Vi ferierer oftest i Norden



Like dokumenter
Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Sammendrag. Funn. Mer enn halvparten av befolkningen planlegger å reise på påskeferie, og hele 44% planlegger minst en overnatting.

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Ferieplaner høsten 2015

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Ferieplaner høsten 2016

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

3. Nordmenns reisevirksomhet 4

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Ferieplaner påsken 2018

Fritids- og feriereiser høsten 2017

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Gjestestatistikk 1999

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Ferieplaner i påsken økonomi og ferieplaner TNS

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge

Ordførertilfredshet Norge 2014

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken

Gjesteundersøkelsen 2002

Kolumnetittel

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

i videregående opplæring

3. Nordmenns reisevirksomhet 4

Gjesteundersøkelsen 2001

FEILMARGINER VED FORDELINGER

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Boligmeteret august 2013

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Klamydia i Norge 2012

Zmarta Groups Lånebarometer Q1/Q2 2016

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Gjesteundersøkelsen 2000

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK november

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Ferieplaner sommeren 2019

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

BoligMeteret august 2011

*** Spm. 1 *** Er du...

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Zmarta Groups Lånebarometer En analyse av det norske markedet for forbrukslån

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Gjesteundersøkelsen 2005

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Tobakk i Norge

Gjesteundersøkelsen 2006

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start Avsluttet

Gjestestatistikk 1998

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Boligmeteret juni 2014

FEILMARGINER VED FORDELINGER

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

Om tabellene. April 2014

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Transkript:

Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål i Norge. Kvinner og menn r omtrent like mye. De som bor i Oslo og Akershus, r mest, de som bor i Hedmark og Oppland, er mer hjemmekjære. Det er flest yngre som r på tur om sommeren. De eldre r helst på en annen tid av året. Tom Granseth Tabell. Antall ferier, etter hovedmål og hovedovernattingsmåte. 2004-2009. Antall i tusen I alt Tom Granseth er siviløkonom og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for transport, liv og IKT. (tom.granseth@ssb.no) Hovedovernattingsmåte Kommersiell overnatting Privat overnatting I alt 2 286 52 765 Norge 97 625 572 Utlandet i alt 090 896 94 Sverige 97 46 5 Danmark 93 63 30 Tyskland 37 29 8 Spania 5 96 9 Hellas 0 07 3 Italia 48 45 4 Storbritannia 37 29 8 Frankrike 59 48 Europa ellers 8 0 8 Andre land 275 224 5 Overnatting mot betaling, som for eksempel på hotell, hytter og campingplasser. Om lag halvparten av Norges befolkning er på minst en lang ferie (minst fire overnattinger) i løpet av sommeren. Dette viser Statistisk sentralbyrås undersøkelse for perioden 2004-2009 (se tekstboks). I feriemånedene juli og august r vi på til sammen 2,3 millioner lange ferier i innland og utland, med 23, millioner overnattinger i alt. De av oss som r, har i gjennomsnitt,3 ferier hver og er borte fra hjemmet 3 døgn i snitt i løpet av sommeren. Reiseundersøkelsen Undersøkelsen omfatter nordmenns r med overnatting borte fra hjemmet, både ferier, private r og r i yrkessammenheng. Undersøkelsen gjennomføres hvert kvartal. Reiseundersøkelsen er basert på et representativt utvalg på 2 000 nordmenn i aldersgruppen 6-79 år. Vi har slått sammen tredjekvartalsundersøkelsene (2004-2009). Etter denne sammenslåingen kan de seks sommerkvartalene ses på som ett kvartal med seks ganger så stort utvalg. Etter sammenslåingen er bruttoutvalget på 2 000, og antall intervjuede personer er om lag 7 200. Dette gir en svarinngang på 60 prosent. Av de som ble intervjuet, har 3 676 personer minst en lang ferie i løpet av juli eller august. Lang sommerferie er definert som ferie med varighet på minst fire overnattinger og der avdato er i juli eller august. Mange har kortere r i løpet av sommeren, typisk weekendr. Disse ne er ikke med i denne artikkelen. Utenlandsturene går oftest til Sverige og Danmark Nordmenn r noe mer innenlands enn utenlands i sommermånedene. Om lag 52 prosent av sommerne våre går til mål i Norge, og 48 prosent går til utlandet. De unge, i større grad enn andre, velger utlandet som mål. Om lag 62 prosent av deres r går til utlandet. Eldre foretrekker, derimot, å i Norge. Hele 70 prosent av sommerferieturene deres går til mål i Norge. Av utenlandsne går de fleste til andre nordiske land. Årsakene til dette er ikke kartlagt i denne undersøkelsen, men en sannsynlig forklaring er at mange eldre ikke behersker fremmede språk på samme måte som yngre, og kvier seg for å til fremmedspråklige land. Når vi r utenlands, r vi oftest til våre nærmeste naboland, Sverige og Danmark. Det er omtrent like vanlig med lange ferier i Sverige som i Danmark i sommermånedene (se tabell ). Spania og Hellas er også populære mål for nordmenn om sommeren, men også resten av året. Bare en av seks Spania-r foregår i juli eller august. Litt over en av fire r går til andre land i Europa samt land utenfor Europa. 20 Samfunnsspeilet 3/200

Nordmenns ferier om sommeren og vi overnatter på hotell og i hytter Når vi r på sommerferie, velger vi i nesten to av tre tilfeller å leie oss inn på hotell, hytter eller campingplasser (kommersielt overnattingssted). Når vi r til utlandet på sommerferie, betaler vi for overnatting på fem av seks r. Vi overnatter også privat på en del utenlandsr. På ne til Frankrike bor vi privat på 9 prosent av ne. Tilsvarende tall for Spania er 7 prosent. Dette henger trolig sammen med at stadig flere nordmenn eier eller har tilgang til leiligheter/hus i utlandet. Særlig gjelder dette Frankrike og Spania. På sommerferiene våre i Norge overnatter litt over halvparten på hotell, hytter eller campingplasser (se tekstboks). På ne med privat overnatting er det ofte snakk om å til egne hytter eller sommersteder, eller besøke familie, venner og bekjente. Overnattingsmåte Om en intervjuet person har flere overnattingsmåter på en og samme tur, registreres kun overnattingsmåten med flest overnattinger på turen. Kommersiell overnatting er overnatting mot betaling. Det vil si overnatting på hoteller, campingplasser, hytter i hyttegrend, vandrerhjem, turisthytter, leide rom ellers samt overnattinger i fritidsbåt i båthavn og overnatting på transportmidler som fly, ferger og tog. Privat overnatting er overnatting som er gratis, det vil si lånte eller egne ferieboliger, hjemme hos slektninger og venner med videre. Samfunnsspeilet 3/200 2

Nordmenns ferier om sommeren Figur. Andel ferier, etter hovedmål og transportmåte. 2008-2009. Norge 0 20 40 60 80 00 Norden for øvrig 0 20 40 60 80 00 Andre land 0 20 40 60 80 00 Bil i Norge, fly i utlandet På sommerferieturene i Norge bruker vi bil på tre av fire r for å komme oss til bestemmelsesstedet (se figur ). Når vi r til andre nordiske land, er bilen fortsatt den mest brukte transportmåten (to av tre r). Ikke overraskende er det slik at jo lenger vekk vi r, jo større er andelen som benytter fly. Til land utenfor Norden bruker vi fly på 86 prosent av ne (se tekstboks). Transportmåte Opplysninger om bruk av transportmåte på ferieturen er innhentet for årene 2008 og 2009. Vi skiller mellom transport i luft, sjø, jernbane, buss, personbil og annet. transport omfatter båt, ferge eller fritidsbåt. Kategorien «annet» omfatter motorsykkel, moped, scooter, sykkel, til fots/på ski. Flest yngre som r bort i sommermånedene Tabell 2 viser at om lag 45 prosent av de i alderen 6-24 år var på lang ferie i løpet av juli og august i undersøkelsesperioden. Denne gruppen har færrest sommerferier per person, og de har færrest antall overnattinger både per person og per. Men forskjellene aldersgruppene imellom er små. De som r hyppigst på ferie om sommeren, er i alderen 25-44 år. Om lag 56 prosent av personene i denne aldersgruppen er på lang ferie i løpet av juli og august (se tabell 2). Dette gjelder 34 prosent av de i alderen 65-79 år. Selv om det er mindre vanlig blant eldre å på denne årstiden, har de eldre som faktisk r, flere r per person og er borte fra hjemmet i flere døgn, sammenlignet med kvinner og menn i de andre aldersgruppene. To av tre eldre r utenfor sommermånedene juli og august. De fleste er pensjonister og har dermed anledning til å ellers i året. Mange hoteller gir tilbud nettopp til pensjonister i perioder da hotellet har ledig kapasitet, et tilbud som trolig benyttes. 22 Samfunnsspeilet 3/200

Nordmenns ferier om sommeren Tabell 2. Reising om sommeren, etter kjønn, alder og bosted. 2004-2009. Antall og prosent Antall innbyggere. Andel av befolkningen med lang ferie. Antall personer på. Antall lange ferier i alt. Hovedmål Norge. Utlandet. Antall r per person I alt 3 605 50 789 2 286 97 089,28 Kjønn Menn 89 48 876 093 545 548,25 Kvinner 786 5 93 94 652 542,3 Aldersgruppe 6-24 år 55 45 250 308 8 90,23 25-44 år 344 56 746 945 487 458,27 45-64 år 224 5 627 80 430 37,28 65-79 år 485 34 65 232 62 7,4 Bostedsregion Oslo og Akershus 840 55 465 648 349 299,39 Hedmark og Oppland 283 45 27 62 92 70,28 Østlandet ellers 694 43 299 380 96 84,27 Agder og Rogaland 55 49 25 36 5 65,26 Vestlandet 6 53 324 385 93 92,9 Trøndelag 33 48 5 85 08 78,23 Nord-Norge 349 50 74 20 08 02,2 Bostedsregion, se egen tekstboks. Ingen store kjønnsforskjeller Kvinner r noe mer på lange sommerferier enn menn, 5 prosent, mot 48 prosent for menn. I tillegg har kvinner som faktisk r, flere r per person enn menn. I antall overnattinger per person har kvinner nesten 4 overnattinger i løpet av juli og august, mens menn har 3. Noen er mer hjemmekjære enn andre Det er visse regionale forskjeller i ferieaktiviteten. Vel 55 prosent av de som bor i hovedstadsregionen (Oslo og Akershus), er på lang ferie i løpet av juli og august (se tabell 2). De som bor i Oslo og Akershus, har også flest r per person (,4) og har nest flest antall overnattinger borte fra hjemmet (se tabell 3), der bare nordlendinger har flere (se tekstboks). Bostedsregion Tallene er inndelt etter intervju objektets bostedsregion: Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Østlandet ellers er Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark Agder og Rogaland er Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet er Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Trøndelag er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge er Nordland, Troms og Finnmark Tabell 3. Reisens varighet (overnattinger) og hovedmål, etter kjønn, alder og bosted på nde. 2004-2009. Antall overnattinger per I alt Hovedmål Norge Utlandet I alt 0,5 9,7,3 Kjønn Menn 0,5 9,5,5 Kvinner 0,4 9,8, Aldersgruppe 6-24 år 0,4 9,,2 25-44 år 0,4 9,5,4 45-64 år 0,5 9,8,3 65-79 år 0,6 0,2,7 Bostedsregion Oslo og Akershus,2 0,5 2,0 Hedmark og Oppland 8,7 7,6 0, Østlandet ellers 9,6 9,2 0,0 Agder og Rogaland 0,7 9,9,4 Vestlandet 0,5 9,2,9 Trøndelag 9,7 9,5 0,0 Nord-Norge,3 0,3 2,4 Bostedsregion, se egen tekstboks. Samfunnsspeilet 3/200 23

Nordmenns ferier om sommeren Figur 2. Grunner til ikke å på lang ferie, etter kjønn på nde. 2008-2009. Menn 0 5 0 5 20 25 30 Figur 3. Grunner til ikke å på lang ferie, etter alder på nde. 2008-2009. 6-24 år 0 0 20 30 40 45-64 år 0 0 20 30 40 Kvinner 0 5 0 5 20 25 30 25-44 år 0 0 20 30 40 65-79 år 0 0 20 30 40 Bosatte i Innlands-Norge (Hedmark og Oppland) r minst. Bare 45 prosent av de som bor der er på sommerferie hvert år, og hver nde person er på,3 r i gjennomsnitt. Dette er også snittet for befolkningen i alt. Det kan virke som om de som bor i Innlands-Norge er de mest hjemmekjære. De har færrest antall døgn eller overnattinger borte fra hjemmet (,) og har dessuten færrest antall overnattinger per (8,7). Ikke alle r bort i ferien Halvparten av oss tar fri om sommeren og r gjerne bort over lengre tid, men det er også mange som ikke r på noen lang ferietur. Ved å bruke undersøkelsen (se tekstboks) kan vi se nærmere på hvem som velger å bli hjemme, og hvorfor. Den vanligste grunnen til ikke å på lang ferietur er mangel på tid. Nær en fjerdedel oppgir denne grunnen, og ytterligere en fjerdedel oppgir at de ikke har lyst til å. I forbindelse med undersøkelsene i 4. kvartal i 2008 og i 2009 ble intervjupersonene stilt spørsmål om de hadde vært på lang ferie i året som gikk. De som ikke hadde vært på slik ferie, ble stilt et oppfølgingsspørsmål om årsaken. Spørsmålene gjaldt ikke bare lange ferier i sommermånedene, men gjaldt lange ferier hele året. Mennene mangler tid og lyst, kvinnene tid og penger Kvinner og menn har noe ulike for ikke å på lang ferietur (se figur 2). Menn oppgir oftest at de mangler tid, eller ikke har lyst til å. I underkant av 27 prosent av mennene som ikke har vært på ferie i de to siste årene, sier dette. 6 prosent oppgir økonomiske som årsak. Mangel på penger er hovedårsaken til at kvinner ikke r på ferie, 22 prosent oppgir dette. 2 prosent oppgir at de ikke har tid, og 8 prosent at de ikke har lyst. Ungdommene har ikke penger, de eldre har ikke lyst og mangel på tid er ofte årsaken til at ungdommene blir hjemme (se figur 3). Nesten en av tre oppgir økonomi som grunn for ikke å på ferie, mens tilsvarende andel blant de eldre er en av ti. Svært liten andel av de eldre oppgir mangel på tid som grunn for ikke å på ferie, men desto flere har helseproblemer som gjør at de velger å bli hjemme. Det er også en del som oppgir at de ikke har lyst til å. Nesten en av tre eldre oppgir dette, og det samme gjelder en av åtte blant ungdommene. 24 Samfunnsspeilet 3/200