Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. september 2014

Regionalt miljøprogram i Hordaland Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. september 2014 Fylkesmannen i Hordaland

1. Innleiing............................................................................................................ 3 1.1 Kort om søknad om tilskot frå regionalt miljøprogram (RMP) i Hordaland.......... 3 1.2 Nytt av året.......................................................................................................... 3 2 Generelle vilkår for å motta tilskot................................................................... 4 2.1 Kven kan søkje om støtte?.................................................................................... 4 2.2 Slik søkjer du....................................................................................................... 4 2.3 Vedtak og utbetaling........................................................................................... 5 2.4 Avkorting, trekk, motrekning og tilbakebetaling................................................. 5 3. Tilskotsordningar.............................................................................................. 5 3.1. Veglause områder................................................................................................ 5 3.2. Bygdenært - tilskot til innmarksbeite i Landskapsparkar...................................... 5 3.3. Skjøtsel av bratt areal og areal med spesielle verdiar - bratt areal frukt................. 6 3.4. Drift av beitelag................................................................................................... 6 3.5 Beite i utmark - tilskot til føretak som deltek i organisert beitebruk i fjellet.......... 6 3.6 Skjøtsel av slåttemark - areal registrert i NATURBASE........................................... 7 3.7 Skjøtsel av kystlynghei......................................................................................... 7 3.8 Beite av kystlynghei............................................................................................. 7 3.9 Skjøtsel av styvingstre.......................................................................................... 7 3.10 Beite av biologisk verdifulle areal som er registrert i NATURBASE......................... 8 3.11 Bevaringsverdige husdyrarter.............................................................................. 8 3.12 Støling................................................................................................................ 8 3.13 Skjøtsel av gravminne.......................................................................................... 9 3.14 Skjøtsel av gravfelt............................................................................................... 9 3.15 Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne.................................................. 9 3.16 Skjøtsel av bakkemurar, trerekker, skigardar...................................................... 10 3.17 Skjøtsel av viktige kulturhistoriske område........................................................ 10 3.18 Miljøavtale elvemusling, med ugjødsla randsone i eng....................................... 10 3.19 Tiltak mot utslepp til luft................................................................................... 11 4. Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram Hordaland 01.07.2014........ 12 Kap. 1 Innleiande føresegnar............................................................................................... 12 Kap. 2 Tilskotsordningar som gjeld kulturlandskapstiltak........................................................... 12 Kap. 3 Tilskot til drift av beitelag.......................................................................................... 13 Kap. 4 Tilskotsordningar som gjeld biologisk mangfald.............................................................. 14 Kap. 5 Tilskotsordningar som gjeld kulturminne og kulturmiljø................................................... 15 Kap. 6 Tilskotsordningar som gjeld avrenning til vassdrag og kyst................................................. 16 Kap. 7 Tilskotsordningar som utslepp til luft........................................................................... 16 Kap. 8 Retningsline.......................................................................................................... 16

1. INNLEIING 1.1 Kort om søknad om tilskot frå regionalt miljøprogram (RMP) i Hordaland Dette heftet er ei rettleiing for utfylling av søknad om RMP-tilskot. Vi føreset at du som søkjer på RMP: Gjer deg kjend med dei juridiske føresegnene som går fram av forskrifta og rundskriv 01/14 frå Fylkesmannen i Hordaland. Du finner dei aktuelle dokumenta på Fylkesmannen i Hordaland si heimside www.fylkesmannen.no/hordaland, under Landbruk. I rundskriv 01/14 finn du kommentarar og presiseringar til forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland. Rundskrivet inneheldt òg informasjon om sakshandsaming, vilkår til ordningane og dokumentasjonskrav som miljøplan trinn 2, skjøtselsavtale og miljøavtale. I Landbruksdirektoratet sitt rundskriv 34/07 om miljøplan, finn du retningsliner om kva miljøplanen skal innehalde, fristar for oppdatering av innhaldet og korleis miljøplanen blir kontrollert. 1.2 Nytt av året 1. Søknadsfrist er 20.09.2014 for alle ordningar utanom tilskot til drift av beitelag som har frist 15.11.2014. 2. Ny ordning; Miljøavtale elvemusling: For dei som har inngått miljøavtale elvemusling med kommunen. Sjå side 4 og side 6. 3. Krav om at Bygdenært - Landskapsparker må ha felles skjøtselsplan for parken. 4. Dei som søkte i 2013 kan hente fram kartteikningane som kommunen godkjende i fjor. Ein vert automatisk spurt om import av tidlegare kartteikningar ved oppstarting av kartet. Dette kan ta tid sidan alle kartteikningane du hadde skal hentast opp. Ein kan etter importen endre/fjerne flatene. 3

2. GENERELLE VILKÅR FOR Å MOT TA TILSKOT 2.1 Kven kan søkje om støtte? Alle føretak som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskot i jordbruket, som har landbruksdrift i Hordaland og som elles fyller vilkåra som vert stilte i dei ulike ordningane, kan søkje. Føretaket må disponere arealet/dyra for å ha rett på RMP, jf. tilsvarande reglar for produksjonstilskot. Alle som søkjer om RMP må ha miljøplan trinn 1. For nokre ordningar er det òg krav om miljøplan trinn 2, skjøtselsplan, miljøavtale med kommunen eller annan dokumentasjon. Du skal ta vare på den nødvendige dokumentasjonen og vise den fram ved kontroll og elles når forvaltninga spør etter den. Du finn meir informasjon og malar på nettsida til Fylkesmannen, www.fylkesmannen.no, under landbruk. Føretak som har drift i fleire kommunar i fylket, skal levere søknaden til den kommunen der driftssenteret ligg. Føretak med driftssenter i Hordaland, men som har noko av drifta i eit anna fylke, skal levere søknad til heimkommunen for den delen av drifta som foregår i Hordaland. For den delen av drifta som foregår utanfor Hordaland, skal det søkjast til den kommunen der drifta faktisk skjer. Tilsvarande gjeld føretak med driftssenter i eit anna fylke enn Hordaland: det skal leverast søknad til den kommunen i Hordaland der den aktuelle drifta skjer, td støling. Unntaket er ordninga beite i utmark, dette tilskotet er kun for føretak med driftssenter i Hordaland. For deltakarar i samdrift i mjølkeproduksjon gjeld tilsvarande reglar som for produksjons - tilskot. Merk at både samdrifta og medlemmene sine føretak må ha miljøplan trinn 1. Beitelag som er godkjente og som oppfyller vilkåra som vert stilte, kan søkje på tilskot til drift av beitelag. Søknad om godkjenning av nye beitelag skal leverast til beite kommunen innan 1. mai. 2.2 Slik søkjer du Søknaden leverer du elektronisk i Altinn, på same måte som for produksjonstilskot. I det elektroniske søknadsskjemaet er det òg eit kart der du skal merke av areal og element som du søkjer på. Det er ein fordel å levere søknad om produksjonstilskot dagen før du søkjer om RMP, då vil opplysningane frå produksjonstilskotsøknaden bli lasta inn i søknaden om RMP og det blir mindre du treng å fylle ut. Dersom du får problem med å levere søknaden elektronisk, må du ta kontakt med kommunen. Sjå meir om korleis du søkjer elektronisk på nettsida til www.landbruksdirektoratet.no. Søknadsfristen er 20. september 2014. Søknader som blir leverte for seint, får eit trekk på kr 1000,- pr arbeidsdag for seint levert etter fristen. Søknader som blir leverte seinare enn 21. november, blir avviste. Søknader som blir levert seinare enn 21. november, blir avviste. For ordninga med tilskot til beitelag er søknader etter 1. desember. Registreringstidspunkt/teljedato for opplysningar om areal og dyretal er 31. juli i søknads - året. Unntak: For ordningane beite av kystlynghei og bevaringsverdige husdyrraser er teljedato 1. januar i søknadsåret. Godkjente beitelag vil i løpet av hausten 2014 få tilsendt meir informasjon om tilskot til drift av beitelag. Søknadsfristen for tilskot til drift av beitelag er 15. november. Søknaden skal leverast via Altinn. Dersom det er ny leiar i beitelaget, må den gamle leiaren gje den 4

nye leiaren tilgong til beitelaget i Altinn. Ta kontakt med kommunen om du treng hjelp til å levere søknaden. 2.3 Vedtak og utbetaling Det er kommunen din som handsamar søknaden og fattar vedtak om tilskot. Vedtaket går fram av tilskotsbrevet om utbetaling av tilskotet. Du kan klage på vedtaket, klagefristen er tre veker frå du mottek tilskotsbrevet. Tilskotsbrev finn du i Altinn. Søkjer du på papir vil du få tilskotsbrev i posten. Tilskotet blir utbetalt i mars 2015 og det er Landbruksdirektoratet som står for utbetalinga. Alle tilskotssatsane er førebelse og blir endeleg fastsett på grunnlag av søknadsmengda. Tilskotet blir utbetalt til det føretaket som søkte om tilskotet. Kommunen utfører kontroll av søkjarane, på same måte som for produksjonstilskot. Fylkesmannen kan òg utføre kontroll. 2.4 Avkorting, trekk, motrekning og tilbakebetaling Dersom føretaket manglar heile eller delar av miljøplan trinn 1, vil tilskotet bli avkorta. Offentlege krav kan bli motrekna i RMP, på same måte som for produksjonstilskot. For mykje utbetalt tilskot kan bli krevd tilbakebetalt eller motrekna i seinare tilskotsutbetalingar til føretaket. Det same gjeld ved avkorting i utbetalt tilskot. Dersom du gir feil opplysningar i søknaden, kan heile eller deler av tilskotet bli avkorta. Gir du grove feilopplysningar, kan du bli meld til politiet. Føretak som driv eller har drive i strid med anna regelverk for jordbruksverksemd, kan få heile eller deler av tilskotet halde tilbake til forholda er retta. Dersom føretaket kan sterkt klandrast for slike regelbrot, kan heile eller deler av tilskotet bli avkorta. 3. TILSKOTSORDNINGANE 3.1 veglause områder Tilskotet gjeld drift av veglause kyst- og fjordgardar som har meir enn 5 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og som er utan veg, bru eller bilferje. Det skal ikkje vere mogleg å transportere driftsmidlar eller avling direkte med kjøretøy til og frå garden. Det omsøkte arealet skal vere i drift og slåast og haustast minst ein gong i vekstsesongen. Det er ikkje nødvendig å ha den veglause garden som driftssenter. Tilskotet blir utmålt pr daa. Føretaket må ha miljøplan trinn 2 for drifta av den veglause garden. Veglause områder: kr 1 000,- pr daa Maks utbetaling pr. føretak: kr 25 000,- 5

3.2 bygdenært - tilskot til innmarksbeite i landskapsparkar Tilskotet gjeld føretak som er medlem i ein landskapspark og som har dyr på beite der i minst 8 veker i løpet av vekstsesongen. Tilskotet gjeld dyr på innmarksbeite. Føretaket må disponere beitearealet. Landskapsparken må ha ein skjøtselsplan som dekker beiteområdet (kravet gjeld frå søknadsomgangen i 2014). Søkjar må ha miljøplan trinn 2 for beitebruken i landskapsparken. Førebelse satsar: Dyr på innmarksbeite: Kr 100,- Maks utbetaling pr føretak: kr 15 000,- 3.3 skjøtsel av bratt areal og areal med spesielle verdiar - bratt areal frukt Tilskotet skjøtsel av bratt areal gjeld drift av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3. For å ha rett på tilskot, må minst 30 % av det totale disponerte fulldyrka og overflatedyrka arealet vere brattare enn 1:5. Det er to tiltaksklasser: bratt areal 1:5 og bratt areal 1:3. Det kan maksimalt løyvast tilskot til 50 daa bratt areal pr føretak. Det er ein føresetnad at arealet er i drift og vert slått/hausta minst ein gong pr år. Føretak med bratt fruktareal kan i tillegg søkje på ordninga areal med spesielle verdiar. Dette er eit tilskot til areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3 som vert brukt til fruktdyrking. Føretaket må tilfredsstille krava til tilskot til bratt areal for å ha rett på tilskot til areal med spesielle verdiar. Det kan maksimalt løyvast tilskot til 50 daa bratt fruktareal. Førebelse satsar: Areal brattare enn 1:5, 1-50 daa: kr 225,- pr daa Areal brattare enn 1:3, 1-50 daa: kr 460,- pr daa Areal med spesielle verdiar frukt 1:5, 1-50 daa: Kr 550,- pr daa. Maks utbetaling pr føretak for ordninga skjøtsel av bratt areal: kr 25 000,- Maks utbetaling pr føretak for ordninga areal med spesielle verdiar: kr 10 000,- 3.4 drift av beitelag Tidlegare namn på ordninga var Organisert beitebruk. Ordninga gjeld for organiserte beitelag som har gyldig organisasjonsnummer ved søknadsfrist. Tilskotet gjeld organisert tilsyn og organisert sanking ved fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Nye beitelag må vere godkjent for å kunne søkje om tilskot, frist for søknad om godkjenning er 1. mai i søknadsåret. Tilskot blir utmålt etter tal heimsanka dyr av sau, geit og storfe. Krav til beitelag er nærmere omtalt i RMP forskrifta. Leiar av beitelaget som er registrert i Brønnøysund har tilgang å legge inn søknaden i Altin. Førebelse satsar: Storfe: kr 40,- pr dyr Sau og lam: kr 20,- pr dyr Geit og kje: kr 20,- pr dyr 6

3.5 beite i utmark - tilskot til føretak som deltek i organisert beitebruk i fjellet Tilskotet gjeld føretak som deltek i organisert beitebruk på utmarksbeite i fjellet i Hordaland og som har driftssenter i Hordaland. Det vert gitt tilskot til dyr som tilfredsstiller krava til tilskot til dyr på utmarksbeite i produksjonstilskot. Tilskotet gjeld berre for dei dyra som går i beitelaget sitt område. Førebelse satsar: Sau, lam: kr 30,- pr dyr Storfe: kr 40,- pr dyr 3.6 skjøtsel av slåttemark - areal registrert i naturbase Tilskot kan løyvast til skjøtsel av artsrike enger som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig slått, utan jordarbeiding og med særs lite eller inga gjødsling. Areala skal vere registrert i Naturbase (www.naturbase.no). Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Søkjar må ha miljøplan trinn 2 og skjøtselsplan for slåttemarka. Artsrik slåttemark: inntil kr 500,- pr daa Maks utbetaling pr føretak: kr 10 000,- 3.7 skjøtsel av kystlynghei Tilskotet gjeld kystlyngheier som blir drifta på tradisjonelt vis. I tradisjonell drift av kystlynghei inngår vinterbeiting og lyngsviing. Det er krav om minst 3 månader vinterbeite med tilstrekkeleg beitepress (10-40 daa pr sau) og lyngsviing utført tilstrekkeleg ofte til å sikre god fornying og ivaretaking av lyngen. Det omsøkte arealet må vere kartfesta på kart over kystlyngheiområda i Hordaland. Det er krav om miljøplan trinn 2 med skjøtsels plan for lyngheia. Kystlynghei: kr 20,- pr daa Maks utbetaling pr føretak: kr 10 000,- 3.8 beite av kystlynghei Tilskotet kan løyvast til føretak som har utegangarsau. Tilskotet blir gitt for alle dyr, uavhengig av alder. Teljedato 1. januar 2014. Beite av kystlynghei: kr 100,- pr dyr. Maks utbetaling pr føretak: kr 15 000,- 7

3.9 skjøtsel av styvingstre Tilskotet kan løyvast til styvingstre som vert halde ved like jamleg. Trea må styvast kvart femte til sjuande år, men tilskotet blir òg utbetalt i åra mellom kvar styving. Trea må vere gamle styvingstre som tidlegare har vore nytta til fôrproduksjon. Det er ikkje krav om å nytte lauvet til fôr for å få tilskot. Det kan bli gitt tilskot til nye styvingstre når dei inngår i eit miljø av eldre styvingstre. Nyetablerte styvingstre kan få tilskot når dei har blitt styva i minst to syklusar. Trea skal stå på innmark. Arealet skal ikkje vere prega av attgroiing og styvingstrea skal stå klart fram i landskapet. Kommunen kan i særlige tilfeller løyve tilskot til frittståande styvingstre i utmark som er i drift. Styvingstre: kr 70,- pr tre Maks utbetaling pr føretak: kr 15 000,- 3.10 beite av biologisk verdifulle areal som er registrert i naturbase Tilskotet gjeld artsrik beitemark som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig beiting, med inga jordarbeiding og med særs lite eller inga gjødsling. Aktuelle område kan vere haugar, tørrbakkar eller andre stader der det har vore lite gjødsling. Areala skal vere registrerte i Naturbase (www.narturbase.no) som naturbeitemark, hagemark eller strandeng. Nye areal som fyller kriteria for registrering i Naturbase, skal godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen. Det er krav om miljøplan trinn 2. Artsrik beitemark: kr 95,- pr daa Maks utbetaling pr føretak: kr 10 000,- 3.11 bevaringsverdige husdyrraser Tilskotet gjeld dyr av rasane vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og fjordhest som føretaket disponerte pr 1. januar i søknadsåret. Det vert gitt tilskot til mjølkeku, ammeku og okse som er over 1 år og som er minst 7/8 rasereine. Det er eit vilkår at dyret er omsøkt i produksjonstilskot og fyller krava til dokumentasjon for bevaringsverdige storferaser der. Det blir gitt tilskot til hester over 1 år som er stambokførte. Vestlandsk fjordfe og raudkolle: kr 1000,- pr dyr Fjordhest: kr 1000,- pr dyr Maks utbetaling pr føretak: kr 10 000,- 3.12 støling Tilskotet gjeld aktiv drift av stølar. Føretaket må ha hovuddelen av mjølkeproduksjon med ku eller geit på stølen i minst 4 veker i sommarhalvåret og produksjonen skal skje innanfor kvote (Forskrift om kvoteordninga for mjølk av 7. januar 2003), eller i samsvar med forskrift om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling av mjølk (Forskrift om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling av 24. juni 2003). Tilskotet vert gjeve til enkelt- eller fellesstølar. Føretaket treng ikkje ha driftssenter i Hordaland. I tillegg til tilskot til stølsdrift, kan ein få tilskot til foredling med direktesal frå stølen. For 8

å ha rett på tilleggstilskotet til foredling med direktesal, må omsetninga på stølen vere på minst kr 20 000 i løpet av stølingstida. Søkjar må levere dokumentasjon på sal/omsetning på stølen til kommunen innan 15. oktober i søknadsåret. Enkeltstøl: kr 25 000,- Fellesstøl: kr 25 000,- Foredling med direktesal frå stølen: kr 15 000,- 3.13 skjøtsel av gravminne Tilskotet gjeld enkeltståande gravminner som er automatisk freda etter lov om kulturminner. Gravminnet skal skjøttast ved beiting og/eller slått og dette må skje i samsvar med retningslinjene frå Riksantikvaren. Gravminnet skal ligge på eller i nær tilknyting til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Ein kan ikkje søkje om tilskot til det same gravminnet både gjennom denne ordninga og ordninga «Skjøtsel av gravfelt». Søkjar må ha miljøplan trinn 2 for gravminnet. Førebels sats Gravminne: kr 1000 pr enkeltminne Maks utbetaling pr føretak: kr 5000,- 3.14 skjøtsel av gravfelt Tilskotet gjeld gravfelt som er automatisk freda etter lov om kulturminner. Gravfeltet skal skjøttast ved beiting og/eller slått og dette må skje i samsvar med retningslinjene frå Riksantikvaren. Gravfeltet skal ligge på eller i nær tilknytnig til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Ein kan ikkje søkje om tilskot til det same gravminnet gjennom både denne ordninga og ordninga «Skjøtsel av gravminne». Søkjar må ha miljøplan trinn 2 for gravfeltet. Førebels sats Gravfelt: kr 1000 pr daa Maks utbetaling pr føretak: kr 5000,- 3.15 skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne Tilskotet gjeld andre automatisk freda kulturminne enn dei som er dekka gjennom ordningane «Skjøtsel av gravminne» og «Skjøtsel av gravfelt». Dette kan vere buplassar, hustufter, dyrkingsspor osb. Kulturminna skal ligge på eller i nær tilknyting til jordbruks areal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Søkjar må ha miljøplan trinn 2 for kulturminnet. Førebels sats Andre automatisk freda kulturminne: kr 1000 pr daa,- Maks utbetaling pr føretak: kr 5000,- 9

3.16 skjøtsel av bakkemurar, trerekker, skigardar Tilskotet gjeld steingardar på eller i kanten av innmark, dvs fulldyrka og overflatedyrka jord, samt innmarksbeite. Det blir ikkje gitt tilskot til bakkemurar, trerekker eller ski gardar. Steingarden må vere minst 75 cm høg og vere i slik stand at den står fram som eit gjerde i landskapet. Det skal vere eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys. Gjerdet treng ikkje vere heile den opphavlege gjerdelinja, men den delen som det vert søkt om tilskot for, må fram - stå som heil. Steingarden skal haldast såpass fri for vegetasjon at den er synleg og nød - vendig vedlikehald må utførast jamleg. Søkjar om ha miljøplan trinn 2 for steingarden. Steingard: kr 7,- pr løpemeter Maks utbetaling pr føretak: kr 10 000,- 3.17 skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Tilskotet gjeld kulturmiljø som er freda etter Kulturminnelova, eller regulert etter Plan og bygningslova som spesialområde eller omsynssone «kulturmiljø». Freda bygningar og anlegg skal ikkje endrast utan at Fylkeskommunen har gitt dispensasjon. Vidare skal vedlikehald og istandsetjing av bygningar som ligg i omsynssoner, vere avklara med kulturminneforvaltninga i Hordaland fylkeskommune. Der fleire grunneigarar eig delar av eit felles kulturmiljø, må dei einast om at ein av dei står som søkjar av tilskotet. Søkjar må ha miljøplan trinn 2 for kulturmiljøet. Kulturmiljø: kr 2500,- pr daa Maks utbetaling pr føretak: kr 5 000,- 3.18 miljøavtale elvemusling, med ugjødsla randsone i eng Tilskotet gjeld føretak som driv areal i nedbørsfelt til vassdrag med elvemusling. For å ha rett på tilskot må føretaka inngå ein miljøavtale med kommunen innan 30. juni, med tiltak for å redusere avrenning frå areala.. Tilskot til miljøavtale gjeld følgjande vassdrag i Hordaland: Osvassdraget (Os og Bergen), Lonevassdraget (Osterøy), Fjordabekkjen (Fitjar), Haukåselva (Bergen), Skjelåna (Samananger), Åreideelva (Bømlo), Hopselva (Fusa), Fossåa (Fusa) og Kvernaviksbekkjen (Tysnes). Det blir gitt eitt tilskot per løpemeter buffersone mot vassdrag. I tillegg blir det gitt tilskot per dekar dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) i nedbørsfeltet. Tilskotssatsen per daa er delt i høg sats for føretak med mjølkeproduksjon og låg sats for andre føretak (sau, hest, geit, ammekyr, anna storfe og utan dyrehald). Tiltak ein må gjere for å kunne få tilskot er omtalt i miljøavtalen. Miljøavtale, låg sats: kr 70,- pr daa (I søknadsskjema: «Miljøavtale trinn 1») Miljøavtale, høg sats: kr 180,- pr daa (I søknadsskjema: «Miljøavtale trinn 2») Miljøavtale buffersone:kr 15,- pr løpemeter buffersone (I søknadsskjema: Ugjødsla randsone i eng) Maks utbetaling pr føretak: kr 20 000,- for areal med miljøavtale pluss kr 30 000 for buffersone / randsone. Føretak med bratt miljøavtale med buffersone kan i tillegg søkje på ordninga ugjødsla randsone i eng. 10

3.19 tiltak mot utslepp til luft Tilskotet gjeld spreiing av husdyrgjødsel i veksande kultur ved bruk av nedleggingsutstyr/stripe spreiar/blekksprut. Med veksande kultur meines eng. Under spreiinga skal det brukast tilførselsslange, ikkje tank på traktoren. Det blir ikkje gitt tilskot til bruk av DGI, nedlegging montert på vogn eller bladspreiar/kanon med slepeslange. Det blir gitt tilskot til spreiing av husdyrgjødsel på fulldyrka og overflatedyrka areal. All husdyrgjødsel brukt på omsøkt areal må vere spreidd på miljøvenleg måte. Minste spreiemengde på fulldyrka og overflatedyrka areal er 5 kg total-n pr. daa. Gjødsla skal spreiast i vekstsesongen og før 1. august. Alle gjødsellager som føretaket disponerer, skal vere tømt før 1. august. Areala som får tilskot, må haustast eller beitast etter spreiing same år. Ved leigekøyring er det den som disponerer arealet som har rett på tilskot. Søkjar må føre logg over spreiinga, med opplysningar om dato for spreiing, teig og om lag mengde spreidd gjødsel. Tilskotet blir tildelt med ein sats pr daa areal gjødsla ved nedlegging og ein tilleggssats pr daa for bruk av tilførselsslange. Førebelse satsar: Spreiing ved nedlegging: kr 75,- pr daa Spreiing ved bruk av tilførselsslange: kr 40,- pr daa Maks utbetaling pr føretak: kr 35 000,- nedlegging eller nedfelling? Nedleggingsutstyr (stripespreiar, blekksprut) er sett saman av ein bom med mange små slanger. Flytande gjødsel vert lagt i striper langs bakken, under bladdekket. Ved nedfelling/dgi blir det skore furer i marka der gjødsla blir skutt/sprøyta ned. I Hordaland blir det berre gitt tilskot til nedlegging av husdyrgjødsel.

4. FORSKRIFT REGIONALT MILJØPROGR AM HORDAL AND 2014 DATERT 24. JUNI Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 25. juni 201325.06.2014 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. kap. 1 innleiande føresegnar 1. Føremål Føremålet med tilskot frå Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland er å medverke til eit aktivt og berekraftig jordbruk som har som mål å redusere klimautslepp og forureining frå jordbruket, samt sikrar at biologiske, landskapsmessige og kulturhistoriske verdiar i jordbrukets kulturlandskap vert tatt vare på. Føremålet med tilskot til drift av beitelag er å legge tilhøva til rette for best mogleg utnytting av beite i utmark og av innmarksbeite og redusere tap av dyr på beite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta tiltak i beiteområde. 2. Føresegna gjeld Forskrifta gjeld for tiltak i Hordaland fylke. 3. Grunnvilkår Tilskot kan løyvast til: 1. føretak som driv jordbruk i Hordaland, og som mottek tilskot etter forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket søknadsomgangen august same år. Søkjar må ha godkjent miljøplan trinn 1 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan og elles fylle vilkåra til tilskot for dei ordningane det er søkt på. 2. beitelag som er godkjente av kommunen og som har gyldig organisasjonsnummer ved søknadsfrist. kap. 2 tilskotsordningar som gjeld kulturlandskapstiltak 4. Miljøtilskot til veglause områder Tilskotet gjeld drift av veglause kyst- og fjordgardar som har meir enn 5 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og som er utan veg, bru eller bilferje. Det skal ikkje vere mogleg å transportere driftsmidlar eller avling direkte med kjøretøy til og frå garden. Det omsøkte arealet skal vere i drift og slåast og haustast minst ein gong i vekstsesongen. Det er ikkje nødvendig å ha den veglause garden som driftssenter. Tilskotet blir utmålt pr. daa. Føretaket må ha miljøplan trinn 2 for drifta av den veglause garden. 5. Miljøtilskot til areal med spesielle verdiar Det kan løyvast tilskot til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal som vert brukt til fruktproduksjon, som er brattare enn 1:5 og som har rett til tilskot for bratt areal, jf. 7. Det vert gitt tilskot til maksimalt 50 daa. Undervegetasjonen skal slåast minst ein gong i løpet av vekstsesongen og frukta skal haustast. Tilskotet blir utmålt pr. dekar. 6. Miljøtilskot til lokalt verdifulle jordbrukslandskap «landskapsparkar» Tilskotet gjeld føretak som er medlem i ein landskapspark og som har dyr på beite der i 12

minst 8 veker i løpet av vekstsesongen. Tilskotet gjeld dyr på innmarksbeite. Føretaket må disponere beitearealet. Landskapsparken må ha ein skjøtselsplan som dekker beiteområdet Søkjar må ha miljøplan trinn 2 for beitebruken i landskapsparken. 7. Miljøtilskot til skjøtsel av bratt areal Tilskot kan løyvast til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3. Tilskotet gjeld føretak der minst 30 % av det disponerte fulldyrka og overflatedyrka arealet er brattare enn 1:5. Det kan maksimalt løyvast tilskot etter 5 og 7 til 50 daa bratt areal pr. føretak. Det er ein føresetnad at grasareal vert slått og andre vekstar hausta minst ein gong pr. vekstsesong, jf. 5. Det er felles toppavgrensing for tilskota etter 5 og 7. 8. Miljøtilskot til beite i fjellet Tilskotet gjeld føretak som har beitedyr i organisert beitelag i fjellet i Hordaland og som har driftssenter i Hordaland. Det vert gitt tilskot til dyr som tilfredsstiller krava til dyr på utmarksbeite i produksjonstilskot. Sau skal tilfredsstille krava til kode 431 - sau over 1 år og kode 432 - sau under 1 år i produksjonstilskot. Tilskotet gjeld berre for dei dyra som går i beitelaget sitt beiteområde. kap. 3 tilskot til drift av beitelag 9. Miljøtilskot til drift av beitelag Tilskot kan løyvast til organiserte beitelag som er godkjente av kommunen. Tilskotet vert gjeve til organisert tilsyn og organisert sanking ved fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Tilskot til drift av beitelag gjeld sau, geit og storfe som beiter i utmark og på innmarksbeite i minst 8 veker. Kyr og geiter i laktasjon er ikkje omfatta av denne ordninga. Når beitelag har beiteområde i fleire kommunar skal søknad gå til den kommunen der størst del av beiteområdet ligg. Tilskot vert gjeve etter fast sats per dyr som er heimsanka Ġodkjenning og krav til beitelag Frist for søknad om godkjenning av nye beitelag er 1. mai i beiteåret. Søknad om godkjenning av nye beitelag vert å senda til beitekommunen. Beitelag for utmarksbeite skal ha minst 3 medlemmar og 150 småfeeiningar. Beitelag for innmarksbeite skal har minst 2 medlemmar og 100 småfeeiningar. 1 småfeeining = 0,1 storfe = 1 sau = 1 lam = 1 geit = 1 kje 1. Husdyrhaldet som er omfatta av beitelaget si verksemd, må drivast i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for husdyrhald. 2. Beitelag skal ha eigne vedtekter og eit styre vald av medlemmene i laget, og føra protokoll frå alle møter der det blir gjort vedtak. Laget må ha avvikla årsmøte i søknadsåret. 3. Laget skal vere ope for brukarar som har tilgang til utmarksbeite eller innmarksbeite i eit område der samarbeid kan fremme bruken av beiteområda. 4. Laget skal føra rekneskap for den økonomiske verksemda i laget i tråd med gjeldande reglar og god rekneskapsskikk. 5. Laget skal bruka heile tilskotet til å fremje den organiserte beitebruken i området gjennom felles tiltak. Tilskotet kan ikkje betalast direkte ut til medlemmane i beitelaget. 6. Laget skal organisere effektivt og forsvarleg tilsyn og sanking av beitelagsområdet, 13

tilpassa lokale tilhøve. Beitelaget har ansvar for å sanke beiteområdet og plikter å ta med andre sine dyr under sanking, samt melde frå om dette. 7. Beiteområdet skal inspiserast minst ein gong pr. veke i samsvar med Forskrift om velferd for småfe av februar 2005. Tilsynet må kunne dokumenterast (dato, tilsynsrunde. unormale tilhøve i beiteområde og tiltak som er sett i verk). Fylkesmannen og kommunen kan be om å få lagt fram denne dokumentasjonen. 8. Laget skal samarbeide med tilgrensande lag når det kan effektivisera ressursbruk og utnytting av beita, dette gjeld særleg sanking og ettersanking. kap. 4 tilskotsordningar som gjeld biologisk mangfald 10. Miljøtilskot til skjøtsel av slåttemark Tilskot kan løyvast til skjøtsel av artsrike enger som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig slått og utan nemnande gjødsling eller jordarbeiding. Areala skal skjøttast i samsvar med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Areal skal vere registrert i Naturbase (www.naturbase.no). Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Tilskot blir gitt pr. daa. Det er krav om miljøplan trinn 2, med skjøtselsplan. 11. Miljøtilskot til skjøtsel av kystlynghei Tilskotet kan løyvast til tradisjonell skjøtsel av kystlyngheiene. Lyngheiene skal skjøttast med minst 3 månaders vinterbeite med tilstrekkeleg beitepress og lyngsviing utført tilstrekkeleg ofte til å sikre god fornying og ivaretaking av lyngen. Det omsøkte arealet må vere kartfesta på kart over kystlyngheiområda i Hordaland. Det er krav om miljøplan trinn 2 med skjøtselsplan. Miljøplan trinn 2/skjøtselsplanane må innehalde opplysningar om beitepress gitt i tal dyr pr. daa, beiteperiode og lyngsviing. 12. Miljøtilskot til beite av kystlynghei Tilskotet kan løyvast til føretak som søkjer om tilskot til kystlynghei etter 11 og som har utegangarsau. Tilskotet blir gitt til alle dyr, uavhengig av alder. 13. Miljøtilskot til skjøtsel av styvingstre Tilskotet kan løyvast til styvingstre som vert halde ved like jamleg. Trea må styvast kvart femte til sjuande år, men tilskotet blir òg utbetalt i åra mellom kvar styving. Trea må vere gamle styvingstre som tidlegare har vore nytta til fôrproduksjon. Det er ikkje krav om å nytte lauvet til fôr i dag for å få tilskot. Det kan bli gitt tilskot til nye styvingstre når dei inngår i eit miljø av eldre styvingstre. Nyetablerte styvingstre kan få RMP-tilskot når dei har blitt styva i to syklusar. Trea skal stå på innmark eller utmarksbeite som er i drift. Arealet skal ikkje vere prega av attgroiing og styvingstrea skal stå klart fram i landskapet. Tilskotet blir utmålt pr. tre. 14. Miljøtilskot til beite av biologisk verdifulle areal Tilskotet kan løyvast til skjøtsel av artsrik beitemark som har vore i langvarig hevd utan nemnande gjødsling eller jordarbeiding. Aktuelle område kan vere haugar, tørrbakkar eller andre stader der det har vore lite gjødsling. Areala skal skjøttast i samsvar med retningslinjer fastsett av Fylkesmannen. Areala skal vere registrerte i Naturbase som «naturbeitemark», «hagemark» eller «strandeng». Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Det er krav om Miljøplan trinn 2 med skjøtselsplan. Tilskotet blir utmålt pr. daa. 14

15. Miljøtilskot til bevaringsverdige husdyrraser Det kan løyvast tilskot til dyr av rasane Vestlandsk fjordfe, Vestlandsk raudkolle og Fjordhest som føretaket disponerte pr. 1. januar i søknadsåret. Det vert gitt tilskot til mjølkeku, ammeku, okse og hest som er over 1 år og som er minst 7/8 rasereine. Det er eit vilkår at dyret er omsøkt i produksjonstilskot. Storfe må fylle krava til dokumentasjon for bevaringsverdige storferaser i produksjonstilskot. kap. 5 tilskotsordningar som gjeld kulturminne og kulturmiljø 16. Miljøtilskot til støling Det kan løyvast tilskot til skjøtsel og forvaltning av stølsmiljø og stølslandskap. Føretaket må ha hovuddelen av mjølkeproduksjon med ku eller geit på stølen i minst 4 veker i sommarhalvåret, og produksjonen skal skje innafor kvote. Tilskotet vert gjeve til enkelteller fellesføretak. For å ha rett på tilskot til foredling, må det innan 15. oktober i søknadsåret, leverast dokumentasjon på omsetning på stølen. Det er krav om å levere dokumentasjon på omsetning til kommunen for å ha rett på tilskot til foredling. Det er to grunnordningar (drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon og drift av fellesseter med mjølkeproduksjon) og to påslagsordningar (påslag for drift av enkeltseter og fellesseter med foredling). 17. Miljøtilskot til skjøtsel av gravminne Det kan løyves miljøtilskot til skjøtsel av gravminne ved beiting eller slått. Gravminnet skal vere eit enkeltståande kulturminne som er automatisk freda etter lov om kulturminner. Gravminnet skal ligge på eller i nær tilknytning til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Arbeidet skal skje i samsvar med Riksantikvarens retningslinjer for slik vegetasjonsskjøtsel. Tilskotet kan løyvast til enkeltminne. Det er krav om Miljøplan trinn 2. 18. Miljøtilskot til skjøtsel av gravfelt Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av gravfelt ved beiting eller slått. Gravfeltet skal vere automatisk freda etter lov om kulturminner og liggje på eller i nær tilknyting til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Skjøtselen skal skje i samsvar med Riksantikvarens retningslinjer for slik vegetasjonsskjøtsel. Tilskotet kan løyvast per dekar. Det er krav om Miljøplan trinn 2. 19. Miljøtilskot til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne, som buplassar, hustufter, dyrkingsspor, vegfar mv. Kulturminna skal liggje på eller i nær tilknyting til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Tilskot kan løyvast per dekar. Det er krav om Miljøplan trinn 2. 20. Miljøtilskot til skjøtsel av steingardar Det kan løyvast tilskot til vedlikehald av steingardar på innmark i jordbrukets kulturlandskap. Steingarden må vera minst 75 cm høg, haldast såpass fri for vegetasjon at den er synleg, og vera i slik stand at den står fram som eit gjerde i landskapet. Det skal vera eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys. Gjerdet treng ikkje å vere heilt den opp - havlege gjerdelinja, men den delen som det vert søkt om tilskot for, må framstå som heil. Tilskotet er ein del av den nasjonale ordninga Miljøtilskot til skjøtsel av bakkemurar, tre - rekker og skigardar. Tilskotet kan løyvast per løpemeter. Det er krav om Miljøplan trinn 2. 15

21. Miljøtilskot til skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Tilskot kan løyvast til skjøtsel av kulturmiljø som er freda etter Kulturminnelova, eller regulert etter Plan og bygningslova som spesialområde eller omsynssone «kulturmiljø». Det er krav om Miljøplan trinn 2. Det er krav om at freda bygningar og anlegg ikkje vert endra utan at det er gitt dispensasjon. Vidare skal vedlikehald og istandsetjing av bygningar som ligg i omsynssoner, vere avklara med kulturminneforvaltninga i Hordaland fylkeskommune. Tilskotet vert utmålt etter daa, der kvart kulturmiljø kan få tilskot for maks 2 daa. Det er krav om Miljøplan trinn 2. kap. 6 tilskotsordningar som gjeld avrenning til vassdrag og kyst 22. Miljøtilskot til miljøavtale elvemusling, med ugjødsla randsone i eng Det kan løyvast tilskot til føretak som har inngått miljøavtale elvemusling med kommunen om drift av areal mot vassdrag med lokaliteter av elvemusling. Avtalen gjeld eige og leigd areal som føretaket disponerer innanfor nedbørsfeltet til det aktuelle vassdraget. Alle vilkår i avtalen må vere fylt for å kunne få tilskot. Tiltak skal vere omtalt i miljøplan elvemusling (miljøplan trinn 2) og vere teikna på miljøplankartet. Tilskotet vert utbetalt pr. daa. For føretak med miljøavtale kan det også løyvast tilskot til ugjødsla randsone i eng. Tilskotet vert utbetalt per løpemeter. Vilkåra er omtalt som buffersone mot vassdrag i miljøavtale elvemusling. kap. 7 tilskotsordningar som utslepp til luft 23. Miljøtilskot til tiltak mot utslepp til luft Det kan løyvast tilskot til spreiing av husdyrgjødsel i veksande kultur ved bruk av nedlegging med tilførselsslange. Tilskotet blir tildelt med ein sats pr. daa gjødsla ved nedlegging og ein sats pr. daa ved bruk av tilførselsslange. Minste spreiemengde er 5 kg total-n pr. daa. Gjødsla skal spreiast i vekstsesongen og før 1. august. Ved leigekøyring er det den som disponerer arealet som har rett på tilskot. Det er krav om logg for gjødselspreiing. kap. 8 retningsline 24. Retningsliner og satsar Tilskot vert utbetalt etter utfyllande retningslinjer, satsar, definisjonar med meir fastsett av Fylkesmannen i Hordaland. 25. Søknad og utbetaling Frist for søknad er 20.september. For tilskot til beitelag er søknadsfristen 15. november. Tidspunkt for teljedato for søknadsomgangen 20. september er 1. januar og 31. juli. Det skal nyttast eige søknadsskjema fastsett av Fylkesmannen i Hordaland. Ved for seint levert søknad vert det reduksjon i tilskot med 1 000 kroner per verkedag etter fristens utløp. Søknader som vert levert seinare enn 1 månad etter søknadsfristen, vert avviste. Utrekna totaltilskot under 300 kroner blir ikkje utbetalt. 16

Alle tilskot blir utbetalt ned til 1,- til det føretaket eller beitelaget som har søkt. Tilskotet kan ikkje overførast til annan eige eller pant 26. Administrasjon, dispensasjon og klage Kommunen fattar vedtak om tilskot. Fylkesmannen kan i særlege høve dispensere frå reglane i denne forskrifta. Vedtak fatta av kommunen kan påklagast til Fylkesmannen. Vedtak fatta av Fylkesmannen i første instans kan påklagast til Landbruksdirektoratet. 27. Opplysningsplikt og kontroll Føretak og beitelag som får tilskot etter denne forskrifta, har plikt til å gje alle naudsynte opplysningar som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krev. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet, fører tilsyn med at utbetalinga er rett og har tilgang til all bokføring, korrespondanse og dokumentasjon som gjeld tilskotet som er gjeve til føretaket. Opplysning gjeve i samband med søknad om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling på dei landbrukseigedomane og teljing av dei dyra som føretaket disponerar. 28. Tilbakehalding og avkorting ved regelverksbrot Dersom føretaket driv eller har drive si verksemd i strid med regelverk for jordbruks - verksemd, kan heile eller delar av tilskotet haldast tilbake inntil tilhøva er retta opp. Er det ved brot på regelverket utvist grov aktløyse eller forsett, kan heile eller delar av tilskotet som tilfell føretaket, avkortast. 29. Tilbakehalding og avkorting ved feile opplysningar Dersom søkjar har gitt feil opplysningar som har ført eller kan føret til urettmessig utbetaling at tilskotet, kan heile eller delar av tilskotet bli halde tilbake til forholdet er avklart. Dersom dei feile opplysningane er gitt uaktsamt eller med forsett, kan heile eller deler av tilskotet bli avkorta. 30. Innkrevjing av avkortingsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av vedtak om avkorting etter 27, 28 og 29, kan krevjast tilbakebetalt frå mottakaren eller motreknast i seinare tilskotsutbetalingar. Tilsvarande gjeld der føretaket som følgje av manglande oppfylling av vilkåra i denne forskrifta eller av andre grunnar har motteke ei utbetaling som føretaket ikkje har rett på. Beløpet kan òg bli motrekna i seinare utbetalingar etter denne forskrifta, eller i seinare tilskotsutbetalingar til føretaket. Der mottakaren ikkje var i aktsam god tru om utbetalinga, kan renter krevjast frå det tidspunkt kravet om tilbakebetaling kom fram til søkjar. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter krevjast frå tidspunktet for utbetalinga av det urettmessige tilskotet. For renter gjelder elles lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 31. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. juli 2014. Frå same dato vert forskrift 23. mai 2012 nr. 612 om tilskot frå Regionalt miljøprogram, Hordaland oppheva. 17

3189-14 / goosedesign / Foto: Bildearkiv, Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen i Hordaland Landbruksavdelinga www.fylkesmannen.no/hordaland Postboks 7315, 5020 Bergen Telefon: 55 57 21 42