Til: Hjartdal kommune, v/ Anne Bamle Fra: Joseph Allen og Christian Serck-Hanssen Dato/Rev: 02. nov 2016/ rev. 06.des 2016 Innledende utredning om grunnvann som felles vannkilde for Kovstulheia Russmarken, Hjartdal kommune. 1 SAMMENDRAG Ut fra innsamlede data mener vi at det er muligheter å bruke grunnvann som felles vannkilde til å benytte grunnvann som felles vannkilde til hytteområde Kovstulheia Russmarken. Dvs. at grunnvannet har en tilstrekkelig kapasitet med en tilfredsstillende vannkvalitet. Det er fire delområder som peker seg ut mest aktuelle, i prioritert rekkefølge: 1. Røyslia/Nøttingen 2. Måsefjell 3. Området mellom Kolstuvatnet og Toskjervatnet 4. Mellom Kolstuvatnet og Tuddals Høyfjellshotell Anslagsvis tror vi at 1 l/s pr. brønn i gjennomsnitt kan være mulig. Dvs. at ved maksimum fremtidig utbygging og et vannbehov på ca. 12,5 l/s vil det trenges fra 10-20 brønner til å dekke behovet. I tillegg mener vi at data det kan være mulig å oppnå en vannkvalitet hvor vannbehandling kan begrenses til desinfisering med UV-filter, evt. med klor i reserve. For å dokumentere kapasiteten og grunnvannskvaliteten, og for å skaffe grunnlag til en optimal utforming av brønnfelt, er det nødvendig med etablering og testing av supplerende brønner. Kostnadsoverslag til et tiltenkt brønnfelt ved Nøttingen, i delområde 1 og 3 over, med høydebasseng forholdsvis nære, anslås til i underkant av NOK 13 millioner. Brønnfeltet som fremlagt synes å være godt beskyttet og vil kunne oppnå godkjennelse hos Mattilsynet. 2 INNLEDNING Dette notatet dokumenterer utført arbeid og gir svar på 1.trinn av "Forprosjekt Grunnvann, Kovstulheia Russmarken for Hjartdal kommune (HK)", som beskrevet i tilbudsforespørsel fra Hjartdals kommune og Norconsults tilbud, datert juni 2016. Prosjektet har som hovedformål å utrede hvorvidt det er mulig å bruke grunnvann i fjell som felles vannkilde til Kovstulheia Russmarken forsyningsområde. Prosjektet er delt opp i to trinn hvor 1. trinn er en innledende utredning av grunnvannets egnethet basert på innsamlede data og informasjon fra eksisterende brønner. Ved et positivt utfall fra utredningen er det lagt opp til at prosjektet kan fortsette med etablering og testing av testbrønner. Testene vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere om grunnvann bør benyttes som felles vannkilde for området. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 1 av 14
3 STEDS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE Dimensjonerende vannbehov som denne utredningen har lagt til grunner anslått til 1060 m 3 /døgn, noe som tilsvarer 12,3 l/s. Behovet pr. i dag er angitt til ca. 30 % av dette, dvs. 4 l/s. Forsyningsområdet er vist sammen med delområder for uttak av grunnvann på Figur 1-3 med hhv. oversiktskart, løsmassekart og berggrunnskart. Hyttefeltene som skal forsynes ligger rundt Kolstuvatnet, Nøttingen og Toskjervatnet, hovedsakelig på sør og østsiden av disse vannene. Vannene utgjør områdets laveste punkt i terrenget. Dreneringsretning ut av området er sørover mot tettstedet Tuddal. Området er for det meste dekket av morene (lys/mørkegrønn i Figur 2) med stedvis myr/torv (brun) fjellbløtninger (rosa). Generelt er morenen tykkest på østsiden av vannene og fylkesveien, og tynnest eller nesten fraværende på vestsiden. Det er registrert morenemasse over fjell så tykk som 25 m. Bergarter som vises på Figur 3 er: Lilla: Rustrød: Metarhyolitt og metamorf tuff Amfibolitt og metagabbro, lokalt amfibolgneis Ut fra vannkjemien som er registrert i brønnene, dvs. noe bløtt til noe hardt, så er bergartene tilsynelatende noe kalkrik. De blå prikkene på Figur 1 er brønner som er registrert i NGUs brønndatabase. Det bemerkes at langt fra alle brønner i området er registrert i databasen. Fjellbrønner trekker vann fra sprekker og svakhetssoner. Hovedlineamenter eller strukturer som indikerer svakhetssoner gir derfor informasjon om hvilke områder som kan gi mest vann. Hovedsprekkeretningen i området antas å gå nord/sør retning. Det forventes at det er størst sannsynlighet for å påtreffe vannførende soner i berget i lavereliggende områder, altså omkring forsenkningene ved vannene. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 2 av 14
Figur 1 Oversiktskart med delområdet. Blå prikker er brønner i NGUs brønndatabase, Kovstulheia Russmarken, (kilde www.ngu.no). c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 3 av 14
Figur 2 Løsmassekart over prosjektområdet. Lyse- og mørkegrønn = tynn og tykk morene, rosa = fjell, og brun = myr/torv, Kovstulheia Russmarken (kilde www.ngu.no). c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 4 av 14
Figur 3 Berggrunnskart over prosjektområdet. Lille=Metarhyolitt og metamorf tuff og Rustrød = Amfibolitt og metagabbro, lokalt amfibolgneis, Kovstulheia Russmarken (kilde www.ngu.no). 4 ARBEID OG METODER 4.1 Utført arbeid Arbeid for å skaffe informasjon om enkelte brønner har omfattet innhenting av informasjon fra hytteeiere etterfulgt av feltbesøk med testing og prøvetaking i / av enkelte brønner. Feltbesøkene og testing ble utført i to omganger i september 2016. Arbeid som er utført er følgende: Forut for den første befaringen, ble det hentet inn informasjon om brønnutforming, brønnkapasitet og vannkvalitet ved at kommunen sendte ut en anmodning om informasjon. I tillegg ble NGUs brønndatabase gjennomgått og data sammenstilt Basert på innhentede data, ble feltet befart og enkelte brønner sett på, fortrinnsvis de som rapporterte høyest kapasitet og best vannkvalitet. Den første befaringen ble fulgt opp av en annen runde med testpumping og prøvetaking/analyse av enkelte brønner. Datasett ble sammenstilt og grunnvannsressursen ble vurdert opp mot vannbehovet. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 5 av 14
4.2 Metoder Brønnene og det delområdet den enkelte tilhører er evaluert utfra en vurdering av uttakskapasitet og vannkvalitet. 4.2.1 Uttakskapasitet Kapasitet i enkelte brønner og delområder er estimert basert på pumpetester, tilbakemelding fra brønneiere og lokalkjente om hvor mye brønnen/området gir, samt info fra NGUs brønn database. De to første metodene veies mest, da data fra NGU er heftet med stor usikkerhet. Pumpetester Det er utført pumpetester i fem brønner. Testene ble utført med eksisterende anlegg og pumpe på følgende måte: Grunnvannstand måles og vann stenges av inntil tilnærmet stabilitet i grunnvann oppnås Det tappes vann kontrollert fra ett evt. to tappesteder. Det tappes vann i en begrenset tidsperiode: 30-60 minutter. Vannmengden tatt ut måles og avsenkning i brønnen måles. Det kontrolleres også hvorvidt stabilitet er oppnådd. Dersom brønnen vurderes å ha god kapasitet, tas det en vannprøve. Vannet stenges av og det måles hvor rask vannet stiger i brønnen. Det gjøres deretter en kvantitativ vurdering av tilsig til brønnen, både under testen og etter testen. I tilfeller hvor avsenkning er relativ beskjeden og stabilitet i grunnvannstand er oppnådd anslås et romslig estimat av kapasitet. I tilfeller hvor avsenkning er relativ stor og stabilitet er ikke oppnådd, brukes det et konservativt estimat. 4.2.2 Vannkvalitet og vannbehandling Det er tatt prøver i flere brønner med god kapasitet for å kartlegge vannkvaliteten.. Resultatene er vurdert oppe mot drikkevannsforskriften /1/, og med spesielt fokus på jern (Fe), mangan (Mn) og kalsium (Ca). Disse stoffene er funnet stedvis i førhøyede konsentrasjoner i flere delområder, og kan indikere behov for vannbehandling / reduksjon av den aktuelle stoffe(ne). 5 RESULTATER OG VURDERING Resultater fra befaring, testing og analyser, samt en evaluering om hvorvidt og i hvilken rekkefølge stedene bør testes videre, er satt opp etter delområder i Tabell 1. Dataark fra de enkelte brønnene og delområdene vedlegges notatet. Resultater fra prøvepumping sammenfattes i Tabell 2. Nøkkelparametere for vannkvalitet settes opp i Tabell 3. Vannkvalitetsdata og labrapporter tatt av Norconsult og tilsendt fra brønneiere vedlegges også. Mens de fleste brønner er testet eller vurdert til å ha kapasitet som er for lavt for det dimensjonerende vannbehovet, var det flere brønner som testet eller rapporteres med kapasitet opp mot og over 1 l/s. Vannkvaliteten varierer fra noe surt til noe basisk vann, og fra bløtt til middels hardt vann. Mangan er problematisk i flere brønner og overskrider grenseverdien med opptil 4 ganger. Utfelling av Fe, Mn og Ca rapporters fra flere brønneiere. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 6 av 14
NOTAT Tabell 1 Resultater fra utredning av grunnvann, fordelt på delområde som vist i Figur 2, Kovstulheia Russmarken, Hjartdal kommune. Delområde Navn Vurderingsgrunnlag Brønn- og feltkapasitet Vannkvalitet Beskyttelse Videre Brødsjømoen: Bløtt. ph nøytral (6,9). Tilfredsstillende mhp. Fe og Mn nivåer 4/5 Røyslia Nøttingen 1stk. brønn. Brønneier Tom Brødsjømoen Kapasitet anslått av og en vannprøve tatt av Brødsjømoen. Seks prøver fra Nøttingen hyttefelt. Brødsjømoen: Oppgitt til 2,5 l/s (200 000 l/døgn) Fra Nøttingen hyttefelt usikker Nøttingen hyttefelt: veldig lav Mn, middels hardt vann Mer utsatt enn Måsefjell og Øya. Videre testing Etablering av testbrønner 2 Måsefjell 1 stk brønn. Brønneiere Kåre Karlberg. Kapasitet anslått og vannprøver tatt av Karlberg 7 Øya Ingen brønner finnes. 6 3 1a Tuddals Høyfjellshotell Gvålsheia Tuddals fjellgrend Solheim vest 2 stk. brønner v/ Høyfjellshotell 1 stk. brønn. Etholm brønn 3 stk. brønn fra NGU database Området befart. 3 brønner. Testpumpet og vannprøvetatt (2 brønner) 1b Solheim øst Området befart. Brønn oppgis til å ha minst 0,7 l/s (60 000 l/døgn). Lovende ut fra en hydrogeologisk vurdering og resultater fra utredningen Rapportert fra hotellet at spesielt en av brønnene har god kapasitet Etholm testet til minst 1,2 l/s (100 000 l/døgn) 2 av 3 NGU m god kapasitet (rapportert) For lite kapasitet En brønn med litt kapasitet (0,3l/s); to andre med lavere kapasitet Ikke vurdert i detalj pga. vannkvalitet Bløtt, ph nøytral (7,0), Tilfredsstillende Mn og Fe. Mn ved så vidt under grenseverdi Bra. Delområdet er avsidesliggende. Tynt moreneoverdekke Videre testing Etablering av testbrønner -- Bra beskyttet Som delomr 4/5 Rapportert om noe hardt vann Behandlet Etholm: Høy mangan (213 ug/l) Muligens bedre med grunnere brønner Jern og mangan påvist i flere brønner Erfart forhøyede jern og mangan i flere brønner Avløpsledning i nærhet Som delomr. 2 Mer utsatt enn Måsefjell og Øya. Borer grunnere, bedre vannkvalitet, f. eks. --- ikke tilrådelig --- ikke tilrådelig c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 7 av 14
Tabell 2 Prøvepumping med in-stu målinger, 31.08.2016, Hjartdal kommune. Brønn Gv. stand begynnelse Gv stand. slutt kapasitet, estimert fra tilsig Konduktivitet / EC Temperatur mubt 1 mubt l/sec us/cm Bøen, Br. 5, delomr 1a 3,7 45 0,15-0,25 255 6,1 Bøen, Br. 4, delomr. 1a 4 30 0,35-0,5 248 6,1 Bøen, Br. 6 delomr 1a 5 40 0,1-0,2 245 6,1 Vannpost 1, delomr. 4 3,9 Usikker 2 0,35-0,5 199 6,2 Etholm, delomr. 3 3,9 2 0,6-1,0 210 6,1 1 mubt=meter under brønntopp; 2 ikke fikk lodd dyp nok Tabell 3 Nøkkelparametere for vannkvalitet, Kovstulheia-Russmarken Nøkkelparametere i brønnvann, Kovstulheia - Russmarken De lområ d Da to ph konduktivite t Fe Mn Ca Ste d Da to ms/m mg/l µg/l mg/l Brønn frå Røyslia hyttefelt 4 8.9.16 6,9 12,6 0,041 29,7 Måsefjell Hyttefelt v/ Kåre Karlberg Måsefjell Hyttefelt v/ Kåre Karlberg 2 5.10.16 0,073 45 29 2 8.9.16 7 16,2 0,056 47,4 Nøttingen hytteforening 1, (vannpost 1) 4 1.9.16 6,9 19,2 0,0436 0,607 Nøttingen hytteforening 1, (vannpost 1) 4 11.10.13 7,9 13,9 29 Nøttingen hytteforening 2 4 11.10.13 7,9 0,75 25,9 Nøttingen hytteforening 3 4 11.10.13 7,9 0,29 28,2 Nøttingen hytteforening 4 4 11.10.13 8 0,33 24,6 Nøttingen hytteforening 5 4 11.10.13 6,4 0,83 5,83 Etholm, delomr.3 3 1.9.16 7,77 19,8 0,0617 213 38,4 Bøen Br.4 1 1.9.16 7,71 21,5 0,17 114 41,1 Bøen Br.5 1 1.9.16 6,32 17,6 0,126 159 Knut Orten 1 20.9.10 6,8 2 75 48 Lislemarken Øst Hytteforening, før filter 1 23.6.16 0,078 75 Lislemarken Øst Hytteforening, 1 23.6.16 <0,010 <5 nettprøve Grenseverdi, drikkevann 6,5-9,5 250 0,2 50 c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 8 av 14
Brønner som testet bra mhp. kapasitet og vannkvalitet er brønnen til Brødsjømoen i delomr. 4 og til Karlberg i delomr. 2. Delområdene 6 og 7 foreligger det ikke data fra, men en betinget positiv konklusjon trekkes basert på uttalelse fra Tuddals høyfjellshotell og den generelle hydrogeologiske gjennomgangen som er gjort over området. Delområde 3 og Etholm brønn testet veldig bra, men viste høye konsentrasjoner av mangan. Det er mulig at kvaliteten vil bli bedre samtidig som kapasiteten forblir tilfredsstillende med en grunnere brønn, slik som brønnen til Brødsjømoen. Andre brønner og delområder ble nedprioritert pga. for lite kapasitet eller bevis på dårlig vannkvalitet, herunder forhøyede nivåer av Mn og Fe. Figur 4 Områder/brønner som har blitt rapportert eller testet med lovende resultater, Kovstulheia Russmarken. Brødsjømoen/ delområde 4 / 5 Av de undersøkte brønnene, ga denne brønnen best resultat mhp. kapasitet og vannkvalitet. Kapasitet er veldig høy (rapportert, ikke testet) med rundt 2 2,5 l/s, oppe mot 200 000 l/døgn. Dette vil antagelig kunne forsyne en betydelig andel av dagens behov. Vannet er bløtt, bløtere enn de andre brønnene, og konsentrasjoner av Mn og Fe på hhv. 29,7 og 41,3 ug/l, var de laveste av alle brønnene som ble testet. Brønnen er boret relativ grunt, kun 50 meter under bakken (mub). Dette kan bety at bedre vannkvalitet kan finnes grunnere i grunnvannsmagasinet ved de andre brønnene også. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 9 av 14
Karlberg brønn, delområde 2 Karlbergs brønn på Måsefjell ga nest best resultater. Kapasiteten er rapportert opp mot 1 l/s. Vannet testet også bløtt, dog noen hardere enn Brødsjømoens. Fe og Mn var under grenseverdiene, dog høyere enn Brødsjømoen. Mn var på 48 og Fe var på 55 ug/l. Brønnen er boret til 118m. Delområde 7 Delområde 7 mellom Kovstulvatnet og Toskjervatnet trekkes også frem som et lovende delområde. Normalt vil vi forvente god kapasitet fra en slik plassering. Det finnes ikke brønner her. Tuddals Høyfjellshotell / delområde 6 Tuddal Høyfjellshotell rapporterer om delvis god kapasitet og god kvalitet fra sine to brønner. Basert på dette tar vi dette området sammen med nr. 7 som alternativer for brønnetablering. Normalt fortrekkes brønnplassering(er) ned mot Kovstulvatnet. Etholm brønn / delområde 3 Brønnen til P. Etholm i delområde 3 hadde også høy kapasitet, over 1 l/s, men har et relativt høy Mn-nivå på 213 ug Mn/l, som er over fire ganger grenseverdi på 50 ug Mn/l. Delområde 1a Det er ingen brønner med høy nok kapasitet i dette området. I tillegg er Fe og/eller Mn godt over grenseverdiene i alle prøvene. Delområde 1b Ingen brønner ble testet her, da det var overbevisende indikasjoner på høye nivåer av Fe og Mn. Vannkvaliteten ble ikke testet. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 10 av 14
6 SIKRINGSSONER Et godkjent grunnvannsanlegg forutsetter etablering av sikringssoner med tilhørende klausulering eller restriksjoner i brønnenes tilsigsfelt. Dette betyr at aktiviteter eller gjenstander som kan tilføre grunnvannet forurensninger skal begrenses eller forbys innenfor tilsigsfeltet. Brønnfeltet som er vist på Figur 5 er i utgangspunktet godt beskyttet og relativt langt fra potensielle forurensningskilder som fylkesveien og bebyggelse. Brønnfeltet vil kunne bli et vannverk godkjent av Mattilsynet. Som bakgrunnsmateriale vedlegges det et utdrag av Vannforsynings ABC er kap. C som gir en generell innføring i sikringssoner og tilhørende restriksjoner. 7 KOSTNADSOVERSLAG TIL BRØNNANLEGG Det settes opp et kostnadsoverslag i Tabell 4 for et vannforsyningsopplegg fra grunnvann med fjellbrønner, ledningsanlegg og høydebasseng basert på plasseringer i Figur 5. Brønnene plasseres i området ved Brødsjømoens brønn og rundt Nøttingen som er rett nedstrøms de beste produserende brønnene. Det er tatt utgangspunkt i et basseng på 650 m 3 med kostnader fra Sweco rapporten. Kalkylen inkluderer ikke evt. etablering av veier frem til brønnhusene, elkraft o.l., og ikke tomteerverv. Vedrørende høydeplassering og pumpetrinn er det tatt utgangspunkt i at bassenget plasseres på kt. +880. som beskrevet i rapporten fra Sweco. Bassenget kan da forsyne en trykksone som ligger fra ca. kt. +850 og ned til vannene Kovstulvatn (kt +800) /Toskjærvatn. Hytter over kt. 850 må da igjen forsynes av et trykkøkningsanlegg. Dette er ikke inkludert i kostnadene, da vi ikke kjenner distribusjonssystemet. Ved å pumpe i et trinn forutsettes det at brønnpumpene må klare å løfte i størrelsesorden 90 meter, noe som ikke forventes å være problematisk for hverken pumper eller ledningsanlegget. Systemet forutsetter en overordnet styring av pumpene som er mer avansert enn kun et hydroforanlegg slik det er i pumpehusene i dag. Dette er ikke inkludert i kostnadene. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 11 av 14
Figur 5 Plassering av brønner og høydebasseng som grunnlag for kostnadsoverslag. Den røde linjen angir kt. 850 og avgrenser området som kan forsynes fra høydebasseng uten trykkforsterkning. Kovstulheia Russmarken. Tabell 4 Kostnadsoverslag til brønnanlegg med vannledning til høydebasseng og hovedvannledning, Kovstulheia Russmarken c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 12 av 14
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Det konkluderes med at de eksisterende brønndataene som er sett på, sammen med prøvepumpinger og feltbefaringer som er utført, gir et godt utredningsgrunnlag over grunnvannsressursene ved Kovstulheia Russmarken. Flere brønner som var rapportert om eller ble testet viste for lite kapasitet og/eller for høye konsentrasjoner av jern og/eller mangan for å være aktuelt til vannforsyning. Det finnes imidlertid to brønner som vister høy kapasitet og tilfredsstillende vannkvalitet: Karlberg brønn på Måsefjell og brønnen til Tom Brødsjømoen fra Røyslia hyttefelt. Det finnes også en tredje brønn, Etholm brønn på Røyslia felt, med høy kapasitet, men den hadde høyt Mangan-innhold. I tillegg ble to andre delområder pekt ut som lovende. Tuddals Høyfjellshotell har brønner (2 stk) som gir tilstrekkelig med vann og har tilfredsstillende vannkvalitet (muntlig fra hotellet). Øya mellom Kovstulvatnet og Toskjervatnet kan også gir mye og godt vann, og dermed bør vurderes å utføre prøveboring her.. Ut fra innsamlede data konkluderes det med at det er en god mulighet at grunnvannet kan forsyne hyttefeltene fra ett eller flere sentrale forsyningssteder. Grunnvannsressursen i sin helhet har en tilstrekkelig kapasitet og vannmengden som trengs vil kunne hentes fra et overkommelig antall brønner, samt at vannkvaliteten vil være tilfredsstillende. Med tilfredsstillende vannkvalitet menes det hovedsakelig nivåer av Fe, Mn og Ca under grenseverdier for drikkevann. Det forventes at anslagsvis 1 l/s pr. brønn i gjennomsnitt kan være mulig. Dvs. at det vil trenges totalt 10-20 brønner til å forsyne den dimensjonerende mengden. Ikke alle brønner må etableres i første omgang, men den totale mengden bør bekreftes. Basert på vannkvaliteten i Brødsjømoens og Karlsberg brønner, kan det være mulig å oppnå en vannkvalitet hvor vannbehandling kan begrenses til kun desinfisering med UV-filter, evt. med klor i reserve. Det er fire delområder som peker seg ut som interessant å undersøke med prøveboringer, i prioritert rekkefølge: Røyslia, Måsefjell, området mellom Kolstuvatnet og Toskjervatnet og mellom Kolstuvatnet og Tuddals høyfjellshotell. For å dokumentere kapasiteten og vannkvaliteten til grunnvannsressursen, og skaffe grunnlag til utforming av et evt. brønnfelt, er det nødvendig med etablering og testing av supplerende brønner. Alternativt kan det utføres mer omfattende testing av de eksisterende brønner som testet bra innledningsvis, dersom det er mulig å få tilgang til disse. Forut for igangsetting av et boreprogram bør det utredes hvorvidt det kan oppstå problemer med å etablere sikringssoner og klausuleringsbestemmelser for de enkelte delområdene /2/. Budsjettet og tilhørende tidsplan som er anslått i tilbudet vedrørende boring og etablering av prøvebrønner, bør da gjennomgås og eventuelt revideres til å inkludere flere borehull og et ledd for utredning av sikringssoner. En tidsplan med avslutning tidlig sommer 2017 gis under: Utredning av evt. konflikter knyttet til brønnfeltenes sikringssoner og klausulering: nov/des 2016 Prøveboringer og korttidstesting av brønner for kapasitet og vannkvalitet: des/jan. 2016/2017 Oppfølgende pumping gjennom lavvannssesong / påske frem til sommer: mars/april juli 2017 Pumpingen avkortes dersom resultatene er utilfredsstillende. Et kostnadsoverslag til brønnfelt lokalisert ved Nøttingen med ti brønner og høydebasseng plassert nordøst for Nøttingen i høyereliggende terreng anslås til i underkant av NOK 13 millioner. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 13 av 14
REFERANSER /1/ Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). 2001.12.04. Helse- og omsorgsdepartementet. I 2001 hefte 15. 18 s. /2/ Vannforsynings ABC, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. /3/ Vannforsyningsplan. Kovstulheia Russmarken. Hjartdal kommune. Sweco. 03.10.2012 VEDLEGG 1. Analysematrise over vannkvalitet 2. Data fra lovende brønner: Brødsjømoen, Karlberg, Etholm 3. Informasjon fra brønneiere 4. Vannforsynings ABC. Utdrag fra beskyttelse av grunnvann Sandvika, 2016-12-06 Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Joseph Allen Christian Serck-Hanssen Kevin J. Tuttle Joseph Allen Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. c:\projects on c\hjartdal k\notat trinn1_endelig utgave.docx 2016-12-06 Side 14 av 14