med lokal forskrift med tanke på innføring av piggdekkgebyr starter arbeidet med langsiktige tiltak som byfortetting og satsing på miljøvennlig transport fortsetter regional arbeidsgruppe konkretiserer langsiktige tiltak for å hindre grenseoverskridelser i NO 2 og svevestøv og beredskap dersom overskridelser skjer og arbeider med lokal forskrift med tanke på trafikkregulerende tiltak Stavanger kommune har satt av nødvendige midler til at Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, ved avdeling miljørettet helsevern, fra 1.7.14 skal overta drift og vedlikehold av utstyret i målebodene fra Statens vegvesen. Det pågår en aktiv piggfri-kampanje. Denne har som mål å øke mengden piggfrie kjøretøy til 85-90 % i løpet av tre år. Samtidig pågår arbeidet med å utarbeide forskrift om piggdekkgebyr som vil tre i kraft dersom målet ikke nås. Det arbeides bredt i kommunen med ulike tiltak som forventes å ha effekt på lengre sikt. Dette arbeidet styres av miljøvernsjefen, som kom inn i arbeidet med luftkvalitet for fullt i 2012. Prosessen med å utarbeide tiltak er i gang, og planen er å bruke dette arbeidet i en tiltaksutredning. Denne utredningen er kommunen er forpliktet til å utarbeide på bakgrunn av overskridelsene. 14
I tillegg til faglig rådgivingsorgan som trer i kraft når akutt luftforurensning krever det, er det etablert et regionalt samarbeid hvor nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg blir invitert til å delta. Denne arbeidsgruppen har vært i funksjon siden tidlig 2011. Statens vegvesen har vinteren 2013/2014 startet med punktmålinger av nitrogendioksid på 20 steder på Nord-Jæren, 10-12 av disse er, i samarbeid med kommunen, fordelt på ulike steder i Stavanger kommune. Disse målingene skal brukes for å analysere og beregne hvordan forurensningen sprer seg. Resultatene vil gi bedre grunnlag for å vurdere om det skal settes opp flere permanente målestasjoner i regionen, slik Vegdirektoratet ønsker. I 2013 åpnet EU sak mot Norge på grunn av overskridelsene på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid og for overskridelser av timesgrense i 2010. Det er målinger fra fem byer som er bakgrunn for anmeldelsen, med Stavanger som en av disse. Stavanger kommune har ikke utarbeidet tilfredsstillende tiltaksutredninger som følge av overskridelsene som er registrert i flere år. Kravet om tiltaksplaner er beskrevet i tidligere årsrapporter fra helsesjefen. I tillegg melder Miljødirektoratet at overskridelsene av støvgrenseverdiene i Stavanger i 2013 krever tiltak. I 2012 ble ikke levert kontinuerlige data for registrering av luftkvaliteten når det gjelder nitrøse gasser. Dette forholdet mener Statens vegvesen er nå ivaretatt med nytt utstyr for måling av nitrøse gasser i begge bodene og nytt utstyr i den ene boden i løpet av februar 2014 for registrering av svevestøv. Vegvesenet vurderer at det gamle utstyret kan brukes som reserveutstyr. Kommunen er informert av Miljødirektoratet om at Riksrevisjonen vurderer å varsle tilsyn i den offentlige forvaltningen av luftkvalitetsforpliktelsene, både sentralt og lokalt. 5. OPPSUMMERING 2013 Stavanger har registrert overskridelser på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid for fjerde året på rad. I 2013 ble også døgngrensen for svevestøv overskredet. Hver for seg utløser disse overskridelsene krav om tiltaksutredning. Kommunen er forpliktet etter EU-direktivet for luftkvalitet til å overholde grenseverdiene og til å utarbeide tiltaksutredninger på lang sikt for å redusere trafikkmengden. Det er etablert et samarbeid på Nord-Jæren for å vurdere ulike tiltak for området. Overskridelsene skjer i perioder med værtypen inversjon. Hovedkildene til redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Når vi ser overskridelser i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor svært få mennesker, dette er et sted som passeres til og fra sentrum. Det er derfor aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). 15
Når det registreres dårlige målinger i Kannik som følge av inversjon, er det inversjon på hele Nord-Jæren. Spredningsanalysen vil vise hvilke områder i regionen målestasjonene som er etablert representerer og vil også gi beslutningsgrunnlag ved etablering av en ny stasjon. Arbeidet med å utrede ulike tiltak pågår, disse vil samles i en tiltaksutredning. 6. KILDER Årsrapport luftkvalitet Stavanger 2010, 2011 og 2012 www.nilu.no www.luftkvalitet.info http://met.no www.yr.no www.storm.no FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 7: Lokal luftkvalitet Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 Vedlegg 1 stk. 16
Vedlegg 1: 7-6. Grenseverdier for tiltak, forskrift om begrensning av forurensning 7 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 μg/m 3 N0 2 1. januar 2010 Svevestøv PM 10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m 3 PM 10 1. januar 2005 7-7a. Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering av PM 2,5 Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM 2,5 i byområder skal ikke overstige 20 μg/m³ innen 2015. Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM 2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m³. 17
18