Studieprogram M-KONMAT, NYNORSK, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:08 Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heiltid/deltid: Heltid Introduksjon Med mastergrad i konstruksjonar og materialar får du ein etterspurd kompetanse. Studiet kvalifiserer for eit breitt spekter av arbeids- og næringsliv; både offshore- og landbasert og både i privat og offentleg verksemd. Opptakskrav er ein bachelor i ingeniørfag med eit godt grunnlag innan konstruksjons-, material- og/eller strømmingstekniske emne. INNHALD, OPPBYGGING OG SAMANSETING AV STUDIET Av dei 120 studiepoenga (sp) i studiet utgjer 20 sp grunnleggande metodeemne (G) som skal utdjupe og vidareføre det matematisk-naturvitenskaplege grunnlaget frå bachelorstudiet. I fyrste semester inngår 10 sp harmoniserande emne (H). Kva emne som skal inngå som harmoniserande emne avheng av studentane sin bakgrunn og blir avklart ved semesterstart på individuell basis. Typisk er at studentar med bakgrunn frå bygg må ta materialmekanikk og termodynamikk, mens studentar med annan bakgrunn må ta stål- og betongkonstruksjonar. Dette gir studentane eit fagleg grunnlag for fritt val av fordjuping seinare i studiet. Dei resterande 90 studiepoenga utgjer 25 sp obligatoriske kjernefag (K), 35 sp valbare fordjupingsemne (S) og ei avsluttande masteroppgåve på 30 sp (M). Dei valbare fordjupingsemna skal godkjennast av instituttet, men studentane står i stor grad fritt til å sette saman sin eigen fagkombinasjon avhengig av interesser og forkunnskapar. Masteroppgåva kan enten tas ved fakultetet eller i samarbeid med næringslivet. Instituttet har god kontakt med bl.a. offshorerelaterte bedrifter i regionen. For å få tildelt masteroppgåve vert det stilt krav om tilfredstillande studieprogresjon (viser til Regler for masteroppgaver). Studiet gir for tida moglegheit for fordjuping innanfor fylgjande område: BYGG - gir kompetanse innan utforming og berekning av bustad- og industribygg, sportsarenaer, bruer, kaier og andre konstruksjonar. ENERGI - gir kompetanse innan omforming, distribusjon og bruk av energi, samt oversikt over energisystemet og fornybare energikjelder. Studiet har eit særleg fokus på omforming og bruk av naturgass. MASKIN - gir fordypning i maskinkonstruksjon og materialteknologi og dermed kompetanse for utforming og dimensjonering av mekaniske komponenter. Universitetet legg vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men under føresetnad om tilstrekkelig med ressursar og/eller studentar til å kunne gjennomføre tilbodet. Over tid vil det vere naturleg at det faglege innhaldet og tilbodet av emne vert endra på grunn av den generelle utviklinga i fag, bruk av teknologi og endringar i samfunnet elles. side 1
M-KONMAT - Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Undervisningsformene er ein kombinasjon av forelesingar, prosjektoppgåver, obligatoriske og frivillige øvingar og laboratoriearbeid. Fylgjande går fram av den enkelte emneskildring: - Arbeids- og undervisningsformer - Pensumlitteratur - Evalueringsformer - Vurderingsformer Opptakskrav Bachelor i ingeniørfag innanfor relevant fagområde (bygg, maskin, material, marin, prosess eller tilsvarande med eit godt grunnlag innan konstruksjons-, material- og/eller strømningstekniske emne) med 30 studiepoeng matematikk og statistikk (normalt matematikk 1, 2 og 3, og sannsynlighetsrekning med statistikk). Opptaksinformasjon Dersom det er færre søkarar enn studieplassar, kan søkarar som ikkje oppfyller krava til opptak bli gitt eit betinga opptak når dei manglar inntil 10 studiepoeng. Manglande studiepoeng må avleggast inntil 1 år etter oppstart på studiet. Søknad sendes UiS på eige lokalt søknadsskjema. Dersom du skal søke opptak på grunnlag av realkompetanse, må du ta kontakt med opptakskontoret. Etter opptak til studiet kan du søke fakultetet om å få ta studiet på deltid. Instituttet tilbyr faste deltidsplanar. Emnekombinasjon/studieplan Konstruksjoner og materialer - masterprogram (Oppstart Haust 2009) År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 MIN110 Prosjektledelse 1 MOM140 ÅMA190 MKO130 Mekaniske svingingar Numerisk matematikk, grunnkurs Metalliske materialar side 2
Studieprogram M-KONMAT, NYNORSK, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:08 År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 MOM130 Faststoffmekanikk, vidaregåande kurs ÅMA300 MKOMAS MOK110 Matematikk 4 - differensiallikningar Masteroppgåve konstruksjonar og materialar Konstruksjoners integritet Harmoniserende emner Harmoniserende emner for studenter med bakgrunn fra bygg BIM280 Materialmekanikk 1 BIT130 Termodynamikk Harmoniserende emner for studenter med annen bakgrunn BIB500 Betongkonstruksjoner 1 BIB520 Stålkonstruksjonar 1 Vel ei fordyping Fordyping Byggkonstruksjoner MOK180 Betongkonstruksjonar, vidaregåande kurs MKO110 MOA160 MOK100 MOK200 Naturlaster Korrosjon Betongteknologi Plastisk konstruksjonsanalyse Fordyping Maskinkonstruksjoner MOM360 Dataassistert engineering MOA160 MPT130 MOA130 Korrosjon Fluiddynamikk Elektronmikroskopi Vel eit emne side 3
M-KONMAT - Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 MOM220 MOM300 Prosessanlegg olje og gass Teknisk termodynamikk B Fordyping Energiteknologi MOM300 Teknisk termodynamikk B MOM430 MKO160 MOM220 MKO180 Varmetransport og CFD Energianlegg Prosessanlegg olje og gass Gassturbinteknologi MOM170 Elementmetodar, vidaregåande del 1 Fordyping Offshore konstruksjoner MOK120 Offshore feltutvikling MOM480 MOK160 MOK200 MOM420 Marin teknologi og prosjektering Røyrleidningar og stigerøyr Plastisk konstruksjonsanalyse Marine operasjonar Vel fordjupingsemne Emne Emna og MOM170 MOM170 Elementmetodar, vidaregåande del 1 Konstruksjoner og materialer - masterprogram (Oppstart Haust 2008) Kode Emne SP 3 MKOMAS Masteroppgåve konstruksjonar og materialar side 4
Studieprogram M-KONMAT, NYNORSK, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:08 Kode Emne SP 3 Vel ei fordyping Fordyping Bygg MOK100 Betongteknologi MOK180 MOK200 Betongkonstruksjonar, vidaregåande kurs Plastisk konstruksjonsanalyse Fordyping Maskin MOA130 Elektronmikroskopi MOM300 MOM360 Teknisk termodynamikk B Dataassistert engineering Fordyping Energi MKO160 Energianlegg MOM220 MOM300 MPE230 MKO150 Prosessanlegg olje og gass Teknisk termodynamikk B Gassbruk, gasseigenskapar og kvalitetskrav Gassturbinteknikk MOM170 Elementmetodar, vidaregåande del 1 Kva kan du bli Studiet kvalifiserer for eit breitt næringsliv. Kompetansen som studentane får gjennom dei ulike fordjupingane er like relevant for landbasert verksemd som offshore. Eksempel på landbaserte næringar er bygg- og anleggsverksemd, metallurgisk industri, prosessindustri, energisektoren og eit allsidig spekter av mekanisk verksemd. Også offentlege verksemder har stor etterspørsel etter denne type kompetanse. Studiet kvalifiserer for eit næringsliv som det alltid vil vere behov for - bygg, vegar, materialar, maskiner, produksjonsprosessar og energi - og studentane vil derfor vere attraktive også på eit internasjonalt arbeidsmarknad. Fullført mastergrad kan gi grunnlag for opptak til PhD-studiet (doktorgrad) i offshoreteknologi ved UiS. side 5
M-KONMAT - Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Emneevaluering Skjer vanlegvis gjennom skjema og/eller samtaler i samsvar til gjeldande retningslinjer. Utanlandsopphald Tilbod om internasjonalisering innan dei 4 semestra som utgjer masterstudiet, vil lettast kunne bli gitt i samband med dei litt meir generelle faga i 2. semester (vår), men dette avheng i stor grad av kva avtalar som blir inngått. Kontaktinformasjon Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, tlf. 51 83 17 47, E-mail: post@uis.no side 6