Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 357/03 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse:

Like dokumenter
Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse:

REGLEMENT FOR KVINESDAL KOMMUNESTYRE

Reglement for Bergen bystyre

FORRETNINGSORDEN FOR FYLKESTINGET

Reglement for Bergen bystyre

Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte

Forretningsorden for fylkestinget, fylkesutvalget og komiteene

Forretningsorden for fylkestinget, fylkesutvalget og hovedutvalgene. Vedtatt i fylkestinget , sak FT-13/17

Forretningsorden for lunner kommunestyre

REGLEMENT FOR KOMITEENE I VERDAL KOMMUNE FRA VALGPERIODEN 2011

AVERØY KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR VIRKSOMHETEN. Vedtatt i kommunestyret sak 0091/06

Reglement for Vennesla Kommunestyret

Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet, utvalg og nemnder

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Møtereglement fellesnemnd Nye Lindesnes

REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESTING

REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESUTVALG

REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESTING

Reglement for forretningsutvalget

REGLEMENT FOR RØMSKOG KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGANER I LYNGDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR VERDAL KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR HADSEL FORMANNSKAP (forretningsreglement) vedtatt i K-sak 19/ endret i K-sak 90/

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET. A) Valg, sammensetning, formål, oppgaver og myndighet.

vedtatt i fylkestingssak 53/03 og endringer i sak 70/04, sak 35/05,sak 01/08, sak 55/13 og 84/16) Forberedelse av saker for fylkestinget

Reglement for Sigdal kommunestyre Vedtatt KS-04/0005

REGLEMENT FOR MERÅKER KOMMUNESTYRE

Politisk møtereglement Kvitsøy kommune

REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP

REGLEMENT FOR SKIPTVET KOMMUNESTYRE

POLITISK MØTEREGLEMENT FOR UTSIRA KOMMUNE

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET

REGLEMENT FOR UTMARKSNEMNDA I VERDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR KOMITÈENE VERDAL KOMMUNE. (driftskomiteen og plan og utviklingskomiteen)

Reglement for Kristiansand Bystyre

REGLEMENT FOR MERÅKER KOMMUNESTYRE

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av

REGLEMENT FOR INDERØY KOMMUNESTYRE

Reglement for Nesodden kommunestyre

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret sak PS 57/15

Reglement for Drammen bystyre

Formålet med dette reglementet er å gi en oversikt over reglene som gjelder for møteavviklingen for kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene.

Evenes kommune REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET. Vedtatt av kommunestyret i møte under sak 14/17.

Reglement for Sømna kommunestyre

Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet, utvalg og nemnder

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET Vedtatt av Hamar kommunestyre i møte den sak nr. 16/171

Formannskap, Plan- og bygningsråd - reglement

Reglement for plan- og miljøutvalget

1 FORRETNINGSORDEN FOR LUNNER KOMMUNESTYRE Det er i denne forretningsorden henvist til lovparagrafer i kommuneloven.

HERØY KOMMUNE REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE. Vedtatt av kommunestyret (K-sak 21/16)

Reglement for Søgne kommunestyre

Reglement for Birkenes kommunestyre Vedtatt K-sak 014/13

FORRETNINGSORDEN FOR STYRET VED UNIVERSITETET I STAVANGER

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE

FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT FOR VALGSTYRET

Reglement for kommunestyret og formannskapet

Fellesnemnda godkjenner Reglement for Fellesnemnda som dateres

Det som er overstreket foreslås tatt ut.

REGLEMENT FOR MANDAL BYSTYRE 1

REGLEMENT FOR RISØR BYSTYRE

Reglement for Vefsn kommunestyre

Reglement for Nordland fylkesting - gjeldende fra oktober 2019

ARBEIDSREGLEMENT FOR NORDRE LAND KOMMUNESTYRE. Kommunestyrets virkeområde har sin basis i kommunelovens 6. Her heter det bl.a.:

REGLEMENT FOR NITTEDAL KOMMUNES KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR NORDLAND FYLKESTING

REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER I STOKKE KOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGAN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE

Reglement. For. Lødingen Formannskap

Saksbehandlingsreglement for folkevalgte organer

REGLEMENT FOR SKEDSMO KOMMUNESTYRE

Håndbok. Reglementer og retningslinjer for styrer råd og utvalg Reglement for kommunestyret

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING I POLITISKE ORGAN FREDRIKSTAD KOMMUNE Vedtatt av Bystyret i sak 121/15

REGLEMENT FOR SANDEFJORD BYSTYRE (vedtatt Sandefjord bystyre sak 42/11, 24.november 2011) Generelt. Oppgaver. Forberedelse av saker for bystyret.

REGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR SANDNES BYSTYRE

Reglement for Midtre Gauldal kommunestyre

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET Vedtatt av kommunestyret sak 54/02 *Antall representanter redusert fra 53 til 35, jfr. kommunestyrets sak 49/01

HERØY KOMMUNE REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET. Vedtatt av kommunestyret (K-sak 22/16)

REGLEMENT FOR SNÅSA KOMMUNESTYRE

Reglement for Søgne kommunestyre

REGLEMENT FOR FAKULTETSSTYRET VED DET TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET, UiS

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune

REGLEMENT FOR HOVEDUTVALG FOR KULTUR OG UTDANNING

Reglement for saksbehandling i politiske organer

HOL KOMMUNE Reglement for Hol kommunestyre

REGLEMENT FOR BYSTYRET I VADSØ KOMMUNE

REGLEMENT GJEMNES KOMMUNESTYRE

Reglement for saksbehandling i politiske organer

REGLEMENT FOR HADSEL KOMMUNESTYRE (forretningsreglement) Vedtatt i K-sak 19/ Endret i K-sak 90/

Reglement for Åfjord kommunestyre

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KOMMUNESTYRET

Reglement for Kommunestyret

REGLEMENT FOR SANDNES BYSTYRE

Reglement for Utvalg for helse og oppvekst

Reglement for kommunestyret og formannskapet

Reglement for kommunestyret

Reglement for Birkenes kommunestyre og utvalg Forslag til endring

Transkript:

Oslo kommune Reglement Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 19.02.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 357/03 Eier/ Bystyrets sekretariat Ikrafttredelse: 19.02.2003 ansvarlig: Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr: A-0050 REGLEMENT FOR BYSTYRET Kapittel 1 Rettslig status. Sammensetning og konstituering. 1. Rettslig status Bystyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen når ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak (kommuneloven 6). Bystyret innehar kompetanse som øverste fylkeskommunale organ når annet ikke følger av lov eller delegasjonsvedtak. 2. Bystyrets sammensetning Bystyret skal ha 59 medlemmer. 3. Konstitueringen av bystyret Bystyret skal i sitt konstituerende møte velge ordfører, varaordfører, forretningsutvalg, kontrollutvalg, bystyrekomiteer, valgstyre, Oslo kommunes klagenemnd, klagenemnd for transportsaker for forflyttningshemmede og bydelsutvalg som ikke omfattes av forsøksordningen med direkte valg. 4. Medlemmenes plassering i bystyresalen De enkelte partigrupper plasseres sektorvis, likevel slik at lederne og nestlederne i bystyrekomiteene sitter først. Øvrige medlemmer sitter etter stemmetall ved siste bystyrevalg. Kapittel 2 Bystyrets oppgaver 5. Bystyrets overordnede oppgaver Bystyret fatter beslutninger om omfanget og organiseringen av kommunens virksomhet. Bystyret utøver myndighet som øverste fylkeskommunale organ. Bystyret har det øverste tilsynet med den kommunale forvaltningen. Bystyret har det øverste tilsyn med den virksomhet som utøves som fylkeskommune.

2 6. Bystyrets tilsynsoppgaver Bystyret plikter å legge opp sitt arbeid slik at det løpende tilsynet utføres forsvarlig. Bystyrets tilsynsplikt omfatter alle sider ved kommunens virksomhet, herunder virksomhet utøvet som fylkeskommune. Tilsynsplikten kan ikke begrenses. Bystyret skal se til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, pålegg, vedtak og inngåtte avtaler. Bystyret har det overordnede tilsyn med at de beslutninger bystyret vedtar blir iverksatt i samsvar med vedtakene og formelle bestemmelser. Bystyret kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. Kontrollutvalget og revisjonen har det løpende utøvende tilsynet med virksomheten, herunder å undersøke påstander om feil og misligheter. Når de underordnede organers tilsynsplikt ikke skjøttes tilfredsstillende, har bystyret, eller bystyrets organer på bystyrets vegne, rett og plikt til å treffe de tiltak som anses nødvendig. Dersom det påvises uheldige forhold, har bystyret plikt til å pålegge byrådet eller andre ansvarlige politiske organer å rette opp disse. Kapittel 3 Saksbehandlingsregler i bystyret 7. Møteprinsippet. Åpne eller lukkede møter. Om hvem som kan være tilstede i lukket møte. Bystyret treffer sine vedtak i møte (kommuneloven 30 nr 1). Bystyrets møter holdes for åpne dører, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt, eller møtet blir vedtatt lukket etter kommuneloven 31 nr 3 og 4. I tillegg til medlemmer, møtende varamedlemmer og byrådet kan, etter bystyrets bestemmelse, følgende være tilstede i lukket møte: - Varamedlemmer som ikke deltar i møtet i tilfeller hvor det er påregnelig at vedkommende må tre inn i møtet under behandlingen av saken, eller det er påregnlig at vedkommende skal delta ved behandlingen av samme spørsmål i et senere møte. - Møtesekretæren og eventuelt andre fra sekretariatet som har oppgaver knyttet til behandlingen av saken. - Ansatte i byrådsavdelingene/etatene som har oppgaver knyttet til fremleggelsen/iverksettelsen av saken. - Byrådssekretær som har oppgaver knyttet til fremleggelsen/iverksettelsen av saken. Møter som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte (kommuneloven 32 nr 3). 8. Fastsetting av møter Bystyret holder møte på de tidspunkter bystyret selv bestemmer, ordføreren finner påkrevet eller når minst 1/3 av medlemmene krever det (kommuneloven 32 nr 1). Bystyrets møtedag er normalt onsdag kl 1500 2200. Andre møtetidspunkter fastsettes i særlige tilfeller. For budsjettbehandlingen og behandlingen av årsoppgjøret berammes egne møter. 9. Innkalling. Sakskart Innkalling til møte skal sendes bystyrets medlemmer og varamedlemmer minst en uke før møte. Innkallingen skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles (kommuneloven 32 nr 2). Sakskartet sendes normalt ut sammen med innkallingen til møtet.

3 Sakskart og protokoller som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten (kommuneloven 32 nr 3). 10. Innstillinger I alle saker til bystyret skal det foreligge innstilling fra en bystyrekomite, forretningsutvalget eller kontrollutvalget. I innstillingen skal det redegjøres kort for innholdet i saken, partienes merknader og dissenser samt forslag til vedtak. Innstillingene sendes normalt ut samtidig med innkallingen til møte. Ordføreren kontrollerer at alle saker er forberedt slik som bestemt i første og andre avsnitt og ellers på forsvarlig måte, og i samsvar med lov, reglementer og andre bindende bestemmelser. Hvis så ikke er tilfellet, sørger ordføreren for ny forberedelse av saken. Bystyrets medlemmer/varamedlemmer har krav på å få vurdert saken på samme faktagrunnlag som byrådet i samsvar med Reglement for de folkevalgtes innsynsrett. Om offentlighet gjelder Offentlighetsloven og Regler for offentlighet i Oslo kommune. 11. Møteledelse Bystyrets møte ledes av ordfører eller varaordfører. Det velges settevaraordfører når varaordføreren leder møtene. Har begge forfall skal det velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg (kommuneloven 32 nr 4) og det velges settemøteleder. 12. Endring av sakskart Bystyret kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på det utsendte sakskartet. Bystyret kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på sakskartet, hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette (kommuneloven 34 nr 1). 13. Adgang til å ta opp sak ved møtets slutt Før møtet heves har et bystyremedlem rett til å ta opp en hvilken som helst aktuell sak som krever bystyrets oppmerksomhet og hvor tiden ikke har tillatt at saken fremmes på ordinær måte. Bystyremedlemmer som ønsker å gjøre dette skal varsle ordføreren før møtet starter slik at bystyret kan underrettes ved møtets begynnelse. Ordføreren kan tillate et innlegg fra hvert parti. Vedtak i slike saker kan bare gjøres i den utstrekning det er adgang til det etter pkt 12. 14. Vedtaksførhet Bystyret kan bare treffe vedtak i en sak hvis minst halvparten av medlemmene er tilstede under avstemningen og avgir stemme i saken (kommuneloven 33). 15. Forberedelse til avstemning. Avgjørelse av stemmemåten. Prøveavstemning Saken tas opp til avstemning når debatten er avsluttet. Ordføreren varsler de som befinner seg i tilstøtende rom ved å ringe. Etter at saken er tatt opp til avstemning er det ikke adgang til debatt, og det kan ikke settes frem forslag til saken. Bystyret avgjør avstemningsordningen etter forslag fra ordføreren. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, setter ordføreren frem forslag om rekkefølgen for

4 avstemningen eller om alternativ avstemning. Det skal være anledning til å gi uttrykk for så vel prinsipale som subsidiære standpunkter under avstemningen. Ordføreren kan foreslå at det skal foretas prøveavstemning som ikke er bindende før endelig avstemning i en sak. Blir avstemningen oppdelt, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt, og deretter i tilfelle også her etter prøveavstemning over hele innstillingen til slutt. 16. Avstemninger Vedtak i bystyret treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, dersom ikke annet følger av lov (kommuneloven 35 nr 1). Avstemninger kan gjennomføres på følgende måter: a) Ved stilltiende godkjenning når ingen uttaler seg mot forslag fremsatt av ordføreren med spørsmål om noen stemmer mot. b) Ved at ordføreren oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag til å reise seg eller gi stemmetegn. Når ordføreren bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraprøve. c) Ved navneopprop. Når ordføreren roper opp navnene svares ja eller nei. Nummerordenen i sekretærens liste følges. Avstemningsmåten benyttes når 1/5 av bystyrets møtende medlemmer og varamedlemmer krever det. d) Skriftlig avstemning ved bruk av sedler uten underskrift. Avstemningsmåten kan bare brukes ved valg og ansettelser. Det enkelte medlem kan i slike saker kreve skriftlig avstemning (kommuneloven 35 nr 5). Når avstemningsmåtene nevnt under litra c) og d) brukes, oppnevner ordføreren et medlem fra hver partigruppe for å telle opp stemmesedler eller følge navneoppropet. 17. Protokoll Det skal føres protokoll over forhandlingene i bystyret. Protokollen skal omtale: - tidspunktet for møtet - hvem som møtte og hvem som var fraværende - behandling av forfall og spørsmål om inhabilitet - hvilke saker som ble behandlet - fremsatte forslag og merknader - avstemninger og bystyrets vedtak. Protokollen føres av møtesekretæren og legges frem for til godkjenning som første sak på neste møte. 18. Opptak Det skal gjøres opptak fra forhandlingene i bystyrets møte. Opptak fra forhandlinger som er ført for lukkede dører blir først offentlige når bystyret bestemmer det. Inntil så skjer oppbevares opptaket ved bystyrets sekretariat. Kapittel 4 Møteplikt. Stemmeplikt. Forfall. Inhabilitet. 19. Møteplikt. Stemmeplikt

5 Medlemmer av bystyret plikter å delta i bystyrets møter med mindre det foreligger gyldig forfall (kommuneloven 40 nr 1). Møtende medlemmer og varamedlemmer plikter å avgi stemme når saker tas opp til avstemning. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt (kommuneloven 40 nr 2). 20. Melding om forfall. Innkalling av varamedlemmer Forfall skal meldes skriftlig til ordføreren, med angivelse av forfallsgrunn. Partiene har ansvaret for å varsle de varamedlemmene som skal møte. Varamedlemmene møter i den nummerorden de er valgt (kommuneloven 16 nr 1). 21. Inhabilitet Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap II, kommuneloven 40 nr 3 og reglement for fremgangsmåten ved behandling av spørsmål om inhabilitet. 22. Folkevalgtes innsynsrett Om de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter gjelder Regler for de folkevalgtes innsynsrett. Kapittel 5 Byrådets møteplikt. Møteplikt for leder og/eller nestleder av kontrollutvalget. Innkalling av andre. 23. Byrådets møteplikt. Møteplikt for leder og/eller nestleder av kontrollutvalget. Innkalling av andre Byrådets medlemmer skal delta i bystyrets møter (kommuneloven 20 nr 5). Leder og/eller nestleder av kontrollutvalget plikter å være til stede i bystyret ved behandlingen av saker fra utvalget. Utover dette bestemmer bystyret selv hvem som skal innkalles til møtene. Kapittel 6 Åpningen av bystyrets møte 24. Godkjenning av forfall. Navneopprop. Erklæring om at møtet er satt Ordføreren refererer innkomne meldinger om forfall og forfallsgrunnen. Bystyret avgjør om forfallene skal godkjennes. Etter prøvingen av forfallene, foretar ordføreren navneopprop. Det suppleres med varamedlemmer om dette er nødvendig. Etter at ordføreren har forvisset seg om at det lovmessig minste antall medlemmer er tilstede, jf kommuneloven 33 nr 1, erklærer ordføreren at møtet er satt. 25. Forretningsutvalgets forslag til gjennomføring av møte Før behandlingen av sakene starter, tar ordføreren opp forretningsutvalgets forslag til gjennomføring av møtet. Dette gjelder kjøreplan for møtet, rekkefølgen av saker og taletid. Kapittel 7 Ordningen av forhandlingene 26. Rekkefølgen av sakene Sakene som er ført opp på sakskartet behandles i den rekkefølge som bystyret vedtar.

6 27. Ordførerens redegjørelse for saken Ordføreren leser opp innstillingens tittel, og redegjør for saken så langt det anses påkrevet. I tilfeller hvor det har vært dissens om saken i det organet som har avgitt innstillingen, gjør ordføreren oppmerksom på dette. Dersom det er innkommet dokumenter i saken etter at innstillingen er lagt frem, gjør ordføreren oppmerksom på dette. Ordføreren spør deretter om noen vil ha ordet i saken. 28. Rekkefølgen av talere Ved behandlingen av innstillinger fra bystyrekomiteene skal leder og nestleder normalt få ordet før øvrige talere. I saker hvor komiteen har gjort bruk av arbeidsgruppe, skal normalt arbeidsgruppens leder få ordet først. Deretter ordnes debatten slik at representanter for alle grupper, uavhengige representanter og byrådet får ordet. Øvrige medlemmer får så ordet. Komiteens leder, nestleder og eventuelt arbeidsgruppens leder kan få ordet til avsluttende bemerkninger. Ved behandling av saker fra kontrollutvalget kan kontrollutvalgets leder og nestleder få ordet. 29. Taletid Bystyret fastsetter taletid i de saker som er til behandling. Taletiden fordeles mellom partigruppene. I vanlige saker har partigruppene inntil tre minutters taletid hver. I større saker kan det vedtas utvidet taletid. Uavhengige representanter har normalt ett minutts taletid. I større saker kan taletiden utvides. I tillegg til taletiden omhandlet i første og endre avsnitt, kan representantene få ordet til ett minutts innlegg. Ingen kan normalt ha ordet mer enn to ganger i debatten til en sak. Ordføreren kan bestemme at det skal være tillatt med replikker i spesielle saker og etter innlegg av hovedtalere for de enkelte partier. En taler kan under et slikt replikkordskifte ikke få ordet mer enn to ganger med taletid høyst ett minutt hver gang. Svaret må ikke overskride to minutter. 30. Ordførerens stilling under debatten Ordføreren må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil ordføreren delta i debatten, overtar varaordfører, eventuelt setteordfører ledelsen av forhandlingene. 31. Medlemmenes plikter under debatten Taleren skal rette sine ord til ordføreren, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken debatten gjelder. Overtrer noen bestemmelsene i første ledd, eller reglementets ordensbestemmelser, skal ordføreren be vedkommende overholde reglementet, om nødvendig to ganger. Retter taleren/medlemmet seg enda ikke etter reglementet, kan ordføreren ta fra taleren ordet, eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra møtet. Kapittel 8 Forslag og merknader til de enkelte saker på sakskartet 32. Forslag til saker på sakskartet

7 Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som deltar i møtet kan sette frem forslag til saker på sakskartet. Forslaget skal leveres skriftlig, og i undertegnet stand, til ordføreren før debatten er avsluttet. Kravet om at forslaget skal leveres skriftlig gjelder ikke når forslaget bare går ut på at en sak som behandles skal utsettes, sendes en bystyrekomite eller annet kommunalt organ, eller at innstillingen ikke skal vedtas. Ordføreren eller den som fremsetter forslaget referer forslaget. Bystyret skal underrettes om resultatet av den videre behandling av forslag som blir vedtatt sendt vedkommende bystyrekomite, byrådet eller annet kommunalt organ. 33. Merknader til saker på sakskartet Merknader til en sak som behandles i bystyret må foreligge skriftlig før saken tas opp til votering. Kapittel 9 Spørsmål 34. Muntlige spørsmål I ordinære bystyremøter settes det av en time til muntlige spørsmål. Til spørretimen kan bystyrets medlemmer eller varamedlemmer som tar sete i møtet rette muntlige spørsmål til ordføreren eller byrådet. Spørsmålene skal være korte begrenset til ett minutt. Den som ønsker å stille spørsmål bør før møtet gi ordføreren beskjed om dette. Et medlem av bystyret kan ikke stille mer enn et hovedspørsmål i en muntlig spørretime. Ordføreren avgjør hvem som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge. Spørsmål kan ikke stilles om saker som ligger til behandling i bystyret organer. Det kan heller ikke stilles spørsmål som har vært stilt/besvart i en av komiteene. Spørsmålsstilleren skal overfor bystyret bekrefte at han har sjekket at saken ikke er til behandling i bystyrets organer eller at spørsmålet er stilt/besvart i en av komiteene. Spørsmålsstilleren referer selv spørsmålet fra talerstolen. Ordføreren og byrådet kan nekte å svare på spørsmål. Taletiden for ordførers eller byrådets første svar etter hovedspørsmål er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørsmålsstilleren rett til å stille et tilleggsspørsmål. Ordføreren kan gi andre medlemmer eller møtende varamedlemmer ordet til oppfølgingsspørsmål en gang om den sak spørsmålet gjelder. Ordføreren eller byrådet har rett til å få ordet etter hvert innlegg av et medlem av bystyret. Kapittel 10 Interpellasjoner 35. Interpellasjoner Bystyrets medlemmer eller varamedlemmer som regner med å ta sete i møtet kan utover de saker som er ført opp på saklisten til møtet fremsette interpellasjoner til ordføreren eller byrådet. Interpellasjonen må bare omhandle en sak, og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Interpellasjonen skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer ut over det som er nødvendig for å klargjøre interpellasjonen. Interpellasjonens lengde skal normalt ikke overstige en side i tillegg til eventuelle forslag. Interpellasjoner kan ikke stilles om saker som ligger til behandling i bystyrets organer, eller med samme innhold som en allerede fremsatt interpellasjon som ennå ikke er besvart. Interpellasjonen leveres skriftlig til ordføreren. Forretningsutvalget tar stilling til om vilkårene for å fremsette interpellasjonen er oppfylt, og tar samtidig stilling til når den i så fall skal føres opp på

8 sakskartet til bystyret. Med mindre ordføreren selv velger å svare, skal interpellasjonen oversendes byrådet med melding om når den vil bli satt opp på bystyrets sakskart. Ved behandlingen av interpellasjoner kan interpellanten og den som svarer få ordet to ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang. Taletiden ved behandlingen av interpellasjoner er begrenset til ti minutter for første innlegg av interpellanten og den som svarer på interpellasjonen. Ellers er taletiden fem minutter. Behandlingen av en interpellasjon må ikke vare mer enn en time, med adgang til å forlenge ordskiftet ytterligere inntil en time etter forslag fra ordføreren og vedtak i bystyret med alminnelig flertall. Forslag i sammenheng med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende motsetter seg det. Bystyret kan med alminnelig flertall vedta at interpellasjonen og forslag som fremsettes i forbindelse med denne skal oversendes til byrådet, en av bystyrets komiteer, kontrollutvalget eller forretningsutvalget til behandling. Forslag som framsettes skal være utformet slik de skal lyde. Kapittel 11 Private forslag. Initiativrett 36. Private forslag Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen. Forslaget skal være utformet slik det skal lyde. Forslaget leveres ordføreren innen fredag kl 1200 tolv dager før bystyret har møte. Ved andre møtedager forskyves fristen tilsvarende. Bystyret avgjør, etter forslag fra ordføreren hvordan saken skal behandles. Bystyret kan med alminnelig flertall bestemme at det private forslaget skal: - sendes til en av bystyrets komiteer, kontrollutvalget eller forretningsutvalget til behandling - sendes byrådet til behandling. 36a Initiativrett Bystyret tar selv stilling til et forslag som gjelder kommunens virksomhet, dersom minst 300 innbyggere i kommunen står bak forslaget. Dette skal skje senest 6 måneder etter at forslaget er fremmet. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet. Bystyret avgjør, etter forslag fra ordføreren hvordan saken skal behandles. Bystyret kan med alminnelig flertall bestemme at forslaget skal: - sendes til en av bystyrets komiteer, kontrollutvalget eller forretningsutvalget til behandling - sendes byrådet til behandling.

9 Bystyret tar selv stilling til forslag som er fremmet, også om forslag skal avvises. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Kapittel 12 Deputasjoner 37. Deputasjoner Utsendinger fra foreninger, grupper og lignende som ønsker å fremføre muntlig fremstilling av en sak som står på bystyrets sakskart, og som skal realitetsbehandles i møtet, skal melde dette skriftlig til Bystyrets sekretariat senest mandagen i møteuken når møtedagen er onsdag. Ved andre møtedager forskyves fristen tilsvarende. Det bør samtidig leveres en kortfattet skriftlig sammendrag om det utsendingene vil fremføre. Sekretariatet varsler bystyrets partigrupper om slike henvendelser. Gruppene utpeker en representant hver til et utvalg som mottar utsendingene, normalt dagen før bystyrets møte. Utvalgslederen gir bystyret melding om det utsendingene har anført når den sak det gjelder kommer til behandling. Kapittel 13 Mistillitsforslag. Meddelelse om fratreden. Kabinettspørsmål 38. Mistillitsforslag. Meddelelse om fratreden. Kabinettspørsmål Bystyrets medlemmer og møtende varamedlemmer kan fremsette mistillitsforslag mot byrådet eller medlemmer av byrådet. Mistillitsforslaget må fremsettes i bystyremøte. Ordføreren setter forslaget opp til behandling på det nærmest påfølgende bystyremøte med mindre 2/3 av de møtende krever umiddelbar avstemning (kommuneloven 19 nr 5). Meddelelse fra byrådet om fratreden (kabinettspørsmål) skal gis i bystyremøte (kommuneloven 19 nr 5). Ved skifte av byråd blir fratredende byråd sittende inntil nytt byråd har konstituert seg. Når den parlamentariske situasjonen i bystyret tilsier det, har ordføreren på bystyrets vegne plikt til å gi en byrådslederkandidat i oppdrag å danne nytt byråd. Ordføreren utpeker den byrådslederkandidat som ordføreren etter politiske sonderinger antar kan samle størst oppslutning for sitt byråd. Skjer byrådskifte som følge av kommunestyrevalg, skal den personen som til enhver tid formelt innehar ordførervervet ha oppdraget. Byrådslederen kan når som helst skifte ut medlemmer av byrådet, og bestemme byrådets sammensetning. Ut over disse tilfellene fratrer et medlem etter vedtak eller eget ønske. Dersom byrådslederen fratrer, skal hele byrådet fratre. Kapittel 14 Adgang til bystyresalen. Plassering i bystyresalen. Tilhørerplassene. 39. Adgang til bystyresalen

10 Under bystyrets møte er det kun bystyrets medlemmer og varamedlemmer, byrådets medlemmer, kontrollutvalgets leder og nestleder, kommunerevisor og funksjonærer fra Bystyrets sekretariat som har adgang til møtesalen. Administrasjonen disponerer losjen til høyre for ordførerpodiet. Pressen/bystyret disponerer losjen til venstre for ordførerpodiet. 40. Tilhørerplassene Før navneoppropet skal publikum få adgang til tilhørerplassene, med mindre det er reist spørsmål om å holde møtet for lukkede dører. 41. Ordensbestemmelser Ordføreren skal sørge for å opprettholde god orden i bystyrets møtesal, losjer og galleri. Ordføreren skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret fra noen kant. Bifalls- eller mishagsytringer er ikke tillatt. Dersom tilhørerne forstyrrer forhandlingene eller opptrer slik at det strider mot god orden, kan ordføreren vise vedkommende tilhørere bort eller be samtlige tilhørere forlate tilhørerplassene. Kan den nødvendige orden ikke opprettholdes, bør ordføreren avbryte forhandlingene og utsette møtet. Tegninger, tabeller, illustrasjoner og lignende, må ikke plasseres i bystyresalen under møtene uten ordførerens eller bystyrets samtykke. Kapittel 15 Sekretærfunksjonen 42. Sekretærfunksjonen Direktøren for Bystyrets sekretariat er bystyrets møtesekretær. Kapittel 16 Styreverv 43. Styreverv Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan ikke velges til: - driftsstyre, jfr. kommuneloven 11 og 20 nr 4 - foretaksstyre, jfr. kommuneloven 64 - styre for interkommunal og interfylkeskommunal virksomhet, jfr. kommuneloven 27. Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan heller ikke velges til styre for selskap og sammenslutning utenfor kommunens rettssubjekt der kommunen er deltaker. Oslo kommune skal ikke oppnevnte representanter til styringsorganer i private virksomheter kommunen samhandler med. Kapittel 17 Ikraftsetting 44. Ikraftsetting

11 Dette reglementet trer i kraft fra vedtakstidspunktet. Fra samme tid oppheves reglement for bystyret vedtatt 29.09.1993 med senere endringer. Nærmere opplysninger: Bystyrets sekretariat, tlf. 23 46 18 62.