Konkurranse Nytt Informasjonsblad fra Konkurransetilsynet August 6/2003 Innhold Konkurransetilsynet vurderer å forby DnB NOR DnB NOR vil få markedsmakt i flere markeder og konkurransen vil bli vesentlig begrenset. Derfor vurderer Konkurransetilsynet å forby fusjonen mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA. Tilsynets foreløpige vurdering ble presentert på en pressekonferanse 19. august i år. En slik svekkelse av konkurransen kan gi økte priser og mindre effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Bare en liten økning i bankenes utlånsrente kan øke kostnadene for norske bankkunder med flere hundretalls millioner kroner. Stor markedskonsentrasjon Konkurransetilsynet er særlig bekymret for konkurransen i markedene for utlån til personkunder og til små og mellomstore bedrifter, men er også urolig for markedene for individuelle og kollektive pensjonsordninger, betalingstjenester til privatpersoner og bedrifter, inn- og utlån bankene imellom, leasing og factoring. I de fleste av disse markedene har de to selskapene til sammen en markedsandel på over 50 prosent. Den geografiske utstrekningen av hver av disse produktmarkedene er enten lokal, regional eller nasjonal. Norske personkunder og små og mellomstore bedrifter vil ikke kunne få tilfredsstilt sine behov i samme grad hos banker i andre regioner. I de produktmarkedene som er nasjonalt avgrenset, vil kundene ikke ha gode alternativer i banker og forsikringsselskaper lokalisert i andre land. Lav kundemobilitet I denne saken er det ikke tilstrekkelig å bare se på markedsmakt i enkeltmarkeder. DnB NOR vil etter en sammenslåing ha et aktivt kundeforhold til mellom 60 og 70 prosent av Norges befolkning. Kundemobiliteten i mange av markedene er fremdeles lav. DnB NOR saksgangen side 2 Nasjonale bankfusjoner side 3 Fortsatt store prisforskjeller på biler i EU side 4 Stor bot for prissamarbeid om fotballutstyr side 4 Mer konkurranse om taksering av skader på bil side 5 Fri levering og omsetning av torsk mer effektivt side 6 Ønsker enklere regler for offentlige innkjøp side 7 fortsetter side 2.
Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen med avdelingsdirektør Lasse Ekeberg (t.v.) og juridisk direktør Mads Magnussen (t.h.) på pressekonferansen 19. august. Produktpakker, totalkunderabatter og gebyrer for å flytte lån bidrar til å binde kundene til bankene. DnB NOR vil få en sterk markedsposisjon og et godt utbygget distribusjonsnettverk. Det vil være mer lønnsomt for banken å fokusere på eksisterende kunder framfor å konkurrere om nye kunder. Dermed blir konkurransen svekket. Begrensningen i konkurransen i de ulike markedene vil etter Konkurransetilsynets oppfatning blant annet lede til en generell økning i bankenes rentemarginer. En økning i utlånsrenten på for eksempel 0,1 prosentpoeng innebærer en økt kostnad for lånekundene på over 1,5 milliarder kroner årlig. Videre saksbehandling Konkurransetilsynet sendte sin foreløpige vurdering i et brev til DnB og Gjensidige NOR 19. august i år. Partene har frist til 19. september med å uttale seg om vurderingene. På bakgrunn av innspillene Konkurransetilsynet mottar, vil tilsynet, om nødvendig, foreta ytterligere konkurransemessige vurderinger av de berørte markedene. I den videre saksbehandlingen vil Konkurransetilsynet kartlegge om det er mulig med andre tiltak for å bøte på de konkurransebegrensningene som fusjonen medfører. Et eventuelt endelig vedtak om inngrep må fattes senest 19. november i år. Seksjonssjef Geir Pettersen har ledet arbeidet med DnB NOR fusjonen. DnB og Gjensidige NOR fakta om saksgangen Søknaden om godkjenning av fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR har vært til behandling i Kredittilsynet og Konkurransetilsynet. Begge tilsyn har selvstendige hjemler for sin behandling av saken. Kredittilsynet er forberedende organ for Finansdepartementet som fatter vedtak etter bestemmelsene i banklovene og forsikrings- og finansieringsvirksomhetsloven. Konkurransetilsynet har selvstendige hjemler til å treffe vedtak etter bestemmelsene i konkurranseloven. Den 19. august varslet Konkurransetilsynet at det kan bli aktuelt å forby fusjonen. Konkurransetilsynet skal treffe sitt endelige vedtak innen 19. november. Et eventuelt vedtak om inngrep kan påklages til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kredittilsynets styre ferdigbehandlet saken 28. august. Tilrådningen om å gi den fusjonerte enheten konsesjon på visse vilkår, er sendt Finansdepartementet. Dersom et vedtak fra Konkurransetilsynet blir påklaget, og de to fagorganene har ulikt syn på saken, vil Regjeringen fatte den endelige beslutningen ut fra en helhetsvurdering. Nr. 6/2003 KonkurranseNytt utgis av Konkurransetilsynet, med ti nummer i året. Abonnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaktør: Liv K. Hammer Redaksjon: Cato A. Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark redaksjon Redaksjonen ble avsluttet 22. august 2003. Abonnement kan bestilles hos Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep 0033 OSLO Telefon: 22 40 09 00 Telefaks: 22 40 09 99 post@konkurransetilsynet.no www.konkurransetilsynet.no 2 KonkurranseNytt 6/2003
Nasjonale bankfusjoner Flere europeiske konkurransemyndigheter har de siste årene vurdert fusjoner mellom banker i samme land. Analysene viser at nasjonale bankfusjoner kan begrense konkurransen i lokale og regionale markeder. Bankenes distribusjonsnettverk er vesentlig, og selv små markedsandeler nasjonalt har gitt grunnlag for inngrep. annet markedene for finansielle tjenester til privatkunder og små og mellomstore bedrifter. I markedet for lønnskonti ville de to bankene få en samlet markedsandel på 27 prosent. Her omtales fire saker fra Frankrike, Sverige, Storbritannia og Danmark. Den svenske saken ble behandlet av Europakommisjonen, mens de andre ble behandlet av nasjonale konkurranse- og kredittmyndigheter. I de omtalte sakene ble bankfusjonen forbudt eller det ble satt vilkår for å godkjenne den. De fusjonerte bankene ville fått en ledende posisjon i ett eller flere markeder. Hovedgrunnen til inngrep var virkningene på markedene for privatpersoner og små og mellomstore bedrifter. Utsalg av filialer i Frankrike I Frankrike ble de to storbankene Crédit Agricole og Crédit Lyonnais bedt om å kvitte seg med rundt 105 filialer og å tilfredstille en rekke andre vilkår. Det var i regionale småkundemarkeder de største konkurranseproblemene oppsto. Fusjonen ble behandlet av det franske kredittilsynet Le Comité des Etablissements de Crédit et des Entreprises d`invetissement (CECEI), ledet av den franske sentralbanken. CECEI undersøkte konkurransen i bankmarkedet både på nasjonalt og regionalt nivå. I atten franske regioner ville den nye gruppen få mer enn 45 prosent av markedet for finansielle tjenester til husholdninger og personlige foretak. Vedtaket ble opphevet av fransk høyesterett. Retten hadde ingen innvendinger mot den konkurransemessige konklusjonen, men slo fast at verken CECEI eller andre franske institusjoner har lovhjemmel til å føre kontroll med bankfusjoner. Svenske banker ble for store De to svenske bankene SEB og FöreningsSparbanken AB ble enige om å fusjonere i juni 2001. Europakommisjonen behandlet saken etter konkurransereglene i EU og kom i september samme år med et varsel om inngrep mot fusjonen. Fusjonen ble deretter avlyst fordi man mente kravene som Europakommisjonen stilte var for strenge. Sammenslåingen av de to fullservicebankene ville skapt en ledende tilbyder av banktjenester til husholdninger og små og mellomstore bedrifter i Sverige. Europakommisjonen uttrykte bekymring over at de to bankene i flere markeder ville få markedsandeler på 40 til 60 prosent. Redusert bankkonkurranse i Storbritannia Den britiske konkurransekommisjonen kom fram til at konkurransen ville bli redusert hvis Lloyds TSB Group PLC og Abbey National PLC fusjonerte. Fusjonen ble derfor forbudt av Department of Trade and Industry i juni 2001. Den planlagte fusjonen mellom Lloyds TSB og Abbey National berørte blant Fusjonerende banker Konklusjonen ble at konkurransen ville bli redusert, både i privatkundemarkedet og i markedet for små og mellomstore bedrifter. Reduksjonen i konkurransen kunne føre til høyere priser og mindre nyskaping. Flere vilkår for dansk fusjon Danske Bank fusjonerte med RealDanmark i januar 2000. Den fusjonerte banken var markedsleder i Danmark, og fusjonen forsterket risikoen for at banken sammen med Nordea ville oppnå en kollektivt dominerende stilling. De to bankene ville til sammen få en markedsandel på 45 prosent på pantelån og 70 prosent på annen bankvirksomhet. Øvrige aktører på markedet var betydelig mindre og konkurransen fra utlandet begrenset. Konkurransemyndighetene argumenterte med at kundelojalitet og etablerte bankers filialnett skjermet Danmark fra internasjonal konkurranse. Godkjent på vilkår Fusjonen ble behandlet av den danske Konkurrencestyrelsen. Konkurrencerådet godkjente fusjonen i november 2000 under betingelse av at Danske Bank gjennomfører en rekke tiltak. I mange danske byer er det forbudt å Behandlet av Fortsetter på neste side. Crédit Agricole & Crédit Lyonnai Le Comité des Etablissements de Crédit et des (des 2002) Entreprises d`invetissement, Frankrike (mar 2003) SEB & FöreningsSparbanken AB Europakommisjonen (jun 2001) (sep 2001) Lloyds TSB & Abbey National Competition Commission/Department of Trade (jan 2001) and Industry, Storbritannia (jun 2001) Danske Bank & RealDanmark Konkurrencestyrelsen/Konkurrencerådet, Danmark (jan 2000) (nov 2000) KonkurranseNytt 6/2003 3
Fortsatt fra forrige side. åpne nye banklokaler i sentrumsnære strøk. Når Danske Bank stenger filialer, skal derfor konkurrenter få mulighet til å by på lokalene og fortsette med bankvirksomhet i disse. Danske Bank skal også si opp avtalen med Post Danmark som gir banken enerett til å bruke posthusene som filialer. Mindre konkurrenter skal sikres adgang til Danske Banks minibanker til rimelige gebyrer. Til sist forplikter Danske Bank seg til å ta initiativer for å øke omsetningen og konkurransen på verdipapirmarkedene. Den skal også halvere sine eierandeler i Fondsbørsen og Værdipapirsentralen. Fortsatt store prisforskjeller på biler i EU En rapport fra Europakommisjonen viser at prisforskjellen på nye biler fortsatt er stor i EU, selv om prisene er blitt utjevnet. Kommisjonen venter imidlertid at prisene vil bli ytterligere utjevnet når de nye konkurransereglene for motorvogner blir gjennomført fullt ut, senest 1. oktober 2003. De nye konkurransereglene for distribusjons- og serviceavtaler for motorvogner (gruppefritak) legger til rette for økt konkurranse mellom bilforhandlere, gjør det lettere å kjøpe bil i andre land og gir større valgfrihet ved reparasjoner. Meningen med de nye reglene er å styrke konkurransen i bilmarkedet. Rapporten fra Kommisjonen viser at forbrukerne fortsatt kan spare mye på å kjøpe bil i et annet land. Prisene før skatt er lavest i Danmark, Hellas og Nederland, mens de er høyest i Tyskland og Østerrike. Europakommisjonens kommissær for konkurranse, Mario Monti forventer at prisene vil bli ytterligere utjevnet. Jeg forventer at de nye bestemmelsene kommer til å få en tydelig positiv effekt. Det gjelder ikke bare bilprisene, men også priser på reparasjon og service. Stor bot for prissamarbeid om fotballutstyr Office of Fair Trading (OFT) har gitt ni bedrifter og det engelske fotballforbundet rundt 220 millioner kroner i bot for prissamarbeid på fotballutstyr. Samarbeidet omfatter blant annet supporterdrakter til Manchester United og det engelske fotballandslaget. De største bøtene ble gitt til JJB Sports ( 8,373 mill), Umbro ( 6,641 mill) og Manchester United ( 1,652 mill). Det engelske fotballforbundet og to av bedriftene som deltok i samarbeidet, fikk redusert bøtene fordi de samarbeidet med OFT. OFT kan gi bøter på inntil 10 prosent av omsetningen i Storbritannia i en treårsperiode for brudd på konkurranseloven. Samarbeidet som nå er avslørt, pågikk i perioden 2000 til 2001. Etter at etterforskningen startet, har prisene på slikt utstyr gått kraftig ned, sier Generaldirektør John Vickers i OFT. Prisforskjellene har også økt mellom forskjellige butikker. 4 KonkurranseNytt 6/2003
Mer konkurranse om taksering av skader på bil Konkurransetilsynet pålegger Finansnæringens Hovedorganisasjon å la alle kvalifiserte takstmenn få tilgang til et dataverktøy for taksering av skader på bil. I dag har bare utvalgte takstmenn full tilgang til systemet, og tilsynet mener dette begrenser konkurransen. Datasystemet DBS er et skadebesiktigelsessystem som blant annet blir benyttet for å kalkulere reparasjonskostnader for lakk- og karosseriskader på biler. Systemet legger til rette for elektronisk kommunikasjon mellom forsikringsselskapene og takstmenn i forbindelse med taksering av skader. De fleste takseringsoppdrag blir bestilt gjennom DBS, og muligheten til å bruke systemet er av avgjørende betydning for å motta takseringsoppdrag fra forsikringsselskapene. For å få oppdrag gjennom DBS må takstmannen inngå en avtale med de enkelte forsikringsselskapene. Disse har til nå automatisk godkjent takstmenn som har vært gjennom en ansettelsesprosess i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Selskapene har benyttet en geografisk oversikt over FNH-tilknyttede takstmenn når de har formidlet takseringsoppdrag. Full tilgang til DBS har derfor i praksis vært forbeholdt et begrenset antall takstmenn med FNH-tilknytning. Konkurransetilsynets vedtak gjør at alle kvalifiserte takstmenn får mulighet til å motta takseringsoppdrag fra forsikringsselskapene, og avgrenser derfor FNHs rolle. Etter vedtaket kan FNH kreve at takstmennene tilfredsstiller et visst kompetansenivå for å kunne bli tilknyttet systemet. Alle takstmenn som oppfyller kravene skal imidlertid få stå oppført på listen. Forsikringsselskapene kan fortsatt fritt velge hvilke takstmenn de vil bruke til sine oppdrag. Konkurransetilsynet mener at full tilgang til datasystemet for frittstående takstmenn kan styrke konkurransen og gi et bedre tilbud. Bransjenorm for forsikringsselskaper Konkurransetilsynet har kommet til at en ny bransjenorm for skadeforsikringsselskaper ikke begrenser selskapenes mulighet til å konkurrere på pris eller rabatter. Dette skriver Konkurransetilsynet i et brev til Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). FNH planlegger å innføre bransjenormen fra 1. september 2003. I bransjenormen blir det foreslått at selskapene ikke skal betale provisjon til forsikringsmeglere. Forsikringskunder som bruker forsikringsmeglere skal få lavere premie i den grad meglerne sparer forsikringsselskapene for utgifter. FNH begrunner bransjenormen med at forsikringsmeglerne er forsikringskundenes ombud og at forsikringskundene derfor selv bør betale for de tjenestene meglerne utfører. Konkurransetilsynet mener at bransjenormen ikke synes å begrense forsikringsselskapenes mulighet til å konkurrere fritt på pris. Bransjenormen innebærer ikke en koordinering mellom forsikringsselskapene om rabattnivået til kjøpere av forsikring. Derfor har tilsynet kommet til at bransjenormen ikke er i strid med forbudet mot prissamarbeid i konkurranseloven. Norske Forsikringsmegleres Forening mente den nye bransjenormen var i strid med forbudet mot samarbeid om pris i konkurranseloven. Det er på denne bakgrunn Konkurransetilsynet har vurdert saken og avgitt en uttalelse om hvordan tilsynet ser på tolkningsspørsmålene som bransjenormen reiser. notis Vilkår for Procter & Gambles kjøp av Wella Europakommisjonen setter vilkår for at Procter & Gamble får kjøpe Wella AG. Vilkårene innebærer blant annet at Procter & Gamble må lisensiere ut produkter. Kommisjonen mener vilkårene sikrer konkurransen på markedet for detaljsalg av hårpleieprodukter i Norge, Sverige og Irland. Det var først og fremst i markedet for hårpleieprodukter Kommisjonen så at det kunne bli konkurranseproblemer, selv om selskapene også overlapper hverandre på markedene for parfymer og kosmetikk. For å løse konkurranseproblemene skal det amerikanske selskapet Procter & Gamble blant annet gi lisens for varemerkene Herbal Essences og Catzy til en lisensinnehaver som skal godkjennes av Kommisjonen. KonkurranseNytt 6/2003 5
Fri levering og omsetning av torsk mer effektivt Torsk bør bli omsatt fritt, og Konkurransetilsynet er skeptisk til et system med leveringsplikt til bestemte foredlingsanlegg. Leveringsplikten kan vri konkurransen mellom foredlingsanlegg, mens fri omsetning av torsk vil fordele råstoffet mest effektivt. Fiskeridepartementet har sendt ut et høringsbrev som blant annet tar for seg endringer i leveringsvilkårene for torsk fisket med trål. Ved tildeling av tillatelse til torsketrålere, blir eieren pålagt å levere hele eller deler av fangsten til en bedrift, kommune, distrikt, region eller fylke. Fiskeridepartementet foreslår å lempe på denne plikten. I en høringsuttalelse påpeker Konkurransetilsynet at det ikke bør stilles krav om leveringsplikt for fiskere med torsketråltillatelse. Det har vist seg at anlegg som får torsk fra trålere med leveringsplikt, betaler mindre for fisken. Dermed vris konkurransen mellom bedrifter som bearbeider torsken. Tilsynet foreslår at det heller innføres fri omsetning av torsk, for eksempel gjennom en auksjonsordning. Konkurransetilsynet er imidlertid positiv til en ordning der trålere ikke lenger har plikt til å levere til bestemte anlegg, men kan levere til anlegg innenfor en region. Prisene bør søkes fastsatt ved auksjon. For at en slik ordning skal fungere godt, må det være tilstrekkelig mange som konkurrerer om fisken innen hver region. Hver region bør derfor ikke være for snevert avgrenset. Hensikten med en regional leveringsplikt må være at aktører i en bestemt region får tilgang til torsk som råstoff. Bedriftene som kjøper torsk, må stå fritt til å benytte fisken til det de selv finner mest hensiktsmessig. Det offentlige bør heller ikke stille krav om i hvilken form råstoffet skal leveres, slik det ofte gjøres i dag. notis Sverige: To bedrifter i ventilasjonsbransjen stevnet Det svenske Konkurrensverket har stevnet to bedrifter i ventilasjonsbransjen for retten. Konkurrensverket mener de to selskapene ABB Building Systems AB og Keyvent AB har samarbeidet ulovlig ved anbud på ventilasjonssystemer. Bedriftene ble blant annet enige om hvilke priser, prisnivå og andre vilkår de skulle gi i anbud på ventilasjonssystemer til skogsindustrien. I stevningen ber Konkurrensverket om at ABB Building Systems AB skal betale 23 millioner svenske kroner i bøter og Keyvent AB 660 000 kroner. Prosjekt om markedsmakt i kraftmarkedet Norges vassdrags- og energidirektorat og Konkurransetilsynet setter i gang et prosjekt om Markedsmakt i det fysiske kraftmarkedet. I prosjektet skal man se på mulighetene til å utnytte markedsmakt i kraftmarkedet og hvordan myndighetene kan avdekke og begrense utøvelse av markedsmakt. Econ senter for økonomisk analyse skal gjennomføre prosjektet. Prosjektet er et ledd i oppfølgingen av vilkårene Arbeids- og administrasjonsdepartementet satte i vedtaket om godkjenning av Statkrafts oppkjøp i Agder Energi. Ifølge vedtaket skal Konkurransetilsynet utarbeide et opplegg for å få økt innsyn i Statkrafts atferd i markedet. 6 KonkurranseNytt 6/2003
Ønsker enklere regler for offentlige innkjøp I en høringsuttalelse er Konkurransetilsynet positiv til å innføre straffetiltak overfor offentlige innkjøpere som ikke følger reglene for offentlige anskaffelser. Tilsynet anbefaler imidlertid også forenkling av regelverket og mer informasjon. Etter forskrift om offentlige anskaffelser skal alle offentlige innkjøp skje gjennom anbudskonkurranse. Arbeidsgruppen mot Ulovlige Direkte Anskaffelser (AUDA) har vurdert sanksjoner ved ulovlige offentlige innkjøp, og leverte en rapport til næringsministeren i mars 2002. I rapporten blir det foreslått å innføre sanksjoner ved ulovlige innkjøp og at Konkurransetilsynet blir tilsynsorgan. I høringsuttalelsen peker Konkurransetilsynet på at regelverket for offentlige anskaffelser kan være ressurskrevende å følge opp for offentlige innkjøpere. Samtidig kan det være mangel på kunnskap om regelverket. Derfor anbefaler tilsynet at man foretar en gjennomgang av regelverket med sikte på å forenkle det. Det kan også være nødvendig med mer og bedre informasjon om regelverket. Terskel for innkjøp Konkurransetilsynet etterlyser en vurdering av om terskelverdien på 200 000 kroner er hensiktsmessig, eller om beløpet burde vært høyere. Det er viktig å vurdere om terskelen er riktig før man innfører sanksjoner ved brudd på regelverket, mener tilsynet. Sanksjoner En sivilrettslig bot vil være den mest hensiktsmessige form for sanksjon, tror Konkurransetilsynet. Tilsynet støtter flertallet i utvalget i at en slik bot bare bør bli ilagt når oppdragsgiveren visste eller burde vite at vedkommende brøt reglene. Konkurransetilsynet støtter også forslagene om å protokollføre innkjøpene og kunngjøre alle anskaffelser over et visst beløp. Men tilsynet ber om at de foreslåtte grensene for slike tiltak blir vurdert. Tilsynsorgan Konkurransetilsynet kan være egnet som tilsynsorgan for inngrep mot ulovlige innkjøp, men tilsynet peker på at det kan bli mange aktører på området. En mulighet er å la tilsynet få en større rolle på anskaffelsesområdet enn kun å behandle saker om ulovlige innkjøp. En annen mulighet er at Klagenemnda for offentlige anskaffelser får sanksjonsmulighet. Ikke inngrep mot margarinfusjon Konkurransetilsynet griper ikke inn mot Mills DAs kjøp av Margarinfabrikken Norge. Tilsynet har vurdert kjøpet og kommet til at det ikke begrenser konkurransen vesentlig. Både Mills og Margarinfabrikken Norge lager produkter som margarin, oljer, majones og potetmos. Margarinfabrikken Norge produserer for salg gjennom Coops butikker, mens Mills selger til alle de store dagligvarekjedene. I forbindelse med kjøpet er det først og fremst markedet for margarin og smør til dagligvaresektoren Konkurransetilsynet har undersøkt. Etter Konkurransetilsynets mening har Mills begrensede muligheter til å utøve markedsmakt i markedet for margarin og smør til dagligvaresektoren. Bakgrunnen for dette er de store dagligvarekjedenes kjøpermakt og potensiell konkurranse i markedet. Avtale om levering av margarin Konkurransetilsynet vurderte også leveringsavtalen mellom Coop og Mills, som er inngått i forbindelse med kjøpet. Leveringsavtalen innebærer at Mills overtar Margarinfabrikken Norges leveranser til Coop, slik at Mills erstatter Coops private merker. Tilsynet mener at avtalen bare i liten grad begrenser konkurransen. Det er derfor ikke aktuelt med inngrep mot denne avtalen. KonkurranseNytt 6/2003 7
B-blad Returadresse: Konkurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Vedtak og uttalelser www.konkurransetilsynet.no Vedtak V2003-52 / 18.08.2003 Landslaget for lokalaviser konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer V2003-51 / 06.08.2003 Norges Bilbransjeforbund konkurranseloven 3-9 dispensasjon for fastsettelse av standardkontrakter ved salg av bil V2003-50 / 21.07.2003 Fetevaregrossistenes Landsforening, Norges Importostforening og Coop Norge AS konkurranseloven 3-9 dispensasjon for rabattordning til deling av importtoll på ost V2003-49 / 21.07.2003 Statoil Detaljhandel konkurranseloven 3-9 dispensasjon for franchiseavtaler som gir bestemmelser om rabattdeling, distribusjonsmarginer og maksimalprisregulering mellom franchisegiver og franchisetaker. V2003-48 / 18.07.2003 Finansnæringens Hovedorganisasjon konkurranseloven 3-10 inngrep mot begrensinger i tilgangen til system for dataassistert skadebesiktigelse (DBS) V2003-47 / 11.07.2003 Elektrikerkjeden Sikringen konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 dispensasjon for prissamarbeid om samarbeid om fastsettelse av maksimalpriser i forbindelse med markedsføringskampanjer V2003-41/ 11.07.2003 Simon Møkster Rederi AS og Sartor Shipping AS konkurranseloven 3-9 dispensasjon for prissamarbeid gjennom Team Møkster AS Simon Møkster Rederi AS, Sartor Shipping AS og Eidesvik Shipping konkurranseloven 3-9 dispensasjon for prissamarbeid gjennom Team Atlantic AS Avgjørelser A2003-14 / 11.07.2003 Mills DA og AS Margarinfabrikken Norge konkurranseloven 3-11 og 3-10 avgjørelse om å ikke gripe inn mot bedriftserverv, samt avgjørelse om ikke-inngrep mot leveringsavtale. Høringssvar 19.08.2003 Forslag til endringer av uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven 19.08.2003 Utkast til odelstingsproposisjon om endringer i energiloven 15.08.2003 Utkast til forskrifter til lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) 14.08.2003 Forskrift om markedsføring av alternativ behandling og forskrift om frivillig registerordning for behandlere 12.08.2003 Forslag til forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) 11.08.2003 Utkast til revidert regelverk for økonomistyring i staten 11.08.2003 Rapport fra AUDA «Arbeidsgruppen mot Ulovlige Direkte Anskaffelser» 11.08.2003 Utkast til revidert regelverk for økonomistyring i staten 04.08.2003 Endring i ordningen med leveringsvilkår og forslag til ny sanksjonsordning Eierskapsutvalget NOU 2002:13 31.07.2003 Skisse til nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling Nasjonal Agenda 21 28.07.2003 EU-kommisjonens grønnbok om tjenester av allmenn interesse 28.07.2003 Grønnbok om mulige endringer i Roma-konvensjonen 19. juni 1980 om lovvalg på kontraktrettens område. Konkurransetilsynet legger kontinuerlig ut enkeltvedtak, sentrale avgjørelser, høringssvar og påpekninger på tilsynets internettsider. Du finner sakene under menypunktet "Avsluttede saker" på www.konkurransetilsynet.no. Det kan i enkelte tilfeller ta noe tid før offentlig versjon av brevene i sin helhet blir publisert på nettet. Design & produksjon: www.kursiv.no