MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 RAPPORT JUNI 2013 glava.no

Innhold 1. Virksomheten... 2 2. Bedriftspolitikk... 4 3. Vesentlige miljøaspekter... 5 4. Miljøstyringssystemet... 5 5. Utslipp... 6 6. Avfall... 7 7. Farlig avfall... 9 8. Naturressursforbruk... 10 9. Energi og Klimaregnskap... 13 9.1 Innledning... 13 9.2 Energi og Klimaregnskap for Glava AS... 14 9.3 Energi og Klimaregnskap for Askim produksjon... 16 9.4 Energi og Klimaregnskap for Stjørdal produksjon... 18 9.5 Fotnoter... 20 9.6 Kildehenvisning... 21 10. Klager/anmeldelser/bøter/pålegg... 22 11. Revisjon/inspeksjon... 22 12. Miljøtiltak gjennomført 2012... 22 13. Miljømål 2013... 23 Side 1

1. Virksomheten GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i Askim, produksjonsanlegg i Askim og Stjørdal og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice. Virksomheten består av prosesser som vist under: Hovedproduktet er glassull som er verdens ledende isolasjonsmateriale. GLAVA AS produserer og markedsfører glassull på lisens fra franske Saint-Gobain Isover. Produktsortimentet består for øvrig av skumplast (EPS og XPS) og steinull samt andre produkter fra produksjonspartnere. Glavagruppen leverer et bredt produktsortiment som anvendes til byggisolering, himlinger og til Teknisk isolering/marine. GLAVA AS er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001 (kvalitet) og NS-EN ISO 14001 (miljø). Side 2

Fabrikk Askim Fabrikk Stjørdal Glavas produkter bidrar positivt til forbedring av det ytre miljøet på flere måter: Glava isolasjon medfører mindre fyring, renere luft og lavere energiforbruk. Glava komprimerer sine glassullprodukter betydelig under produksjon. Dette gir en signifikant miljøgevinst ved lagring og transport. Resirkulert glass inngår som den viktigste komponenten i Glavas råvarer. Side 3

2. Bedriftspolitikk Vårt hovedmål er at: Våre aktiviteter skal foregå uten å føre til skade på mennesker, indre og ytre miljø og materielle verdier. Vår miljøpolitikk (utdrag): Glava forplikter seg gjennom sertifisering i henhold til internasjonal standard ISO14001 å arbeide kontinuerlig for målbare og varige miljøforbedringer på de områder innen virksomheten som påvirker det ytre miljøet. Glava følger den gjeldende miljølovgivning, herunder Forurensningsloven og gjeldende utslippstillatelse fra Klif. Glavas produksjonspartnere og leverandører skal bidra til et bærekraftig ytre miljø. Glava AS er underlagt 5-årige kvotereguleringer fra Klima- og Forurensingsdirektoratet når det gjelder CO 2. Selskapet holder seg innenfor de gitte utslippskvoter. Side 4

3. Vesentlige miljøaspekter Forbruk av energi Utslipp til luft Forbruk av ressurser (eks. vann, emballasje) Forbruk og miljøvurdering av råvarer Avfall fra fabrikkene Transport av produkter (ferdigvarer) 4. Miljøstyringssystemet Vårt styringssystem utgjør et helhetlig system som ivaretar kvalitetssikring av kundetilfredshet, det ytre miljøet og de ansattes arbeidsmiljø. Systemet blir jevnlig revidert av Nemko Certification, og er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001. Det foretas en årlig vurdering av miljøaspektene. Dette for å fange opp endringer i rammebetingelser så som myndighetskrav, kundekrav og ny kunnskap om miljøpåvirkning. Dette danner grunnlaget for nye handlingsplaner for ytre og indre miljøpåvirkninger. Vår innkjøpspolitikk sier at Leverandører som kan dokumentere miljøfordeler (eks. EMAS-registrering eller ISO 14001-sertifisering) prioriteres. Side 5

5. Utslipp Fabrikkene i Askim og Stjørdal har utslippstillatelser fra norske myndigheter (Klif). Løpende investeringer i nye og rasjonelle produksjonsanlegg har bidratt til at utslippene fra fabrikkene ligger innenfor de grenseverdier som er satt. Diagrammene nedenfor viser utslippene til luft i 2012 for henholdsvis Askim og Stjørdal. Side 6

Over-/akutt-utslipp. Det ble ikke registrert overutslipp eller akutt utslipp ved fabrikkene i Askim og Stjørdal i 2012. Risikoanalyser for våre fabrikker viser generelt at sannsynlighet og konsekvens av utilsiktede uhell og miljøutslipp er svært lav. 6. Avfall Grafene nedfor forteller utviklingen av glassullavfall fra fabrikkene i Askim og Stjørdal. Glassullavfallet har vært en prioritert oppgave de siste årene. Fabrikken i Askim har hatt en positiv trend, men en svak tilbakegang i 2012. Stjørdal har siden 2010 levert hoved andelen av glassullavfallet som tilsats til produksjon av torvtak. Dette medfører at andelen til deponi nå er svært begrenset i Stjørdal. Side 7

I diagrammene under vises øvrige avfallsfraksjoner oppdelt per behandlingsmåte. Gjenvinningen dekker fraksjonene metaller, papp/kartong, papir, mykplast, hardplast samt en andel av blandet næringsavfall. Avfall til gjenvinning, gjenbruk og til energiformål viser en økende trend, og utgjør en stadig større andel av totalavfallet. Dette skyldes bedre sortering og økt fokus på gjenvinning både fra bedriften og myndighetene. Det høye tallet fra Stjørdal skyldes gjenbruk av glassullavfall til bruk i torvtak. Side 8

7. Farlig avfall Prosedyrer for å sikre riktig merking, lagring og levering av farlig avfall er innarbeidet ved våre fabrikker. Totalt ble det i 2012 levert 16,8 tonn. Kurvene under viser hvordan dette fordeler seg på fabrikkene: Tallene viser at det er store fluktuasjoner mellom årene og lokasjonene. Dette skyldes utskifting av ildfast kromholdig stein fra smelteovnene i Askim (2007) og Stjørdal (2009). Deler av steinen vil forekomme som seksverdig krom (Cr 6+ ) og behandles som farlig avfall. Side 9

8. Naturressursforbruk Glavas viktigste ressursforbruk er knyttet til bruken av ikke fornybare ressurser (dolomitt, soda med mere) for produksjonen av glassull. Målet er å bruke maksimalt med returglass uten at det påvirker produktkvaliteten. Illustrasjonene nedenfor forteller utviklingen av ressursforbruket de siste årene: Av figurene over kommer det frem at Askim bruker betydelig større andel fornybare resurser enn ikke fornybare. I Stjørdals tilfelle har forholdet vært relativt likt de siste årene med en liten overvekt ikke fornybare resurser i 2011. Side 10

Side 11

Side 12

Vannforbruket i Stjørdal er ikke med i årets rapport. Stjørdal har flere kilder og vannkvaliteter og det er noe usikkerhet vedrørende kvalitetssikring av tallmaterialet. 9. Energi og Klimaregnskap 9.1 Innledning Nedenfor følger en uavhengig gjennomgang av Glava AS sitt klimaregnskap basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Klimaregnskapet viser en oversikt over CO2- utslipp til virksomheten målt i CO2-ekvivalenter, basert på innrapporterte data fra ulike interne og eksterne systemer. Gjennom en slik analyse kan virksomheten enklere identifisere tiltak for å redusere energi- og ressursforbruket og dermed også redusere egne utslipp av klimagasser. Hensikten med energi- og klimaindikatorene i rapporten er å måle virksomhetens energi- og karbonintensitet i forhold til antall ansatte og verdiskapning, i tillegg til å synliggjøre bedriftens utslippsnivå i forhold til andre aktører. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den mest anvendte standarden for måling av drivhusgasser. Metodikken er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG-protokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen 14064-I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre "scope" eller kategorier av utslipp og skiller mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK, og er konvertert til CO2-ekvivalenter. Side 13

Scope 1: Direkte utslipp Obligatorisk rapportering iht GHG protokollen Inkluderer alle direkte utslipp som virksomheten har operativ kontroll over. Dette inkluderer all stasjonær forbrenning av fossile brensler, transporter med egeneiet, leiet eller private kjøretøyer som betales av virksomheten samt alle prosessutslipp. Scope 2: Indirekte utslipp Obligatorisk rapportering iht GHG protokollen Scope 2 omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi, hovedsakelig elektrisitet og eller fjernvarme. I likhet med Scope 1 er det kun aktiviteter der virksomheten har operativ kontroll som inkluderes i Scope 2. Scope 3: Indirekte utslipp Frivillig i rapporteringen iht GHG protokollen Utslippene i Scope 3 er et resultat av selskapets aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres av selskapet. Eksempel på Scope 3 kategorier er varetransporter, flyreiser, avfallshandtering og innkjøpte varer og tjenester. 9.2 Energi og Klimaregnskap for Glava AS Figurene nedenfor viser totale utslipp for Glava AS for 2008 til 2012 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg viser klimaindikatorene totale utslipp per produsert volum (m3) samt vekt (tonn). Side 14

Tabellen under viser Energi og Klimaregnskapet for Glava AS samlet i 2012. Side 15

9.3 Energi og Klimaregnskap for Askim produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikk i Askim for 2008 til 2012 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg vises klimaindikatorene totale utslipp per produsert volum (m3) samt vekt (tonn). Side 16

Tabellen under viser Energi og Klimaregnskapet for 2012 i Askim produksjonsenhet. Side 17

Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Elektrisitet Godstransport tonn CO2e 9.4 Energi og Klimaregnskap for Stjørdal produksjon Figurene nedenfor viser totale utslipp for fabrikk i Stjørdal for 2008 til 2012 oppdelt på Scope 1,2 og 3. I tillegg viser klimaindikatorene totale utslipp per produsert volum (m3) samt vekt (tonn). Klimaregnskap Stjørdal -fordeling per Scope 5000 4000 3000 2000 1000 0 2008 2009 2010 2011 2012 Scope 1 Scope 2 Scope 3 Side 18

Tabellen under viser Energi og Klimaregnskapet for 2012 i Stjørdal produksjonsenhet. Side 19

9.5 Fotnoter Transport Drivstofforbruk: Beregnet utefra innrapportert kilometergodtgjørelse samt kjørte km med firmabiler. Her har det inkluderts noe forbruk fra dotterselskaper der det ikke har vært mulig å separere ut kun Glava AS sine kjøringer. Dette er en del av scope 1 fordi bilene opereres av de ansatte direkte. Ikke del av hva som registreres til Klif. Prosessutslipp: Utslipp er beregnet utefra forbruk av dolomitt og soda der utslippene er knyttet til kalsineringsprosessen, en prosess der kalsiumkarbonat brytes ned ved høy temperatur. CaCO 3 CaO + CO 2 (g). Forbruk og utslipp tilsvarer det rapportert til Klif. Stasjonær forbrenning: Askim gikk i 2011 over fra bruk av propan til naturgass. Forbruk og utslipp tilsvarer det rapportert til Klif. Elektrisitet: For å beregne utslipp fra strømforbruket benyttes en nordisk produksjonsmiks som gir en utslippsfaktor på 99 gram CO 2 / kwh i 2010 og 2009 mens den for 2012 er satt til 112 g CO 2 /kwh. Strømforbruket er rapportert fra per forbruksområde i 2011 men samlet for tidligere år. Fly: Beregningen av flyreiser er basert på antall flyreiser registrert. Utslippsfaktorene som er avhengige av flydistanse er tatt fra DEFRA. Varetransport: Totalt antall km kjørt ut til kunder med produkter er blitt registrert. Utslipp er beregnet utefra denne distanse sammen med en vurdering av gjennomsnittlig drivstofforbruk per km kjørt. Side 20

9.6 Kildehenvisning The GHG Protocol; "A Corporate Accounting and Reporting Standard, Revised edition", 2004 DEFRA (2011), 2011 Guidelines to Defra/DECC s GHG Conversion Factor for Company Reporting, Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (Defra), 19.08.2011 IPCC; "IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change", 2007 (AR4) IEA Statistics; "Electricity Information 2011" IEA Statistics; "CO2 Emission from fuel combustion, Highlights", 2011 edition SimaPro; ver 7.3.3 with Ecoinvent ver 2.2 (2012) NTM (The Network for Transport and Environment), http://www.ntmcalc.org/index.html IMO (International maritime organisation); "Interim guidelines on the method of calculation of the energy efficiency design index for new ships", 2009 Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV), 2012 Statistiska centralbyrån; www.scb.se EcoTransit; http://www.ecotransit.org/ Side 21

10. Klager/anmeldelser/bøter/pålegg Det har ikke vært registrert noen naboklager fra noen av fabrikkene i 2012. 11. Revisjon/inspeksjon Det ble foretatt interne revisjoner på følgende områder i 2012: Produksjon Prosjektstyring Målstyring Ivareta Indre miljø Ivareta ytre miljø Det ble foretatt 3 eksterne revisjoner i 2012: Nemco (Askim og Stjørdal) Askim brann og redningskorps 12. Miljøtiltak gjennomført 2012 GLAVA AS: Fokus på miljø og energi er løftet frem i vår i vår felles merkevareplattform. Vi tenker miljø og klima i det vi gjør. Fabrikk Askim: Driftssetting av flotasjonsanlegg for rensing av prosessvann. En kontinuerlig rensing av prosessvannet gir redusert utslipp av aerosoler og støv. Optimalisering av presse for våtavfall. Høyere tørrstoffandel vil gi mindre transport og intern handling. Bygging av nytt lager for planglass vil sikre tilgangen på glass gjennom hele året. En stor andel av returglass i vår produksjon er et av GLAVAs viktigste miljøtiltak på lang sikt. Installere og drifts sette nytt varmeaggregat i pakkeri basert på internt kjølevann. Forsøk med ny emballasje basert på MDO-folie. Dette gir en mulighet for å redusere folietykkelsen på GLAVAs emballasje. Potensialet for reduksjon av plastfolie er betydelig. Saker fra energigruppa i 2012: o Fokus på utvidet kartlegging av forbruk av strøm og gass. Installasjon av flere kontinuerlige målere og manuell kartlegging av mindre delkretser. o Definere en standard for nye bygg som har energi og miljøprofil. o Klarlegge for oppvarming av nytt lager for planglass med internt kjølevann. Fabrikk Stjørdal: Gjenbruk av glassullavfall til produksjon av torvtak har medført ytterligere reduksjon av fiberavfall til deponi. Varmegjenvinning av kjølevannet blir brukt til oppvarming av fabrikklokaler. Installasjon av nye energieffektive armaturer med bevegelsessensorer i deler av fabrikken. Side 22

13. Miljømål 2013 GLAVAs miljømål for 2013: Redusere spesifikt utslipp til ytre miljø pr. m 3 isolasjon i forhold til forgående år (sammenlignbare isolasjonsklasser). o Partikulært støv til luft (Askim) o Vått og tørt avfall til deponi (Askim) Forberede overgang til naturgass i Stjørdal 2014 Implementere NS-EN ISO 50001, energiledelsessystem i GLAVA AS. Etablere en styrket prosess for valg og oppfølging av leverandører med tanke på leverandørenes miljøpåvirkning. Side 23