RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Like dokumenter
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

rapport fra havforskningen

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n DEGREE- Miljøvennlig bunntrålgear Funksjonstesting av rullende bobbinser på sidegearet

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Campelen 1800-Barents Sea NOR-RUS. Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 1 av 8

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Prosedyre for rigging og bruk av Harstad trål i forbindelse med «Barents Sea NOR-RUS 0-group cruise in Autumn»

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Rekeatferd under tråling Vertikalinngang og utsortering gjennom masker i trålbelgen

Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet

Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 under «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. Nov.

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?

Fartøy: G.O.Sars. Område: Kysten av Finnmark. Formål: Utvikling av ny surveytrål. Tidsrom:

TOKTRAPPORT. FF G.O. Sars mars 2007 Tokt Metodetokt Pelagiske trålforsøk og forsøk med nytt bunntrålgear. Formål.

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Forsøk med Trygg-rist med 10 mm spileavstand, og pose av kvadratmasker om bord i MS Caprice april 2015

NYTT BUNNTRÅLGEAR. med spredningsegenskaper

CRISP- Toktrapport Testing trålutstyr og instrumentering G. O. Sars mars 2015

Testing av nyutviklet Trygg-rist i flumetanken i Hirtshals 1. juni 2015

BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016

Hirtshals prøvetank rapport

Fangstregulerende tiltak i fisket etter kolmule

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

En vurdering av hvordan klatretauet, i forbindelse med ulykken på Kårstø i Rogaland den 4. april 2015, kunne falle ut av klippkarabinen i toppfestet.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

Forsøk med sorteringsrister for utsortering av småreke utført i regi av Fiskeridirektoratet i 2015 og 2016

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Forsøk med sollerist av plast

Dag M. Furevik, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Anne-Britt Tysseland og Jan Tore Øvredal

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1. (51) Int Cl.

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Roger Larsen, Kurt Hansen

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Virveldiffusor DS. luftfordelingssystemer

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn

r.no canma.s w ww

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?

Innhold 1. Introduksjon... 4 COSTA KID beskrivelse Før du tar sykkelen I bruk Riktig lufttrykk i dekkene Bremsesjekk

Søknadsnr.: CURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland

Toktrapport. Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad

OKSYGENMÅLINGER HORTEN INDRE HAVN

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

NORSK Bruksanvisning SCHRÖDER POS400T

''''''"''''''''""''''''''''"''',' "'''''''"'

Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004

Bunntråling i Barentshavet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

INSTALLASJONSANVISNING. Garasjeport DID-WP4

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

side 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Rune, Jon Vegard, Øystein, Erlend, Marthe, Hallvard, Anne Berit, Lisbeth

Monteringsanvisning. Peseq veggfeste

Effektive riggemetoder og montering av taubaner med fast bærekabel.

Villfangst, Fiskeridirektoratet nye reguleringer og regelverk

M o n t e r i n g s a n v i s n i n g. Eurodoor Professional Line

KJØPEHJELP GALANT. oppbevaring. DESIGN Karl Malmvall, Eva Lilja Löwenhielm

Statiske Beregninger for BCC 800

UNIVERSITETET I OSLO

Krabat Jockey. Bruksanvisning

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.

TRANSPORTENHET FOR LEVENDE FJÆRFE OM BORD PÅ EN LASTEBIL

GALANT. oppbevaring KJØPEHJELP

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Sensorsystemer Type DS-TRD

Referat fra styringsgruppemøte og arbeidsmøte den 13. og 14. februar 2017 på Nordsøcenteret, Hirtshals

Montasjeveiledning Saxi 120

HITLISTER. Spørsmål 1: HITLISTER

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 5-2012 Resultater fra fullskala testing av funksjonelle egenskaper til 9 m 2 pelagiske tråldører med justerbare luker om bord i F/F Johan Hjort i oktober-november 2011 Av John Willy Valdemarsen, Havforskningsinstituttet og Trond Nedrebø og Arvid Sæstad, Egersund Trål AS Jan 2012 www.imr.no

Resultater fra fullskala testing av funksjonelle egenskaper til 9 m 2 pelagiske tråldører med justerbare luker om bord i F/F Johan Hjort i oktober-november 2011 av John Willy Valdemarsen, Havforskningsinstituttetog Trond Nedrebø og Arvid Sæstad, Egersund Trål AS Bergen, januar 2012

Innhold Innledning... 5 Redskap... 5 Tråldører... 5 Trål... 6 Rigging... 6 Gjennomføring av forsøk... 7 Måling av spredningsegenskaper med ulike lukeåpninger... 7 Måling av effekt på tråldørene med ulike lukeåpninger over og under tauebrakett... 7 Resultater... 7 Horisontalspredning... 7 Vertikalvandring av tråldørene med ulik grad av lukeåpninger oppe og nede.... 9 Kraft for å åpne/lukke luker under tauing... 9 Trål og tråldørmotstand.... 9 4

Innledning Forsøkene med 2 m 2 tråldører om bord M/S Fangst i august-september 2011 var så vidt positive (Valdemarsen et al 2011), at det ble besluttet å lage fullskala tråldører med samme utforming for funksjonstesting om bord i F/F Johan Hjort på et CRISP-tokt i oktobernovember 2011. Størrelsen av tråldørene ble bestemt ut fra at disse skulle gi noe overspredning av en pelagisk trål med 704 m omkrets som var laget for dette toktet. Formålet var å teste effekt av lukeåpninger på horisontalspredning samt vertikalbevegelse til tråldøren når disse ble tiltet inn- eller ut-over ved å åpne øvre og nedre luker ulikt. Andre egenskaper som skulle undersøkes var stabilitet under utsetting og innhiving ved ulike festemåter av hanefot bak tråldørene, og hvor mye kraft som skal til for å åpne lukene under tauing. Redskap Tråldører Tråldørene hadde et areal på 9 m 2, laget av 6 mm stålplater og veide 2200 kg. Hver luke hadde et areal på ca 0,9 m 2 og var laget slik at disse kunne åpnes/lukkes med en gjengestang. På baksiden var det laget 5 fester for haneføttene som vist på bildet i Figur 1. 5 Figur 1. Tråldøren som ble testet.

Trål Tegning av trålen er vist i Figur 2. Figur 2. 704 m ET trål med mursteinsmasker. Rigging Rigging av sveiper mellom tråldører og trål er vist på figur 3. Alternative rigginger av haneføttene er illustrert i Figur 4. Figur 3. Rigging av sveiper og haneføtter under forsøkene (ulik lengde på setback og bakstropper under forsøkene). 6

Figur 4. Alternativ rigging av haneføtter. Gjennomføring av forsøk Forsøkene ble dels utført innaskjærs i Bjørnefjorden i Hordaland og i Boknafjorden i Rogaland og dels på Egersundsbanken (Figur 5). Forsøkene innaskjærs brukes i evalueringen av tråldøregenskapene da det her var best kontroll med forsøksbetingelsene. Måling av spredningsegenskaper med ulike lukeåpninger Når tråldørene var innstilt slik at de sto tilnærmet vertikalt ved tauing i 3,5 kn ble det gjort målinger av tråldøravstand med 3,5 og 4,5 kn tauefart med 300 m tauewire. Under denne testen ble roll(tilt) og pitch vinkel til hver tråldør målt hver for seg. Andre parametre som ble målt var dypde til hver tråldør og tauefart (GPS måling), foruten høyde og bredde i trålåpningen. Måling av effekt på tråldørene med ulike lukeåpninger over og under tauebrakett Ved å åpne lukene over og under tauebraketten ulikt vil tråldørene tilte innover når lukene oppe åpnes mer enn under og motsatt utover når lukene under åpnes mer enn oppe. Under forsøkene gjorde vi målinger av tiltvinkler med ulike kombinasjoner av lukeåpninger. I disse forsøkene ble også dyptgående til tråldørene målt. Resultater Horisontalspredning Tråldørspredning mot ulike lukeåpninger for 3,5 og 4,5 kn er vist på figur 6. Spredningen reduseres med 35-40 % når lukene åpnes helt. Dette samsvarer med målingene som ble gjort med de mindre 2 m 2 tråldørene (Valdemarsen et al 2011). En observasjon var at tråldørene tiltet 5-10 grader mer innover når tauefarten ble økt fra 3,5 kn til 4,5 kn. Tråldørene lå også mer utover med lukene åpne enn når disse var mer lukket. Fra helt lukkede luker til helt åpne ble tiltvinkelen endret med ca 15 grader. Dette vil bety at når begge lukene åpnes likt vil tråldørene samtidig skjære dypere. 7

Figur 5. Forsøksområder med trålstasjoner under toktet med F/F Johan Hjort Figur 6. Tråldøravstand mot lukeåpninger ved tauefart på 3,5 og 4,5 kn med 300 m tauewire. 8

Figur 7. Trålåpning med 150, 135 og 105 m tråldørspredning med 4,5 kn tauefart (maskeåpning er ca 28 %). Vertikalvandring av tråldørene med ulik grad av lukeåpninger oppe og nede. Dørene tiltet ca 35 grader innover når øverste luke var helt åpen og nederste lukket. Med lukene oppe åpnet steg tråldørene i vannmassene. Med 300 m trålwire steg tråldørene 30-40 når øverste luke ble åpnet 75 %. Dette antyder at tråldørene kan styres inntil 80-100 m vertikalt ved å justere åpningen til lukene over og under tauebraketten med 300 m trålwire ute. Med lengre wire vil denne vertikalforflytningen kunne økes enda mer. Med 200 m wire ute kom tråldørene på overflaten når de øverste lukene av åpnet 75 % med 4,2 kn tauefart. Det ble ikke forsøkt med større åpning på lukene nede enn oppe. Kraft for å åpne/lukke luker under tauing Kraft for å lukke en luke som var åpnet 25 % ble gjort ved å måle strekket i et tau som spolet opp på en spole festet nede på gjengestangen. Med 50 m wire ute var denne kraften ca 17 kg. Med fratrekk av motstand i tauet på ca 4 kg betyr det at 13 kg er tilstrekkelig til å åpne/lukke en luke under tauing. Dette tilsvarer en kraft på akslingen på ca 14N. I dette forsøket rettet tråldøren seg opp med 6 grader, fra 17 til 11 grader. Trål og tråldørmotstand. Målinger av strekk bak tråldørene resulterte i relasjoner mellom trålmotstand og tauefart som vist på figur 8. Målinger av wirestrekk er mer unøyaktige, men antyder at hver tråldør hadde en motstand på ca 1,25 tonn ved 3,5 kn tauefart. Dersom tråldørmotstanden reduseres tilvarende reduksjonen i flateareal betyr det at hver tråldør blir 250 kg lettere å taue når alle lukene er åpne. Dette betyr at trålsystemet maksimalt blir 5% lettere når alle fire lukene i tråldørene åpnes. Alternativt vil farten øke ca 0,2 kn med lukene åpne, sammenlignet med at de er lukket. 9

Figur 8. Trålmotstand mot tauefart (målt bak tråldørene og inkluderer derfor ikke motstand av disse. Senterfeste av hanefot bak tråldørene. Den største usikkerheten knyttet til tilnærmet sentrert feste av haneføttene bak tråldørene var om tråldørene skar godt ut ved utsetting og at de entret trålgalgen fint under innhiving. Forsøkene dokumenterte ingen store problemer under utsetting og innhiving men de få forsøkene som ble gjort er for få til å trekke konklusjoner om dette er et prinsipp som kan nyttes videre. Vurdering av forsøkserfaringene Styreegenskapene til tråldørene ved hjelp av luker ble bekreftet i dette forsøket. Spredningsreduksjonen som kan oppnås er det doble av hva flatereduksjonen tilsier. Styring vertikal av hver tråldør kan være viktig da de to tråldørene ofte gikk i ulike dyp selv med wirejustering etter vinsjkraft. Det kan imidlertid kanskje være nok med justering under tauing av de øverste lukene som betyr at kun disse motoriseres, og der åpningen til de nederste lukene justeres manuelt før utsetting av trålen avhengig av hva slag trål som skal nyttes og hvilket dyp det skal fiskes på. Referanser Valdemarsen, J.W., Øvredal, J.T. og Åsen, A. 2011. Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg. Nytt fra Havforskningen Nr 17-2011. http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2011/august/luker_i_traldoren_gir_bedre_kontroll/nb-no 10