Anbefalingene fra Europarådet. Beslutningen nr. 1815 av Parlamentarikerforsamlingen av Ministerkomiteen i Europarådet Anbefalinger fra Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet for stater-medlemmer av Europarådet. "... ta alle rimelige tiltak for å redusere virkning av elektromagnetiske felt, spesielt når det gjelder høyfrekvent stråling fra mobiltelefoner, særlig hensyn må tas til virkningen på barn og unge som synes å være mest utsatt for fare...". Mai 2011. Stater-medlemmer av Europarådet - Østerrike, Aserbajdsjan, Albania, Andorra, Armenia, Belgia, Bulgaria, Bosnia og Herzegovina, "Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia", Storbritannia, Ungarn, Tyskland, Georgia, Hellas, Danmark, Irland, Island, Spania, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Moldova, Monaco, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Russland (siden 28.02.1996), Romania, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Tyrkia, Ukraina, Finland, Frankrike, Kroatia, Montenegro, Tsjekkia, Sveits, Sverige, Estland. 1. Parlamentarikerforsamlingen har gjentatte ganger understreket viktigheten av statenes arbeid for å bevare og forbedre miljøet, noe som er angitt i mange reglementer, konvensjoner, deklarasjoner og protokoller vedtatt etter FNs Konferanse om det menneskelige miljø og Stockholms deklarasjonen (Stockholm, 1972). Nedenfor er lenker til tidligere arbeid av Parlamentarikerforsamlingen i dette området: Anbefalingen nr. 1863 (2009) om miljø og helsevern, Anbefalingen nr. 1947 (2010 ) om miljøforurensning med støy og lys og om et bredt spekter av spørsmål, Anbefalingen nr. 1885 (2009) om utarbeidelse av et utkast til tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettskonvensjonen om retten til et sunt miljø, og Anbefalingen nr. 1430 (1999) om tilgang til informasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser når det gjelder miljøet, samt tilgang til rettferdighet for å etterkomme Århus konvensjonen. 2. Potensiell virkning på helse av lavfrekvente elektromagnetiske felt rundt kraftledninger og elektriske apparater er gjenstand for kontinuerlige forskninger og omfattende offentlig debatter. Verdens Helseorganisasjon hevder at risikofaktoren av påvirkning av elektromagnetiske felt fra alle frekvenser er en av de mest utbredte og hurtig økende i omfanget, noe som fører til forskjellige bekymringer og hypoteser i hensyn til denne faktoren. I dag er hele befolkningen utsettes for påvirkning av elektromagnetiske felt av varierende intensitet og denne påvirkningen vil øke ettersom moderne teknologier vil utvikles. 3. Mobil kommunikasjon ble en vanlig del av dagliglivet rundt om i verden. Grunnlaget for denne trådløse teknologien er et omfattende nettverk av faste antenner eller basestasjoner, som sender informasjon videre via radiofrekvens-signaler. Nå er det 1,4 millioner basestasjoner i hele verden, og antall slike stasjoner betydelig øker takket være innføring av trådløs teknologi. Likeledes øker antall trådløse nett som gir høyhastighets tilgang til Internett, samt antall ulike tjenester, for eksempel trådløse lokalnettverk i boliger, kontorer og mange offentlige steder (flyplasser, skoler, boligområder og tettsteder). Jo mer øker antallet basestasjoner og trådløse lokalnett, desto mer øker virkningen av høy frekvens på befolkningen.
4. Elektromagnetiske felt av noen frekvensbånd har en svært gunstig effekt når brukes i medisin. Samtidig kan andre ikke-ioniserende strålinger fra slike kilder som både lavfrekvente felt rundt kraftledninger og høyfrekvente bølger i felt fra radarer, telekommunikasjon medier og mobile kommunikasjonsenheter, være i varierende grad potensielt skadelige. De kan ha ikke-termisk, biologisk virkning på planter, insekter og dyr, så vel som på menneskets kropp, selv i tilfeller hvor eksponeringsnivåer ikke overskrider normale verdier. 5. Når det gjelder standarder eller maksimalverdier for elektromagnetiske felt av alle typer og frekvenser, anbefaler Parlamentarikerforsamlingen å anvende prinsippet om minimal praktisk akseptabel risiko (eller prinsippet "så lavt som praktisk mulig") med hensyn til både såkalt termisk og ikke-termisk biologiske effektene av elektromagnetisk stråling. I tillegg bør det anvendes prinsippet om økologisk forsiktighet selv i det tilfellet hvor vitenskapelige forsøk gjør det umulig å vurdere risikoen med tilstrekkelig sikkerhet, spesielt på grunn av den økende virkning på befolkningen, inkludert svært sårbare grupper som ungdom og barn, noe som kan føre til svært betydelige økonomiske og humanitære konsekvenser i tilfelle av forsømmelse etter tidlige advarsler. 6. Parlamentarikerforsamlingen beklager at til tross for oppfordringer til overholdelse av prinsippet om økologisk forsiktighet, på tross av alle anbefalingene, deklarasjoner og en viss fremgang i offentlig politikk og lovgivning, er bekjempelse mot kjente og nye risikoer for miljøet og helse ikke effektiv nok, vedtakelse og gjennomføring av effektive forebyggende tiltak nesten alltid skjer med en forsinkelse. Utsettelse av tiltak for å hindre kjente risikoer til det øyeblikket da vitenskapelige og kliniske bevis av høyt nivå vil bli fått, kan føre til svært betydelige økonomiske og humanitære konsekvenser, som det var i tilfellet med asbest, blyholdig bensin og tobakk. 7. Parlamentarikerforsamlingen peker med dette på eksistensen av åpenbare paralleller mellom problemet av elektromagnetiske felt eller bølger og mulige konsekvenser for miljøet og befolkningshelse og andre relevante spørsmål, som for eksempel lisensiering av legemidler, kjemikalier, pesticider, tunge metaller eller genmodifiserte organismer. Dermed understreker Parlamentarikerforsamlingen den viktigste betydning av en uavhengig og troverdig vitenskapelig ekspertundersøkelse for å utføre en åpen og balansert vurdering av eventuelle negative konsekvenser for miljøet og menneskers helse. 8. I lys av ovennevnte hensyn, anbefaler Parlamentarikerforsamlinge til statene - medlemmer av Europarådet: 8.1. når det gjelder generelle forutsetninger: 8.1.1. treffe alle rimelige tiltak for å redusere påvirkning av elektromagnetiske felt, spesielt med hensyn til høyfrekvent stråling fra mobiltelefoner, særlig det gjelder virkningen på barn og unge som synes å være mest utsatt for svulster i hodet;
8.1.2. revidere det vitenskapelige grunnlaget for gjeldende eksisterende standarder for påvirkning av elektromagnetiske felt som er fastsatt av Internasjonal Kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling og har betydelige begrensninger, bruke prinsippet om "så lavt som praktisk mulig" (prinsippet om minimal praktisk akseptabel risiko) for både termiske og ikke-termiske eller biologiske virkninger av elektromagnetisk stråling; 8.1.3. gjennomføre opplysningskampanjer om risikoen for potensielt skadelig biologisk virkning på miljøet og menneskets helse med langsiktige konsekvenser, hovedmålgruppen for disse kampanjene bør være barn, tenåringer og unge personer i reproduktiv alder; 8.1.4. være spesielt oppmerksomme på personer som lider av et syndrom av intoleranse for elektromagnetiske felt og treffe særlige tiltak for å beskytte dem inkludert skapning av områder uten bølger hvor det trådløse nettverket virker ikke; 8.1.5. med det formålet å redusere kostnader, spare energi og beskytte miljøet og menneskers helse å aktivisere forskninger på nye typer antenner og mobiltelefoner og utstyr som kjører med standard DECT, og fremme forskninger for å utvikle telekommunikasjon basert på andre like effektive teknologier, men som har en mindre negativ virkningen på miljøet og helse; 8.2. når det gjelder personlig bruk av mobiltelefoner, telefoner som er kjørt med standard DECT, WiFi, WLAN og WIMAX for datamaskiner og andre trådløse enheter som for eksempel babycall: 8.2.1. i samsvar med prinsippet om økologisk forsiktighet å fastsette forebyggende grenseverdier for anvendelse innendørs: ved langsiktig påvirkning av mikrobølger - ikke mer enn 0,6 V/m, ved moderat påvirkning bør denne verdien reduseres til 0,2 V/m; 8.2.2. treffe alle nødvendige tiltak for å gjennomføre risikoanalyse når det gjelder alle nye typer utstyr før utstedelse av lisens for denne typen utstyr; 8.2.3. innføre en tydelig merking, som inneholder informasjon om høyfrekvente bølger eller elektromagnetiske felt, overføringskapasitet eller kapasitet av stråling fra et bestemt utstyr, samt informasjon om mulig helserisiko forbundet med bruk av dette utstyret; 8.2.4. å gjøre forbrukere kjent med potensiell helserisiko ved bruk av telefoner som kjører med standard DECT, babycall og andre husholdningsapparater, som er en kilde til vedvarende pulsbølger hvis alt elektrisk utstyr er alltid i ventemodus, og anbefale bruke hjemme fasttelefoner, eller hvis dette ikke er mulig, de modellene som ikke er en konstant kilde til pulsbølger; 8.3. når det gjelder barnevern:
8.3.1. gjennomføre i ulike organisasjoner (undervisningsinstitusjoner, miljøvernorganisasjoner, helseinstitusjoner) målrettede informasjonskampanjer rettet mot å advare lærere, foreldre og barn om særlig risiko for tidlig, lite veloverveid og langvarig bruk av mobiltelefoner og andre enheter som er kilder til høyfrekvente bølger; 8.3.2. når man arbeider med barn generelt, og spesielt når man arbeider med barn i skoler og klasserom, anvendes det å bruke Internett-forbindelser via kabel, og strengt regulere bruke av mobiltelefoner av barn på skole; 8.4. når det gjelder planlegging av bygging av kraftledninger og basestasjoner med radiolinkantenner: 8.4.1. treffe spesielle tiltak i byplanlegging for å sikre en trygg avstand mellom kraftledninger og andre elektriske installasjoner og boliger; 8.4.2. strengt følge sikkerhetsstandarder for å forsyne nye boliger med elektriske systemer av høy kvalitet; 8.4.3. redusere grenseverdier for radiolinkantenner i samsvar med prinsippet "så lavt som praktisk mulig" og installere utstyr for fullstendig og kontinuerlig kontroll for alle antenner; 8.4.4. bestemme plasseringen av eventuelle nye antenner GSM, UMTS, WiFi eller WIMAX ikke bare med hensyn til interessene til operatøren, men også i samråd med lokale og regionale myndigheter, innbyggere og foreninger av de interresserte borgere. 8.5. når det gjelder vurdering av risiko og forebyggende tiltak: 8.5.1. risikoanalyse bør i økende grad være rettet mot forebygging av faresituasjoner; 8.5.2. forbedre standarder og kvaliteten av risikoanalyse ved å lage en standard risikoskala, innføre en obligatorisk angivelse av risikonivå, utarbeide flere hypoteser om risikoen og vurdere anvendelighet i virkelige forhold; 8.5.3. vise oppmerksomhet og bidra forskere hvis arbeid er rettet mot tidlig oppdagelse av risikofaktorer; 8.5.4. formulere definisjon av prinsippet om økologisk forsiktighet og prinsippet "så lavt som praktisk mulig" som er orientert på menneskerettigheter; 8.5.5. øke offentlig finansiering av uavhengig forskning, blant annet ved tilskudd til industrielle forskningsprosjekter og beskatning av produkter som er gjenstand for offentlig forskning rettet mot å vurdere helserisiko; 8.5.6. etablere en uavhengig kommisjon for fordeling av offentlige midler;
8.5.7. sørge for den nødvendige åpenhet om virksomhet av lobbygrupper; 8.5.8. bidra til pluralistiske diskusjoner mellom partene som har ulike synspunkt, med deltakelse av alle interesserte parter, inkludert sivilt samfunn (Århus-konvensjonen). Teksten vedtatt den 27. Mai 2011 av Den faste komité, som opptrer på vegne av Parlamentarikerforsamlingen (se Dok. nr. 12608, rapport fra Komiteen for miljø, landbruk og lokale og regionale saker, rapportør: hr. Hass).