P I L E G R I M S L E D E N GJENNOM EIDSVOLL KOMMUNE St. Jacob er pilegrimenes skytshelgen INNHOLD: Beskrivelse av leden: side 1-9 Eidsvoll i pilegrimenes tid side 9-10 Forslag til 2-dagers vandring side 10-11 Kart over leden i Eidsvoll side 12-13
Beskrivelse av leden PILEGRIMSLEDEN gjennom Eidsvoll kommune (fra sør til nord) (Vi begynner ved Risebru i Ullensaker, 2 km vest- og nordover fra E6-avkjørselen til Mogreina.) Km fra Risebru 0,0 Kommunegrensa mot Ullensaker går omtrent der selve bakken begynner, 200 m fra den restaurerte brua over Risa. Risebrubakken ble opparbeidet som en del av den nye Trondhjemske Kongevei i 1772, men var nok et mye brukt vegfar lenge før det. (Den eldste allfarvegen (oldtidsvegen) fra Oslofjorden til Vorma og Mjøsa gikk derimot noe lengre vest, se nedenfor.) Risebrubakkens øvre del er en tydelig hulveg, slitt ned i terrenget av hester, vogner og folk, med god hjelp av regn og smeltevann. Bakken er dekt av grov grus og stein (kalles lokalt Steinbakken ). Den har omtrent 40 meter stigning på 300 m og var fryktet av lass-kjørerne før i tiden. (Ble også kalt artilleristenes skrekk ). Risebrubakken gikk ut av bruk som hovedveg da Trondhjemsvegen i 1855 ble lagt om fra Mogreina via Dal stasjon til Vestbykrysset. Pilegrimsleden og gamlevegen følger kommunegrensa Ullensaker-Eidsvoll på en strekning av 2,5 km herfra. (Vi har Ullensaker til venstre og Eidsvoll til høyre.) Når vi kommer opp bakken, er vi igjen på Gardermoplatået, og vi vil nå gå omtrent flatt helt fram til Andelva (8 km), og dessverre det meste av strekningen på asfalt. Først følger vi Risebruvegen 250 meter, forbi det lille Borgentjernet. 0,45 I krysset med Aurvegen, som er en eldgammel veglinje fra Nannestad til Eidsvoll, møter vi oldtidsvegen, som kom inn fra Ullensaker på vestsiden av Hersjøen. (Aurvegen ble etter 1853 kalt Stasjonsvegen, på grunn av trafikken fra Gardermoen til Dal stasjon.) Vi skal nå følge både oldtids- og kongevegen i omtrent 4 km herfra. 0,9 Vi krysser Sessvollvegen (riksveg 176), og på venstre side passerer vi etter tur to av eiendommene til spesialskolen på Sessvoll, som tilhører Oslo kommune. I Sessvoll-området begynte Kristiania Arbeidersamfunn fra ca. 1900 med feriekolonier for bybarn. Omfanget ble etter hvert så stort at Oslo kommune i 1919 måtte overta eiendommene og driften. Etter ytterligere eiendomskjøp og bygging, både i Eidsvoll og Ullensaker, var det fra 1950- til 1980- årene i alt 9 feriekolonier og friluftsskoler her, med plass til opptil 900 barn om gangen. Selv om Oslo kommune fortsatt eier flere hundre mål i området, er de fleste bygningene nå revet. Lillebjørn Nilsens vise Stilleste gutt på sovesal 1 er et minne om en sommer her. Vegen vi går på heter da også Kolonivegen. 1,4 Vi passerer Letohallen, tidligere idrettshall, nå brukt som messehall. Rett nord for hallen ligger husene til den tidligere feriekolonien Stein, opprinnelig en husmannsplass. I Letohallen er det også et hotell med mulighet for overnatting for trøtte pilegrimer. http://www.letohallen.no/ (neste mulighet er på Eidsvoll prestegård, 14 km herfra) Vi følger gangvegen nord for hallen, går på bru over E6, krysser så mot venstre 1,8 vegen til Dal industrifelt og følger kort gangveg inn på boligvegen Skinnstudumpa. Her ligger husene på høyre siden i Eidsvoll kommune, mens de til venstre tilhører Ullensaker men de har både veg-, vann-, strøm- og skoletilknytning til Eidsvoll!
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 2. 2,4 I Vestbykrysset tar vi fotgjengerundergangen under vegen og følger så gangvegen på venstre side. Vi går nå på en veghistorisk enestående strekning, for her har seks generasjoner veger fulgt samme traséen: Først Oldtidsvegen (tjodvegen, allfarvegen) deretter Kongevegen. Neste navn var Trondhjemsveien; så ble den riksveg 50 fra 1872, ble deretter omdøpt til E6 i 1962, og fra 1988 ble vegen bare fylkesveg, da motorvegen vest for Råholt ble åpnet. Vi går nå gjennom tettstedet Råholt (7000 innbyggere, medregnet Dal), med nye boligområder i Ladderudåsen, opp til venstre. 4,2 Ved fotgjengerundergangen rett før Råholt kirke, som er fra 1885, forlater leden kongevegen. Vi tar gangvegen opp til venstre for å følge oldtidsvegen, som jo også var pilegrimenes veg. Den fortsetter nordover langs boligvegen Kroken. Alternativ rute (400 m kortere): Fortsett på gangvegen langs fylkesvegen (kongevegen) 800 m til Råholts butikksenter, og så 800 meter til, forbi Eidsvoll Verk stasjon. Der møter du igjen hovedruta, som kommer inn fra venstre gjennom stasjonsområdet. 5,0 Vi passerer Råholt butikksenter og går så mot venstre forbi det nye bosentret for eldre, kommer ut på Tærudvegen, svinger til høyre og like etter til venstre igjen. Råholthallen (fra 1998) passeres på høyre side. Oldtidsvegens trasé gikk her omtrent langs den nåværende asfaltkanten, i form av ei nedsenket gutu (Gladbakkgutua) men denne ble dessverre slettet for bare få år siden. 5,5 Der asfalten slutter, går en sti til høyre over mot Eidsvoll Verk stasjon på Gardermobanen. Den grøfta som ligger opp til venstre der stien begynner, er en rest av den gamle Lundsgutua, som Gardermobanen har brutt av bakom haugen. (En 100 meters bit av en gammel hulveg, fylt med kratt og søppel.) Vi krysser Sagmovegen og går til høyre langsmed togstasjonen (tatt i bruk 1999) og ut på Trondheimsvegen (eller over gangbrua, som krysser oldtidsvegens trasé, og så til høyre). 6,0 Vi kommer inn på gangvegen nordover langs fylkesvegen (gamle kongeveg osv.), går forbi Håpet bedehus og svinger sammen med konge- og oldtidsveg inn på Carsten Ankers veg (som var riksveg 50 helt til 1958). Et stykke lengre nord passerer vi stedet der oldtidsvegen tok av østover over jordene mot Vengerfossen. Det som var igjen av denne vegen (Grønligutua) ble planert bort fra 1970-åra og utover, men noen biter av den nåværende Myravegen (som tar av 300 meter lengre nord) følger fortsatt oldtidsvegens trasé. Vi går forbi portnerbolig og andre bygninger som tilhørte Eidsvoll Verk, deriblant selveste Eidsvollsbygningen til høyre, og blant annet en stor statue av Henrik Wergeland til venstre. Eidsvoll Jernværk var i drift fra 1624 til 1822, og det var den siste eieren, Carsten Anker, som inviterte til de to historiske samlingene her i 1814 (notabelmøtet i februar og riksforsamlingen i april-mai). De ble holdt i hovedbygningen på Verket, Eidsvollsbygningen. Den er en utvidelse av en eldre bygning og sto ferdig utvendig i 1802. Interiøret, inkludert selve Riks-salen, var ikke engang helt ferdig i 1814. Etter Carsten Ankers konkurs 1823 ble møblene solgt på auksjon, men mye er brakt tilbake igjen seinere. Staten overtok bygningen i 1851, og Verket fikk ny hovedbygning bakenfor.
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 3 Pilegrimsleden har nå fått selskap av Rondanestien (som kommer fra Oslo via Nannestad) og de to stiene slår nå følge på resten av turen gjennom Eidsvoll. 7,3 Kongevegen fortsatte rett fram på den gamle brua over Andelva (se nedenfor), mens Pilegrimsleden og Rondanestien nå svinger ned grusvegen til høyre for å følge Andelva (som renner fra Hurdalssjøen til Vorma). På denne strekningen får de to stiene faktisk følge av en tredje sti: Eidsvoll kommunes industrihistoriske sti, som ble opparbeidet i 1997. Se opplysningstavlene på strekningen! Gamle Eidsvoll Verk bru ble bygd av Carsten Anker og antagelig fullført i 1818 (rekkverket er nyere) At den gamle steinbrua er solid, beviste den i 1996, da den igjen måtte overta tungtrafikken i flere måneder mens nybrua ble reparert På sine to felles kilometre langs Andelva passerer de tre stiene først det nye Rikspolitiske senter (åpnes 2005), så Eidsvoll Verks nye hovedbygning fra 1960 (opp til høyre). Langs elva er flere nedlagte tresliperier, et gammelt teglverk og de tre kraftstasjonene Mago B, Mago A og Mago C, som fortsatt produserer kraft for Hafslund. (Den voldsomme regnflommen høsten 2000 ødela eller stengte alle tre.) Det meste av denne stien langs Andelva er ganske idyllisk og det fins også et rastebord mot slutten av strekningen til bruk på en fin dag! 9,2 Vi passerer under Gardermobanens bru (120 m lang og 11 m høy), som går over Vengerfossen. Opp til venstre for brua ligger Galgehaugen. Vi møter nå igjen oldtidsvegen, som her krysset Andelva på dens smaleste punkt. Det er mulig at man alt i steinalderen veltet trær over elva som en klopp seinere ble det trebruer. Oldtidsvegen fortsetter delvis som hulveg opp bakken på andre siden (Myravegen). Galgehaugen var et gammelt henrettelsessted og lå i likhet med de fleste slike langs allfarvegen, slik at de døde kroppene kunne henge der til skrekk og advarsel til de råtnet og falt ned. Siste henging her ved Venger-brua var i 1695, og dagen etter oppdaget man at noen hadde skåret av tærne til de hengte (til bruk i trylledrikk el. l.?). 9,6 Krysset Myravegen/Nygårdsvegen. (Bra utsikt over Gardermobanen og Vengerfossområdet fra brua til venstre). Herfra fortsatte antagelig oldtidsvegen rett fram over jordene, men vi går i stedet 50 meter mot høyre og følger så alleen og gårdsvegen innover mot venstre (se opplysnings-tavle ved starten). Den første Venger-gården passeres, og ved den andre gården (Arstun Venger) tar vi til venstre gjennom gårdstunet og svinger så til høyre ut på jordet. Vinjar var det opprinnelige navnet på Venger. Dette er en av de eldste gårdene i Eidsvoll, antagelig bebodd fra kort etter Kristi fødsel. Disse første gårdene var få og store (vi har gått på Vinjars opprinnelige grunn i flere kilometer alt nå). 10,0 Over jordene øst for Venger-gårdene gikk for få år siden oldtidsvegen som et 2 meter bredt dyretråkk med skigarder rundt, Smalgutua. Nå er det bare dyrket mark her. Men vi har avtale med grunneieren om lov til å gå på en smal sti gjennom åkeren (den følger oldtidsvegens trasé). Hold deg til stien!
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 4 10,5 Der stien over jordene dukker inn mellom trærne på andre siden, har vi til høyre jordet som kalles Kjerkefløtten, som det er noe spesielt med : Det går sagn om at det langt tilbake i tiden har ligget en kirke på dette jordet, men skriftlige kilder om dette er ikke funnet. Heller ikke Jens Nilssøn (se 17,4) nevner noen kirke her, selv om han red forbi i 1594. Men det er funnet mye stein som ikke hører hjemme i leirjorda her, samt en hodeskalle og visstnok andre menneskebein, og ene hjulet på en traktor datt nylig ned i et firkantet hull (en grav?). Skråningen ned til høyre heter dessuten fra gammelt av Kjerkelia. Kanskje var det en lokalkirke her, nedlagt etter Svartedauen? (Venger-gårdene var i middelalderen heleid av Nonneseter kloster i Oslo) Vi går ikke over Kjerkefløtten men et stykke ned i lia til venstre, hvor et gammelt vegfar er påvist og ennå kan anes. Deretter følger vi den lange, jevne ryggen ned mot elva Nessa og krysser den på en klopp (bygd for Pilegrimsleden i 2002). Det har vært større trebruer her før i tiden (de lå nok noe lengre til høyre). Her gikk jo hovedvegen mellom Oslofjorden og Mjøsa, iallfall til Eidsvoll Verk kom i drift på 1600-tallet, men den er fortsatt markert på kart fra 1806. Jens Nilssøn nevner at han dro over Nessebro, og i Håkon Håkonssons saga hører vi at kongen holdt en oppildnende tale til sin hær ved en bro før Eidsvoll kirke. Han talte så godt, sier sagaen, at hans menn løp herfra til kirken (4 km) for å holde slag med opprørsflokken ribbungene (september 1225). 10,9 Etter kloppen følger vi en ny turveg opp bakken mot flata der Dønnum-gårdene har ligget i tusener av år. På toppen av bakken er det bord og benker for en rast (vi må snart traske asfaltveg igjen). Leden fortsetter mot venstre og ut på gårdsvegen. Dønnum (navnet kommer av dønnet fra fossen i Nessa) er Eidsvolls dokumentert eldste gård. Ved utgravninger i forbindelse med Gardermobanen ble det under matjorda funnet spor etter en eldgammel åker, byggkorn samt stolpehuller etter flere hus, enkelte datert til ca. 500 før Kristus (overgangen bronsealder/jernalder). 11,6 Vi kommer ut på fylkesvegen og følger denne mot høyre. Vegen kalles her for Dønnumskia (ski betydde noe som er rett på gammelnorsk). Til venstre, høyt over kornåkrene, hever Mistberget seg. Denne åsen (663 moh.) er Romerikes vartegn, der også hoved-krigsvarden for området sto i gammel tid. Rett fram ser vi den noe lavere Ninabben (disse to åsene vokter Mjøsas sørende ). På høyre side passerer vi de to store gårdene Bjørke og Mork, begge fra eldre jernalder og med alleer langs gårdsvegene. Mot slutten av sletta ser vi det som var Mork videregående skole, nå boliger til venstre, med fin, gammel hovedbygning. Vi kommer så til det eldgamle vegkrysset som heter 13,9 Vegamot ( veg-møte ). Noen av pilegrimene som valgte å gå på vestsiden av Mjøsa tok kanskje av til venstre her, for å gå via Spetalen (hospital/herberge?), sørvest for Mistberget og derfra over Hurdal og/eller Totenåsen mot mjøsbygdene, eller via Feiring kirke (der fikk man 30 dagers avlat dvs. kortere opphold i skjærsilden.) Vi svinger til høyre på gangvegen langs riksveg 181. 14,5 Riksvegen svinger nå ned mot venstre, men vi fortsetter rett fram, på vegen som heter Badebakken, tar til venstre igjen og kommer 200 m lengre fram til Eidsvoll kirke.
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 5 Plassen foran kirken, Tingvoll, er antagelig stedet der Eidsivatinget ble holdt. Dette var et av de fire gamle lagtingene i Norge, tinget for det indre Østlandet. Olav Haraldsson flyttet det hit fra Åker ved Hamar ca. 1022, og lagtinget møttes her ved Botolvsmess (17.juni) hvert år til utpå 1600-tallet, da Oslo overtok som tingsted. Ifølge Magnus Lagabøters landslov skulle 90 utsendinger, fra Østerdalen til Ringerike, møte på Eidsivatinget. Se minnesteinen! Det er også minnesmerker her over Henrik Wergeland og søsteren Camilla Collett, som begge vokste opp på prestegården (400 meter mot SØ). Både Rondanestien og Eidsvoll kommunes kulturhistoriske sti passerer her (se tavle ved kirkegårdsmuren). Kulturhistorisk sti går innom alle Wergelands-minnene i området. Går du til høyre fra Tingvoll, kan den brukes som alternativ rute ned til Sundet, men dette blir 1 km lengre, og da går du også glipp av den historiske Eidsvollsbakken. Hvis du er interessert i prestegården (som ikke er den opprinnelige fra Wergelands-tiden, for den brant ned i 1877), eller vil se Camilla Colletts utsiktsplasser mot Andelva, anbefales det derfor å bare ta en avstikker bort dit og tilbake (hvis du da ikke vil gå en ekstra runde rundt hele kulturstien ca. 3 km). Eidsvoll kirke. Den første kirken her Eids kirkju ble kanskje oppført svært tidlig, for Olav Haraldsson gikk ifølge Snorre til messe her alt i 1017. Dette var nok i tilfelle en enkel stolpe-kirke, som antagelig snart ble avløst av en større og mer solid stavkirke. Ca. 1180 under kong Sverre ble den opprinnelige steinkirken bygd, innviet til apostlene Peter og Paulus og det hellige kors. Det var også et Olavsalter i kirken, så den var et opplagt stoppested for pilegrimene underveis til Nidaros. Kirken er ombygd eller restaurert flere ganger, blant annet etter brannene i 1762, 1883 og i år 2000. I denne kirken gikk både Eidsivatingets og Riksforsamlingens medlemmer til gudstjeneste. De mest kjente sogneprestene i Eidsvoll har vært Nicolai Wergeland (Henriks og Camillas far) og Eilert Sundt (folkelivsgranskeren), som begge har sine gravsteder på kirkegården her. Overnatting på Eidsvoll Prestegård. http://www.eidsvoll.kirken.no/forsiden/aktuelt/tabid/10676/articleid/9221/language/nb- NO/Pilegrimsovernatting.aspx 14,8 Pilegrimsleden fortsetter nå ned Badebakken og er på de første hundremeterne en hulveg en av de få omtrent bevarte delene av den opprinnelige oldtidsvegen. (En av Werenskiolds kjente tegninger i Snorre forestiller kong Olav som rir opp denne bakken for å grunnlegge Eidsivatinget.) Midt nede i bakken ligger hovedbygningen til det tidligere Eidsvold Bad (nedlagt 1917). Her var Norges første kurbad, opprinnelig basert på vannet fra den mineralholdige kilden som Henrik Wergeland fant. (Det er trapp og sti ned til en nyere kilde bak de innerste bygningene.) 15,2 Ved foten av bakken går vi i undergang under riksvegen og fortsetter på gangveg til høyre langs denne. Legg merke til opplysningsskiltet om Eidsevja (nå kalt Holsevja), som var båthavn for trafikken oppover Vorma og Mjøsa fra gammel tid av. Mange pilegrimer tok nok også båtskyss herfra, til for eksempel Hamardomen. Også de som skulle krysse Vorma for å gå videre, ble nok oftest satt over i båt direkte fra Eidsevja. Kulturstien og Rondanestien kan alternativt følges herfra, i en sving via Eidsvolls nye stasjon og Skibladnerbrygge og forbi den gamle brygga og stasjonen tilbake til Sundbrua. (300 meter lengre) Til høyre (øst) for kornsiloen og like høy som den lå det før en Galgehaug, hvor de hengte var godt synlige fra både Vorma, Eidsevja og allfarvegen.
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 6 15,6 Leden tar av til venstre fra riksvegen og går på bru over jernbanen. Til venstre har vi Eidsvoll gamle stasjon og statuen Den knelende soldat, som er til minne om begivenhetene i 1814. ( Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud.) Monumentet ble avduket av kong Haakon i 1928. Eidsvoll stasjon ble opprettet i 1854, da Norges første jernbane ble åpnet, Hovedbanen Christiania-Eidsvold. Det opprinnelige stasjonsbygget i tre brant ned, og et murbygg etter samme tegninger ble tatt i bruk i 1880. Stasjonen ble nedlagt og erstattet av den nye stasjonen 200 meter lengre nord da Gardermobanen ble åpnet i 1998. Gamlestasjonen eies nå av Bjørn Dæhlie og er blitt pusset opp for å brukes som utleielokaler. Her har det også blitt bygget ny bygning som huser Tingretten. Vi går så over Sundbrua, en nesten 200 m lang fagverksbru i jern fra 1923. Den første permanente brua her kom i 1857. Det var en trebru som var 100 meter lengre enn den nåværende, og den ble ødelagt av brann, antent av en sigarettsneip. Når vannstanden i Vorma er lav, kan vi i vannet nord for brua se konturen av vinterbrua fra ca. 1785. 15,9 Over brua kommer vi inn i Sundgata. Etter 50 m har vi Sundgården opp til venstre (hvitt hus 25 meter fra gata). I Sundgården bodde ferjemannen (den siste var faktisk en kvinne) som med sine drenger rodde folk over Vorma, og det var det eneste huset på denne siden av ferjestedet før brua kom. Nåværende bygning ble oppført ca. 1785. Sundet eller Eidsvoll sentrum er en koselig liten by med hus i forskjellige stilarter fra de siste 150 årene. Stedet har kommunens administrasjon, avisen Eidsvoll Blad og et bra utvalg av forretninger her er handelssentret ikke bare for midtre og nordre Eidsvoll men også for deler av Nord-Odal og Nes. Leden følger Sundgata rett fram og så i sving til venstre, før vi begynner på en lang oppoverbakke med flere svinger. Pilegrimsleden fortsetter opp bakken til Tynsåk-krysset, der vegene sør- og nordover 16,3 på østsiden av Vorma skiltes før i tiden. Vi skal til venstre, opp Tynsåkvegen. På hjørnet ligger Vilberg barneskole, i to helt ulike stilarter. Skolen og området har navn etter jernaldergården Viljaberg, som lå til venstre et par hundre meter opp i bakken. Så svinger bakken igjen, mot høyre, og snart flater vegen ut. 16,9 Krysset med Hagalykkja. Eidsvoll videregående skole ligger inn til venstre, samt en Wergelandsbauta fra 1908 på en haug til venstre for skolen, mot Eidsvollhallen. 17,2 Tettbebyggelsen opphører og veien svinger seg forbi Tønsaker-gårdene. På jordet til høyre, før den første gården, lå antagelig en stavkirke Thyrnis kirkia fram til 1600-tallet. Biskop Jens Nilssøn forteller fra sin visitasreise i 1594 at det da lå et ganske forfallent kapell her. Denne middelalderkirken for Durål sogn (østsiden av Vorma) lå nok opprinnelig på Habberstad, lengre nord (se 21,6), men ble nok i løpet av høymiddelalderen flyttet hit, nærmere Eidsvoll prestegård. Kirken ble nok nedlagt etter Svartedauen en gang, og iallfall ble den neppe brukt etter reformasjonen (1537).
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 7 18,2 Vi kommer til krysset med riksveg 177 (Østsidavegen). Vi tar av nordover på Østsidavegen. Etter en liten stubb gangveg må vi nå holde oss i venstre vegkant en kilometers veg. 18,3 «Haug»-Pilegrimsrast. På venstre side av vegen ser du et gammelt, brunt hus. Der finner du en fin rasteplass, med utedo og tilgang på vann. Du kan fritt slå deg ned med telt i hagen, eller leie plass i drivhuset for overnatting inne. Se informasjon om stedet i turkassa ved veien. Kontakt ev. Mette M Isager hvis du har spørsmål om stedet, tlf 95111032: 18,7 Fra den første svingen nordover er det mulig å velge en alternativ rute over Hemliåsen hvis man vil vekk fra riksvegen: Ta vegen på høyre side bratt opp mot venstre 600 meter, så en sti rett fram videre og tilslutt ned vegen til Hemlikrysset (20,0). 19,3 Vi passerer først én gårdsveg til venstre, men ved den neste forlater vi asfaltvegen, går ned bakken, forbi et hus rett fram videre og så til høyre forbi et elvejuv og oppover langs riksvegen igjen. 20,0 Hemli-krysset. Herfra følger vi gamlevegen (Holsletta). Den er også asfaltert, men har liten trafikk. Vi passerer et gammelt privatvegskilt (til Må) og en stor melkerampe. Gamlevegen svinger opp til nyvegen igjen etter ca. 1 km, men vi fortsetter 150 meter i forlengelsen av gamlevegen, på gammel asfaltveg og sti og opp til hovedvegen igjen. 21,2 Nå må vi dessverre gå langs riksvegen igjen på en strekning av 600 meter, før vi snart kan ta en mer fotgjengervennlig trasé. Vi passerer bedehuset Effata ( lukk deg opp ) i krysset med Sandergutua. Rett ned til venstre er den gamle gården Sander, der det er gjort mange gravfunn fra vikingetiden. 21,8 I den første krappe venstresvingen tar vi rett fram, inn gårdsvegen på høyre side, og kan nå endelig ta farvel med asfaltvegene i hele 3 mil! (til Espa). Der vi passerer på nedsiden av et hus, har vi til venstre en flate som antagelig var tingvoll for den gamle Durål-bygda i før-kristen tid. Seinere sto det antagelig en kirke her. (Se 17,2) 22,1 Vi fortsetter på sti over til Hestdalsvegen og følger den mot høyre, 300 meter oppover bakken. Så tar vi til venstre i svingen, ned en sti (med rekkverk), passerer bruket Kleiva og går videre ned gårds-vegen derfra til krysset med en annen grusveg (Habberstadkleiva). Denne følger vi et par hundre meter mot høyre til svingen, der vi fortsetter rett fram, gjennom ei grind og inn på en ny sti. 23,0 Et stykke bortover denne stien er det en rasteplass med kubbestoler og bord, med plass til noen få pilegrimer. Stien fortsetter forbi et hus og opp på en ny grusveg (Ljødalstuvegen). Denne følger vi 600 meter og krysser så ei lita elv, Holtåa, på bru. Denne elva skal vi nå følge i over en mil, ut av Eidsvoll kommune. (se nedenfor).100 meter lengre framme kommer vi forbi den brune, gamle bygningen til Bodins Øksesmie, som nå er vernet, som siste rest av all virksomheten som var her før i tiden. Holtåa og Lynesdalen Holtåa en sideelv til Vorma - kommer fra Granerudsjøen i Stange og er ca. 15 km lang. Både oppe ved Lysjøen (se 33,3 km) og her nede ved utløpet, i Lynesdalen, har den gitt kraft til mange slags virksomheter før i tiden (en kvern er omtalt alt i 1349) - Til venstre for brua kan vi se restene av en demning. Langs elva her har det vært både smie, sagbruk, mølle, leirvarefabrikk, vadmelsstampe, fiskegarnfabrikk, meieri og kraftstasjon! De siste av disse bedriftene stengte i 1950-åra.
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 8 24,0 Fra vegkrysset like nord for Bodinsmia går vi nordover, øst for den markerte åsen Ninabben (443 m), som vi har sett underveis gjennom hele Eidsvoll. Vi går forbi Holtdammen, som ble demmet opp for jevn vanntilførsel for industrien i Lynesdalen. Her er det nå badeplass med rastebord og flåte. 24,6 Der vegen begynner å stige, tar vi til venstre gjennom bommen og skal nå følge skogsbilveger et langt stykke. Vi har Holtåa på venstre side, og etter vel en kilometer passerer vi ei bru over elva til venstre, men vi fortsetter rett fram, 26,8 forbi den høye dammen i sørenden av det fine vannet Nord-Fløyta, 2 km langt. Det ble demmet opp til nåværende størrelse ca. år 1900, som navnet forteller for å lette tømmerfløtinga nedover Holtåa, som pågikk til ut i 1950-åra. Midtveis langs vannet går den koselige gamle vegen over en tange der det er en bra leirplass. 28,6 I nordenden av Nord-Fløyta går vi over ei 15 meter lang trebru og kommer opp på en vanlig skogsbilveg igjen. 100 meter til venstre ligger nå Eidsvoll kommunes badeplass, med bord og utedo (fint rastested!). Pilegrimsleden fortsetter mot høyre. 29,5 Vegkrysset ved Åsmyra. Fra venstre kommer bomvegen fra Korslund ved Mjøsa (Tre kilometer herfra.) En liten avstikker 200 meter den vegen anbefales, for der ligger en 5 meter høy stein med kirkeform i vegkanten. (Andakts-sted?) Korslund er kanskje et gammelt stoppested for pilegrimer, noe navnet kan tyde på. Det går sagn om en kirke her i gammel tid, og om en kilde like ved der folk dyppet hendene og gjorde korsets tegn. Pilegrimsleden fortsetter mot høyre, og snart kommer vi til et nytt vegkryss, 30,1 der vegen mot høyre går til Gullverket, ett av de få stedene i Norge der det har blitt funnet gull. (I det beste året, 1902, ble det utvunnet ca. 50 kg.) Hvis du vil ta avstikkeren til Gullverket, følger du denne skogsbilvegen Da kommer du til kulturminnet Brøstadgruva, som i perioder har vært i drift, både som gull- og koppergruve, fra 1790 til 1907. Pilegrimsleden fortsetter nordover gjennom Eidsvoll Almennings skoger, 31,2 til den gamle setervangen Dorrsvangen (bra rastested). Gå så forbi vangen til venstre og fortsett på høyre side av Lysjøåa (øvre del av Holtåa), på en gammel, koselig skogsveg. Ved enden av denne er det en 31,8 snuplass, og her fortsetter pilegrimsleden inn i skogen sammen med en hvitmerket tursti. Stien følger Lysjøåa, men etter ca.10 minutters gange krysser vi den på steiner, og så følger vi en gammel skogsveg i en lang bakke oppover mot Lysjøen. Hvis det er for mye vann til å krysse elva, kan du fortsette på den hvitmerkede turstien og deretter på vegen nordover til Lysjødammen men vær obs. på at turstien gjør brå svinger, så hold godt øye med de hvite hengemerkene!
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 9 33,3 Lysjøen (med en s, navnet kommer nok fra den gamle gården Lygin ved Habberstad) ligger nå nokså avsides, men her har det vært til dels stor virksomhet før i tiden. I 1799 bygde den kjente Bernt Anker (fetter til Carsten) en sag her for å utnytte sine store skog-eiendommer i området (saga lå ca. 600 meter sør for Lysjødammen). På samme tid anla han en smeltehytte her kalt Lysjø Kobberverk for å utvinne kopper og gull fra Brøstadgruva i Gullverket (se 30,1). Malmen ble transportert langs Malmvegen, som Rondanestien (blåmerket) nå følger. En slagghaug fra denne virksomheten ligger like sør for dammen, på vestsida av elva. Smeltehytta var bare i drift til 1811, mens sagbruket fortsatte inn på 1900-tallet. Nede ved den vakre Lysjøen svinger vi til høyre, går over dammen og fortsetter litt til rett fram på vegen opp mot Finnsbråten (tidligere Televerkets feriehjem). På Finnsbråten (900 meter videre opp vegen) er det god plass, men ingen fast bosetting. Det går an å bestille overnatting der på forhånd (mobil nr. 91 74 37 12). Hvis dere vil overnatte gratis, enkelt men koselig, kan dere gå opp til Finnsbråten og fortsette 500 meter til østover på merket sti. Nord for tjernet Digerauet har nemlig Stange Almenning en fin skogsarbeider-koie som står åpen til fri benyttelse. I stedet for å gå tilbake til Lysjøen derfra, kan dere da eventuelt følge en sti 5-600 meter nordvestover til skogsbilvegen i Lågfalldalen, hvor dere møter Pilegrimsleden igjen. (Dette blir 1,5 km kortere.) Kompass er en fordel her! 33,6 Pilegrimsleden tar av til venstre innover en traktorveg. Vi er nå i Stange Almennings skoger (de eier også flere tusen mål på Eidsvoll-siden etter et oppkjøp like etter 1900). Etter 100 meter går traktorvegen over til sti, og den fortsetter ned til ei vik i Lysjøen med det pussige navnet Pinnfellmyrvika (her er siste sjanse til en dukkert i Eidsvoll!) På andre siden av vika klatrer stien oppover åsen og kommer til den siste bra rasteplassen i Eidsvoll: Et berg med fin utsikt over Lysjøen og sørover skogene. Så er vi ved 34,2 kommune- og fylkesgrensa (til Stange i Hedmark) og vi sier takk for følget på vandringen langs pilegrimsleden gjennom Eidsvoll! (Avstanden herfra til nærmeste overnattingsmulighet under tak, på en hytte i Spitalen, er ca. 6 kilometer eller omtrent 2 timers rolig gange.) ======================================================================= Tilbake til innholdsfortegnelsen Litt om Eidsvoll i pilegrimenes tid: Etter våre forhold var Eidsvoll som resten av landet tynt befolket i middelalderen. Da de første pilegrimene passerte bygda på 1000-tallet, bodde det neppe mer enn 1000 mennesker her, og alle bodde på gårder. Utenom gårdshusene fantes nok bare de enkle kirkene (på Venger, Eid og Tønsåker) og antagelig noen buer i tilknytning til Eidsivatinget samt til båttrafikken fra Eidsevja. Alt var nok enkle tømmerhus. Gårdene var færre enn nå, med lange skogdekte moer imellom. Selv langs oldtidsvegen var det ganske glissent: Mellom Homlen ved Risebrobakken og neste gård, Ladderud, var det over 2 km, derfra til nabogården Råholt 2 nye km, derfra til Venger hele 3 km. Så var det bare 1 km mellom hver bebyggelse, på Dønnum, Bjørke, Mork og derfra til prestegården. Fra ca. 1200 fikk bygda sin første store steinbygning, Eidsvoll kirke. Utover i høymiddelalderen økte folkemengden, til en topp på omtrent 2000 mennesker ca. år 1300. Dette var nok også grensen for det den tidens jordbruk kunne holde liv i, når vi også vet at nesten 70 % av jorda var eid utenbygds fra (godseiere og kirke) og mye av produksjonen derfor gikk ut av bygda. De eldre gårdene ble oppdelt, nye bruk ble ryddet overalt der det var mulig, og landskapet hadde mindre skog og mer åker og beitemark enn både før og seinere.
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 10 Svartedauen (ca.1350) førte til en radikal endring av befolkning og landskap: Folketallet i selve Eidsvoll (utenom Feiring) sank til bare vel 400 og passerte ikke 500 igjen før ved slutten av pilegrimsperioden, ca.1530. Bare de største og mest sentrale gårdene var fortsatt bebodd. De andre, ødegårdene, ble brukt til beitemark eller grodde igjen med skog. Kom man da til Eidsvoll langs oldtidsvegen sørfra, var den første bebodde gården Venger (10 km fra Risebru). Nordfra var første bebyggelse på Fremmin (ved Holt), hele 14 km fra Stange-grensa langs Mjøsa. Pilegrimene som ikke valgte båtskyss fra Eidsvollbakken eller Minnesund, fulgte antagelig Mjøsstranda nordover. Der gikk iallfall kongevegen på 1600-tallet, og der bodde det folk som kunne bidra med mat og husly på ferden. Dessuten tyder navnet Korslund og sagnet om kirken og kilden der (se 29,5 langs leden) på at pilegrimene fulgte Mjøsa og ikke dro inn på skogen, slik våre dagers pilegrimsled gjør. ET FORSLAG TIL 2-DAGERS PILEGRIMSVANDRING GJENNOM EIDSVOLL: 1.dag: Risebru-Sundet (16 km) Start fra Risebru i Ullensaker en formiddag, med et morgen-ord, en bønn eller en sang/salme før dagens vandring begynner. (Det restaurerte bruområdet har bord og benker.) Les opplysningsskiltet om steinhvelv-brua og om fogdegården der Wergelands Stella bodde. (Han fridde til henne på låvebrua og fikk nei, sies det). Gå så opp Risebrubakken mens du tenker på alle de vandrere, hester og vogner som har formet denne gamle hulvegen. Der Aurvegen kommer inn, står den første pilegrims-stolpen, med symboler og ord for vandringen på. Fortsett til Letohallen (1/2 times gange fra Risebru), hvor det kan passe med formiddagsmat i eller utenfor kafeen. Når du så går på gangbrua over E6, kan du filosofere litt over forskjeller i reisemåter og livsstil den gang og nå. Det er også historisk sus over den 6 generasjoners veg som vi følger litt lengre nord, fram mot Råholt kirke (3 km fra Letohallen). Ta en meditasjons-pause enten utenfor kirken eller på den nye kirkegården (som ligger ved starten av gangvegen som pilegrimsleden følger herfra). På Råholt butikksenter (1 km videre) passer det å kjøpe med seg noe til neste matpause (det er en mil til neste butikk), eller (for mer luksuriøse pilegrimer) å besøke kafeen! På nytt passerer vi et punkt som illustrerer forskjellene mellom pilegrimenes og vår egen tid: Gangbrua over Eidsvoll Verk stasjon, som togene nå suser under, krysser den gamle traséen til oldtidsvegen. En slik utvikling hadde ikke de som gikk eller red der noen aning om! Like etter ser pilegrimene en oppmuntrende symbolikk foran seg: Det lysende korset på bedehuset Håpet! Noen hundre meter lengre nord stopper vi opp litt ved stedet der Oldtidsvegen gikk over jordene for bare få år siden, og sender en beklagelse til våre forfedre over hvor dårlig vi har stelt med de rester vi hadde fra deres verden. Noen minutter seinere tar vi en stopp ved Eidsvollsbygningen og statuene omkring den, tar kanskje en tur inn for omvisning også hvis dette er første besøk hit. Hva med å lese et nasjonalt dikt her, eller synge en nasjonal sang/salme hvis motet strekker til? Ta en titt på den gamle brua over Andelva, opprinnelig bygd av Carsten Anker. Vi går videre på den Industrihistoriske stien og leser informasjonsplakatene underveis. Etter 1,5 km tar vi oss en matpause ved rastebordet, på et vakkert sted ved Andelva. Ved Vengerfossen er det påny samferdselshistorie: Her hvor steinalderfolket krysset elva på bru av felte trestammer, farer nå Gardermobanens tog over elva, høyt over våre hoder. Og her er også et sted for en betraktning over menneskenaturen: Er vi kommet lengre i humanitet og nestekjærlighet enn de som for 300 år siden hengte folk
Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll side 11 her på Galgehaugen og lot likene henge til skrekk og advarsel? Vi går oppover restene av den gamle hulvegen (Myravegen) og svinger inn alleen til Venger-gårdene. Heldigvis har vi nå sjansen til å gå i pilegrimenes fotefar også her, fordi vi har fått legge leden i oldtidsvegens trasé, som en sti tvers over jordene. På den andre siden stopper vi opp litt ut for jordet Kjerkefløtten og prøver å forestille oss kirken og kirkegården som antagelig lå her før Svartedauen. En stopp kan vi også koste på oss ved kryssingen av elva Nessa. Forestill deg hundrevis av middelalder-krigere som står eller sitter i det naturlige amfiet her en høstdag i 1225 og hører på kongens flammende tale, før de skal kjempe mot opprørsflokken borte ved Eidsvoll kirke. Etter å ha gått opp den bratte bakken til Dønnum, kan vi ta en hvil ved rastebordene der. Med fantasien kan vi prøve å se for oss de enkle stolpe-husene og jorddyrkerne som holdt til her lenge før Kristi fødsel. Etter et par drøye kilometer på asfalten over Dønnumskia, kommer vi til det eldgamle vegdelet Vegamot der nok mang en pilegrim har vurdert sin veg videre. (Det konkrete valget her var: Til venstre over Hurdal eller til høyre langs Mjøsa?) Men alle pilegrimer la nok først vegen ned om Eidsvoll kirke der det både var et Olavskapell og en annen av tidens severdigheter : lagtingsvollen til Eidsivatinget. Kan du kjenne historiens sus? En middagsbønn for pilegrimer passer godt i disse omgivelsene. Er du interessert i Wergelands-minner, bør du ta deg tid til en tur langs den kulturhistoriske stien i området (se info-tavle). Vi går videre, for tredje gang i dag på en hulveg denne gangen den kjente Eidsvollsbakken, forbi det tidligere Eidsvoll Kurbad og ned til restene av den gamle havna Eidsevja der mang en (makelig?) pilegrim nok sparte sine trøtte bein ved å ta båtskyss videre, oppover Mjøsa. De som fortsatt ville bruke apostlenes hester ble satt over Sundet, til østsiden av Vorma. Vi bruker brua, men først tar vi en titt på Eidsvoll gamle stasjon og anlegget rundt. Vi ankommer så til dagens mål: den koselige småbyen Sundet, der det er muligheter for middags-spising og nødvendige innkjøp. Overnatting kan skje enten på Prestegården,ved kirke, eller ved Pilegrimsrasten Haug, ved Tønsager (se beskrivelsen) 2.dag: Sundet - Lysjøen (18 km) Etter frokost går vi videre langs leden til Tønsaker (1,5 km), der det kan passe å ha ord for dagen et sted i vegkanten ved Kjerkejordet, der den gamle Thyrnis kirkia sto. Så vandrer vi videre nordover langs Østsidavegen og holder oss godt ut i venstre vegkant. Men snart kan vi forlate riksvegen, og et par km lengre nord kan vi ta en pause ved Effata Bedehus. Når vi kommer enda 1,5 km videre, langs stien etter Habberstadkleiva, passer det kanskje med formiddagsmat på den spesielle pilegrimsrasteplassen der, med kubbestoler og bord. Et stykke lengre nord passerer vi industriminnene ved Holtåa og fortsetter nordover til vi kommer til den kommunale badeplassen i nordenden av Nord-Fløyta (med bord, benker og utedo). På vegen videre nordover derfra tar vi avstikkeren 200 meter til venstre i første kryss for å ha en andaktsstund ved den spesielle kirkesteinen der. En snau halvtime seinere kommer vi til Dorrsvangen, et fint sted for en liten pause. Så går vi langs Lysjøåa og kommer etter en ny halvtime til den vakre Lysjøen (kanskje etter en liten avstikker til slagghaugen etter smeltehytta?). Vi overnatter på Lysjøhimet (åpen koie),
, på Finnsbråten, hvis dette er avtalt på forhånd med eieren, eller i Digeraukoia, ved tjernet noen hundre meter lengre øst, hvor det er fritt fram. - Neste morgen går vi forbi Lysjøen (hva med en morgendukkert i Pinnfellmyrvika?), tar morgenstunden ved utsiktsplassen i stigningen mot kommunegrensa, og vandrer så inn i en ny kommune (Stange), et nytt fylke (Hedmark) og et nytt bispedømme (Hamar), på vår ferd mot et nært eller fjernt vandringsmål. ============================================================= Skrevet av Tron Hummelvoll, Eidsvoll kulturkontor, i februar 2002. Tilbake til innholdsfortegnelsen Se også: http://pilegrimsleden.no/ KART: Nedenfor følger kart over leden gjennom Eidsvoll
Tilbake til innholdsfortegnelsen
Tilbake til innholdsfortegnelsen
Tilbake til innholdsfortegnelsen