UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016 Eirik Leknes
Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: 57 73 02 30 www.subaquatech.no Mobil: 975 37 139 post@subaquatech.no Føretaksregisteret: NO 991 373 969 MVA Tittel: MOM-B undersøking ved Sandkvia 15.02.2017 Elektronisk arkiveringskode: MOM-BU0295 Sandkvia 15.02.2017 Prosjektnummer: MOM-BU0295 Forfattar: Eirik Leknes Lokalitet: Sandkvia Oppdragsgjevar: Svanøy Havbruk AS Adresse oppdragsgjevar: 6914, Svanøybukt Feltarbeid ansvarleg: Eirik Leknes Lokalitetsnummer: Ikkje klarert (søknad) Distribusjon: Fortruleg Verifisert av: Eivind Aarseth Kommune: Flora Oppdragsreferanse: Linda Helgås Hovudresultat frå MOM-B undersøkinga: Sider: 30 Vedlegg: 4 Rapport ferdigstilt: 24.02.2017 Dato for feltarbeid: 15.02.2017 MTB-tillating: Ikkje klarert Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. II ph/e h 0,0 1 Gr. III Sensorikk 0,2 1 Gr. II+III 0,1 1 Lokalitetstilstand: 1 Svært God Neste undersøking: Ved maksimal belastning Samandrag: Denne MOM-B undersøkinga er ein del av forundersøkinga som skal gjerast ved lokaliteten Sandkvia. Resultata i frå undersøkinga, synte at store delar av botn under anlegget er dominert av blandingsbotn beståande av stein/fjell, sand og grus. Dette samsvarar også med botntopografien, som syner at anlegget vert liggande like over eit område som er småkupert og noko skråande. Relativt grovt sediment kan også forklarast med at lokaliteten generelt er forholdsvis eksponert med lange strøk i frå vest og aust. Dette skapar ofte god vassutskifting, noko også straummålinga ved 5 og 15 m synte. Det vart observert ulike typar av Polychaeta, både sandrøyrsbyggjande og frittlevande, samt forskjellige typar skjel. Artdiversitet og individtettleik var ikkje spesielt høg, noko som kan vere vanleg i grovare type sediment. Stikkord norsk: NS 9410:2016 MOM-B Miljøundersøking Oppdrettsanlegg Sandkvia Flora Stikkord engelsk: NS 9410:2016 Fishfarming Environmental criterias Askvoll, 24.02.2017 Eirik Leknes 2
INNHALD 1. Innleiing... 4 2. Materiale og metode... 5 2.1 Prøvetaking og utstyr... 5 2.2 Feltdata... 6 2.3 Lokaliteten... 7 2.4 Tidlegare MOM-B undersøkingar... 8 2.5 Straummåling... 8 2.6 Produksjon og fôrforbruk... 8 2.7 Merknad til undersøkinga... 9 3. Resultat... 10 4. Konklusjon... 21 Referansar... 22 Vedlegg 1 Ferdig utfylt B1 og B2 skjema... 23 Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (1:50000)... 25 Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon... 26 Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området... 27 3
1. INNLEIING MOM-B undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare biomasse etc. MOM-B undersøkinga vert utført i samsvar med NS 9410:2016, og er utarbeidd med tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid. Sub Aqua Tech AS har utført miljøundersøkingar sidan 2000 og har etter kvart oppnådd ei brei erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med. Sub Aqua Tech AS takkar Svanøy Havbruk AS for oppdraget. 4
2. MATERIALE OG METODE 2.1 PRØVETAKING OG UTSTYR Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 9410:2016 sine parameter for ei B- undersøking. Tal prøver som skal takast per anlegg er basert på tonn MTB i anlegget. Dette kan variere frå 8-20 prøver i forhold til MTB frå 780 til 6780 tonn. Dette kjem fram av B2-skjemaet i rapporten (Vedlegg 1). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (ph og redokspotensiale) (Gruppe II) og sensoriske undersøking (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag) (Gruppe III). For gruppe II og III vert det gjeve poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt 4 tilstandar, 1 Svært god, 2 God, 3 Dårleg og 4 Svært dårleg. Frekvensen av når det skal utførast MOM-B undersøking vert styrt av kva tilstand lokaliteten kjem i. For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 250 cm 2. Det vert også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei sikt med maskevidde på 1 mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn 1 mm vert silt ut. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av typen Garmin GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon 6.13.4. Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon 7.0.1. Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (ph) og redokspotensial (E h) i sedimentet, samt temperatur og salinitet målt i vassøyla. Instrumentet WTW Multi 3430 vert nytta til å måle salinitet og temperatur ved 0,5 og 5 m, med bruk av digital elektrode (TetraCon 925). TetraCon 325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. For hydrografiske profilar (temperatur og salinitet) vert det nytta ein CTD av typen DST Logic CTD i frå Star-Oddi. For handsaming av data frå CTD vert det nytta programvare av typen SeaStar versjon 7.13. Feltinstrumentet Hach H160 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode, og Hamilton Double Pore elektrode, vert nytta for måling av høvesvis redoks og ph. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475 mv) for avvik før bruk. Elektrode for måling av ph, vert kalibrert mot standardbuffer 7,0 og 4,0. 5
2.2 FELTDATA Temperatur og salinitet ved 0,5 m djup var høvesvis 4,3 ᵒC og 30,5 psu. Ved 5 m djup var temperaturen 5,4 ᵒC medan saliniteten var 30,9 psu. Brukte vatn frå 5 m djup som sjøvassbuffer på elektrodane. Redokselektroden synte eit avvik på +1 mv når den vart kontrollert mot standardbuffer på +475 mv. Tilstand på ph elektroden ved kalibrering var 92,9 %. Redoks og ph i sjøvassbuffer var høvesvis 147 mv og 8,0. Temperatur i ph buffer ved kalibrering var 8,7 ᵒC. Maksimalt GPS avvik ved undersøkinga var om lag 3 m. Det var austleg lett bris, lettskya og opphald under feltarbeidet. Temperaturen i luft var 5,9 ᵒC. Figur 1 og Figur 2 syner temperatur og salinitet målt nedover i vassøyla. Temperatur (ºC) 6,5 7 7,5 8 8,5 9 0 10 20 Djupne (m) 30 40 50 60 70 80 Prøvestasjon 1 Figur 1 Temperatur målt med CTD i vassøyla Salinitet (psu) 26 26,5 27 27,5 28 28,5 29 29,5 30 30,5 31 31,5 32 32,5 33 0 10 20 Djupne (m) 30 40 50 60 70 80 Prøvestasjon 1 Figur 2 Salinitet målt med CTD i vassøyla 6
2.3 LOKALITETEN Lokaliteten Sandkvia ligg plassert på austsida av Svanøy, i Flora kommune, Sogn og Fjordane. Djupna under planlagt anlegg variera i frå om lag 50-90 meter, og botntypen er hovudsakleg blandingsbotn beståande av stein/fjell med innslag av sand og grus fleire stader. Jamfør botntopografien i området (Vedlegg 4), ser ein at botn er noko kupert og svakt skåande nedover mot sør under anlegget. Sør for anlegget flatar botn ut, og sør for det flate partiet strekker det seg ein fjellrygg i aust-vest retning ved om lag 40-80 meter djup. Det framleis ikkje avklara kva type anlegg som skal leggast ut ved lokaliteten, men det er laga ei mellombels skisse av eit rammeverk beståande av fire rammer. Kvar ramme er 70x70 meter og lengde/breidde på anlegget vert 280X70 meter i høvesvis lengde og breidde (Figur 3). Næraste lokalitet i høve Sandkvia, vert Austneståa (tilhøyrer Svanøy Havbruk) som ligg om lag 2,2 km i sjølinje mot aust-nordaust. Lokaliteten Kviteskjeret (11775) ligg om lag 4,7 km i sjølinje mot søraust (Figur 4). Figur 3 Orto-foto over området med teikning av mellombels anleggsskisse (Fiskeridirektoratet, u.d.) 7
Figur 4 Avstand til andre lokalitetar (Fiskeridirektoratet, u.d.) 2.4 TIDLEGARE MOM-B UNDERSØKINGAR Det har ikkje vore utført MOM-B undersøking ved denne lokaliteten tidlegare. Det har tidlegare vore eit oppdrettsanlegg nærare Vardeneset, men drifta ved dette anlegget vart avvikla før innføring av MOM standarden i 2000. 2.5 STRAUMMÅLING Sub Aqua Tech AS målte vassutskiftingsstraum (5 og 15 m) ved lokaliteten i perioden nov.-des. 2016. Ved 5 m djup vart det målt svært god straum i snitt (8,5 cm/s), medan dominerande straumaktivitet hovudsakleg veksla mellom vest og nordaust. Nettostraumen ved dette djupet gjekk mot nord-nordvest. Ved 15 m djup synte instrumentet gode straumtilhøve i snitt (6,1 cm/s), og dominerande straumaktivitet veksla også mellom vest og nordaust. Nettostraumen ved 15 m, gjekk mot nordvest. 2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK Det har endå ikkje vore noko produksjon ved lokaliteten, og produksjons- og fôrstatistikk er difor ikkje tilgjengeleg. 8
2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA I samband med MOM-B undersøkingane hender det at verdiar for kombinasjon av redokspotensiale og ph kjem utanfor skravert område i figur B1 i NS 9410:2016 utan at dette kan forklarast i samband med tilhøva ved gjennomføring av feltarbeid. Dette skjedde med ein/fleire av prøvestasjonane (nr. 1, 4, 6, 9 og 10). Sub Aqua Tech AS har som praksis å alltid oppgje dei reelle måleverdiane i samband med feltarbeid sjølv om desse i enkelte høve ikkje stemmer overeins med normar, normalverdiar etc. Noko av forklaringa var at det var lite og grovt sediment i grabben ved desse prøvestasjonane. Dette kan medføre at spesielt redoks-verdiane kan avvike noko i høve til faktiske verdiar. 9
3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde kart og B1/B2 skjema (Figur 5). Figur 5 Oversikt over prøvestasjonar og tilstand ved kvar enkelt stasjon. Blå ring = tilstand 1, grøn ring = tilstand 2, gul ring = tilstand 3 og raud ring = tilstand 4 10
Prøvestasjon 1: Posisjon N61 29.006 E5 08.136, djup 64 m Type botn Hard botn, truleg blanding av både stein og sand Mengde sediment i grabben Over ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus og nokre større steinar Restsediment etter siling Finkorna grus, og steinar av ulik storleik. Knuste skjelrestar Dyr Anslagsvis 10-30 Polychaeta av ulike artar, deriblant sandrøyrsbyggjande Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 156 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 11
Prøvestasjon 2: Posisjon N61 29.024 E5 08.152, djup 55 m Type botn Steinbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Hovudsakleg steinar, men også litt restar av finkorna sand Restsediment etter siling - Dyr <10 Polychaeta av ulike artar, deriblant sandrøyrsbyggjande og to stk., truleg av typen skjellrygg. Desse kan likne på leddsneglar av utsjånad Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling 12
Prøvestasjon 3: Posisjon N61 29.000 E5 08.186, djup 77 m Type botn Kupert steinbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Hovudsakleg steinar, men også litt finkorna sand og grus Restsediment etter siling - Dyr <10 Polychaeta, deriblant kalkrøyrsmakk og sandrøyrsbyggjande artar Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Det vart gjort to forsøk, då det var stein i opninga på grabben ved 1. forsøk Før siling 13
Prøvestasjon 4: Posisjon N61 28.996 E5 08.247, djup 82 m Type botn Blandingsbotn, truleg både stein og fjell Mengde sediment i grabben Om lag ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand og steinar Restsediment etter siling Finkorna grus og steinar av ulik storleik Dyr Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 16 mv og ph 7,4 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Kommentarar Anslagsvis 20-40 Polychaeta av ulike artar, deriblant sandrøyrsbyggjande. Observerte også eit skjell av ukjent opphav Svært bra Det vart gjort to forsøk, då det var stein i opninga på grabben ved 1. forsøk Før siling Etter siling 14
Prøvestasjon 5: Posisjon N61 29.019 E5 08.242, djup 71 m Type botn Kupert fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Litt finkorna sand Restsediment etter siling - Dyr - Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling 15
Prøvestasjon 6: Posisjon N61 29.002 E5 08.232, djup 81 m Type botn Blandingsbotn, truleg både stein og fjell Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand og steinar Restsediment etter siling Finkorna grus og steinar av ulik storleik Dyr 10-30 Polychaeta av ulike artar, deriblant sandrøyrsbyggjande og Pectinaria Organisk materiale Restar av naturleg organisk material, truleg i frå undervassvegetasjonen Redokspotensiale og ph Redoks var 108 mv og ph 7,5 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 16
Prøvestasjon 7: Posisjon N61 29.012 E5 08.339, djup 81 m Type botn Hard botn, truleg fjellbotn med eit tynt sedimentlag på overflata Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna sand og grus Restsediment etter siling - Dyr <10 sandrøyrsbyggjande Polychaeta Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling 17
Prøvestasjon 8: Posisjon N61 29.003 E5 08.306, djup 80 m Type botn Kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling - Dyr <10 Polychaeta av ulike artar. Observerte også eit skjell, som truleg var av typen filskjell Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling 18
Prøvestasjon 9: Posisjon N61 29.000 E5 08.430, djup 86 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Litt over ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Kompakt finkorna sand Restsediment etter siling Finkorna grus og steinar av ulik storleik Dyr 20-40 Polychaeta av ulike artar, deriblant sandrøyrsbyggjande og Pectinaria. Observerte også ei slangestjerne Organisk materiale Bitar av bark i frå overflatevegetasjonen Redokspotensiale og ph Redoks var 146 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 19
Prøvestasjon 10: Posisjon N61 29.014 E5 08.415, djup 83 m Type botn Blandingsbotn, truleg både stein/fjell og sand Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand og steinar av ulik storleik Restsediment etter siling Finkorna grus og steinar av ulik storleik Dyr <10 Polychaeta av ulike artar, deriblant sandrøyrsbyggjande og ein type som var kvit på farge Organisk materiale Observerte organisk material i frå ukjent opphav Redokspotensiale og ph Redoks var 172 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 20
4. KONKLUSJON Denne MOM-B undersøkinga var den første som er utført ved lokaliteten Sandkvia. Undersøkinga er ein del av forundersøkinga for lokaliteten, mellom anna for å kartlegge sedimenttype i anlegget si nærsone. Resultatet i frå undersøkinga, synte som venta ikkje noko påverknad i frå oppdrett, sidan det framleis ikkje er etablert anlegg endå. Store delar av botn under mellombels anleggsskisse, er dominert av blandingsbotn beståande av stein/fjell og litt finare sediment som til dømes sand og grus. Bruk av spectertau og grabb, gjev god føling av kva botnsubstratet består av. Det vart jamt over samsvar mellom det som kom opp i grabben, og det som vart registrert då grabben trefte botn. Av botnkartet (Vedlegg 4) kan ein sjå at anleggsskissa er plassert like over eit område av botn som er småkupert, medan det er eit flatare parti like sør for anlegget. Kupert botn og skråande terreng, kan vere noko av forklaringa til at det var både grovt og litt finare type sediment i prøvene. Relativt grovt sediment under anleggsskissa kan også forklarast med at lokaliteten generelt er forholdsvis eksponert for lange strøk i frå vest og aust. Dette skapar ofte god vassutskifting, og straummålinga ved 5 og 15 m synte at straumtilhøva i dei øvre vasslaga er gode. Det er framleis ikkje måla spreiings- og botnstraum ved lokaliteten, men grovt sediment kan også vere teikn på ok straumtilhøve nære botn. Det vart observert ulike typar av Polychaeta, både sandrøyrsbyggjande og frittlevande, samt forskjellige typar skjel. Artdiversitet og individtettleik var ikkje spesielt høg, noko som kan vere vanleg i grovare type sediment. I NS 9410:2016 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Sandkvia kom i tilstand 1, som vert rekna som svært god (Vedlegg 1). I høve til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjerast ein ny MOM-B undersøking ved neste maksimale belastning. 21
REFERANSAR Fiskeridirektoratet, u.d. Elektronisk sjøkart. [Internett] [Funnen 22.02.2017]. Leknes, E., 2016. Straummåling ved Sandkvia, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 24s. Moen, F. E. & Svensen, E., 1999. Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag. Norsk Standard, 2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, NS 9410:2016: Standard Norge. 22
NS 9410:2016 Firma: Svanøy Havbruk AS Lokalitet: Sandkvia PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Ikkje klarert VEDLEGG 1 Dato: 15.02.2017 Prøvenummer Parameter Poeng Gr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Botntype: B (bløt) eller H (hard) B/H H H B/H H B/H H H B B/H Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 ph Målt verdi 7,6 - - 7,4-7,5 - - 7,6 7,6 II E h Målt verdi 156 - - 16-108 - - 146 172 + ref verdi 370 0 0 230 0 322 0 0 360 386 ph/e h Frå figur D.1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 Tilstand, prøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand, gruppe II 1 Referanseelektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort = 2 Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = 0 0 0 0 0 0 0 III Konsistens Myk = 2 2 2 2 2 Løs = 4 v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 0 Grabbvolum ¼ - ¾ = 1 1 1 1 v ¾ = 2 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tykkelse på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM 3 0 0 3 0 2 0 0 3 0 Korrigert sum (*0,22) 0,7 0,0 0,0 0,7 0,0 0,4 0,0 0,0 0,7 0,0 0,2 Tilstand prøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III Tilstand prøve 0,3 0,0 0,0 0,3 0,0 0,2 0,0 0,0 0,3 0,0 0,1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 ph/e h Korrigert sum Indeks Middelverdi < 1,1 1,1 - < 2,1 2,1 - < 3,1 3,1 Buffertemperatur 8,7 ᵒC Sjøvannstemeratur 0,5 m 4,3 ᵒC Tilstand Sjøvannstemeratur 5 m ph sjø Eh sjø 5,4 ᵒC 8,0 147 mv 1 Meget god Sedimenttemeratur 7,9 ᵒC 2 3 4 God Dårleg Meget dårleg LOKALITETSTILSTAND 1 Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: 57 73 02 30 epost: post@subaquatech.no gyldig frå: 26.02.16 Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB
NS 9410:2016 Firma: Svanøy Havbruk AS Lokalitet: Sandkvia PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Ikkje klarert VEDLEGG 1 Dato: 15.02.2017 Informasjon frå prøvepunkt Posisjon Djup (m) Tal forsøk med prøvetakar Bobling ved prøvetaking Prøvepunkt 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 N61 29.014 E5 08.415 N61 29.000 E5 08.430 N61 29.003 E5 08.306 N61 29.012 E5 08.339 N61 29.002 E5 08.232 N61 29.019 E5 08.242 N61 28.996 E5 08.247 N61 29.000 E5 08.186 N61 29.024 E5 08.152 N61 29.006 E5 08.136 64 55 77 82 71 81 81 80 86 83 1 1 2 2 1 1 1 1 1 1 - - - - - - - - - - Leire - - - - - - - - - - Silt - - - - - - - - - - Sediment-type Sand X X X X X X X - X X Grus X - X X - X X - X X Skjelsand - - - - - - - - - - Steinbotn Fjellbotn X X X X X X - X X X - X - - X - X X - - Pigghuder - - - - - - - - 1 - Krepsdyr - - - - - - - - - - Dyr (tal) Skjel - - - 1 - - - 1 - - Børstemark 10-30 <10 <10 20-40 - 10-30 <10 <10 20-40 10-30 Andre dyr - - - - - - - - - - Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: 57 73 02 30 epost: post@subaquatech.no gyldig frå: 26.02.16 Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB
Vedlegg 2
Vedlegg 3 Data and information contained in this Product are 2002-2007 Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no. 240502001-001/2 and 021704-087. Portions may be United Kingdom Hydrographic Office. Portions BSH 2005-2007. Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no. 8095-01/2004-02 ÖA03. Portions Bolina - Editrice Incontri Nautici 2004-2007. Portions EMA 2007. Estonian Maritime Administration. Portions FMA 2004-2007. Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/721/2004. Portions HHI 2002-2007. Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions HNHS 2004-2007. Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no. 171.7/22/03. Portions Hydrographica 2005-2007. Portions IHM 2003-2007. Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES AC-001-Garmin. Portions IHP 2003-2007. Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC-002-Garmin. Portions IHS 2004-2007. Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS AC-001-Garmin. Portions IIM 2002-2007. Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy. Portions KMS 2002-2007. Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G.9-2002. Portions LHS 2007. Maritime Administration of Latvia. Portions NHS 2001-2007. Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions NLHO 2005-2007. Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC-002-Garmin. Portions RNO 2005-2007. Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM A-C-001-Garmin. All rights reserved. Portions SAN 2002-2007. Reproduced with the permission of the Department of Defence - South Africa. Portions SHOM 2005-2007. Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, www.shom.fr), France, Contract no. E 67/2005. Portions SMA 2003-2007. Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no. 03-01453. This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty s Stationery Office. British Crown Copyright (2001-2006). License no. GB AC-002-Garmin. All rights reserved. Garmin Ltd. or its subsidiaries 1995-2007 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner planlagt anleggsområde og tilstand ved dei ulike prøvestasjonane samt utsnitt av eit større kart som syner plassering av lokalitet i forhold til Sogn og Fjordane.