Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Direktoratet for brann- og elsikkerhet Tønsberg, april 2003 Grafisk produksjon: Capella Media, Tønsberg

Innhold Innledning................................................................ 5 10 1 Virkeområdet for dette kapittelet..................................... 6 10 2 Generelle krav til bruk.............................................. 7 10 3 Godkjenning av bruker............................................. 8 10 4 Sprengningssertifikat klasse A (Skytebas).............................. 9 10 5 Sprengningssertifikat kl. B.......................................... 12 10 6 Sprengningssertifikat kl. C.......................................... 15 10 7 Plikt til å ivareta sikkerhet........................................ 16 10 8 Godkjent brukers plikter........................................... 19 10 9 Vern mot skade på omgivelsene...................................... 20 10 10 Informasjon og varsling.......................................... 22 10 11 Midlertidig plassering og flytting av eksplosiv vare på brukssted......... 23 10 12 Boring.......................................................... 25 10 13 Lading og sprengning............................................. 27 10 14 Forsagere - Ikke omsatt eksplosiv vare............................... 29 10 15 Melding om avvik, uhell og ulykker................................. 30 Vedlegg 1: Eksempel på momenter som bør inngå i en sprengningsplan............ 31

Innledning Formålet med denne veiledningen er å vise hvordan kap. 10 i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (heretter kalt eksplosivforskriften), kan oppfylles med hensyn til sikker bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler m.m. til sprengningsformål. Den utdyper og forklarer teksten i forskriften der hvor dette synes nødvendig. Kapittelet regulerer all form for sprengningsarbeid og stiller krav til både planleggingen og selve utførelsen av arbeidet. Eksplosiv vare er noe mer enn sprengstoff, krutt og tennmidler m.m. Begrepet eksplosiv vare er likevel i dette kapittelet brukt som en samlebetegnelse på de tre nevnte hovedslag eksplosiv vare. Kap. 10 erstatter tidligere kap. 12 Bruk i forskrift av 22. mars 1977 nr. 1 om eksplosive varer. I kap. 10 fordeles ansvaret mellom virksomhet og den godkjente bruker. I korthet betyr dette at hovedansvaret er lagt på virksomheten. Den sertifiserte/godkjente bruker har ansvaret for den sprengningsfaglige utførelsen. Begrepet godkjent bruker (jf. 10-7, 10-8 og 10-14) er videreført fra tidligere forskrift. Med godkjent bruker menes innehaver av sprengningssertifikat klasse A, B eller C eller innehaver av særskilt godkjenning gitt av Direktoratet for brannog elsikkerhet knyttet til konkrete oppdrag. Andre begreper som er brukt i kapittelet er særlig sprengningskyndig (jf. 10-7). Med dette menes person som har kunnskap og erfaring utover det som kreves til sertifikat klasse A. For å kunne utføre selve sprengningsarbeidet må særlig sprengningskyndig enten inneha sprengningssertifikat klasse A eller være særskilt godkjent i det enkelte tilfelle. Med person med sprengningsfaglig kompetanse (jf. 10-7 og 10-13) menes person som har gode kunnskaper om sprengningsarbeid, men det stilles ikke krav om spreningssertifikat eller særskilt godkjenning. Veiledningen tar kun for seg ett kapittel i eksplosivforskriften. For å få et helhetlig bilde av reguleringen av området, må dette kapittelet ses i sammenheng med lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og eksplosivforskriftens øvrige bestemmelser, spesielt kap. 1, 2 og 12. De mest aktuelle bestemmelsene for forståelsen av kap. 10 med veiledning er omtalt i veiledningen til de enkelte paragrafer. Det gjøres likevel spesielt oppmerksom på eksplosivforskriften 1-3 (definisjoner), 2-1 (plikt til å forebygge fare for brann eller eksplosjon m.v.), 2-2 (forbud mot røyking og bruk av åpen ild), 2-3 (overlatelse av eksplosiv vare), 2-4 (kvalifikasjonskrav), 2-5 (dokumentasjon), 2-6 (godkjenning), 2-11 (varigheten av tillatelse og godkjenning) og de avsluttende bestemmelsene i kap 12. Det skal innføres internkontroll etter forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). I henhold til 4 første ledd skal den som er ansvarlig for virksomheten sørge for at internkontroll utføres og utøves i samarbeid med arbeidstakerne. Alle bestemmelsene om bruk må ses i sammenheng med bestemmelsene i internkontrollforskriften. I denne veiledningsutgaven er forskriftsteksten markert spesielt, og veiledningsteksten står å lese direkte under den enkelte forskriftsparagraf. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 5

10 1 Virkeområdet for dette kapittelet Bestemmelsene i dette kapittel gjelder bruk av eksplosive varer til sprengningsformål og omfatter enhver omgang med slike varer på anleggsområde fra varen tas ut fra oppbevaringssted, losses fra tillatt transportmiddel, ferdiggjøres eller leveres fra tilvirkingsenhet, m.m., og inntil varene er forbrukt og eventuell overskytende mengde brakt tilbake til oppbevaringssted eller godkjent transportmiddel. Kapittelet inneholder videre bestemmelser om plikt til å planlegge sikkerhetstiltak for alle arbeidsoperasjoner før, under og etter sprengningsarbeidet og kvalifikasjonskrav til bruker. Veiledning Til første ledd: Første ledd viser til at kapittelet gjelder bruk av eksplosive varer til sprengningsformål og omfatter enhver omgang med slike varer på anleggsområde. Begrepet anleggsområde må tolkes vidt og omfatter alle steder der det foregår sprengningsarbeide. Kapittelet regulerer all omgang med eksplosiv vare fra varen tas ut fra godkjent oppbevaringssted eller transportmiddel og til eventuell overskytende vare er brakt tilbake dit. Oppbevaring av eksplosiv vare er regulert i egne bestemmelser i kapittel 7 i eksplosivforskriften. Bestemmelsen fastslår at kapittelet gjelder all form for sprengningsarbeid. Dette innebærer også sprengning av bygninger/installasjoner (riving), sprengning i gruver, m.m. De enkelte bestemmelsene i dette kapittelet gjøres gjeldende så langt de passer i disse mer spesielle tilfellene. 10-7 plikt til ivareta sikkerhet - gjelder imidlertid ubetinget av om det er for eksempel en bygning som skal sprenges eller om det dreier seg om tradisjonell fjellsprengning. Med enhver omgang med sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål menes all håndtering av slik vare på brukerstedet, så som midlertidig plassering og flytting (jf. 10-11), håndtering av forsagere (jf. 10-14), m.m. Transporten mellom godkjent oppbevaringssted og brukerstedet skal skje i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane. Til annet ledd: Ingen kommentarer. 6 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 2 Generelle krav til bruk Det skal bare brukes godkjent eksplosiv vare bestemt for formålet og i samsvar med produsentens anvisninger. Veiledning Det er i henhold til eksplosivforskriften 2-6 ikke tillatt å eie eller inneha eksplosiv vare som ikke er godkjent av DBE eller av den DBE bestemmer. Godkjenning av eksplosive varer er regulert i eksplosivforskriften kapittel 3 Markedsføring og kontroll. Den som har fått tillatelse til selv å tilvirke eksplosiv vare på brukerstedet kan anvende denne på brukerstedet, men det er ikke tillatt å transportere denne eksplosiv varen, jf. 6-1 tredje ledd. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 7

10 3 Godkjenning av bruker Den som skal bruke sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål må være godkjent av Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller den direktoratet bemyndiger. Sprengningssertifikat utstedes i klassene A, B og C. Det er ikke tillatt å utføre annet sprengningsarbeid enn det som er angitt på sprengningssertifikatet eller som forøvrig fremgår av denne forskriften. Sprengningssertifikatet er personlig og kan ikke overdras til andre. Sprengningssertifikatet kan tilbaketrekkes ved overtredelse av bestemmelser i lov eller forskrift eller dersom andre særlige grunner tilsier det. Direktoratet for brann- og elsikkerhet avgjør når eventuell ny godkjennelse og på hvilke vilkår godkjennelsen kan gis etter slik tilbaketrekning av sertifikatet. Veiledning Til første og andre ledd: Det er ikke tillatt å bruke sprengstoff, krutt og tennmidler m.m. til sprengningsformål uten å være sertifisert/godkjent. Pr. i dag er det DBE som har myndighet til å godkjenne/sertifisere brukerne klasse A og B. Myndigheten til å sertifisere brukere klasse C er delegert politiet/lensmann, jf. 10-6. Vilkårene for sertifisering følger av 10-4 til 10-6. DBE kan godkjenne personer som godkjente brukere for sprengningsarbeider som går utover sertifikatområdene. Det er først og fremst ved så spesielle sprengningsoppgaver at virksomheten må innhente spesialkompetanse i form av spesialister, rådgivere, konsulenter, etc. at godkjenning utover sertifikatordningen vil være aktuelt. Til tredje ledd: Det er angitt på sprengningssertifikatet hvilke typer sprengningsarbeid som kan utføres. Person med sprengningssertifikat klasse A kan utføre vanlig sprengningsarbeid over og under jord (tomtesprengning, sprengning av tunneler, m.m.). Sertifikat klasse B gir rett til å utføre små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det anvendes begrensede mengder sprengstoff. Sprengningen må dessuten foregå på angitt arbeidsplass og i tråd med instruks utarbeidet av virksomheten. Sertifikat klasse C utstedes kun til eier av jord- eller skogbrukseiendom og det kan kun utføres mindre sprengningsarbeider på egen eiendom og i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og lignende hvor risikoen for at uhell kan inntre er minimal. Til fjerde ledd: Ingen kommentarer. Til femte ledd: Dersom den som er sertifisert til å utføre sprengningsarbeide overtrer bestemmelser i lov eller forskrift, kan sertifikatet trekkes tilbake, jf. bl.a. eksplosivforskriften 2-11. Tilbaketrekking kan også skje dersom særlige grunner foreligger. Særlige grunner vil kunne foreligge når det avdekkes at den som er sertifisert for eksempel misbruker alkohol- eller narkotika. 8 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 4 Sprengningssertifikat klasse A (Skytebas) Den som skal utføre vanlig sprengningsarbeid over og under jord må ha gyldig sprengningssertifikat kl. A. For å få godkjenning i kl. A må bruker ha bestått fagprøve innen bygg-/anleggsfag med fordypningsfag tunneldriving/fjellarbeid, grunnarbeid/anleggteknisk arbeid eller annen tilsvarende fagutdanning som gir tilfredsstillende basiskunnskaper om sprengningsarbeider, eller ha gjennomgått opplæring i virksomhet etter egen opplæringsplan godkjent av Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller av den direktoratet bestemmer. Bruker må i tillegg ha bestått sprengningsteoretisk prøve fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, samt ha ervervet nødvendig praksis med sprengningsarbeide. Sprengningsteoretisk prøve avlegges for den instans Direktoratet for brann- og elsikkerhet bestemmer, og forelegges prøvenemndene for fagprøve til sensur. Den enkelte prøvenemnd skal være godkjent av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Før sprengningssertifikat kl. A utstedes må bruker ha ervervet minst 12 måneders praksis med sprengningsarbeid de siste 2 år før søknaden er sendt. Praksisen skal ha følgende hovedfordeling: 9 måneders erfaring fra gruppe I omfattende: Tomtesprengninger Grøftesprengninger Sprengningsarbeider under jord Kontursprengning 3 måneders erfaring fra gruppe II omfattende:pallsprengning (pukkverk o.l.) Spretting Annet I gruppe I skal søker ha praksis fra minst to av de fire angitte områdene. 5 av de 9 månedene skal være praksis fra sprengningsarbeider i nærheten av bebyggelse, offentlig veg m.m., hvor særlig stor aktsomhet må utvises ved sprengning. I gruppe II er det tilstrekkelig med praksis fra et av de tre angitte områdene. Bruker må oppfylle kravene til alder og praksis i henhold til bestemmelsene om fagbrev. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 9

EØS-borgere som ønsker å utøve ovennevnte yrke med kvalifikasjoner dokumentert ved et diplom eller eksamensbevis som beskrevet i artikkel l, 3, 4 og 5 i Rådsdirektiv 92/51/ EØF, skal være likestilt med personer som oppfyller kvalifikasjonskravene etter denne forskrift. Det samme gjelder EØS-borgere som kan dokumentere faktisk utøvelse av skytebasyrket på hel eller deltid i minst 2 år i de foregående 10 år, og som kan fremlegge ett eller flere utdanningsbevis jf. Rådsdirektiv 92/5l/EØF art. 3 b. Dette er allikevel ikke til hinder for at Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan kreve at en søker, dersom vilkårene i Rådsdirektiv 92/51/EØF artikkel 4 og 5 er oppfylt, må fremlegge bevis for relevant yrkeserfaring i inntil 4 år, fremstiller seg for en egnethetsprøve eller fastsetter en prøveperiode. Prøveperioden skal ikke ha lengre varighet enn 3 år. Søkeren kan fritt velge mellom prøveperiode eller egnethetstest. Dokumentasjon utstedt av vedkommende myndighet i EØS-området på at vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, skal anerkjennes på lik linje med den dokumentasjon som kreves etter denne forskrift. Dette gjelder også kravet til politiattest. Dersom søkerens EØS-hjemstat eller siste EØS-oppholdsstat ikke krever politiattest for å utøve skytebasyrket, skal dokumentasjon av tilsvarende art bli godtatt. Slik dokumentasjon må ikke være utstedt lengre enn tre måneder før de fremlegges. Dersom en EØS-borger ikke kan legge frem et diplom eller eksamensbevis som ovenfor nevnt, skal reglene om yrkesutdanning i denne forskrift komme til anvendelse. Søknad om sprengningssertifikat klasse A sendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet, vedlagt vitnemål for avlagt fagprøve, sprengningsteoriprøve, attestasjon for praksis og politiattest. Søknad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve yrke som nevnt ovenfor skal sendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Vedtak skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående EØS-søkeren er mottatt. Veiledning Til første til syvende ledd: Bestemmelsen er i hovedsak, og med unntak av to forhold, videreført fra tidligere forskrift om eksplosive varer kap. 12 bruk. Det ene forholdet er at det nå er åpnet for et praktisk opplegg med opplæring i bedrift for å få utstedet sertifikat klasse A, da det i henhold til annet ledd kan utstedes sertifikat til den som har gjennomgått opplæring i virksomhet etter egen opplæringsplan godkjent av DBE eller den DBE bestemmer. Det andre forholdet er at det ikke lenger stilles krav om at DBE skal godkjenne personer og institusjoner som vil undervise i sprengningsteori til sprengingssertifikat klasse A. 10 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Sprengningssertifikat klasse A utstedes av DBE og er gyldig inntil videre. For å få utstedt sertifikat må søkeren: 1. a) ha fagbrev innen tunnel- og fjellarbeidsfaget veg- og anleggsfaget banemontørfaget asfaltfaget vegarbeidsfaget steinfaget bergfaget anleggsmaskinførerfaget I disse fagplanene inngår et minimum av teori om transport, oppbevaring og bruk av eksplosive varer. Relevant teknisk utdanning som teknisk fagskole, ingeniørhøgskole eller lignede vil også kunne aksepteres. I slike tilfeller kreves det i tillegg relevant praksis om vurderes av DBE i det enkelte tilfellet. b) alternativt til kravet i pkt 1a), dokumentere gjennomgått intern opplæring i virksomheten etter egen opplæringsplan godkjent av DBE 2. dokumentere praksis som angitt i forskriften 3. fremlegge politiattest denne må være av nyere dato og ikke eldre enn 3 måneder 4. ha avlagt og bestått sprengningsteoriprøve teoriprøven avlegges for Yrkesopplæringsnemnda. Eksamen skal være skriftlig, men dersom kandidaten av særlige grunner er forhindret fra å avlegge prøven etter vanlige vilkår, kan Yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det avlegges muntlig prøve som på like fyllestgjørende måte må godtgjøre at kandidaten oppfyller kravene. Prøvenemndene skal i henhold til forskriften være godkjent av DBE. Ved forskriftens ikrafttredelse er det kun yrkesopplæringsnemndene som er godkjent. Til åttende til siste ledd: Bestemmelsen i åttende til siste ledd implementerer direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (92/51/EØF). Bestemmelsen gir EØSborgere som er sertifisert til å utøve skytebasyrket i sitt hjemland rett til å bli sertifisert for å utøve yrket også i Norge, forutsatt at sertifikatet fra hjemstaten bygger på tilsvarende utdanning fagbrev - som i Norge. EØS-borgere som oppfyller disse kravene kan søke om å få utstedt sprengningssertifikat i Norge dersom de også oppfyller de øvrige kravene som stilles i forskriften. Det er ikke tillatt å utføre sprengningsarbeide i Norge før sprengningssertifikat etter disse regler er utstedt eller det er gitt godkjenning for sprengningsarbeid i spesielt tilfelle, jf. 10-3 første ledd med veiledning. Ved tap av sertifikat klasse A kontaktes politi/lensmann for å få utstedt tapsmelding. DBE vil ved mottak av tapsmelding utstede et duplikat av tidligere sprengningssertifikat. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 11

10 5 Sprengningssertifikat kl. B Den som skal utføre små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det anvendes begrensede mengder sprengstoff pr. år, som for eksempel sprengning i varme masser, eksplosjonsforming av metaller, seismikk og lignende, samt rutinepregede oppgaver i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og lignende hvor risikoen for at uhell kan inntre er minimal skal ha sprengningssertifikat kl. B. Sprengningssertifikat kl. B kan videre utstedes for produksjonssprengning i gruver/ dagbrudd når Direktoratet for brann- og elsikkerhet etter en konkret vurdering finner dette sikkerhetsmessig forsvarlig. Sprengningssertifikat kl. B kan bare anvendes til de oppgaver som fremgår av sertifikatet og som er knyttet til godkjent instruks utarbeidet for den konkrete arbeidsoppgave. Arbeidsgiver må utarbeide instruks basert på hovedretningslinjer utformet av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, og som vedlegges søknad om sprengningssertifikat kl. B. Arbeidsgiver plikter å påse at søker får de teoretiske og praktiske kunnskaper som er påkrevet for at sprengningsarbeidet kan utføres med minst mulig fare for uhell. Bruker må bestå en sprengningsteoretisk/-praktisk prøve fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet samt dokumentere minst 6 måneders praksis opparbeidet de siste 12 måneder, innen det arbeidsfelt sertifikatet søkes for. Bruker må være over 20 år. Teoretisk/praktisk prøve kan avlegges hos arbeidsgiver eller teorikursarrangør godkjent som prøvearrangør av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, eller andre direktoratet bemyndiger. EØS-borgere som ønsker å utøve yrke som beskrevet ovenfor, med kvalifikasjoner dokumentert enten ved: et kompetansebevis jf. Rådsdirektiv 92/51/EØF artikkel 1 c jf.. artikkel 8, som kreves i en annen EØS-stat for å få adgang til, eller for å utøve det samme yrket på dens territorium, eller ved dokumenterte kvalifikasjoner tilegnet i andre EØS-medlemsstater, og som særlig med hensyn til helse, sikkerhet, miljøvern og forbrukervern gir den samme sikkerhet som kreves ifølge denne forskrift, skal være likestilt med personer som oppfyller kvalifikasjonskravene etter denne forskrift. 12 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Dersom en EØS-borger ikke kan legge frem et kompetansebevis eller dokumentere kvalifikasjoner som ovenfor nevnt, skal reglene om yrkesutdanning i denne forskrift komme til anvendelse. Som dokumentasjon på at vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, skal de bekreftelser og dokumenter som er utstedt av vedkommende myndighet i EØS-området, og som søkeren fremlegger til støtte for sin søknad, bli anerkjent på lik linje med den dokumentasjon som kreves etter denne forskrift. Dette gjelder også kravet til politiattest. Dersom søkerens EØS-hjemstat eller siste EØS-oppholdsstat ikke krever politiattest for å utøve ovennevnte yrke, skal dokumentasjon av tilsvarende art bli godtatt. Slik dokumentasjon må ikke være utstedt lengre enn tre måneder før de fremlegges. Søknad om sprengningssertifikat klasse B sendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet, vedlagt avlagt sprengningsteoretisk/-praktisk prøve, attestasjon for praksis og politiattest. Søknad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve yrke som nevnt ovenfor skal sendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Vedtak skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående EØS-søkeren er mottatt. Veiledning Til første til siste ledd: Sprengningssertifikat klasse B utstedes av DBE og har gyldighet inntil videre, men utgår når arbeidsforholdet avsluttes. Virksomheten må utarbeide instruks for arbeidet og sertifikatet kan kun benyttes i henhold til denne instruksen. Instruksen danner grunnlag for utstedelse av sertifikatet. Det kan ikke utføres sprengningsarbeider for andre arbeidsgivere eller på andre steder enn det som fremgår av sertifikatet. For å få utstedt sertifikat må søkeren: 1. ha avlagt og bestått sprengningsteoretisk prøve. Prøven kan avlegges hos arbeidsgiver, teorikursarrangør, lensmann eller annet offentlig organ 2. ha instruks fra arbeidsgiver som dekker det sprengningsarbeidet sertifikatet skal gjelde for 3. dokumentere relevant praksis min. 6 mndr. de siste 12 mndr. 4. fremlegge politiattest Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 13

Ad. pkt 1 Instruks for sprengningssertifikat kl. B: Det skal alltid foreligge instruks for de arbeidene som skal utføres med dette sertifikatet. Instruksen skal inngå som en del av virksomhetens internkontrollsystem, den skal være utarbeidet før eventuell godkjenning gis og den skal følge søknadene til DBE for de det søkes godkjenning for. Følgende hovedpunkter skal fremkomme i instruksen: 1. Virksomhetens navn og adresse 2. Navn og personalia på person med sprengningsfaglig kompetanse i virksomheten (jf. 10-7) 3. Hvilken opplæring bedriften har gitt de som søker om sprengningssertifikat kl. B 4. En beskrivelse av de aktuelle arbeidsoppgaver som kan utføres med godkjenning i kl. B relatert til vedkommende bedrift 5. Gyldighetstid og intern distribusjon av instruksen, jf. virksomhetens internkontrollsystem 6. Dato og underskrifter Det følger av forskriften at sprengningssertifikat klasse B er knyttet opp til en instruks utarbeidet av bedriften, og at bedriften har person(er) med nødvendig sprengningsfaglig kompetanse. Dette vil si at sprengningssertifikat kl. B i utgangspunktet er aktuelt kun for ansatte i bedrifter av en viss størrelse. Ved tap av sertifikat klasse B kontaktes politi/lensmann for å få utstedt en tapsmelding. DBE vil ved mottak av tapsmelding utstede et duplikat av tidligere sprengningssertifikat. 14 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 6 Sprengningssertifikat kl. C Den som skal utføre små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det anvendes meget begrensede mengder sprengstoff pr. år, på egen eiendom innen jord- og skogbruk, i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og lignende hvor risikoen for at uhell kan inntre er minimal skal ha sprengningssertifikat klasse C. Bruker må være fylt 20 år, ha bestått teoriprøve utarbeidet av Direktoratet for brannog elsikkerhet og kunne fremlegge politiattest, samt dokumentere praksis fra sprengningsarbeid, som vurderes i hvert enkelt tilfelle. Politiet eller lensmannen i det distrikt eiendommen ligger, avholder teoriprøven og utsteder sprengningssertifikat kl. C. Sprengningssertifikat kl. C gjelder i 5 år. Veiledning Til første til siste ledd: Sprengningssertifikat klasse C gjelder kun for sprengning på egen eiendom i egen næring innen jord- og skogbruk. For å få utstedt sertifikat klasse C må søkeren, foruten å oppfylle kravet til alder ha bestått teoriprøve, fremlegge politiattest ikke eldre enn 3 måneder og dokumentere praksis fra sprengningsarbeide. Det stilles ikke krav om lang praksis, og det er opp til politiet/lensmannen i det enkelte tilfelle å vurdere om dokumentert praksis er tilstrekkelig for å få utstedt sprengningssertifikat klasse C. Sertifikatet utstedes av lensmann/politi i det distrikt eiendommen ligger og er gyldig i 5 år. Når sprengningssertifikatet utløper på dato skal det avlegges ny prøve hos lensmann/politi for å få utstedt nytt sertifikat. Ved tap av sertifikat klasse C vil lensmann/politi kunne utstede duplikat. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 15

10 7 Plikt til å ivareta sikkerhet Ledelsen i virksomhet som skal ha utført eller som selv utfører sprengningsarbeid skal sørge for at sikkerheten ved bruk av eksplosiv vare blir ivaretatt på forsvarlig måte. Virksomhet som selv utfører sprengningsarbeid skal sørge for at det i samråd med person med sprengningsfaglig kompetanse blir utarbeidet planer og rutiner for å ivareta all sikkerhet ved bruk av eksplosive varer. Planene, som skal omfatte sprengnings- og salveplaner m.m, skal foreligge skriftlig før sprengningsarbeid igangsettes, være basert på risikoanalyser, og være integrert i overordnete planer for prosjektet/anlegget. Etterlevelse av alle deler av planene skal overvåkes og kvalitetssikres. Dersom det skal utføres særlig kompliserte eller risikofylte sprengningsarbeider utover det bruker med sprengningssertifikat i klasse A har kompetanse til, skal en særlig sprengningskyndig benyttes både til å utarbeide planer og til å gjennomføre sprengningen. Virksomhet som ikke selv utfører sprengningsarbeid skal påse at utførende virksomhet ivaretar kravene i henhold til annet ledd. I antatt tilbud/anbud for sprengningsarbeid skal det klart fremkomme at kostnader forbundet med alle nødvendige sikkerhetstiltak er tatt med. Disse bestemmelsene endrer ikke de forpliktelser som ellers følger av arbeidsmiljølovgivningen. Når godkjent bruker utfører sprengningsarbeid som selvstendig pliktsubjekt gjelder plikten i annet ledd tilsvarende. Veiledning 10-7 er sentral bestemmelse og danner grunnlag for forståelsen av de øvrige bestemmelsene i dette kapittelet. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at alle nødvendige sikkerhetstiltak blir ivaretatt ved utføring av sprengningsarbeider og at ikke viktige sikkerhetsmesseig tiltak, som for eksempel dekking, varsling og posting, blir salderingsposter. Til første ledd: Første ledd fastslår at det er ledelsen i virksomheten som har hovedansvaret for sikkerheten ved sprengningsarbeider. Ansvaret er uavhengig av om virksomheten bruker kvalifisert innleid/kontrahert arbeidskraft eller om sprengningsarbeidet utføres med egne godkjente brukere. Til annet ledd: Det fastslås at virksomhet som selv utfører sprengningsarbeid skal sørge for at det i samråd med person med nødvendig kompetanse blir utarbeidet planer og rutiner for å ivareta sikkerheten. Ledelsen er imidlertid ansvarlig for at planer utarbeides, og den er også ansvarlig for innholdet av disse og at planene overvåkes og kvalitetssikres. Ledelsen i virksomhet skal også påse at person med sprengningsfaglig kompetanse virkelig innehar nødvendig kunnskap og kompetanse om det konkrete sprengningsarbeid. 16 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Drives virksomheten som et enmannsforetak av den godkjente bruker, vil kravene som stilles til ledelsen i virksomhet påligge den godkjente bruker. De skriftlige planene skal være integrert og forankret i de overordnete HMSplanene for prosjektet/anlegg og bør inneholde følgende: 1. Beskrive ansvarsforholdene, organisasjonsplan a. Hvem er arbeidsgiver/oppdragsgiver b. Hvem er godkjent bruker c. Hvem underentreprenører rapporterer til. Rapporteringsrutiner 2. Utført risikovurdering, kartlegging av alle farlige forhold ved sprengningsarbeidet, jf. også internkontrollforskriften a. Hva som må tas hensyn til i omgivelsene, jf. 10-9 b. Intern transport på anlegget og plassering av eksplosivene, jf. 10-11 c. Miljøpåvirkning, støy, støv, rystelser, steinsprut, jf. 10-9 d. Varsling av omgivelsene, jf. 10-10 3. Arbeidstillatelsessystem 4. Salveplan a. Størrelse på salva b. Valg av borutrustning, hulldiameter c. Valg av sprengstoff og tennmidler d. Sikring mot utkast. Dekningsmateriell e. Nummerering og fordemming f. Utstyr som må være på arbeidsstedet før oppstart 5. Instruks for avviksbehandling a. Hvem skal ta avgjørelse når forskjellige deler av planen ikke kan gjennomføres som forutsatt b. Hvordan dokumentere hva som er gjort når planen måtte fravikes 6. Ansvar for å utarbeide salverapporten og innholdet av denne. Eksempel på skjema som kan benyttes til sprengnings- og salveplan se vedlegg. Etterlevelse av alle deler av planene skal overvåkes og kvalitetssikres. Dette innebærer at det er et ledelsesansvar at det for eksempel er tilstrekkelig med dekningsmateriale tilgjengelig ved arbeider som krever dette, at det er tilstrekkelig antall personer til å ivareta posting og varsling og at alt annet utstyr av betydning for sikker utføring av sprengningsarbeidet er tilgjengelig. Krav til utarbeidelse av planer følger også av andre forskrifter. Det vises i denne sammenheng til bl.a. forskrift av 21. april 1995 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) 11. I henhold til denne bestemmelsen skal det utarbeides plan som sikrer fullt forsvarlig arbeidsmiljø for den aktuelle byggeplass. Planen skal inneholde spesifikke tiltak ved blant annet arbeid som innebærer bruk av sprengstoff. I henhold til samme forskrift 6 og 7 er det byggherrens/prosjektlederens ansvar å sørge for at slike planer blir utar- Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 17

beidet ved å inngå klare avtaler og utpeke koordinatorer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Bestemmelsen i 10-7 bygger på de samme forutsetninger når det gjelder byggherrens ansvar, og planer etter disse to forskriftene vil kunne være sammenfallende. Kravet om at det skal utarbeides sprengningsplan m.m. må også ses i sammenheng med internkontrollforskriften 5 annet ledd nr. 6 hvor det fremkommer at virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Også forskrift av 21. november 1997 om helse og sikkerhet ved bergarbeid stiller krav om løpende vurdering av risikoforhold ved arbeidet, utarbeidelse av planer og regelmessig oppdatering av disse. Til tredje ledd: Ingen kommentarer. Til fjerde ledd: Virksomhet som ikke selv utfører spreningsarbeid, men kjøper denne tjenesten, har ansvar for å påse at kravene i henhold til annet ledd blir ivaretatt. Det er den virksomhet som utfører sprengningsarbeidet som har hovedansvaret. Den som leier inn må imidlertid vite at det kreves planer som ivaretar sikkerheten, jf. også internkontrollforskriften. I praksis betyr dette bl.a. at pristilbud som oppdragsgiver aksepterer må omfatte alle kostnader for sikkerhetstiltak, jf. 10-9, slik at sprengning kan skje så sikkert som mulig. For utføring av selve sprengningsarbeidet kreves det sertifisering eller annen godkjenning. Dette vil si at vedkommende er innehaver av den type sprengningssertifikat som kreves for det sprengningsarbeidet som skal utføres, eller er godkjent av DBE for sprengning i spesielle tilfeller, jf. 10-3. Til femte ledd: Dersom den godkjente bruker driver selvstendig sprengningsarbeid, enten som egen virksomhet eller som vennetjeneste, må han selv oppfylle alle pliktene nevnt i annet ledd. 18 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 8 Godkjent brukers plikter Før sprengning plikter godkjent bruker å påse at boring, lading og alle sprengningsfaglige sikkerhetstiltak er utført i henhold til sprengningsplan og salveplan slik at sprengning kan skje forsvarlig. Etter hver salve skal godkjent bruker utarbeide en skriftlig salverapport med nødvendige opplysninger om hvordan salven forløp og med beskrivelse av avvik. Veiledning Virksomheten er i henhold til 10-7 ansvarlig for planlegging, men når det kommer til selve utførelsen av sprengningsarbeidet og iverksettelse av planlagte sikkerhetstiltak forbundet med den planlagte sprengningen, er den godkjente bruker ansvarlig for dette. Til første ledd: Bestemmelsen pålegger den godkjente bruker å forsikre seg om at oppgaver som bl.a. boring, lading, posting og varsling er utført i henhold til sprengningsplan og salveplan. Dette innebærer bl.a. at dersom andre enn den godkjente bruker har boret salva, må den godkjente bruker forvisse seg om at dette arbeidet er utført i henhold til planene før lading foretas og salva avfyres. Umiddelbart før lading tar til, skal godkjent bruker forvisse seg om at borhullene er åpne slik at det er fri passasje for ladningen, jf. 10-12 boring. Tennpatronen armeres, dvs. isettes tenner, umiddelbart før den plasseres i borhullet og det skal ikke brukes større ladning enn det som for tilfellet anses forsvarlig og nødvendig. Det skal tas hensyn til svakheter i fjellet. Bulksprengstoff (ANFO og lignende) må måles opp før, eller under selve ladningen. Dette fordi slikt sprengstoff kan sive ut i slepper og sprekker i fjellet og forårsake lokal overladning. Noen sprengstoffer kan utvide seg ved gassing etter plassering i borhullet. Det er derfor viktig å måle opp beregnet mengde slikt sprengstoff, slik at den godkjente bruker kan iverksette nødvendige sikkerhetstiltak i forbindelse med sprengningen, eventuelt fjerne sprengstoffet, dersom det skulle vise seg at ladningen har ført til lokal overladning. Til annet ledd: Godkjent bruker er ansvarlig for å utarbeide salverapport etter at salva er avfyrt. Salverapport skal utarbeides etter hver enkelt salve og det skal fremgå av salverapporten hvilke avvik fra planen som foreligger, og hvordan avvik(ene) er behandlet. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 19

10 9 Vern mot skade på omgivelsene Salve som skal skytes nær der mennesker eller dyr oppholder seg, der miljøet eller tekniske innretninger som bebyggelse, jernbane, veg, luftspenn, kabler, m.m. kan skades, skal dekkes på hensiktsmessig måte, med mindre andre dokumenterte tiltak iverksettes for å ivareta sikkerheten. Veiledning Salver som skal sprenges nær de angitte objekter skal ikke medføre fare for skade. At ferdselen er liten, ledningene er få og innretningene av lav standard osv., har ingen betydning. Også annet vern enn dekning kan aksepteres. Dersom det ikke dekkes, må det dokumenteres hvordan de iverksatte tiltak ivaretar sikkerheten på en like god måte som dekking. Begrepet "nær" forstås som at sprut kan nå frem til de omtalte objektene. En normal sprengning kan ut fra teori og praksis føre til steinsprut som angitt i tabellen nedenfor: Borhulls-/sprengstoffdiameter Kastelengde 1" 25 mm 260 m 2" 51 mm 410 m 2,5" 64 mm 480 m 3" 76 mm 600 m 4" 102 mm 700 m Tabellen er et hjelpemiddel som viser påregnelige kastlengder og fritar ikke de som har ansvar for sprengningen fra å foreta en selvstendig faglig vurdering av forholdene. Kastlengden ved steinsprut er også avhengig av mange andre faktorer, bl.a. tar ikke oversikten hensyn til spesielle fragmentformer, høydeforskjell, vindhastighet og lignende. 20 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

Dekningsmaterialet skal: være tilstrekkelig sterkt kunne kobles sammen være tungt ikke slippe gjennom fragmenter slippe gjennom sprenggass dekke det dobbelte areal av salvens areal kunne forankres ikke kunne rives opp slik at det oppstår farlige kaststykker Når det gjelder hvem som er ansvarlig for å ivareta plikten til vern av omgivelsene og at det legges planer for dette, vises det til 10-7 med veiledning. Norsk standard - NS 8141 - "Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk." kan nyttes som hjelpemiddel når det må tas hensyn til rystelser. Det anbefales at rystelsesmålinger dokumenteres. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 21

10 10 Informasjon og varsling Beboere, politi og andre aktuelle offentlige myndigheter, eiere/rettighetshavere, m.m., skal gjøres kjent med planene i 10 7 og hvilke risiki sprengningsarbeidene representerer. Før sprengningsarbeid foretas skal det utarbeides planer for hvordan alle som kan berøres av arbeidet skal informeres og varsles. Ved sprengning skal alle nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner iverksettes og det skal varsles med sirene som med korte støt skal angi at sprengning skal skje. Det skal settes ut et tilstrekkelig antall vaktposter som skal hindre både mennesker og dyr fra å komme inn i det farlige området. Postene skal stå i radio- eller telefonkontakt både med den som utfører sprengningen og med hverandre, for umiddelbart å kunne melde fra om risikofylte uregelmessigheter. Veiledning Til første ledd: Bestemmelsen skal sikre at alle som på en eller annen måte kan bli berørt av det planlagte sprengningsarbeidet, får nødvendig og forståelig informasjon om hvilke risiki sprengningsarbeidene representerer. Det må informeres om alt av betydning for sikkerheten for de berørte, herunder hvordan de skal forholde seg før, under og etter skyting av salva. Det er ikke nødvendig å informere om detaljer i selve sprengningsplanen. Til annet ledd: Det skal utarbeides planer for hvordan alle som kan berøres av sprengningsarbeidet skal informere og varsles. Ordet berørt må her ses i sammenheng med 10-9 og veiledningen til denne. Berørt vil de kunne bli som er så nær der salva skal skytes at de vil kunne bli truffet av utkast fra salva. Planen må inneholde opplysninger om hvordan informasjonen skal skje og hvordan opplæring av postene skal ivaretas slik at posting og varsling kan foregå uten at det oppstår misforståelser. Planen vil være en del av sprengningsplanen og det er ledelsen som er ansvarlig for å utarbeide denne. Det må i planen framgå hvordan informasjonen skal gis for å sikre at de aktuelle berørte får vite hvordan de skal forholde seg før, under og etter skyting av salva. Det skal informeres om alt av betyding for sikkerheten for de berørte. Det er viktig at det i planen også fremkommer hvor postene skal stå og hvordan de skal kunne kommunisere med hverandre og den godkjente bruker som skal avfyre salva. Når trafikk skal stanses, skal dette skje i henhold til bestemmelsene i forskrift av 1. mars 1984 om varsling av arbeid på offentlig veg. Til tredje ledd: Ingen kommentarer. 22 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 11 Midlertidig plassering og flytting av eksplosiv vare på brukssted Det skal ikke tas ut mer eksplosiv vare enn det som er planlagt for den salve som skal sprenges. Eksplosiv vare skal som hovedregel ikke flyttes frem til sprengningsstedet før lading starter. Hvis forholdene allikevel gjør det nødvendig kan eksplosiv vare plasseres midlertidig i maksimalt 12 timer på en trygg måte, enten under kontinuerlig vakthold eller forsvarlig innelåst. Plasseringsstedet skal være sikkert, tydelig merket, ryddig, oversiktlig og fritt for tennkilder og brennbart materiale. Tennere og sprengstoff skal være plassert i sikker avstand fra hverandre. Overskytende eksplosiv vare skal flyttes bort fra salva før denne avfyres. Flytting av eksplosiv vare til/fra sprengningssted skal skje på planlagt og trygg måte. Midlertidig plassering og flytting av eksplosiv vare foretas etter utført risikoanalyse. Veiledning Til første ledd: Ingen kommentarer. Til annet ledd: Det fastslås at det som hovedregel ikke skal tas med eksplosiv vare til brukerstedet før lading kan starte, dvs. boring og annen klargjøring er utført. Det forutsettes følgelig i denne bestemmelsen at det bare unntaksvis vil være aktuelt å bringe med eksplosiv vare fra godkjent oppbevaringssted for midlertidig plassering på brukerstedet. Til tredje ledd: I spesielle tilfeller kan det være behov for å bringe de eksplosive varene med til sprengningsstedet før klargjøring for lading er gjort. I disse tilfellene vil det være behov for midlertidig plassering. Dette kan være når avstander eller lignende til godkjent oppbevaringssted gjør det nødvendig å bringe varene med når man starter dagens arbeid. I slike tilfeller kan de eksplosive varene plasseres på sprengningsstedet midlertidig uten særskilt godkjenning. Plasseringen må i slike tilfeller foregå slik som anvist i denne paragrafs tredje ledd. I praksis betyr dette at det stilles like strenge krav til sikker plassering som til oppbevaring i eksplosivforskriften kapittel 7 når det gjelder alle forhold, med unntak av krav til selve bygningen (alternativt containeren) og oppbevaringstillatelse. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 23

Til fjerde ledd: Dersom det blir eksplosiv vare til overs etter lading, må denne fraktes bort fra salva før denne sprenges. Den kan da bringes til stedet for midlertidig plassering eller til godkjent oppbevaringssted. Til femte ledd: Det skal inngå i sprengningsplanen hvordan flyttingen av eksplosiv vare skal skje. Det er ledelsen i virksomheten som er ansvarlig for at slik plan blir utarbeidet, jf. 10-7. Godkjent bruker er ansvarlig for at selve flyttingen av eksplosivene skjer betryggende og i henhold til planen. Til sjette ledd: Siste ledd er i tråd med internkontrollprinsippet, jf. spesielt internkontrollforskriften 5 annet ledd nr. 6. Hvilke momenter som må inngå i risikoanalysen avhenger av risikoforholdene på stedet. Det er et ubetinget krav om at det skal utføres risikoanalyse før midleritidig plassering av eksplosiv vare kan skje. Det stilles også krav om risikoanalyse ved flytting på brukerstedet, men dette kan likevel unnlates dersom flyttingen skjer i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane. Transport/flytting av eksplosivene bort fra anleggsområdet skal skje i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane. 24 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 12 Boring Boring skal utføres i samsvar med salveplan. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladninger fra tidligere arbeid. Boreutstyr skal være tilgjengelig til den som skal avfyre /sprenge salven har kontrollert og godkjent boringen. Boring skal utføres slik at det oppnås størst mulig parallellitet mellom borehullene, nøyaktig hulldybde, kartlegging av svakhetssoner m.m. Borehull skal settes slik at hull som kan inneholde ladninger ikke påbores. Boring må ikke foretas nærmere ladet hull enn minst halvparten av lengden av borehullet, og aldri nærmere enn 2 meter. Den som borer skal rapportere skriftlig om boreutførelsen til den som skal lade og sprenge salven. Veiledning Til første ledd: Ingen kommentarer. Til annet ledd: Det er viktig å renske stuff, pall etc. for løse steiner, røtter og jord slik at utkast av slike fragmenter ikke skjer ved sprengningen. Når stuff etc. er rensket vil også fjellets beskaffenhet avdekkes slik at sprekker og slepper blottlegges og godkjent bruker kan tilpasse sprengstofftype og mengde til den type fjell som skal sprenges. I tillegg må det foretas nødvendig sikring og kontroll mot gjenstående ladninger, slik at godkjent bruker kan ivareta alle nødvendige sikkerhetstiltak for å forhindre at slike ladninger medfører fare i det videre sprengningsarbeidet. Alt nødvendig utstyr for å rette feil ved boring må være tilgjengelig for den som skal foreta sprengningen, og det er derfor viktig å ha borutstyr tilgjengelig inntil boringen er kontrollert og godkjent av den godkjente bruker. Til tredje ledd Bestemmelsen skal bl.a. sikre at ikke to hull blir liggende så nær hverandre at det oppstår lokal overlading når salva lades og sprenges. Den skal videre sikre at eventuelle svakhetssoner blir oppdaget og registrert allerede ved boringen slik at sprengstoffmengden kan reguleres i henhold til bergartens beskaffenhet. Ved pallsprengning er det dessuten særlig viktig at første hullrad er nøyaktig utført med hensyn til avstand til pallfront, parallellitet, dybde og kartlegging av svakhetssoner. Det anbefales derfor at virksomheten har rutiner på at første rast blir målt opp. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 25

Til fjerde ledd: Dersom gjenstående ladninger oppdages, og ladningen ikke kan fjernes på sikker måte, er det viktig at borehullene settes slik at hullet som inneholder, eller som kan inneholde, ladninger ikke påbores. Til femte ledd: Ingen kommentarer. Til sjette ledd: Når annen person enn godkjent bruker foretar boringen bør arbeidet legges opp slik at det foreligger nøyaktige planer som følges av boreren. Det må være klart merket, beskrevet og forklart hvor og hvordan boringen skal utføres. Når problem oppstår, eller det må gjøres avvik fra planene, må dette klareres/rapporteres. I tillegg til merking av hull som passerer svakheter bør godkjent bruker få muntlig orientering fra boreren. Det skal også gis skriftlig rapport som beskriver alle avvik som har oppstått under boringen. Det er spesielt viktig at borer måler borehullsavvik ved usikkerhet om boringen har foregått som planlagt. Dette må skje før lading foretas. 26 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 13 Lading og sprengning Lading skal utføres i samsvar med salveplan. Det skal ikke lades mer enn det som skal sprenges i én salve. Sprengningssted hvor salve er under lading eller står ferdig ladet, skal være bevoktet og, om nødvendig, avsperret inntil sprengning finner sted. Ferdig ladet salve avfyres straks alle forhold ved lading og sikkerhet i omgivelsene er kontrollert slik at sprengning kan foregå på sikker måte. Den med sprengningsfaglig kompetanse som har deltatt i planlegging av sprengningsarbeidet skal være tilstede når salven lades og sprenges. Tennere fra forskjellige produsenter skal ikke brukes i samme salve. Ved bruk av svartkruttlunte til avfyring skal det ikke nyttes kortere lunte enn 1 meter. Veiledning Til første ledd: Ingen kommentarer. Til annet ledd: Ingen kommentarer. Til tredje ledd: Virksomheten er ansvarlig for at ikke uvedkommende beveger seg inn på sprengningsstedet under lading, og må iverksette nødvendige tiltak for å sikre dette. Når salven er ferdig ladet skal den, i henhold til fjerde ledd, sprenges umiddelbart og så snart godkjent bruker har forvisset seg om at sprengningen kan foregå på en sikker måte. Unntaksvis kan det være behov for å la salven bli stående ferdig ladet og det er da et ubetinget krav i henhold til tredje ledd om at salven skal være bevoktet. Kravet gjelder inntil sprengningen finner sted, dvs. også på natten dersom salven blir stående til neste dag eller utover dette. Avsperringstiltak vil være aktuelle dersom bevoktningen ikke gir tilfredsstillende trygghet for at personer ikke vil kunne bevege seg inn i området. Dersom salven blir stående i beferdet område, vil det ofte være aktuelt å avsperre området i tillegg til vakthold på stedet. Det skal dokumenteres hvordan kravet om bevoktning, eventuelt også avsperring, skal ivaretas. Virksomheten er ansvarlig for at planer for at dette kan gjennomføres på en sikker måte blir utarbeidet. Til fjerde ledd: Salva skal som hovedregel avfyres straks alle forhold ved lading og sikkerhet for omgivelsene er kontrollert, slik at sprengning kan foregå på sikker måte. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 27

Til femte ledd: Den med sprengningsfaglig kompetanse som har deltatt i planlegging av sprengningsarbeidet må være fysisk til stede når salva lades og sprenges. Vedkommende må ikke nødvendigvis selv utføre alt arbeidet, men har plikt til å påse at alle sprengningsfaglige sikkerhetstiltak er utført i henhold til planene, jf. også 10-7 og 10-8. Til sjette ledd: Tennere fra forskjellige produsenter kan ha forskjellig tennstrøm eller forsinkertid mellom intervallene, slik at ikke alle tennerne i salva går av som forutsatt. Det er derfor ikke tillatt å bruke tennere fra forskjellige produsenter i samme salve. Til sjuende ledd: Ingen kommentarer. 28 Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk

10 14 Forsagere - Ikke omsatt eksplosiv vare Etter sprengning skal det i samsvar med utarbeidet plan og under oppsyn av godkjent bruker kontrolleres at det ikke står igjen rester av eksplosiv vare. Ved forsaging skal godkjent bruker sørge for at alle personer som har eller får befatning med sprengningsarbeidet varsles. Forsager skal omgående uskadeliggjøres, eller området avsperres og vakter settes ut der dette er nødvendig inntil forsager er uskadeliggjort. Veiledning Til første ledd: Ingen kommentarer. Til annet ledd: Dersom det oppdages forsagere (sprengstoff som ikke har detonert ved sprengning) etter avfyring av salva, er det viktig at godkjent bruker straks varsler alle som har eller får befatning med sprengningsarbeidet. Til tredje ledd: Eventuelle forsagere må håndteres på en sikker måte og uskadeliggjøres. Det må gjøres en risikovurdering og utarbeides plan for hvordan man skal utføre dette arbeidet i det oppståtte tilfellet. Dersom det står sprengstoff igjen i ett eller flere borhull kan sprengstoffet forsøkes fjernet på en av de følgende måtene: spyle ut sprengstoffet med vann, maks. vanntrykk 6 bar. Det er ikke tillatt å bruke luft plassere ny tennpatron i kontakt med det udetonerte sprengstoffet bore hull nær det udetonerte hullet, men ikke nærmere enn 1 m. Her må man være sikker på hvordan hullet går. Hvis det er avvik fra det planlagte er det lett å bore i det gjenstående hullet, noe som kan medføre detonasjon. Knøler i sålen eller lignende kan ofte være tegn på at deler av hull ikke har detonert. Det må derfor ikke bores eller pigges i disse før man er sikker på at de ikke inneholder sprengstoff. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kap. 10, bruk 29