INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg
En analyse av investeringer i landbruket Bruk fra hele landet som investerte i 2006 Kun regnskapsanalyse Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008 og 2009 Bruk fra SF og MR som investerte i perioden 2002 2007 Regnskapsanalyse, driftsplaner og investeringsbudsjett og spørreundersøkelse
137 000 kr 97 000 kr (Bruttoinvesteringer avskrivninger salg tilskudd = Nettoinvesteringer) Kilde: Driftsgranskningene, NILF
En analyse av investeringer i landbruket 19 bruk fra hele landet dannet hovedgruppen (HG) Brukene er hentet fra NILFs Driftsgranskninger Brukene hadde investering på over 500 000 kr i 2006 Brukene drev med storfe/melk, men også noe svin Flest enkeltbruk, noen samdrifter Regnskapstall fra 2005 2008 Sammenlignbar referansegruppe (RG) (38 bruk) Lik geografisk fordeling og like driftsformer som HG Ingen betydelige investeringer i perioden 2005 2008 Gjennomsnittstall for begge grupper i figurene
Utgangspunktet 2005: Gjennomsnittsbruket i de to gruppene var ulike Jordbruksareal (RG: 256 daa vs. HG: 362 daa) Produksjonsvolum (RG: 15 årskyr vs. HG: 21 årskyr) Eiendeler i jordbruket (RG: 1,9 mill. vs. HG 2,9 mill.) 2006: Hovedgruppen investerte Gjennomsnittsinvesteringen var 1 578 000 Investerte hovedsakelig i driftsbygninger Noen etterinvesteringer i 2007
28 % 64 %
34 % 84 %
14 % 50 %
43 % 52 %
35 % 22 %
Konklusjoner Referansegruppen hadde best utvikling i hele perioden (%) Vederlag per årsverk, vederlag i alt, lønnsevne per time og lønnsevne i alt Dette skyldes at hovedgruppen hadde: høy vekst i kostnader som kraftfôr, leie/leasing av maskiner og renteutgifter hadde driftsmessige forstyrrelser i investeringsåret som satt brukene en del tilbake i 2006 Men: Tidshorisont kan endre konklusjon Rentenivået var stigende i perioden 2005 2008 Hovedgruppen hadde en solid utvikling etter 2006 Hovedgruppen kan vise til et solid resultat i 2009 Større inntjeningspotensial i fremtiden
Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008 og 2009 Prosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkesmennene i de to fylkene 18 produsenter i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Utbygging i perioden 2002 2007 Regnskapstall for 2008 og 2009 Regnskapsanalyse, investeringsbudsjett, driftsplan og spørreundersøkelse om ikke økonomiske og økonomiske forhold
Investeringsbudsjett Investert beløp var i snitt 5 % høyere enn planlagt kostnadsoverslag Noen store avvik mellom investert beløp og planlagt kostnadsoverslag Ingen systematiske trender; avvikene går begge veier Store avvik på enkelte bruk kan skyldes: Ufullstendige investeringsbudsjett Bevisste avvik mellom plan og utbygging (bygget større enn planlagt uten å oppdatere planen) Mer egeninnsats enn planlagt
Driftsplan De faktiske produksjonsinntektene var i snitt 24 % høyere enn planlagt Alle, bortsett fra to, hadde høyere inntekter enn planlagte inntekter Høyere volum enn planlagt De faktiske variable og faste kostnadene var i snitt mye høyere enn de planlagte kostnadene Variable kostnader var i tråd med økt volum Faste kostnader var undervurderte Det faktiske driftsoverskuddet i jordbruket var 4 % høyere enn det planlagte driftsoverskuddet Renteutgiftene er ikke med driftsoverskuddet Renteutgiftene var undervurderte i forhold til driftsplanene Dette betyr at det faktiske vederlaget per årsverk er lavere enn planlagt Store variasjoner mellom brukene
Regnskapsanalyse Regnskapstall for 2008 og 2009 Prosjektbruk (18 bruk ikke fra NILFs Driftsgranskninger) Referansegruppe (57 bruk fra NILFs Driftsgranskninger) 2008: Den økonomiske situasjonen var relativ lik mellom gruppene Målt i vederlag per årsverk og lønnsevne per time 2009: Den økonomiske situasjonen var best hos prosjektbruka. Målt i vederlag per årsverk og lønnsevne per time Hva var forskjellen mellom 2008 og 2009 for prosjektbruka? Større produksjonsinntekter pga. økt volum Variable kostnader økte i takt med økt volum Faste kostnader økte med bare 2 % Mindre renteutgifter (lavere rentenivå) Færre arbeidstimer i jordbruket
140,00 Lønnsevne/time 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09 0,00 300 000 Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09 Jordbruksinntekta 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09 0 Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09
Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen undersøkte forhold rundt produksjon, økonomi og sosiale forhold Samdriftene svarte med «en stemme» Bøndene var fornøyd med oppfølging fra TINE, Innovasjon Norge og entreprenører og utstyrsleverandører Halvparten av bøndene fikk flere tilbud på jobben rundt utbygginga Bøndene er mer fornøyd med hverdagen etter utbygginga Ingen angrer på utbygginga og er optimistiske mtp. fremtiden. Bøndene er godt fornøyd med de fysiske arbeidsforholdene etter utbygginga
Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? Produksjonsvolum og produksjonsinntekter får raskt en oppsving; både melk og slakt Noen kostnader øker mye; maskinleie og leasing, kraftfôr og kapitalkostnader (avskrivninger og renteutgifter) Det oppstår gjerne noen driftsmessige forstyrrelser i forbindelse med en utbygging Større bygninger, flere dyr osv. skaper nye utfordringer Utbygging skaper et behov for en ny organisering av drifta Man må på mange områder av drifta «starte på nytt» Det virker som om utbyggingsbruk bruker noen år på å løse disse problemene, men at de på litt lengre sikt har et godt utgangspunkt for en effektiv og lønnsom drift.
Viktige stikkord før en utbygging Rentenivå og prisnivå Hva skjer med bondens planer hvis kraftfôrprisen går kraftig opp? Hva med en høyere rente tåler bondens planer det? Uforutsette problemer og driftsmessige forstyrrelser forekommer Ikke forvent superresultat de første årene i driftsplanen Optimal organisering og drift etter utbygginga tar noen år Få flere tilbud på arbeid og utstyr Lag en driftsplan og et driftsbudsjett med flere scenarier i forhold til rentenivå, pris på innsatsfaktorer osv.
Nilf notat 2010 19: En analyse av investeringer i landbruket Nilf notat 2010 10: Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjonen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2008 Nilf notat 2011 X: Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2009 (kommer i løpet av vår/sommer 2011) NILF.NO