Oppdragsgiver Åfjord Kommune Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 10.04.15 Prestgårdshaugen 9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
SAMMENDRAG Prestegårdshaugen 9 skal rives. Bygget er i fra midten av 1970. Den aktuelle bygningsmassen er oppgitt til ca. 200 m2 fordelt mellom 4 leiligheter i ett plan. Bygget er fundamentert på ringmur med krypkjeller, bjelkelag i tre. Yttervegger i isolert bindingsverk, kledd med stående malt bordkledning utvendig og innvendige treplatekledning. Isolert sperretak av tre med, himling av trepanel og utvendig tekking av bølgeeternitt. Denne rapporten er utarbeidet etter Tore Løkke As prosedyre for miljøkartlegging av bygninger. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Alle beregninger er gjort av det som er funnet og er synlig, så tallene vil mangle skjulte forekomster inne i vegger osv. Ved Prestegårdshaugen 9 ble det påvist forekomster av: 2 Arsen i Fugemasse, Impregnert trevirke. Asbest i Eternitt EE-avfall Ftalater i alle vinyl flater Isolerglass med PCB og ftalater Kadmium i Plastrør Kvikksølv i termostat
Innholdsfortegnelse Prestgårdshaugen 9 58/212 SAMMENDRAG... 2 INNLEDNING... 4 Vurderinger... 7 ARSEN... 7 Asbest... 8 BENZO-A-PYREN... 8 BLY... 8 BROMERTE FLAMMEHEMMERE... 8 EE AVFALL... 9 FTALATER... 10 ISOLERGLASS... 11 KADMIUM... 12 KERAMISKE FIBRE... 12 KFK... 12 KLORPARAFINER... 13 KREOSOT... 13 KVIKK SØLV... 14 NEDGRAVD TANK... 14 OLJE:... 14 OXYBISFENOKSYARSEN... 15 PAH... 15 PCB... 15 PENTAKLORFENOL... 15 RADIOAKTIVT... 16 TUNGMETALLER... 16 3 KONKLUSJON... 17 SAMMENDRAG FUNNET MENGDER... 18 VEDLEGG 1 TEGNINGER... 20 VEDLEGG 2... 21 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER... 21 VEDLEGG 3 ANALYSERESULTATER... 29
INNLEDNING Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer vi bygget på Prestegårdshaugen 9 i forbindelse med forestående rivning. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIFs veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 10.04.15. Befaringen ble utført av Tore Løkke AS ved innleid miljøkartlegger Morten Jenssen. Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Åfjord Kommune Oppdragsgiver Postadresse Telefon / e-post Åfjord Kommune 7070 Åfjord Tlf: Mobil: E-post: 4 Rapporten er utført av Firma Postadresse Telefon / e-post Tore Løkke AS Lundfjord Telefon: 72 53 40 50 Ved: Morten Jenssen 7177 REVSNES E-post: firmapost@lokke.com Underlagsdokumenter Kartlegging av bygg Plantegninger av alle bygg Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter Tore Løkke As prosedyre for miljøkartlegging av bygninger.
Kartleggingen setter fokus på: Arsen Asbest Benzo-a-pyren Bly Bromerte flammehemmere) EE avfall (elektriske enheter) Ftalater Kadmium Keramiske fibre KFK-gasser Klorparafiner Kreosot Kvikksølv Nedgravde tanker Olje Oxybisfenoksyarsen PAH PCB Pentaklorfenol Radioaktivt Tung metaller Prøvetaking Prøveresultatene gjelder kun de prøvetatte objektene. Begrensninger Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Dette er basert på utarbeidet riveplan og informasjon gitt av prosjektleder. 5 Leilighet 9D var bebodd og derfor ikke tilgjengelig under kartleggingen, men samtaler med vaktmester tilsier at denne leiligheten er lik de resterende som er blitt kartlagt. Ansvar Tore Løkke As har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er av dekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse og miljøfarlige stoffer i bygget. Tore Løkke As har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten prøver å gi en oversikt over sannsynlige, påviste helse og miljøfarlige stoffer og riktig håndtering av denne. Tore Løkke As på tar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag.
Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivningen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer. Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Prestegårdshaugen 9 Gårds- og bruksnummer: 58/212 Byggeår: Ca 1975 Areal: Ca 200m 2 Oversiktskart 6
Vurderinger Dette kapitelet beskriver de vurderinger som er gjennomført. Prestgårdshaugen 9 58/212 ARSEN Det er impregnert trevirke på stedet. Dette inneholder Arsen og er derfor å regne som farlig avfall. Leveres som cca impregnert trevirke til godkjent anlegg. 7 Det er arsen i impregnert trevirke. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7098 (arsen) EAL-kode *170204 tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset Total mengder estimert Ca 1 Tonn
Asbest Det ble funnet asbest ved denne kartleggingen. På tak er det bølge eternitt. Dette er kjent og inneholde asbest så det ble ikke tatt noen prøve. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL-kode *170601 Asbestholdige isolasjonsmaterialer *170605 Asbestholdige byggematerialer Total mengder Ca 250 m 2 estimert 8 BENZO-A-PYREN Det ble ikke funnet benzo-a-pyren. BLY Det ble ikke funnet bly på stedet. BROMERTE FLAMMEHEMMERE Det ble ikke funnet bromerte flammehemmere på stedet
EE AVFALL Alt elektronisk samt kabler går under EE da disse inneholder en masse forskjellige stoffer. Takes ned og leveres godkjent anlegg. Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: Lysarmaturer, lysrør El-skap/tavler Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, nødlys etc. EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig. 9 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses.
FTALATER Gulvbelegg Det ble ikke tatt prøver av de ulike typer vinylbelegg i bygningene. Se til skisserte plantegninger for omfang av vinylbelegg. Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg). Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke på- vist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse eller miljøfarlige. Da erfaring tilsier at de fleste vinylbelegg inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Alle vaskelister langs vegger inneholder erfaringsmessig også ftalater over grensen for farlig avfall. 10 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt spesifisert gulvbelegg og alle vaskelister, som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7156 EAL-kode *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Total mengder Ca 200 m 2 estimert
ISOLERGLASS Vinduene i bygget er fra perioden 1976-2005. I årene mellom 1965 til 76 er det i hovedsak PCB som er brukt i limet. I årene 1977 til 1994 er det i hovedsak klorparafiner som er brukt i limet. I årene 1994 til D.D er det i hovedsak brukt ftalater. Alle isolerglassruter bør derfor håndteres som farlig avfall da det er kun tester av hvert vindu som kan friskmelde de. Tore Løkke As forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: 17 06 05 Asbestholdige byggematerialer): Thermopan vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge og rivningsarbeid som inneholder PCB). Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer). Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1994, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer). Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. Vinduer i tre. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC vinduer kan inneholde kadmium eller bly stabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. 11 Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere inn pregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene be- finner seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht Rutereturs liste og info funnet på www.ruteretur.no. Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Se vedlegg 1 for egne vindustegninger. Total mengder. Funnsted Produksjonsår Antall PCB Klorparafiner Ftalater Bly 9A rom 3 1976 3 x 9A rom 3 1999 1 x 9A rom 5 1976 2 x 9B rom 3 1976 3 x 9Brom 3 2001 1 x 9B rom 5 1976 2 x 9C rom 3 1976 2 x 9C rom 3 2002 1 x 9C rom 3 2005 1 x 9C rom 5 1976 2 x
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCBholdige iht. Ruteretur systemet. KADMIUM Stive plastrør inneholder vanligvis for høye konsentrasjoner med kadmium og kan derfor regnes som farlig avfall. Rives ut og leveres godkjent anlegg. Plastrør, Plastlist, Plastprofil, Plastgulv Det ble ikke tatt prøver av de ulike typer plast i bygningene. Se til skisserte plantegninger for omfang. Er plassert i hovedsak under vaskene. Kan leveres sammen med Ftalatholdig avfall da slutt håndteringen er likedan. Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Kadmium er over 1000 mg/kg Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7191 EAL-kode *17 09 03 Total mengder estimert 1 kilo 12 KERAMISKE FIBRE Det er ikke funnet keramiske fibre. KFK Det er ikke funnet KFK holdig avfall.
KLORPARAFINER Fugemasse Det er funnet små mengder med fugemasser på stedet. Disse inneholder som regel en mix av flere forskjellige stoffer slik som for eksempel PCB, klorparafiner og arsen. Det er ikke prøve tatt siden det er så små mengder. Knuses og sendes til godkjent anlegg. Da både arsen, klorparafiner og PCB har samme behandlingsmetode så kan den sendes som en av disse fraksjonene. Se til skisserte plantegninger for omfang. 13 Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7051 EAL-kode *08 04 09 Total mengder estimert 200 kilo KREOSOT Det er ikke funnet kreosot
KVIKK SØLV Alle utslagsvasker er testet for kvikksølv og det er ikke funnet spor av kvikksølv. Termometer Det er funnet termometre i bygget. 14 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Disse inneholder kvikksølv og må takes ned hele og leveres godkjent anlegg Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7081 EAL-kode *06 04 04 Total mengder estimert 1 stk NEDGRAVD TANK Det er ikke funnet noen nedgravd tank på stedet. OLJE: Det er ikke funnet olje på stedet.
OXYBISFENOKSYARSEN Det er ikke funnet Oxybisfenoksyarsen på stedet PAH Tjærepapp. Det kan være tjærepapp under eternitt platene, men vi hadde ikke noen mulighet for å sjekke dette. Om dette er der så må den enten testes eller sendes som farlig avfall. PCB Det er ikke funnet konsentrasjoner av PCB over grensen for fri disponering i betongen. Dette betyr at massene kan disponeres fritt, f.eks. som fyllmasse med mindre det gjøres stedsspesifikke vurderinger. Følgende prøver ble tatt. Prøve nr. Prøvested Resultat [mg/kg] 439-2015-04150010 Betong utside Ikke funnet (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) 15 PENTAKLORFENOL Marmorerte baderoms panel på bad inneholder vanligvis forhøyede konsentrasjoner med Pentaklorfenol men etter svært mange tester på forskjellige anlegg føler vi oss trygge på at disse verdiene ikke kommer opp mot farlig avfall. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Rives på vanlig måte. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning, så avfallsmottak må informeres om at disse inneholder Pentaklorfenol.
RADIOAKTIVT Det er ikke funnet radioaktivt på stedet. TUNGMETALLER Det er ikke funnet tungmetaller på stedet 16
KONKLUSJON Arsen Impregnert treverk må rives på ordinær måte. Leveres som egen fraksjon til godkjent anlegg. Fugemasse enten freses eller knuses. Leveres som egen fraksjon til godkjent anlegg. Asbest Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. EE-avfall Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Leveres som egen fraksjon til godkjent anlegg. Ftalater Gulvbelegg og vaskelister, som inneholder ftalater skal sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. 17 Kadmium Plastrør som inneholder kadmium skal sorteres som egen fraksjon eller leveres sammen med Ftalat fraksjonen da håndteringen er den samme. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Kvikksølv Termometer takes ned hele og leveres som egen fraksjon til godkjent anlegg. PAH Sjekkes under taket for tjærepapp. Pentaklorfenol Selv om den ikke går som farlig avfall bør det sies ifra til mottaker anlegget at det er der. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig rivning tiltar.
SAMMENDRAG FUNNET MENGDER Materiale Plassering/ funnsted Antatt mengde Vekt pr. enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar Arsen Asbest Impregnert trevirke Veranda Ca 1 tonn Rives på ordinær måte Leveres godkjent anlegg 18 Eternitt Tak Ca 250 m 2 Må være godkjent for asbestsanering Det er barnehager\sykeh jem i nærheten så ekstra påpasselighet bør utføres EE-Avfall All Elektronikk div Ca 100 kilo Rives ned helt Leveres godkjent anlegg Ftalater
Gulvbelegg Div Ca 1 tonn Rives opp Leveres godkjent anlegg Isolerglass (PCB) Vindu mellom 1965-76 Div Ca 400 kilo Takes ned hele Leveres på pall til godkjent anlegg Isolerglass (Ftalat) Vindu mellom 1999-2005 Kadmium Div Ca 100 Kilo Takes ned hele Leveres på pall til godkjent anlegg 19 Plastrør Under vask Ca 1 Kilo Takes ned hele Kan leveres sammen med Ftalater da håndtering er lik. Kvikksølv Termometer Utenfor vindu 1 Stk Takes ned hel Leveres godkjent anlegg
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1 Prestgårdshaugen 9 58/212 VEDLEGG 1 TEGNINGER 20
VEDLEGG 2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved rivning og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Arsen Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bla. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapeter. Denne bruken har vist seg å være svært helseskadelig, da mugg reagerer med arsen og danner giftstoffer som spres via luft og er helseskadelige for mennesker. Arsenforbindelser generelt kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk. Arsen er også bruk i fugemasse og plastbaserte takbelegg som middel for å hindre vekst av alger. Arsenforekomster over grenseverdi for farlig avfall må sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Den største forekomsten av arsen kommer i dag fra trykkimpregnert trevirke Det har lenge blitt brukt store konsentrasjoner arsenikk til trykkimpregnering av tre mot forråtnelse og soppdannelse. I dag er denne bruken ikke tillatt. I stedet trykk impregneres tre med kopperforbindelser som gir opphav til den kjente grønne fargen på slikt trevirke. Selv om undersøkelser viste at arsen ble vasket ut og dermed forhøyet arsenkonsentrasjoner i områder nær tømmer behandlet på denne måten, er hovedproblemet bruk av dette trevirket til oppvarming. Asken inneholder store konsentrasjoner svært giftig arsen. Etter 2002 blir treverket impregnert med kobber alene. Trykkimpregnerte materialer med CCA skal ikke brennes på bygg- eller anleggsplass. Materialene skal leveres på godkjent avfallsanlegg i egne fraksjoner Bruksområder: Fugemasser, tapet, trykkimpregnert trevirke. Avfallsstoffnummer: Fugemasser: 7051 CCA impregnert: 7098 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg 21
Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Bruksområder: Isolasjon i rørbend, ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak og vegg plater og innkassinger (ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallsstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Metallisk: 1451 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg 22
Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. De omkring 75 ulike stoff inneholder grunnelementet brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes (Klif) prioritetsliste. Bruksområder: I Norge finner vi først og fremst bromerte flammehemmere i kretskort i elektriske og elektroniske produkter (EEprodukter), kontakter og brytere. Stoffene finnes også i isolasjonsmaterialer av plast (polystyren) og i tekstiler til madrasser, sengetøy, møbler og arbeidstøy. Den største mengden finner vi i importerte ferdigprodukter. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta og okta BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EEprodukter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for prioriterte flammehemmere 23 EE Avfall RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbruker elektro: Nærings elektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. EE-avfall Bruksområder: Transformatorer, lysrør og sparepærer, eltavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, Avfallsstoffnummer: EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall.
Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, Grense for farlig avfall: installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse som EE-avfall og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbruker elektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på myndighetenes (Miljødirektoratet) prioritetsliste. Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter Kosmetikk PVC isolerte kabler Avfallsstoffnummer: 7156 Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DBP 24 Kadmium Bortsett fra som fargepigment var anvendelsen av kadmium ganske begrenset fram til midten av 1900- tallet, men fra ca 1950-årene fikk metallet og dens forbindelser flere nye anvendelser. Kadmium ble mye benyttet som korrosjonsbeskyttende belegg på jern og stål. Kadmiumforbindelser kan også benyttes til å stabilisere plast, i bilderør i Tver, Bruksområder: Bland annet,plast, Smykker, maling, leketøy loddemidler, EE og PVC Avfallsstoffnummer: 7191
samt som loddemetall for å sammenføye rør og Grense for farlig avfall: elektriske komponenter. Kadmium er også brukt 2500 mg/kg som fargepigment i maling. Slike forekomster gir ofte en lavforurensning, men ikke farlig avfall. Metallet er også bruk i NiCd-batterier. Disse leveres som EE-avfall. Kadmium er klassifisert som kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Kadmium gir også mulig fare for skade på forplantningsevnen og foster. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt nivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Kadmium tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene. KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Bruksområder: Gamle kjøleskap Kjøleanlegg Isvannsanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industri- porter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Avfallsstoffnummer: Skumplastisolasjon: 5157 KFK-gass: 7240 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-gass 25 Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som Bruksområder: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC
mykner og brann hemmer. Avfallsstoffnummer: Klorparafinholdige isolerglassruter: 7158 Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er Klorparafinholdig avfall: 7159 ikke registrert brukt siden 2004. Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og opp- konsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykks målere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Avfallsstoffnummer: 7081 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg 26 Olje Olje og kjemikalier inneholder store mengder av flere typer forskjellig farlige stoffer. All tom emballasje som IKKE omfattes av tomt og tørt systemet skal leveres som om det er farlig avfall. All emballasje brukt til maling, lakk, lim, trykkfarge eller sparkel som ikke er faremerket, eller som er merket med symbolene vist nedenfor kan du trygt levere til gjenvinning. Bruksområder: Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker
Forutsetningen er at emballasjen er tom og Avfallsstoffnummer: 7023 Drivstoff og fyringsolje tørr. 7051-7053 Maling, ulike typer 7055 Spraybokser 7041, 7042 Organiske løsemidler Grense for farlig avfall: Alltid farlig avfall. PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallsstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16 27 PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer med produktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved rivning bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fuge- masse er klassifisert som farlig Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensat- orer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elas- tisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspentutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler
avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal Avfallsstoffnummer: ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht PCB-holdig avfall: 7210 normverdien fast- satt i forurensningsforskriften PCB-holdige isolerglassruter: 7211 kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7 PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks. fra isolerglassruter. Da må både isolerglass ruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Pentaklorfenol (PCP) PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med Pentaklorfenol er også kreftfremkallende. PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca. 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer Pentaklorfenol. Bruksområder: Marmor imiterte overflater, typisk i bad og kjøkken Avfallsstoffnummer: 7098 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg 28
VEDLEGG 3 ANALYSERESULTATER 29