Avløpsløsning for Sangefjell



Like dokumenter
SANGEFJELL GRÅVANN OG SVARTVANN

VA-plan for Grevsjølia hyttefelt.

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Biofilteranlegg for gråvann

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Biofilter for gråvann og tett tank for toalettavløp Sjekkliste

Infiltrasjonsanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Biofilteranlegg for gråvann Tett tank for toalettavløp

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg

Vi tar hånd om miljøet! God Morgen! Sven Vikøren Valg av renseløsninger. Velkommen. Vestfoldplastindustri

Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø

Utslipp av renset gråvann 10 m. Gråvannsrenseanlegg

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen og 14. mai 2014, Campus Ås

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /11

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA.

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

z ^a UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD ^G.-A AVSk illerz. #e^ ^ BEGRUNNELSE FOR VALGT RENSELØSNING: o ^LI^.IO.^ V^ ^--.. yt1^ l.

ECOMOTIVE A02 BIOLOGISK FILTER FOR GRÅVANN

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Øvre Kollen en del av eiendommen. i Flå kommune. VA plan

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Slik renser du avløpsvann

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg

Del av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Produktkatalog

UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN

ODIN GVR-2. Monteringsinstruks ODIN GVR-2 gråvannsanlegg.

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Høghaug Myrefjell Hytteområde en del av eiendommene 10/1 og 85/2 i Rollag kommune. VA plan

Gvonnestølen del av eiendommen 2/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.

ODIN GVR-1. Monteringsinstruks ODIN GVR-1gråvannsanlegg.

Gverset Svartli - 21/1, 21/2, 22/1, 27/1, 30/2 og 30/3 i Rollag kommune. VA plan

Avløps-løsninger for hytter

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

VANN- OG AVLØPSPLAN STORE DAMTJØNN HYTTEFELT GNR. 27 BNR. 1 OG 5

Kombinasjonsanlegg for rensing av avløpsvann pe. Knut Robert Robertsen

Slåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

KATALOG AVLØPSLØSNINGER

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg

Nr Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK

VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Infiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen

Produktkatalog

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

FJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN

Sundbolien Hytteområde en del av eiendommen 127/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum,

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Trolltjernstulen gnr.20/1, 21/1 og 22/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Fjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse

Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Vi viser til kommentarer fra Nina Holt datert 16/ vedrørende Asplan Viaks notat vedrørende oppgradering av avløpsløsninger datert 3/

Biologisk renseanlegg

Rådmannens innstilling:

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert

VEDLEGG SAK 2/13 4/13. MØTE I KLAGENEMNDA I Gran kommune

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Klagenemnda Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse

MONTERINGSANVISNING VERA Compact S1 Slamavskiller og Biofilter

AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

Transkript:

Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille dagens krav. Ved valg av løsning må tre forutsetninger legges i bunnen: 1. Anlegget skal være avløpsfritt, dvs. at det rensede vannet skal ha drikkevannskvalitet når det forlater renseområdet (steintippen). Forurenset vann skal ikke kunne spores i grunnvannsutslag eller bekker nedstrøms anlegget. 2. Anlegget skal være robust, dvs. at det skal kunne tåle store variasjoner i belastning uten at dette påvirker renseeffekten. Anlegget skal dessuten kunne fungere effektivt med et minimum av driftsettersyn. 3. Anlegget skal kunne bygges uten større naturinngrep. Et moderne infiltrasjonsanlegg på steintippen vil tilfredsstille disse kravene. Før type infiltrasjonsanlegg velges må det tas stilling til om det skal bygges for å ta i mot kun gråvann eller om svartvannet også skal renses. Gråvannsløsning Hvis denne løsningen velges må toalettavløpet håndteres for seg. Det må dessuten være en klar forutsetning at toalettløsningen er avløpsfri. Pr i dag er det 4 løsninger som tilfredsstiller dette kravet: Lavtspylende toalett mot tett tank Vakuumtoalett mot tett tank Forbrenningstoalett Biologisk toalett. Gråvannet føres i tett ledning ned til steintippen hvor renseanlegget bygges. Renseanlegget som tilfredsstiller kravene ovenfor består av 3 enheter: 1. Slamavskiller 2. Pumpekum 3. Infiltrasjonsanlegg. Slamavskillerens størrelse og utforming må tilpasses antall hytter som kobles på. Det frarådes å benytte eksisterende slamavskiller selv om den skulle tilfredsstille gjeldende krav. Moderne, prefabrikkerte slamavskillere er lettere å drifte og gir en jevnere og bedre vannkvalitet, noe som er viktig for å få infiltrasjonsanlegget til å fungere optimalt. Det er mulig at eksisterende pumpekum kan benyttes. Hvis ikke bør det investeres i en ny, prefabrikkert kum som er tilpasset slamavskilleren og infiltrasjonsanlegget. Kummen skal være utstyrt med alarm for høyt vann-nivå og pumpestans. Den skal dessuten ha et nødoverløp som går til infiltrasjon

Eksisterende infiltrasjonsanlegg fjernes. Verken manifoldrør eller infiltrasjonsrør som ligger i bakken kan brukes i det nye anlegget. Det anbefales at infiltrasjonsanlegget utformes som et lukket basseng med sandpute som sikrer jevn fordeling av vannet til underliggende tippmasser. Sandputen kan bestå av vanlig sand, 2 4 mm løs Leca eller Filtralite P. Løs Leca foretrekkes da den i tillegg til god fordelingsevne også isolerer mot frost. Dimensjon og utforming av bassenget avgjøres når vannmengden er kjent. Det er viktig at det benyttes et fordelingssystem som sikrer jevn fordeling av vannet ut over hele infiltrasjonsflaten. Her finnes det flere systemer å velge mellom som for eksempel dryppslangefordeling dysefordeling, kammerinfiltrasjon og trykkrørfordeling. Utformingen av infiltrasjonsbassenget og fordelingssystemet vil bli lagt inn som en del av prosjekteringsarbeidet. Driftskontroll Anleggets funksjon skal overvåkes med alarmer og prøvetakingspunkter. Overvåknings- og prøvetakingsenhetene plasseres under tak. Det må vurderes om bua som står på tippen i dag kan benyttes som overvåkningssentral eller om ny bu må settes opp. Svartvannsløsning Velges denne løsningen skal svartvann og gråvann føres i felles ledning ned til steintippen. Løsningen bør foretrekkes fremfor ren gråvannsløsning da slamtømming og alle driftsprosesser samles på ett sted. Erfaringsvis er dessuten avslammet svartvann blandet med gråvann enklere å infiltrere enn bare gråvann. Et renseanlegg for svartvann inneholder de samme anleggskomponentene som et gråvannsanlegg, men utformingen er forskjellig. Slamavskilleren I et svartvannsanlegg er slamavskilleren en svært viktig komponent. Det skal benyttes en moderne, trekamret løsning med tilstrekkelig størrelse. Det anbefales å bruke en løsning hvor slamavskilleren er kombinert med en slamlagringstank. Kombinasjonen gir en bedre funksjon av slamavskilleren og reduserer behovet for slamtømming. Utformingen av pumpekum og infiltrasjonsanlegg er lik for gråvanns- og svartvannsanlegg. Infiltrasjonsarealet er imidlertid større enn for gråvannsanlegg. Bruk av reaktive medier i infiltrasjonsanlegget Det finnes i dag reaktive granulater og renseblokker som binder store mengder fosfor og som samtidig reduserer vannets innhold av bakterier. Når svartvann skal infiltreres kan det være en fordel å benytte slike medier som en ekstra sikkerhet ved unormale belastningstilstander. Ved prosjektering av anlegget må det tas stilling til om det skal benyttes reaktivt materiale i hele eller deler av infiltrasjonsanlegget. Side 2

Anbefaling Ut fra de opplysninger som foreligger og kunnskapen om steintippen anbefaler vi følgende renseløsning: 1. Et moderne infiltrasjonsanlegg bygges på steintippen for å rense både svartvann og gråvann. 2. Eksisterende slamavskiller på steintippen erstattes av en moderne slamavskiller med slamlagringstank (Vedlegg 1). Med denne løsningen kan volumet på slamavskilleren reduseres. Slamtømming skjer kun når slamlagringstanken er full, uavhengig av hvor lang tid som har gått siden siste tømming. En alarm varsler når slamlagringstanken er full. 3. Vannet fra slamavskilleren ledes til 2 pumpekummer koblet i serie. Pumpekum nr. 1 har lite tømmevolum og belaster kun kammerinfiltrasjonsanlegget (vedlegg 4) som er i drift ved liten belastning. Ved stor belastning går vannet i overløp fra pumpekum 1 til pumpekum 2 som har stort tømmevolum og belaster infiltrasjonsbassengene (vedlegg 3) 4. Infiltrasjonsanlegget bygges som en kombinasjon av to åpne, Lecafylte basseng med et mellomliggende kammerinfiltrasjonsanlegg. Bassengene, som belastes vekselvis, tilføres vann under trykk gjennom et rørsystem som ligger på bunnen. Den løse Lecaen, som flyter i vann, har to funksjoner: 1. Den er et effektivt luktfilter som medfører at anlegget er luktfritt selv ved full belastning. 2. Lecaen er et effektivt isolasjonsmiddel som hindrer frost i anlegget selv ved liten belastning midtvinters. Det kan bli aktuelt å dekke bunnen av bassengene med sand før trykkrørene og Lecaen legges ut. Dette for å redusere infiltrasjonshastigheten i de grove massene. 5. Kammerinfiltrasjonsanlegget som ligger i midtsonen mellom infiltrasjonsbassengene legges i en lukket grøft på en pute med 10 cm olivingranulat. Granulatet er en ekstra sikring mot fosfor- og bakterielekkasje. Kammerinfiltrasjonsanlegget belastes gjennom et trykkrørsystem. Det kan være aktuelt å beskytte anlegget mot frost ved å legge en selvregulerende varmekabel i kammerstrengen. 6. Anleggets funksjon skal overvåkes med Soilwatchsonder som legges ca. 1 m under infiltrasjonsflaten. Side 3

7. Ny bu bygges som overvåkningssentral. Alle alarmledninger og slanger for prøvetaking trekkes inn i bua for å forenkle overvåkningen. 8. Det utarbeides en enkel driftsinstruks med ansvarsfordeling. Oslo, 24. januar 2011 For Tiliatech As Tore Østeraas ( sign.) Side 4

Vedlegg 1 Slamavskiller med slamlagringstank av den type som vil bli brukt på steintippen. Slammet pumpes over i slamlagringstanken én gang pr uke. Det er kun slamlagringstanken som skal tømmes. En alarm varsler når tanken er full. Vedlegg 2 Pumpekum av den typen som vil bli brukt på steintippen. Det skal brukes 2 kummer: En liten som belaster kammerfilteranlegget ved lavvannføring (se vedlegg 4) og én stor som belaster infiltrasjonsbassengene ved høy vannføring (jul, vinterferie, påske). Infiltrasjonsbassengene er vist i vedlegg 3. Side 5

Vedlegg 3. Infiltrasjonsbasseng med flytende Leca som frostisolering og luktdempingsmedium. Det bygges 2 bassenger som belastes vekselvis ett år om gangen. Flytende Leca i bassengene hindrer lukt og frost. Som bildet viser plasseres kammerinfiltrasjonen i midtsonen mellom de 2 bassengene. Kammerstrengen graves ned på ca. 1 m dyp. Areal for kammerinfiltrasjon Infiltrasjonsbasseng 1 Infiltrasjonsbasseng 2 Side 6

Vedlegg 4. Kammerinfiltrasjon som bygges inn i midtsonen mellom infiltrasjonsbassengene for å ta i mot vannet ved liten belastning. Kammerne legges over et 32 mm trykkinfiltrasjonsrør som fordeler vannet jevnt gjennom hele kammerstrengen. Side 7

På steintippen skal kammerstrengen legges på en seng av olivingranulat som binder fosfor og reduserer bakterieinnholdet i det rensede vannet. Infiltrasjonskammer Olivingranulat Side 8