fokus misjon s tidende nr 5-2011/166 årgang Med hjartet i Kamerun Moïse våger mer! Kunstlotteri 4 10 12
Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: 8220 02 85030 Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET kjære lesar eivind hauglid Kamerun er landet i hjartet av Afrika og i hjartet til mange misjonsvener. Oppstart i Kamerun var for NMS bl.a. ein følgje av Edinburgh-møtet i 1910. Då vart ein nemleg einige om å etablere misjonsstasjonar som eit belte på tvers av Afrika, for å demme opp for islam. Denne strategien har faktisk ført til at Afrika, sør for Sahara, i stor grad er eit kristent kontinent, medan Afrika, nord for Sahara, i stor grad er islamsk dominert. I dette bladet finn du mykje stoff som direkte og indirekte handlar om Kamerun. T.d. kan du lese om ei norsk kvinne som har vore misjonær i Kamerun i heile 50 år, ein kamerunar som nå er direktør for arbeidet som NMS er engasjert i i Mali og ei ung jente som til hausten vert å finne som student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal pluss mykje anna. På bønesida er det nemnd mange tema som er viktige å be for. Det er stor vekst i kyrkja i Kamerun, samstundes som det er usemje og til dels splid i leiarskapet. Kyrkja er levande, og stadig nye kjem til tru på Jesus Kristus. Kristus er for mange sigerherren som har sigra over trolldom og vonde åndsmakter. Ein av artiklane handlar om ein katekist som opplevde å bli ført til Jesus gjennom ein imam. I landsbyen som han arbeider i har det vore uvanleg stor kyrkjevekst. Artikkelforfattar Trond Hjorteland sende denne e-posten til redaksjonen kort tid før bladet gjekk i trykken: Det har skjedd store ting i den landsbyen eg nemner i artikkelen, frå eg var på besøk og til nå. Katekisten Bello Aboubakar kunne nemleg fortelja på generalsynoden til EELC (som var i Bétaré Oya 4.-8. mai) at nå vedkjenner heile 307 av dei 310 innbyggjarane i landsbyen seg som kristne. Denne utviklinga kom fram i lyset då lamiidoen i området (som er muslim) vitja landsbyen og nærast kravde å få vita kva religion landsbybuarane hadde. Han hadde nok fått nyss i at mange var blitt kristne. Men overraskinga var stor både for han og for Bello då heile 307 av dei 310 svara at dei såg seg sjølv som kristne. Dette viser at samarbeidskyrkja vår, Den evangelisk-lutherske kyrkja i Kamerun, er ei kyrkje i vekst. Det er ei stor oppgåve å be om at dei som kjem til tru får god opplæring i den kristne trua, men det er ikkje mindre viktig å be om visdom, forståing, kjærleik og respekt mellom leiarane i denne kyrkja. Både land og kyrkje har store utfordringar, ikkje minst på grunn av sine nærare 300 ulike språk og mange stammer. forsiden: den evangelisk-lutherske kirken i kamerun (eelc) er i sterk vekst. radioprogrammene fra sawtu linjila (kirkens radiostasjon) har mange lyttere. foto: ole henrik kalviknes 241 Trykksak 782
innhold i dette nummer 4 4 7 8 10 12 18 20 21 kamerun: Stor mor, stort hjarte Solbjørg Pilskog kom til Kamerun for 50 år sidan. Framleis held ho koken! Heile peresamfunnet er takksame for den innstasen ho har lagt ned, seier den første presten frå perefolket, Bakari Etienne. kamerun: På utveksling til Noreg frå Kamerun mhs: Ungdom i fokus kamerun/mali/gf 2011: Vi utfyller hverandre Med erfaring fra mastergrad fra Misjonshøgskolen i lomma har Ngayap Moïse tatt på seg en stor oppgave: Å lede arbeidet med å etablere en kirke for fulaniene i Mali. Til sommeren blir han for andre gang å finne på NMS' generalforsamling. gf 2011: En fryd å jobbe med kunstlotteriet Kunstelskere får nå en unik mulighet til å kombinere kunstinteressen med misjonsinteressen. En kreativ komité i Kristiansand har invitert lokale, anerkjente kunstnere til å donere et kunstverk til et stort lotteri. Målet er at lotteriet skal innbringe nærmere 300 000 kroner. fokus kamerun: Peniels vanskelige valg gf 2011: Alternativt forslag Blir det fem eller sju regioner etter generalforsamlingen? Og hvor mange medlemmer blir det i landsstyret? Landsstyret har levert sitt forslag. Fem regionstyreledere har utarbeidet et alternativt forslag. etiopia/thailand: Misjonærmøter 10 12 faste spalter 2 14 Kjære lesar Min vei til Jesus 26 28 Misjonærkontakten Rundturen 20 15 Utgangspunkt 31 Bokomtaler 16 Nistepakken 32 Nytt 17 Bønnesiden 34 NMS U-sidene misjonstidende 5-2011 3
Fakta: Namn: Solbjørg Pilskog Frå: Hjørungavåg på Sunnmøre Alder: 80 Yrke: Misjonær i Kamerun (helsesøster, sjukepleiar og jordmor) eigentleg pensjonist i 1994, men har sidan reist for eiga rekning. Aktuell: 50 år sidan ho kom til Kamerun første gong i mai 1961. Kvart år kjem ho att til Gadjiwan og arbeider frå oktober til april, som einaste misjonær, heilt utan telefon, straum og andre kommunikasjonsmidlar. Stor mor, stort hjarte Utmerkingar: Kongens fortenstmedalje i sølv, Hareidsprisen, Paul Harris Fellow og nå i år: Kvinneprisen for Hareid og Ulstein u Solbjørg har mange vener og trivst godt i Afrika.
Det blir sagt om Solbjørg Pilskog at ho har tatt imot alle dei nyfødde barna i Gadjiwan dei siste 50 åra. Ikkje rart kamerunmisjonæren blir kalla Den store mor. Nå har ho runda 80 år, men tru ikkje at alderen har sett nokon stoppar for arbeidet hennar på Pere-sletta! tekst: trond hjorteland foto: harald solås kamerun: Me møter Solbjørg ein travel ettermiddag i Ngaoundéré. Ho får så vidt tid til å smetta inn eit intervju med Misjonstidende mellom tannlege, ulike innkjøp til Gadjiwan og middagsinvitasjon. Tempoet er som alltid høgt for misjonæren frå Hjørungavåg på Sunnmøre. Sjølv ristar ho på hovudet over at vener og kollegaer i Gadjiwan har bede ho om å kvile litt meir. Jau, dei vil eg skal kvile, fnys ho, og augene glimtar trassig over bordet. Korleis skal ein få gjort noko då! Så bryt andletet opp i eit strålande smil omkransa av utallige smilerynker. Men det er jo godt meint, det er jo det. Dessutan passar det seg ikkje heilt her ute at gamle menneske jobbar. Men jobba, det har Solbjørg sanneleg gjort, både som sjukepleiar og jordmor det meste av tida i Gadjiwan, som ligg på Pere-sletta nær grensa til Nigeria. I år er det nøyaktig 50 år sidan ho kom til Kamerun første gong. Misjonsbefalinga Då lasteskipet la til kai ein søndag i mai 1961 etter ein månad på sjøen, var det ei spent dame på 30 år som gjekk i land, saman med ein annan kjent kamerunmisjonær, Beate Øglænd. Og kva passa vel betre denne søndagen enn at det var misjonsbefalinga i Matteus 28 som var dagens tekst? Den første tida arbeidde Solbjørg ved misjonssjukehuset i Ngaoundéré, før ho blei overflytta til sjukestova i Gadjiwan. Og det er her, i og omkring Pere-sletta, at Solbjørg har hatt sin lengste arbeidsperiode, berre avbrote av opphald i Norge i 1976-79 og 1988-94 då ho virka som helsesøster på Hareid. Ikkje rart at perefolket med ei ganske hardnakka overtyding hevdar at Solbjørg har tatt imot alle nye verdsborgarar i området det siste halve hundreåret. Sjølv avviser Solbjørg kontant å ha ein slik fødselsstatistikk å visa til: Du veit, det er framleis mange i området som før heime. Men, legg ho til, eg har nok vore i kontakt med og vaksinert dei fleste barna som har vakse opp her dei siste ti-åra. Sint bestemor Det siste blir sagt utan blygsel, men heller ikkje som sjølvskryt. Det er aldri noko snikk-snakk med Solbjørg. Her er det rett på sak og reine ord for pengane. Kanskje ikkje så typisk afrikansk, og kanskje var det nettopp derfor det tok ei lita stund før folket på Pere-sletta trykte henne til sitt bryst. Somme trudde nok eg var sint, men eg var bare ivrig etter å få ting gjort. Dei gav meg kallenamnet waweo på perespråket. Det betyr mellom anna sint bestemor, og eg blei nok oppfatta som ganske bestemt, ler Solbjørg. Den som vil rettferd Dette blir stadfesta av Bakari Etienne, den første presten frå perefolket, og ein som har fulgt Solbjørg gjennom eit langt liv. Han sa følgjande då perefolket stelte til bursdagsfest for 80-åringen i desember i fjor: Me forstod ikkje alltid kva ho ville, men me skjøna at det var ei dame med mykje kjærleik og sterk rettferdssans. Waweo betyr ikkje berre sint bestemor, men også den som vil rettferd. Med åra har me sett kva hennar kjærleik og rettferdssans har betydd, og heile peresamfunnet er takknemleg for den enorme innsatsen ho har lagt ned for oss. Og så kjem ho igjen og igjen, noko som er litt av ein prestasjon i seg sjølv, så dårleg som vegen frå Ngaoundéré er blitt! 9 misjonstidende 5-2011 5
Når me veit at Gadjiwan-distriktet i dag tel så mange som 15 000 innbyggjarar, iallfall om ein tar med landsbyane rundt, snakkar me om eit svimlande tal med fødslar, kontrollar og vaksinasjonar. Kor mange liv som er blitt berga gjennom Solbjørg sin innsats, veit nok bare Vårherre, men det er ikkje få. Og då har me ikkje tatt med alle dei andre som har komme til Solbjørg med sine helseplager, og som ho har funne ei løysing for. Anten ved å finna skyss og pengar til behandling ved sjukestova i Tignère og/eller sjukehuset i Ngaoundéré, eller rett og slett ved å gi dei naudsynt helsehjelp i Gadjiwan. Den blinde mannen Eg har nok gjort meir enn kva som blir forventa av ein sjukepleiar eller jordmor i Norge. Det blir gjerne sånn når ein er einaste helsearbeidar ein stad. Men eg har aldri operert nokon, og aldri foretatt keisarsnitt. Det får legane ta seg av, eg har nøydd meg med tang og sugekopp. Ein gong kom ein blind mann til henne og ba om hjelp. Han kjente Solbjørg frå før og hadde høyrt nyss om at ho kanskje kunne ordna med operasjon. Mannen blei operert og fekk synet tilbake. Då han trefte Solbjørg att litt seinare, som sjåande, blei han svært så overraska. Men, du er jo ein nasaara! (kvit, red. merk). Han hadde nemleg tatt Solbjørg for å vera ein fullblods kamerunar. Og det er ho kanskje òg, berre at det måtte ein blind til for å sjå akkurat det? Kreft Heller ikkje Solbjørg har vore spart for alvorleg sjukdom. For tre år sidan fekk ho konstatert lungekreft, og ho blei lagt inn på sjukehuset i Ålesund for operasjon. Samstundes, 5000 km lenger sør i Kamerun kjempa gravide Josephine for livet sitt på grunn av ein tre kilo stor svulst som vaks i magen hennar. Solbjørg og Josephine kjende kvarandre frå før, og noko av det siste Solbjørg fekk gjort frå sjukehuset før ho skulle under kniven, var å få overført pengar til Kamerun slik at Josephine skulle få bli operert. Prognosane var uvisse, både for meg og Josephine. Men trur du ikkje me overlevde begge to! Solbjørg bryt ut i ein fontene av eit smil, før ho seier: Det er jo slikt som gjer inntrykk, det er jo det. Og barnet til Josephine blei også berga. Ho heiter forresten Vivian, som jo betyr leve på fransk. Elle, melle... du får bil! Sjølv om smilet ligg titt på lur både i blikk og munnvikar, legg ikkje Solbjørg skjul på at det har vore mange tøffe tak. Å vera einsleg kvinne eller melle som dei blei kalla på misjonsfeltet var ikkje alltid like lett. Familiar, og særleg dei med ein misjonsprest eller misjonslege, hadde oftast forrang når fasilitetar som hus og billån skulle fordelast. Og ho medgir, utan å pakka orda inn, at kvardagen i Gadjiwan til tider har hatt nok med sitt. Men Solbjørg er av typen som spyttar i eine handa og slåss vidare med den andre når hindringar kjem. Og så er det jo godt å ha ein rik onkel i Amerika, iallfall når ein treng bil og andre mannlege misjonærar står føre i køen Eg var vel den andre mella som fekk meg bil i Kamerun. Ein onkel i Amerika døydde og etterlet seg nokre pengar. For desse fekk eg kjøpt ein Renault 4CV, og du kan tru det var stas! Bilen fekk gå utallige kilometer i misjonen si teneste, både som sjuketransport, hentebil til gudstenester og lastebil. Brukar eigen pensjon Men nå er det andre tider og andre bilar. Solbjørg disponerer ein Toyota HiLux (pick-up) og har i tillegg to sjåførar i Gadjiwan som stiller opp til kjøreoppdrag. Men ho set seg gjerne bak rattet sjølv også, blant anna når ho Solbjørg p Solbjørg har kjørt utallige kilometer i misjonen si teneste. skal ut og henta folk til gudstenestene på søndagane. Eller det er ei vordande mor som treng skyss til sjukestova. Dei seinare åra har ho sjølv kosta reise og opphald i Kamerun frå eigen pensjon. Når tørketida startar i oktober, er Solbjørg på plass i Gadjiwan. Og når regntida kjem i april, drar ho tilbake til Norge. Slik har rytmen vore i ei årrekkje, og slik vil det nok fortsetja i endå nokre år til om helsa held. Lysten og viljen er det iallfall ikkje noko å seia på. For etter 50 år med meir eller mindre samanhengande innsats i Kamerun, veit ho at det nyttar. Vekst og skulegang Når me ber Solbjørg om å fortelja kva som er den største endringa frå 1961 og fram til i dag, kjem svaret raskt: Den enorme kyrkjeveksten! Nå er det jo kyrkjelydar nær sagt over alt. Og så har kamerunarar tatt over alle leiarfunksjonar, det er nytt. Før styrte jo misjonærane det meste, men nå er kyrkja blitt sjølvstendig. Også auken i folketal frå ca 3 millionar i 1961 til nærare 20 millionar i dag, er ei stor endring. Eg har også lyst å nemna skulane, både dei statlege og kyrkja sine. Dei gjer at stadig fleire får høve til å læra å lesa og skriva, og det betyr jo så utruleg mykje. Solbjørg har ikkje tid til meir. Intervjuet og middagen er over. Ho ankar etter å komma seg heim til Gadjiwan. Gjeremåla står i kø før pick-upen er klar til avreise dagen etter. Ho snur seg ein siste gong i døra: Eg har nå sagt det, at om eg skulle døy i Gadjiwan, så får dei nå bare gravleggja meg der. Du veit, det er nå så dyrt med den transporten til Norge! 6 misjonstidende 5-2011
På utveksling til Noreg frå Kamerun Sophie har etter ein lang søknad, ein skriftleg prøve og ein munnleg test blitt valt som ein av dei to ungdommane frå Kamerun som skal vera studentar ved Hald Internasjonale Senter i Mandal skuleåret 2011/2012. tekst og foto: marit fauskanger pedersen kamerun: Her blir ho verande i to månadar saman med norske og internasjonale studentar, før ho vert sendt for å jobba ein annan stad i Noreg. Nye erfaringar Sophie søkte på Hald fordi ho ville ha nye erfaringar. Dessutan har eg alt vore i Noreg. I 2008 var eg på turne med koret Malaïka, og då hadde eg det verkeleg supert, seier ho. Le av kvarandre I løpet av den månaden Sophie var i Noreg i 2008, oppdaga ho at kulturforskjellane var store. Alt er annleis i Noreg enn her. Alle oppheld seg i husa sine. Dei er veldig seriøse, og dei har alltid dårleg tid. Det kjem aldri nokon og bankar på døra di utan å ha meldt frå på førehand. Og så er det så mange som ikkje er religiøse. Her i Kamerun har alle ein religion. Enten er du muslim eller så er du kristen. I Noreg er mange ingenting. Det er rart, seier Sophie. Det morosamste med den norske kulturen er måten nordmenn dansar på. Og så er det nokre rare klede som ser veldig morosame ut, nemleg bunadane. Men eg skal ta med meg mine eigne tradisjonelle klede, panj, og så kan me le av kvarandre, smiler Sophie. Kulturutveksling Nå er det berre få månadar til Sophie er i Noreg, og ho veit det blir vanskeleg å skjøna kodane og oppføra seg rektig. Ikkje minst vert det vanskeleg å passe tida. Her i Kamerun er det vanleg med African time, så det å vera presis er nokså ukjent for meg. Men eg gleder meg til å komme i gang, eg er utålmodig etter å reisa. Eg vonar eg kan gjere så bra arbeid som mogleg i Noreg, og ønskjer å lære så mykje som mogleg om land, kultur og tradisjonar, og korleis ein prisar Gud der, og korleis ein uttrykkjer trua si. Dette er noko eg vil ta med meg tilbake til Kamerun. Og så vonar eg at eg til gjengjeld kan læra bort min eigen kultur i Noreg, seier Sophie. Kamerunsk ordtak: Ingen afrikanar har klokke, men alle har tid. Alle europearar har klokke, men ingen har tid. Namn: Sophie Moke Meteke Alder: 19 år Adresse: Ngaoundéré, Kamerun Yrke: Student misjonstidende 5-2011 7
Ungdom i fokus Ungdomsteologi er et ord som Anne Beth Gilja Johansen bruker når hun forteller om et av de nye studietilbudene ved Misjonshøgskolen (MHS). Tekst: Marit J. Skorve Hvordan er det å være ung i dag? Hvordan møter kirken ungdom? Hvordan være en god ungdomsleder? Dette er bare noen få av mange dyptpløyende spørsmål som blir tatt opp på det nye studietilbudet som startet høsten 2010 og har fått navnet Kristent Ungdomsarbeid. Kirken trenger gode ungdomsledere som vet hvem de unge er og som ønsker å hjelpe dem til å få en bevisst tro. Innholdet i studiet retter seg mot ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år. Studentene får både faglig kompetanse og praktisk erfaring. Vi ønsker å ta ungdomsteologi på alvor og øke statusen innen dette fagområdet, sier praksisleder/prosjektleder Anne Beth Gilja Johansen. Ungdomsteologi Lanserer dere noe helt nytt? Må dagens ungdomsledere bruke nye virkemidler for å nå de unge? Nei, det er vel heller slik at vi går tilbake til basis. Vi ser at det er viktig å lære de unge å praktisere kristen tro med fokus på bibelkunnskap, dåp, nattverd, bønn, tjeneste og syndsforlatelse. De kristne ungdomsklubbene skal ikke bare være en trygg oppbevaringsplass, men et sted der de unge kan lære både i teori og praksis hva den kristne troen innebærer. Også de unge er en del av den misjonerende kirke, sier Anne Beth Gilja Johansen. Kulturforståelse Hva preger dagens ungdomskultur? I en undersøkelse der ungdom fikk spørsmål om hva de er opptatt av, svarer 76 prosent at venner er viktig for dem, men bare 11 prosent sier at tro er viktig. Interessen for tro er laber. Stavangerområdet ligger kanskje litt høyere enn gjennomsnittet. Gjennom dette nye studietilbudet ønsker vi å utdanne dyktige ledere som ønsker å nå de unge med det kristne budskapet. Da må de også kjenne de unge. Emnet Ungdom og kulturforståelse, som er en del av studiet, gir en innføring i ungdomskultur og forståelse av ungdom i dag med henblikk på identitetsdannelse, hvordan ungdom sosialiserer seg og hvordan troen uttrykkes blant dagens unge. Vi håper mange får øynene opp for de nye ungdomsteologiske fagene ved MHS, sier praksisleder/prosjektleder Anne Beth Gilja Johansen. Foto: Jan Inge Haga Lederskap Anne Beth Gilja Johansen forteller videre at et annet hovedemne på studiet er kalt Ungdom og ledelse. Emnet fokuserer på ungdomslederens egen identitet og trosutvikling, men gir også en innføring i organisasjon og ledelse. Ungdomslederne i en menighet skal ikke stå aleine i jobben. Det er viktig at de har menigheten og menighetsrådet i ryggen. Vi tar opp temaer som teamarbeid, grensesetting, medarbeiderskap og konfliktløsning. Vi ønsker å lære ungdomsarbeiderne om lederskap og gi dem både en faglig og personlig utrustning, slik at de føler seg trygge i jobben sin og vet hva den innebærer. Jobb og studier Kristent ungdomsarbeid går over ett år og gir 30 studiepoeng. Det er tre hovedemner; Ungdom og kul- 8 misjonstidende 5-2011
Om Studiet omfang 30 studiepoeng opptakskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse søknad Lokalt opptak via egen søknadsweb (se link på www.mhs.no) Kristent ungdomsarbeid (KUA) Ungdom er opptatt av relasjoner. Aktiviteter er ikke så viktig lenger, mener Anna Birkeland, som tar faget Kristent Ungdomsarbeid ved Misjonshøgskolen (MHS). www.mhs.no turforståelse, Ungdom og formidling og Ungdom og ledelse, som hver gir 10 studiepoeng. Studiet er lagt opp slik at det skal kunne kombineres med andre studier eller jobb. Det er 5 timer praksis i en menighet per uke. De som allerede jobber i en menighet, kan velge å ha praksis der. Dette er et studietilbud som passer godt for kateketer, undomsarbeidere og trosopplæringsarbeidere som allerede er i jobb. Det burde vært flere som ønsker å benytte seg av dette gode tilbudet, oppfordrer Anne Beth Gilja Johansen. Det er fortløpende opptak til studiet, men siste frist for å søke er 1. august. Søk direkte på skolens egen søknadsweb, link via www.mhs.no. Maks antall studenter er 25. Anna Birkeland utdyper hva hun legger i ordet relasjoner i denne sammenheng; det handler om kontakt på nett, på facebook og på mobilen. Noen ganger er det vanskelig å nå inn til de unge i dag. Når de har fokus på mobilen, kan dette lett bli et hinder for kontakt, sier hun. På den andre siden opplever MHS-studenten at det er større åpenhet blant en del unge. Jeg vet Anna Birkeland fra Grimstad tar faget Kristent Ungdomsarbeid ved MHS. ikke om jeg skal kalle det åpenhet eller likegyldighet. Jeg har vært med i en gateevangeliseringsgruppe, og da opplevde jeg at mange var villige til å prate, men de ønsket ikke å ta et standpunkt, forklarer hun. Praksis er gøy Anna Birkeland er selv bare 20 år, men hun har mange tanker om det å drive kristent ungdomsarbeid. Hun har også mye erfaring. Helt fra hun gikk på ungdomsskolen har hun vært med som leder i ungdomsklubb og lovsangsgruppe. Etter videregående skole gikk hun et år på Acta bibelskole. Hun er cellegruppeleder, og nå har hun praksis på Fredheim Arena på Sandnes. Der er hun blant annet med i oppfølgingsarbeid blant konfirmanter. Jeg er heldig som er i en menighet der mye skjer. Praksis har vært kjempegøy. Her møter jeg ungdom som er kontaktsøkende, som er opptatt av ekthet og det å dele liv. En blir bevisst på mye når en møter ungdom. Jeg er opptatt av hva de tenker og hva de ønsker å snakke om. Samtidig er det viktig å tenke at det ikke er jeg, men Guds inngripen som gjør at noe skjer, fastslår den entusiastiske ungdomslederen. Konkret og aktuelt Anna Birkeland valgte studier ved MHS fordi fagene hun tar her er noe som engasjerer henne og som hun ønsker å lære mer om. Hun tar Kristent Ungdomsarbeid i tillegg til årsstudium i kristendom/rle. Det fungerer greit å ta såpass mange fag fordi jeg er motivert. Det vi lærer om er konkret og aktuelt, og studiet har en god kombinasjon av teori og praksis. Jeg går i en kjekk klasse. Vi har ulik bakgrunn, derfor er det spennende å møtes og dele erfaringer, forteller Anna Birkeland. Grimstad-jenta syns MHS har gitt henne en god start på livet som student. misjonstidende 4-2011 9
Vi utfyller hverandre p Fra venstre Suzanne, Moïse Jr., Nathalie, Shekinah og Moïse Sr. Marie Claire (foran). Moïse, ny direktør for misjonærfellesskapet i Mali, kommer til GF. Misjonærfellesskap som består av mennesker med ulik kulturbakgrunn er en rikdom, sier Ngayap Moïse fra Kamerun. Vi utfyller hverandre! Det blir jo egentlig ganske snevert hvis alle misjonærene har lik bakgrunn! tekst & foto: stina m. aa. nergaard gf 2011: Etter tre måneder som direktør for arbeidet med å etablere en kirke blant fulaniene i Mali, synes Ngayap den mangfoldige koalisjonen bak arbeidet i landet er en modellorganisasjon og et eksempel til etterfølgelse. På generalforsamlingen (GF) i Kristiansand blir det anledning til å høre mer fra Ngayap om arbeidet han leder i Mali, på seminaret Fra sør til sør fargerike misjonærfellesskap. Spennende og fargerikt NMS arbeid i Mali startet for 25 år siden. Den gang var NMS alene, men i dag er de en del av en ny organisasjon som i tillegg til NMS består av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, to kirker fra Nigeria (en reformert og en baptistisk), en reformert kirke fra Benin og de lutherske kirkene NMS samarbeider med i Kamerun og Etiopia. Et spennende og kanskje til tider sprikende fellesskap som likevel har en felles visjon: Å nå fulanifolket med evangeliet om Jesus. Seks misjonærer fra Kamerun ankom Mali i september, og i januar ble en av dem, Ngayap, innsatt som ny direktør. Han er 39 år, gift med Suzanne og far til fire. Til sommeren er han invitert som gjest på GF. Ngayap er godt kjent med Norge og snakker faktisk ganske godt norsk. Han er dessuten en veldig smilende og imøtekommende mann som ingen bør være sjenerte for å ta kontakt med. Fra 2003-05 var han mastergradsstudent på Misjonshøgskolen i Stavanger, og han var også med på GF i Trondheim i 2005. Det var min aller første gang på et så stort kristent stevne, forteller han. Det gjorde veldig inntrykk på meg. Og jeg ble kjent med mange mennesker. Krevende arbeid I Trondheim i 2005 var Ngayap student, og først og fremst med som observatør. Denne gangen kommer han som direktør for arbeidet i et av NMS samarbeidsland. Jeg gleder meg til å følge med på debattene og forstå mer av hvordan avgjørelser tas, sier Ngayap. Slike ting angår 10 misjonstidende 5-2011
meg på en helt annen måte nå enn det gjorde i Trondheim for seks år siden. Ngayap forteller også at han gjerne vil bidra til å sette fokus på arbeidet som drives i Mali: Et holistisk misjonsarbeid med vekt på både evangeliet og menneskers behov, forklarer Ngayap, som på intervjudagen kommer rett fra en besøksrunde i landsbyer der vårt Noradstøttede utviklingsprosjekt er i gang. rønn Etter tre måneder som direktør konstaterer han at dagene blir travle. Å lede en organisasjon med så mange partnere og en så sammensatt misjonærgruppe er krevende. Jeg er opptatt av å bidra til likevekt i organisasjonen, forteller Ngayap. Han definerer nyrekruttering av misjonærer som en av de største og viktigste utfordringene for arbeidet i Mali i tiden som kommer. Flere misjonærfamilier er i ferd med å reise hjem, og vi håper nye vil komme til. For øvrig er jeg takknemlig for det gode samarbeidet vi har i misjonærstaben, fortsetter han. De enkelte misjonærene er ganske selvgående og vet hva de har å gjøre. Dermed blir jeg mer som en koordinator for arbeidet. Og så setter jeg stor pris på den gode vanen staben i Sevaré har med felles andaktsstund hver morgen. NMS driver et holistisk misjonsarbeid i Mali, med vekt på både evangeliet og menneskers behov, sier Ngayap. Vil våge mer Våg mer! er mottoet for årets generalforsamling. Med GF-avisen på norsk foran seg, funderer Ngayap på hva de to ordene betyr. Kanskje at vi skal vokse? Nei, nå blandet jeg sammen våg med voks, ler Ngayap. Misforståelsen blir raskt oppklart, og verbet våge kan legges til i Ngayaps norske vokabular. Men hva kan dette mottoet bety for arbeidet i Mali? Hva skal vi våge oss på her? Etter et lite minutts tenkepause kommer svaret: Vi har en evangeliseringsstrategi som er basert på relasjonsbygging. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne ta enda noen skritt videre i samme retning og få til mer kontinuerlig oppfølging av halvnomadiske fulanigrupper. Rett og slett bo med dem og flytte med dem når de flytter. Det andre jeg tenker på er ungdomsarbeid. Nå bør vi snart ta sjansen på å arrangere en egen ungdomsleir, for det har aldri blitt gjort før! NMS arbeid i Mali skiller seg ganske mye fra andre NMS-land, og det har vært en stor utvikling de siste årene. Grip sjansen til å bli oppdatert på GF! Ngayap Moïse håper han får mange å prate med! p Moïse Ngayap ved en brønn som landsbyutviklingsprosjektet har stått for. misjonstidende 5-2011 11
En fryd å jobbe med kunstlotteriet Flere kjente Sørlandskunstnere har donert kunstverk til et stort kunstlotteri som skal arrangeres i forbindelse med generalforsamlingen i sommer. Gjertrud Birting gleder seg over å få arbeide med lotteriet. tekst & foto: håvard skattum gf 2011: Det har vært en fryd å jobbe med dette prosjektet. Vi valgte bevisst å legge listen høyt og bare kontakte utøvende kunstnere fra Sørlandet som lever av kunsten. Vi spurte flere kunstnere, og alle har sagt ja. Det er helt fenomenalt, sier Birting, tydelig engasjert. Siden kunstverkene er gitt som en gave til lotteriet og NMS, kommer alle inntektene til å gå direkte til misjonsarbeidet. Inntektene blir med andre ord rent overskudd. Sol, sommer og... kunst Tanken om å arrangere et kunstlotteri meldte seg da hovedkomiteen i GF 2011 var samlet for å finne spennende måter å skaffe misjonen inntekter på, og samtidig presentere Sørlandet. Sørlandet forbindes ofte med svaberg, skjærgårdsidyll, Dyreparken, sol og sommer, men vi ville også vise noe mer av landsdelen. Så kom vi på at vi har mange flotte kunstnere her, og at det kunne vært spennende å arrangere et kunstlotteri, sier Birting. Loddsalget startet 20. mai på internett. På hjemmesidene til NMS er det mulig å klikke seg inn og se på hvert enkelt kunstverk, og også lese mer om kunstnerne. Hvert lodd koster 100 kroner, og håpet er å få inn i alle fall 200 000 kroner til misjonsarbeidet. Vi ønsker å gjøre en ekstra innsats for misjonen, når den økonomiske situasjonen er vanskelig. Tilbakemeldingene fra kunstnerne har vært fantastisk. De ønsker gjerne å bidra, og noen har pekt på at de synes dette er en gøy måte å vise frem landsdelen på, sier hun. - Sprekt gjort William Glad er en av kunstnerne som har donert et bilde til lotteriet. Han synes det var en naturlig ting å gjøre, og roser NMS for å ha tatt initiativet til å arrangere et kunstlotteri. Jeg håper at pengene renner inn. Det er sprekt av NMS å arrangere et ordentlig kunstlotteri. De høye kvalitetskravene som settes til kunsten gjør meg stolt over å ha blitt spurt, sier han. Kunstverket som Glad har donert til 12 misjonstidende 5-2011
t Gjertrud Birting håper mange kjøper lodd på kunstverkene som er gitt i forbindelse med generalforsamlingen. lotteriet, er en håndkolorert litografi som han har kalt Mandeltreblomstring. Skissen til kunstverket ble til på en reise som Glad gjorde til Syd-Frankrike, på en bitende kald januardag. Midt i den kalde vinden stod mandeltreet og blomstret på bar kvist. Det var akkurat som om treet protesterte i kulden, og gav et signal om at våren var i anmarsj. Mandeltreet vitner om nytt liv som skyter fram under vanskelige forhold, forteller Glad. Kunstglad Gjertrud Birting er selv glad i å kjøpe kunst, og har flere bilder hengende på veggen hjemme som er malt av kunstnere som bidrar til kunstlotteriet. Bilder som hun liker veldig godt. Jeg håper at de som kjøper lodd kan se på dette som en annerledes måte å presentere landsdelen på, og som noe spennende og nytt. Jeg kommer i alle fall til å kjøpe mange lodd, sier hun med en lun latter. William Glad får mange tilbakemeldinger fra mennesker som har fått åndelige opplevelser av å se på kunsten hans, selv om han i utgangspunktet ikke pleier å male religiøse motiver. Mandeltreblomstring er et bilde jeg selv er veldig glad i. Det er et vakkert sted, og ett budskap: Livet kommer, sier Glad. q William Glad synes det er kjekt at NMS har tatt initiativ til et kunstlotteri Mandeltreet vitner om nytt liv som skyter fram under vanskelige forhold, sier William Glad. unstlotteri misjonstidende 5-2011 13