Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested:, Støren barneskole Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Støren, den 151112 Margret Innset Buberg Side1
Side2
Saksliste Utvalgssaksnr PS 31/12 Innhold Lukket Arkiv Saksnr Referatsaker RS 17/12 Høring opplæringstilbudet 2012 2014 2012/3283 RS 18/12 Høring Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov Spesialundervisning og psykososialt miljø 2012/3392 PS 32/12 Kommunal overtakelse av Soknedal menighetsbarnehage 2012/2865 PS 33/12 Søknad om midler fra kulturstipend og fond ungdomsarbeid. 2012/3099 PS 34/12 Ny barnehage i Soknedal 2012/3265 PS 35/12 Skolerute for 20132014, Midtre Gauldal kommune 2012/3485 PS 36/12 Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 PS 37/12 Kretsordingen Søknad om endring av skolekrets ***** ***** ***** 2012/3509 X 2012/2511 Side3
Side4
PS31/12Referatsaker Side5
16001 Skjetlein videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk DHBLD2 Blomsterdekoratør? DHDHV1 Design og håndverk NAAID2 Anleggsgartner og idrettsanl. NAHHO2 Heste og hovslagerfag NALBR3 Landbruk NALGA2 Landbruk og gartnernæring NANAB1 Naturbruk NANAB1NE Naturbruk, en/miljø,sk 3år NANAB3 Studieforberedende naturbruk PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 16008 Selbu videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk? ELELE1 Elektrofag? HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag PBPBY3 Påbygg til gen stk PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse RMRMF1 Restaurant og matfag? STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år TPPIN2 Industriteknologi TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16012 Frøya videregående skole Kurskode Kursnavn NAAKV2 Akvakultur NAFFA2 Fiske og fangst NANAB1 Naturbruk PBPBY3 Påbygg til gen stk PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse RMKOS2 Kokk og servitørfag Side6
RMMFG2 RMRMF1 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 STUSP1HT2 STUSP1HT4 TPMAR2 TPPIN2 TPTIP1 Matfag Restaurant og matfag Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering ST Spes.u egen gr, 2. år ST Spes.u egen gr, 4. år Maritime fag Industriteknologi Teknikk og ind. produksjon 16013 Gauldal videregående skole Kurskode Kursnavn BAANL2 Anleggsteknikk BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk DHBMF2M Børsemaker,LAD DHBMF3F Børsemakerfaget,ALTVG3 DHDHV1 Design og håndverk DHDTR2 Design og trearbeid DHTSK3F Treskjærerfaget,ALTVG3 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag PBPBY3 Påbygg til gen stk PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS2 Salg, service og sikkerhet STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år TPPIN2 Industriteknologi TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16014 Heimdal videregående skole Kurskode Kursnavn ELDEL2 Data og elektronikk ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi IDIDR2 Idrettsfag Side7
IDIDR2LN IDIDR2LO IDIDR3 IDIDR3LN IDIDR3LO IDRET1 IDRET1LN IDRET1LO MDMDD11 MDMUS2 MDMUS3 SSISF2 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 Idrettsfag,kombinert,LAL Idrettsfag,hopp,LAL Idrettsfag Idrettsfag,kombinert,LAL Idrettsfag,hopp,LAL Idrettsfag Idrettsfag,kombinert,LAL Idrettsfag,hopp,LAL Mus/dans/drama,musikk Musikk Musikk IKTservicefag Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering 16015 Hitra videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk ELAUT2 Automatisering ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag PBPBY3 Påbygg til gen stk PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS2 Salg, service og sikkerhet STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 16016 Hemne videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag Side8
PBPBY3 PBPBY4YK RMKOS2 RMRMF1 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 TPKJP2 TPPIN2 TPTIP1 Påbygg til gen stk Påb.gsk e yrkeskompetanse Kokk og servitørfag Restaurant og matfag Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering Kjemiprosess Industriteknologi Teknikk og ind. produksjon 16017 Meldal videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk DHDHV1 Design og håndverk ELAUT2 Automatisering ELAUT3 Automatiseringsfaget ELDAT3 Dataelektronikerfaget ELDEL2 Data og elektronikk ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag MKMED1 Medier og kommunikasjon MKMED2 Medier og kommunikasjon MKMED3 Studieforbered. medier og kom. PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse RMKOS2 Kokk og servitørfag RMRMF1 Restaurant og matfag SSTRL2 Transport og logistikk TPKJT2 Kjøretøy TPPIN2 Industriteknologi TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16019 Oppdal videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag IDIDR2 Idrettsfag Side9
IDIDR2LB IDIDR3 IDIDR3LB IDRET1 IDRET1LB PBPBY3 PBPBY4YK SSSSA1 SSSSS2 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 STUSP1HT1 STUSP1HT2 STUSP1HT3 Idrettsfag,alpint,LAL Idrettsfag Idrettsfag,alpint,LAL Idrettsfag Idrettsfag,alpint,LAL Påbygg til gen stk Påb.gsk e yrkeskompetanse Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering ST Spes.u egen gr, 1. år ST Spes.u egen gr, 2. år ST Spes.u egen gr, 3. år TPKJT2 Kjøretøy? TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon? 16020 Rissa videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk ELELE1 Elektrofag HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag NANAB1 Naturbruk PBPBY3 Påbygg til gen stk PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år TPAMK2 Arbeidsmaskiner TPPIN2 Industriteknologi TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16021 Røros videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk DHDHV1 Design og håndverk Side10
DHFRI2 HSHEA2 HSHSF1 MKMED1 MKMED2 MKMED3 PBPBY3 PBPBY4YK RMRMF1 SSSSA1 SSTRL2 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 STUSP1HT1 STUSP1HT4 STUSP1HT5 TPKJT2 TPPIN2 TPTIP1 Frisør Helsearbeiderfag Helse og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Studieforbered. medier og kom. Påbygg til gen stk Påb.gsk e yrkeskompetanse Restaurant og matfag Service og samferdsel Transport og logistikk Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering ST Spes.u egen gr, 1. år ST Spes.u egen gr, 4. år ST Spes.u egen gr, 5. år Kjøretøy Industriteknologi Teknikk og ind. produksjon 16024 Åfjord videregående skole Kurskode Kursnavn BAANL2 Anleggsteknikk BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag? HSHSF1 Helse og oppvekstfag RMRMF1 Restaurant og matfag? STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år TPPIN2 Industriteknologi TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16027 Orkdal vidaregåande skole Kurskode Kursnavn HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHES2 Helseservicefag Side11
HSHSE3 HSHSF1 IDIDR2 IDIDR3 IDRET1 MDMDD11 MDMUS2 MDMUS3 PBPBY3 SSSSA1 SSSSS2 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 STUSP1HT1 STUSP1HT2 STUSP1HT3 STUSP1HT4 TPKJP2 Helsesekretær Helse og oppvekstfag Idrettsfag Idrettsfag Idrettsfag Mus/dans/drama,musikk Musikk Musikk Påbygg til gen stk Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering ST Spes.u egen gr, 1. år ST Spes.u egen gr, 2. år ST Spes.u egen gr, 3. år ST Spes.u egen gr, 4. år Kjemiprosess 16033 Melhus videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BAKEM2 Klima, energi og miljøtek. ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag IDIDR2 Idrettsfag IDIDR3 Idrettsfag IDRET1 Idrettsfag PBPBY3 Påbygg til gen stk RMKOS2 Kokk og servitørfag RMRMF1 Restaurant og matfag SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS2 Salg, service og sikkerhet STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år TPAMK2 Arbeidsmaskiner Side12
TPAMM3 Anleggsmaskinmekanikerfaget TPLAB2 Laboratoriefag? TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16035 Charlottenlund videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk BAKEM2 Klima, energi og miljøtek. BAOFT2 Overflateteknikk DHDHV1 Design og håndverk DHDTE2 Design og tekstil DHFRI2 Frisør MDDRA2 Drama MDDRA3 Drama MDMDD16 Mus/dans/drama,drama MKMDE3 Mediedesign MKMED1 Medier og kommunikasjon MKMED2 Medier og kommunikasjon MKMED3 Studieforbered. medier og kom. PBPBY3 Påbygg til gen stk SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS2 Salg, service og sikkerhet STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år STUSP1HTA1 ST Spes.u liten gr A, 1. år TPMAR2 Maritime fag TPPIN2 Industriteknologi TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16038 Strinda videregående skole Kurskode Kursnavn ELAUT2 Automatisering ELAUT3 Automatiseringsfaget ELDEL2 Data og elektronikk ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi ELKVT2 Kulde og varmepumpeteknikk HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag HSHEA2 Helsearbeiderfag Side13
HSHSF1 IDIDR2 IDIDR3 IDRET1 PBPBY3 PBPBY4YK RMKOS2 RMMFG2 RMRMF1 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 STUSP1HT1 STUSP1HT2 STUSP1HT3 STUSP1HT4 Helse og oppvekstfag Idrettsfag Idrettsfag Idrettsfag Påbygg til gen stk Påb.gsk e yrkeskompetanse Kokk og servitørfag Matfag Restaurant og matfag Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering ST Spes.u egen gr, 1. år ST Spes.u egen gr, 2. år ST Spes.u egen gr, 3. år ST Spes.u egen gr, 4. år 16039 Malvik videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk BABYG2 Byggteknikk ELAUT2 Automatisering ELAUT3 Automatiseringsfaget ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi? HSHSF1 Helse og oppvekstfag HSHUD2 Hudpleie HSHUD3 Hudpleier IDIDR2 Idrettsfag IDIDR3 Idrettsfag IDRET1 Idrettsfag STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 16040 Byåsen videregående skole Kurskode Kursnavn HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag Side14
HSHEA2 HSHSF1 MKMED1 MKMED2 MKMED3 RMKOS2 RMMFG2 RMRMF1 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 STUSP1HT1 STUSP1HT2 STUSP1HT3 STUSP1HT4 STUSP1HTA1 TPBLK2 TPKJT2 TPPIN2 TPTIP1 Helsearbeiderfag Helse og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Studieforbered. medier og kom. Kokk og servitørfag Matfag Restaurant og matfag Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering ST Spes.u egen gr, 1. år ST Spes.u egen gr, 2. år ST Spes.u egen gr, 3. år ST Spes.u egen gr, 4. år ST Spes.u liten gr A, 1. år Bilskade, lakk og karosseri Kjøretøy Industriteknologi Teknikk og ind. produksjon 16052 Trondheim katedralskole Kurskode Kursnavn MDDAN2 Dans MDDAN3 Dans MDMDD11 Mus/dans/drama,musikk MDMDD14 Mus/dans/drama,dans MDMUS2 Musikk MDMUS3 Musikk MKMED1 Medier og kommunikasjon MKMED2 Medier og kommunikasjon MKMED3 Studieforbered. medier og kom. STREA2 Realfag STREA2UT Realfag,utland STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA2UT Språk/samf/øk,utland STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1UT Studiespes,utland STUSP2Z International baccalaureate STUSP3Z International baccalaureate 16056 Tiller videregående skole Side15
Kurskode AOLOV0J BABAT1 BABYG2 BAKEM2 HSBUA2 HSHEA2 HSHSF1 MKMED1 MKMED2 MKMED3 PBPBY3 SSSSA1 SSSSS2 SSTRL2 STREA2 STREA3 STSSA2 STSSA3 STUSP1 STUSP1HT1 STUSP1HT2 STUSP1HT3 STUSP1HT4 Kursnavn Forberedende kurs for min.spr Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Klima, energi og miljøtek. Barne og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helse og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Studieforbered. medier og kom. Påbygg til gen stk Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk Realfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Språk, samfunnsfag og økonomi Studiespesialisering ST Spes.u egen gr, 1. år ST Spes.u egen gr, 2. år ST Spes.u egen gr, 3. år ST Spes.u egen gr, 4. år 16069 Thora Storm videregående skole Kurskode Kursnavn AOLOV0J Forberedende kurs for min.spr DHAKT2 Aktivitør DHDHV1 Design og håndverk DHINT3 Interiør DHIUD2 Interiør og utstillingsdesign HSAPO3 Apotekteknikk HSHES2 Helseservicefag HSHES2ST Helseservicefag,studieforb HSHSF1 Helse og oppvekstfag PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse SSRLV2 Reiseliv SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS2 Salg, service og sikkerhet STFOR1 Studiespesialisering formgiv. STFOR2 Formgivingsfag STFOR3 Formgivingsfag STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering Side16
STUSP1C STUSP1HT2 STUSP1HT3 STUSP2C STUSP3C Studiespes,min.spr ST Spes.u egen gr, 2. år ST Spes.u egen gr, 3. år Studiespesialisering,min.spr Studiespesialisering,min.spr 16140 Fosen videregående skole Kurskode Kursnavn BABAT1 Bygg og anleggsteknikk ELDAT3 Dataelektronikerfaget ELDEL2 Data og elektronikk ELELE1 Elektrofag ELELE2 Elenergi HSHEA2 Helsearbeiderfag HSHSF1 Helse og oppvekstfag IDIDR2 Idrettsfag IDIDR3 Idrettsfag IDRET1 Idrettsfag? MDMDD11 Mus/dans/drama,musikk MDMUS2 Musikk MDMUS3 Musikk PBPBY3 Påbygg til gen stk PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse RMKOS2 Kokk og servitørfag? RMRMF1 Restaurant og matfag? SSSSA1 Service og samferdsel SSSSS2 Salg, service og sikkerhet STREA2 Realfag STREA3 Realfag STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi STUSP1 Studiespesialisering STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år TPKJT2 Kjøretøy TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon Side17
Side18
Side19
Side20
Side21
Side22
Side23
Side24
Side25
Elevgrunnlag vg1 høsten 2013 Selbu 100% Selbu 100% Tydal SUM 50 11 61 Fosen 100% Bjugn 100% Ørland 50% Agdenes 66 75 8 149 Frøya 50% Frøya 50% Hitra 29 33 62 Gauldal 100% MidtreG50% Rennebu25% Melhus 50% Holtålen 94 15 54 11 173 Hitra 50% Hitra 50% Frøya 50% Snillfjord 29 33 7 69 Hemne 100% Hemne 50% Snillfjord 10 stk Møre 61 7 10 78 Meldal 50% Meldal 50% Orkdal 25% Skaun 10 stk Fra Møre 29 64 21 10 123 Oppdal Rissa 100% Oppdal 50% Rennebu10 stk landslinje 77 15 10 102 100% Rissa 99 99 Røros 100% Røros 50% Holtålen 15 stk fra Hedmark 65 11 15 91 Åfjord 100% Åfjord 100% Roan 100% Osen minus 5 stk til NT 41 12 10 5 58 Orkdal 50% Orkdal 50% Meldal 25% Skaun 50% Agdenes 64 29 21 8 121 Melhus 75% Melhus 50% Skaun 15 fra Klæbu 161 43 15 218 Malvik 100% Malvik 211 211 1614 Side26
Grunnskolens Informasjon System (GSI) Grunnskole A. Elevtall sum pr årstrinn Enhet: SørTrøndelag Filter: null Struktur: Innsamling Navn 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 SørTrøndelag 3721 3762 3680 3835 3713 3747 3514 3672 3542 3420 3411 3515 3582 Agdenes 28 37 22 40 16 23 24 24 13 12 18 19 20 Bjugn 80 48 60 67 66 51 51 44 60 50 45 56 46 Frøya 51 48 65 74 57 67 48 48 54 51 40 49 51 Hemne 56 73 61 75 61 70 60 60 56 60 50 34 56 Hitra 62 55 51 64 66 57 57 50 61 45 52 50 46 Holtålen 32 21 23 29 22 38 25 20 18 14 21 19 20 Klæbu 76 100 97 110 101 95 87 90 89 84 110 98 87 Malvik 187 205 177 202 211 187 191 184 216 171 176 177 159 Meldal 48 44 53 56 57 44 45 49 47 44 38 39 39 Melhus 218 236 204 212 214 227 212 244 203 206 230 202 226 Midtre Gauldal 88 75 81 77 94 94 80 76 79 78 54 50 68 Oppdal 97 86 89 94 77 102 75 98 85 85 86 71 76 Orkdal 144 134 143 146 127 136 152 158 124 142 131 142 124 Osen 11 12 17 11 10 13 15 8 11 10 9 9 20 Rennebu 34 40 28 36 29 30 42 40 29 27 28 25 22 Rissa 102 94 106 70 99 98 102 83 87 82 86 75 74 Roan 16 15 13 19 12 11 12 13 10 7 7 8 4 Røros 64 76 80 95 65 74 74 89 41 67 54 50 61 Selbu kommune 48 57 58 45 50 54 53 42 64 51 43 60 35 Skaun 77 88 84 98 85 91 101 90 95 91 87 110 98 Snillfjord 17 18 11 14 14 10 12 22 4 14 16 8 11 Trondheim 2029 2053 2023 2050 2053 2062 1874 2019 1985 1924 1919 2070 2151 Tydal 15 13 15 16 11 6 11 9 9 9 13 7 3 Åfjord 53 49 46 56 41 46 47 46 38 36 42 37 32 Ørland 88 85 73 79 75 61 64 66 64 60 56 50 53 Trondheim og omegn 2587 2682 2585 2672 2664 2662 2465 2627 2588 2476 2522 2657 2721 Endring fylket 41 82 155 122 34 233 158 130 122 9 104 67 Endring Trondheim og omegn 95 97 87 8 2 197 162 39 112 46 135 64 Årstrinn 3721 3762 3680 3835 3713 3747 3514 3672 3542 3420 3411 3515 3582 Alle tall er fra skoleåret 2011 2012. Trondheim og omegn i % av hele fylket 69,52 % 71,29 % 70,24 % 69,67 % 71,75 % 71,04 % 70,15 % 71,54 % 73,07 % 72,40 % 73,94 % 75,59 % 75,96 % Trondheim i % av hele fylket 54,53 % 54,57 % 54,97 % 53,46 % 55,29 % 55,03 % 53,33 % 54,98 % 56,04 % 56,26 % 56,26 % 58,89 % 60,05 % Trondheim og Klæbu i % av hele fylket 56,57 % 57,23 % 57,61 % 56,32 % 58,01 % 57,57 % 55,81 % 57,43 % 58,55 % 58,71 % 59,48 % 61,68 % 62,48 % Side27
VG1/GRK Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Studnavn Plasser Bygg og anleggsteknikk 324 275 338 Design og håndverk 134 128 140 Elektrofag 281 354 290 Helse og sosialfag 472 452 498 Idrettsfag 254 225 251 Medier og kommunikasjon 216 319 222 Musikk, dans og drama 123 169 125 Naturbruk 113 102 112 Restaurant og matfag 158 140 165 Service og samferdsel 227 228 239 Studiespesialisering 1 614 1 587 1 640 Teknikk og ind. produksjon 367 338 385 4 283 4 317 4 405 VG2/VK1 Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Studnavn Plasser Bygg og anleggsteknikk 287 268 275 Design og håndverk 122 97 113 Elektrofag 238 224 245 Helse og sosialfag 449 420 436 Idrettsfag 221 191 198 Medier og kommunikasjon 233 223 226 Musikk, dans og drama 108 100 99 Naturbruk 71 65 68 Restaurant og matfag 114 105 112 Service og samferdsel 236 242 236 Studiespesialisering 1 269 1 292 1 239 Teknikk og ind. produksjon 285 251 291 3 633 3 478 3 538 Side28
VG3/VK2 Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Studnavn Plasser Design og håndverk 13 10 10 Elektrofag 55 48 51 Helse og sosialfag 40 27 28 Idrettsfag 214 191 203 Medier og kommunikasjon 164 140 148 Musikk, dans og drama 115 108 111 Naturbruk 38 31 35 Påbygging 329 425 340 Studiespesialisering 1 342 1 312 1 322 Teknikk og ind. produksjon 10 10 10 2 320 2 302 2 258 Side29
16001 Skjetlein videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 15 9 17 BABYG2 Byggteknikk 13 10 13 DHBLD2 Blomsterdekoratør 0 0 0 DHDHV1 Design og håndverk 15 11 17 NAAID2 Anleggsgartner og idrettsanl. 6 6 6 NAHHO2 Heste og hovslagerfag 9 10 9 NALBR3 Landbruk 20 17 20 NALGA2 Landbruk og gartnernæring 27 24 27 NANAB1 Naturbruk 64 57 65 NANAB1NE Naturbruk, en/miljø,sk 3år 9 9 9 NANAB3 Studieforberedende naturbruk 18 14 15 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 30 0 0 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 0 0 0 226 167 198 16008 Selbu videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 2 2 1 BABYG2 Byggteknikk 12 11 12 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 6 6 6 HSHEA2 Helsearbeiderfag 6 6 7 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 10 9 10 PBPBY3 Påbygg til gen stk 7 8 8 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 0 0 RMRMF1 Restaurant og matfag 0 2 0 STREA2 Realfag 7 7 7 STREA3 Realfag 7 6 6 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 1 2 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 5 5 5 Side30
STUSP1 Studiespesialisering 16 15 17 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 1 1 1 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 1 1 1 TPPIN2 Industriteknologi 5 4 4 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 15 14 15 105 98 102 16012 Frøya videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser NAAKV2 Akvakultur 13 11 12 NAFFA2 Fiske og fangst 16 14 14 NANAB1 Naturbruk 34 31 32 PBPBY3 Påbygg til gen stk 5 4 5 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 0 0 RMKOS2 Kokk og servitørfag 4 4 4 RMMFG2 Matfag 6 6 6 RMRMF1 Restaurant og matfag 14 12 14 STREA2 Realfag 12 12 12 STREA3 Realfag 7 6 6 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 10 8 10 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 6 6 6 STUSP1 Studiespesialisering 28 27 27 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 1 1 1 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 1 1 1 TPMAR2 Maritime fag 14 15 14 TPPIN2 Industriteknologi 7 6 7 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 17 16 17 198 180 188 16013 Gauldal videregående skole Side31
Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BAANL2 Anleggsteknikk 30 30 30 BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 25 20 24 BABYG2 Byggteknikk 12 12 13 DHBMF2M Børsemaker,LAD 8 1 8 DHBMF3F Børsemakerfaget,ALTVG3 0 0 0 DHDHV1 Design og håndverk 10 7 10 DHDTR2 Design og trearbeid 8 3 7 DHTSK3F Treskjærerfaget,ALTVG3 0 0 0 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 15 13 14 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 14 12 14 PBPBY3 Påbygg til gen stk 20 19 21 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 5 0 0 SSSSA1 Service og samferdsel 14 9 14 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 7 7 7 STREA2 Realfag 17 18 17 STREA3 Realfag 9 9 9 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 16 22 16 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 30 33 33 STUSP1 Studiespesialisering 30 30 34 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 3 3 3 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 1 1 1 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 1 1 1 TPPIN2 Industriteknologi 10 6 9 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 23 17 23 308 273 308 16014 Heimdal videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser ELDEL2 Data og elektronikk 15 13 15 ELELE1 Elektrofag 60 75 61 Side32
ELELE2 Elenergi 15 40 14 IDIDR2 Idrettsfag 51 46 47 IDIDR2LN Idrettsfag,kombinert,LAL 4 2 2 IDIDR2LO Idrettsfag,hopp,LAL 5 2 4 IDIDR3 Idrettsfag 53 53 54 IDIDR3LN Idrettsfag,kombinert,LAL 5 4 5 IDIDR3LO Idrettsfag,hopp,LAL 2 1 2 IDRET1 Idrettsfag 50 63 53 IDRET1LN Idrettsfag,kombinert,LAL 3 1 3 IDRET1LO Idrettsfag,hopp,LAL 7 1 7 MDMDD11 Mus/dans/drama,musikk 30 35 30 MDMUS2 Musikk 27 27 26 MDMUS3 Musikk 30 29 30 SSISF2 IKTservicefag 45 78 47 STREA2 Realfag 39 37 37 STREA3 Realfag 32 31 32 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 53 51 53 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 58 59 58 STUSP1 Studiespesialisering 90 63 92 674 711 672 16015 Hitra videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 7 7 8 BABYG2 Byggteknikk 5 5 6 ELAUT2 Automatisering 5 5 5 ELELE1 Elektrofag 14 13 14 ELELE2 Elenergi 7 6 7 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 7 9 7 HSHEA2 Helsearbeiderfag 5 3 5 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 18 18 17 PBPBY3 Påbygg til gen stk 4 5 4 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 4 0 0 Side33
SSSSA1 Service og samferdsel 9 7 9 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 5 3 3 STREA2 Realfag 11 10 11 STREA3 Realfag 7 7 7 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 9 8 9 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 16 16 16 STUSP1 Studiespesialisering 30 30 30 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 1 1 1 164 153 159 16016 Hemne videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 9 8 9 BABYG2 Byggteknikk 4 4 4 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 5 5 5 HSHEA2 Helsearbeiderfag 5 4 5 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 18 15 18 PBPBY3 Påbygg til gen stk 10 8 9 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 2 0 0 RMKOS2 Kokk og servitørfag 5 3 5 RMRMF1 Restaurant og matfag 4 4 3 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 0 1 0 STREA2 Realfag 8 8 8 STREA3 Realfag 10 5 10 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 14 14 14 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 16 15 15 STUSP1 Studiespesialisering 32 26 31 TPKJP2 Kjemiprosess 7 5 7 TPPIN2 Industriteknologi 6 6 6 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 28 18 28 183 149 177 Side34
16017 Meldal videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 34 29 34 BABYG2 Byggteknikk 7 6 6 BAKEM2 Klima, energi og miljøtek. 0 2 0 DHDHV1 Design og håndverk 9 6 10 ELAUT2 Automatisering 9 8 9 ELAUT3 Automatiseringsfaget 7 7 7 ELDAT3 Dataelektronikerfaget 10 7 9 ELDEL2 Data og elektronikk 16 10 16 ELELE1 Elektrofag 30 38 32 ELELE2 Elenergi 10 9 10 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 10 10 12 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 22 19 23 MKMED1 Medier og kommunikasjon 16 11 19 MKMED2 Medier og kommunikasjon 10 11 10 MKMED3 Studieforbered. medier og kom. 10 9 10 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 15 0 0 RMKOS2 Kokk og servitørfag 9 4 8 RMRMF1 Restaurant og matfag 4 2 4 SSTRL2 Transport og logistikk 10 8 10 TPKJT2 Kjøretøy 10 8 11 TPPIN2 Industriteknologi 6 5 6 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 37 38 43 291 247 289 16019 Oppdal videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 7 4 7 BABYG2 Byggteknikk 7 6 6 ELELE1 Elektrofag 15 19 15 Side35
ELELE2 Elenergi 7 8 7 HSHEA2 Helsearbeiderfag 14 13 13 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 13 13 13 IDIDR2 Idrettsfag 15 12 13 IDIDR2LB Idrettsfag,alpint,LAL 15 9 12 IDIDR3 Idrettsfag 11 8 9 IDIDR3LB Idrettsfag,alpint,LAL 13 2 6 IDRET1 Idrettsfag 14 5 8 IDRET1LB Idrettsfag,alpint,LAL 15 2 10 PBPBY3 Påbygg til gen stk 19 18 20 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 1 0 SSSSA1 Service og samferdsel 15 12 15 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 6 6 6 STREA2 Realfag 13 12 11 STREA3 Realfag 17 17 17 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 17 17 16 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 14 14 14 STUSP1 Studiespesialisering 36 42 36 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 6 6 6 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 2 2 2 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 1 0 0 TPKJT2 Kjøretøy 4 3 4 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 6 3 5 305 254 271 16020 Rissa videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 5 5 5 BAKEM2 Klima, energi og miljøtek. 0 2 0 ELELE1 Elektrofag 11 9 11 HSHEA2 Helsearbeiderfag 7 9 11 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 15 18 20 NANAB1 Naturbruk 6 5 6 Side36
PBPBY3 Påbygg til gen stk 9 6 10 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 0 0 STREA2 Realfag 9 9 9 STREA3 Realfag 5 5 5 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 21 21 21 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 14 14 14 STUSP1 Studiespesialisering 27 24 27 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 5 5 5 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 0 0 0 TPAMK2 Arbeidsmaskiner 3 6 3 TPPIN2 Industriteknologi 7 4 7 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 7 7 8 154 149 162 16021 Røros videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 8 7 8 BABYG2 Byggteknikk 8 8 8 DHDHV1 Design og håndverk 10 6 10 DHFRI2 Frisør 5 3 3 HSHEA2 Helsearbeiderfag 9 5 7 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 18 13 17 MKMED1 Medier og kommunikasjon 17 10 18 MKMED2 Medier og kommunikasjon 15 13 15 MKMED3 Studieforbered. medier og kom. 5 3 5 PBPBY3 Påbygg til gen stk 23 20 23 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 5 0 0 RMRMF1 Restaurant og matfag 7 10 8 SSSSA1 Service og samferdsel 9 6 7 SSTRL2 Transport og logistikk 9 9 9 STREA2 Realfag 17 14 17 STREA3 Realfag 12 11 12 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 20 17 21 Side37
STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 19 16 19 STUSP1 Studiespesialisering 60 56 62 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 2 1 1 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 1 1 1 STUSP1HT5 ST Spes.u egen gr, 5. år 0 0 0 TPKJT2 Kjøretøy 7 5 7 TPPIN2 Industriteknologi 6 2 6 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 12 9 12 304 245 296 16024 Åfjord videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BAANL2 Anleggsteknikk 15 12 12 BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 12 12 12 BABYG2 Byggteknikk 15 15 15 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 8 7 8 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 3 3 3 RMRMF1 Restaurant og matfag 5 4 5 STREA2 Realfag 12 9 9 STREA3 Realfag 8 7 7 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 9 8 9 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 15 15 15 STUSP1 Studiespesialisering 23 20 20 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 1 1 1 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 4 3 4 TPPIN2 Industriteknologi 8 8 9 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 13 12 13 151 136 142 16027 Orkdal vidaregåande skole Side38
Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser HSHEA2 Helsearbeiderfag 18 18 20 HSHES2 Helseservicefag 10 9 10 HSHSE3 Helsesekretær 8 4 5 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 30 34 32 IDIDR2 Idrettsfag 28 27 28 IDIDR3 Idrettsfag 19 18 19 IDRET1 Idrettsfag 30 26 32 MDMDD11 Mus/dans/drama,musikk 21 26 21 MDMUS2 Musikk 20 19 19 MDMUS3 Musikk 16 16 16 PBPBY3 Påbygg til gen stk 16 16 16 SSSSA1 Service og samferdsel 30 28 31 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 15 13 14 STREA2 Realfag 26 26 26 STREA3 Realfag 37 37 37 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 29 27 26 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 24 23 23 STUSP1 Studiespesialisering 60 59 60 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 15 14 15 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 6 6 6 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 7 6 6 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 1 1 1 TPKJP2 Kjemiprosess 12 9 13 478 462 476 16033 Melhus videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 15 20 19 BAKEM2 Klima, energi og miljøtek. 15 16 16 ELELE1 Elektrofag 30 39 31 Side39
ELELE2 Elenergi 25 23 26 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 15 15 15 HSHEA2 Helsearbeiderfag 12 10 10 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 24 22 32 IDIDR2 Idrettsfag 28 25 23 IDIDR3 Idrettsfag 28 26 26 IDRET1 Idrettsfag 28 21 29 PBPBY3 Påbygg til gen stk 30 31 30 RMKOS2 Kokk og servitørfag 9 7 8 RMRMF1 Restaurant og matfag 15 11 17 SSSSA1 Service og samferdsel 15 12 17 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 9 8 9 STREA2 Realfag 28 28 28 STREA3 Realfag 24 24 24 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 18 21 18 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 26 26 26 STUSP1 Studiespesialisering 60 63 61 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 3 2 3 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 5 5 5 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 8 8 8 TPAMK2 Arbeidsmaskiner 13 17 15 TPAMM3 Anleggsmaskinmekanikerfaget 10 10 10 TPLAB2 Laboratoriefag 0 0 0 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 30 23 32 523 513 538 16035 Charlottenlund videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 75 53 79 BABYG2 Byggteknikk 45 34 37 BAKEM2 Klima, energi og miljøtek. 15 22 15 BAOFT2 Overflateteknikk 15 11 14 DHDHV1 Design og håndverk 60 61 62 Side40
DHDTE2 Design og tekstil 15 12 14 DHFRI2 Frisør 60 51 56 MDDRA2 Drama 22 20 20 MDDRA3 Drama 30 30 30 MDMDD16 Mus/dans/drama,drama 30 36 32 MKMDE3 Mediedesign 15 15 14 MKMED1 Medier og kommunikasjon 90 132 91 MKMED2 Medier og kommunikasjon 90 87 87 MKMED3 Studieforbered. medier og kom. 60 52 56 PBPBY3 Påbygg til gen stk 60 142 63 SSSSA1 Service og samferdsel 30 36 30 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 30 20 30 STREA2 Realfag 58 57 57 STREA3 Realfag 21 20 20 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 80 79 82 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 62 55 59 STUSP1 Studiespesialisering 150 153 152 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 10 8 10 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 3 3 3 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 4 4 4 STUSP1HTA1ST Spes.u liten gr A, 1. år 14 12 14 TPMAR2 Maritime fag 21 35 22 TPPIN2 Industriteknologi 30 18 31 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 60 61 65 1 255 1 319 1 249 16038 Strinda videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser ELAUT2 Automatisering 15 21 14 ELAUT3 Automatiseringsfaget 13 13 13 ELDEL2 Data og elektronikk 15 13 18 ELELE1 Elektrofag 75 101 78 ELELE2 Elenergi 45 29 46 Side41
ELKVT2 Kulde og varmepumpeteknikk 15 9 16 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 45 30 45 HSHEA2 Helsearbeiderfag 30 12 21 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 45 21 49 IDIDR2 Idrettsfag 40 39 39 IDIDR3 Idrettsfag 48 46 48 IDRET1 Idrettsfag 60 60 61 PBPBY3 Påbygg til gen stk 50 22 53 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 30 0 0 RMKOS2 Kokk og servitørfag 30 22 30 RMMFG2 Matfag 15 18 16 RMRMF1 Restaurant og matfag 60 35 66 STREA2 Realfag 40 42 38 STREA3 Realfag 69 67 69 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 55 57 56 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 62 63 62 STUSP1 Studiespesialisering 120 124 123 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 2 2 2 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 4 4 4 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 2 2 2 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 2 2 2 987 854 971 16039 Malvik videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 17 12 20 BABYG2 Byggteknikk 9 9 9 ELAUT2 Automatisering 15 7 17 ELAUT3 Automatiseringsfaget 12 11 10 ELELE1 Elektrofag 15 25 16 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 17 13 16 HSHUD2 Hudpleie 20 14 18 HSHUD3 Hudpleier 20 14 14 Side42
IDIDR2 Idrettsfag 24 19 20 IDIDR3 Idrettsfag 21 19 19 IDRET1 Idrettsfag 34 35 35 STREA2 Realfag 36 35 35 STREA3 Realfag 22 22 22 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 17 16 17 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 52 52 52 STUSP1 Studiespesialisering 65 63 73 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 6 9 5 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 3 4 3 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 8 8 8 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 17 18 19 430 405 428 16040 Byåsen videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 30 58 31 HSHEA2 Helsearbeiderfag 60 47 56 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 120 105 124 MKMED1 Medier og kommunikasjon 30 59 31 MKMED2 Medier og kommunikasjon 55 51 54 MKMED3 Studieforbered. medier og kom. 30 21 21 RMKOS2 Kokk og servitørfag 15 27 16 RMMFG2 Matfag 15 8 13 RMRMF1 Restaurant og matfag 45 59 47 STREA2 Realfag 76 76 76 STREA3 Realfag 60 61 60 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 74 85 73 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 90 93 90 STUSP1 Studiespesialisering 150 186 153 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 4 4 4 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 3 2 2 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 2 2 2 Side43
STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 2 2 2 STUSP1HTA1ST Spes.u liten gr A, 1. år 15 17 15 TPBLK2 Bilskade, lakk og karosseri 24 19 24 TPKJT2 Kjøretøy 60 44 60 TPPIN2 Industriteknologi 15 16 15 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 75 80 78 1 050 1 122 1 047 16052 Trondheim katedralskole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser MDDAN2 Dans 16 16 16 MDDAN3 Dans 14 13 14 MDMDD11 Mus/dans/drama,musikk 15 40 15 MDMDD14 Mus/dans/drama,dans 15 21 15 MDMUS2 Musikk 14 14 14 MDMUS3 Musikk 16 15 16 MKMED1 Medier og kommunikasjon 30 34 30 MKMED2 Medier og kommunikasjon 30 26 27 MKMED3 Studieforbered. medier og kom. 20 20 20 STREA2 Realfag 78 87 78 STREA2UT Realfag,utland 0 1 1 STREA3 Realfag 74 83 74 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 50 55 48 STSSA2UT Språk/samf/øk,utland 0 0 0 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 47 46 48 STUSP1 Studiespesialisering 135 120 137 STUSP1UT Studiespes,utland 15 28 15 STUSP2Z International baccalaureate 30 17 17 STUSP3Z International baccalaureate 30 16 16 629 652 601 16056 Tiller videregående skole Side44
Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser AOLOV0J Forberedende kurs for min.spr 7 6 9 BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 75 70 78 BABYG2 Byggteknikk 45 41 44 BAKEM2 Klima, energi og miljøtek. 15 12 15 HSBUA2 Barne og ungdomsarbeiderfag 30 49 31 HSHEA2 Helsearbeiderfag 30 22 30 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 60 71 62 MKMED1 Medier og kommunikasjon 33 73 33 MKMED2 Medier og kommunikasjon 33 35 33 MKMED3 Studieforbered. medier og kom. 24 20 22 PBPBY3 Påbygg til gen stk 60 107 61 SSSSA1 Service og samferdsel 60 63 64 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 15 12 15 SSTRL2 Transport og logistikk 45 34 44 STREA2 Realfag 18 17 18 STREA3 Realfag 25 22 25 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 31 30 31 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 26 27 26 STUSP1 Studiespesialisering 60 35 62 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 2 1 2 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 3 2 3 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 4 4 4 STUSP1HT4 ST Spes.u egen gr, 4. år 1 1 1 702 754 713 16069 Thora Storm videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser AOLOV0J Forberedende kurs for min.spr 18 20 17 DHAKT2 Aktivitør 11 7 10 DHDHV1 Design og håndverk 30 37 31 Side45
DHINT3 Interiør 13 10 10 DHIUD2 Interiør og utstillingsdesign 15 20 15 HSAPO3 Apotekteknikk 12 9 9 HSHES2 Helseservicefag 30 25 28 HSHES2ST Helseservicefag,studieforb 15 14 14 HSHSF1 Helse og oppvekstfag 30 51 31 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 75 1 0 SSRLV2 Reiseliv 15 17 16 SSSSA1 Service og samferdsel 30 37 32 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 15 17 16 STFOR1 Studiespesialisering formgiv. 30 25 33 STFOR2 Formgivingsfag 22 22 21 STFOR3 Formgivingsfag 26 27 26 STREA2 Realfag 73 80 73 STREA3 Realfag 108 100 107 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 65 85 65 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 100 98 98 STUSP1 Studiespesialisering 155 163 157 STUSP1C Studiespes,min.spr 16 16 16 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 0 0 0 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 0 0 0 STUSP2C Studiespesialisering,min.spr 12 12 12 STUSP3C Studiespesialisering,min.spr 12 16 16 928 909 853 16140 Fosen videregående skole Egne søkere med ungdomsrett Tatt inn med ungdomsrett Kurskode Kursnavn Plasser BABAT1 Bygg og anleggsteknikk 18 17 17 ELDAT3 Dataelektronikerfaget 13 10 12 ELDEL2 Data og elektronikk 14 9 15 ELELE1 Elektrofag 31 35 32 ELELE2 Elenergi 10 14 10 HSHEA2 Helsearbeiderfag 7 7 7 Side46
HSHSF1 Helse og oppvekstfag 15 15 17 IDIDR2 Idrettsfag 11 10 10 IDIDR3 Idrettsfag 14 14 15 IDRET1 Idrettsfag 13 11 13 MDMDD11 Mus/dans/drama,musikk 12 11 12 MDMUS2 Musikk 9 4 4 MDMUS3 Musikk 9 5 5 PBPBY3 Påbygg til gen stk 16 19 17 PBPBY4YK Påb.gsk e yrkeskompetanse 5 1 0 RMKOS2 Kokk og servitørfag 6 6 6 RMRMF1 Restaurant og matfag 4 1 1 SSSSA1 Service og samferdsel 15 18 20 SSSSS2 Salg, service og sikkerhet 10 9 10 STREA2 Realfag 16 14 14 STREA3 Realfag 14 14 13 STSSA2 Språk, samfunnsfag og økonomi 21 20 20 STSSA3 Språk, samfunnsfag og økonomi 24 23 23 STUSP1 Studiespesialisering 40 41 42 STUSP1HT1 ST Spes.u egen gr, 1. år 6 6 6 STUSP1HT2 ST Spes.u egen gr, 2. år 4 4 4 STUSP1HT3 ST Spes.u egen gr, 3. år 5 4 4 TPKJT2 Kjøretøy 10 10 11 TPTIP1 Teknikk og ind. produksjon 27 22 27 399 374 387 Side47
Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Grunnskole Egendefinert Enhet: SørTrøndelag Filter: Alle enheter Struktur: Innsamling Navn År 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 SørTrøndelag201112 3582 3515 3411 3420 3542 3672 3514 3747 3713 3835 Agdenes 201112 20 19 18 12 13 24 24 23 16 40 Bjugn 201112 46 56 45 50 60 44 51 51 66 67 Frøya 201112 51 49 40 51 54 48 48 67 57 74 Hemne 201112 56 34 50 60 56 60 60 70 61 75 Hitra 201112 46 50 52 45 61 50 57 57 66 64 Holtålen 201112 20 19 21 14 18 20 25 38 22 29 Klæbu 201112 87 98 110 84 89 90 87 95 101 110 Malvik 201112 159 177 176 171 216 184 191 187 211 202 Meldal 201112 39 39 38 44 47 49 45 44 57 56 Melhus 201112 226 202 230 206 203 244 212 227 214 212 Midtre Gaulda201112 68 50 54 78 79 76 80 94 94 77 Oppdal 201112 76 71 86 85 85 98 75 102 77 94 Orkdal 201112 124 142 131 142 124 158 152 136 127 146 Osen 201112 20 9 9 10 11 8 15 13 10 11 Rennebu 201112 22 25 28 27 29 40 42 30 29 36 Rissa 201112 74 75 86 82 87 83 102 98 99 70 Roan 201112 4 8 7 7 10 13 12 11 12 19 Røros 201112 61 50 54 67 41 89 74 74 65 95 Selbu 201112 35 60 43 51 64 42 53 54 50 45 Skaun 201112 98 110 87 91 95 90 101 91 85 98 Snillfjord 201112 11 8 16 14 4 22 12 10 14 14 Trondheim 201112 2052 1982 1834 1831 1901 1917 1787 1924 1881 1889 Tydal 201112 3 7 13 9 9 9 11 6 11 16 Åfjord 201112 32 37 42 36 38 46 47 46 41 56 Ørland 201112 53 50 56 60 64 66 64 61 75 79 3483 3427 3326 3327 3458 3570 3427 3609 3541 3674 Private skoler 99 88 85 93 84 102 87 138 172 161 Trondheim inklusive private 2151 2070 1919 1924 1985 2019 1874 2062 2053 2050 Side48
Side49
Side50
Side51 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/111530_fix.html Side 1 av 1 24.10.2012 Opprinnelig melding Fra: John Evjenth [mailto:john.evjenth@stfk.no] Sendt: 23. oktober 2012 15:50 Til: postmottak@agdenes.kommune.no; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; postmottak@rissa.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; post@roan.kommune.no; postmottak@osen.kommune.no; post@oppdal.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; postmottak; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; postmottak@tydal.kommune.no; postmottak@selbu.kommune.no Emne: VS: Høringsnotat opplæringstilbudet 2013 2014 Med vennlig hilsen John Evjenth Tlf: 73 86 62 12 Fra: John Evjenth Sendt: 23. oktober 2012 14:27 Til: STFKALLEPOSTMOTTAKVGS Kopi: STFKALLEREKTORER; Inger Johanne Christensen; OPPLROLLEFAGENHETINNTAKANSATTE; Herdis Floan; Anne Elisabeth Djupvik; Roger Nordahl; Dag Morset; Eirik Granaas Emne: Høringsnotat opplæringstilbudet 2013 2014 Hei! De vedlagte dokumentene er grunnlaget for høringen knyttet til opplæringstilbudet 2013 2014. Fylkesrådmannen ber om synspunkter på dette høringsnotatet fra berørte parter innen 14. november 2012. Skolene knytter høringsnotatene opp mot ELark: saksnummer 201218116 Opplæringstilbudet 2013 2014. Spørsmål knyttet til høringsutkastet sende til Epost: John.Evjenth@stfk.no. Med vennlig hilsen John Evjenth John Evjenth Rådgiver Fagenhet for videregående opplæring Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim 73 86 62 12 73 86 60 00 (sentralbord) www.stfk.no
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Høringsinstanser, se liste Deres ref. Vår ref. 12/4779 Dato 19.10.2012 Høring Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov Spesialundervisning og psykososialt miljø Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges følgende forslag til lovendringer: Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning Halvårsrapport om spesialundervisning omgjøres til en årlig rapport Samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan Erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde i opplæringslovens kap. 9 A Foreldelsesfrist for straffesaker i opplæringsloven kap. 9 A Hjemmel for kommunene til å vedta forskrift om felles kommunale skolekretser Bestemmelse om personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. Høringsnotat og lovforslag er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: h : www.re 'erin en.no nb de kd dok hoerin er.html?id=1976. Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Det bes om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no innen 3. januar 2013. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo http://www.kd.dep.no/ Kontoradresse Kirkeg. 18 postmottak@kd.dep.no Opplæringsavdelingen Sentralbord: 22 24 90 90* Side52 Saksbehandler Susanne Rynning Moshuus 22 24 74 92 Org. nr. 872 417 842
Av hensyn til departe entets behov for å kunne gjenbruke tekst, er det onskelig at uttalelsene ikke sendes som skannede fder. Med hilsen Erik Sagli avdelingsdirektor :, Susanne Rynning Moshuus seniorrådgiver Side 2 Side53
Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Akademikerne Aktive foreldre Antirasistisk senter Arbeidsgiverforening Spekter Barneombudet CULCOM v/ui0 (Kulturell kompleksitet i det nye Norge) Datatilsynet Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Domstolsadministrasjonen Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen FAFO Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleier Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FF0) Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Hovedorganisasjonen for universitets og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society For Augmentative And Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (MM) Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget Fysisk Fostring i Skolen Landslaget for udelt og fådelt skole (LUFS) Landsrådet for Norges barne og ungdomsorganisasjoner Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Side 3 Side54
Lykkelige barn nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund Minoritetsspråklig ressursnettverk (MIR) Musikernes fellesorganisasjon (MFO forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonal Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nettverket av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter NIFU STEP Norges Forskningsråd Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk Forbund for fiernundervisning Norsk innvandrerforum Norsk Kulturskoleråd Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon NOVA Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Private grunnskoler Private videregående skoler Privatskoleorganisasjonene Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for estetiske fag c/o Musikk i Skolen Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samnemda for NF og NKF Samordna opptak SEFIA, Høgskolen i Oslo Senter for interkulturell kommunikasjon Senter mot etnisk diskriminering Sivilombudsmannen Skolenes landsforbund Språkrådet SRY v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Side 4 Side55
Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Statlige grunn og videregående skoler Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon Utlendingsdirektoratet (UDI) Universiteter/Høgskoler Universitets og høgskolerådet VOX voksenopplæringsinstituttet Voksenopplæringsforbundet (V0F0) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 5 Side56
Oktober 2012 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov om: Spesialundervisning, psykososialt miljø, felles skolekretser og hjelp i opplæringen av personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Gjeldende rett 5 2.2.1 Spesialundervisning 5 2.2.2 Tilpasset opplæring 6 2.3 Departementets vurdering og forslag 7 2.4 økonomiske og administrative konsekvenser 10 2.5 Forslag til lovtekst 11 2.6 Merknader til lovforslaget 11 3 Forslag om å erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport 12 3.1 Bakgrunn 12 3.2 Gjeldende rett 12 3.3 Departementets vurdering 12 3.4 Departementets forslag 14 3.5 økonomiske og administrative konsekvenser 14 3.6 Forslag til lovtekst 14 3.7 Merknader til lovforslagene 14 4 Samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan 14 4.1 Bakgrunn 15 4.2 Gjeldende rett 15 4.3 Departementets vurderinger og forslag 16 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser 18 4.5 Forslag til lovtekst 18 4.6 Merknader til lovforslaget 19 1 Side57
Oktober 2012 5 Erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde i opplæringslovens kap. 9 A 19 5.1 Bakgrunn 19 5.2 Gjeldende rett 21 5.2.1 Opplæringsloven 21 5.2.2 De alminnelige erstatningsvilkårene og bevisbyrde 22 5.2.3 Regler med delt bevisbyrde i annet regelverk 24 5.2.4 Privatskoleloven 26 5.3 Departementets vurderinger 26 5.3.1 Erstatningshjemmel innført i opplæringsloven 26 5.3.2 Hva delt bevisbyrde innebærer 26 5.3.3 Begrunnelser for regler om delt bevisbyrde i annet regelverk 27 5.3.4 Delt bevisbyrde i saker om psykososialt skolemiljø 28 5.3.5 Saker om fysisk skolemiljø i opplæringslovens kap 9A 31 5.4 Departementets forslag 31 5.5 Økonomiske og administrative konsekvenser 32 5.6 Forslag til lovtekst 33 5.7 Merknader til lovforslagene 33 6 Foreldelsesfrist for straff i opplæringslovens kap 9 A 34 6.1 Bakgrunn 34 6.2 Gjeldende rett 34 6.2.1 Opplæringsloven 34 6.2.2 Straffeloven 35 6.2.3 Privatskoleloven 35 6.3 Departementets vurderinger 36 6.3.1 Om straff i saker om skolemiljø 36 6.3.2 Om foreldelsesfristen 36 6.3.3 Bestemmelsens rekkevidde 38 6.3.4 Privatskoleloven 39 6.4 Departementets forslag 39 6.5 økonomiske og administrative konsekvenser 39 6.6 Forslag ti1 lovtekst 39 6.7 Merknader til lovforslaget 40 7 Felles skolekretser mellom kommuner 40 7.1 Bakgrunnen for lovforslaget 40 7.2 Gjeldende rett 41 7.2.1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring 41 7.2.2 Retten til å gå på nærskolen og kommunens ansvar for grunnskoleopplæring41 2 Side58
Oktober 2012 7.3 Departementets vurdering 43 7.3.1 Behov for kommunale skolekretser 43 7.3.2 Unntak fra nærskoleprinsippet 44 7.3.3 Vedtagelse av forskrift 45 7.3.4 Oppsummering 45 7.4 Ansvaret for grunnskoleopplæringen 46 7.4.1 Ansvarsplassering og Økonomisk ansvar 46 7.4.2 Avtale 47 7.4.3 Skyss 48 7.5 Departementets forslag 48 7.6 Økonomiske og administrative konsekvenser 49 7.7 Forslag til lovtekst 49 7.8 Merknader til lovforslagene 50 8 Bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling, og som skal hjelpe til i opplæringen 51 8.1 Bakgrunnen for lovforslaget 51 8.2 Gjeldende rett 51 8.3 Departementets vurdering 53 8.4 Departementets forslag 55 8.5 økonomiske og administrative konsekvenser 55 8.6 Forslag til lovtekst 55 8.7 Merknader til lovforslaget 56 3 Side59
Oktober 2012 1 Innledning Kunnskapsdepartementet legger her frem et høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og i lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet inneholder følgende forslag til endringer: Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning Halvårsrapport om spesialundervisning omgjøres til en årlig rapport Samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan Erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde i opplæringslovens kap 9 A Foreldelsesfrist for straff i opplæringslovens kap 9 A Hjemmel for kommunene til å vedta forskrift om felles kommunale skolekretser Bestemmelse om personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. De tre første forslagene samt det siste forslaget er oppfølging av Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap. Disse forslagene samt forslaget om felles skolekretser tas sikte på at kan tre i kraft 1. august 2013. Når det gjelder de to forslagene som dreier seg om endringer som vil styrke elevens rettigheter i forbindelse med det psykososiale miljøet på skolen, vil departementet på bakgrunn av innspillene i høringsrunden foreta en ny gjennomgang av hvorvidt forslagene er hensiktsmessige og ønskelige og når de eventuelt skal tre i kraft. 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning Forslaget går ut på å presisere plikten skolene i dag har til å vurdere om elevene får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen og eventuelt prøve ut nye tiltak, før det blir gjort sakkyndig vurdering i forbindelse med vedtak om spesialundervisning. 2.1 Bakgrunn Departementet fremmet i St.meld. nr. 30 (20032004) Kultur for læring et mål om å redusere omfanget av spesialundervisning og å forbedre den tilpassede opplæringen. Som en del av oppfølgingen av meldingen ble reformen Kunnskapsløftet innført, med klare forventninger til bedre læringsutbytte for alle elever. Det har imidlertid vært en økning i omfanget av spesialundervisning fra skoleåret 200607.1 I Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap viser departementet til at økningen kan ha sammenheng med vektleggingen av læringsutbytte, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Evalueringen av spesialundervisningen etter innføringen av Meld. St. 18 (20102011) Figur 3.2 4 Side60
Oktober 2012 Kunnskapsløftet,2 viser at det er en sammenheng mellom kvaliteten på ordinær opplæring og omfanget av spesialundervisning. Skoler som ikke har den rette kompetansen og virkemiddelapparatet til å møte utfordringer i læringsmiljøet, tilbyr generelt mer spesialundervisning enn skoler som har en godt fungerende allmennpedagogikk. Opplæringsloven gir kommunene og fylkeskommunene et handlingsrom når det gjelder å definere hva som er tilpasset opplæring og hva som er spesialundervisning. Departementet registrerer at kommunene definerer grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning ulikt og at omfanget derfor varierer mye mellom kommunene. Variasjoner i erfaringer og tradisjoner lokalt på skolene kan være med på å forklare dette. Noen kommuner har en andel av elever som mottar spesialundervisning på over 30 prosent, mens andre kommuner ikke har noen elever som mottar spesialundervisning.3 Det er samtidig et generelt problem at mesteparten av spesialundervisningen kommer på ungdomstrinnet og ikke på de første årstrinnene i grunnskolen. Departementet har et mål om å snu ressursbruken i spesialundervisning til å bli størst på de første årstrinnene. Departementet foreslo i Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap å presisere skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før de melder elever til PPtjenesten. Målet med lovforslaget er å sikre at skolene faktisk gjør en grundig vurdering av om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet før de melder elever til PPtjenesten. Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap omhandler både barnehagen og grunnopplæringen. Lovforslaget gjelder kun for grunnopplæringen. 2.2 Gjeldende rett Plikten til å vurdere om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det fattes vedtak om spesialundervisning er ikke eksplisitt uttalt i opplæringsloven. En slik plikt framkommer av vilkårene for rett til spesialundervisning i lovens kapittel 5. Retten til spesialundervisning oppstår når eleven ikke har eller kan få tilfredstillende utbytte av opplæringen. En slik plikt følger også implisitt av plikten til tilpasset opplæring i loven 13. Retten til spesialundervisning og plikten til tilpasset opplæring gjelder også for private skoler godkjent etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven 36 og 34a. Se nærmere om innholdet i disse pliktene under. 2.2.1 Spesialundervisning Ifølge opplæringsloven 51 første ledd har elever som ikke har eller ikke kan få «tilfredsstillande utbytte» av det ordinære opplæringstilbudet, rett til spesialundervisning. Retten etter opplæringsloven 51 er en individuell rettighet. Det innebærer at eleven har krav på spesialundervisning dersom han eller hun oppfyller vilkåret. Bestemmelsen i 51 gjelder elever i grunnskolen og videregående opplæring. Rett til spesialundervisning gjelder også elever i private skoler godkjent etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven 36. Også voksne i grunnskoleopplæringen har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 4A2. 2 Nordahl, T. og R.S. Hausståtter (2009): Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapsløftet. Evaluering av Kunnskapsløftet gjennomgang av spesialundervisning. Elverum: Høgskolen i Hedmark 3 Meld. St. 18 (20102011) punkt 3.3.4 5 Side61
Oktober 2012 For å vurdere om en elev har rett til spesialundervisning, er det nødvendig å vurdere om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen ved at den ordinære opplæringen tilpasses bedre. Om en elev skal få spesialundervisning er avhengig av hvilke organisatoriske og pedagogiske tiltak skolen har satt inn i den ordinære opplæringen, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997 1998), merknader til 51. Opplæringsloven 51 setter indirekte krav til den ordinære opplæringen i grunnskolen og videregående skole fordi retten til spesialundervisning til dels er avhengig av skolens evne og mulighet til å gi tilpasset opplæring. Bestemmelsene om spesialundervisning vil altså komme til anvendelse der det er behov for en mer omfattende tilpasset opplæring enn det som skjer innenfor den ordinære opplæringen. Å avgjøre om en elev har «tilfredsstillande utbytte» er en skjønnsmessig vurdering som er knyttet til den enkelte elevs behov og skolens evne til tilpasninger. En diagnose vil i seg selv ikke utløse rett til spesialundervisning, fordi årsaken til lærevanskene ikke har betydning for retten. Det er om eleven har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller ikke, som er avgjørende for retten til spesialundervisning. Spesialundervisning kan bestå av en rekke tiltak, både når det gjelder lærerressurser, opplæringens metodikk, praktisk tilrettelegging og særskilt utstyr eller særskilt tilpassede læremidler. Læreplanverket for Kunnskapsløftet og læreplanverket for kunnskapsløftet Samisk gjelder også for elever som får spesialundervisning, men det kan gjøres unntak fra læreplanene dersom det er begrunnet i elevens behov. Når det gjelder organiseringen, kan spesialundervisning skje både i den ordinære klassen/elevgruppen, i mindre elevgrupper eller i enetimer. Spesialundervisning kan også gis i spesialgrupper eller på egne skoler. Det kan følgelig være stor variasjon i hva slags spesialundervisningstilbud som kan gis etter opplæringsloven 51. En avgjørelse om spesialundervisning skal fastsettes i et enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven, som blant annet setter krav til skriftlighet og begrunnelse for vedtaket, jf. forvaltningslovens kapittel V.4 Vedtaket skal si noe om innholdet i undervisningen, den organisatoriske gjennomføringen og omfanget av spesialundervisningen (antall timer). Elevenlforeldrene har klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven kapittel VI. I tillegg til saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, er det gitt detaljerte saksbehandlingsregler i opplæringsloven kapittel 5. Det følger av opplæringsloven 53 at et enkeltvedtak om spesialundervisning alltid skal bygge på en sakkyndig vurdering fra PPtjenesten. Bestemmelsen setter også krav til hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde. Før det blir foretatt en sakkyndig vurdering må det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene. Et spesialundervisningsvedtak skal som hovedregel fattes for ett skoleår om gangen. Det følger av merknadene til 53 om sakkyndig vurdering5 at det er kun når behovet for spesialundervisning er stabilt og godt dokumentert at spesialundervisningsvedtaket kan gjelde for flere år. 2.2.2 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp for skolens virksomhet og kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen. Det følger av opplæringsloven 13 og privatskoleloven 3 4a6 at skolen har plikt til å arbeide for best mulig tilpasning av opplæringen til den enkelte 4 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 5 Ot. prp. nr. 46 (199798) 6 Lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) 6 Side62
Oktober 2012 elevs evner og forutsetninger. Normalt vil de fleste elever har behov for tilpasset undervisningsopplegg. Dersom elever har behov for vesentlige avvik ut over det som er mulig innenfor rammen av tilpasset opplæring må det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter loven kapittel 5. Bestemmelsens første ledd gjelder både for grunnskolen og for videregående opplæring. Etter sin ordlyd omfatter den alle som mottar opplæring. Prinsippet om tilpasset opplæring innebærer imidlertid likevel ikke en individuell rett for den enkelte. Tilpasset opplæring innebærer ikke at hver elev har krav på en individuell opplæringsplan eller at uforholdsmessig mye tid må gå med til individuelt arbeid. Fellesopplæring er i samsvar med loven hvis elevene har mulighet til å få et rimelig utbytte av opplæringen. Det er ikke krav om at skolen må tilpasse opplæringen så mye at elevene får helt optimalt utbytte av opplæringen. Skolen skal tilstrebe at alle elevene i arbeidet med fagene på en likeverdig måte kan få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Dette er også i tråd med prinsippdelen i læreplanverket. Av denne prinsippdelen framgår det at det i opplæringen skal tas i bruk varierte arbeidsmåter, med sikte på tilpasset opplæring. Andre ledd i bestemmelsen om tilpasset opplæring lovfester og konkretiserer plikten om tidlig innsats. Tidlig innsats gjelder fagene norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn. Tidlig innsats skal særlig rettes mot elever som har svake kunnskaper i lesing og regning. Det skal bl.a. vektlegges å ha særlig høy lærertetthet. Hensikten med dette kravet er å bidra til tidlig innsats på særlig prioriterte områder som også har betydning for annen læring, med det for øye at problemene ikke skal forsterkes over tid. Dette uttrykker forventninger til hva tilpasset opplæring skal omfatte og hvilke plikter til variasjon dette pålegger skolene. 2.3 Departementets vurdering og forslag Spesialundervisning er et viktig og riktig tiltak for mange elever med særskilte behov. Det er også viktig at de elevene som trenger dette, kan få den spesialundervisningen de trenger og har rett til så raskt som mulig. Samtidig er det, som beskrevet innledningsvis, et problem at flere elever enn de som trenger det får spesialundervisning. For mange hadde en god tilpasning innenfor det ordinære opplæringssystemet vært en bedre løsning. Overdreven bruk av spesialundervisning vil også kunne gi en dårligere total ressursutnyttelse. Det er derfor et mål å redusere omfanget av spesialundervisningen. Det er også et mål å snu ressursbruken i spesialundervisning slik at dette gis som tidlig innsats i de første årstrinnene. I dag er det flere elever på ungdomsskolen enn på barneskolen som mottar spesialundervisning. Det vil være positivt for den enkelte elev og samfunnet som helhet om flere elever får hjelp og støtte i de første årene i skolen, slik at lærevansker ikke forsterker seg utover i utdanningsløpet. Den nasjonalt fastsatte politikken om å snu spesialundervisningskurven kan imidlertid ikke forstås slik at omfanget av spesialundervisningen skal reduseres uavhengig av konsekvensene. Lovens krav går foran, det vil si at dersom elevene har behov for spesialundervisning, skal de også få det. Departementet mener imidlertid at mange utfordringer i skolen ikke kan eller skal løses ved bruk av spesialundervisning, men ved å heve kvaliteten på den ordinære undervisningen. Spesialundervisning skal kun utløses for de elevene som har behov som ikke kan løses innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring. Departementet vil derfor i dette forslaget presisere skolens plikt til å vurdere om eleven får et tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det foretas en sakkyndig vurdering og fattes vedtak om spesialundervisning. 7 Side63
Oktober 2012 Kompetanse ved skolene er avgjørende for å heve kvaliteten på den ordinære undervisningen. Det er satt i verk en rekke tiltak fra nasjonalt hold for å bidra til en kvalitetsheving. Den nye grunnskolelærerutdanningen har større vekt på fagdidaktikk og arbeid med elevers grunnleggende ferdigheter, og er rettet mot de årstrinn lærerne skal undervise på: 1.7. årstrinn eller 5.10. årstrinn. Staten har også en etter og videreutdanningsstrategi og en rektorutdannelse som skal bidra til kvalitetsheving. I Meld. St. 22 (20102011) Motivasjon Mestring Muligheter er betydningen av god klasseledelse fremhevet. Særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og på å videreføre lesesatsingen er dessuten viktige tiltak i meldingen som kan heve kvaliteten på opplæringen. Det er også viktig at skolene og skoleeier ser behovet for å øke kompetansen lokalt. Det framkommer i veilederen om spesialundervisning7 at dersom skoleeieren/skolen setter i verk ulike organisatoriske eller pedagogiske differensieringstiltak for å sikre at elevene gis tilpasset opplæring, kan det være at den ordinære opplæringen blir så tilpasset at eleven ikke har behov for spesialundervisning. Elevens utbytte av den ordinære opplæringen avhenger blant annet av den enkelte skoles evne og mulighet til å gi tilpasset opplæring. Kunnskap om elevens utvikling over tid er et viktig hensyn. Departementet har imidlertid fått innspill om at en del skoler ikke prøver ut ulike tiltak før de sender en henvendelse til PPtjenesten. Dette er uheldig og belaster PPtjenesten unødig. Opplæringsloven gir kommunene og fylkeskommunene et handlingsrom når det gjelder å definere hva som er tilpasset opplæring og hva som er spesialundervisning. Departementet registrerer at kommunene definerer grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning ulikt og at omfanget derfor varierer mye mellom kommunene. Variasjoner i erfaringer og tradisjoner lokalt på skolene kan være med på å forklare dette. Departementet mener at PPtjenesten bør bruke mer tid til å bistå i forebyggende arbeid og i kompetanse og organisasjonsutvikling. PPtjenestens systemarbeid skal fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten skolen har valgt å organisere klassen og opplæringen på, mangel på nødvendig kompetanse og klasseledelsesutfordringer. PPtjenesten kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PPtjenesten og gjøre enkeltvedtak. De fleste elever som mottar spesialundervisning er minst like mye i klassen uten støtte og ekstra hjelp som de er i eller utenfor klassen med hjelp.8 Det har en positiv læringseffekt for elever med særskilte behov om læreren klarer å skape en fleksibel praksis i klassen med tilpasset opplæring, variert bruk av undervisningsmateriell, differensiering innenfor fellesskapet og en løpende intern evaluering der elevene selv tas med. Det er skolens samlede kompetanse og rammevilkår som avgjør i hvilket omfang dette er mulig. Alle elever har ulike egenskaper, forutsetninger og behov, noe som gjør at hver klasse er forskjellig. Skolen må også vurdere om det kan være andre årsaker enn for lite tilpasset opplæring som kan være utfordrende for elevene. Av og til kan læringsmiljøet i klassen ha trekk som gjør at enkeltelever ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Selv om eleven da i utgangspunktet har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 51, er det viktig at skolen i disse tilfellene først ser på mulighetene for å forbedre læringsmiljøet i 7 Veileder til opplæringsloven om spresialpedagogisk hjelp og spresialundervisning, Utdanningsdirektoratet 2009 8 Meld. St. 18 (20102011) Figur 3.6 8 Side64
Oktober 2012 klassen. Om eleven likevel ikke oppnår et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller om utfordringene er knyttet til egenskaper ved eleven, er spesialundervisning en viktig rettighet. Behovet for spesialundervisning vil for de fleste endres gjennom opplæringsløpet. Skolen må derfor også underveis i opplæringen forsøke å tilpasse opplæringen slik at elevene får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Vedtak om spesialundersvisning skal som hovedregel kun fattes for ett år om gangen. Det er presisert i veilederen om spesialundervisning at før det fattes vedtak om spesialundervisning skal skolen kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor de ordinære rammene. Skolen skal med andre ord vurdere om det er mulig og realistisk å gi eleven et tilfredsstillende læringsutbytte innenfor ordinær opplæring. Når det er kartlagt hva den ordinære opplæringen består av, må det vurderes om dette tilbudet gir denne eleven et tilfredsstillende utbytte. Sentralt i denne vurderingen er spørsmålet om den individuelle utviklingen og mestringen til eleven er så liten at særskilte tiltak bør settes i verk. Det må også vurderes om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved at den ordinære opplæringen endres eller om en lærer med annen kompetanse kan avhjelpe. Skolen bør også vurdere om den har tilstrekkelig kompetanse eller om denne må økes gjennom å tilby de ansatte etter og videreutdanning. Som redegjort for i veilederen kan skolen komme frem til to resultater i vurderingen av om en elev har behov for spesialundervisning. Skolen kan enten konkludere med at saken bør oversendes til PPtjenesten for nærmere utredning, eller konkludere med at eleven får eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen slik at det ikke er behov for spesialundervisning. I de tilfellene hvor skolen konkluderer med at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller at eleven kan få dette ved at det gjøres noen tilpasninger i det ordinære opplæringstilbudet, vil saken ikke bli sendt videre til sakkyndig vurdering. Dersom elevens behov er undersøkt, vil det være viktig at elevens utvikling følges opp videre. Her har elevens lærere en sentral rolle. Oppfølgingen er en del av den løpende underveisvurderingen som elevens lærere gjør. Det vil normalt også senere måtte vurderes om eleven trenger spesialundervisning. Det anbefales i veilederen om spesialundervisning at i de tilfeller vurderings og utprøvingsfasen avsluttes med tilmelding til PPtjenesten, kan skolens utredning og vurderinger samles i en pedagogisk rapport og oversendes med tilmeldingen. Den pedagogiske rapporten bør dokumentere hva som er gjort fra skolen sin side. Rapporten er dermed en viktig del av grunnlaget når PPtjenesten foretar sin sakkyndige vurdering, som blant annet skal inneholde en redegjørelse av "om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet", jf. opplæringsloven 53. I Riksrevisjonenes undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen fremkommer det at det i mange tilfeller ikke foreligger en pedagogisk rapport. Det pekes videre på at rapportene som foreligger først og fremst beskriver elevens vansker og ikke hvilke kartlegginger og differensieringstiltak som er prøvd ut. Lærerne har en plikt til å vurdere elevene sine, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Plikten gjelder både underveisvurdering og sluttvurdering. Dette vil gi lærerne redskaper for vurdering av om elevene får tilfredsstillende utbytte. Departementet mener det er viktig med god dialog med foreldrene og eleven når skolen skal vurdere om en elev får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Det er ikke 9 Side65
Oktober 2012 krav om samtykke fra foreldre eller elev for å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte innefor det ordinære opplæringstilbudet og prøve ut tiltak innefor ordinær opplæring. Det kreves heller ikke samtykke dersom PPtjenesten gjennom sitt systemrettede arbeid observerer i klassen. Dersom informasjon som PPtjenesten har fått ved sitt systemrettede arbeid skal kunne brukes som grunnlag ved en sakkyndig vurdering må det inntas i samtykket at informasjonen kan brukes. Dersom skolens vurdering er at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet åpenbart ikke vil føre til at eleven vil få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, vil ikke skolen ha plikt til å prøve det ut før tilmelding til PPtjenesten. For å sikre at skolene faktisk gjør en grundig vurdering av om elevene får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og eventuelt prøver ut nye tiltak, før den oversender en henvendelse til PPtjenesten, foreslår departementet å presisere skolens plikt til dette i opplæringsloven. Denne plikten fremgår i dag forutsetningsvis av blant annet prinsippet om tilpasset opplæring i opplæringsloven 13 og opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning. Dette kommer også frem av veilederen om spesialundervisning. For å sikre at det ikke er tvil om at skolene har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak før tilmelding til PPtjenesten mener departementet at det er behov for å forankre dette eksplisitt i loven. Veilederen om spesialundervisning gir kun veiledning om reglene og er ikke i seg selv bindende, selv om den redegjør for forståelsen av gjeldende rett. Videre presiseres det at en plikt til å prøve ut ikke gjelder de tilfellene hvor det er klart at elevens behov ikke kan løses innenfor rammene av ordinær opplæring. Dette vil være en presisering av det som følger av dagens regelverk, men som ikke er uttrykkelig uttalt i lovteksten. Departementet mener det er viktig at resultatet av skolens kartlegging oppsummeres og inngår i en pedagogisk rapport dersom skoleeier/skolen sender tilmelding til PPtjenesten om utredning av elevens behov for spesialundervisning. Departementet foreslår at denne presiseringen inntas i 54 første ledd om saksbehandlingen i forbindelse med vedtak om spesialundervisning. Forslaget fører ikke til endringer i ordlyden i privatskoleloven, da privatskoleloven 36 viser til 54 i opplæringsloven. Departementet vil vurdere forslaget nænnere og ta endelig stilling til forslaget etter høringen. 2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget innebærer ingen nye rettigheter eller plikter. Forslaget går ut på å presisere gjeldende rett. For stor bruk av spesialundervisning vil kunne gi en dårligere total ressursutnyttelse. Spesialundervisning skal først og fremst brukes som en ekstra sikring for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens ordinære opplæringstilbud. Det er et mål å snu ressursbruken i spesialundervisning slik at dette gis som tidlig innsats i de første årstrinnene. I dag er det flere elever på ungdomsskolen enn på barneskolen som mottar spesialundervisning. Departementet mener at det vil gi positive samfunnsøkonomiske konsekvenser dersom flere elever får hjelp og støtte i de første årene i skolen, slik at lærevansker ikke forsterker seg utover i utdanningsløpet. Det vil også gi en bedre ressursutnyttelse dersom flere elever gis en god tilpasset opplæring innen det ordinære opplæringstilbudet istedenfor spesialundervisning. 10 Side66
Oktober 2012 I tillegg vil det kunne føre til redusert ressursbruk i PPtjenesten ved færre tilmeldinger. Forslaget vil dermed kunne bidra til å redusere kommunenes ressursbruk knyttet til spesialundervisning. Samtidig vil det øke muligheten for PPtjenesten til å bistå i forebyggende arbeid og i kompetanse og organisasjonsutvikling Dette bør på sikt kunne redusere kommunens ressursbruk knyttet til spesialundervisning ytterligere. Endringer i konmiuners praksis på dette området på bakgrunn av presiseringen av gjeldende rett, vil kunne innebære en forskyvning av ressursbruk fra spesialundervisning til ordinær opplæring. Dette innebærer etter departementets syn en bedre utnyttelse av ressursene innenfor kommunenes gjeldende budsjettrammer. Forslaget vil derfor etter departementets vurdering ikke innebære vesentlig økte økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Forslaget går ut på å presisere gjeldende rett. Departementet legger derfor til grunn at dersom enkelte kommuner får merutgifter som følge av endringer i praksis, så må dette dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. 2.5 Forslag til lovtekst 54. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. 2.6 Merknader til lovforslaget Merknader til første ledd, nytt tredje punktum Tredje punktum presiserer den plikten skolene har til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Denne vurderingen og eventuelt utprøvingen skal skje før skolen sender tilmelding til PPtjenesten og ber om en sakkyndig vurdering. Plikten til å prøve ut gjelder ikke de tilfellene hvor det er klart at elevens behov ikke kan løses innenfor rammene av ordinær opplæring. Det er ikke krav om å innhente samtykke fra elev eller foreldre før skolen gjør denne vurderingen og prøver ut tiltak innenfor rammene av ordinær opplæring. Det presiseres at skolene må innhente samtykke fra elev eller foreldre før saken tilmeldes PPtjenesten. 11 Side67
Oktober 2012 Denne plikten legges til skolen i loven. Det er den enkelte lokale skole og elevens lærere som har forutsetninger for å vurdere om en elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skoleeier skal sørge for et forsvarlig system som sikrer at skolene oppfyller den lovpålagte plikten, jf. loven 1310. 3 Forslag om å erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med e'n årlig rapport Forslaget innebærer å endre opplæringsloven slik at saksbehandlingsreglene for spesialundervisning forenkles ved at kravet om skriftlig halvårsvurdering erstattes med en bestemmelse om at oversikt over opplæringen eleven har fått og en vurdering av utvikling av eleven skal utarbeides skriftlig én gang i året. 3.1 Bakgrunn I Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap, som er en oppfølging av NOU 2009:18 Rett til læring, foreslår departementet å endre kravet om skriftlig vurdering for elever som får spesialundervisning slik at det blir krav om én skriftlig rapportering i året i stedet for to. Hensikten med forslaget er å redusere rapporteringsbyrden i skolen. Forslaget må ses i sammenheng med Meld. St. 19 (20092010) Tid til læring, som er et viktig utgangspunkt for forenkling og nedbyråkratisering av lærernes skolehverdag. 3.2 Gjeldende rett Opplæringsloven kapittel 5 regulerer spesialundervisning i grunnopplæringen og spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn. I følge 55 første ledd andre punktum skal det utarbeides individuell opplæringsplan for elever som får spesialundervisning. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres. Videre heter det i 55 andre ledd: Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen gjelder spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder så langt den passer, jf. 57 andre ledd, andre punktum. Opplæringsloven 55 gjelder tilsvarende for private skoler med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 36 første ledd. 3.3 Departementets vurdering Elever som mottar spesialundervisning har rett til å få en evaluering av sin egen utvilding og hvordan opplæringstilbudet fungerer. Dette følger av opplæringsloven 55 andre ledd der det står at skolen hvert halvår skal utarbeide en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. Den skriftlige evalueringen, kalt halvårsrapport, skal gi grunnlag for eventuelt å justere det videre arbeidet, enten det gjelder innhold, arbeidsmåter, metoder eller organisering. Grunnlaget for vurderingen av elevens utvikling er målene i elevens individuelle opplæringsplan (I0P). Oversikten og vurderingen kan inngå som en egen del av elevens IOP for å skape en god sammenheng mellom I0Pen og evalueringen. Halvårsrapporten skal sendes til elevens foresatte eller til eleven selv. I tillegg skal rapporten sendes kommunen eller fylkeskommunen. 12 Side68
Oktober 2012 I stortingsmeldingen Læring og felleskap pekes det på at utarbeiding av halvårsrapport fremstår som dobbeltarbeid fordi opplæringen allerede skal beskrives i elevens IOP. Videre vises det til at alle elever, inkludert elever med spesialundervisning, også skal vurderes etter bestemmelsene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. For å minske rapporteringsbyrden i skolen, vil departementet forenkle saksbehandlingsreglene for spesialundervisning ved å erstatte kravet om skriftlig halvårsvurdering med en bestemmelse om at oversikt over opplæringen eleven har fått og en vurdering av utvikling av eleven skal utarbeides skriftlig åri gang i året i stedet for to. Departementet vil også presisere i loven at elevens utvikling skal vurderes ut i fra målene som er satt i elevens IOP. Hensikten med presiseringen er å synliggjøre systemet for planlegging, vurdering og oppfølging av elever med spesialundervisning. Når det gjelder innholdet i rapporten, foreslår departementet ingen endringer. Tidligere omtale av dette, inklusive Utdanningsdirektoratets Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, vil således fortsatt være relevant. Der står det at det bør tas stilling til følgende i vurderingen av elevens utvikling: Hvordan har elevens opplæring vært hva har vært bra og mindre bra i opplæringen? Hvordan har elevens utvikling vært sammenliknet med målene i I0Pen? Er de oppsatte målene fortsatt relevante eller er det behov for å justere dem? Er det fortsatt behov for spesialundervisning? Hvordan bør det videre arbeidet legges opp? Bør det gjøres justeringer? Departementet vil understreke at evalueringen av spesialundervisningen kommer i tillegg til reglene om individuell vurdering etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Forskriftens kapittel 3 regulerer individuell vurdering både i grunnskolen og i videregående opplæring. Denne retten omfatter både underveisvurdering og sluttvurdering, og gjelder alle elever. Skolen skal etter bestemmelsen om underveisvurdering i forskriftens 311 foreta en løpende og systematisk vurdering av eleven. Vurderingen skal bidra til læring og gi informasjon om elevens kompetanse, og det skal i tillegg gis god tilbakemelding og veiledning til eleven. Grunnlaget for underveisvurderingen er de samlede kompetansemålene i læreplanen for de ulike fagene. Det finnes ett unntak fra denne regelen i forskriftens 311 femte ledd. Ifølge denne bestemmelsen skal elever i grunnskolen med IOP og som er fritatt fra vurdering med karakter i fag, ha underveisvurdering uten karakter på grunnlag av målene i I0Pen. Dette gjelder kun så langt elevens IOP avviker fra læreplanen for faget. Elever i videregående opplæring kan ikke få fritak fra vurdering med karakter og skal derfor alltid ha underveisvurdering etter kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Underveisvurderingen av eleven kan ifølge forskriftens 311 første ledd være både muntlig og skriftlig, men det er ikke krav om at det skal utarbeides en skriftlig utredning av underveisvurderingen. For øvrig følger det av forskrift til opplæringsloven 311 tredje ledd at eleven minst hvert halvår har rett til å få en samtale med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene. Også foreldrene til eleven har rett til å få en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren minst to ganger i året etter forskriftens 203 tredje ledd. Elever som mottar spesialundervisning skal således fortsatt få både individuell vurdering i tråd med reglene i forskriftens kap. 3, og en særskilt rapport, som nå foreslås å være årlig, i tråd med bestemmelsen i lovens 55. 13 Side69
Oktober 2012 Den foreslåtte endringen i 55 andre ledd gjelder tilsvarende for private skoler. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i privatskoleloven fordi det følger av privatskoleloven 36 første ledd at opplæringsloven 55 gjelder tilsvarende for private skoler. 3.4 Departementets forslag Departementet foreslår at opplæringsloven 55 andre ledd endres. Kravet om at skolen hvert halvår skal utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringa eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven erstattes med en bestemmelse om at slik oversikt og vurdering skal utarbeides skriftlig én gang i året. Samtidig presiseres det at elevens utvikling skal vurderes ut i fra målene i elevens IOP. 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget innebærer mindre administrasjon for kommunene og fylkeskommunene fordi skriftlig oversikt og vurdering av elevenes spesialundervisning nå skal gjøres én gang i året i stedet for to. For den enkelte lærer og dermed for skolen vil det ved dette bli frigjort arbeidstid som i stedet kan brukes på elevene. Forslaget vil ikke føre til økte økonomiske konsekvenser. 3.6 Forslag til lovtekst 55 andre ledd skal lyde: Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut i frå måla som er satt i eleven sin individuelle opplæringsplan. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. 3.7 Merknader til lovforslagene Merknader til 55 andre ledd Andre ledd første punktum er endret slik at kravet til skriftlig halvårsrapport er erstattet med en bestemmelse om at skolen én gang i året skal utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. I nytt andre punktum er det presisert at grunnlaget for vurderingen av elevens utvikling er målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan. Presiseringen i andre ledd innebærer ikke endring av gjeldende rett, men er kun ment som en understreking av det som allerede følger av dagens regelverk. Bestemmelsen om skriftlig rapportering gjelder også førskolebarn så langt den passer, jf. opplæringsloven 57. 4 Samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan Det foreslås her en ny bestemmelse som presiserer at skolen skal delta i samarbeidet om individuell plan hjemlet i andre lover som bl.a. helse og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og barnevernloven. 14 Side70
Oktober 2012 4.1 Bakgrunn Lovforslaget er en oppfølging av tiltak i Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap. På bakgrunn av forslag i NOU 2009:18 rett til læring fremmet Kunnskapsdepartementet forslag i meldingen om at det hjemles i opplæringsloven at skolen skal delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter helselovgivningen og sosiallovgivningen. Slikt samarbeid skal skje når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. 4.2 Gjeldende rett Det er ingen uttrykkelige bestemmelser i opplæringsloven om individuell plan eller samarbeid om individuell plan i dag. I opplæringsloven 55 er det lovfestet at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (I0P) for alle elever som mottar spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5. Etter privatskoleloven9 36 gjelder også dette for private skoler med rett til statstilskudd. Den individuelle opplæringsplanen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den skal drives. En individuell plan er ikke det samme som en individuell opplæringsplan. Imidlertid kan en individuell opplæringsplan inngå som en del av en individuell plan for elever med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og/eller sosiale tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Kommunens helse og sosialtjeneste, helseforetak, institusjoner i det psykiske helsevernet barnevernet og arbeids og velferdsetaten har plikt til å sørge for at individuell plan utarbeides for tjenestemottakeren med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. helse og omsorgstjenesteloven 7110, spesialisthelsetjenesteloven 2511, pasient og brukerrettighetsloven 2512, psykisk helsevernloven 4113, barnevernloven 32a14, arbeids og velferdsforvaltningsloven 1515 og lov om sosiale tjenester i NAV 2816. I disse bestemmelsene er det også regulert at dersom tjenestemottaker har behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater skal pliktsubjektet i lovbestemmelsen samarbeide med slike andre tjenesteytere eller etater. Skolen er en slik tjenesteyter som de har plikt til å samarbeide med. Dette følger for så vidt av ordlyden "andre tjenesteyter". I tillegg er skole direkte nevnt som eksempel i merknad til forskrift om habilitering og rehabilitering 1817 hvor denne plikten er gjentatt18. Når bestemmelser således fastslår en plikt til å samarbeide med skolene, må det antas at det forutsetningsvis foreligger en plikt også for skolene til å samarbeide slik at pliktsubjektene får gjort sine lovpålagte oppgaver. Den del av kommunens helse eller omsorgstjeneste som tjenestemottaker henvender seg til har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeid med individuell plan igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet, jf. 9 Lov 2003070484 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) 11Lov 2. juli 1999 nr. 6lom spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 12 Lov z juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter (pasient og brukerrettighetsloven) [pasientrettighetsloven] 13 Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og giennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) 14 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) 15 Lov 16. juni 2006 om arbeids og velferdsforvaltningen (arbeids og velferdsforvaltningsloven) [NAVloven] 16 Lov 18. desemver 2012 nr 131 om sosiale tjenester i NAV 17 Forskrift FOR 20111216 nr 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 18 Se vedlegg i veileder til forskrift om individuell plan, Helsedirektoratet 2010 15 Side71
Oktober 2012 forskrift om habilitering og rehabilitering 18. Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides en individuell plan for hver enkelt tjenesternottaker, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, 18 femte ledd og merknadene til barnevernloven 32a 19. En individuell plan skal være et plandokument hvor tjenestetilbudet samordnes, og planen skal blant annet være et virkemiddel for å plassere ansvar og oppgaver mellom ulike tjenester og nivåer. Forskrift om habilitering og rehabilitering kapittel 5 gir nærmere regler om formalet, ansvaret for a utarbeide planen og hya den skal inneholde. Spesialisthelsetjenesteloven palegger helseforetaket ansvaret for a utarheide individuell plan, mens psykisk helsevernloven palegger den enkelte institusjon dette ansvaret. Planen skal blant annet sikre at det til enhver tid er en jeneslevter som har hovedansvaret for oppfølgingen ay tjenestemottakeren. I ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 7 er hovedansvaret for å utarbeide og koordinere individuell plan lagt til kommunen, i de tilfellene en person har behov for tjenester bade fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. En slik løsning innebærer en klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. I tillegg vil kommunen som oftest ha best oversikt over det samlede tjenestetilbudet og behovet til den enkelte. Helseforetaket har plikt til medvirke i kommunens arbeid med individuell plan i de tilfellene det er behov for spesialisthelsetjenester i tillegg til kommunale tjenester. Tilsvarende gjelder ogsa i psykisk belsevernloven, slik at plikten palegges den enkelte institusjon. Det fremkommer av nevnte lov 72 at kommunen skal tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte tjenestemottaker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdritt i arbeidet med individuell plan. Etter heke og omsorgstjenesteloven 72 skal kommunen sørge for at pasienter med behov for koordinerte helse og omsorgstjenester få en person som kontaktpunkt i tjenestene. Det vil si at en person gjennom sin ordinære stilling får et særlig ansvar for å være kontaktpunkt for pasienten. Som eksempler pa koordinator er nevnt sykepleier, sosionom, fysioterapeut og ergoterapeut. 4.3 Departementets vurderinger og forslag Departementet mener det er behov for å presisere i opplæringsloven at skolene har en plikt til delta i et samarbeid om utarbeiding og oppfølging av den individuelle planens tiltak og mål der dette er nødvendig for tt gi elever et godt og helhetlig tjenestetilbud. Erfaringer tilsier at skoler av og til ikke samarbeider godt nok om utarbeidelse og oppfølging av individuelle planer. Utvalget som avga NOU 2009:18 rett til hering viste til en undersøkelse foretatt av Riksrevisjonen som viste at individuelle planer var «omtrent fraværende» for harn og unge med psykiske problemer. Undersøkelsen konkluderte med at arbeidet med individuell plan ikke har fatt tilstrekkelig fotfeste i kommunene. Det framkommer i Rundskriv 15/2008 at kommunens helse og sosialtjeneste og helseforetakene skal samarbeide med skolen dersom tjenestemottakeren har behov for tjenester fra andre etater. Departementet mener det er behov for en forankring av skolens ansvar for å delta i et samarbeid om individuell plan i opplæringsloven. Dette kan, etter departementets syn, bidra til å sikre at tilbudet til eleven blir helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset. Departementet presiserer at skolens plikt til å delta er avgrenset til gjelde når det er nodvendig for å ivareta elevens behoy for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Dette betyr at det ikke er en automatisk plikt for skolen til å delta i alle typer Ot.prp.nr.69 (20082(109) 16 Side72
Oktober 2012 individuelle planer. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår i skolen for at skolens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Det er skolen og kommunen som må vurdere om det er nødvendig at skolen deltar i samarbeidet om individuell plan for en elev. Dersom en elev som har en IOP skal få utarbeidet en individuell plan kan I0Pen inngå som en del av den individuelle planen. En individuell plan kan ikke erstatte en IOP og motsatt. Departementet merket seg at flere kommuner og fylkeskommuner i høringen av NOUen uttrykte bekymring for at skolen eller ansatte i PPtjenesten skal pålegges et ansvar som koordinator dersom individuell plan hjemles i opplæringsloven. Departementet mener at flere hensyn taler mot at den enkelte lærer i skolen eller ansatte i PPtjenesten skal ha oppgaven med å være koordinator for individuell plan. Dette vil føre til større arbeidsbyrde og tidsbruk innenfor et område som må sies å ligge utenfor skolens og PPtjenestens kjerneoppgaver. Da individuell plan ofte vil følge en person over et lengre tidsperspektiv enn det den enkelte skolen og PPtjeneste gjør, er det av den grunn heller ikke formålstjenlig at ansvaret for denne og koordinatorrollen skal ligge der, men heller hos barnevernet eller helse og omsorgssektoren, som er instanser som følger tjenestemottakeren uavhengig av skolebytte og opplæringsløp. Det er også understreket i veilederen til individuell plan at det bør skje minst mulig utskifting i hvem som innehar koordinatoransvaret.2 Det er som nevnt under gjeldende rett helse og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven og bamevernloven som hjemler plikten til å utarbeide individuell plan. Det utarbeides ikke individuell plan med hjemmel i opplæringsloven. Etter Kunnskapsdepartementets syn er det naturlig at den instans som er pålagt plikt og ansvar for å utarbeide en individuell plan også koordinerer denne. Et slikt ansvar bør ikke legges til andre instanser, som for eksempel skolene, med mindre det foreligger særskilte grunner til å fravike pliktene til barnevernet eller helse og omsorgssektoren. Departementet presiserer at skolens plikt etter forslaget innebærer deltakelse i utarbeiding og oppfølging av tiltak, ikke å lede eller koordinere arbeidet. Det fremkommer av ny helse og omsorgslov at det er kommunen som skal tilby tjenestemottaker koordinator. Det er imidlertid ikke noe forbud mot at den som pekes ut som koordinator også kan være ansatt ved en skole eller i PPtjenesten. Departementet mener at et godt samarbeid mellom ulike tjenester for elever som har behov for langvarige og koordinerte tjenester er viktig for å bidra til en best mulig opplæringssituasjon for den enkelte elev. Departementet mener at nasjonale hensyn, som bl.a. likhetsprinsipp begrunner behovet for å presisere skolens plikt til samarbeid i loven. Departementet mener at dette ikke legger unødige bindinger på kommunenes lokale handlefrihet. Skolene vil kun ha en plikt til samarbeid med andre tjenesteytere. Lovforslaget legger ikke bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres eller hvilke personer som skal samarbeide eller være koordinator. Skolen må selv vurdere hvem fra personalet som skal delta i arbeidet. Departementet foreslår at bestemmelsen om plikt til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemles i ny 155 i opplæringsloven. Kapitteloverskriften endres til "Kapittel 15. Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt mm". Plikten til samarbeid om individuell plan lovhjemles på skolenivå og ikke på kommunenivå. Det er viktig at det er den enkelte lokale skole som samarbeider med de øvrige tjenesteyterne. Skoleeier vil ha en plikt til å sørge for at skolene oppfyller kravet om samarbeid, jf. loven IS1253, sist revidert i 2010 17 Side73
Oktober 2012 1310 første ledd. Skoleeier må videre ha et forsvarlig system for å kunne vurdere om kravene i loven blir oppfylt, jf. loven 1310 andre ledd. Plikten til å samarbeide om individuell plan underlegges ordinært tilsyn, jf. oppll. 141 Sammenlignet med andre bestemmelser i loven som er underlagt tilsyn, finner ikke departementet grunn til å unnta denne bestemmelsen fra tilsyn. Departementet har tidligere vurdert at det generelt er risiko for regelbrudd på opplæringsfeltet og kan ikke se at det er grunnlag for noen annen vurdering her. Forslaget om å presisere skolenes plikt til å samarbeide om individuell plan er en kommuneplikt som omfatter elever med sammensatte utfordringer. Departementet finner det på denne bakgrunn nødvendig og hensiktsmessig å føre tilsyn også med denne plikten. Det foreslås at lovfesting av denne plikten til samarbeid også skal omfatte de private skolene godkjent etter privatskoleloven. Det har i praksis vært innfortolket et ansvar for å delta i et samarbeid for å bidra til et individuelt tilpasset tilbud til elevene. Kommunens helse og omsorgstjeneste, helseforetakene og barnevernet har plikt til å samarbeide med skolen. Skal denne plikten oppfylles for de nevnte tjenesteyterne må skolen samarbeide med disse instansene. Ved utarbeidelse av individuell plan må det innhentes samtykke fra barnet eller foresatte. Et samarbeid med skolen endrer ikke reglene om taushetsplikt knyttet til individuell plan. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om å innføre en lovbestemmelse om plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, tydeliggjør skolens ansvar for å delta i et samarbeid slik at tilbudet til barnet og eleven blir best mulig. Lovreguleringen av samarbeid om individuell plan finnes i dag kun i den lovgivning som regulerer individuell plan, og da som en plikt for tjenesteyter som har ansvaret for individuell plan til å samarbeide med andre instanser, som for eksempel skolen. En plikt for skolen til å samarbeide med dem er i dag ikke uttrykkelig regulert. Tjenesteyter som har hatt ansvar for individuell plan har imidlertid også tidligere samarbeidet med skolene der tjenestemottaker er elev. For de skolene som har praktisert slikt samarbeid fra før, vil presiseringen neppe gi noen administrative konsekvenser. For de skoler som i mindre grad har gjort dette og som vil måtte endre praksis, vil det antakelig kunne medføre noen administrative konsekvenser i form av at noe mer tid vil måtte brukes til slikt samarbeid. Departementet ber om innspill fra høringsinstansene på hvordan ansvaret har vært praktisert og oppfattet. Departementet påpeker at samarbeid ikke vil være aktuelt i alle tilfeller hvor barn og ungdom får utarbeidet en individuell plan. Skolens plikt til å delta er avgrenset til å gjelde når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår i skolen for at skolens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Departementet vurderer på denne bakgrunn at forslaget ikke vil innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, men ber om høringsinstansenes syn på dette. 4.5 Forslag til lovtekst Opplæringsloven Endring i kapitteloverskrift: 18 Side74
Oktober 2012 Kapittel 15 Bruk av forvaltningslova Opplysningsplikt mm 155 Plikt til å delta i arbeidet med individuell plan Skolen skal, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter annen lov og forskrift. Privatskoleloven 36a Plikt til å delta i arbeidet med individuell plan Skolen skal, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter annen lov og forskrift. 4.6 Merknader til lovforslaget Bestemmelsen er ny og fastslår at skolen skal delta i arbeidet med individuell plan. Plikten til å utarbeide individuell plan fremkommer av helse og omsorgstjenesteloven 71, spesialisthelsetjenesteloven 25, pasient og brukerrettighetsloven 25, psykisk helsevernloven 41 og barnevernloven 32a og arbeids og velferdsforvaltningsloven 15. Skolen har ikke plikt til å utarbeide en individuell plan for elevene.. Skolens plikt er å delta i samarbeidet om utarbeiding og oppfølging av individuell plan og er avgrenset til å gjelde når det anses nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Skolen vurderer selv innenfor gjeldende regelverk hva som er nødvendig. Dette betyr at det ikke er en automatisk plikt for skolen til å delta i samarbeid om alle typer individuelle planer. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår i skolen for at skolens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Skolens plikt innebærer deltakelse i arbeidet, ikke å lede eller koordinere arbeidet. Skolen må selv vurdere hvem fra personalet som skal delta i arbeidet. 5 Erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde i opplæringslovens kap. 9 A Dette forslaget gjelder spørsmålet om eventuelt å innføre en erstatningsbestemmelse for saker om psykososialt miljø i skolen hvor bevisbyrden blir delt mellom skadevolder (skoleeier) og skadelidt (elev) i stedet for å ligge bare på skadelidte som er hovedreglen for erstatningssaker. 5.1 Bakgrunn Alle skoleelever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette gjelder også barn i skolefritidsordning Retten er nedfelt i opplæringsloven, særlig kap. 9 A. Retten gjelder også elever i private skoler med rett til statstilskudd. Dette følger av privatskolelovens 24 annet ledd. Likevel skjer mobbing. Andelen av elever som opplever mobbing har vært stabil fra 2007 til 2011. Det er bare marginale forskjeller fra år til år, og det er hverken en tendens til økning eller reduksjon. I 2011 oppgir 8,4 prosent av elevene at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. 5 prosent av elevene opplever mobbing ukentlig eller oftere. Nærmere en fjerdedel av dem som oppgir at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere oppgir at de også er med på mobbing av andre to til tre ganger i måneden eller oftere. Dette er funn kjent også fra intemasjonale studier hvor mange som rapporterer å bli mobbet samtidig opplyser at de er med på å mobbe andre. Gutter opplever mer mobbing enn jenter. De deltar også selv 19 Side75
Oktober 2012 mer i mobbing enn jenter. Andelen som opplever at de blir mobbet avtar med alder og klassetrinn. Mens det i 5. årstrinn er nærmere 12 prosent som oppgir at de mobbes to til tre ganger i måneden eller mer, er andelen redusert til 4,3 prosent i VG3. Det er på denne bakgrunn grunn til å spørre om og i så fall i hvilken grad skoler og skoleeiere følger opp lovfestede krav om et system og tilhørende internt arbeid som sikrer et godt miljø mellom elever og mellom elever og lærere. Det kan også reises spørsmål om opplæringsloven er godt nok kjent og forstått og om loven blir benyttet i tilstrekkelig grad for å hindre mobbing og ta tak i situasjoner der mobbing foregår. Vi vet en del om hvorfor mobbing skjer og omfanget av den. Men det gjenstår en hel del arbeid for å få bukt med mobbingen. Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (Ui0) leverte etter bestilling 24. mai 2011 en utredning til Kunnskapsdepartementet. Etter mandatet for utredningen skulle Ui0 se på opplæringslovens muligheter og eventuelle begrensninger som rettslig virkemiddel for å motvirke mobbing og om det burde opprettes en elevombudsordning for å motvirke mobbing. Sistnevnte forhold i mandatet, dvs. elevombudsspørsmålet, er fulgt opp ved at det er opprettet en elevombudsfunksjon i regi av Barneombudet. Dette er gjort ved at Barneombudet er styrket med et par stillinger slik at dette uavhengige ombudet kan utvide sitt arbeid med bistand til elever og foreldre i alvorlige mobbesaker. Denne oppfølgningen er gjort uten lovendringer. Om førstnevnte forhold i mandatet, dvs. opplæringsloven som rettslig virkemiddel, ble det i utredningen pekt på at det neppe er mangler ved lovverket i seg selv på området, men at det er for dårlig kjent i skolen og blant skoleeiere. Det ble også pekt på mulige forbedringspunkter i opplæringsloven. Ett av forslagene var å vurdere om det i opplæringslovens kap. 9A om skolemiljø kunne inntas en bestemmelse om erstatning med delt bevisbyrde. Det betyr at bevisbyrden som ellers ligger på skadelidte, for eksempel en mobbet elev, delvis legges over på skadevolder, dvs. skoleeieren, som må påvise at alt er gjort som kan gjøres fra skadevolders side for å hindre oppstått skade, altså at skadevolder ikke er å bebreide. En slik bestemmelse vil innebære et unntak fra hovedprinsippet i norsk erstatningsrett, men er likevel innført noen steder i norsk erstatningslovgivning, se under pkt. 5.2.3 nedenfor. Det er dette forslaget om en erstatningsbestemmelse i opplæringslovens kap. 9A med delt bevisbyrde som vil bli tatt opp under dette punktet i nærværende høringsbrev. Barneombudet har, blant annet som følge av styrkingen som nevnt ovenfor med nye stillinger, utarbeidet en rapport om tilstanden for skoleelevers psykososiale miljø. Her fremsetter Barnombudet forslag til endringer i skolen som de mener er nødvendige for å gi alle elever et godt og trygt skolemiljø. Denne rapporten, kalt en Bekymringsmelding og oversendt Kunnskapsdepartementet 31. mai 2012, styrker også departementets forslag til lovendringer på området. Begrepene "skoleeier" og "skolen" vil i det følgende bli brukt noe om hverandre som ansvarlige parter på skadevoldersiden. Om det ene eller det andre begrepet brukes innebærer ingen realitetsforskjell. Undertiden brukes også begrepet "skadevolder" om parten på denne siden. På skadelidtesiden brukes begrepene "skadelidte" og "eleven" om hverandre. Dette er heller ikke ment å innebære noen realitetsforskjell. Om partene i en erstatningssak, skadevolder og skadelidte, se nærmere pkt. 5.2.2 nedenfor. 20 Side76
Oktober 2012 Når det gjelder begrepene "psykososialt skolemiljø" og "mobbing" er sistnevnte bare et eksempel på førstnevnte, men kanskje det vanligste eksempelet. Men også andre tilfeller av mangelfullt skolemiljø enn det som kan karakteriseres som mobbing omfattes av bestemmelsene i opplæringslovens kap. 9A. Det forslaget som tas opp i herværende punkt i høringsbrevet omfatter altså ikke bare det som karakteriseres som mobbing, men mangelfullt psykososialt skolemiljø i bred forstand. 5.2 Gjeldende rett For å få et helhetlig bilde av gjeldende rett på dette feltet, er det nødvendig både å beskrive den alminnelige erstatningsretten, hvordan den kommer til anvendelse på saker om psykososialt miljø samt relevante bestemmelser i opplæringsloven. I tillegg er det av betydning å vise til andre områder i norsk rett der det allerede finnes bestemmelser om delt bevisbyrde. Etter en beskrivelse av opplæringsloven er det derfor tatt med et punkt om de alminnelige erstatningsvilkårene og bevisbyrde. Dette punktet er med fordi det inneholder sentrale og nødvendige deler av gjeldende erstatningsrett på området, også for psykososialt skolemiljø. Erstatningsvilkår og bevisbyrde er på den annen side ikke omtalt i punktet om opplæringslovens kap. 9A fordi dette kapittelet ikke inneholder noen egen erstatningsbestemmelse. Deretter kommer et punkt om andre steder i regelverket der det er innført delt bevisbyrde. Disse bestemmelsene vil ikke kunne anvendes på saker om psykososialt miljø i skolen, men er omtalt fordi de er sentrale som sammenligningsgrunnlag for ordningen med delt bevisbyrde som representerer et unntak fra de alminnelige erstatningsregler. Til slutt under gjeldende rett kommer et punkt om privatskoleloven. 5.2.1 Opplæringsloven Erstatningshjemlene Det er i dag ikke inntatt erstatningsbestemmelser i opplæringsloven, hverken i tilknytning til psykososialt arbeidsmiljø eller ellers. Et eventuelt erstatningsansvar må i så fall følge av alminnelige erstatningsregler, for eksempel de ulovfestede bestemmelsene om subjektivt skyldansvar. Erstatningsansvar kan også følge av bestemmelsen om arbeidsgiveransvar i 21 første ledd i lov om skadeserstatning av 1969 (skadeerstatningsloven). Den lyder slik: "1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers u«øring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet." Denne bestemmelsen pålegger en arbeidsgiver et objektivt ansvar for sine ansattes forsettlige og uaktsomme handlinger. Bestemmelsen gjelder blant annet for mobbing på skoler dersom lovens vilkår i et konkret tilfelle er oppfylt. Det vises til dom av Høyesterett, datert 1. februar 2012. Her heter det om dette bl.a.: "Spørsmålet er om kommunen kan holdes ansvarlig for de skadene som A ble påført ved denne mobbingen. Dette avhenger av om vilkårene for arbeidsgiveransvar i 21 Side77
Oktober 2012 skadeerstatningsloven 21 første ledd er oppfylt... Jeg ser først på hvilken aktsomhetsnorm som skal gjelde." Aktsomhetsnormen Når det gjelder hvilken norm som skal legges til grunn for aktsomhet etter bestemmelsen i nevnte 21, er flere bestemmelser i opplæringsloven relevante. Tre av disse vil bli sitert her. I opplæringslovens 9a1 heter det om retten til et godt psykososialt skolemiljø: "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivesel og læring." Samme lovs 9a3 gir veiledning for hvilke krav som kan stilles til det psykososiale skolemiljøet. Bestemmelsen lyder slik: "Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som rnobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak." I opplæringslovens 9a4 om skolens systematiske arbeid og internkontroll heter det: Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Aktsomhetsnormen må videre tilpasses de kravene som elevene "med rimelighet kan skolen. I nevnte høyesterettsdom heter det om dette bl.a.: til "Det vil derfor være den aktsomhetsnorrn som følger av alminnelige regler om arbeidsgiveransvar, som her skal anvendes. Men selv om det er de alminnelige regler som skal anvendes, følger det av 21 nr. 1 at aktsomhetsnormen må tilpasses de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten Dette innebærer at aktsomhetskravet må variere fra område til område. Her vil de spesielle forhold som selve skolesituasjonen innebærer, stå sentralt i aktsomhetsvurderingen. Spørsmålet om hvilke krav som A med rimelighet kunne stille til at skolen skulle forhindre mobbingen, vil deifor bli avgjørende ved vurderingen av kommunens ansvar i denne saken." 5.2.2 De alminnelige erstatningsvilkårene og bevisbyrde De alminnelige vilkårene for å tilkjenne noen erstatning er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag og et økonomisk tap samt en påregnelig årsakssammenheng disse to 22 Side78
Oktober 2012 vilkårene imellom. Den ansvarsbetingende handlingen må ha forårsaket det økonomiske tapet som har inntrådt for den som er blitt rammet av mangelfullt psykososialt skolemiljø. Saksøkeren, dvs. den skadelidte som følge av psykososiale forhold, må påvise at disse erstatningsvilkårene i en konkret sak foreligger. Skadelidte må altså påvise at skadevolder gjennom ansvarsbetingende adferd har forårsaket et økonomisk tap for den skadelidte. En ansvarsbetingende handling kan for eksempel være at skolen ikke har fulgt opp et tilfelle av mobbing slik den skal etter gjeldende regelverk. Skolens unnlatte eller mangelfulle oppfølgning er ansvarsgrunnlaget, ikke mobbingen i seg selv. Skadevolderen er i en slik sak skolen eller skoleeieren, ikke selve mobberen. Den skadelidte er den eleven som er blitt skadelidende som følge av mangelfullt psykososialt skolemiljø og unnlatt eller mangelfull oppfølgning fra skadevolders side av dette. Ansvarsgrunnlag Det kan ofte være vanskelig å påvise et ansvarsgrunnlag fordi elevene gjennom skoletiden har måttet forholde seg til mange lærere og andre voksenpersoner. Det kan være rektor, klassestyrer, sosiallærer, ansatte ved PPtjenesten, spesiallærere osv. Det kan tenkes at ingen enkeltperson alene kan bebreides for uaktsomhet, men at små feil og unnlatelser er gjort av flere hver for seg og hvor hver enkelt feil alene ikke er nok til å statuere ansvar. Det er heller ikke gitt at feilene kan knyttes til konkrete personer. Undertiden kan det være uklart om noen personlig er å bebreide, eventuelt hvem. Det følger av skadeerstatningsloven og rettspraksis at både slike kumulative og anonyme feil omfattes av erstatningsansvaret og samlet sett kan vurderes som uaktsomhet fra skolens side og danne grunnlag for ansvar. Men for en skadelidt elev innebærer dette normalt en krevende bevisbyrde. Økonomisk tap Det må også være lidt et økonomisk tap. Skader av psykisk art som følge av dårlig psykososialt skolemiljø, for eksempel mobbing, vil blant annet kunne gi seg utslag i tapt inntektsevne. For en som er påført psykiske skader i skolen vil et økonomisk tap sjelden materialisere seg straks den ansvarsbetingende handlingen er skjedd. Det økonomiske tapet vil ofte først vise seg flere år etter at skadelidte har avsluttet skolegangen. Det kan være vanskelig eller umulig å dokumentere et økonomisk tap som skyldes mangelfullt psykososialt skolemiljø langt tilbake i tid. Det motsatte kan være tilfellet med en fysisk skade som både er mer synlig og lettere å kalkulere økonomisk. Å nå frem med erstatningssøksmål mot skoleeier dersom man mener at det økonomiske tapet skyldes psykososiale forhold er derfor vanskelig. I tillegg til problemet med å påvise at det er lidt et økonomisk tap vil det også lett kunne oppstå vanskeligheter i bevisvurderingen å fastslå selve tapets omfang. Påregnelig årsakssammenheng Erstatningsvilkåret om påregnelig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet er normalt det vanskeligste å påvise. Den skadelidte må påvise at det økonomiske tapet er forårsaket av unnlatt eller manglende oppfølgning fra skolens side av mangelfullt psykososialt skolemiljø, normalt for mange år tilbake. Det er ofte gått lang tid siden den ansvarsbetingede handlingen skjedde. Det kan være krevende i ettertid å skaffe dokumentasjon for skadelidte. Andre årsaksfaktorer enn en skoles forsømmelse kan ha virket inn opp gjennom årene, helt eller delvis, til det økonomiske tapet. Mennesker utsettes livet gjennom for ulike psykiske påkjenninger. Eksempler kan være vold i barndomshjenmiet, turbulente samlivsforhold, rusmiddelbruk eller mobbing på en arbeidsplass. Årsakssammenhengen blir derfor ofte en både sammensatt og kompleks størrelse. Selv om en 23 Side79
Oktober 2012 skadelidt makter å påvise ansvarsgrunnlag og et økonomisk tap, kan det være vanskelig eller umulig å påvise en påregnelig årsakssammenheng disse to erstatningsvilkårene imellom. Bare ett anlagt søksmål for domstolene grunnet mobbing opp gjennom årene er nådd frem. Det vises til den nylig avsagte dommen av Høyesterett, nevnt under pkt. 5.2.1 ovenfor. Saken gjaldt en person som nådde frem med krav om erstatning for mobbing gjennom en seks års periode på barneskoletrinnet. Her ble også årsakssammenheng påvist selv om forholdene lå langt tilbake i tid. Fordi dommen hadde et helt rent tilfelle av årsakssammenheng det forelå ikke tvil om hva som hadde forårsaket de psykiske skadene som vedkommende fikk i voksen alder er det ikke gitt at dommen vil ha stor presedensverdi for erstatningssaker på området. Det er uvanlig at årsakssammenhengen er så klar som tilfellet var i denne saken. Bevisbyrde Konsekvensen av de alminnelige erstatningsvilkårene og at bevisbyrden fullt ut ligger på skadelidte gjør at erstatningskrav på dette området sjelden eller aldri når frem. Det er særlig vilkåret om årsakssammenheng som er vanskelig for den skadelidte å kunne bevise. Det økonomiske tapet kan være forårsaket av andre ansvarsbetingende forhold enn mangelfullt psykososialt skolemiljø og en skoles mangelfulle oppfølgning av dette. Da vil ikke beviskravet være oppfylt fra skadelidtes side, og erstatning vil ikke bli tilkjent. De ansvarsbetingede handlingene kan ofte ligge langt tilbake i tid. Det gjør bevisvurderingen, sett fra skadelidtes side, enda vanskeligere. 5.2.3 Regler med delt bevisbyrde i annet regelverk Delt bevisbyrde er innført i andre bestemmelser i norsk rett. Det skal her gis en kort omtale av dette selv om det ikke gjelder saker om psykososialt skolemiljø. Bestemmelser om delt bevisbyrde inntatt i annet regelverk kan være relevant som sammenligningsgrunnlag. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven I diskriminerings og tilgjengelighetsloven lyder 13 slik: 13. Bevisbyrde Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. Likestillingsloven Likestillingslovens 16 om bevisbyrde og 17 om erstatning lyder slik: 16. (Bevisbyrde) Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i denne loven, skal det legges til grunn at slik forskjellsbehandling har funnet sted, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at slik forskjellsbehandling likevel ikke har funnet sted. 17. (Erstatningsansvar) Arbeidssøker eller arbeidstaker som er blitt behandlet i strid med bestemmelser i denne loven av arbeidsgiveren eller noen som handler på vegne av denne, kan kreve erstatning og oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatningen fastsettes til det beløp som 24 Side80
Oktober 2012 under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgiverens og arbeidstakerens eller arbeidssøkerens forhold og omstendigheter for øvrig er rimelig. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. For øvrig gjelder de alminnelige regler om skadeserstatning ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne lovs bestemmelser. Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljølovens 25 nr. 1 og 138, begge om bevisbyrde, lyder slik: 25. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 24 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. 138. Bevisbyrde Dersom arbeidstaker eller arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med bestemmelse i dette kapittel, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik diskriminering eller gjengjeldelse. Direktiver Det såkalte bevisbyrdedirektivet, rådsdirektiv 97/80/EF, som er en del av EØSavtalen, gjelder for saker om forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Bevisbyrdedirektivet er lovfesting av en praksis som har utviklet seg ved EFdomstolen hvor hensynet til en effektiv gjennomføring av diskrimineringsforbudet er tillagt stor vekt. Direktivet omfatter likebehandling når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår. Direktivet skiller ikke mellom de ulike grunnlagene for forskjellsbehandling. EFdomstolen har ved flere anledninger lagt bevisbyrden på en arbeidsgiver dersom ytre omstendigheter tyder på at en handling er i strid med diskrimineringsforbudet. Hovedbestemmelsen i direktivet, vedtatt av Stortinget i desember 1999, lyder slik: «Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonal rettsorden gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at når personar som meiner at dei har lidd urett fordi prinsippet om lik handsaming ikkje er vorte handheva i deira tilfelle, legg fram for ein domstol eller ei anna ansvarleg styresmakt fakta som gjev grunn til å tru at det har funne stad direkte eller indirekte skilnadshandsaming, ligg det på den saksøkte å prove at prinsippet om lik handsaming ikkje er vorte brote.» Fordi direktivet gjelder for saker om forskjellsbehandling, kan det etter departementets syn neppe gis direkte anvendelse for saker om brudd på psykososialt skolemiljø Det vil etter departementets syn være å trekke det for langt å si at tilfeller av lovstridig psykososialt skolemiljø er å betrakte som forskjellsbehandling i direktivets forstand. Men direktivet kan gi en viss rettesnor for hvordan man kan vurdere bevis i saker om mangelfullt psykososialt skolemiljø, særlig tatt i betraktning at partenes forutsetninger også på dette området kan være svært ulike 25 Side81
Oktober 2012 5.2.4 Privatskoleloven Det følger av privatskolelovens 24 annet ledd at opplæringslovens kap. 9A om elevers skolemiljø gjelder tilsvarende for private skoler med rett til statstilskudd. Forøvrig vises til det som er sagt ovenfor under pkt. 5.2.1. Det som der er sagt gjelder tilsvarende for de nevnte private skoiene. For disse må også et eventuelt erstatningsansvar gjøres gjeldende med utgangspunkt i alminnelige erstatningsregler. Privatskoleloven har ingen egen erstatningsbestemmelse. 5.3 Departementets vurderinger Departementet er opptatt av at arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen blir best mulig og at elever som opplever at dette ikke blir godt nok fulgt opp får en best mulig behandling i ettertid. For å vurdere spørsmålet om innføring av delt bevisbyrde, skal det først redegjøres kort for innføring av en eventuell erstatningshjemmel i opplæringsloven. Dette er nødvendig dersom delt bevisbyrde skal reguleres. Deretter vil delt bevisbyrde som begrep og bestemmelse forklares noe nærmere. Som en sammenligning vil også begrunnelsene som tidligere er brukt for å innføre slike særskilte bevisbyrderegler på andre områder bli omtalt. Til slutt sies litt om forholdet for fysisk skolemiljø som også er regulert i opplæringslovens kap. 9 A. 5.3.1 Erstatningshjemmel innfort i opplæringsloven Departementet vurderer å foreslå innført en egen erstatningshjemrnel i opplæringsloven hvor en bestemmelse om delt bevisbyrde også kan inngå. Innføring av selve erstatningshjemrnelen i opplæringslovens kap. 9A, dvs, med unntak av regelen om delt bevisbyrde, vil i utgangspunktet ikke innebære realitetsendringer i rettstilstanden. De alminnelige vilkårene for å nå frem med et erstatningskrav vil være de samme som i dag. Forskjellen vil bare være at en erstatningsbestemmelse fremgår av opplæringslovens kap. 9 A spesielt. Dette kan i så fall gjøres ved en henvisning til bestemmelsene om arbeidsgiveransvar i skadeerstatningslovens kap. 2. Det er disse bestemmelsene som Høyesterett bygget sin avgjørelse på i sin dom av 1. februar 2012. Dommen er kort omtalt ovenfor under punkt 5.2.1. Ved å bruke henvisningsmetoden risikerer man ikke å innføre en erstatningsordning for saker etter opplæringsloven kap. 9A som utilsiktet kan avvike fra den som gjelder etter skadeerstatningsloven. Det understrekes at erstatningsansvar også kan ilegges på grunnlag av ulovfestet subjektivt skyldansvar. Dette er situasjonen i dag og vil være situasjonen fremover. For et slikt ansvars vedkommende vurderes det ikke å foreslå endringer. 5.3.2 Hva delt bevisbyrde innebærer Her skal redegjøres generelt for innholdet i regler om delt bevisbyrde. Innholdet i en slik bevisbyrdeordning vil være lik for områder hvor regler om delt bevisbyrde allerede er innført og for det som her foreslås i forhold til psykososialt miljø i opplæringsloven. Delt bevisbyrde er et særskilt bevisbyrdeprinsipp som er innført i enkelte regelverk for å lette bevisbyrden for en som krever erstatning. Dersom det i opplæringsloven inntas en slik bestemmelse, vil en som mener seg utsatt for mangelfullt psykososialt skolemiljø få en lavere terskel for å gå til erstatningssøksmål. En elev kan legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at skolen i en sak ikke har overholdt sine forpliktelser vis a vis eleven. Dersom dette gjøres av eleven, må skolen på sin side sannsynliggjøre at den har handlet som den skal og at den ikke er noe å bebreide. Den må altså motbevise de opplysningene som eleven har pekt på. 26 Side82
Oktober 2012 En slik bevisbyrderegel. kalt delt bevisbyrde, innebærer følgelig at noe av den bevisbyrden som normalt påligger en skadelidt, blir lagt over på skadevoldersiden. En slik ordning vil avvike fra det som er hovedregelen i norsk erstatningsrett, nemlig at den som mener seg erstatningsberettiget selv har den fulle bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt. En påstand fra en skadelidt anses ikke som tilstrekkelig for at mangelfull oppfølgning av psykososialt skolemiljø i en sak anses bevist. Den skadelidtes påstand må også støttes av sakens ytre omstendigheter. Omstendighetene som foreligger ma "gi grunn til å tro" at det som pastas av skadelidte har funnet sted. Dette vil bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Formuleringen «grunn til å tro» er ment å angi en lempeligere standard enn det alminnelige beviskravet i sivile saker om sannsynlighetsovervekt. Den skadelidte er likevel den som har beviringsrisikoen. For at bevisbyrden skal snus, må skadelidtes påstand støttes av omstendigheter som gir grunn til å tro at det foreligger en overtredelse. Dette forstås slik at det går ut over denne parten, den skadelidte, dersom opplysnin,,ene som innledningsvis foreligger ikke tilfredsstiller kravet om en viss grad av sannsynlighet for den påstanden som den skadelidte fremmer. Det må antas fra den skadelidte at det nettopp foreligger forhold som kan karakteriseres som mangelfullt psykososialt skolemiljø og at dette ikke er fulgt opp tilfredsstillende fra skadevolders side. En påstand om for eksempel at mobbing har skjedd må vurderes opp mot hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Det er ikke et krav at påstanden må styrkes av andre bevismidler i form av dokumenter eller vitner så lenge sakens ytre omstendigheter underbygger påstanden i tilstrekkelig grad. Hvorvidt dette er tilfellet, vil måtte vurderes i hver enkelt sak. Bevisbyrden gar over på den påstått ansvarlige, dvs. skoleeieren eller skolen, i de tilfellene der det er tilstrekkelig med opplysninger til, ut fra ytre omstendigheter, å anta at det har vært tnangelfullt psykososialt skolemiljø som ikke er fulgt opp slik det skal fra skadevolders side. Da inntrer skoleeierens bevisføringsplikt, og skoleeieren må påvise at den har gjort det den er pliktig til for å håndtere forholdene. Det må påvises at skoleeier har fulgt opp bestemmelsene i eller i medhold av opplæringslovens kap. 9A for å sikre et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å fri seg fra en anklage fra skadelidte må skoleeieren sannsynliggjøre at følgene for skadelidte av mangelfullt psykososialt skolemiljø ikke skyldes skoleeierens adferd og unnlatt eller manglende oppfølgning. Det innebærer at skoleeieren må etablere en bevisovervekt på mer enn femti prosent sannsynlighet. Skoleeieren sitter igjen med tvdsrisikoen der det etter avsluttet bevisførsel fra begge parter fortsatt er tvil om det har vært mangelfullt psykososialt skolerniljø og hvordan et eventuelt slikt tilfelle er fulgt opp fra skoleeiers side. Departementet understreker at en slik ordning ikke vil innebære en endring, i hovedprinsippet om at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn ved den endelige avgjørelsen. Det understrekes at kriteriet "gir grunn til å tro" er identisk med det som er brukt i annet regelverk, jfr. regelverk nevnt i punkt 5.2.3. ovenfor. 5.3.3 Begrunnelser for regler om delt bevisbyrde i annet regelverk Bestemmelser om delt bevisbyrde kan i noen utstrekning være innført som følge av EUdirektiver. I så fall har man som norsk lovgiver intet annet alternativ enn å gjøre tilsvarende. 27 Side83
Oktober 2012 Regler om delt bevisbyrde er videre innført i annet regelverk som en regelfesting av en praksis som har utviklet seg over tid, altså en kodifisering av ulovfestet rett. En lovfesting vil gi en nødvendig klarhet og forutsigbarhet i gjeldende rett på området. Bevisbyrdedirektivet, nevnt ovenfor, er et eksempel på dette. I diskrimineringsloven er en bestemmelse om delt bevisbyrde inntatt fordi man mener at den som står for en handling er nærmere til å redegjøre for det som har skjedd enn den som påstår seg trakassert. Bestemmelsen er altså ment å sikre en mer effektiv gjennomføring av diskrimineringsvernet i saker om trakassering. Når det gjelder likestillingslovens bestemmelser om delt bevisbyrde er disse i tillegg til ovennevnte begrunnelser om direktiver og kodifisering av en etablert praksis begrunnet i at delt bevisbyrde er helt nødvendig i en del saker for i det hele tatt å få bevist om det har forekommet forskjellbehandling på grunn av kjønn. I slike saker kan saksforholdene være både uoversiktlige og vanskelige å få klarhet i. Samtidig er det slik i disse sakene at en arbeidsgiver eller en potensiell sådan sitter med praktisk talt all dokumentasjon. Den som skal bevise at det har skjedd forskjellsbehandling har derfor en nærmest umulig bevisføringsoppgave dersom det ikke fantes regler om delt bevisbyrde. Mange saker ville da ikke ha fått reell overprøving. Dette ville ha medført en svekkelse av forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn innenfor arbeidslivet. Regelen om delt bevisbyrde er her også begrunnet med at arbeidsgivere gjøres mer bevisste på viktigheten av å gjøre grundige og gode beslutninger. En ytterligere begrunnelse er at det vil bidra til at arbeidsgivere etablerer gode rutiner og ryddig saksbehandling i slike saker. 5.3.4 Delt bevisbyrde i saker om psykososialt skolemiljø Spørsmålet er i hvilken grad en regel om delt bevisbyrde, innført i opplæringslovens kap. 9A, vil bidra til å styrke elevers rett til et godt psykososialt skolemiljø. Det er videre også et spørsmål hvilken effekt det vil få på det psykososiale skolemiljøet og problemer knyttet til mobbing. Det er en klar ubalanse i styrkeforholdet mellom en elev på den ene siden og en skole eller skoleeier på den annen. En elev har darligere forutsetninger for å ivareta sine interesser enn voksne på grunn av alder og modenhet. Ubalansen i styrkeforholdet kan videre begrunnes i den rollen skolen og lærerne har som henholdsvis myndighetsinstans og myndighetspersoner og ved at skolen er obligatorisk. Det kan videre hevdes at en skole er nærmere til å redegjøre for det som har skjedd enn en elev som påstår å ha vært utsatt for mangelfullt psykososialt skolemiljø og mangelfull oppfølgning av dette fra skolens side. Det vil i mange tilfeller være skoleeieren eller skolen som har foretatt handlingen og som dermed sitter inne med mest opplysninger og best kunnskap om hva som faktisk har skjedd og hva som har vært avgjørende. Det betyr at denne parten i mange tilfeller vil være den som er nærmest til å føre bevis for grunnlaget for avgjørelsen. Ved avgjørelse av saker med delt bevisbyrde er det likevel fortsatt det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn av en domstol. Hensikten med et forslag om delt bevisbyrde er å gi skadelidte et bedre utgangspunkt enn det som følger av de generelle bevisbyrdeprinsippene i reglene om sivil rettergang. 28 Side84
Oktober 2012 Det ujevne styrkeforholdet partene imellom kan være et viktig hensyn å ta for å endre de alminnelige bevisbyrdereglene i favør av den som anses som den svakeste parten i forholdet. Delt bevisbyrde kan slik sett fremsta som mer rettferdig. Det ujevne styrkeforholdet understrekes ytterligere, i hvert fall i grunnskolesammenheng, med at en elev ikke har noe valg idet skolen er obligatorisk. Eleven har ingen valgmulighet i den forstand at skolen kan velges bort. Eleven må forbli i posisjonen som den svakeste parten i forholdet. I saker der det ikke er et ujevnt styrkeforhold er delt bevisbyrde bare et ubetydelig avvik fra de alminnelige bevisbyrdereglene. I praksis vil det etter regler om delt bevisbyrde fungere slik at dersom skadelidte har fremlagt opplysninger som underbygger hans krav, vil skolen/ skoleeieren for å ivareta sine interesser måtte fremlegge motbevis. Skadelidtes påstand ma som nevnt ovenfor støttes av sakens ytre omstendigheter. Fordi skadelidte først må påvise at det er skjedd et tilfelle av for eksempel mobbing, vil en regel om delt bevisbyrde bidra til å forhindre at skadevoldersiden risikerer grunnløse søksmål med påstand om unnlatt eller mangelfull oppfølgning av saker om psykososialt skolemiljø. Et argument mot innforing av delt bevisbyrde kan være at bevisbyrdereglene ikke er annet enn formelle regler og at det ikke nødvendigvis vil utgjøre noen realitetsforskjell om man har full bevisbyrde for skadelidte eller delt bevisbyrde hvor noe av bevisbyrden legges over på skadevolder. En domstol vil uansett legge en bred bevisvurdering til grunn for å vurdere hva som er den sannsynlige årsaken til et økonomisk tap som kreves erstattet. Når en saks fulle faktum er lagt frem for og vurdert av en domstol, spiller det liten eller ingen rolle hvem som i utgangspunktet har bevisbyrden. Det er på en slik bakgrunn ikke gitt at en endret bevisbyrderegel vil medføre noen endring av betydning i saker i sin alminnelighet. Pa den annen side vil det at en slik bevisbyrderegel blir innført kunne stimulere en skadelidt til å fremme et erstatningskrav som han kanskje ellers ikke hadde vurdert a gå videre med. Terskelen for å gå til sak blir lavere. Mener en elev at han er berettiget til erstatning på grunn av noe som skolen kan klandres for på skolemiljøområdet, er det urimelig mcd et regelverk som gjør et søksrnål helt utenkelig. En bestemmelse om delt bevisbyrde vil kunne virke preventivt og bidra til å effektivisere de kravene som stilles til systematisk arbeid med psykososialt miljø på skolene. Det vil oppmuntre skolene til å ha forvarlige systemer for å sikre et godt psykososialt miljø og forebygge for eksempel mobbing. Dette vil kunne sikre en god handheving av reglene om psykososialt skolemiljø og gjøre vernet mot mangelfullt psykososialt skolemiljø mer effektivt. En regel om delt bevisbyrde vil kunne bidra til bedre total opplysning av en sak. En skoleeier eller en skole vil måtte bidra til sakens opplysning gjennom motbevis. Den kan ikke basere seg på at skadelidte ikke makter å oppfylle sin bevisbyrde. Skoleeieren blir tvunget til å ta til motmæle. En slik regel vil kunne være et godt ineitament til å få en sak bredt og godt opplyst. Den som blir beskyldt for mangelfull oppfølgning av for eksempel en mobbesak kan ikke forholde seg passiv. Et argument mot delt bevisbyrde er den belastningen en anklage om mobbing kan gi for skolecier. Kravene til rettssikkerhet kan tale mot å fravike den ordinære prosessregelen hvor saksøkeren har bevisbyrden, herunder at saksøkeren både har bevisføringsplikt og tvilsrisiko. 29 Side85
Oktober 2012 Det kan være belastende for en skoleeier å bli beskyldt for ikke å ha fulgt opp sine lovpålagte plikter i en sak om psykososialt skolemiljø Det kan også skje at en beskyldning ikke godt nok kan motbevises. I slike tilfeller vil det virke uheldig å fravike de ordinære bevisbyrdereglene. Et annet argument mot innføring av en regel om delt bevisbyrde er at den vil kunne gi økt dokumentasjonsbehov og økt tidsforbruk for skolene. De vil muligens i større grad måtte oppbevare dokumentasjon for å underbygge mulige påstander om unnlatt eller mangelfull oppfølgning av mangelfullt psykososialt skolemiljø. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at dette vil utgjøre noen stor merbelastning for skolene. Mindre forutsigbarhet for skoleeiere og skoler kan være en annen konsekvens av delt bevisbyrde. Initiativet til og styringen av en sak kan i noe større grad bli overlatt til skadelidte. En regel om delt bevisbyrde vil også kunne bidra til ytterligere "rettsliggjøring" av skolen med flere krav og flere rettlige prosesser. Slike prosesser kan være både ressurs og tidkrevende for skolene. Det er ikke gitt at en slik utvikling vil gjøre skolers psykososiale skolemiljø bedre eller mobbeproblemet i skolen mindre. Det er også et spørsmål mer generelt om saker om psykososialt skolemiljø skal løses ved hjelp av erstatningsrettslige regler. Det kan hevdes å være både kunstig og uhensiktsmessig gjennom delt bevisbyrde å dele opp i to det som for en domstol reelt fremstår som ett bevistema. På en slik bakgrunn kan det spørres om en deling da har noen hensikt. En bestemmelse om delt bevisbyrde kan gi god signaleffekt til den som vurderer å saksøke en skadevolder på grunn av mangelfullt psykososialt skolemiljø og manglende eller unnlatt oppfølgning av dette fra skolens side. En slik regel kan gjøre det lettere å fremme et søksmål og styrke elevers rett til et godt psykososialt skolemiljø. Antagelig vil det også bidra til at en sak om psykososialt skolemiljø totalt sett blir bedre opplyst. Et annet viktig hensyn er at eleven, dvs, den skadelidte, er den svake parten i forholdet. Det kan anses uheldig dersom regelverket er slik at denne parten ikke våger å gå til sak hvor vedkommende mener at det nettopp foreligger gode grunner for å gjøre det. En regel om delt bevisbyrde vil ikke medføre noen endring i norsk sivilprosess sitt grunnprinsipp om fri bevisvurdering. Dette prinsippet vil fortsatt gjelde. Forslaget går ut på å lovfeste en deling av bevisbyrden og gjennom det gi skadelidte et bedre utgangspunkt for den brede bevisvurderingen som skal skje. Dette antas å bidra til et bedre og mer effektivt vern mot mangelfullt psykososialt skolemiljø. Økt dokumentasjonsbyrde for skolene som motargument må avveies mot hensynet til å få en sak så bredt opplyst som mulig før en endelig avgjørelse fattes. Rettsikkerhet er alltid et viktig hensyn å ta. Men i vurderingen av rettssikkerhet kan det ikke bare tas hensyn til den belastningen det kan være for skoleeieren eller skolen å få beskyldninger om regelbrudd mot seg. Viktig er også hensynet til skadelidte som ikke skal risikere å se at en skadevolder slipper unna med regelbrudd fordi regelverket i seg selv gjør det vanskelig eller umulig for en skadelidt å gå til erstatningssak på området. 30 Side86
Oktober 2012 Det som her er sagt vil gjelde tilsvarende for private skoler etter privatskoleloven. Kap. 9A i opplæringsloven gjelder tilsvarende for privatskoleloven gjennom den henvisningen som er gjort i privatskolelovens 24 annet ledd. 5.3.5 Saker om fysisk skolemiljø i opplæringslovens kap. 9A Dersom en erstatningsbestemmelse skal inntas i opplæringsloven kap. 9A for saker om brudd på bestemmelser i dette kapitelet, må det gjøres en avgrensning av bestemmelsens anvendelsesområde. Kap. 9A omhandler også saker om fysisk skolemiljø. Bakgrunnen for å innføre en erstatningsbestemmelse i opplæringsloven har blant annet vært å gjøre terskelen lavere for å ta ut søksmål i saker om erstatning for brudd på bestemmelsene om psykososialt skolemiljø. Det har ikke vært vurdert å innføre en erstatningsregel i opplæringsloven for brudd på bestemrnelsene i kap. 9A om fysisk skolemiljø. 5.4 Departementets forslag Departementet vurderer på denne bakgrunn å foreslå inntatt en ny bestemmelse om erstatning og delt bevisbyrde i 9a8 i opplæringslovens kap. 9A om psykososialt skolemiljø. I første ledd vurderes foreslått en bestemmelse om erstatning. Dette gjøres for å ha en uttrykkelig erstatningshjemmel i opplæringslovens kap. 9A. Teknisk er dette gjort gjennom en henvisning til bestemmelsene i skadeerstatningsloven. Et slikt forslag vil ikke innebære realitetsendringer. Bestemmelsen om erstatning henviser i sin helhet til bestemmelsene om erstatning i skadeserstatningslovens kap. 2 som foreslås gitt anvendelse så langt disse passer. Det betyr at skoleeier blir ansvarlig for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstagers arbeid eller verv for arbeidsgiveren, dvs, for skoleeieren. Hensyn må tas til de krav som den skadelidte, dvs. eleven, med rimelighet kan stille til skolevirksomheten. Skadeerstatningslovens bestemmelser om hvem som er å anse som arbeidsgiver og om ansvarslempning, både for arbeidsgiver og for arbeidstager, kommer tilsvarende til anvendelse. Bestemmelsen skal bare gjelde for saker om psykososialt skolemiljø. I annet ledd vurderes foreslått en bestemmelse om delt bevisbyrde. Et slikt forslag vil innebære endringer i forhold til dagens ordning hvor bevisbyrden i sin helhet ligger på skadelidte. Bevisbyrden foreslås å være delt slik at den delvis legges på skadevolder i stedet for fullt ut å ligge på den skadelidte som den ellers ville ha gjort. Presumsjonen om at skadevolder i utgangspunktet er å bebreide må av denne selv motbevises. Det understrekes at 9a8 om erstatning bare vil komme til anvendelse for saker om psykososialt skolemiljø som innebærer brudd på opplæringsloven kap. 9A. Dette følger av den lovteksten som foreslås. Kap. 9A ble innført i loven med virkning fra 1. april 2003. Dessuten forutsettes det at et eventuelt erstatningskrav ikke er foreldet. Erstatningskrav foreldes etter egne bestemmelser i foreldelsesloven, jfr. dens 9 som opererer med tre års foreldelse. Utover det som vurderes foreslått om delt bevisbyrde tar forslaget til ny 9a8 ikke sikte på å innføre endringer i det erstatningsansvaret som i dag antas å gjelde på området. Det fremmes ikke forslag til endringer i ulovfestede erstatningsregler, heller ikke forslag om lovfesting av slike. 31 Side87
Oktober 2012 llagens 9a8 om skolefritidsordning blir om lovforslag fremmes ny 9a9, dagens 9a 9 om forskrifter blir ny 9a10. I disse to bestemmelsene foreslås ingen innholdsmessige endringer, kun en flytting slik at de får nye paragrafnumre. Det gjøres ingen endringer i privatskolelovens 24. Den henviser til kap. 9A i opplæringsloven. Det innebærer at eventuelle endringer innført her også vil gjelde for private skoler med rett til statstilskudd. 5.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Det vurderes foreslått to endringer som gjelder erstatning ved brudd på bestemmelsene i opplæringslovens kap. 9A. Det ene endringsforslaget går ut på at det i en ny 9a7 om erstatning gjøres en henvisning til skadeerstatningslovens 21. Et slikt forslag vil ikke innebære endringer i dagens rettstilstand. Det vil bare klarere uttrykke at gjeldende erstatningsregler også skal gjelde på området for psykososialt skolemiljø. Et slikt forslag alene vil derfor ikke gi økte administrative eller økonomiske konsekvenser. Det andre endringsforslaget som vurderes fremmet er innføring av delt bevisbyrde. Dette innebærer at noe av bevisbyrden legges over på skadevolder i stedet for at den fullt ut skal ligge på skadelidte. For øvrig ligger de alminnelige erstatningsvilkårene fast. Det betyr som i dag at skadevolder må ha utvist erstatningsbetingende adferd, at skadelidte må ha lidt et økonomisk tap og at det mellom disse to erstatningsvilkårene må foreligge en påregnelig årsakssammenheng. Det er først hvis alle disse vilkårene er oppfylt at en skadelidt kan tilkjennes erstatning. En skoleeier har etter dagens regler plikt til å sørge for et forsvarlig skolemiljø i tråd med de kravene som stilles i blant annet opplæringslovens kap. 9A. Det vises også til opplæringslovens 1310 om plikten for skoleeier til å ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Forslagene som vurderes innført om erstatning innebærer ingen endringer i disse kravene. Bakgrunnen for et forslag om innføring av delt bevisbyrde vil være å gjøre terskelen noe lavere for å gå til søksmål mot en skoleeier med krav om erstatning for økonomisk tap lidt som følge av mangelfullt psykososialt skolemiljø. Det er vanskelig å anslå hvilken betydning dette vil ha på antall søksmål, men det er mulig at det vil gi en økning. I så fall vil det kunne skyldes at skoleeier ikke har gjort det som skoleeier er forpliktet til på området. Et søksmål vil gi en viss ekstra belastning økonomisk og administrativt for skolen/ skoleeieren som blir direkte berørt. Men samtidig vil dette kunne virke forebyggende, og gjennom det ha en samfunnsmessig positiv effekt og på sikt forbedre det psykososiale miljøet. Det legges til grunn at et forslag om delt bevisbyrde, ikke vil ha særlig betydning for en skoleeiers eller en skoles dokumentasjonsbyrde eller hvor lenge de må oppbevare dokumentasjon og andre opplysninger i konkrete saker. Kravene til et forsvarlig system, herunder å innhente nødvendig dokumentasjon for å vurdere om lovens krav til et forsvarlig skolemiljø til enhver tid er oppfylt, ligger fast og har vært nedfelt i loven i mange år. Forslaget om delt bevisbyrde vil i høyden kunne føre til at noen skoleeiere blir utfordret til i noen tilfeller å fremvise og ta i bruk dokumentasjon som de allerede i dag er forpliktet til å skaffe til veie og oppbevare. 32 Side88
Oktober 2012 Forslaget om erstatning medfører følgelig få realitetsendringer. På bakgrunn av ovennevnte antas det at forslaget ikke vil medføre vesentlige økte administrative eller økonomiske konsekvenser. På grunn av noe usikkerhet knyttet til de administrative og økonomiske konsekvenser for skolene og kommunene/fylkeskommunene, bes det imidlertid om at høringsinstansene spesielt vurderer dette. 5.6 Forslag til lovtekst Ny 9a8 skal lyde: 9a8 Erstatningsansvar og bevisbyrde Bestemmelsene i skadeerstatningslovens kapittel 2 gjelder så langt de passer for saker om psykososialt skolemiljø etter bestemmelsene i dette kapittelet. Hvis det i saker etter første ledd foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at skoleeier ikke har fulgt opp bestemmelser i eller i medhold av opplæringslovens kapittel 9A for å sikre alle elever et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, skal det legges til grunn at slik oppfølgning ikke har funnet sted, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at slik oppfølgning likevel har funnet sted. Gjeldende 9a8 og 9a9 blir henholdsvis ny 9a9 og 9a10. 5.7 Merknader til lovforslagene Første ledd henviser til skadeerstatningslovens kap. 2. Bestemmelsene i skadeerstatningslovens kap. 2 gis anvendelse på området for psykososialt skolemiljø så langt de passer. Dette innebærer ingen realitetsendring fordi bestemmelsen vil ha anvendelse også i dag, jfr. blant annet dom av Høyesterett, se punkt 5.2.1 ovenfor. Annet ledd inneholder en bestemmelse om delt bevisbyrde som er skåret over samme lest som tilsvarende bestemmelser om delt bevisbyrde inntatt ellers i norsk lovgivning. Det innebærer endringer i rettstilstanden på dette området i forhold til i dag. At det skal "foreligge" visse omstendigheter indikerer at opplysninger o.lign. ikke nødvendigvis må fremskaffes av skadelidte selv, men at slike opplysninger må finnes i saken. Den skadelidtes påstand må styrkes av omstendigheter som "gir grunn til å tro" at det foreligger nettopp forhold som påstanden angir. Men påstanden behøver ikke være støttet av beviser i form av dokumentasjon eller vitneførsel. Dette angir en lempeligere standard enn det alminnelige kravet om sannsynlighetsovervekt som ellers vil gjelde i bevisføringen i en erstatningssak. Begrepet "gi grunn til å tro" er nærmere omtalt under punkt 5.3.2 ovenfor. Skadevolderen må deretter sannsynliggjøre med sannsynlighetsovervekt at vedkommende likevel ikke er å bebreide. 33 Side89
Oktober 2012 6 Foreldelsesfrist for straff i opplæringslovens kap 9 A Dette forslaget gjelder spørsmålet om eventuelt å forlenge foreldelsesfristen for straffesaker om psykososialt miljø i skolen fra dagens to år til fem år. 6.1 Bakgrunn Den generelle bakgrunnen for et eventuelt lovforslag er den samme som for lovforslaget om erstatningsbestemmelse og delt bevisbyrde, se under punkt 5.1 ovenfor. Det vises derfor til det som er sagt der. 1 arbeidet med psykososialt miljø og for å hindre mobbing vurderer departementet om det bør være lettere enn i dag å gå til straffesak i tilfeller hvor et slikt behov nettopp synes å foreligge. Dette vil kunne gi mer rettferdighet i enkeltsaker og på sikt ha en forebyggende effekt på det psykososiale skoletniljøet, herunder bidra til å redusere omfanget av mobbing. En streng og effektiv straffebestemmelse vil vise alvoret for denne type saker og således kunne ha en signaleffekt for de aktuelle aktører. En mulig endring som ledd i eventuelt å forbede opplæringsloven som rettslig virkemiddel for et bedre psykososialt skolemiljø er å forlenge foreldelsesfristen i straffesaker etter opplæringslovens 9a7. Som følge av strafferammen i bestemmelsen tre måneders fengsel er foreldelsesfristen i dag på to år. Det kan være ønskelig å aniegge søksmål i straffesaker for domstolene selv om det er gått mer enn to år siden det straffbare forholdet opphørte, bl.a. fordi det ofte kan være tidkrevende å vurdere om det bør anlegges sak. En slik bestemmelse vil i så fall innebære et unntak fra hovedprinsippet i norsk rett, nemlig at foreldelsesfristen skal være knyttet til strafferammen. Det har ikke vært vurdert å øke strafferammen i dagens 9a7 i opplæringsloven. Det er dette forslaget om forlenget foreldelse av straffeansvar som vil bli tatt opp her. Begrepet "foreldelse" i strafferetten brukes også i en annen sammenheng, nemlig om bortfall av adgang til å fullbyrde straff og andre strafferettslige reaksjoner. Dette foreldelsestemaet berøres ikke her. Den ansvarlige i en straffesak vil i vår sammenheng være skoleeieren. Nedenfor vil også begrepet skolen" bli brukt om denne parten. Om det ene eller det andre begrepet brukes i teksten, har ingen realitetsbetydning. Om parten på den andre siden vil begrepene eleven" eller "fornærmede" bli brukt. Heller ikke her har det noen realitetsbetydning om det ene eller det andre begrepet brukes i teksten. 6.2 Gjeldende rett Regulering av spørsmålet om straff for manglende oppfølging av bestemmelsene om psykososialt miljo i opplæringsloven er dels regulert i opplæringsloven og dels i straffeloven. Disse to regelsettene må leses i sammenheng for å få hele bildet av gjeldende rett på dette feltet. 6.2.1 Opplæringsloven Opplæringslovens straffebestemmelse om skolemiljø er nedfelt i dagens 9a7. Her heter det følgende: 9a7. Straff 34 Side90
Oktober 2012 Med boter eller fengsel i inntil 3 manader eller begge delar blir den straffa son fforsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i,farskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir strafia pa same maten. Det er ingen bestemmelse om strafferettslig foreldelse i opplæringsloven. Dette er regulert i straffeloven. 6.2.2 Straffeloven Foreldelsesfristens lengde Med en strafferamme pa inntil 3 maneders fengsel, jfr. opplæringslovens 9a7, er foreldelsesfristen to år. straffelovens 67 heter det bl.a.: 67. Fristen jar joreldelse er: 2 eir når den hoyeste lovbestenne stra er boter eller,fengsel inntil I ar. Foreldelsesfristens utgangspunkt Foreldelsesfristen begynner å lope nar det straffbare forholdet er opphort, eventuelt nar en virkning er inntradt. straffelovens 68 heter det om dette: 68. Fristen jarjoreldelse regnes jra den dag det strafibare,torhold er opphort. Nar stra mrheten arhenges eller pavirkes ai en inntradt virkning, regnes fristen jarst fra den dag virkningen er inntradt. Det samme gjelder nar patalen er avhengig av en senere inntrach begivenhet. Foreldelsesfristens avbrudd Foreldelsesfristen avbrytes nar rettergangsskritt i form av siktelse tas ut. straffelovens 69 heter det: 69. Fristen jorjoreldelse avbrytes ved rettergangsskritt som medfører at den mistenkte jar stilling som siktet. Skjer siktelsen ved utenrefislig erkhering eller ved utftrdigelse jorelegg, avbrwes,foreldelsesfristen ved meddelelse til mistenkte om at han er siktet. Oppsummert om foreldelsesfrist: Hvis en skole forsettlig eller uaktsomt har overtrådt bestemmelsene i opplæringslovens 9A, må siktelse tas ut innen to år etter at virkningene av overtredelsen har inntrådt, for eksempel psykiske skadevirkninger har vist seg for den som er fornærmet i en sak. kap. 6.2.3 Privatskoleloven Det folger av privatskolelovens 24 annet ledd at opplærimezslovens kap. 9A om elevers skolemiljo gjelder tilsvarende for private skoler med rett til statstilskudd. Forøvri z vises til det som er sagt ovenfor under pkt. 6.2.1 og 6.2.2. Tilsvarende som omtalt der gjelder for de nevnte private skolene. For disse må også en eventuell foreldelsesfrist for straffbare forhold gjøres gjeldende med utgangspunkt i opplæringslovens 9a7, jfr. 35 Side91
Oktober 2012 privatskolelovens 24 annet ledd og straffelovens bestemmelser om foreldelse i 67 flg. Privatskoleloven har på skolemiljøområdet ikke egne bestemmelser om straff og foreldelse. 6.3 Departementets vurderinger 6.3.1 Om straff i saker om skolemiljø Straffebestemmelsen i opplæringslovens 9a7 er en viktig signalbestemmelse i det den gir aktørene på feltet klar beskjed om viktigheten av arbeidet med skolemiljøet og at kravene i opplæringslovens kap 9A overholdes. En preventiv effekt i kraft av sin eksistens i loven er et viktig formål med en slik type lovbestemmelse. En straffebestemmelse har normalt sett en betydelig signaleffekt og viser hva som er akseptabel adferd og ikke minst hva som ikke er det på et område. Det er liten grunn til å tro at det stiller seg annerledes på området for psykososialt skolemiljø. Ingen er imidlertid så langt blitt dømt etter bestemmelsen i opplæringslovens 9a7 om straff for brudd på bestemmelsene i kap. 9A om skolemiljø Det faktum at bestemmelsen ikke har ført til domfellelser på området trenger ikke være noe tegn på at bestemmelsen ikke har virket etter sin hensikt, kanskje tvert imot. Det har aldri vært meningen at saker om brudd på psykososialt skolemiljø først og fremst skal løses gjennom straffesøksmål. Men det fremstår som viktig å markere gjennom loven at slike brudd anses alvorlige og kan føre til straff for den som overtrer bestemmelsene. Det anses derfor som et viktig hensyn å gjøre straffebestemmelsen så effektiv at den faktisk kan brukes i de tilfellene hvor det er behov for det. Det kan være flere grunner til at straffebestemmelsen ikke har vært anvendt så ofte. Det kan være vanskelig å bevise om og i så fall når en skole har forsømt seg ved at ansatte har handlet uaktsomt eller forsettlig i forhold til bestemmelsene i opplæringslovens kap. 9A. Kunnskap om regelbrudd og eventuelle konsekvenser av det vil ofte først vise seg lenge etter at en person er blitt utsatt for mangelfullt psykososialt skolemiljø. Mangelfull oppfølgning av psykososialt skolemiljø skyldes normalt forhold som har pågått over tid og hvor flere enn en person er involvert. Årsakene til en skade kan være mange og undertiden helt andre enn en skoles mangelfulle oppfølgning på området. Hendelsforløpet i slike saker er ofte usikkert og subjektivt betinget. Når det gjelder de momenter som har med tidsaspektet å gjøre, kan det være en medvirkende årsak at foreldelsesfristen for denne type saker er kort, og at en utvidelse av fristen vil kunne bidra til å gjøre bestemmelsen mer effektiv, se pkt 6.3.2. 6.3.2 Om foreldelsesfristen En særskilt grunn til at straffebestemmelsen i opplæringslovens 9a7 ikke brukes i konkrete straffesaker kan være at bestemmelsens foreldelsesfrist er kort. Den er to år, noe som henger sammen med bestemmelsens lave strafferamme. Strafferammen er inntil tre måneders fengsel. Ved vurderingen av en utvidet foreldelsefrist må behovet for lengre frist avveies mot de forhold som begrunner foreldelsessystemet. Flere hensyn begrunner de generelle reglene om foreldelse. Behovet for å straffe avtar etterhvert. Det gjelder både styrken av de individualpreventive og de allmennpreventive hensynene. Andenæs uttrykker det slik i Johs. Andenæs: Alminnelig strafferett (4. utgave, 1997) side 486): «Har den skyldige oppført seg bra i en årrekke, virker det mot sin hensikt å straffe ham nå; har han gjort seg skyldig i nye lovovertredelser, kan han straffes for disse. (...) Tiden leger alle 36 Side92
Oktober 2012 sår. Både den krenkede og almenheten faller etter hvert til ro, iallfall hvis det ikke gjelder særlig grove forbrytelser.» Også hensynet til lovbryteren tilsier at adgangen til å stille vedkommende til ansvar på et tidspunkt bør falle bort. Overfor lovbryteren fremstår det som urimelig å straffe lenge etter at handlingen er foretatt. Dette hensynet har større vekt dersom lovbryteren er en fysisk person enn om det dreier seg om et foretak. For reglene om foreldelse av straffansvar er det også et sentralt hensyn at verdien av vitneprov og andre bevis svekkes med tiden. Med dette øker faren for at en rettsavgjørelse kan bli feil. I straffesaker veier dette hensynet tungt. Er man oppmerksom på usikkerheten ved bevisene, vil det ofte lede til en slik tvil at straffeforfølgningen ender med frifinnelse. For straffeforfølgningens preventive virkninger blir det langt på vei det samme enten eldre forhold henlegges på grunn av foreldelse eller ender med frifinnelse. På den annen side kan man effektivisere en straffebestemmelse ved å ha en tilstrekkelig lang foreldelsesfrist. Dette vil særlig gjelde saker der den straffebetingede handlingen og effekten av den gjerne ikke viser seg så raskt. Det kan ta lang tid før skadevirkningene av mangelfullt psykososialt skolemiljø kommer til syne. Fristen for å anlegge straffesak kan allerede være utløpt når en fornærmet kommer til at bruk av straff er ønskelig mot en skoleeier for overtredelse av bestemmelser i opplæringsloven. Et annet hensyn er at fornærmede i en slik sak er en elev som på grunn av alder og umodenhet har dårligere forutsetninger for å ivareta sine interesser enn en skoleeier som er representert ved voksne personer. Det innebærer normalt at det for en fornærmet vil kunne ta tid å vurdere om skade er lidt og eventuelt hva man skal gjøre med situasjonen. Dette kan tale mot de generelle hensynene som ligger bak foreldelsesinstituttet. I hvert fall kan de tale for at hensynet til lovbryteren i noen tilfeller må vike slik at en fornærmet får lenger tid til å vurdere om det bør reises straffesak i et konkret tilfelle. I en slik interesseavveining kan hensynet til eleven veie så tungt at lovbryteren i lengre tid enn normalt må finne seg i å leve med den usikkerheten at et søksmål kan bli anlagt. Et ytterligere hensyn er at overtredelser av reglene om psykososialt skolemiljø etter kapittel 9A i opplæringsloven betraktes som svært alvorlige, særlig dersom det dreier seg om grovere tilfeller. Overtredelsene rammer unge mennesker, ofte svært unge, i en sårbar posisjon vis a vis voksne som motpart og ofte med begrensede muligheter for å forsvare seg. Skadevirkningene kan være store og uopprettelige. Et viktig hensyn for eventuelt å foreslå en forlenget foreldelsesfrist, er at terskelen for å bruke bestemmelsen i en konkret sak skal være lavere. Dette kan være forebyggende på sikt, gi bedre psykososialt skolemiljø, mindre mobbing og bedre løsninger i konkrete enkeltsaker. Dette kan også bidra til å gjøre bestemmelsen tydeligere som signalbestemmelse på området. En lavere terskel for å fremme straffesak kan innebære at det blir anlagt flere straffesaker på området. Et alternativ til forlenget foreldelsesfrist kunne ha vært å lovfeste i opplæringsloven at foreldelsesfristen i saker etter kap. 9A ikke under noen omstendighet skal begynne å løpe før fornærmede er fylt 18 år. Da er man sikret lang foreldelsesfrist i de fleste saker, særlig tatt i betraktning at mangelfullt psykososialt skolemiljø er et større problem i grunnskolen enn i videregående opplæring. En slik løsning er valgt i straffeloven for seksuelle overgrep mot barn under henholdsvis 14 og 16 år, altså i helt spesielle saker. Siden denne løsningen er 37 Side93
Oktober 2012 forbeholdt slike helt spesielle og særlig alvorlige saker, vurderes det som lite hensiktsmessig å foreslå noe lignende for saker etter kap. 9A. Fristen for strafferettslig foreldelse har normalt sammenheng med strafferammen. Fordi strafferammen i dette tilfellet vurderes som hensiktsmessig sett i forhold til overtredelsens karakter, vurderes ikke foreslått noen skjerpelse av denne. Det vurderes derfor i stedet foreslått en egen bestemmelse i opplæringslovens 9a7 som angir en foreldelsesfrist, uavhengig av strafferammen. Et eget spørsmål er hvilken foreldelsesfrist som i så fall skal foreslås. På den ene siden kan det vurderes å innføre en svært lang foreldelsesfrist, for eksempel 15 år. Barn som utsettes for mangelfullt psykisk skolemiljø de første årene på barneskolen vil da kunne vurdere et mulig straffesøksmål gjennom hele skolegangen, også mens de er i eventuell videregående opplæring. En slik foreldelsesfrist vil imidlertid sterkt avvike fra strafferammen. Foreldelsesfristen vil da være på linje med den som gjelder for svært alvorlige lovbrudd med langt høyere strafferamme enn den som gjelder for brudd på kap. 9A i opplæringsloven. Et annet alternativ kan for eksempel være fem års foreldelse. Fem år fra det straffbare forholdet er. 9A i opphørt bør være tilstrekkelig i de fleste tilfeller for å ta stilling til om søksmål skal reises for brudd på kap opplæringsloven. En slik foreldelsesfrist vil også avvike ganske betydelig fra dagens da den er mer enn dobbelt så lang. Men den vil gi betydelig bedre tid for en fornærmet til å områ seg m.h.t. søksmål enn dagens regel. Samtidig vil den avvike klart fra straffebud av langt alvorligere karakter og som har svært lange foreldelsesfrister 10, 15 eller 25 år. En foreldelsesfrist på fem år er i straffeloven forbeholdt lovbrudd med lovbestemt straff fra ett til fire års fengsel. En eventuell forlenget foreldelsesfrist bør være minst fem år. Det vil representere en hensiktsmessig og merkbar endring i forhold til dagens frist på to år. Den fornærmede vil få betydelig lenger tid til å vurdere en eventuell straffesak. Samtidig ivaretas fremdeles i ganske stor grad hensynet til lovbryteren som en gang må bli ferdig med saken. Det vurderes derfor å foreslå en foreldelsesfrist på fem år for straffbar overtredelse av reglene om psykososialt skolemiljø etter kapittel 9A i opplæringsloven. 6.3.3 Bestemmelsens rekkevidde Straffebestemmelsen i opplæringslovens 9 a7 gjelder brudd på bestemmelser i hele kap. 9A, dvs, både fysisk og psykososialt skolemiljø Et eventuelt endringsforslag vil være begrunnet i ønsker om tiltak på området for psykisk skolemiljø. Det er derfor både naturlig og hensiktsmessig at forslaget om forlenget foreldelsesfrist bare skal gjelde det psykososiale skolemiljøet. For overtredelser av det fysiske skolemiljøet foreslås foreldelsesfristen å være som hittil, dvs. koblet opp mot strafferammen på tre måneder. Dette gir en uendret foreldelsesfrist på to år. Det har ikke vært vurdert å foreslå endringer på dette punktet. Gjennom en slik løsning får man et skille i selve lovbestemmelsen. Første og annet ledd vil gjelde både det psykososiale og det fysiske skolemiljøet, tredje ledd bare det psykososiale. 38 Side94
Oktober 2012 Dette fremstår som uproblematisk så lenge det kommer klart til uttrykk i selve lovbestemmelsen. Det er altså departementets vurdering at en eventuell forlenget foreldelsesfrist bare skal gjelde overtredelser av det psykososiale skolemiljøet. Bestemmelsens første og annet ledd foreslås fortsatt å gjelde hele kap. 9 A, dvs, både det fysiske og det psykososiale skolemiljøet. Bestemmelsens nye tredje ledd om forlenget foreldelsesfrist fem år vurderes foreslått bare å gjelde det psykososiale skolemiljøet. 6.3.4 Privatskoleloven Privatskolelovens 24 annet ledd henviser på skolemiljøområdet til opplæringslovens kap. 9A og sier at reglene der skal gjelde tilsvarende for private skoler etter privatskoleloven. Det foreslås på denne bakgrunn ikke egne endringer i privatskoleloven. Endringen som vurderes foreslått i opplæringsloven vil gjennom henvisningen i privatskolelovens 24 annet ledd gjelde tilsvarende for private skoler med rett til statstilskudd, omfattet av privatskoleloven. 6.4 Departementets forslag Departementet vurderer å foreslå et nytt tredje ledd i opplæringslovens 9a7 om straff. Her vurderes foreslått en foreldelsesfrist på fem år til erstatning for dagens frist på to år. Det foreslås også at straffelovens bestemmelser for øvrig om foreldelse skal gjelde. Det betyr at det ikke skal gjøres endringer i når fristen skal begynne å løpe og når den skal avbrytes. Det vil ikke bli foreslått endringer i privatskoleloven. Privatskoleloven henviser til opplæringslovens kap. 9A. Eventuelle endringer foreslått i opplæringsloven på dette områdetvil gjelde tilsvarende for privatskoleloven, jfr. privatskolelovens 24 annet ledd. 6.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Det foreslås ingen endringer i reglene om når en foreldelsesfrist begynner å løpe. Den begynner å løpe fra det tidspunktet da virkningene av en overtredelse har inntrådt. Dette gjelder også i dag. Det foreslås heller ingen endringer for når en foreldelsesfrist avbrytes. Det skjer normalt når rettergangsskritt tas, i praksis når det tas ut siktelse. Den eneste endringen som foreslås er at foreldelsesfristen forlenges fra to til fem år. Det hører til sjeldenhetene å gå til straffesak mot en skoleeier. Selv om foreldelsesfristen forlenges med tre år i forhold til i dag og gjennom det åpner for utvidet adgang til søksmål, legges til grunn at straffesøksmål på dette området fortsatt bare vil skje unntaksvis. En forlenget foreldelsesfrist kan i praksis medføre at dokumentasjon må oppbevares i lenger tid enn hva tilfellet er i dag, dvs, i inntil tre år lenger. Forslaget medfører derimot ikke behov for andre former for dokumentasjon enn det som skoleeier allerede i dag har plikt til å skaffe til veie og oppbevare. At samme dokumentasjon må oppbevares noen år lenger, vil ikke føre til økte kostnader eller administrativt arbeid av betydning. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil innebære vesentlige økte administrative eller økonomiske konsekvenser. 6.6 Forslag til lovtekst 39 Side95
Oktober 2012 9a7 skal lyde (endringer i kursiv): 9a7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. Fristen for Ibreldelse er fem år når det gjelder brudd på bestem nelser i dette kapittelet som gjelder psykososialt miljø. For Øvrig gjelder straffelovens bestemmelser om opphor av straff ved foreldelse. 6.7 Merknader til lovforslaget Den foreslåtte endringen innebærer innføring av et nytt tredje ledd i bestemmelsen. Dagens første og annet ledd forblir uendret. Bestemmelsen endrer dagens foreldelsesfrist på to år til fem år i saker som gjelder psykososialt skolemiljø. Henvisningen til straffelovens bestemmelser er gjort fordi det er i straffeloven, ikke i opplæringsloven, at bestemmelsene om strafferettslig foreldelse finnes. Foreldelsesfristens lengde vil gjennom forslaget representere et unntak fra straffelovens 67 som angir ulike foreldelsesfrister knyttet til ulike alternativer for strafferamme. Det er viktig å understreke at det ikke tas sikte på å gjøre andre endringer enn foreldelsesfristens lengde. Både fristens utgangspunkt og dens avbrudd skal altså reguleres som hittil, jfr. straffelovens kap. 6. 7 Felles skolekretser mellom kommuner Forslaget går ut på å gi nabokommuner hjemmel til å vedta forskrifter om felles kommunale skolekretser såfremt de ønsker det. Dette innebærer at en bostedskommune kan beslutte at en eley går på skole i nabokommunen så fremt denne er den nærmeste geografisk sett. 7.1 Bakgrunnen for lovforslaget Flere kommuner i Norge har et lite elevgrunnlag på enkelte av sine skoler og skolenedleggelser blir derfor et tema. Noen kommuner har av den grunn startet opp ulike former for skolesamarbeid for å sikre driften av skoler i akseptabel reiseavstand for elever i begge kommuner. Slikt samarbeid vil i noen tilfeller kunne være med på å styrke skoletilbudet i kommuner som hver for seg sliter med å opprettholde skoletilbudet enkelte steder i sin kommune. Nabokommuner kan samarbeide om dette i dag, men da basert på at foresatte/elever må ønske å gå på skolen i nabokommunen. En elev har verken plikt eller rett til å gå på en skole i nabokommunen, men kan søke om å gå der. Bostedskommunen kan altså ikke anføre at en skole lokalisert i en annen kommune er nærskole for bostedskommunens elever, heller ikke når den geografisk sett er den nærmeste. Etter gammel grunnskolelov, som ble avløst av opplæringsloven i 1998, 3 nr. 4 første ledd kunne to eller flere kommuner vedta interkommunale skolekretser. Opplæringsloven har ingen tilsvarende bestemmelse. 40 Side96
Oktober 2012 Kunnskapsdepartementet har blitt kontaktet av enkelte kommuner som viser til at det er behov for at de ved slikt samarbeid kan legge til grunn at alle elever i et bestemt område, har samarbeidsskolen som sin nærskole uavhengig av kommunegrenser. 7.2 Gjeldende rett 7.2.1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Plikten til å gi grunnskoleopplæring påhviler den enkelte kommune jf. opplæringsloven 131. Elevene har fra det året de fyller seks, rett og plikt til grunnskoleopplæring jf. opplæringsloven 21 første ledd. Plikten omfatter alle som er bosatt i kommunen. Plikten etter opplæringsloven kan oppfylles i private skoler jf. privatskoleloven 32 første ledd. 7.2.2 Retten til å gå på nærskolen og kommunens ansvar for grunnskoleopplæring Opplæringsloven 81 første ledd gir alle barn som er bosatt i en kommune rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Denne rettigheten omtales gjerne som nærskoleprinsippet. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres, i følge forarbeidene til opplæringsloven, av en rekke forhold. Det skal blant annet tas hensyn til geografisk nærhet, men også topografi og hvorvidt skoleveien er å anse som trygg. Enkelte subjektive forhold kan også vektlegges, for eksempel hvilken skole søsken allerede går på. Nærskolen må ligge i bostedskommunen. Bostedskommunen kan ikke pålegge en elev å gå på en skole i en annen kommune. I tillegg innebærer prinsippet en plikt for eleven til å gå på den nærmeste skolen. En eventuell søknad om å gå på en annen skole kan innvilges. Nærskoleprinsippet har vært et gjeldende prinsipp i norsk rett i langt tid, dette fremgår tydelig av forarbeidene til opplæringsloven, se bl.a. Ot.prp.nr.46 (19971998) punkt 9 og NOU 1995:18 punkt 20.4. Retten til å gå nærskolen og bestemmelser om hvordan kommunene skal følge det opp er regulert i opplæringsloven 81: "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang." Etter bestemmelsen kan kommunen gi forskrifter om opptaksområder, ofte betegnet som skolekretser. Skolekretsene gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sokner til hvilke skoler. Dette gir forutberegnelighet for kommunens innbyggere. For foreldre og elever er det særlig viktig. Loven gir kommunen rett til å velge om den vil benytte sin lovbestemte adgang til å utarbeide forskrifter om kommunale skolekretser. Dersom forskrifter om 41 Side97
Oktober 2012 kommunale skolekretser ikke er vedtatt, vil avgjørelse om hvilken skole en elev skal gå på være et enkeltvedtak. Verken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når en skole kan legges ned eller opprettes. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer, herunder skolefaglige vurderinger. Barnekonvensjonen er en del av norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003. Kommunene er derfor forpliktet til også å legge vekt på barnets beste i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: "Ved alle handlinger som berører barn, enten de joretas av offentlige eller private vellerdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn." Det er den enkelte kommune som har plikt til å sørge for at egne innbyggere får grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven 131. 1 tillegg har kommunene hovedansvaret for spesialpedagogisk hjelp. Barn og unge regnes som bosatt i den kommunen de foresatte bor. Dersom barn får opplæring utenfor bostedskommunene skal bostedskommunen som hovedregel betale for dette jf. forskrift til opplæringsloven 181. Det er også denne kommunen som har ansvar for og myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Vedtaket skal fattes på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra kommunen der barnet faktisk mottar opplæring. Opplæringsloven 131 første og andre ledd lyder slik: "Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar og andre som ffikeskommunen har ansvaret for etter 132 og 133 a. Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i kommunen, og om refusjon av utgifter som andre kommunar har til grunnskoleopplæring." Forskrift til opplæringsloven 181 først ledd bokstav a og bokstav e lyder slik: "a) For barn som ikkje er særskilt nemnde under punkt b, c og d, og som får grunnskoleopplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp utanfor kommunen, betaler bustadkommunen etter avtale. Bustadkommunen fastset omfanget av spesialundervisninga og den spesialpedagogiske hjelpa etter sakkunnig tilråding frå vertskommunen. Bustadkommunen er den kommunen der foreldra, eller den av foreldra som har omsorga for barnet, bur. e) I tvilstilfelle avgjer Fylkesmannen i det fylket der barnet oppheld seg, kven som er ansvarleg for kostnadene." Kommunene kan etter forskriften 181 bokstav av inngå avtaler som nærmere regulerer hvordan betalingen skal fordeles mellom bostedskommunen og skolekommunen så fremt det ikke er gitt spesielle regler i bestemmelsens bokstav b til d. Det overordnede ansvaret for å sørge for at eleven får grunnopplæring er uansett etter opplæringsloven 131 lagt til bostedskommunen. Det daglige ansvaret vil naturlig være hos den kommunen som faktisk gir opplæringen. 42 Side98
Oktober 2012 7.3 Departementets vurdering 7.3.1 Behov for kommunale skolekretser Nærskoleprinsippet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole og retten til å gå på nærskolen er nedfelt i opplæringsloven. Departementet mener at dette er et prinsipp det er viktig å hevare. Nærskoleprinsippet er et grunnleggende prinsipp i opplæringsloven og vektlegger viktigheten av å legge til rette for at barn får skape eller fastholde holdepunkter i nærmiljøet. Skolen er et slikt holdepunkt, og det er derfor viktig at barn har rett til å gå på skole i det som er deres naturlige nærrniljø. I mange tilfeller vil rett til å gå på den nærmeste skolen også hidra til å sikre barn en tryggere skolevei. En elev har etter opplæringsloven krav på å få grunnskoleopplæring på den geografisk nærmeste skolen i egen hostedskommune. En kommune må ha foresattes samtykke dersom den ønsker at en elev skal gå på en skole i nabokommunen, selv om denne geografisk sett er nærmere. Flere kommuner i Norge har vanskeligheter med å opprettholde små skoler grunnet manglende elevgrunnlag, og skolenedleggelser er ikke uvanlig. Utdanningsdirektoratet gjorde i 2010 en kartlegging2i av omfanget av og årsaken til skolenedleggelser. Kartleggingen viste at i perioden 2007/2008 2009/2010 ble 154 skoler i Norge lagt ned. Få elever og kommuneøkonomi ble oppgitt som de mest vanlige årsakene til skolenedleggelser. Få elever ble oppgitt som årsak i om lag 60 prosent av nedleggelsene og kommuneøkonornien i om lag halvparten. Noen nabokommuner har derfor startet opp skolesamarbeid for å sikre driften av skoler i akseptabel reiseavstand for elever i begge kommuner. Slikt samarbeid vil kunne bidra til å opprettholde skoletilbudet for elever i to nabokommuner som hver for seg sliter med dette. I enkelte tilfeller vil det også kunne styrke det samlede skoletilbudet i disse kommunene. Skolesamarbeid skjer gjerne på den måten at en kommune har ansvaret for å drifte skolen, mens nabokommunen sender de av sine elever som bor i nærheten av kommunegrensen til denne skolen. Det finnes ulike løsninger for hvordan kostnadene for drift, inkludert elevplasser, fordeles samarbeidskommunene imellom. Denne form for samarbeid er avtalebasert. Kommunale samarbeidsformer som regulert i kommuneloven, som bruk av vertskommune osv, er myntet på kommunesamarbeid av større omfang og er derfor ikke egnet for denne type samarbeid. Mange foresatte ønsker at egne barn skal gå på den skolen som er geografisk nærmest, uavhengig av om denne er lokalisert i familiens bostedskommune. For bedre planlegging av skoledriften, er det sett fra kommuneadministrasjonenes ståsted både ønskelig og nødvendig å ha sikrere kunnskap om hvor mange elever som for neste skoleår, og i de kommende årene, vil gå på en skole i en annen kommune eller på en av kommunens skoler. I dag må kommuneadministrasjonen alltid ta utgangspunkt i nærskoleprinsippet, også i områder der elevgrunnlaget er tynt og et samarbeid med nabokommunen fremstår som naturlig. Kommuner som ønsker å samarbeide om skoledriften for et bestemt område, er i dag avhengig av hva de foresatte velger for sine barn. Om de foresatte er villige til eller ønsker å skrive barna sine inn på en skole i nabokommunen, er avgjørende for om elevgrunnlaget, som ligger til grunn for samarbeidet, er bærekraftig. Dette vil derfor kunne påvirke 21 hup://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/rapporter/skulenedleggelser%202007_2010.pdf 43 Side99
Oktober 2012 skoleplanleggingen i begge kommuner. Avhengigheten av samtykke fra de foresatte gjør derfor elevgrunnlaget lite forutsigbart og vanskeliggjør systematisk kommunesamarbeid på dette området. 7.3.2 Unntak fra nærskoleprinsippet Nærskoleprinsippets geografiske virkeområde er begrenset til bostedskommunen. Det gjør det vanskelig for kommuner som ønsker å samarbeide å drive skoleplanlegging knyttet til elevtall og kan i enkelte tilfeller medføre at små skoler nedlegges unødvendig. Dersom kommunene hadde noe større handlefrihet innenfor de ytre rammene av nærskoleprinsippet, ville dette, etter departementets oppfatning, kunne påvirke skoleplanlegging positivt. Kommunesamarbeid om felles skolekretser vil kunne forhindre skolenedleggelser, for eksempel gjennom at kommunale skolekretser i hver sin kommune, slås sammen til én felles skolekrets med én skole som er nærskole for elever fra alle kommunene i samarbeidet. En naturlig følge vil kunne bli at en eller flere elever får kortere reisevei. Departementet vil understreke at det er viktig at elever får gå på den skolen som er nærmest hjemmet. Ved lovfestingen av nærskoleprinsippet som en rettighet var opplæringslovutvalget derfor tydelig på at utgangspunktet om kommunenes rett til å fordele elevene mellom de tilgjengelige offentlige skoler i kommunen, bare skulle gjelde så langt det kunne begrunnes i viktige hensyn til blant annet kommuneøkonomien og til kommunenes behov for å kunne planlegge sin ressursinnsats. Departementet mener at det verken er hensiktsmessig eller ønskelig å innføre et generelt unntak fra nærskoleprinsippet eller en generell dispensasjonsadgang i opplæringsloven. Et slikt generelt unntak vil, etter departementets oppfatning, trolig heller ikke være i samsvar med barnekonvensjonens krav til barnets beste. Departementet ønsker å bevare nærskoleprinsippet, samtidig som vi ser at behovet for en mer hensiktsmessig skolestruktur, herunder hensynet til kommunenes behov for å planlegge sin ressursinnsats og hensynet til kommuneøkonomien, kan tale for at kommunene får en noe større frihet til å justere hvilke områder som sokner til hvilke skoler enn det som følger av gjeldende rett. Dette behovet ble allerede synliggjort i NOU 1995:18 der det heter følgende: "Kommunal frihet til å justere opptaksområder kan også motvirke skolenedleggelser. På denne måten vil den kommunale friheten kunne gi en nærmere skole for noen og en fjemere skole for andre. På den annen side bygger dagens utgangspunkt om frihet for kommunen til å bestemme på hvilken skole en elev skal gå, på prinsippene bak enhetsskolen og på hensynet til komrnuneøkonomien og andre praktiske behov i kommuneadministrasjonen." En måte å gi økt frihet for kommunene til å påvirke hvilke områder som sokner til hvilke skoler, er å tillate at to eller flere kommuner vedtar forskrifter om felles kommunale skolekrets. Med felles kommunale skolekretser blir konsekvensen at elever i en kommune kan sokne til en skole som geografisk er lokalisert i en nabokommune. Nærskoleprinsippet skal fortsatt gjelde, men må da forstås slik at også skoler i andre kommuner kan være en elevs nærskole, så fremt dette også ivaretar hensynet til barnets beste etter barnekonvensjonen. For at innholdet i nærskoleprinsippet ellers skal bevares, må en slik skole være nært geografisk lokalisert de aktuelle områder i begge/alle kommunene. Dette innebærer en forutsetning om at kommunene må være nabokommuner, men de kan tilhøre hvert sitt fylke. Dette er også avgjørende med tanke på hva som kan sies å ivareta hensynet til barnets beste jf. barnekonvensjonens krav. Med hjemmel i 3 grunnskoleloven av 1969 hadde to eller flere kommuner tidligere adgang til å fastsette skolekrets sammen (interkommunal krets). Ved innføringen av opplæringsloven 44 Side100
Oktober 2012 i 1998 ble grunnskoleloven opphevet og forskriftshjernmelen ikke videreført. Begrunnelsen var at reglene om kretsregulering i hovedsak var veiledende eller ga kompetanse som allerede fulgte av kommunens alminnelige kompetanse til å organisere sin virksomhet. Opplæringslovutvalget anførte videre at reglene hadde liten rettslig betydning og derfor kunne oppheves, samtidig som det ble understreket at det var ønskelig med få unntak fra det grunnleggende nærskoleprinsippet. Kommunens hjemmel til å fastsette forskrifter om egne kommunale skolekretser ble imidlertid beholdt i opplæringsloven 81 første ledd andre punktum. Det er presisert i forarbeidene at det ikke ligger innenfor det kommunale handlingsrom å fastsette forskrifter i strid med nærskoleprinsippet. Ved å gi kommuner hjemmel til å vedta felles kommunale skolekretser såfremt de ønsker det, vil ikke bare kommunene får økt forutsigbarhet i deres skoleplanlegging, men elevene vil også kunne få kortere reisevei ved at nærskoler ikke nedlegges. Det er imidlertid også en mulig følge at nærskoler kan bli lagt ned, nettopp fordi kommuner finner det mer lønnsomt å samarbeide om å drifte en skole i stedet for å opprettholde driften av hver sine skoler i det aktuelle området. Samtidig innskrenkes nærskoleprinsippet på det punktet at kommuner gjennom slike forskrifter kan fastslå at egne elever sokner til skolen i nabokommunen. Dette vil, sammenlignet med gjeldende rett, innebære at kommunene i realiteten kan bestemme at egne elever skal gå på skole utenfor bostedskommunen uten at de foresatte ønsker/samtykker til dette. Departementet ser at det kan oppleves som et inngrep i den enkelte families handlefrihet, å foreslå en hjemmel som åpner for at kommuner gjennom forskrift kan bestemme at egne elever skal gå på skole i en annen kommune enn bostedskommunen. Samtidig vil vi understreke at innholdet i nærskoleprinsippet ellers skal bestå, forslaget vil, etter departementets vurdering, derfor ikke innebære en urimelig ulempe for den enkelte familie, i det skolen elevene vil sokne til etter vedtagelse av felles kommunale skolekretser, skal være den nærmeste jf. nærskoleprinsippets innhold. Det vil fortsatt være bostedskommunen som har ansvar for at egne elever får den grunnskoleopplæring de har krav på. Det kan likevel hevdes at man ved vedtagelse av felles kommunale skolerkretser rokker ved dette utgangspunktet ved at det i praksis oppleves som om det skjer en ansvarsoverføring til den kommunen skolen er lokalisert. 7.3.3 Vedtagelse av forskrift Dersom to eller flere kommuner skal vedta forskrift om kommunale skolekretser er det en forutsetning at kommunene er enige om at slikt samarbeid skal forekomme. Kommunene må være nabokommuner. Hver kommune må vedta sin lokale forskrift eller forskriftsbestemmelser, men ordlyden i de aktuelle bestemmelsene må være likelydende og bestemmelsene må ha sammenfallende ikrafttredelsesdato. Innholdet i forskriftsbestemmelsene skal primært være en angivelse av hvilket geografisk område som er omfattet av kommunenes kommunale skolekretser. Retten til å gå på nærskolen i bostedskommune begrenser kommunenes frihet knyttet til hvilke geografiske områder som kan sokne til samme skole. 7.3.4 Oppsummering Departementet mener på denne bakgrunn at det er et visst behov for å legge til rette for at to eller flere kommuner kan samarbeide om drift av skoler i et avgrenset geografisk område gjennom å vedta forskriftsbestemmelser om felles kommunale skolekretser. Vedtagelse av kommunale skolekretser vil som hovedregel bety at to eller flere kommuner bestemmer seg for at de satser på videre drift av en skole i en av kommunene. Det er en 45 Side101
Oktober 2012 underliggende forutsetning at de samarbeidende kommunene grenser til hverandre og at et slikt opptaksområde geografisk sett oppfattes som et område. Det er departementets klare forutsetning at innholdet nærskoleprinsippet, med unntak av at nærskolen skal kunne være lokalisert i en annen kommune enn bostedskommunen, skal være som i dag. 7.4 Ansvaret for grunnskoleopplæringen 7.4.1 Ansvarsplassering og økonomisk ansvar Ved fastsettelse av kommunale skolekretser blir det viktig hvordan plasseringen og ikke minst praktiseringen av det kommunale ansvaret skal være. Hvilken kommune har det daglige ansvaret for den enkelte elev og ikke minst hvilken kommune har ansvaret for at eleven får den grunnskoleopplæringen vedkommende har krav på? Hvordan den videre driften av skolen vil skje vil måtte avtales de involverte kommunene imellom. Departementet mener derfor at det må inngås en skriftlig samarbeidsavtale, se mer om det nedenfor i punkt 7.4.2. Den enkelte kommunes plikt etter opplæringsloven til å tilby grunnskoleopplæring til sine innbyggere, vil imidlertid fortsatt påhvile bostedskommunen. Bostedskommunen må etablere de nødvendige systemer for å sikre at dette ansvaret blir fulgt opp, jf. opplæringsloven 1310 og kravet til et forsvarlig system for å påse at kravene i opplæringsloven og forskriftene blir fulgt. Den praktiske gjennomføringen av plikten til å gi grunnskoleopplæring vil derimot skje i en annen kommune. Vedtagelse av forskrifter/forskriftsbestemmelser om felles kommunale skolekretser vil ikke innebære at en kommune overfører myndighet til den kommunen skolen geografisk sett er lokalisert. Opplæringsloven har fiere bestemmelser som krever at skoleeier fatter enkeltvedtak knyttet til elevenes rettigheter til opplæring. For at slike enkeltvedtak skal være gyldig må det være fattet av rett myndighet. Rett myndighet er i opplæringslovens forstand som hovedregel bostedskommunen. Denne måten å samarbeide på medfører ingen adgang til å overføre bostedskommunens myndighet til å fatte enkeltvedtak til en annen kommune. Det betyr at bostedskommunen fortsatt må fatte eventuelle vedtak om spesialundervisning, særskilt språkopplæring eller lignende også for elever som går på skole i nabokommunen. Departementet viser i den forbindelse til forskrift til opplæringsloven 181 bokstav a som presiserer bostedskommunens økonomiske ansvar for elever som får opplæring utenfor bostedskommunen. Bestemmelsen tar utgangspunkt i bostedskommunens ansvar for grunnskoleopplæringen jf. opplæringsloven 131, og fastslår at bostedskommunen som hovedregel også har det økonomiske ansvaret når elever får opplæring utenfor bostedskommunen. Bostedskornmunen betaler etter avtale. Dette gjelder for skolesamarbeid som skjer mellom kommuner i dag og bestemmelsen vil også regulere skolesamarbeid på bakgrunn av forskriftsregulering av felles kommunale skolekretser. Bestemmelsen tydeliggjør at vedtaksmyndigheten i spesialundervisningssaker fortsatt ligger hos bostedskommunen selv om eleven går på skole i en annen kommune. Det presiseres videre at sakkyndig tilråding gjøres fra vertskommunen, altså fra den kommunen eleven går på skole. Dette vil være det praktiske utgangpunktet også i andre sammenhenger, at den kommunen der eleven faktisk får sin opplæring, foretar saksforberedelsen av saken, herunder skrive de nødvendige rapporter m.m. Det avgjørende er at selve vedtaket fattes av bostedskommunen. 46 Side102
Oktober 2012 7.4.2 Avtale Samarbeid som beskrevet over er avhengig av at det er to eller flere kommuner som ønsker det samme. Departementet viser til at kommuner har anført at det er behov for større forutberegnlighet knyttet til et fremtidig tilfredsstillende elevtall for å vurdere behovet for og nytten av skolesamarbeid. Et slikt samarbeid vil kunne bidra til å sikre at kommunene samlet, i visse områder, har elevgrunnlag som gjør at en skole i minst én av kommunene kan forsvares opprettholdt. Hensynet til forutberegnelighet, både sett fra et kommune og et elev /foresatteperspektiv, tilsier at kommunene i et slikt samarbeid bør inngå en avtale som regulerer omfanget av og innholdet i samarbeidet. Departementet ønsker med forslaget å legge til rette for at kommunene selv skal ha mer fleksibilitet i vurderingen av hva som er en hensiktsmessig organisering av skoletilbudet i kommunen. Det er departementets intensjon at muligheten for slik organisering legger til rette for et langsiktig samarbeid som gir større forutberegnlighet i skolehverdagen både for kommuner og for foresatte og elever. For å sikre slik forutberegnelighet mener departementet at samarbeidet må baseres på en avtale som inneholder visse minstekrav som vi vil nevne i det videre. Utover dette står kommunene fritt til selv å bestemme innholdet i avtalen. Utgangspunktet er at den enkelte kommune selv dekker sine utgifter til grunnskoleopplæring, nettopp fordi grunnskoleopplæringen primært skal foregå i kommunen selv, se punkt 7.4.1. Forskrift til opplæringsloven 181 legger derfor til grunn at bostedskommunene skal betale for opplæringen dersom den gis i en annen kommune, men at betaling skjer etter avtale. Denne bestemmelsen vil også omfatte samarbeid på bakgrunn av vedtatte forskriftsbestemmelser om felles kommunale skolekretser. Hvor mye som skal betales for hver elev og hva denne betalingen eventuelt omfatter må derimot avtales for det konkrete samarbeidet. Dette gjelder for eksempel dekning av skolefritidsordningen. Det er viktig at partene i samarbeidet har en viss mulighet til å planlegge frem i tid, dette er blant annet hovedbegrunnelsen for at det er behov for å legge bedre til rette for slikt samarbeid. Av hensyn til forutberegnelighet for både kommune og innbyggere mener departementet at avtalen som inngås må inneholde bestemmelser om varighet og bestemmelser om opphør ved oppløsning (hele samarbeidet oppløses) og opphør ved uttreden (en går ut). Det er viktig at det avsettes tilfredsstillende tid til at man får planlagt avviklingen av samarbeidet og hensyntatt de konsekvensene dette vil få for den enkelte tjenestemottaker, her eleven. Konsekvenser for elevene av at samarbeidet opphører bør ikke være større enn de konsekvenser en skolenedleggelse i en kommune som sådan ville hatt. Dette tatt i betraktning, er det naturlig at kommunene i avtalen for eksempel binder seg til ikke å endre forskriften/forskriftsbestemmelsene eller på annen måte tre ut av samarbeidet i løpet av gjeldende kommunestyreperiode. I tillegg bør det vurderes å avtale om elever som går på skolen skal få anledning til å fullføre skolegangen sin på den aktuelle skolen selv om de er hjemmehørende i nabokommunen. Departementet ser for seg at elevene i det minste bør være sikret å få gå ut skoleåret til tross for at samarbeidet er opphørt. Dette kan for eksempel løses ved at kommunene binder seg til at samarbeidet ikke kan opphøre eller at uttreden ikke kan skje midt i skoleåret. Dette viser at det er av stor viktighet at avtalen klargjør skolekommunen sitt ansvar for den videre utøvelsen av skoletilbudet for de elever som går på skolen når et samarbeid tar slutt. 47 Side103
Oktober 2012 Det kan også være andre forhold det kan være grunn til å regulere i den skriftlige avtalen, men dette mener departementet bør overlates til kommunene selv å avgjøre. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å avtale den praktiske håndtering av ansvarsfordelingen, spørsmål knyttet til informasjon rettet mot innbyggerne og nærmere regulering av saksbehandlerrutiner. Videre kan det være klokt å avklare i samarbeidsavtalen hvordan eventuelle tilkjente sakskostnader etter forvaltningsloven 36 og økte skysskostnader skal fordeles mellom samarbeidskommunene. 7.4.3 Skyss Etter opplæringsloven 71 og 73 har elevene på visse vilkår rett til skyss til skolen. Det praktiske og økonomiske ansvaret for skyssen blir delt mellom kommunen og fylkeskommunen etter grunnlaget for retten til skyss for den enkelte elev. Etter opplæringsloven 134 første ledd siste punktum betaler kommunene refusjon etter persontakst for grunnskoleelever og voksne som blir skysset av fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som har hovedansvaret for organiseringen av skyssordningen, jf. opplæringsloven 134 første ledd fjerde punktum. Dersom vilkårene i 71 eller 73 er oppfylt, vil eleven ha rett til skyss uavhengig av hva som utgjør nærskolen etter 81. Forslaget innebærer kun den endringen at også en skole som ligger i en annen kommune, kan være elevenes nærskole. Elevenes rett til skyss vil ligge fast uavhengig av et eventuelt skolesamarbeid. Skolesamarbeid vil i noen tilfeller kunne medføre økte utgifter til skyss, mens det i andre tilfeller vil kunne medføre at kostnadene blir mindre eller opprettholdes på samme nivå som tidligere. Dette vil ligge innenfor det ansvaret som er tillagt den fylkeskommunen eleven bor i. Se for øvrig punkt 7.6 om økonomiske og administrative konsekvenser. Dette tilsvarer det som gjelder ved endringer i skolestrukturen i den enkelte kommune etter dagens system. Forskriftshjemmelen som foreslås, vil gi kommuner en mulighet til å inngå samarbeid om felles skolekretser fordi dette antas hensiktsmessig for enkelte kommuner og vil gi kommunene bedre styringsmuligheter. Dersom kommunene benytter seg av denne muligheten og følgen blir at skysskostnadene øker, vil dette også kunne innebære økte kostnader for fylkeskommunen etter opplæringsloven 134. Departementet mener at gjeldende ansvarsregulering for skyssordningen etter opplæringsloven 134 må legges til grunn også her. 7.5 Departementets forslag Departementet foreslår at opplæringsloven 81 blir endret slik at kommunene får en hjemmel som slår fast at de kan ha felles kommunale skolekretser. Dette forutsetter at hver kommune vedtar likelydende forskriftsbestemmelser med sammenfallende ikrafttredelsesdato og at det inngås en samarbeidsavtale som minst oppfyller innholdskrav som foreslått av departementet. Forslaget innebærer ingen annen innskrenking av nærskoleprinsippet enn at nærskolen også kan være lokalisert i en annen kommune enn bostedskommunen. Dette forutsetter at komtnunene som samarbeider har vedtatt likelydende forskrifter/forskriftsbestemmelser om kommunale skolekretser og en elev, etter forskriften vedtatt av sin bostedskommune, tilhører denne kretsen. Kun områder som er i geografisk nærhet av hverandre kan omfattes av en felles kommunal skolekrets. Nærskoleprinsippet gjelder som beskrevet under gjeldende rett, med unntak av kravet om at nærskolen må befinne seg i elevens bostedskommune. 48 Side104
Oktober 2012 7.6 Økonomiske og administrative konsekvenser Det finansielle ansvaret for grunnskoleopplæringen er lagt til bostedskommunene. Dette ansvaret påhviler bostedskommunen uavhengig av hvor en elev får denne opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 181. En mulighet til å lage felles skolekretser vil derfor ikke påvirke den enkelte kommunes kostnader på dette punktet. Dersom to/flere kommuner fastslår at enkeltområder i disse kommunene er omfattet av en felles kommunal skolekrets og derfor skal sokne til samme skole, vil det kunne påvirke skysskostnadene. Hvordan dette slår ut, vil kunne variere fra kommune til kommune. Enkelte steder vil kostnadene gå ned fordi det blir bestemt at elever i en kommune sokner til en skole som er nærmere enn den alternative nærskolen i egen kommune. Andre steder vil kostnadene forbli de samme, mens det også vil kunne forekomme små økninger, for eksempel fordi det kan være nødvendig å sette opp nye skoleskyssruter. Samtidig vil gamle skyssruter kunne bli lagt ned, noe som igjen vil gi en innsparing. Fylkeskommunen vil kunne få noe økt arbeidsbelastning knyttet til skyssplanleggingen, men det antas at dette er av mindre betydning. Både en eventuell mindre økning i kostnader og i arbeidsmengde er også i dag mulige konsekvenser som følge av endringer i skolestrukturen innad i en kommune. Dette er kostnader som fylkeskommuner og kommuner per i dag må dekke, jf. 134. Departementet vil understreke at nærskoleprinsippet ligger som en forutsetning for hele forslaget. Formålet er å opprettholde skoler som er i nær tilknytning til der det bor elever i to eller flere kommuner. Trolig vil derfor konsekvenser av forslaget i hovedsak innebære kortere eller mer hensiktsmessig gjennomføring av skoleskyss. Departementet mener derfor at det må kunne legges til grunn at skyssutgiftene i liten grad vil endres med bakgrunn i dette forslaget. Departementet legger til grunn at eventuelle mindre økninger i kostnader vil tilsvare de konsekvenser for skyssordningen som kommuners frihet til å regulere skolestrukturen innad i kommunen ellers kan bringe med seg, og ser ikke at dette forslaget vil medføre økte skysskostnader i en grad som tilsier at dette ikke skal kunne dekkes innenfor ordinære rammer. Forslaget vil gi kommunene større fleksibilitet i organiseringen av skoletilbudet. Muligheten til å vedta felles skolekretsert leggger til rette for økt samarbeid mellom kommunene om drift av skoler. Forslaget vil derfor også kunne medføre lavere utgifter til skoledrift for enkelte kommuner. 7.7 Forslag til lovtekst Opplæringsloven 81 nytt andre og tredje ledd skal lyde: "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at områder i ein kommune soknar til ei skole i ein annen kommune. Retten etter første ledd første punktum skal fortsatt gjelde. Kommunane må gi likelydande forskriftsfråsegn om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Samarbeid etter andre ledd må avtales skriftleg. Endringar i avtalen skal skje på same måte. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til 49 Side105
Oktober 2012 b) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskonzmunane, herunder kostnader til skyssordning e) avtalens varigheit d) regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, e) anna som etter lov krev avtale. 7.8 Merknader til lovforslagene Opplæringslovetz Til ' 8 nytt andre ledd Med forslaget til nytt andre ledd får kommunene hjemmel til å fastsette forskrifter om felles skolekretser mellom to eller flere nabokommuner. Alle kommuner i samarbeidet må vedta likelydende forskriftsbestemmelser. Det er presisert at fastsettelse av forskrifter må skje innenfor rammene av nærskoleprinsippet, med unntak av at en skole lokalisert i en annen kommune kan være nærskole også for elever i de andre samarbeidskommunene. Til 8 nytt tred'e ledd Etter forslaget til nytt tredje ledd må kommunene som deltar i samarbeidet inngå en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen må minst inneholde bestemmelser som regulerer de forhold som fremgår av bokstav a til e. Bokstav a krever at avtalen må inneholde en tydelig angivelse av hvilke kommuner som inngar i skolesamarbeidet og hvilken av kommunene som har hovedansvaret for å drifte skolen det aktuelle samarbeidet jelder. Bokstar b det okonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunane, skvssordning herunder kostnader til Bokstav c sikrer at partene tar stilling til avtalens varighet pa inngåelsestidspunkt. Dette er viktig av hensynt til forutberegnlighet for partene i samarbeidet, men ikke minst for elever og foresatte som bor i samarbeidsområdet. Det er likevel slik at den enkelte kommune på et senere tidspunkt kan velge å gå ut av samarbeidet, det kan for eksempel være aktuelt ved valg av nytt kommunestyre. Bokstav d krever at regler for slik uttreden skal fremgå av avtalen. Reguleringen av dette må være slik utformet at den tar hensyn til behovet for forutberegnelighet. Bokstav e sikrer at andre krav som etter lov må avtales også fremgår av den skriftlige avtalen. For mer detaljer om avtaleinnholdet se punkt 7.4.2. For øvrig er det avtalefrihet. Også endringer i avtalen må skje skriftlig. Samarbeidet er først i kraft når alle kommunene som er med i samarbeidet, har vedtatt likelydende forskrift og avtale, eller eventuelt fra den tid avtalen har satt som framtidig virkningstidspunkt. Hvorvidt avtalen skal vedtas av kommunestyret eller andre kommunale organer, blir det opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre. 50 Side106
Oktober 2012 8 Bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling, og som skal hjelpe til i opplæringen Det foreslås her at det innføres en egen bestemmelse i opplæringsloven og privatskoleloven om bruk av personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. Bestemmelsen klargjør forutsetningene for at personale uten formell lærerkompetanse kan bistå i opplæringen, både i ordinær opplæring og spesialundervisning. 8.1 Bakgrunnen for lovforslaget I Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap foreslår departementet å «innføre en bestemmelse i opplæringsloven som presiserer vilkarene for bruk av assistenter i opplæringen». I stortingsmeldingen er det presisert at «Med assistenter menes i denne sammenheng personale uten lærerkompetanse som er ansatt blant annet for å hjelpe læreren i undervisningen.» I avsnitt 3.4.3, er vist til at det har vært en stor økning i omfanget av assistenter i grunnskolen de siste årene. Videre er det vist til at de fleste av assistentene som brukes i grunnopplæringen har videregående utdanning som sin høyeste fullførte utdanning. Over halvparten av disse har formell praktiskpedagogisk utdanning som barne og ungdomsarbeidere, og mange har bakgrunn fra helse og sosialfagene. Departementet viser i Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap til at personale uten formell lærerkompetanse i en del tilfeller erstatter læreren i spesialundervisningen. Ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) har antall assistentårsverk økt i hele perioden fra 200203 til 201112. Skolearet 201112 passerte antall årsverk til assistent med oppgaver knyttet til undervisningen 8 500. GSItall for 201112 viser at 70,6 prosent av disse årsverkene går til spesialundervisning. I veiledningen til GSI er det en forklaring på hva som ligger i betegnelsen "assistent i GSI. Det sies at «Assistenter regnes som tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever». «Årstimer til assistent som deltar i undervisningen» registreres under «Årstimer utført av andre enn undervisningspersonale». Formålet med lovforslaget er å klargjøre reglene som gjelder for bruk av personale som ikke er lærere, for å unngå at disse brukes på feil måte i opplæringen og for å sikre at de far adekvat veiledning. Dette er særlig viktig fordi omfanget av bruk av tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen, ser ut til å øke. 8.2 Gjeldende rett Opplæringsloven har ingen bestemmelser som direkte regulerer bruk av personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal bistå undervisningspersonalet i opplæringen. Opplæringsloven inneholder derimot kompetansekrav for ansettelse av undervisningspersonell. Det følger av opplæringsloven 101 Kompetansekrav for undervisningspersonell at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolen og i den videregående skolen skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Nærmere krav til utdanning og praksis er gitt i forskrift til opplæringsloven kapittel 14. Dersom det ikke er mulig å få tak i søkere som fyller kompetansekravene i 101 med forskrifter, kan skoleeier ansette andre søkere i midlertidig undervisningsstilling etter opplæringsloven 106. Stillingstittel for tilsatte i undervisningsstilling skal normalt være lærer, adjunkt eller lektor, 51 Side107
Oktober 2012 jf. forskrift til opplæringsloven jf. privatskoleloven 42. 1410. Tilsvarende bestemmelser gjelder for private skoler, Kompetansekravene i 101 gjelder for ansettelse i alle undervisningsstillinger, både ordinær undervisning og spesialundervisning. Kompetansekravene gjelder ikke personale som ikke skal ansattes i undervisningsstilling, men som skal hjelpe til i opplæringen. Dette er også poengtert i lovens forarbeider. I merknader til bestemmelsen i Ot.prp.nr.46 (19971998) står det at Ettersom regelen er avgrensa til undervisningsstillingar, gjeld han ikkje for assistentar som hjelper undervisningspersonalet i undervisninga, og personale som gir støtte til elevar utanom undervisninga, til dømes knytt til sosialpedagogiske tiltak." 1 tillegg ble det i Stortinget 12. juni 2012 vedtatt at det skal stilles strengere krav til lærerkompetanse ved at det innføres krav om at den som skal undervise, må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Endringen har ennå ikke trådt i kraft. Opplæringsloven har således regler for tilsetting av undervisningspersonale og vil i tillegg få regler for bruk av slikt personale. Når det gjelder annet personale tilsatt i kommunen eller fylkeskommunen, er det ingen formelle hindringer for å kunne bruke disse i skolen. De vil imidlertid ikke være kvalifisert for tilsetting i undervisningsstillinger, jf. opplæringsloven 101 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14 og følgelig heller ikke til undervisningsoppgaver. At opplæringsloven har satt krav til kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling, innebærer at personer som ikke oppfyller kompetansekravene, hverken kan bli tilsatt i slik stilling eller kan ha ansvar for undervisningsoppgaver. Unntak gjelder for personer som er tilsatt i midiertidig undervisningsstilling etter opplæringsloven 106. 1 forarbeidene til opplæringsloven fremgår det at personalet uten tilstrekkelig formell undervisningskompetanse kan assistere i arbeidet med å gi spesialundervisning. 1 NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring pkt. 9.4.12 uttaler utvalget at det i en viss utstrekning bør være adgang til å la personale uten tilstrekkelig formell kompetanse assistere i spesialundervisningen. Forutsetningen må være at det er forsvarlig at arbeidet utføres av personale uten tilstrekkelig formell kompetanse og at det utføres under ansvar og veiledning av personale med tilstrekkelig fagkompetanse. Utvalget fant ikke grunn til å foreslå særlige regler om dette. Departementet støttet utvalgets vurderinger i Ot.prp. nr. 46 (199798), punkt 8.4.1. Ut fra lovens forarbeider legger departementet til grunn at det i en viss utstrekning og under visse forutsetninger er adgang til å la personale uten tilstrekkelig formell kompetanse hjelpe til i spesialundervisningen. Dette er også kommet til uttrykk i Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven om spesialundervisning: «[...] assistenter ikke skal lede opplæringen, herunder ha ansvaret for spesialundervisning. Assistentene kan kun bistå undervisningspersonalet i opplæringen, gi annen praktisk hjelp eller følge opp elevene utenom opplæringen [...] En assistent vil i enkelte tilfeller kunne bistå læreren i forbindelse med spesialundervisningen. Ved bruk av assistent må det legges til rette for at forsvarlig planlegging, veiledning og tilsyn kan utøves. Bruken av assistent kan bare skje på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Det må likevel stilles krav om at det er læreren som står ansvarlig for opplæringen, og at assistenten er under veiledning og forsvarlig tilsyn av læreren. Assistenter kan også brukes til å hjelpe elever med praktiske gjøremål.» 52 Side108
Oktober 2012 For opplæring som ikke er spesialundervisning, det vil si ordinær opplæring, må tilsvarende gjelde selv om det ikke er uttrykkelig sagt. Personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling kan følgelig hjelpe til i opplæringen så sant dette skjer under en lærers ansvar og veiledning og så sant dette skjer på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. 8.3 Departementets vurdering Det følger av opplæringsloven at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolen og i den videregående skolen skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Loven er likevel ikke til hinder for at personer som ikke oppfyller kompetansekravene under visse forutsetninger kan bistå undervisningspersonalet i gjennomføringen av opplæringen, både ordinær opplæring og spesialundervisning. Forutsetningene er at en lærer må ha hovedansvaret for opplæringen, at den som skal hjelpe til i opplæringen må få nødvendig veiledning og dette skjer på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. I Meld. St. 18 (20102011) Læring og fellesskap er det vist til undersøkelser og rapporter som viser at assistanse i opplæringen ikke alltid skjer slik det er forutsatt etter gjeldende rett I en rapport om spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater redegjør Nordahl og Husstdtter22 for at det er utstrakt bruk av assistenter innen spesialundervisningen og at dette igjen reiser spørsmål om rollen til assistentene og hvordan dette påvirker kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. I rapporten pekes det på at «det ser ut til at assistentene også får ansvaret for å gjennomføre skolens opplæringsformål, med andre ord at assistenten tar lærerens plass». Ifølge rapporten får assistenter innen spesialundervisningen i noen tilfeller tildelt undervisningsoppgaver som innenfor en normal situasjon ville blitt dekket av lærer. I rapporten er det også pekt på at assistentene i noen grad utfører spesialundervisningsoppgaver uten veiledning fra lærer. En kartlegging som Rambøll Management Consulting23 har gjennomført på oppdrag fra KS, viser at mange skoler har assistenter i fast stilling, og at mange av dem er ansatt på bakgrunn av enkeltelevers behov for spesialundervisning. Kartleggingen viser at assistenter utfører viktige støttefunksjoner rundt elevene både i og utenfor undervisningen, og at deres tilstedeværelse og assistanse således øker voksentettheten for alle elevene og ikke bare for enkeltelever som har særskilte behov. Ifølge rapporten viser kartleggingen at "assistenter i størst grad blir brukt til personlig, sosial og praktisk støtte, men at faglig og pedagogisk støtte også er en hovedoppgave for mange assistenter". Kartleggingen viser imidlertid at assistenter ikke alltid får den oppfølgingen og veiledningen de har behov for. Noen assistenter oppgir at de gjør viktige pedagogisk oppgaver som planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning alene. På denne bakgrunn foreslår departementet at det innføres en egen bestemmelse i opplæringsloven og privatskoleloven om bruk av personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. Departementet foreslår at en slik bestemmelse må gjelde alle som hjelper til i opplæringen og som ikke er ansatt i 22 Nordahl, T. og R.S. Hausståtter (2009):Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapsløftet Rapport nr. 2 fra prosjektet: Gjennomgang av spesialundervisning, evaluering av Kunnskapsløftet. Elverum: Høgskolen i Hedmark. 23 Rambøll Management Consulting (2010): Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen. Oslo: Rambøll Management Consulting. 53 Side109
Oktober 2012 undervisningsstilling etter 101 eller 106, enten de er ufaglærte assistenter, har fagbrev fra videregående opplæring som eksempelvis barne og ungdomsarbeider eller er fagpersoner med høyere utdanning. Departementet foreslår å bruke betegnelsen "personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen" om gruppen som skal være omfattet av bestemmelsen. Benevnelsen "assistent" brukes ofte i sektoren, men denne tittelen brukes på ulik måte. Noen begrenser benevnelsen "assistent" til dem uten formell kompetanse. Skoleeier står fritt til å bruke andre titler som er mer dekkende for utdanningen og arbeidsoppgavene hos personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling. Benevnelsen assistent er altså ikke skarpt avgrenset til å omfatte personer med en viss bakgrunn eller personer med en visse typer arbeidsoppgaver i skolen. Både arbeidsoppgaver, utdanningsnivå og yrkesbakgrunn til assistenter i skolen kan derfor variere. Med hensyn til utdanningsnivå kan det kan dreie seg om personer som har videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning og personer med fullført høyere utdanning. Fordi benevnelsen "assistenter" brukes på ulikt vis i ulike sammenheng, mener departementet det er uhensiktsmessig å bruke dette i et lovforslag. Departementet mener således at det blir mer presist og at det gir en klarere avgrensning å bruke betegnelsen "personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen". Endringen som foreslås i gjelder bruk av personale som hjelper læreren i opplæringen, både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. Med opplæring menes opplæring i samsvar med læreplaner gitt etter opplæringsloven og i samsvar med den individuelle opplæringsplanen for elever som mottar spesialundervisning. Etter departementets vurdering skal personale i skolen/kommunen som utfører oppgaver utenfor opplæringen, ikke være omfattet av forslaget til ny lovbestemmelse. Forslaget omfatter dermed blant annet ikke bruk av personale som er ansatt for å gjennomføre praktiske oppgaver, omsorg for enkeltelever, konfliktløsning mellom elever, inspeksjon i skolegården eller administrative og tekniske oppgaver i skolen. Forslaget omfatter heller ikke gjennomføring av aktiviteter som ikke er opplæring i fag, som for eksempel leksehjelp, fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget eller hjelp i skolefritidsordningen (SF0). Det er således mange yrkesgrupper ansatt i kommunen og fylkeskommunen som utfører viktig oppgaver i skolen også utenfor opplæringen. Forslaget er imidlertid ikke ment å regulere eller endre noe omkring denne gruppen. Endring som foreslås vil derimot gjelde personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som derfor ikke er undervisningspersonale i de tilfellene disse skal hjelpe til i opplæringen. Bestemmelsen vil følgelig gjelde både ufaglærte assistenter, personer med fagbrev fra videregående opplæring og fagpersoner med høyere utdanning som skal hjelpe til i opplæringen. Departementet foreslår at det skal fremgå av lovbestemmelsen at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen, skal få nødvendig veiledning. Hva som er nødvendig veiledning vil variere ut fra vedkommendes utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring og hvilke oppgaver den ansatte uten formell lærerkompetanse skal ivareta. For eksempel vil en ingeniør som skal bidra innen sitt fagfelt, kanskje trenge noe veiledning innenfor pedagogikk og klasseledelse uten at en lærer trenger å være til stede hele tiden. En logoped uten formell lærerkompetanse vil kanskje trenge informasjon om hvilke fagbøker klassen bruker. Og en helt ufaglært assistent vil trenge å få klare beskjeder om hvilke konkrete oppgaver læreren vil han skal hjelpe til med og på hvilken måte dette skal gjøres. 54 Side110
Oktober 2012 Her må det gjøres helt konkrete vurderinger av hvilken type og hvilket omfang veiledning skal gis. Målet er at elevene skal få et best mulig undervisningsopplegg. Det foreslås videre at det presiseres i bestemmelsen at personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling ikke skal ha ansvaret for opplæringen. Bestemmelsen vil ikke gjelde personer uten formell lærerkompetanse som er ansatt i midlertidig undervisningsstilling etter 106. Videre foreslas det at det sies eksplisitt i lovteksten at hjelp i opplæringen kun skal skje på en slik måte og i et slikt omfang at eleven far forsvarlig utbytte av opplæringen. Et slikt forsvarlighetskrav kommer til uttrykk i NOU 1995:18 pkt. 9.4.12, som det vises til i Ot. Prp. nr. 46 (199798) pkt. 8.4.1. Lovforslaget er en presisering av det som allerede gjelder etter opplæringsloven og privatskoleloven i dag, og er ikke ment å avgrense eller utvide de arbeidsoppgavene som personale ansatt i undervisningsstilling, kan ha. 8.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det innføres en bestemmelse om personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling i ny 1011 i kapittel 10 Personalet i skolen m.m. i opplæringsloven og en tilsvarende bestemmelse i ny 45 i kapittel 4 Personalet i skolen i privatskoleloven. Innføringen av den nye bestemmelsen innebærer ingen realitetsendring av gjeldende rett. Bestemmelsen vil imidlertid klargjøre og tydeliggjøre forutsetningene for at personale uten formell lærerkompetanse kan bistå i opplæringen. 8.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget er en presisering av gjeldende rett og innebærer ikke at det innføres nye rettigheter for elevene eller plikter for kommuner, fylkeskommuner eller styret for private skoler. Forslaget vil derfor ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget vil kunne medføre merutgifter for enkelte kommuner, fylkeskommuner eller private skoler dersom de ikke følger dagens lov. Slike eventuelle merutgifter må imidlertid dekkes innenfor gjeldende rammer. 8.6 Forslag til lovtekst Departementet foreslår at ny 1011 i opplæringsloven skal lyde: 1011 Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplceringa Personale som ikkje er tilsett i undervisningstilling etter 101 eller 106 kan hjelpe til i opplæringa dersom del får nødvendig rettleling. Slik hjelp må berre skje på ei slik måte og i eit slikt ontfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningstilling skal ikkje ha ansvaret for opplæringa. Departementet foreslår at ny 45 i privatskoleloven skal lyde: 55 Side111
Oktober 2012 45 Personale som ikkje er tilsett i underrisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringa Personale som ikkje er tilsett i undervisningstilling etter 42 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ei slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av oppheringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningstilling skal ikkje ha ansvaret for opplæringa. 8.7 Merknader til lovforslaget Bestemmelsen gjelder kun de tilfeller personer som ikke er ansatt i undervisningsstilling skal hjelpe undervisningspersonalet i opplæringen, både i ordinær opplæring og spesialundervisning. Bestemmelsen gjelder ikke overfor personale i skolen som ivaretar oppgaver utenfor opplæringen. Første punktum presiserer at det er en betingelse at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling får nødvendig veiledning dersom de skal bistå undervisningspersonalet i opplæringen. Hva som er nødvendig veiledning vil variere ut fra vedkommendes utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring og hvilke oppgaver den ansatte uten formell lærerkompetanse skal ivareta. Det er skolen som i det enkelte tilfellet vurderer hva som er nødvendig veiledning. Bestemmelsen omfatter alle som hjelper til i opplæringen og som ikke er ansatt i undervisningsstilling, både ufaglærte assistenter, barne og ungdomsarbeidere med fagbrev fra videregående opplæring eller fagpersoner med høyere utdanning. Andre punktum stiller krav om at bruk av hjelp i opplæringen kan bare skje dersom eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Etter tredje punktum framgår det at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling ikke skal ha ansvar for opplæringen. Dette innebærer at det er en forutsetning at arbeidet med å hjelpe til i opplæringen utføres under ansvar av undervisningspersonale. 56 Side112
Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2012/28655 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 32/12 19.11.2012 Formannskapet 26.11.2012 Saksbehandler: Toril Grøtte Kommunal overtakelse av Soknedal menighetsbarnehage Vedlegg 1 Søknad om virksomhetsoverdragelse Soknedal Menighetsbarnehage Saksopplysninger Midtre Gauldal kommune har mottatt søknad fra Soknedal menighetsråd om virksomhetsoverdragelse av Soknedal menighetsbarnehage. Soknedal menighetsbarnehage er en privat barnehage med utvidet kristen formålsparagraf. Barnehagen har åpent 4 dager i uka og leier lokaler i misjonshuset i Soknedal. Barnehagen har vinteren 2012 totalt 10 barn og har ledige plasser. Bakgrunnen for søknaden er at menighetsrådet mener de har manglende kompetanse til å drive en barnehage med det ansvar som dette medfører både økonomisk og som arbeidsgiver. Det er få barn som har søkt seg til barnehagen de siste årene og barnehagen har ledige plasser. En liten barnegruppe gir utfordringer både miljø og aktivitetsmessig. Lavt barnetall har også innvirkning på inntektene og barnehagen har gått med underskudd de siste 5 årene. Det er for tiden kun en fast ansatt i barnehagen, en assistent i 70% stilling. Ut fra søknaden framkommer det imidlertid at det i tillegg er en fast ansatt i langtidssykmelding. Ut over disse er personalet tilsatt i vikariater. Barnehagens lokaler i misjonshuset er velutstyrte og menighetsrådet tilbyr kommunen å leie disse ved en evt. overdragelse. Det har vært avhold to møter mellom representanter fra menighetsrådet og barnehagefaglig rådgiver for å diskutere framtiden for menighetsbarnehagen og eventuell kommunal overtakelse. Soknedal menighetsråd har som mål at virksomheten er avsluttet innen 1.03.2013, dette uavhengig av om kommunen går inn for en virksomhetsoverdragelse eller ikke. Side113
Vurdering Hvis Midtre Gauldal kommune skal overta Soknedal menighetsbarnehage vil det være naturlig at den legges til Fagerlia barnehage i Hauka/Soknedal oppvekstområde. Dersom barnehagen legges til Fagerlia barnehage, vil det bli å betrakte som en virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljøloven. Aml. 16 regulerer arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter overføres til ny arbeidsgiver. Ansatte i den private virksomheten stiller da på lik linje med ansatte i den kommunale barnehagen. Fagerlia barnehage er i dag lokalisert i eget bygg i Fagerlia boligfelt. I tillegg drives en friluftsgruppe lokalisert ved skolen. Kommunen har fått tilbud om å leie misjonshuset til videre barnehagedrift. Menighetsbarnehagen betaler ca 110 000 pr. år i leie for lokalene. Kommunen har på nåværende tidspunkt ikke undersøkt hva kommunen evt. må betale i leie for de samme lokalene. Ved en virksomhetsovertakelse kan kommunen velg å leie misjonshuset. Fagerlia barnehage vil da ha avdelinger lokalisert på tre ulike steder, noe som er uhensiktsmessig både pedagogisk, økonomisk og administrativt. Midtre Gauldal kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er innført innkjøps og ansettelsesstopp høsten 2012. I tillegg er det i rådmannens forslag til budsjett/handlingsprogram for 20132016 fremmet forslag om kutt innenfor barnehagesektoren som vil føre til reduksjon i antall stillinger. Dette vil også berøre Fagerlia barnehage. I en situasjon der Fagerlia barnehage må gå til oppsigelse av egne ansatte, virker det urimelig å overta en virksomhet med fast ansatte som kommunen får arbeidsgiveransvar for. En nedleggelse av menighetsbarnehagen betyr at 10 barn står uten barnehageplass fra 01.03.2013 Midtre Gauldal kommune har en plikt til å skaffe disse barna et fortsatt barnehagetilbud. Det må etableres en midlertidig løsning for våren 2013. Fra høsten 2013 får barna plass innenfor Fagerlias ordinære barnehagetilbud. Økonomiske konsekvenser Det er vanskelig å eksakt anslå hvor mye videre drift i misjonshuset vil koste i 2013. Midtre Gauldal kommune har gitt menighetsbarnehagen et kommunalt driftstilskudd i 2012 på kr 1 170 000. Med samme antall barn og personalet vil kostnadene i 2013 kunne bli om lag de samme som i 2012. Hvis Midtre Gauldal kommune sier nei til virksomhetsoverdragelse må det etableres et midlertidig tilbud for de 10 barna fra mars til august. Kostnadene til dette er i hovedsak knyttet til bemanning som er beregnet til om lag 400 000. Det må vurderes å søke dispensasjon fra arealkravet i Fagerlia for våren 2013 i stedet for å leie andre lokaler. Når det gjelder barnehageplasser for høsten 2013 er det usikkert om det er mulig at alle med rett til barnehageplass i Fagerlia barnehage. Det vil derfor måtte vurderes å fortsette med noen midlertidige plasser i Soknedal fram til ny barnehage er bygget. Alternativ at det tilbys plass på Støren for noen barn høsten 2013. Kostnadene til evt. midlertidige plasser i Soknedal eller Støren høsten 2013 er ikke beregnet da det er vanskelig å si hvor mange barn dette kan gjelde. Man kan likevel anta at midlertidig drift av plasser i tilknytning eksisterende barnehager vil være noe rimeligere enn fortsatt drift i misjonshuset. Dette i hovedsak fordi drift av en liten barnehage er mer kostnadskrevende i form av bemanning som ofte ikke kan utnyttes fult ut. Side114
Rådmannens innstilling Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon avslår Midtre Gauldal kommune Soknedal menighetsråds søknad om virksomhetsoverdragelse av Soknedal menighetsbarnehage. Side115
Soknedal menighetsråd v/ Magnhild J. Laache 7288 Soknedal Soknedal, 24. okt. 2012 Midtre Gauldal Kommune v/ Torill Grotte Rådhuset 7290 Storen Som eier av Soknedal menighetsbamehage, ønsker Soknedal menighetsråd herved å søke Midtre Gauldal kommune om virksomhetsoverdragelse av bamehagen. Menighetsrådets medlemmer er folkevalgte for fireårsperioder, derfor viser det seg at vi ikke er kompetente til å drive en virksomhet med det ansvar det medfører både økonomisk og som arbeidsgiver. Menighetsbarnehagen opplever en forholdsvis liten tilsøkning av barn, høsten 2012 er det kun en søker. En liten barnegruppe slår også negativt ut for de barna som er der, både miljø og aktivitetsmessig. Samt at det gir for små inntekter til å holde barnehagen drivverdig slik dagens situasjon er. Barnehagen har for øvrig blitt drevet med underskudd de 5 siste årene og denne trenden ser dessverre ikke ut til å snu med det første. Pr i dag er det 9 barn i barnehagen; 10 ekvivalenter mandager 10 ekvivalenter tirsdager 13 ekvivalenter onsdager og torsdager Barnehagen er stengt på fredager Barnehagens lokaler i misjonshuset er velutstyrte, og kan leies av kommunen. I tillegg følger det med en gapahuk som er bygd på dugnad av foreldre. Det er for tiden kun én fast ansatt i barnehagen, som assistent i 70 % stilling. I tillegg er det to vikaransatte, henholdsvis en førskolelærer i 80 % (som også fungerer som styrer) og en assistent i 70 %. Det er også to ansatte fast og én vikar)som er i langtidssykemelding. De ansatte vil være til disposisjon for kommunen, hvis det skulle bli aktuelt med en virksomhetsoverdragelse. For inneværende driftsår er det beregnet et overskudd på ca kr 50.000,. Dette vil gå til inndekning av tidligere års underskudd, og resterende underskudd pr 1/113 vil da bli ca kr 40.000,, som vil bli dekt av menighetsrådet. Soknedal menighetsråd vil gå inn for en styrt avvikling av barnehagen, og har som mål at virksomheten er avsluttet 1/313. Slik vil det være mulig å oppfylle de forpliktelser man har ovenfor de ansatte med tanke på oppsigelsestid etc. Med hilsen, Magnhild Laache, leder Soknedal menighetsråd /fagi gjce L aci.et Side116
Saksframlegg Arkivnr. 243 Saksnr. 2012/30992 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 33/12 19.11.2012 Saksbehandler: May Britt Aas Søknad om midler fra kulturstipend og fond ungdomsarbeid. Dokumenter i saken: 1 I Søknad om midler fra kulturstipend og fond ungdomsarbeid Støren Pistolklubb 2 S Søknad om midler fra kulturstipend og fond ungdomsarbeid. 3 X Statutter for fond ungdomsarbeid vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre 170986 sak K 91/86 Vedlegg 1 Søknad om midler fra kulturstipend og fond ungdomsarbeid 2 Statutter for fond ungdomsarbeid vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre 170986 sak K 91/86 Saksopplysninger Ordinær søknadsfrist for Kulturstipend og Fond Ungdomsarbeid er 1. april. Dette ble kunngjort i lokalavisene og på kommunens hjemmeside. Ved fristens utløp hadde ingen søkere meldt seg. En vedtok å lyse ut støtteordningen igjen i høst med ny frist 1.oktober. Dette resulterte i en søknad fra Støren Pistolklubb, som søker på begge støtteordningene. Støren Pistolklubb har mange lovende rekrutter i alderen 12 til 20 år, som en ønsker å utvikle i form av innleie av Norges ledende luftpistolskytter som trener, arrangere treningshelger, deltakelse på Landsstevne for rekrutter i 2013 og deltagelse i NM i luftpistol 2013. Alle tiltakene krever et forventet budsjett på kr 30.000. Pistolklubben søker på begge kategorier støtte kulturstipend og fond ungdomsarbeid. Kulturstipend lyder på kr 5000 pr år, mens fond ungdomsarbeid utgjør fondets rentemidler pr år (ca kr 1700 for 2011). Det har ikke innkommet søknader på denne ordningen de siste årene. Side117
Vurdering Støren Pistolklubb er en stor og aktiv klubb med 75 medlemmer, og herav 17 fra 1220 år. Aktiviteten hører inn under det utvidete kulturbegrep idrett og faller inn under retningslinjene til Kulturstipend. Fond Ungdomsarbeid har statutter og formål som ikke er helt forenlig med det som omsøkes. Rådmannens innstilling Kulturstipend for 2012, kr 5000, tildeles Støren Pistolklubb. Stipendmottaker må avgi rapport om bruken av midlene innen juni 2013. Kr 5000 er avsatt på budsjettpost 147000.331069.231 Side118
Støren Pistolklubb v/ Ungdomskontakt Lise Bach Kåret 4a 7290 Støren Midtre Gauldal kommune Kultur/ fritid/ voksenopplæring Rådhuset 7290 Støren Soknad om midler fra kulturstipend og fond ungdomsarbeid Støren Pistolklubb satser på ungdommene i klubben, og pr i dag har vi flere lovende rekrutter i alderen 12 til 20 år. For å gjøre idretten mere spennende for dem, og for å gi dem muligheten til å utvikle sitt potensiale ønsker vi å leie inn Norges ledende luftpistolskytter som trener. Vi ønsker å gjennomføre to treningshelger for ungdommene i vinter og toppe det med å sørge for at de kan delta på Landsstevne for Rekrutter i april 2013, samt deltagelse på NM i Luftpistol i mars 2013. Landsstevnet for Rekrutter er et landsomfattende arrangement for rekrutter i aldersbestemte klasser. Det konkurreres i øvelsene luftrifle og luftpistol i klassene R12, R13, R14 og R15/16. Dette er ungdommenes eget «NM», hvor klubbmedlemmene får mulighet til å bli kjent med og konkurrere med ungdommer fra hele landet. Det er spennende og ikke minst sosialt, og gir ungdommene en «boost» til å bli i idretten selv om andre aktiviteter lokker! Det er ikke avgjort hvor Landsstevnet skal arrangeres i 2013, men det må påregnes lang reisevei (2012 var på og det ser ut til å være tradisjon for at Landsstevnet arrangeres langt sør i landet). NM i Luftpistol er et årlig arrangement som samler de beste luftskytterne i Norge. Vi ønsker å gi ungdommene mulighet for å delta både for å føle på stemning ved det å delta på et så stort arrangement, men også fordi de har potensialc til å gjøre det bra i sine klasser! Det er i skrivende stund ikke vedtatt hvor NM skal arrangeres, men det er mulig at det blir i Trøndelag og da vil reiseutgiftene bli overkommelige. Forventet budsjett for å gjennomføre disse tiltakene er 30.000,. 1 denne summen ligger trenerinnleie for ungdomshelger, stevneavgi ft for ungdommene både til Landsstevne for rekrutter og for NM, reise og opphold osv. Dersom det er ønskelig kan det på forespørsel oversendes et konkret budsjett, og et eventuelt stipend vil selvsagt bli dokumentert bruken av og det vil bli oversendt rapport våren 2013. Finansiering av dette ungdomstiltaket vil i fravær av stipend, hovedsakelig måtte bestå av egenbetaling fra ungdommene. Klubben kan ta noe av utgiftene, men dessverre ikke det hele. Målet med å klare å fullfinansiere prosjektet med stipend og klubbmidler, er at dette skal være et tiltak som alle ungdommene kan delta på uavhengig av familieøkonomi. Dersom noe skulle være uklart, eller det er ønske om ytterligere informasjon ta gjerne kontakt på: I ise.sorlie.bach gmai Lcom Med hilsen: 4u_6, rapd,,, For Støren Pistolklubb Lise Sørlie Bach Ungdomskontakt Side119
STATUTTER FOR FOND UNGDOMSARBEID Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre 17.09.86 sak K 91/ 86 1. For midler gitt av Arnt Aunebakk opprettet Støren kommunestyre i 1960årene et Lånefond for skoleungdom. Midtre Gauldal kommunestyre har i sak K 123/85 den 23.10.85 endret dette til Fond ungdomsarbeid. 2. Fond ungdomsarbeid har som formål å støtte tiltak: a) for videreutdannelse b) for å bedre forståelsen mellom mennesker a) for å øke kunnskap om samfunnsforhold både nasjonalt og i nordisk sammenheng. 3. Det er en målsetting at fondets kapital utgjør minst kr. 100.000. Inntil dette nås styrkes fondet med årlige avsetninger på kommunens budsjett, og ved eventuelle andre avsetninger. 4. Fondet er underlagt Kultur og opplæringsutvalgets ansvarsområde og administreres av kulturkontoret. 5. Kultur og opplæringsutvalget foretar tildeling av fondets rentemidler innen mai måned hvert år etter forutgående utlysning. 6. Midler kan tildeles søkere under 25 år, enkeltpersoner eller grupper, som skal gjennomføre videreutdannelse, studietur, prosjekt eller vennskapsutvikling innen fondets formål. 7. Søknad på tildeling skal inneholde: Hvem som skal delta Alder Hva det søkes støtte til Formålet med opplegget Hvordan det skal gjennomføres Kostnader Finansiering 8. Når støtte gis, stilles som krav at det blir gitt tilbakemelding / rapport om tiltaket til Kultur og opplæringsutvalget. Side120
RETNINGSLINJER FOR KULTURSTIPEND Vedtatt i Midtre Gauldal kommunestyre 18.03.1987 sak K 26/ 87 Formål Kulturstipend skal tjene som inspirasjon for kulturarbeidere i kommunen, og være en hjelp til å utføre ønskede og betydningsfulle oppgaver til beste for lokalsamfunnet og mottakeren selv. Mottaker Stipend tildeles enkeltpersoner, samarbeidsprosjekt, lag, foreninger eller institusjoner som skal utføre/nylig har utført kulturelt arbeid av betydning for seg selv og/eller lokalsamfunnet. Kulturstipend kan også tildeles kunstnere som har etablert seg/skal etablere seg i kommunen. Område Ramma for det utvidede kulturbegrepet blir lagt til grunn. Det skal legges vekt på rimelig spredning mellom ulike kulturtiltak. Tildeling Kultur og opplæringsutvalget avgjør hvem som skal få stipend. Fordeling skjer på grunnlag av innkomne søknader, som bør inneholde konkret plan for bruken av stipendet, og kostnader i forbindelse med tiltaket. Kunngjøring Stipendordninga kunngjøres gjennom lokalpresse og på annen høvelig måte, innen utgangen av mars måned. Rapport Stipendmottakerne skal avgi rapport om bruken av midlene. Side121
Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2012/32652 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 34/12 19.11.2012 Formannskapet 26.11.2012 Kommunestyret Saksbehandler: Toril Grøtte Ny barnehage i Soknedal Vedlegg 1 Ny barnehage i Soknedal uttalelse fra foreldrerådet i Fagerlia barnehage 2 Situasjonsplan Saksopplysninger Det er behov for å bygge en ny barnehage i Soknedal sentrum med minst 4 avdelinger for å erstatte dagens barnehagetilbud. En økning i antall barn i årene framover vil føre til behov for flere nye barnehageplasser for å kunne innfri retten til barnehageplass. Barnetall: Antallet barn i alderen 05 år er kraftig økende i Midtre Gauldal kommune. For å kunne ivareta retten til barnehageplass fremover må det ut fra SSB`s prognoser iverksettes utvidelse og nybygg av barnehager i perioden 2013 2016, både i Soknedal og på Støren. Antall barn i alderen 05 år vil øke fra 395 i 2012 til 499 i 2016 hvis prognosene slår til. Utfordringen er å forutse hvordan økningen fordeler seg i de ulike kommunedelene, men man må anta at hovedtyngden vil skje på Støren. Alle barn født før 01.09 har rett til barnehageplass ved hovedopptaket året etter. For 2012 ble retten til barnehageplass innfridd i Midtre Gauldal kommune. Det står likevel barn på venteliste som enten ikke har lovfestet rett, eller som har søkt etter fristen for hovedopptaket. En økning i antall barn vil kreve nye barnehageplasser for å kunne tilby plass til alle med lovfestet rett. Statistikken for fødte barn i Soknedal viser forholdsvis store variasjoner i antall barn pr. årskull, med en markant økning i 2012. Side122
2007 2008 2009 2010 2011 2012 16 8 16 11 11 20 Dagens barnehagetilbud i Soknedal: Fagerlia barnehage er en kommunal barnehage som ligger i Fagerlia boligfelt. Barnehagen ble bygget som en toavdelingsbarnehage og tatt i bruk i 1990. Bygningen er oppført i en etasje med sokkel. Ved oppstarten ble begge avdelingene drevet i første etasje, mens sokkelen bl.a. ble brukt som personalareal. Fra 2004 ble sokkelen utbedret og areal ble tatt i bruk til en tredje avdeling. Barnehagen er godkjent for 38 barn hvis alle er over 3 år. To av tre avdelinger i barnehagen kan benyttes til barn under tre år ved at de har soverom og stellerom. Tilrettelegging for funksjonshemmede er delvis ivaretatt ved at det finnes handikaptoalett og rampe ved inngangsdør i første etasje. Det er ikke heis mellom 1. og 2.etasje. Barnehagen mangler møterom og grupperom for tilrettelagte aktiviteter med tanke på barn med spesielle behov. Barnehagen har dårlig med lagerrom for oppbevaring av diverse materiell og tørrvarer. Det finnes ikke kjølerom. De ansatte har ikke egne arbeidsplasser. Det er heller ikke egen garderobe for de ansatte. Barnehagen er nedslitt og det er utført lite vedlikehold. Barnehagen ble godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i juli 2010. Det ble anført noen merknader til godkjenningen. Det ble påpekt at ved videre permanent drift må det påregnes oppussing av gulv og vegger samt lages takoverbygg slik at de minste barna kan sove ute. Dette er ikke utført. Når det gjelder inneklima er luftkvaliteten dårlig på en av avdelingene Søstu. Det ble montert varmepumpe på avdelingen, men luftkvaliteten ble fortsatt ikke bra. Midtnor bedriftshelsetjenste foretok en måling i oktober 2011. Konklusjonen ble at normverdien på 1000ppm satt av arbeidstilsynet i veiledning 444 ble oversteget i perioder på dagen når det var mange barn og voksne i rommet. Barnehagens uteområde er variert i terreng og aktivitetsmuligheter, inngjerdet og skjermet for trafikk. Området har nedslitte lave grinder og gjerder rundt området, noe som må skiftes ved fortsatt drift. Det er ønskelig med flere leke apparater på uteområdet. Det må fylles på mer masse rundt leke/lagerskur ute da isolasjonen er kommet til syne. Adkomsten til barnehagen er preget av mye trafikk og lite parkeringsplasser. Fagerlia barnehage har en friluftsgruppe for 12 barn som benytter en grillhytte en km. nord for skolen i tillegg til skolens SFOlokaler. Denne utegruppa ble opprettet som et midlertidig tilbud for å kunne innfri retten til barnehageplass for alle med rett til barnehageplass i påvente av ny barnehage i Soknedal høsten 2010. Fagerlia barnehage har fylt opp alle plasser fra høsten 2012. Soknedal menighetsbarnehage er en privat barnehage eiet av Soknedal menighetsråd med utvidet kristen formålsparagraf. Barnehagen har åpent 4 dager i uka. Barnehagen har høsten 2012 totalt 9 barn og har ledige plasser. Barnehagen er lokalisert i menighetshuset, delvis i egne lokaler og delvis i samdrift med menighetshuset. Barnehagen drives på ett plan, men har noen funksjoner på mellomplan mellom 1. og 2.etasje. Dette medfører at barnehagen er lite egnet for funksjonshemmede barn. Barnehagens uteareal er lite, smalt og mangler variasjon i terreng og Side123
aktivitetsmuligheter. Utearealet i barnehagen er noe mindre enn normen for barnehagers uteareal. Menighetsrådet har søkt Midtre Gauldal kommune om virksomhetsoverdragelse og har fattet vedtak om nedleggelse av barnehagen fra 01.mars 2013. Midtre Gauldal kommune er ansvarlig for å skaffe barna et videre barnehagetilbud. Vurdering Behovet for ny barnehage: Det er stort behov for å bygge ny barnehage i Soknedal. Fagerlia barnehage er i dag sprengt og driver i tillegg en friluftsgruppe. Friluftsgruppa som ble opprettet i 2010 skulle være midlertidig fram til ny barnehage sto klar. Menighetsbarnehagen blir lagt ned fra 01.03.13 og kommunen er ansvarlig for å gi disse barna et videre barnehagetilbud og må finne midlertidige løsninger. Fødselsstatistikken for Soknedal og prognosene for befolkningsveksten i Midtre Gauldal tilser at man ikke vil ha mulighet til å innfri retten til barnehageplass uten at det bygges nye barnehageplasser. Det er ikke noe alternativ å la barn fra Soknedal gå i barnehage på Støren der kapasiteten allerede er sprengt. Muligheter for utbygging/utvidelser av dagens tilbud: Fagerlia barnehage drives i dag med 3 avdelinger i Fagerlia samt en friluftsgruppe med tilhold ved skolen. Fagerlia barnehage har tre avdelinger fordelt på to etasjer. Bygningen er ikke funksjonell for videre utbygging, bl.a. med tanke på at den er på to etasjer. En evt. påbygging av barnehagen vil gå på bekostning av utearealet som vil bli for lite til at barnehagen kan godkjennes. I menighetshuset benytter barnehagen det arealet som er aktuelt å kunne benytte til barnehagedrift og det vil dermed ikke være mulig å utvide med flere plasser i menighetshuset. Barnehagens uteområde ligger med dagens godkjenning allerede under norm for uteareal, noe som i tillegg til innearealene, begrenser muligheten for utvidelse. Når menighetsrådet legger ned sin barnehagedrift fra 1.mars 2013 vil det være svært lite hensiktsmessig at kommunen fortsetter drift i disse lokalene. Fagerlia barnehage vil i så fall være lokalisert 3 ulike steder. Drifting av barnehage på 3 ulike steder er lite hensiktsmessig med tanke på ressursutnyttelse av personale og utstyr. Størrelse på ny barnehage: Dagens barnehagetilbud i Soknedal er godkjent for til sammen 70 barn (når alle er over 3 år). Dette utgjør 3,9 avdeling. Hvis man bygger er standard 4 avdelings barnehage vil det ikke føre til nevneverdig kapasitetsøkning. Det må derfor bygges med fleksible løsninger og større areal enn minimumsnormen for å kunne ta inn flere barn. Alternativ kan det bygges en femavdelingsbarnehage. Lokalisering av ny barnehage: Alternativ 1: Rehabiltering/utbygging av bestående barnehage i Fagerlia Dette alternativet vurderes å være lite aktuelt med bakgrunn i følgende: Dagens tomteareal er for lite til å romme evt. tilbygg og uteareal som arealmessig tilfredsstiller kravet til en 4avdelings Side124
barnehage. En evt. utvidelse av tomtearealet vil måtte skje i sørlig retning og vil da betinge erverv av dyrket mark. Erverv av dyrkamark er en tung og tidkrevende prosess som en uansett ikke kan forskuttere utfallet av. Dette alternativet anbefales derfor ikke. Alternativ 2: Plassering av ny barnehage i Nyhuslia boligfelt Midtre Gauldal Kommune er eier av et område i Nyhuslia som er regulert til bygging av boliger. Deler av dette feltet er allerede bebygd (øvre deler opp mot jernbanen) mens den nedre delen av feltet, ned mot bestående bebyggelse ovenfor Soknedal sentrum, så langt ikke er detaljregulert mht. tomteinndeling etc. Området er imidlertid i gjeldende reguleringsplan forutsatt benyttet til boliger. En forutsetning for at denne delen av det regulerte feltet i Nyhuslia skal kunne benyttes til barnehageutbygging er at det foretas en omregulering av denne delen av feltet. Hva angår kostnader i forbindelse med ny 4avdelings barnehage vil disse grovt sett være på samme nivå uansett tomtealternativ så lenge det bygges på kommunalt eid grunn. Alternativ 3: Plassering av ny barnehage på Hovsmoen i tilknytning til barneskolen. Det ble i forbindelse med planlegging av tilbygg og ombyggingsarbeider ved Soknedal Skole i 2010 skissert en mulig løsning for ny barnehage i tilknytning til skolen. Det ble vist en mulig lokalisering på dagens tomteareal og tilhørende utbyggingskostnader ble vurdert. Allerede den gang ble det fra skolens og barnehagens side pekt på at arealet som kunne benyttes av barnehagen var noe knapt og det reduserte også utearealet som skolen benyttet. Det er derfor vurdert å være behov for noe tilleggsareal utover dagens skoletomt på Hovsmoen. En utvidelse østover med et omfang på ca. 1,3 mål vil være en god (og den eneste) løsning i så henseende. Dette betinger at en må erverve, eller evt. leie, dette arealet av grunneier. Uansett så bør et nybygg for barnehage plasseres inne på dagens skoletomt slik at det kun blir lekeareal for barnehagen som legges på utvidet tomteareal. En har derved muligheten til å igangsette byggeprosessen uavhengig av erverv av tilleggareal. En bygging av barnehage i tilknytning til skolen vil ikke være til hinder for en evt. senere påbygging av skolen. Den nye klasseromsfløyen langs veien kan påbygges ved behov. Som nevnt ovenfor vil kostnadene med en ny 4avdelings barnehage grovt sett ligge på samme nivå uansett tomt så lenge det bygges på kommunalt eid grunn. Faktorer som i noen grad vil være av økonomisk betydning ved bygging ved skolen vil være: I positiv økonomisk retning: Det er ved utbygging av skolen allerede installert varmepumpe med slik kapasitet at den også kan betjene oppvarming av en ny 4avdelings barnehage. Størsteparten av nødvendig parkeringsareal for barnehagen er allerede opparbeidet i forbindelse med skoleutbyggingen. Det samme gjelder vei og adkomster for øvrig. I negativ økonomisk retning. Dagens kunstgressbane (ca. 25m x 45 m) beliggende ved skolens gym.sal må flyttes. Det er i forbindelse med skoleutbyggingen avsatt et område på tomta som er tenkt benyttet til ny kunstgressbane. Økonomiske konsekvenser av overstående momenter er ikke detaljert gjennomgått, men antas totalt sett å påvirke det totale bildet for utbyggingskostnadene i betinget grad. Side125
Faglige vurderinger knyttet til plassering av ny barnehage Soknedal skole og Fagerlia barnehage har felles enhetsleder og er organisert som et oppvekstområde. Både i Budal og Singsås er skole og barnehage samlokalisert. Fra barnehage og skolesynspunkt er det ønskelig med en samlokalisering også i Soknedal ut fra: Pedagogiske fordeler ved at en samlokalisering fører til tettere samarbeid mellom skole og barnehage. Det vil skape kontinuitet og sammenheng i barnas læring og utvikling fra 013 år. Det er sentralt og lokalt fokus på å skape bedre og tryggere overgang fra barnehage til skole som vil være lettere ved en samlokalisering. Aktiviteter på tvers av barnegruppene i barnehage og skole gir pedagogiske gevinster og bidrar til godt sosialt samspill mellom barn og elever Administrative fordeler ved at Soknedal oppvekstsenter med felles administrativ ledelse bør være samlokalisert. Det er utfordrende med felles ledelse, samkjøring og overordnet styring med barnehage og skole lokalisert på to ulike plasser i bygda Økonomiske fordeler ved at en samlokalisering vil bidra til at man kan utnytte ressursene optimalt i forhold til personale, arealer og utstyr. Fellesarealer/rom gjør at barnehagen får utvidet læringsareal gjennom bruk av skolens spesialrom som gymsal, svømmehall, formingsrom m.m. Samlokalisering kan videre føre til større fleksibilitet i forhold til svingninger i barnetall mellom barnehage og skole. I perioder kan det være størst behov for ekstra areal i barnehagen, andre perioder behov for størst areal på skolen. Sambruk av uteområdet gjør at et større areal er tilgjengelig for barna og det kan legges til rette for felles uteaktiviteter og samspill mellom barn i barnehagen og elever på skolen. En samlokalisering gir et større kollegium med et større fagmiljø og flere yrkesgrupper. Både barnehage og skole blir mindre sårbar ved et større antall ansatte. Både foreldrerådet ved Fagerlia barnehage og ved Soknedal skole har uttrykt ønske om at den nye barnehagen samlokaliseres med skolen. På bakgrunn av de ulike alternative plasseringene og de faglige vurderingene går rådmannen inn for at ny barnehage i Soknedal bygges i tilknytning til Soknedal skole. Økonomiske konsekvenser Kostnadsrammen for ny barnehage i Soknedal er satt til 23,5 millioner. I økonomiplan/handlingsprogram 20122015 er det avsatt 6,5 millioner og i forslag til handlingsprogram 20132016 er det avsatt 17 millioner til bygging av ny barnehage. Dette finansieres gjennom låneopptak Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å bygge ny barnehage i Soknedal i tilknyting til Soknedal skole. 2. Investeringskostnadene på 23,5 millioner finansieres gjennom låneopptak Side126
3. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette arbeid med detaljprosjektering, anbudsinnhenting, antakelse av anbyder og igangsetting av byggearbeidene. 4. Plan og byggekomiteens rolle avklares i eget møte. Side127
Til Ordfører og Rådmann ved Midtre Gauldal kommune 18.10.2012 NY BARNEHAGE I SOKNEDAL Foreldrerådet ved Fagerlia barnehage ser at det er et stort behov for ny barnehage i Soknedal. Følgende områder er problematiske: Fagerlia barnehage har ikke plass til alle barna som har krav på barnehageplass pr. dags dato Bygningen er lite funksjonell og rasjonell med tanke på effektiv barnehagedrift Bygningen har dårlig inneklima Fordi Fagerlia barnehage ikke har nok plass til alle barna som har krav på barnehageplass i Soknedal, ble det opprettet et utebarnehagetilbud (Grillhytta) for barn over 4 år. Dette var ment å være en midlertidig løsning fram til ny barnehage var på plass. Grillhytta er åpen tre dager i uka og 12 barn har sin faste plass her disse dagene. Grillhytta har oppmøtested og hentested på skolens SFO, men fra kl 0930 til 1430 er de ute. På grunn av to veldig dyktige barnehageansatte trives barna godt, men forholdene er egentlig veldig dårlige. Området ligger inni tett skog hvor sola ikke når igjennom. På grunn av den tette skogen blir området kaldt og fuktig selv på fine dager (også de fine høstdagene vi har hatt i år). Fasilitetene består av selve grilhytta og en utedo uten tilgang til rennende vann. Foreldrerådet stiller spørsmål om de hygieniske forholdene er gode nok for både barn og ansatte Plassmangelen i selve barnehagen rammer både barn og ansatte. For småbarnsavdelingen er det ikke plass for å sette barnevogner under tak. Etter stengetid blir vogner tatt inn i grovgarderoben, men det er bare plass til maks to vogner der. Dette sier noe om størrelsen på denne garderoben. Fingarderoben er en del av lekeområdet, selve oppholdsrommet. Dette kan vel kanskje sees som en fordel da også dette arealet er veldig lite... De to andre avdelingene har også veldig små grovgarderober, men disse avdelingene har likevel litt mer plass i fingarderoben. Oppholdsrommene er også små, og i tillegg har avdelingen i Kjellarstu mindre tilgang til naturlig lys ettersom flere av vinduene er små og plassert høyt på veggen. De ansatte er også rammet av plassmangelen ved at de verken har møterom eller egne arbeidsplasser. I tillegg til lite inneareal er også utearealet lite. Mer enn halve området består av en bratt bakke, noe som er moro på vinteren, men denne tar mye av det lille lekearealet som fins på sommeren. Med bakgrunn i HMS rapport Måling av luftkvalitet Fagerlia barnehage, utarbidet av Midt Nor BHT 2011, er det kjent at inneklimaet ikke tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav. Rapporten fremhever at helseplager som tretthet, hodepine og allmenn uopplagthet er konsekvenser av forholdene. Så vidt Foreldrerådet kjenner til er forholdene ikke rettet opp. Side128
Foreldrerådet er kjent med at Soknedal Menighetsbarnehage skal avvikles. Vi er derfor bekymret for hvordan dette vil påvirke barna som går i Fagerlia og Menighetsbarnehagen i dag. På grunn av plassmangelen er vi redde for at flere barn med krav på barnehageplass vil utløse flere midlertidige løsninger med andre oppmøtesteder i tillegg til de vi har i dag. Dette kommer vi ikke til å akseptere. For en kommune som må spare på driftsmidlene er det utrolig ulønnsomt å ha mange selvstendige baser som ikke kan samarbeide om ressursene (bemanning, husleie og energiforbruk). For foreldre med flere barn i barnehagen medfører mange oppmøtesteder mer stress ved både levering og henting. Foreldrerådet ønsker en ny barnehage i tilknytting til Soknedal skole. På den måten kan ressursene utnyttes best mulig. Hvis vi ikke får en ny barnehage med plass til alle barna, er vi redde for at dette vil skade den gode tilbakeflyttingstrenden som er her i Soknedal. Det er viktig å beholde og opprettholde tilflyttinga av småbarnsfamilier! Vi ber om et møte med ordfører. Med hilsen Foreldrerådet i Fagerlia barnehage ved nestleder og leder Kristin Dragåsøien og Norunn E. Fossum Side129
Side130
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/34851 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 35/12 19.11.2012 Saksbehandler: Gunn Bergmann Skolerute for 20132014, Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 S Skolerute for 20132014, Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Bakgrunn Ramme for skoleeiers utarbeidelse av skolerute for egne skoler er oversendt kommunen i brev av 18.11.11 og 07.05.12 fra SørTrøndelag fylkeskommune. Det er den enkelte skoleeier som vedtar skolerute for sine egne skoler, så det som legges fram i brevet fra fylkeskommunen er kun forslag til felles rammer for utarbeiding av skoleruta for egne skoler. I Midtre Gauldal er det utvalg for oppvekst og kultur som vedtar skoleruta. Faktiske opplysninger 22 i opplæringsloven legger føringer for kommunens fastsettelse av skoleruta: Skoleåret skal strekke seg over minst 38 skoleuker for elevene. Det betyr at 190 skoledager er et minimum, ikke et maksimum. Skoleåret skal plasseres innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Kommunen gir forskrifter om skole og feriedager. Skoleruta skal være tilpasset avvikling av nasjonale prøver. Forskrift til opplæringsloven 14 slår fast: Elevene har krav på årstimetallet i hvert fag. Tid som går med til eksamen regnes som opplæring og går inn i årstimetallet. Ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet fra 01.08.12, fastsetter at det skal avsettes seks dager til kompetanseutvikling og planlegging for lærerne, i tillegg til elevenes 38 uker. Lokal arbeidstidsavtale bestemmer hvordan disse dagene skal fordeles. Av hensyn til foreldre med barn i grunnskolen og videregående skole bør skoler i samme kommune ha samme start og sluttdato for skoleåret. Videre er det også viktig at videregående skoler og grunnskoler i samme kommune koordinerer skolestart/slutt og skoledagens lengde Side131
mest mulig når det samarbeides om skoleskyss. Skoleruta har vært drøftet i skolenettverket. Det foreslås at det legges 192 elevdager, og at to fridager for elevene plasseres når fagdagene for høst og vårhalvåret i prosjektet LPmodellen er klare. Vurdering I Midtre Gauldal har rådmannen sett det som en fordel å samordne skole og barnehageruta mest mulig av hensyn til foreldrene, og slik at skoleskyssen kan samordnes mest mulig. Det foreslås at lærenes planleggingsdager som utgjør 6 dager, fastsettes av skolenettverket, men at felles studie og planleggingsdag legges fast til fredag 29. november. Det tilrås videre at det også i kommende barnehageår opereres med 5 felles planleggingsdager og en fagdag for samtlige barnehager i kommunen. Barnehagenettverket fastsetter datoer for planleggingsdagene. Videre foreslås det at anbefalingen fra fylkeskommunen om å gå tilbake til ordningen med en ukes høstferie følges. Rådmannens innstilling Oppvekst og kulturutvalget vedtar følgende skolerute for skoleåret 2013/2014: Skolestart/barnehagestart mandag 19.august Høstferie for skolene i uke 41, fra og med mandag 7. til og med fredag 11. oktober Felles fagdag (regional) fredag 29. november Første skoledag i 2014 blir torsdag 2.januar Vinterferie for skolene er i uke 8, fra og med mandag 17. til og med fredag 21. februar Siste skoledag er fredag 20. juni Totalt 192 dager, noe som innebærer at to fridager kan plasseres lokalt. Totalt 190 skoledager for elevene. Etter helgedager starter barnehagene på første virkedag. De kommunale barnehagenes fem planleggingsdager fastsettes i barnehagenettverket. Skolenes planleggingsdager fastsettes i skolenettverket. Skolerute for Midtre Gauldal kommune, skoleåret 2013/14 2013 Uke Antall dager Elevenes fridager m.m. 33 0 34 5 Første skoledag: Mandag 19.august 35 5 36 5 37 5 38 5 39 5 40 5 41 0 Høstferie: Mandag 7.oktober fredag 11.oktober 42 5 43 5 44 5 45 5 46 5 47 5 48 4 Fridag: Fredag 29.oktober (Felles studiedag for undervisningspersonalet) 49 5 50 5 51 5 Siste skoledag før jul: Fredag 20. desember 52 0 84 dager Side132
2014 uke Antall dager Elevenes fridager m.m. 1 2 Første skoledag etter juleferien: Torsdag 2.januar 2 5 3 5 4 5 5 5 6 5 7 5 8 0 Vinterferie: Mandag 17.februar fredag 21. februar 9 5 10 5 11 5 12 5 13 5 14 5 15 5 16 0 Påskeferie: Mandag 14.april fredag 18.april 17 4 2.påskedag: Fri mandag 21.april 18 4 1.mai: Fri torsdag 19 5 20 5 21 5 22 4 Kristi himmelfartsdag: Fri torsdag 29.mai 23 5 24 4 2.pinsedag: Fri mandag 9.juni 25 5 Siste skoledag: Fredag 20.juni 108 dager Totalt 192 dager To elevfri dager fastsettes av skolenettverket. Til sammen 190 skoledager. Side133
Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2012/35091 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 20/12 19.11.2012 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arbeidsmiljøutvalget Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur 36/12 19.11.2012 Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 Dokumenter i saken: 1 S Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 2 X Avgifter og gebyrer 2013 3 X Forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 Vedlegg 1 Notat eldres råds innspill til rullering pleie og omsorgsplan 2 Åpent brev til kommunestyret i Midtre Gauldal 121112 3 Forslag til økononomiplan 2013 2016 med budsjett for 2013 for kontrollutvalget 4 Særutskrift sak 322012 Forslag til økonomiplan 20132016 med budsjett for 2013 for kontrollutvalget 5 Tiltaksliste pr.rammeområde 6 Den Norske kirke underskudd i regnskap 7 Den Norske kirke investeringsbehov 8 Envina budsjett 2013 og økonomiplan 201316 9 Gauldal Brann og redning styrets forslag til budsjett 2013 og økonomiplan 20132016 10 Budsjett Arbeidsgiverkontrollen 11 Brev til kommunestyret fra Frivilligsentralen 12 Svar til kommunen fra Frivilligsentralen 13 Forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 Side134
Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte dokumenter. Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og omfatte hele kommunens virksomhet. Planen skal videre gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Strategier, mål og prioriterte oppgaver fremkommer i Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar selv planen og vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan med de forslag til vedtak som foreligger skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Kommunestyret skal videre iht kommunelovens 45 innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Økonomiplanens første år er årsbudsjett for 2013. Vurdering Utgangspunkt for Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 er vedtatt statsbudsjett, økonomiplan for 2012 2015, og vedtak i kommunestyret i 2012. Handlingsprogrammet synliggjør status, utfordring og muligheter for hvert rammeområde/tjenesteområde. Endelig vedtak på angitte tiltak vil skje ifm budsjettbehandling i respektive hovedutvalg basert på kommunestyrets vedtak ift rammer og eventuelle andre tiltak/føringer. Kommunestyret er via temamøter i september, oktober samt presentasjon av økonomiplan i møte 12 nov blitt gjort kjent med de økonomiske utfordringene som venter i planperioden. I rådmannens forslag er driftsnivået redusert med 15.2 mill i 2013 i forhold til konsekvensjustert budsjett og ytterligere 6.9 mill i 2014. Dette er nødvendig for å kunne betjene nåværende og fremtidige renter og avdrag. Samtlige driftsrammer er redusert. De største % vis nedskjæringene er foretatt på R 1 (stab) med 9.5% og NPF med 12.2% Iverksettelse av enkelte foreslåtte nedskjæringer, f.eks reduksjon av antall plasser på sykehjemmet, fordrer naturlig avgang i behovet for plassene. Av dette følger at om ikke forutsetningene slår til, så vil det kunne bli behov for ytterligere innsparingstiltak gjennom budsjettåret 2013, og i økonomiplanperioden. Reduserte driftsrammer vil medføre omplassering/og eller oppsigelse av ansatte, at deler av tjenestetilbudet må reduseres eller bortfalle, samt at ressurser til utvikling/kvalitetarbeid blir marginale. Som vedlegg til saksfremstillingen følger en oversikt over rådmannens innsparingsforslag. Disse spenner fra reduserte investeringer til vedlikehold, bemanningsnorm på 2.8 i barnehage, nedleggelse av frivilligsentral osv. Side135
For at forslagene eventuelt ikke skal iverksettes må kommunestyret fatte vedtak på hvilke av forslagene som eventuelt skal utgå. Ved eventuelle alternative forslag må finansieringsmåte angis slik at budsjett og økonomiplan totalt sett vedtas i balanse. Av øvrige tiltak for å balansere økonomiplanen er det lagt inn finansinntekter på 23 mill kroner. Dette er på nivå med hva vi stipulerer årets finansinntekter til å ende opp med. (Ca 12 mill under budsjett for 2012) Finansinntektene er sammensatt med 6 mill i utbytte fra Everk og 17 mill i avkastning fra finansportefølgen i 2013. Utbyttekravet reduseres i 2015 til 14,7 mill kr. Eventuell meravkastning kan da anvendes til å delfinansiere/finansiere nye investeringsprosjekt, eller til å nedbetale gjeld. Kommunen må holde investeringene på et minimum i perioden. Den sterke veksten i barnetall og behov for barnehageplasser medfører at det er fremmet forslag om nye investeringer til barnehagebygg, men for øvrig er registrerte behov utsatt så lenge som mulig. Vi må videre arbeide med og implementere større og mindre effektiviseringstiltak som ikke er angitt i rådmannens forslag. Rådmannen mener for eksempel at ved å slå sammen enhetene sykehjem og hjemmetjenester oppnås effektiviseringsgevinster. Rådmannen fremmer dette som forslag i innstillingen. Drøftinger opptas med hovedtillitsvalgte og enhetsledere på hvordan dette og andre foreslåtte tiltak skal gjennomføres på beste måte. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 med følgende punkt: 1. Hovedtall for drift: Side136
Fellesinntektene (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2012 2013 2014 2015 2016 A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue 1 101 901 111 537 111 537 111 537 111 537 Ordinært rammetilskudd 1 191 138 198 766 198 766 198 766 198 766 MVAkompensasjon 1 3 703 402 0 0 0 Investeringskompensasjon 1 5 217 2 385 2 385 2 385 2 385 Sum A Frie disponible inntekter 301 959 313 090 312 688 312 688 312 688 B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft 2 4 449 2 500 2 500 2 500 2 500 Barnehagetilskudd 0 0 0 0 Kalkulatoriske renter og avskrivninger 3 5 158 8 826 8 826 8 826 8 826 Sum B Andre inntekter 9 607 11 326 11 326 11 326 11 326 C. Finansinntekter/utgifter Renter 4 17 232 17 998 18 198 19 207 19 846 Avdrag 4 23 178 15 969 15 989 16 784 16 160 Finansinntekter 4 30 880 22 518 21 690 15 378 15 393 Formidlingslån 860 200 300 300 300 Sum C Finansinntekter/utgifter 8 670 11 249 12 197 20 312 20 313 D. Fonds 199 199 199 199 199 Sum D Fonds 199 199 199 199 199 E. Dekning av tidligere års merforbruk 0 3 228 8 816 Sum E Dekning av tidligere års merforbruk 0 3 228 8 816 0 0 F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) 302 697 309 740 302 802 303 503 303 502 G. Rammefordelt 302 697 309 740 302 802 303 502 303 502 H. Mer/mindreforbruk (F+G) 0 0 0 0 0 2. Netto driftsrammer Rammefordeling (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2012 2013 2014 2015 2016 R1 Folkevalgte/stab 27 382 26 325 25 669 25 669 25 669 R2 Oppvekst 90 469 92 265 90 098 90 098 90 098 R3 Kultur, fritid & voksenopplæring 7 152 7 120 6 949 6 949 6 949 R4 Pleie og omsorg 96 310 100 367 98 060 98 060 98 060 R5 NAV/Helse og familie 34 090 32 912 32 096 32 096 32 096 R6 Næring, plan og forvaltning 7 536 7 571 7 391 8 091 8 091 R7 Eiendom og kommunalteknikk 31 913 34 988 34 347 34 347 34 347 R8 Spesielle tiltak og tjenester 7 845 8 192 8 192 8 192 8 192 Sum fordelt 302 697 309 740 302 802 303 502 303 502 Side137
3. Enhet for sykehjemmet og enhet for hjemmetjenester slås sammen så raskt som mulig. Side138
4. Investeringsprogram Investeringsplan (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse 2013 2014 2015 2016 A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage 17 000 Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård nybygg 20 000 Utbedring kommunale bygg 3 000 3 000 5 000 5 000 Kommunale veier og sikkerhet 2 500 2 500 2 500 2 500 IKT Felles 3 550 4 150 3 950 Egenkapitalinnskudd KLP 900 900 900 900 Investering i Eveier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren 15 000 20 000 Ny brannstasjon Støren 10 000 Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet 8 000 12 000 Støren Kirkelige Fellesråd Den Norske Kirke 200 200 Biler hjemmetjenesten innløsning leasing 1 400 Sum A Investeringsprosjekter 12 050 42 750 70 350 20 400 B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal 2 500 Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg 3 000 Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn 2 4 000 6 200 Boliger funksjonshemmede 12 000 Soknedal Vannverk ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt 1 000 Vannmålere 1 500 1 000 Flyktningeboliger 10 000 Sum B Selvfinansierende prosjekter 5 800 20 000 16 200 0 Sum investeringer (A+B) 17 850 62 750 86 550 20 400 Side139
Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse 2013 2014 2015 2016 A. Låneopptak Nye lån 12 040 44 050 69 080 12 920 Tidligere opptatte lån 2 500 2 500 2 500 2 500 B. Annen finansiering Bruk av fonds 900 900 900 900 Salg av eiendom Soknes Leir 6 750 C MVA kompensasjon MVAkompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsp 2 008 8 550 14 070 4 080 MVAkompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inn 402 0 0 0 Sum finansiering 17 850 62 750 86 550 20 400 Budsjettvedtak : Skattesatser : 1. Kommunalt skatteøre for 2013 11,6 % 2. Eiendomsskatt verker og bruk 2013 7 Driftsrammer Driftsrammene vedtas lik år 1, 2013. Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med handlingsplanenes kapitel om gebyrer og avgifter, vedlagte hefte, og korrigeres av de respektive utvalg der endring om lov eller annet tilsier dette. Investeringsbudsjett Finansiering for år 1 i investeringsplanen vedtaes som investeringsbudsjett for 2012. Side140
ELDRES RÅD INNSPILL TIL KOMMENDE RULLERING AV KOMMUNENS PLEIE OG OMSORGSPLAN OG ØKONOMIPLAN 2013 2016 BAKGRUNN Eldres råd vedtok i møte den 16.04.12 å engasjere seg i arbeidet knyttet til forestående rullering av kommunens pleie og omsorgsplan samt økonomiplan for perioden 201316. Rådet skulle vektlegge og fremme prioriterte begrunnede råd som kunne legges til grunn i det videre arbeid med plandokumentene så vel administrativt som politisk. En arbeidsgruppe bestående av Lars Frisvold, Aud Jane Malmin Enlid og Egil Myhre har deltatt i arbeidet med å utarbeide dette utkastet til uttalelse som skal forelegges Eldres råd til godkjenning i møte den 14.05.12 BAKGRUNNSDATA Følgende dokumenter og aktiviteter er lagt til grunn for rådets arbeid: Eldres råd saker i fokus j.fr. sak 5/12 Dialogmøte med sykehjem/omsorgskontoret og hjemmetjenesten den 19.03 og 16.04.12 Vedtatt økonomiplan for 201215 Vedtatt pleie og omsorgsplan for 201118 Vedtatt demensplan inn i fremtiden 201018 Vedtatt kreftplan SENTRALE FAKTAOPPLYSNINGER Innfasing av Samhandlingsreformen vil stille store krav til kommunen og hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud. Samhandlingsreformen har et sterkt fokus på forebyggende arbeid fremfor bare å reparere. Tidlig innsats vil derfor bli et sterkt fokusområde. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sansynligvis vil bli fordoblet i løpet av 3035 år. Dette vil ha konsekvenser og påvirke så vel kapasitet, kompetansebehov og krav til kvalitet. Side141
80% av pasientene ved sykehjemmet lider av en demenstilstand. Det antas videre at 30% av de som mottar hjemmetjenester har kognetive problemer. I 2009 fikk 27520 nordmenn påvist kreft. (Cancer in Norway 2009) Beregninger fra kreftregisteret viser at det forventes en økning av antallet nye krefttilfeller i Norge på minst 30% i perioden 2004 til 2020. Forskning viser at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges. I perioden 20102020 forventes at andelen eldre i aldersgruppen 6779 år vil øke med 27.2 % i kommunen. Andelen 80+ vil reduseres men økes igjen fra 2025 Livskvalitet og pågående prosjektarbeid knyttet til livskvalitet for eldre i Midtre Gauldal kommune understreker det faktum at dette fra kommunens side betraktes som et prioritert område. Klare kontrakter om ansvar og fordeling av ansvar mellom forvaltning og frivillighet kan utløse betydelige ressurser som igjen vil kunne gi den enkelte bruker både tilhørighet og trygghet i hverdagen. For å koordinere denne virksomheten fra kommunen sin side vil det være viktig at en person i pleie og omsorgstjenesten kan være kontaktperson og bindeledd mellom kommunen, videregående skole samt frivilligheten. En person å forholde seg til. NÆRMERE OM FORSLAG TIL TILTAK GRUNNLEGGENDE TILTAK Eldres råd er av den klare oppfatning at en del grunnleggende men sentrale tiltak må på plass, før en kan snakke om en helhetlig tilnærming til de utfordringer som bl.annet er anført under sentrale faktaopplysninger. Det vil i tida som kommer være viktig at brukere av kommunens helsetjeneste opplever forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet. Ivaretakelse og stimulere til større bredde i tjenestetilbudet, øke kunnskap og kompetanse vil derfor måtte stå sentralt. Tiltak som kan virke både kurativt og forebyggende bør etableres og formaliseres, samtidlig som disse tiltaka kan bidra til en god rekruttering av fagkompetanse til kommunen. For alle hjemmeboende brukere med bistandsbehov vil det i tida fremover være viktig at kommunen Side142
videreutvikler oppbygging av breddetilbud som på en aktiv måte kan utløse hjelp og bistand på et så tidlig stadium som mulig. Oppsummert vil en gjennom disse tiltaka kunne bidra til å sette fokus på forebygging, tidlig innsats framfor sen innsats, samt å kunne forebygge for tidlig innleggelse på et høyere omsorgsnivå. Eldres råd vil derfor rette oppmerksomheten mot oppretting og gjennomføring av bl.annet følgende grunnleggende tiltak: Oppretting og drift av demensteam m/koordinator. Det avsettes her kr. 270.000 i 2013 som videreføres i kommende rulleringer i økonomiplanen. Gjenopptakelse av tidligere kreftteam, nå med koordinator Det avsettes her kr. 270.000, i 2013 med videre oppfølging i plansammenheng. Livsgledekoordinator i pleie og omsorgstjenesten Det bør her avsettes kr. 50.000, til etablering og drift. Utrede spørsmålet om frivillig hjemmebesøk hos eldre for eksempel ved fylte 76 år for å kartlegge eventuelle hjelpebehov så tidlig som mulig. Kostnad og ressursbehov utredes i 2012. Etablering av syn og hørselkontakt. Dette kan spesielt bidra til at brukeren kan bo i egen bolig lengre med tilrettelagte hjelpemidler, forebygge sosial isolasjon samt utsette behovet for mer tjenester fra hjelpeapparatet. Det bør avsettes kr. 50.000, til dette formålet. FINANSIERINGSPLAN GRUNNLEGGENDE TILTAK Midtre Gauldal kommune har for 2012 mottatt til sammen kr. 7.545.000, over statsbudsjettet til dekning av kostnader knyttet til innfasing og gjennomføring av samhandlingsreformen. I en forsiktig prognose fremover har eldres råd lagt til grunn at fremtidige statlige bevilgninger legges på samme nivå. Midlene skal dekke kostnadene til følgende formål: Side143
Medfinansiering som innebærer at kommunen skal betale sin del av løpende sykehusinnleggelser. Kommunen betaler i dag et mnd. akontobeløp pålydende kr. 401.000, Årlig kostnad etter dette vil beløpe seg til kr.4.812.000,. De faktiske og reelle kostnadene vil bli avregnet en gang pr. år. Eldres råd har lagt inn en buffer på kr. 500.000, til dekning av eventuelle merkostnader. Kommunen har videre overtatt ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Dersom kommunen ikke kan ta imot ferdigbehandlede pasienter må kommunen betale for dette. Betalingsplikt pr. døgn er i 2012 satt til kr. 4000, Eldres råd har ikke lyktes å fremskaffe et kostnadsbilde på dette så langt inneværende år. Eldres råd har derfor lagt inn en prognose på en årlig kostnad oppad til kr.200.000, som innebærer 50 driftsdøgn. I statsbudsjettet har regjeringen lagt inn bevilgninger knyttet til økt satsning på samhandling samt midler til forebyggende tiltak. Staten har klart signalisert at kommunesektorens økonomiske rammer til gjennomføring av samhandlingsreformen skal styrkes framover. Summen av kostnader til medfinansiering samt utskrivningsklare pasienter er i vår prognose satt til kr.5.512.000, En står følgelig igjen med kr. 2.033.000, som i prinsippet kan gå til økt samhandling og forebyggende tiltak. Av disse midler vil eldres råd foreslå avsatt kr. 640.000, til gjennomføring av grunnleggende tiltak som beskrevet ovenfor. BOOG DAGSENTER OG SYKEHJEMSDRIFT I LYS AV SAMHANDLINGSREFORM OG FREMTIDIGE UTFORDRINGER. Eldres råd vil først av alt gi til kjenne at det vil være svært viktig og få definert hvilket faglig og sosialt innhold Bo og dagsentrene skal ha. Den politiske ledelse har også signalisert at dette er en prioritert sak. Side144
Dette vil kunne avklare hvilke forebyggende og kartleggingstiltak som kan gjennomføres i Boog dagsenter, samtidig som en kan få avklart hvilke sosiale tiltak som kan gjennomføres i nært samspill med f. eks frivilligheten. Ryggraden i et Boog dagsenter skal etter eldres råd mening være trygghet, nærhet og trivsel. Like viktig som innhold, er å fastsette de endelige økonomiske rammer for denne driften som er realistisk og forutsigbar. Leder for hjemmetjenesten har i avisartikkel i Trønderbladet den 14.04.12 uttalt og senere formidlet i møte med eldres råd den 16.04.12 signalisert at framtida er omsorgsboliger i tun med heldøgns bemanning. Det ble i denne sammenheng pekt på Singsås tjenestesenter som modell. Det er både trygt og rimelig å bo i felles kompleks som er bemannet døgnet rundt. Av innhold og tiltak i Boog dagsenter har eldres råd brukt Singsås Bo og dagsenter som modell og vil i denne sammenheng peke på følgende aktiviteter som kan inspirere til videre formalisering av tiltak for de øvrige sentrene: Legge til rette for felles bespisning (sosialt samvær etc) Sammen med aktivitør er det etablert Trim, enkle øvelser ledsaget av musikk på mandager Kjøkkentjeneste for beboere. (alternerer) Steking av hyllkaker, vafler etc. med bingo og felles bespisning. Aktiviteten gjennomføres på tirsdager Åpen dag når det gjelder valg av program. Eksempler på aktiviteter kan være sang, lesing,andakt etc. Kaffe til disse aktivitetene er en selvfølge. Disse gjennomføres på torsdager. På fredager er det satt opp handledrosjer til Coop Singsås eller Bjørgen. Felles for ovenstående aktiviteter er at de administreres av kommunalt ansatt aktivitør. Dette kan være en ramme for ansvarsfordeling mellom kommune og frivillighet. To til tre pasienter benytter tilbudene som dagpasienter mellom kl. 10.30 og 17.30. Dette kan utvikles videre. Frivilligheten i Singsås har etablert følgende aktiviteter: Side145
Bygdekvinnelaget har satt opp turnus for seks skolekretser (gamle) hvor en person skal være ansvarlig for gjennomføring av underholdning og kveldsmat, en torsdag pr. mnd. Pensjonistforeningen har sine møter på anlegget, siste torsdag i mnd. Bygdekvinnelaget gjennomfører sammen med beboerne basar med varer som strikkes og hekles. Inntektene går uavkortet til julebord og utflukter for beboerne. Saniteten har juletretenning og misjonsforeningen har juletrefest. Det arrangeres ulike sang og musikkvelder, særlig på søndager. For egen regning vil eldres råd komme med innspill om sittedans og engasjering av f. eks skoleungdom. (Livsglede) Utvidet tilbud for hjemmeboende bør også kunne formaliseres. Avlastningstilbud/dagtilbud. Sosiale treff for hjemmeboende i samarbeid med frivillige. Fokus på å forebygge ensomhet og depresjon. Besøkstjeneste. Samarbeid med barnehager. Hår og fotpleie gjennom bestilling. FORSLAG TIL TILTAK I forhold til videre utvikling av kommunens Bo og dagsenter vil eldres råd tilrå: Utforming og innhold i kommunens Bo og dagsenter defineres og vedtas. Singsås bo og dagsenter legges til grunn som modell i det videre arbeid med utvikling av tiltak. Bo og dagsenter bemannes med heldøgns bemanning etter modell som for Singsås Bo og dagsenter. Fremtidig budsjett må tilpasses en slik driftsform. Side146
Av samhandlingsreformens midler avsettes kr.800.000, til gjennomføring av samhandlingstiltak og forebyggende tiltak i Bo og dagsentrene samlet. Rest kr.593.000, bør avsettes som buffer og reserve til uforutsatte utgifter/eller tiltak. Gjennomføring av byggetrinn to knyttet til utbygging av omsorgsboliger på Svartøymoen anbefales igangsatt så snart som mulig. SPESIELT TIL SYKEHJEMSDRIFT Vedtatt pleie og omsorgsplan anbefaler at sykehjemmet skal ha om lag 66 plasser fordelt på langtid og dekning av ulike behov for korttid. Dette etter at det er gjennomført en betydelig renovering av den gamle delen av sykehjemmet. Det er åpnet for å gjøre om 5 boenheter ved MGS utsikten og 2 omsorgsleiligheter over legekontoret til sykehjemsplasser dersom behovet tilsier dette. Det må etter eldres råd mening i framtida være et balansert forhold mellom lavtreskeltilbud på den ene sida og tilrettelagte sykehjemsplasser inkl. korttidsplasser på den andre. Dreining av tiltakskjeden mot større vektlegging av for eksempel forebyggende tiltak er både riktig og hensiktsmessig, men det vil ikke eliminere behovet for medisinsk behandling og pleie på høyere nivå. Eldres råd mener det kan være vanskelig eksakt å fastslå hvor mange sykehjemsplasser kommunen i framtida vil ha behov for. Det vi imidlertid vet er at kommunen må hensynta: Forsterket krav om rask effektuering av riktig pasienttilbud knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen. (spesielt kortidsplasser/akuttplasser som må være tilgjengelig fra utskrivningsdato)kortere liggetid på sykehus vil resultere i økt press på det kommunale hjelpeapparat Økning i antall krefttilfeller kommende år. Økning i antall tilfeller av ulike former for demens kommende år Økt levealder og antall eldre framover På bakgrunn av foranstående forhold vil eldres råd signalisere følgende: Side147
Under henvisning til overfor stående faktaopplysninger vil eldres råd anbefale at kommunen inntil videre opprettholder det antall plasser (76) som er dagens dimensjonering. En reduksjon i antall plasser som beskrevet i pleie og omsorgsplanen bør ikke gjennomføres før alternative tilbud på tilsvarende omsorgsnivå er klarlagt og gjennomdrøftet. Omgjøring av 7 omsorgsleiligheter til sykehjemsplasser bør vektlegges gjennomført dersom hel eller delvis renovering av gammel sykehjemsdel blir gjennomført. Dette for å kunne opprettholde et tilsvarende nivå på antall plasser i framtida som vi har i dag. Støren, Lars Frisvold Egil Myhre Aud Jane Malmin Enlid Side148
GWI;Cia' Til p8 NOV 2012. Ordføreren i Midtre Gauldal ' ;;32, Åpent brev til kommunestyret i Midtre Gauldal 12.nov.2012. Arbeidstakerorganisasjonenc v/ hovedtillitsvalgte ble pkrådmannens informasjonsmøte den 7.nov. d.å. orientert om rådmannens arbeid med handlingsplan og okonomiplanen for 201316. Under motet ble det gitt kort orientering om fremdrift, tiltaksreduksjoner, politiske innspill i prosessen, prosedyregjennomgang om evt. nedbemanning. Rådmannen åpnet for uttalelser til kommunestvret. Arbeidstakerorganisasjonene er bekvmret for urviklingen i den kommunale okonomi. De ansatte er kommunens viktigste ressurs for gode kommunale tjenester. Med bakgrunn i den forelopige situasjon vil arbeidsrakerorganisasjonene samlet gi flg. innspill: Konkurranseutsetting il er prinsipielt lmot. Om delle likevel b/ir el tema må det.loretas en,grundig konsekvensanalyse om cvi. eflektiv inn.,paringjor iverkset/e/se. Investeringsstopp a//e planlagle investeringstiltak som ikke er,gatantert ogdokumentert selvlinansierende r oppstad 1n1 utsettes 1,idere. Kommunens ulgilter til å beljene renteavdrapkostnader er allerede sù store a/ de rammer kommunens tjenesteproduksion. Hele kommuneorganisasjonen må gjennomgås Særligmå ogomsolpplanen rulleres skulle ha vært cgjort i 2.halvår Gly 2012) og tilpasses de jakliske tjenestebehov etter mer ';kost/ nytteprinsipp". Er 2nivåmodeilen kostnadsellektiv? Enhetenes konsekvensbeskrivelse kommunestyret må ga <gnindiginn i den enkelle enhetsleders konsekvensbesktive/se. Nedbemanning p.g.a. kommunes okonomi nedbemanning kan resultere i dårli,gere tjenestelilbud, sosiale ulemperjor bemrte, lavere skatteinngan,gek.. I li mener at kommunestyrel må bestemme hvilke kommunale Ijenester som ska/ ullores ogat en evt. bemannittgstilpasninglar ulgangipunkt i det Økt økonomisk handlingsrom a//e mu/i,gbeterjor nye inntekter må ufredes. Arbeidstakerorganisasjonene vil komme tilbake senere i prosessen. Støren 7.nov. 2012 Kari Stensås EITV Odd Wilhelmsen Gunnhild Kjelstad HTV Fagforbundet HTV N ITO FITV Utdanningsforbundet Per Ingar Almås HTV Delta Sissel Hoen Berit Stavnebrekk HTV Norsk svkepleierforbund HTV FO Side149
Side150
Side151
Forslag til økonomiplan 20132016 med budsjett for 2013 for kontrollutvalget Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 11.10.2012 032/12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr.: 11/19623 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2013 2016 og budsjett for 2013 med en netto ramme på kr 891.300, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Protokoll Budsjettposten tapt arbeidsfortjeneste må økes til kr. 10.000,, arbeidsgiver avgift. må økes til kr. 3.200,. Side152
Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto Tekst Budsjett Budsjett 2012 2013 108030 Folkevalgte møtegodtgjørelse 13 000 13 000 108040 Folkevalgte tapt arb.fortjen. 10 000 10 000 109900 Arbeidsgiveravgift 3 200 3 200 110000 Kontormateriell 1 800 1 800 111520 Bevertning 2 500 2 500 116000 Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil 3 500 3 500 115000 Opplæring, kurs, ikke oppg.pl. 15 000 10 000 119500 Avgifter, gebyrer, lisenser m.v. 3 500 3 390 80102 Sum kontrollutvalgets egen virksomhet 52 500 47 390 137500 Kjøp fra KonSek MidtNorge (80103) 184 000 180 000 137500 Kjøp fra Revisjon MidtNorge * (80101) 658 000 627 000 Sum kontrollutvalg, sekretariat og revisjon 894 500 854 390 Vedtak: Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2013 2016 og budsjett for 2013 med en netto ramme på kr 894.500, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Saksutredning Budsjettbehandlingen for kontrollorganene. I henhold til forskrift om kontrollutvalg ( 18), går det frem at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Kontrollutvalget fremmer herved en sak om budsjett for kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjons og kontrollutvalgstjenester for 2013 i Midtre Gauldal kommune. Budsjettet for 2013 med økonomiplan 2013 2016 Kontrollutvalgets budsjett vil inneholde utgiftene til selve driften av utvalget, samt utgiftene knyttet til kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget og kjøp av revisjonstjenester. Kontrollutvalgets sekretariat Midtre Gauldal kommune kjøper sekretariatstjenester for kontrollutvalget hos KonSek Midt Norge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. Representantskapet i KonSek MidtNorge IKS behandlet budsjettet for 2013 på møte den 27.04.2012. I beregningene er det innarbeidet en økning på 2 % fra 2012 2013, som betyr en økning på kr 4.000, for Midtre Gauldal kommune. Side153
Kontrollutvalget Når det gjelder kontrollutvalgets egen virksomhet så er budsjettet satt opp med utgangspunkt i tidligere års budsjetter for kontrollutvalget. Vi har i beregningene tatt utgangspunkt i at kontrollutvalget avvikler inntil 6 møter i året. Når det gjelder tapt arbeidsfortjeneste har sekretariatet gjort et anslag basert på reglene i kommunens reglement. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle andre endringer som følge av økonomiplanarbeidet i kommunen. I tillegg er det lagt inn noen midler til kurs og faglig oppdatering for at kontrollutvalget skal ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og ha mulighet til å delta i erfaringsutveksling og samlinger sammen med andre kontrollutvalg. Samlet er det foreslått en økning på kr 1.910 (4 %) for kontrollutvalgets egen virksomhet. Kjøp av revisjonstjenester Midtre Gauldal kommune kjøper sine revisjonstjenester fra Revisjon MidtNorge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. På bakgrunn av at representantskapet i Revisjon MidtNorge IKS ikke har behandlet budsjettet for 2013 enda, legges Revisjon MidtNorge IKS sitt forslag til økonomiplan for 20132018 til grunn for honoraret for revisjonen. Endelig budsjettvedtak vil bli gjort av Revisjon MidtNorge IKS sitt representantskap på møte den 01.10.2012. I revisjonens forslag til økonomiplan for 20132018 er utgiften til revisjon anslått til kr 658.000, for 2013 Den totale rammen for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjons og sekretariatstjenester, blir etter dette kr 891.300, som er en samlet økning på kr 36.910 fra 2012. Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto Tekst Budsjett Budsjett 2012 2013 108030 Folkevalgte møtegodtgjørelse 13 000 13 000 108040 Folkevalgte tapt arb.fortjen. 7 000 10 000 109900 Arbeidsgiveravgift 3 000 3 200 110000 Kontormateriell 1 800 1 800 111520 Bevertning 2 500 2 500 116000 Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil 3 500 3 500 115000 Opplæring, kurs, ikke oppg.pl. 15 000 10 000 119500 Avgifter, gebyrer, lisenser m.v. 3 500 3 390 80102 Sum kontrollutvalgets egen virksomhet 49 300 47 390 137500 Kjøp fra KonSek MidtNorge (80103) 184 000 180 000 137500 Kjøp fra Revisjon MidtNorge * (80101) 658 000 627 000 Sum kontrollutvalg, sekretariat og revisjon 891 300 854 390 * Honorar revisjon er kun et anslag, endelig budsjett vil bli fastsatt av Revisjon MidtNorge IKS sitt representantskap 01.10.2012. Kontrollutvalgets sekretariat foreslår en budsjettramme på kr 891.300, for kontrollutvalget for 2013, dette inkluderer også kjøp av revisjons og sekretariatstjenester. Vi anser dette for å være en nøktern budsjettering, samtidig som vi mener dette gir et realistisk bilde av forventede utgifter for kontrollutvalgets virksomhet i kommende år. Side154
Økonomiplanen for perioden 2013 2016: Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for planperioden 2013 2016 legges frem: Vedtatt budsjett for 2012 Budsjett forslag for 2013 Anslag for 2014* Anslag for 2015* Anslag for 2016* Kontrollutvalget 47 390 49 300 49 300 49 300 49 300 Utgifter til sekretariatstjenester for kontrollutvalget 180 000 184 000 184 000 184 000 184 000 Sum kontrollutvalg 227 390 223 300 223 300 223 300 223 300 Utgifter til revisjon 627 000 658 000 658 000 658 000 658 000 Sum driftsutgifter 854 390 891 300 891 300 891 300 891 300 *) I økonomiplanen er budsjettallene for 2013 videreført i planperioden. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderinger og anbefaler utvalget å be kommunestyret om å vedta kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2013 2016 og budsjett for 2013. Budsjettet for 2013 har en netto ramme på kr 891.300, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget. Side155
2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 Totaler pr. Rammeområde Rådmannens Kostnads Nye Ramme tiltak kutt Inntekter utvidelser Folkevalgte/stab R1 2 753 587 3 173 587 0 420 000 Oppvekst R2 897 896 3 962 896 0 3 065 000 Kultur, fritid & voksenopplæring R3 462 958 385 958 77 000 0 Pleie og omsorg R4 6 598 503 4 301 003 3 250 000 952 500 NAV/Helse og familie R5 1 820 538 1 820 538 0 0 Næring, plan og forvaltning R6 1 885 400 2 135 400 0 250 000 Eiendom og kommunalteknikk R7 1 082 775 1 296 775 100 000 314 000 Spesielle tiltak og tjenester R8 234 090 234 090 R9 15 267 567 17 076 157 3 427 000 5 235 590 Kapittel : Økonomikontoret Tiltak R1 40% stillingsreduksjon Økonomiavd.. Beskrivelse 40% stillingsreduksjon Valgte tiltak Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 224 947 224 947 224 947 224 947 899 788 224 947 Tiltak Beskrivelse R1 Kjøp av tjenester fra andre Økonomiavd. 2013 I foreliggende budsjetter er ovennevnte post avsatt med Kr. 31.000. Pr. dato er det ikke påløpt noe, og posten foreslåes sløyfet. Besparelse Kr. 31.000 Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 31 000 31 000 31 000 31 000 124 000 31 000 Tiltak Beskrivelse R1 Konsultenttjenester Økonomiavd. 2013 Økonomiavdelingen har budsjettert med Kr. 87.000 i kjøp av eksterne konsulenttjenester. Beløpet foreslåes redusert med Kr. 62.000 til Kr. 25.000. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 62 000 62 000 62 000 62 000 248 000 62 000 Tiltak Beskrivelse R1 Kutt i velferdstiltak Økonomiavd. 2013 Økonomiavdelingen har Kr. 24.000 i velferdstiltak. Beløpet foreslåes sløyfet i sin helhet Ansvar 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 24 000 24 000 24 000 24 000 96 000 24 000 Tiltak Beskrivelse R1 Økonomiavdelingen En medarbeider er forutsatt 20% AFP f.o.m. 01.01.2013, en annen vil forbli sykemeldt i redusert stilling (60% stilling).fra midten av 2013 vil overformynderiet bli flyttet til Fylkesmannen, slik at avdelingens kapasitet totalt sett forventes opprettholdt. Totale innsparinger vil være i størrelsesorden Kr. 0,35 mill. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Økonomikontoret (111020) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 357 269 357 269 357 269 357 269 1 429 076 357 269 Kapittel : Fellesutgifter R1 Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon opplæring felles i staben Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter R1 (111060) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 50 000 50 000 50 000 50 000 200 000 50 000 Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon opplæring staben Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter R1 (111060) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 50 000 50 000 50 000 50 000 200 000 50 000 Kapittel : Fellesutgifter alle rammeomr. Tiltak Beskrivelse R1 reduksjon bevertning (alle rammeområder) Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter alle rammeomr. (111080) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 20 000 20 000 20 000 20 000 80 000 20 000 Tiltak R1 Økning juridisk bistand Side156
2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 Beskrivelse Med kjente rettssaker kommnede år må budsjettet økes med kr.100 000, Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellesutgifter alle rammeomr. (111080) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 100 000 100 000 100 000 100 000 400 000 100 000 Kapittel : IKTavdelingen Tiltak Beskrivelse R1 Fjern IKT overvåkingsprogram Vi har brukt OP5 for overvåking av servere og nettverk for å få tidlig melding om driftproblemer. Den nye infrastrukturen har delvis innebygd funksjonalitet som kan brukes. Konsekvenser: Lenger tid for feilretting 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) SUM NETTO TILTAK N 130 000 130 000 130 000 130 000 520 000 Tiltak Beskrivelse R1 Konvertering av databaser til MS SQL Overgang fra Oracle databaser til MS SQL gir en årlig besparelse på kr. 40 000, Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 40 000 40 000 40 000 40 000 160 000 40 000 Tiltak Beskrivelse R1 Reduksjon av kjøp av IKT konsulenttjenester Reduksjon av budsjett for kjøp av konsulenttjenester. Kjøp av eksterne konsulenttjenester skjer i hovedsak ved større prosjekt som finansieres over investeringsbudsjettet. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 170 000 170 000 170 000 170 000 680 000 170 000 Tiltak R1 Redusere IKTavd. med 1 årsverk Beskrivelse Fjern en stilling 100%. Konsekvenser: Lenger ventetid på IThjelp Forsinkelser ved installasjonsarbeid Større sårbarhet ved sykefravær og ferieavvikling Dårligere arbeidsmiljø for resten av gruppa med risiko for ytterligere kompetansetap. Fokus kommer fort å dreie seg bort fra utvikling og mer mot brannslokking. Dette tiltak kan ikke kombineres med tiltak nr. 38 Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 626 870 626 870 626 870 626 870 2 507 480 626 870 Tiltak Beskrivelse R1 Redusering av overtid og kurskostnader Redusering av overtids og kurs/opplæringskostnader. med kr. 80 000, Konsekvenser: Kan gi mer nedetid på datasystemer dagtid ved oppdateringer og vedlikehold. Kompetanse må ev. leies inn fra eksterne leverandører. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 79 697 79 697 79 697 79 697 318 788 79 697 Tiltak Beskrivelse R1 Vakantholde ledig stilling 7 måneder Vakantholde ledig stilling 7 måneder. Spareeffekt: kr. 364 875, Konsekvenser: Lenger ventetid på IThjelp Forsinkelser ved installasjonsarbeid Større sårbarhet ved sykefravær og ferieavvikling Dårligere arbeidsmiljø for resten av gruppa. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: IKTavdelingen (111040) SUM NETTO TILTAK N 365 674 0 0 0 365 674 Kapittel : Sentralbord, felles telefonutgifter Tiltak Beskrivelse R1 Redusere telefonikostnader Redusere kostnader for fast telefoni med kr. 50 000, Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Sentralbord, felles telefonutgifter (111041) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 50 000 50 000 50 000 50 000 200 000 50 000 Kapittel : Drift felles applikasjoner Tiltak Beskrivelse R1 Endring lisenskostnader felles applikasjoner Endring av tjenester i avtalen med Evry(tidligere ErgoGroup) gir årlig besparing på kr. 140 000, Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Drift felles applikasjoner (111042) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 140 000 140 000 140 000 140 000 560 000 140 000 Tiltak Beskrivelse R1 Nytt system for kvalitetstyring Wisweb skiftes ut med nytt kvalitetsystem og balansert målstyring tas i bruk. Nytt system gir økte årlige driftskostnader med kr. 170 000, 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Drift felles applikasjoner (111042) SUM NETTO TILTAK N 170 000 170 000 170 000 170 000 680 000 Side157
2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 Kapittel : Informasjonsavdelingen Tiltak R1 Bemanningsreduksjon 80 % stilling INFO Beskrivelse Redusjon 100 % stilling på Informasjonsavdelingen vil belaste arkivtjenesten i kommunen. 2,5 årsverk bemanner servicetorg og budbilen ved fravær der. 1,5 årsverk vil gjøre de tjenstene direkte sårbare for fravær(ikke minst ved ferieavvikling på budbil), og i konsekvens arkivet som da må betjene tjenstene. Informasjonsavdelingen har jobbet også mot å utvide og utvikle gode kommuniksjonstjenester for kommunen. Det arbeidet må ved reduksjon på avdelingen naturligvis trappes ned. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjonsavdelingen (111030) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 360 000 360 000 360 000 360 000 1 440 000 360 000 Kapittel : Informasjon/markedsføring Tiltak R1 Fjerne ukentlig fellesannonse i lokalpressen Beskrivelse Kommunen annonserer samlet i begge lokalavisene. Det kan være mulig å velge en, men det kan bl.a. skade forholdet til den andre mht omdømme. Ingen annonse vil gi at vi når langt færre med sentral informasjon. Redusjonsbeløpet er fullt kutt av tjenesten. Beløpet halveres ved valg av en. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 200 000 200 000 200 000 200 000 800 000 200 000 Tiltak R1 MG:nytt 2 utgivelser pr år Beskrivelse Kommunens informasjonsblad når målgrupper enn andre, moderne kanaler. Bladet gir oss også muligheter til å informere og vise fram drifta på en annen måte enn f.eks nettmedier. MG.nytt distribueres til alle husstander. Også til kommuner SørTrøndelag og fylkesmann, hvor det forresten får gode tilbakemeldinger. SørTrøndelags beste kommuneblad?! Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 24 000 24 000 24 000 24 000 96 000 24 000 Tiltak R1 MG:nytt nedleggelse av infobladet Beskrivelse Kommunens informasjonsblad når målgrupper enn andre, moderne kanaler. Bladet gir oss også muligheter til å informere og vise fram drifta på en annen måte enn f.eks nettmedier. MG.nytt distribueres til alle husstander. Også til kommuner SørTrøndelag og fylkesmann, hvor det forresten får gode tilbakemeldinger. SørTrøndelags beste kommuneblad?! 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Informasjon/markedsføring (111033) SUM NETTO TILTAK N 69 638 69 638 69 638 69 638 278 552 Kapittel : Folkevalgte Tiltak Beskrivelse R1 Folkevalgte reduksjon tapt arbeidsfortjeneste Antall møter må reduseres. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Folkevalgte (111000) SUM NETTO TILTAK N 100 130 0 0 0 100 130 Tiltak Beskrivelse R1 gave pensjonister De siste år er det innkjøpt klokker til ansatte som går av med pensjon. Dette er ikke finansiert fullt ut. Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Folkevalgte (111000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 60 000 60 000 60 000 60 000 240 000 60 000 Kapittel : Valg Tiltak Beskrivelse R1 Valg 2013 og 2015 2012 Stortingsvalg 2013 og kommunestyre og fylkestingsvalg 2015 Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Valg (111001) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 260 000 0 370 000 0 630 000 260 000 Kapittel : Organisasjons og personalavdelingen Tiltak Beskrivelse R1 Org personalavdelingen div reduksjoner Andre utgifter kr 40000 Møte konf. og reiseutgifter kr 40000 Opplæring kr 40000 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Organisasjons og personalavdelingen (111051) SUM NETTO TILTAK J 120 000 120 000 120 000 120 000 480 000 120 000 Tiltak R1 reduksjon bemanning org. og personalavdelingen Beskrivelse Det er vanskelig å se at det er oppgaver som avdelingen i dag utfører som i sin helhet kan utgå/ikke bli gjort. Spørsmålet blir heller hvilket ambisjonsnivå kommunen skal ha mht kvalitet på de ulike områdene, og om det er noen av de oppgavene som i dag utføres i denne avdelingen som kan utføres av andre i andre stabsavdelinger eller ved den enkelte enheten. Leder og medarbeiderutvikling og organisasjonsutvikling kan stilles i bero for en periode, men samtidig vil det nettopp i en periode preget av omstilling mer enn ellers være behov for slike tiltak. Side158
2013 2013 2013 2013 2013 2014 2015 2016 Totalt Ansvar SUM NETTO TILTAK J 330 804 661 609 661 609 661 609 2 315 631 330 804 Kapittel : Fellestiltak ansatte Tiltak Beskrivelse R1 Velferdsmidler borttak Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Fellestiltak ansatte (111050) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 70 000 50 000 50 000 50 000 220 000 70 000 Kapittel : Kompetanseheving alle rammeområder Tiltak Beskrivelse R1 Kompetanseheving alle rammeområder 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Folkevalgte/stab (110), Ansvar: Kompetanseheving alle rammeområder (111053) SUM NETTO TILTAK J 143 000 143 000 143 000 143 000 572 000 143 000 2 753 587 Kapittel : Oppvekstområdene felles Tiltak R2 Konsekvenser skolene I følge rådmannens forslag skal skole ned med 3,8 mill fra 2012 til 2013. Skolen i Midtre Gauldal har allerede marginale rammer, driftsbudsjettene er svært lave, med den konsekvens at ytterligere nedskjæringer i stor grad må tas på lønn. Kr. 3.800.000. betyr en nedskjæring på ca 7 hele lærerstillinger (beregna ut fra en gjennomsnittlig lønn på 650.000. inkl. sos. utg.). En nedskjæring på 7 hele lærerstillinger betyr: * mye sammenslåing til (for) store elevgrupper * svært lite timer til delingsressurs. Det blir vanskelig å gjennomføre undervisning i alle praktiskestetiske fag (forming, kroppsøving/svømming, mat & helse, musikk). I basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) vil det bli svært vanskelig å oppfylle lovkrav og kvalitetskrav for undervisningen. Erfaringer fra tidligere nedskjæringer viser at vi får ei oppblomstring av uønsket elevatferd når vi får for lav voksentetthet. *Oppsigelser av lærere i skoleåret vil være særlig belastende for elever med spesielle behov. * svært vanskelig å oppfylle lovkravene om individualisert opplæring, også for elever med enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. * Støren ungdomsskole fikk tildelt 3 hele lærerstillinger i statsbudsjettet for 2013. Dette er øremerkede midler over fire år som kommunen får pga lav lærertetthet og dårlige elevresultater. En evt. nedskjæring på personell vil medføre at kommunen ikke kan benytte seg av denne ordningen. Ungdomsskolen og kommunen får denne muligheten til å søke på disse stillingene fordi vi i Kostra er rangert som en av de 166 dårligst stilte ungdomsskoler i landet, og når vi også vet at barneskolene ikke har andre rammeforhold enn ungdomsskolen sier det seg selv at situasjonen for Midtre Gauldalskolen allerede er alvorlig, før en evt. nedskjæring i 2013. Beskrivelse Sparetiltak vedtatt i novemberdesember får ikke helårsvirkning, da det vil ta noe tid før folk fratrer sine stillinger. Vi må mao redusere mer enn 7 lærerstillinger for å innfri den økonomiske rammen. INNSPARINGPOSTENSIAL (REF.KOSTRA).(7820475195)*700 ELEVER Rammereduksjon 2 mill. ift 2012, Ramme pr. 09.11.12: 59 029 000 Ramme for budsjett 2012: 57 229 000 Konsekvenser: (Analyse på bakgrunn av rektorenes konsekvensutredning av innsparingskrav på 7 lærerstillinger.) Skolen i Midtre Gauldal har allerede marginale rammer, driftsbudsjettene er svært lave, med den konsekvens at ytterligere nedskjæringer i stor grad må tas på lønn. 2 millioner betyr en nedskjæring på ca 3 hele lærerstillinger (beregna ut fra en gjennomsnittlig lønn på 660.000. inkl. sos. utg.). Dette betyr at barneskolene må ta ned i snitt en halv lærerstilling hver. Alternativt 60 70% assistent, eller finne innsparing i rene driftsmidler tilsvarende 330.000. Mest sannsynlig er en kombinasjon av dette. Konsekvensen er en minimal delingsressurs eller ingen. Erfaringer fra tidligere nedskjæringer viser at vi får ei oppblomstring av uønsket elevatferd når vi får for lav voksentetthet i for mange timer. Støren ungdomsskole fikk tildelt 3 hele lærerstillinger i statsbudsjettet for 2013. Dette er øremerkede midler over fire år som kommunen får pga lav lærertetthet og dårlige elevresultater. En evt. nedskjæring på personell vil medføre at kommunen ikke kan benytte seg av denne ordningen. Med en innsparing på 2 mill. vil ungdomsskolen kunne dekke inn sin innsparing uten å skjære på lærerstillinger, og derfor kunne få de tre stillingene. Muligens vil skolen måtte ha noe hjelp fra Soknedal skole til å ta nedskjæringene. Soknedal skole kommer bedre ut etter fordelingsmodellen for skoleområdet av ulike grunner. Sparetiltak vedtatt i novemberdesember får ikke helårsvirkning, da det vil ta noe tid før folk fratrer sine stillinger. Vi må mao redusere mer enn 3 lærerstillinger for å innfri den økonomiske rammen. Nedskjæringene medfører reduserte åpningstider i SFO, samt fire uker feriestengning av SFO på sommeren. 09.11.12 Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Oppvekstområdene felles (220000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 8 000 000 2 000 000 Kapittel : Barnehagene felles Tiltak Beskrivelse R2 Bruk av tolketjenester Barnehagene har etterhvert en stor andel minoritetsspråklige barn der foreldrene har lite eller ingen norskkunnskap. I hovedsak er dette på Støren. Bruk av tolk koster ca. kr. 500 for de fleste språk men er dyrere for slovakiske tolker. Barnehagene har ingen ressurser budsjettert til dette men har hittil brukt av midler til leker, materiell og utstyr. Med tanke på at dette er familier der vi skulle hatt ekstra samtaler for å formidle om lek, læring, norsk kultur, informasjon om hva en barnehage er, oppdragelse, påkledning etc. bør vi ha ressurser til å prioritere samtaler med tolk. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) SUM NETTO TILTAK N 25 000 25 000 25 000 25 000 100 000 Kapittel : Barnehagene felles Tiltak R2 Utvidelse av rammer Side159
2013 2013 2013 2013 2013 Beskrivelse Økte driftsutgifter barnehagene. Ref. beregninger foretatt 03.09.12 vedrørende nye avdelinger i barnehagene, bl.a. Liøya Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 3 065 000 0 0 0 3 065 000 3 065 000 Tiltak R2 Konsekvenser barnehagene tilpasning ramme Reduksjon i drift 2012 2013:kr. 1 963 000 Samlet sett betyr dette en reduksjon på 4,1 årsverk herav 2,5 årsverk i kommunale barnehager. Dette er ut fra en helårsvirkning. Det betyr at virkningen kan bli noe større avhengig av hvor raskt man får gjennomført nedbemanningen. Konsekvenser: Barnehagene får en bemanningsnorm på 2,8. Nye åpningstider i alle kommunale barnehager blir 9 timer. Den enkelte barnehage bestemmer hvordan åpningstiden skal fastsettes innenfor 9 t pr. dag. Beskrivelse Alle barnehagene stenger 4 uker i sommerferien. Barnehagene kan avvikle hovedferien uten bruk av ferievikarer. Det vil opprettholde voksentettheten på 2,8 gjennom året ved at man unngår ferieavvikling gjennom hele året. De to tiltakene velges for å styrke bemanningstettheten når barna er tilstede i barnehagen. Barnehagen skal drives som en pedagogisk virksomhet etter barnehageloven og skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Med en bemanningstetthet på 2,8 vil det kun være 1 til 2 timer pr. dag at det er 3 voksne til stede på avdelingene sammen med barna. Det vil ikke være mulig å innfri barnehagelovens krav om innhold i den pedagogiske virksomheten uten at åpningstidene kuttes slik at den faktiske voksentettheten økes noe. Ansvar Enhet: Oppvekstområdene felles (200), Ansvar: Barnehagene felles (220020) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 1 962 896 1 962 896 1 962 896 1 962 896 7 851 584 1 962 896 Kapittel : Støren barneskole Tiltak Beskrivelse R2 Redusere kjøp av lærebøker Skolen har de siste fem årene skaffet nye lærebøker i alle fag. Dermed kan vi redusere innkjøp i 2013.Skolens ramme i høsti 1000 kr: 14.812, arbeidsramme: 14.307. Enheten må redusere 505. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole (221000) SUM NETTO TILTAK N 50 000 50 000 50 000 50 000 200 000 Tiltak R2 nedbemanne 67 % lærer 67 % lærerstilling utgjør 13 lærertimer per uke. En slik nedbemanning vil føre til at skolen enten får klasser som overstiger grensen for klassedeling, eller at skolen ikke kan iverksette juridisk bindende vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage/ spesialundervisning. Rektor og ass. rektor underviser tilsammen i 26 % stilling for at skolen i dag skal kunne innfri krav om klassedeling og spesialundervisning ut fra enkeltvedtak. Beskrivelse Tid til ledelse: Ut fra antall barn i SFO, skal ass. rektor som er daglig leder av ordningen, ha 74 %ledelsesressurs i SFO. Dermed har enheten bare 100 % stilling til ledelse av skolen. Styrking på 1. 4 årstrinn: Da staten bevilget øremerkede midler til styrking av lærerressurs for elever på 1. 4. årstrinn, ble Støren barneskole tildelt lønnsmidler tilsvarende 1,3 lærerstilling. Disse midlene blir nå hovedsaklig benyttet til å iverksette vedtak om spesialundervisning, og skolen har derfor få uketimer til deling på 1. 4. årstrinn. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole (221000) SUM NETTO TILTAK N 385 181 385 181 385 181 385 181 1 540 724 Kapittel : Støren barneskole SFO Tiltak Beskrivelse R2 Merinntekt brukerbetaling I 2012 forventes kr 150 000 i merinntekt. Dermed kan ordningen driftes med større andel av brukerbetaling. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Støren barneskole (210), Ansvar: Støren barneskole SFO (221010) SUM NETTO TILTAK N 70 000 70 000 70 000 70 000 280 000 Kapittel : Soknedal skole Tiltak R2 Hauka og Soknedal oppvekst Soknedal skole: Ingen eller få timer til deling, det vil bli store grupper i alle fag. Vanskelig å gjennomføre i praktiskestetiske fag og i svømming. Ingen styrking og tiltak for å forebygge enkeltvedtak og spesialundervisning Spesialundervisning må slås sammen på flere trinn. Kutt i turer/ekskusjoner, da dette koster i form av transport Færre kurs og faglig oppdatering av ansatte Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær. Dette kan føre til sammenslåing av klasser. Beskrivelse SFO: Mindre voksentetthet vil føre til at ungene må bringe med seg matpakke, i stedet for at maten blir laget i fellesskap Redusert åpningstid Færre kurs og faglig oppdatering av ansatte Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær. Fagerlia barnehage: Side160
2013 2013 2013 2013 Lavere bemanningsnorm (2,7 eller 2,8) noe som fører til mindre voksentetthet Kortere åpningstid er et alternativ for å opprettholde voksentettheten Ikke innleie av vikarer ved sykdom/fravær. 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK N 1 018 106 1 018 106 1 018 106 1 018 106 4 072 424 Kapittel : Singsås skole Tiltak R2 Singsås oppvekst KONSEKVENSER: For skolen: Det settes ikke inn vikar ved korttidsfravær. Grupper må da slås sammen/ elever mister assistenthjelp. Det blir ikke skiftet ut/ supplert med lærebøker. Beskrivelse Ref. gjestelever er alltid usikker fordi beredsskapsbarn kommer over natta og drar over natta. For bhg: aktiviteter. Beløpet tilsvarer ca 60% assistent. Vedtatt bemanningsnorm kan ikke følges. Dette vil få følger for bhgs 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Singsås oppvekst (240), Ansvar: Singsås skole (224000) SUM NETTO TILTAK N 474 341 474 341 474 341 474 341 1 897 364 Kapittel : Budal skole Tiltak R2 Budal oppvekst Konsekvenser Budal oppvekst sine konekvenser hvis vi må ned 3%, som utgjør ca. 200 000,. I tillegg må vi ta bort de ekstra midlene som vi har søkt om de to siste årene for å få til delingstimer i skolen, og det utgjør ca. 480 000,. Dvs at Budal oppvekst må ned ca 680 000,. Lærertimer:trekt ut 11 timer til deling : kr. 242 000, Assistent: trekt ut 18 t tiltenkt spes.ped. Elever: kr. 306 000, Det blir da igjen minimalt til deling i basisfagene, og det blir igjen 23 assistenttimer som skal brukes på 6 ioper. I tillegg tar vi fra barnehagen, sånn at det blir 2,8 årsverk pr avdeling. For Budal sin vil det utgjør ca. kr. 150 000, Tilsammen utgjør det 698 000, Beskrivelse Skole/ barnehage: Vanskelig å gjennomføre tidlig innsats med redusert bemanning. Det blir vanskeligere å se enkeltbarnet, og fange opp eventuelle utfordringer som barna har. Skole: Når det er fådelt skole må gruppene slås mer sammen. Det blir nesten ingenting til deling i basisfag, og det er viktig for at elevene skal få riktig progresjon Ved å få dårligere basisferdigheter vil gjøre store utslag på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Det er erfaring skolen sitter igjen med etter forrige gang kommunen hadde store innspariger. Da gikk 2 og 3 klassetrinn sammen uten deling. Barnehagen: Ned på bemanning vi si for Budal barnehage som er 1,5 avdelings barnehage: For å innfri foreldrenes sine behov må barnehagen ha minimum 10 timers åpningstid, for mange av dem har minimum 45 minutters arbeidsvei. Da blir det mindre voksentetthet, og det vil gå utover kvaliteten og sikkerheten i barnehagen. Kvaliteten blir dårligere med at det blir mye tilsyn og lite pedagogisk opplegg. Sikkerheten blir dårligere med at en voksen får lengre tid alene med barna både om morgenen og kvelden. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Budal oppvekst (250), Ansvar: Budal skole (225000) SUM NETTO TILTAK N 697 188 697 188 697 188 697 188 2 788 752 Kapittel : Støren ungdomsskole Tiltak R2 Støren ungdomsskole Støren ungdomsskole skal ned 3% i forhold til dagens drift, noe som i kroner utgjør ca 500.000. når jeg holder gjesteelevsregnskapet utenom. Jeg prioriterer sterkt å beholde så mye som mulig av voksentettheten i klasserommet, og velger derfor mye heller å skjære ned på drift, inventar og utstyr. Vi har dog allikevel en god margin på assistenter, og en av disse må da gå i dette oppsettet. Tiltak: Beskrivelse 1) en assistentstilling ute, er lik ca 290.000. (70% av årslønn ca 412.000. inkl. sos.utg.). 2) innsparing diverse innkjøp/investeringer (bl.a. IKT) er lik ca. 100.000. 3) innsparing ledelse 2013 (i min permisjonstid ca 11 uker) er lik ca 90.000. Til sammen blir dette ca 480.000. og da er klasseromsaktivitetene skånet mye. Et annet viktig moment er også, som jeg luftet tidligere med bl.a. økonomisjefen, at jeg antakelig kan begynne innsparingene som skal være i havn innen utgangen av 2013 allerede nå i 2012, noe han skulle undersøke. Ansvar Enhet: Støren ungdomsskole (260), Ansvar: Støren ungdomsskole (226000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK N 410 957 410 957 410 957 410 957 1 643 828 897 896 Kapittel : KFV, administrasjon Tiltak Beskrivelse R3 Innskrenke bruken av ekstrahjelp vi leier inn mindre ekstrahjelp Side161
2013 2013 2013 J 2013 2013 2013 2013 2013 Beskrivelse 5000, Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: KFV, administrasjon (331000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 6 617 6 617 6 617 6 617 26 468 6 617 Tiltak Beskrivelse R3 Reduksjon stilling kultursekretær 50 % Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: KFV, administrasjon (331000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 271 260 271 260 271 260 0 813 780 271 260 Kapittel : Kulturskolen Tiltak Beskrivelse R3 Innskrenke videresalg av varer Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 5 000 5 000 5 000 5 000 20 000 5 000 Tiltak Beskrivelse R3 Redusering bruken av forbruksmateriell Mindre innkjøp av utstyr Innsparing kr 287 000, 5000, 5000, Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 5 000 5 000 5 000 5 000 20 000 5 000 Tiltak Beskrivelse R3 Redusert drift Innskrenking i lærestaben Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 33 081 33 081 33 081 33 081 132 324 33 081 Tiltak Beskrivelse R3 Økt elevavgift/kulturavgifter Skal fjernes i følge Arnfinn Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Kulturskolen (331010) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 77 000 77 000 77 000 77 000 308 000 77 000 Kapittel : Voksenopplæring Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing norskopplæringa 30 000 SUM NETTO TILTAK J 30000 30000 30000 30000 120000 30 000 Kapittel : Voksenopplæring flyktninger Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing flyktninger 30 000 SUM NETTO TILTAK J 30000 30000 30000 30000 120000 30 000 Tiltak Beskrivelse R3 Reduksjon voksenopplæringa Innsparing 70 000, 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Voksenopplæring flyktninger (331040) SUM NETTO TILTAK J 5 000 5 000 5 000 5 000 20 000 5 000 Kapittel : Bibliotek Tiltak Beskrivelse R3 Innsparing bibliotek Reduser drift på biblioteket 63 000 Ansvar Enhet: Kultur, fritid og voksenopplæring (310), Ansvar: Bibliotek (331050) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 63 000 63 000 63 000 0 189 000 462 958 Kapittel : Midtre Gauldal sykehjem Side162
2013 2013 2013 2013 2013 Dagens sykehjemspasienter er eldre og har et mer komplekst sykdomsbilde. Medisinsk behandling som før ble utført ved sykehusene skjer nå i kommunene, jf. Samhandlingsreformen. Enhetsleder mener at det er særlig 3 risikoområder som synliggjør behovet for å ha personell med sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet, hele året ved sykehjemmet. Det er nødvendig med helsefaglig kompetanse på sykepleiernivå for å kunne vurdere pasientens sykdomsbilde, vurdere behovet for oppstart av medisinsk behandling og for å kunne følge opp den medisinske behandlingen. En helsefagarbeider med jevnlig opplæring/kurs kan aldri fullt ut erstatte en autorisert sykepleier på disse områdene. Årlig minstelønn er på kr 350 900, for en nyudannet sykepleier mens en nyutdannet helsefagarbeider har årlig minstelønn på kr 302 700,. Med 10 års ansiennitet har sykepleieren en årlig minstelønn på kr 402 000,, mens en helsefagarbeider med 10 års ansiennitet har årlig minstelønn på kr 358 800,. Ulempetilleggene lør og søndag samt kveld og natt er likt for begge yrkesgruppene. På natt har sykepleieren eneansvar som godtgjøres med kr 34 000, per år. Helsefagarbeidere har et funksjonstillegg for å gå natt på kr 7 000, per år. Helsefagarbeidere som deltar i legemiddelhåndteringen får godgjøring på kr 4, per time. Telemarksforskning avga i 2011 en rapport(kostnader og kvalitet i pleie og omsorgssektoren) til KS, der det konkluderes med at en høy andel ansatte med høyere fagutdanning gir bedre tjenester til lavere kostnader. Dette skyldes at de med høy fagutdanning har bedre kompetanse til å vurdere sykdomstegn tidligere og sette inn tiltak, og at de med høy fagutdanning har bedre kompetanse til å stille krav og forventninger til pasientene og lære dem opp til at de skal klare seg på egen hånd. Av totalt 66,97 årsverk i pleien er 23,27 sykepleierårsverk. Enhetsleder fraråder å redusere antall årsverk med sykepleiere ved sykehjemmet. Tiltak R4 Nedleggelse av 14 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 14 langtidsplasser kan det reduseres med 8,79 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 14 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidsplassene må skje ved naturlig bortgang. Halvårseffekt vil trolig kunne påregnes på halve antallet av plasser i 2013. Helårseffekt på alle plassene kan tidligst påregnes i 2014. Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr 126 939,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr 803 069, i 2013. Nettoeffekt i 2014 blir kr 3 212 279,. Enhetsleder er i tvil om tiltaket kan iverksettes. Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 1 247 356 4 989 425 4 989 425 4 989 425 16 215 631 1 247 356 Tiltak R4 Nedleggelse av 19 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 19 langtidsplasser kan det reduseres med 12,8 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 19 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidsplassene må skje ved naturlig bortgang. Trolig kan det reduseres med 7 plasser i halvåret. Helårseffekt kan derfor ikke påregnes før i 2015. Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr 126 939,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr 1 027 439, i 2013. Nettoeffekt i 2014 blir kr 4 843 635,. Enhetsleder er i tvil om tiltaket kan iverksettes. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) SUM NETTO TILTAK N 1 471 726 6 938 129 7 989 363 7 989 363 24 388 581 Tiltak R4 Nedleggelse av 7 langtidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 7 langtidsplasser kan det reduseres med ca 4,5 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil i tillegg være spart. Inntektstapet vil tilsvare brukerbetaling fra 7 pasienter. Alle beløp er stipulerte. Reduksjonen i langtidplassene må skje ved naturlig bortgang. En kan derfor trolig forvente halvårseffekt i 2013. Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr 126 939,(KOSTRAtall 2011). Nettoeffekten av dette tiltaket blir da kr 843 687, i 2013. Nettoeffekt i 2014 blir kr 1 687 371,. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) SUM NETTO TILTAK N 1 287 974 2 575 944 2 575 944 2 575 944 9 015 806 Tiltak R4 Nedleggelse av 4 korttidsplasser 2012 Beskrivelse Ved å legge ned 8 korttidsplasser kan det reduseres med 6,8 årsverk. Utgifter i forbindelse med legetilsyn, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, annet forbruksmateriell, vask av klær og lignende vil være spart. Alle beløp er stipulerte. Inntekstapet er beskjedent(133, kr dagen per pasient i 2012tall). Personer som har behov for korttidsopphold for rehabilitering, habilitering, utredning, behandling og avlastning vil ikke kunne tilbys dette ved sykehjemmet. Rehabilitering av pasienter vil måtte foregå i heimen, muligheten til å utsette sykehusopphold med et korttidsopphold ved sykehjemmet vil bortfalle samt at betydelige økte utgifter i forhold til kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus vil måtte påregnes. Potensielle pasienter med behov for korttidsopphold ved sykehjemmet må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappa. Det forutsettes at flere pasienter ivaretas av hjemmetjenesten. Bruttodriftsutgifter per mottaker av hjemmetjeneste per år er på kr 126 939,(KOSTRAtall 2011). Avvikling av 8 korttidsplasser vil trolig ta ca 2 måneder. Det er utfordrende å stipulere den totale nettoeffekten av dette tiltaket, da det er vanskelig å forutsi hvor stor den kommunale betalingen for utskrivingsklare pasienter fra sykehuset vil bli. Jf. Lov om helse og omsorgstjenesteloven 32 og Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 21 skal sykehjemmet være innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: 4 KORTIDSPLASSER NED I 2013 ØKES IGJEN I 2014 a) medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, b) avlastning, c) permanent opphold, d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, e) skjermet enhet for senil demente, f) selvstendig boenhet for barn/ungdom, g) dagopphold, h) nattopphold, i) terminalpleie Enhetsleder fraråder å iverksette tiltaket. Ansvar Enhet: Midtre Gauldal sykehjem (410), Ansvar: Midtre Gauldal sykehjem (441000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 2 000 000 2 000 000 0 0 0 2 000 000 Kapittel : Hjemmesykepleien, Støren Tiltak Beskrivelse R4 Betale for bruker i annen kommune(jmf lovverket) Økt refusjon i forbindelse med bruker med sæskilte behov. Utbetalt i 2012 (ett halvår) er Kr. 6,2 mill. Antatt refusjon i 2013 er Kr. 9, 2 mill., dvs. en økning på Kr. 3,0 mill. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) 2014 2015 2016 Totalt Side163
2013 2013 2013 2013 2013 Justert 6.11. Justert 6.11. 2013 2013 2013 SUM NETTO TILTAK J 3 000 000 0 0 0 0 3 000 000 Tiltak Beskrivelse R4 Inn på tunet 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) SUM NETTO TILTAK N 510 000 510 000 510 000 0 1 530 000 Tiltak R4 Konsekvens av nedlegging av 4KORTTIDSplasser ved sykehjemmet SAMT 7 LANGTIDSPLASSER Beskrivelse Skulle det bli nedlagt 8 plasser ved sykehjemmet for 2013, så har vi ingen andre anternativer for brukerne enn å flytte de over til sin egen bolig. Dette medførere at en må sette inn hjemmetjenester dette blir i så fall betydelig med hjemmesykepleie i og med at det kan være relativt tunge pleiepasienter som skal sendes hjem. Hvis sykehjemmet ikke har kapasitet fører det til at hjemmetjenesten må gi et tilbud, da Soknedal ikke lenger har bufferfunskjonen etter oppstart av en redusert bemanningaplan fra 15.10.12. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 952 500 0 0 0 635 144 952 500 Tiltak R4 Subsidiering av matombringing i Midtre Gauldal kommune Beskrivelse Slik det er i dag produserer kjøkkenet ved Midtre Gauldal sykehjem mat til brukere i kommunen. Sykehjemmet får inntekten på mat salget. det er hjemmetjenesten som har matombringing som tjeneste og fatter vedtak på denne tjenesten. I forhold til vedtak av 15.06.2009 i HO ønsket politikerne at det fortsatt skal transporteres varm mat ut til brukerne i kommunen. Spørsmålet er om hvor mye kommunen skal subsidiere denne tjenesten. Pr i dag betaler hjemmetjenesten transporten av maten til alle brukerne som har vedtak på tjenesten, dette beløpet er på ca 500.000, pr år i rene transportkostnader. Hvis kommunen ikke ønsker å subsidiere dette tjenesten, faller alle utgiftene på brukeren som får vedtak på tjenesten, noe som kan bli av en slik sum, at bruker ikke ønsker å ha tilbudet. I omsorgstrappa er matombringing langt nede i trinnene, men like vel et veldig viktig moment i forebyggende helsearbeid. For mange brukere er å få bringt mat hjem avgjørende for at en skal kunne bo hjemme. Hvis kommunen ønsker å opprettholde denne tjenesten, må dette tillegges til rammen for hjemmetjenesten. Prisene til brukere økes for å dekke utbringing. Antatt å være ca. 11.000 posjoner. Forslag til vedtak forutsetter 50% kostnadsdekning Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 250 000 250 000 250 000 250 000 1 000 000 250 000 Tiltak R4 Tiltaksplasser via NAV Beskrivelse Hjemmetjenesten har tiltaksplasser gjennon NAV. Hjemmejenesten får refundert 65 % av lønnutgiftene knyttet til hver enkelt tiltaksplass. Det totale lønnsutgiftene ligger på 130.000 pr år for hjemmejenesten i fastlønn. Det er viktig for de som har tiltaksplasser å bl inkludert i samtfunnet, og det er viktig at en har en plass å gå til. Hvis en vurderer at en skal ta vekk disse tiltaksplassene, vil det få konsekvenser for den ansatte. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Hjemmesykepleien, Støren (442000) SUM NETTO TILTAK N 172 018 0 0 0 172 018 Kapittel : Soknedal tjenestesenter Tiltak R4 Flytting av personell til Støren bo og dagsenter Beskrivelse Ved nedfasing av langtidsplasser i Soknedal forventes det at overflødig personell blir flyttet til Støren Bo og dagsenter. Pr dato, leies det inn ektstra vakter på Støren bo og dagsenter for at senteret skal driftes faglig forsvarlig. Omfanget er ekstra på kveld og helg. Utgiftene på ektra er knyttet til ca 500.000 pr år, som en sparer på vikarbudsjettet på Støren bo og dagsenter. Dog øker lønnutgiftene på fastlønn for denne avdelingen, men disse lønsmidlene ligger allerede i budsjettet for 2012, men inne på Soknedal. På Soknedal fastlønnsbudsjettet men flyttes over til Støren bo og dagsenter. Beløpene nedjustert pr. 06.11.12 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 500 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 3 500 000 500 000 Tiltak R4 Innsparing ved omgjøring til boliger ved Soknedal bo og aktivitetssenter Beskrivelse Når det skal omgjøres til boliger ved Soknedal, faller noen tjenester automatisk bort fra budsjettet til hjemmetjenesten.dette gjør til at utgiftene knyttet til institusjonsdrift går ned. Alle varer å tjenester som brukeren har krav på når en er i institusjon, faller bort, og brukeren betaler dermed selv for tjenestene. Dette er medisinske forbruksartikler, mat, medisin og lignende. Brukerne går fra vederlagsbetaling til betaling for de faktiske tjenester Når oppholdsbetalingen faller bort, faller inntektene til hjemmetjenesten bort. Noe som utgjør ca 10.000 pr bruker. Det siste året har det vært 4 brukere der, noe som utgjør 480.000, pr år. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 188 000 0 0 0 188 000 188 000 Tiltak Beskrivelse R4 Naturlig avgang 40 % Fast ansatt går av med pensjon fra 01.12.2012. Deler av stillingen fjernes ( 40 %) resten beholdes pga helg i Soknedal. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 196 647 0 0 0 196 647 196 647 Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter Her kan det spares taxi utgifter på ca 34000 pr. år. Da brukeren selv må betale transporten til og fra dagsenteret. 2014 2015 2016 Totalt Side164
2013 Ligger i rammene allerede 2013 Allerede inkludert i rammene. Overflytting skjedde 15.10.12 2013 2013 N 2013 Skal være = se ovenfor 2013 2013 Inkludert i eksisterende rammer 2013 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK J 34 000 34 000 34 000 34 000 136 000 34 000 Tiltak R4 Opprettholdelse av nattevakt ved Soknedal bo og dagsenter. Beskrivelse Det er nattevakt ved Soknedal bo og dagsenter. I henhold til pleie og omsorgsplanen skal heldøgns bemanning nedfasese ved bo og dagsentrene. Det skal skrives en egen sak til kommunestyret der en får kostnadsberegnet opprettholdele, og at en kan få et vedtak om en skal beholde nattevakt eller ikke. Her kommer kostnadene for hjemmetjenesten fram med en opprettholdelse av nattevakt ved Soknedal.Jf. Kommunestyrevedtak den 29.10.12, skal nattevaktene opprettholdes inntil videre. Målet er få sentralisert all heldøgns bemanning til støren. Det må,før en kan gjennomføre dette finnes andre alternativer for brukerne. En må derfor se bygging av svartøymoen som et tiltak for at en skal se på mulighetene for å få gjennomført dette. Inkludert i eksisterende rammer 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK N 1 368 947 0 0 0 1 368 947 Tiltak Beskrivelse R4 Overføring av overtallig ansatt. En ansatt på 62 % flyttes ut av hjemmetjenesten til EKT i forbindelse med overtallighet i hjemmetjenesten.spart årslønn 101010 216708. Inkludert i eksisterende rammer. Overflyttet pr. 15.10.12 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Soknedal tjenestesenter (442010) SUM NETTO TILTAK N 306 626 0 0 0 306 626 Kapittel : Singsås tjenestesenter Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter Taxi utgifter Når det opprettes dagsenter ved Singsås bo og dagsenter faller taxi utgiftene bort da bruker selv skal betale transport. Pr i dag har det vært gjennomført dagopphold ved senteret med en taxi utgift på ca 380.000 årlig. Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 300 000 300 000 300 000 300 000 1 200 000 300 000 Tiltak R4 Opprettholde nattevakt ved Singsås bo og dagsenter Beskrivelse Det er nattevakt ved Singsås bo og dagsenter. I henhold til pleie og omsorgsplanen skal heldøgns bemanning nedfasese ved Singsås bo og dagsenter. Det skal skrives en egen sak til kommunestyret der en får kostnadsberegnet. Her kommer kostnadene for hjemmetjenesten fram med en opprettholdelse av nattevakt ved Singsås.Jf. Kommunestyrevedtak den 29.10.12, skal nattevaktene opprettholdes inntil videre. Målet er få sentralisert all heldøgns bemanning til støren. Det må,før en kan gjennomføre dette finnes andre alternativer for brukerne. En må derfor se bygging av svartøymoen som et tiltak for at en skal se på mulighetene for å få gjennomført dette. Inkludert i eksisterende rammer 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) SUM NETTO TILTAK N 1 368 701 0 0 0 1 368 701 Tiltak Beskrivelse R4 Innsparing ved kjøp av leasede kjøretøyer Hjemmetjenesten leaser i dag 8 kjøretøyer med månedlig leasingkostnad på Kr. 63.093. Årlig kostnad blir dermed Kr. 757.116. Ved kjøp av kjøretøyene er årlig besparesle anslått til Kr. 350.000. Nytt tiltak Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Singsås tjenestesenter (442011) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 185 000 185 000 185 000 185 000 740 000 185 000 Kapittel : Støren alderspensjonat Tiltak Beskrivelse R4 Omgjøring fra dagopphold til dagsenter. Her er det muligheter for å spare taxi utgifter, da brukerne selv må betale transport til og fra. En årlig kostnad hittil(etter innvilgede vedtak) ligger på 26.000 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Støren alderspensjonat (442012) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 26 000 26 000 26 000 26 000 104 000 26 000 Kapittel : Snurruhagen Tiltak Beskrivelse R4 Barnebolig Det er opprettet barnebolig i forbindelse med Snurruhagen. Inkludert i eksisterende rammer 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Snurruhagen (443010) SUM NETTO TILTAK N 1 257 057 1 257 057 1 257 057 1 257 057 5 028 228 Kapittel : Boveiledertjenesten Tiltak R4 Tjenestebil boveiledertjenesten Beskrivelse Vi har p.t. en tjenestebil for lite i Boveiledertjenesten, etter at Lysgården valgte å ikke fortsette sin leasingavtale.vi er 23 på jobb til enhver tid, og har mye frakt av brukere til og fra butikk m.m. For dem som kan, prøver vi å gå eller bruke sykkel, men dette utløser gjerne et større bemanningsbehov, og fører til dyrere drift og mye frustrasjon. De ansatte bruker sin private bil, høyst motvillig, og skriver km opp i reiseregning. Konsekvenser av ikke godkjenning av dette vedtaket, blir fortsatt mye frustrasjon blant de ansatte, og fortsatt skriving av reiseregninger for bruk av privatbil. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: Boveiledertjenesten (443030) SUM NETTO TILTAK N 82 363 0 0 0 82 363 Side165
2013 2013 2013 2013 2013 6 598 503 Kapittel : NAV, administrasjon Tiltak Beskrivelse R5 Konsekvenser NAV tilpasning budsjettramme Kostnader til økonomisk sosialhjelp for det enkelte året er uforutsigbart, i den forstand at øk.sosialhjelp er en rettighetsbasert ytelse. 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 697 043 641 805 641 805 641 805 2 622 458 697 043 Kapittel : ASVO Tiltak R5 Varig tilrettelagt arbeid Norservice Interiør Beskrivelse NAV Midtre Gauldal har mulighet til å benytte en tiltaksplass med Norservice Interiør (Støren). Dette er ett tiltak: varig tilrettelagt arbeid. Tiltaket krever en kommunal andel (25 %) for tilskuddet til bedriften. NAV vurderer det som viktig å kunne bruke plassen med Norservice ut i fra behovet vi ser, og ut i fra at plassene ved Midtre Gauldal ASVO er oppfylt. Har stort sett hatt venteliste på disse plassene. Det betyr 1 plass i tillegg til de 10 som kommunen har ved ASVO 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: ASVO (443050) SUM NETTO TILTAK N 33 100 33 100 33 100 33 100 132 400 Tiltak Beskrivelse R5 Lavterskeltilbud aktivitet og arbeidsrett tiltak Jfr saksnr 2012/7841 Ansvar Enhet: Hjemmetjenesten (420), Ansvar: ASVO (443050) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 200 000 200 000 200 000 200 000 800 000 200 000 Kapittel : Sosialhjelp Tiltak R5 50 % stilling som gjeldsrådgiver 2012 Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby øk rådgivning til personer med øk problemer. Pr. idag har vi prosjektmidler i 100 % stilling til å tilby denne tjenesten. Erfaringen viser at ved å benytte ressurser på dette området, vil det blant annet redusere sosialhjelpsbudsjettet ved at vi: Beskrivelse tidligere kan stoppe kreditortrekk kartlegge brukerens økonomiske situasjon og bistå til kan forhindre utkastelse eller tvangssalg av bolig selvstendighet Vi kan videre bistå brukere med frivillig utenrettslig gjeldsordninger og søknad om offentlig gjeldsordning mm. I fjor bisto vi ca 70 personer, som hadde behov for økonomisk råd og veiledning/gjeldsrådgivning. Ansvar Enhet: NAV (510), Ansvar: Sosialhjelp (551030) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 127 876 127 876 127 876 127 876 511 504 127 876 Kapittel : Helse og familie, adminstrasjon Enhetsleders foreløpige prioriteringer av tiltakene Det tas forbehold om at det ikke har vært tid til å drøfte prioritering av disse tiltakene med virksomhetene ennå, men enhetsleder vil prioritere tiltakene slik dersom det bli aktuelt. Tiltakene nummereres fra 15 etter hva vi helst vil beholde, der nr.1 er viktigst, nr.2 nest viktigst osv. 1. Folkehelsekoordinator 2. Ungdomsklubb 3. Dagsenter 4. Kjør for livet 5. Frivilligsentral Tiltak R5 Frivilligsentral Beskrivelse Kommunal støtte til drift av frivilligsentral strykes kr.295000 i 2012.Kommunal støtte til drift av frivilligsentralen strykes kr.295000 i 2012. Dette beløpet utgjør 50% av driftsmidlene til frivilligsentralen og de resterende er tilskudd fra staten. Disse trekkes inn dersom kommunens driftsstøtte opphører, og vil bety at sentralen må legges ned. Sykehjemmet og hjemmetjenesten har pr. idag ingen tjenester fra Frivilligsentralen, og vår enhet har 7 t.pr.mnd. i bistand til babysvømming og trillegruppe. Frivilligsentralen har gitt signaler om at de vil dreie sin innsats mer mot kultur, og et foreløpig frivilligregnskap viser at frivilligsentralens innsats i stor grad er konsentrert om aktiviteter tilknyttet kulturhuset og kulturenheten. Det er derfor andre som bør beskrive konsekvensene om frivilligsentralen blir nedlagt, og det vil også være et spørsmål om ansvaret før å drifte Frivilligsentralen bør flyttes uansett resultat av innsparingene.for ansvarsområdene innenfor Helse og familie isolert sett vil en nedleggelse av Frivilligsentralen ha minimale konsekvenser sett i forhold til de ressursene vi bidrar med. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Helse og familie, adminstrasjon (552000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 299 425 0 0 0 299 425 299 425 Kapittel : Psykiatritjenesten Tiltak R5 Dagsenter Side166
2013 2013 2013 2013 Nedleggelse av dagsenter innsparte lønnsutgifter inkl.sos.utgifter samt forbruksartikler anslås til kr.425 000Spjeldet dagsenter psykisk helse Nedleggelse av dagsenter gir innsparte lønnsutgifter inkl. sos.utgifter samt forbruksartikler på anslagsvis kr.425 000. Spjeldet dagsenter har åpningstid 3 dager for uka kl.10.0014.00. I snitt 12 brukere pr.dag og ca.40 brukere totalt. Beskrivelse Konsekvenser av en nedleggelse: Stor økning i behovet for individuelle samtaler, uttrygghet for brukerne, økt innleggelse i DPS og tvangsinnleggelser i sykehus. Pr. dags dato er det nedgang i bruken av DPS og innleggelser på sykehus. Det kan føre til ensomhet og tap av det sosiale nettverket, noe som vil føre til at psykisk helsearbeid må bruke mer tid på hjemmebesøk Stor økning i behov for boveiledning. I dag bruker tjenesten de to ansatte i boveiledning før og etter åpningstiden Brukere mister bistand ved legebesøk, sykehusbesøk, kontakt med advokat, tannlege med mer Brukere med dårlig økonomi får seg litt mat på dagsenteret. Tilbudet innen psykisk helsearbeid blir svekket og dårligere rustet til å møte utfordringene i samhandlingsreformen Stillingsandelen innen psykisk helsearbeid i vår kommune kan synes noe høy i forhold til innbyggertall sammenlignet med andre kommuner. Vi ønsker å påpeke at stillingene ved dagsenteret er underlagt tjenesten, noe som ikke er praksis i mange andre kommuner Statlige føringer vektlegger forbyggende helsearbeid. Vi er godt i gang i forhold til dette, spesielt opp mot ungdom og yngre voksne. Dette kan bli en salderingspost. Brukere av dagsenteret er ei sårbar gruppe. Skulle dagsenteret bli nedlagt samtidig med stor omstilling/nedleggelse av DPS Haltdalen, vil dette få store konsekvenser for denne gruppen. Disse to institusjonene er av stor betydning for brukergruppen Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Psykiatritjenesten (552020) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 435 306 0 0 0 435 306 435 306 Kapittel : Barnevern tiltak Tiltak R5 Kjør for livet Beskrivelse Si opp avtalen med Kjør for livet. Avtaleperioden går til 31.05.13 og vil gi en innsparing på kr.226 800 i 7 mnd. i 2013.Avtaleperioden går til 31.05.13 og vil gi en innsparing på kr.226 800 i 7 mnd. i 2013. Tiltaket arbeider ut fra miljøterapeutiske prinsipper bygd på aktiviteter innen motorsport og mekking. Ukentlige samlinger for 5 deltakere. Dette er et tilbud som er endel av et nasjonalt prosjekt, og vi har gode erfaringer fra deltakelse i Kjør for livet på Melhus. Kjør for livet er et viktig virkemiddel i fht.motivasjon og endringsarbeid og har vist seg å gi effekter som vi vanskelig kan oppnå ved tradisjonelle tiltak. Bortfall av tiltaket betyr at vi må erstatte med alternative tiltak for brukerne. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Barnevern tiltak (552031) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 226 800 0 0 0 226 800 226 800 Kapittel : Ungdomsklubben Tiltak R5 Ungdomsklubb Beskrivelse Nedleggelse av ungdomsklubben innsparing på årsbasis kr.257 000Nedleggelse av Basmoen ungdomsklubb innsparing på årsbasis kr.257 000. Ungdomsklubben er et tilbud for unge i alderen 1319 år, og er først og fremst rettet mot unge som ikke er aktive på andre arenaer. Klubben har et besøkstall på ca.20 hver klubbkveld med åpningstid 2 dager for uka. Bortfall av tilbudet vil utløse behov for individuelt tilrettelagte tilbud for endel av brukerne, noe som vil gi utslag på andre budsjettposter Ansvar 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 257 682 0 0 0 257 682 257 682 Kapittel : Fysio/ergotjeneste Tiltak R5 Fysak Beskrivelse Folkehelsekoordianor 50% stilling med årslønn 350 900 gir en årlig innsparing på kr.232158, inkl.sos.utg.folkehelsekoordinator 50% stilling med årslønn 350 900 gir en årlig innsparing på kr.232158, inkl.sos.utg. Stillingen har stått vakant siden juni, da koordinator gikk over i annen stilling. Vi har valgt å avvente, da planen er å kombinere denne med ny 50% stilling som daglig leder for frisklivssentral. Ved å kombinere disse stillingene vil man både ivareta kontinuitet og tilgjengelig, samt få bedre effekt ettersom målsetning og arbeidsoppgaver vil henge nøye sammen. I budsjettforslaget ligger forslag om å etablere frisklivssentral ved hjelp av øremerkede midler fra samhandlingsreformen. Dersom denne stillingen, samt forslag om daglig leder for frisklivssentral ikke blir med i neste års budsjettvedtak, innebærer det at vi ikke har mulighet til å drive systematisk forebyggende helsearbeid, slik intensjonen i samhandlingsreformen legger opp til. Ansvar Enhet: Helse og familie (520), Ansvar: Fysio/ergotjeneste (552050) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 232 158 0 0 0 232 158 232 158 1 820 538 Kapittel : NPF, administrasjon Tiltak R6 Energinøytral grend forprosjekt Prosjektet skal utrede muligheten for nye samarbeidsformer i landbruket. Det skal legges spesiell vekt på miljømulighetene knyttet til produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, og en forsvarlig håndtering av husdyrgjødsla for både å minimalisere utslipp og sikre god utnytting av gjødselressursen. Det er gitt tilsagn om kr 300 000 i skjønnsmidler for 2012, og vi trenger midler for å utløse dette tilsvarende en egenandel på 50 %. Beskrivelse Landbruket er ei svært viktig næring i Midtre Gauldal kommune. Landbruket i Soknedal er av de mest aktive landbruksmiljøene i hele fylket med stor produksjon av mjølk og kjøtt. Det har de senere årene også vokst fram en betydelig fjørfeproduksjon. Landbruket i kommunen står overfor større utfordringer knyttet til videre drift på dagens aktive bruk enn i mange andre kommuner. Dette skyldes at bruksstrukturen er mer sårbar hos oss med mindre enheter. Driftsøkonomien på det enkelte bruk er presset og mye kapital er bundet opp i maskiner med relativt lav utnyttingsgrad. Vi er på vei inn i en periode med mange forventede eierskifter ut i fra brukers alder. Landbruket er den aktøren som står for den største andelen av kommunens klimagassutslipp (48% i 2008). I kommunens Energi og klimaplan er det stort fokus på tiltak rettet mot landbruket for å både redusere utslipp og for bedre utnytting av gjødselressursen (tiltak 4.13, 4,6 og 4,7). BioKomrapport 2/2009 distribusjon av biogassressurser i SørTrøndelag peker på Soknedal som et av to områder i fylket med størst potensial for biogassproduksjon i ST. I Energi og klimaplanens kapittel om ny fornybar energi framholdes at det er store muligheter for produksjon av biogass (tiltak 7.2) Side167
2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 Prosjektet vil være den største enkeltstående satsinga hos oss som kombinerer mulighet for stor gevinst på klima/utslippssida med aktiv næringsutvikling. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) SUM NETTO TILTAK N 200 000 0 0 0 200 000 Tiltak Beskrivelse R6 Reduksjon lønnsbudsjett Reduksjonen innebærer en generell reduksjon på lønn på enheten i tråd foreløpige rammer slik de er presentert fra økonomisjefen i epost sendt 7/9 12 uten å gå inn i deltaljene i lønnsarket. Status pr dags dato er at det er stillinger som står ledige på enheten i påvente av avklaring rundt rammer.vakante STILLINGER samt 1 prosjektstilling (sentrumsplanen) Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 2 135 400 2 135 400 2 135 400 2 135 400 8 541 600 2 135 400 Tiltak R6 Sentrumsplan Støren 2013 2015 Sentrumsprosjektet er startet opp med finansiering fra bla blilyst (0,5 mill) og RDAmidler (0,9 mill) Kommunens egenandel er kr 250.000 over 3 år i et prosjekt med ei total kostnadsramme på ca 3,4 mill kr. Beskrivelse Prosjektet er en helt klar nødvendighet for å legge til rette for gjennomføring av noen av de tunge planoppgavene vi står ovenfor i Størenområdet. Prosjektet er ei investering i både kvalitet og kvantitet i planarbeidet som vi ellers ikke vil ha mulighet til, og vil gi oss stor hjelp med utviklingsprosjektene på Støren. BELØPETS STØRRELSE? Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 250 000 250 000 250 000 0 750 000 250 000 Tiltak R6 Stillingsressurs landbruk Beskrivelse Vi får overført drøyt kr 3,1 mill. i rammetilskudd til forvaltning av landbrukssektoren i kommunen i 2011. Dette tilsvarer kostnader med ca 4 årsverk. I dag er det 3 årsverk innen landbruk på NPF (2 jordbruk og 1 skogbruk). For å ha ressurser til å jobbe med utvikling av landbruket må det tilføres mer ressurser. I 2010 hadde vi utgifter knyttet til landbruk på snaut 2,1 mill kr. Vi er en av de største landbrukskommunene i fylket, men vi er den kommunen som bruker desidert minst ressurser på landbruk målt i antall aktive bruk pr årsverk. Ansvar Enhet: Næring, plan og forvaltning (610), Ansvar: NPF, administrasjon (661000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK N 659 680 659 680 659 680 657 680 2 636 720 1 885 400 Kapittel : EKT administrasjon Tiltak R7 Drift av Korsen 2012 Beskrivelse Driftskostnader Korsen. Framtidig bruk ikke avklart. Vi må etterhvert anta at husleieinntekter skal dekke utgiftene. NÅVÆRENDE RAMME 1.029.616. Denne foreslåes redusert med Kr. 500.000 Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: EKT administrasjon (771000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 500 000 500 000 0 0 1 000 000 500 000 Tiltak R7 Oppsynsmann vakant Beskrivelse Vegoppsynsmannsstillingen har stått vakant ett år. Det skaper selvsagt store utfordringer for vegdriften, men må vi så må vi. Vi prøver foreløpig med å holde stillingen ubesatt også i 2013. Besparelse inkl. sosialeutgifter, arbeidsgiveravgift ca kr. 550.000, Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: EKT administrasjon (771000) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 565 014 0 0 0 565 014 565 014 Kapittel : Brannvern overf. GBR Tiltak Beskrivelse R7 Årsbudsjett GBR 2013 Gauldal Brann og Redning er i budsjettene for 2012 avsatt med kr. 5.620.000. Budsjetter for 2013 viser Midtre Gauldal Kommunes andel med Kr. 5.706.000, en økning på Kr. 86.000 Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Brannvern overf. GBR (771065) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 86 000 86 000 86 000 86 000 344 000 86 000 Kapittel : Kommunale boliger, felles Tiltak R7 Husleieøkninger Beskrivelse EKT har tidligere justert husleier i henhold til såkalt gjengs leie. I følge husleieloven kan dette gjøres hvert 3 år. Vi har ennå noen utleieboliger med husleier under 5000 kroner pr. mnd, men har snart utnyttet dette potensialet til inntektsøkning. Alle leiekontrakter justeres hvert år i henhold til prisindeks. Dersom vi øker husleien for de boligene med lavest leie, innenfor det loven bestemmer vil vi kunne oppnå en ekstra husleieøkning på ca kr. 100000.. Øking i renovasjonsavgift (anslått 15%)vannavgift (12%), forsikring (14%) avløp (3,3%) Vil likevel gi økte utgifter. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Kommunale boliger, felles (771023) SUM NETTO TILTAK J 100 000 100 000 100 000 100 000 400 000 100 000 Kapittel : Bygg og anlegg, felles Side168
2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 Tiltak R7 Snekkerstilling. Beskrivelse Snekker går av med pensjon. Vi foreslår å gjøre endringer i organsisajonen når det gjelder Støren barnehage og Støren barneskole som i dag har 150 % stilling som driftsoperatør (vaktmester). Vi reduserer dette til en 100% stilling. Driftoperatør Støren barnehage har i dag 50% stilling og 50% som snekker. Han settes fra 2013 inn i 100% som snekker. Driftsoperatør Støren barneskole gis utvidet ansvar for Støren barnehage. Innsparing 50% snekkerstilling ca kr. 225000, Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Bygg og anlegg, felles (771050) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 231 761 0 0 0 231 761 231 761 Kapittel : Trygdeboliger Svartøymoen Tiltak Beskrivelse R7 Sanering av 7 boenheter Inntekektsbortfall. I 2012 budsjett netto husleieinntekt kr. 228.000,. Må kompenseres. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Eiendom og kommunalteknikk (710), Ansvar: Trygdeboliger Svartøymoen (771085) Sum utgifter 0 0 0 0 0 SUM NETTO TILTAK J 228 000 0 0 0 228 000 228 000 1 082 775 Kapittel : Tilskudd kirke Tiltak Beskrivelse R8: Underskudd i Støren Kirkelig fellesråd 2011 Ref. brev av 2.11.2012. Beløpet bel ikke medtatt i Rådmannens forslag i 2011. 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Tilskudd kirke (881000) SUM NETTO TILTAK N 200 000 0 0 0 200 000 Kapittel : Tilskudd trossamfunn Tiltak Beskrivelse R8 Årsbudsjett Støren Kirkelig Fellesråd 2013 Støren Kirkelig Fellesråd anmoder om Kr. 150.000 i ekstra tilskudd i 2013. Fallende festeavgifter samt økte driftsutgifter er angitt som årsak. Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Tilskudd trossamfunn (881001) 2014 2015 2016 Totalt SUM NETTO TILTAK J 150 000 150 000 150 000 150 000 600 000 150 000 Kapittel : Sekretariat kontrollutvalget Tiltak Beskrivelse R8 Budsjettendring 2013 Konsek/Revisjon Budsjett for Konsek i 2013 er Kr. 894.500. I Agresso ligger i R1 Kr. 50.000 mens det i R8 ligger revisjon med Kr. 618.000, Konsek med Kr. 177.000 tilsammen Kr. 845.000.Endring i 2013 Kr. 49.500 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Sekretariat kontrollutvalget (881013) Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) J 49 500 0 0 0 49 500 49 500 Tiltak R8 Avsetning kommuneplanlegger Beskrivelse 2014 2015 2016 Totalt Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) J 0 0 700 000 0 700 000 Tiltak Beskrivelse R8 Budsjettendring 2013 Arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen har budsjettert med Kr. 5.043.715 i 2013. Midtre Gauldal Kommunes andel utgjør Kr. 364.591 hvilket representerer en økning på Kr. 34.590 i forhold til fjoråret. Ansvar Enhet: Spesielle tiltak og tjenester (810), Ansvar: Arbeidsgiverkontrollen (881014) 2014 2015 2016 Totalt J 34 590 34 590 34 590 34 590 138 360 34 590 234 090 Side169
VDEN NORSKE KIRKE Støren kirkelige fellesråd Rådhuset, 7290 Støren Rådmannen i Midtre Gauldal Rådhuset 7290 Støren Støren, 02.11.12 Vedr. underskudd i Regnskap for Støren kirkelige fellesråd 2011 Vi viser til vårt Regnskap for Støren kirkelige fellesråd 2011, behandlet i kirkelig fellesråds møte 06.06.12, sak 05/12. Merforbruket i regnskapet er på kr 222.887, Det ble i økonomiplanbehandlingen i 2010 søkt om kr 200.000, i ekstra driftsmidler, men dette ble ikke tatt med i rådmannens forslag til innstilling, og dette resulterte dessverre i et underskudd. Derfor søker vi Midtre Gauldal kommune om å få dekket inn dette underskuddet. Vi er fullt klar over den økonomiske situasjonen kommunen er i, men ber likevel om at saken blir vurdert snarest mulig. Vi imøteser kommunens svar Med hilsen Knut Arne Aasen Kirkeverge /s/ Side170
DEN NORSKE KIRKE Støren kirkelige fellesråd Rådhuset, 7290 Støren Viser til brev datert 17.07.2012, signert Ingrid Berit Sørløkken. Vi ønsker herved å melde inn følgende investeringsbehov til økonomiplan for 20132016: 1. Støren kirke oppussing/restaurering fase 3 Oppussing/restaurering av Støren kirke er en lang prosess som har vært i gang siden 1. fase ble gjennomført i 2002, med utvendig maling av kirka. I 2011 ble bårehuset restaurert, og planen er nå å restaurere selve kirkerommet. Det involverer bl.a. maling av vegger og tak, restaurering og forsterking av søyler og takbjelker, samt restaurering av altertavla. Kostnadsberegning: kr 400.000, 2. Driftsendringer vedlikehold Denne økte driftsendringen er meget viktig for kirkene og kirkegårdene, da det er for lite midler i driftsbudsjettet til vedlikehold. Det søkes også om ekstra driftstilskudd for å kompensere for fallende festeavgiftsinntekter, som er fellesrådets viktigste inntektskilde. Støren kirkelige fellesråd søker derfor om kr 150.000, til ekstra tilsku. Samlet sum blir dermed: kr 550.000 e å S ( OVD ital I tillegg må de nevnes at det fortsatt finnes ubrukte investeringsmidler er bevi t over kommunens økonomiplan. Det har rådet usikkerhet om når disse kunne ben es, siden det i enkelte tilfeller ikke har vært mulig å benytte midlene i det driftsåret det ble søkt om dem, og det har vært sendt uklare retningslinjer rundt dette fra økonomikontoret. Grunnen til at midlene er ubenyttet har bl.a. å gjøre med at vi ikke har fått umiddelbar tillatelse fra Riksantikvaren om oppstart av prosjektene. Derfor bes det om at disse midlene tas inn igjen i økonomiplanen. Dette gjelder: Singsås kirke nye innervinduer, kr 180.000, Støren kirke nye ovner, kr 170.000 Støren kirke automatisk ringeanlegg, kr 160.000, For ytterligere informasjon kan undertegnede kontaktes. For Støren kirkelige fellesråd, Knut Arne Aasen kirkeverge Side171
HNVINA Budsjett 2013 og økonomiplan 201316 Saksdokumenter: Budsjett 2012/Økonomiplan 201215 (vedtatt 13. april 2012) Gjeldende gebyrsatser fra 1.1.2012 Veileder fra SFT og Kommunal og regionaldepartementet om Selvkostberegning Saksopplysninger: Det legges med dette fram et (1) handlingsprogram for 2013, (2) et drifts og investeringsbudsjett for 2013, og (3) en økonomiplan for perioden 201316. Forslag til driftsbudsjett for 2013 fremmes som et rammebudsjett. Budsjettet er delt i tre avdelinger: Husholdning, Kommunale bygg og anlegg, og salg til næring. Budsjettforslaget bygger på siste års budsjett, regnskapet for 2011 og regnskapsrapport per 30. juni 2012. Man har også lagt til grunn de føringene som ligger i økonomiplanen vedtatt av representantskapet i april 2012. Denne gir føringer på blant annet investeringer og gebyrstørrelser. Avfallsgebyret skal fastsettes etter prinsippene i veilederen fra SFT og Kommunal og regionaldepartementet om selvkostberegning. Renovasjonsgebyret har fram til 2011 vært uforandret i kroneverdi, det vil si at man i realiteten har hatt en reduksjon når man tar den generelle inflasjonen i betraktning. I samme periode har man ikke investert nevneverdig i Envina sine anlegg med unntak av to nye renovasjonsbiler i 2011. I starten av selskapets historie gikk man med overskudd da man hadde lave kostnader og investerte lite. Med en reell nedgang i gebyrene, har man nå i de siste årene (201012) hatt underskudd som har redusert de tidligere avsetningene til selvkostfondet. Det har vært gjort tiltak i 2012 for å redusere underskuddet slik at man kan gå inn i 2013 uten et for stort etterslep. Det er blitt redusert med en stilling i administrasjonen etter frivillig avgang, og inntektene er økt. Under i Figur 1 viser man 1 Side172
utviklingen på selvkostfondet. Akkumulert per 2011 er dette på MNOK 3,44. For 2012 styrer vi mot et underskudd på MNOK 3, noe som gjør at fondet ved inngangen til 2013 er på kr 440.000. 8 000 000 Sekkost Husholdning 6 000 000 4 000 000 2 000 000 Akk Årsre sultat resukat 2000000 4000000 18 2004 2004 2005 2006 2007 ; 2008 2009 2010 1 2011 Arsre sukat 97 63 1 763 2 773 779 78 1361 350 46 879 8 2 631 Akk resuitat 97 63! 1 665 4 439 5 218 6 600 6 951 6 071 3 440 Figur 1 Utvikling selykostfondet for husholdning Figuren under viser utviklingen på renovasjonsgebyret for IKS'ene i våre nabokommuner. Man ser at gebyret, selv med 10% økning i 2012, fortsatt ligger under. Det i seg selv er ikke et argument på for økning av gebyret, men det sier noe om utviklingen av selvkosten som de andre selskapene har hatt. Prisene er oppgitt uten merverdiavgift. Utvikling Renovasjonsgebyr 3 000 2 500 2 000 1 503 1 000 500 Figur 2 Utvikling av renovasjonsgebyret (selykost) 2 Side173
Det er tatt inn et forslag om å øke renovasjonsgebyret for et normal abonnement med 15% i 2013. Denne økningen utgjør kr 308 eksklusiv merverdiavgift, og gebyret blir kr 2.360. Dette skal dekke nye investeringer i våre anlegg/biler. På driftssiden vil innføring av GPSstyring, en effektivisering av rutegående innsamling og en vurdering av tilgjengeligheten på våre miljøstasjoner bidra til å redusere kostnadene, men det er ikke nok til at man kan unngå en økning av gebyret. Utviklin n kkeltall: Figur 3 under viser utvikling på nøkkeltallene for perioden 20082011. I vedlegg 1 er det tatt inn noe mer bakgrunnsinformasjon. kildtre Gauldat 1 Kleeteu: Ett ubetlent mottak for farlig avfail. Ingen miestasjon. Leverer på Hegstatimoen. HENVINA et, F:gur 3 Utvilding nøkk2.!t2:12:3082s11 Handlin s ro ram: Envina IKS vil i 2013 arbeide med følgende fire områder. Noe vil ha effekt i 2013, mens andre områder først vil ha effekt for 2014. Det vil bli utarbeidet handlingsplaner for hvert enkelt område: 1. Felles renovas.onsforskrift: I stiftelsesdokumentet står det at man skal ha en felles renovasjonsforskrift for alle kommunene. Dette er ikke blitt gjennomført, og har medført at man drifter kommunene forskjellig. Med bakgrunn i dette, og at det generelt er behov for å tilpasse forskriften til den teknologiske utviklingen som har vært, vil man utarbeide forslag til en ny felles forskrift. 2. Lo istikk o ruteo timaliserin : Det er innen rutegående kjøring at man bruker mest ressurser i form av biler, personell og drivstoff. Det har vært en utvikling på 3 Side174
innsamlingsutstyr de siste årene, noe som gjør at man kan få ut en større gevinst på enkelte områder. I tillegg innfører man nå et GPSflåtestyringssystem. Alt dette medfører at man i 2013 bør ser på hele den rutegående aktiviteten, før man gjennomfører ruteplanlegging for 2014. 3. Fremtidi tor struktur: Det er en trend at kundene ønsker bedre tilgjengelighet på miljøstasjonene, videre skal man skille ut flere fraksjoner. For å kunne drive effektivt er det også behov for tak over enkelte containere, vekt for næringskunder og kompressorer for å pakke containerne før transport. Alt dette krever investeringer, og man må vurdere hvor det er hensiktsmessig at man gjøre dette. Ved en slik utredning, må vi samtidig ta hensyn til beliggenheten av Bruktbutikkene og selskapets administrasjon og verksted/garasjer med tilhørende fasiliteter. 4. Innf rin av GPSflåtest rin : Det er i 2012 vedtatt at man skal innføre et system for flåtestyring basert på GPS. Envina har inngått en avtale med Norsk Navigasjon om dette. Systemet blir integrert med vårt fagsystem ProAktiv (PA#5). Systemet er klart for bruk ved inngangen til 2013, og det er viktig at rutiner blir lagt og fulgt opp. De avvik og meldinger som renovatøren legger inn i systemet, må bli behandlet systematisk i administrasjonen. Drifts o investerin sbuds'ett for 2013 konomi lan for 201316: Investeringsbudsjettet legger føringer for driftsbudsjettet for både 2013 og økonomiplanperioden. Det blir derfor behandlet først. Realisering av nytt hovedanlegg er det viktigste moment som styret må diskutere, og som gir store føringer på investeringsdelen av økonomiplanen. Hvis man skal gjøre dette i egenregi, så vil et låneopptak kunne medføre at man må heve rammen for låneopptak gitt i 15 i selskapsavtalen. Der ligger det en begrensning i dag på MNOK 25. Videre må man vurdere om man skal eie eller leie anlegget. Et selveid/bygd anlegg vil kunne gi større kostander enn hvis man bygsler/leier anlegg av et eiendomsselskap. Daglig leder har lagt inn i investeringsbudsjettet et nytt hovedanlegg eid av Envina, samt en oppgradering av anlegget på Støren. Dette må selvsagt utredes nærmere, men det er viktig at man allerede når ser de økonomiske konsekvensene av dette. Dette gir en følgende påvirkning på driftsbudsjettet i form av renter og avskrivning: 4 Side175
Prinsippet som legges til grunn er at investeringen får halvårsvirkning fra det året investeringen skjer. Investeringen på MNOK 19,2 i 2013, vil derfor belaste budsjettet i 2013 med kr 273' i økte renter, og kr 662' i økt avskrivning. Driftsbudsjettet: Det er lagt inn i henhold til tidligere økonomiplan en økning av renovasjonsgebyret på 15% i 2013, og 10% i 2014 og 2015. Videre er det lagt inn en generell prisstigning på 2,5%. Det er lagt inn en reduksjon i bruk av vikarer. Etter de tiltak man har gjort i 2012, og med de forutsetningene som ligger i økonomiplanen, så vil investeringen man gjør i 2013 bli dekket av driften av selskapet. Årene 201315 går i null, mens 2016 går med et underskudd på MNOK1,8. Men investering i nytt hovedanlegg er ikke bærekraftig med de forutsetningene vi har i dag. Det må arbeides videre med dette. Videre vil også en endring av rutegående aktiviteter kunne redusere behovet for investering i renovasjonsbiler. 5 Side176
Vurdering: Renovasjonsselskapet Envina IKS skal levere best mulig avfallstjenester til lavest mulig kostand for kundene og samfunnet for øvrig. Avfallsgebyret har gjennom flere år vært holdt på et lavt nivå, men man må nå inn med investeringer på både biler og anlegg. Økningen av normalabonnementet på kr 187 i 2012, og vil bli på kr 308 i 2013. Det er ikke bare investering i biler og anlegg som gir økte kostnader. Prisene på innsamlete råstoff til gjenvinning øker. Der er derfor viktig at man også arbeider med å få de beste prisene her. Inntekter: Renovasjonsgebyret økes med 15% Inntekter på gjenvinnbare fraksjoner vil sannsynligvis også økes Utgifter: Varekostnadene øker i takt med økte mengder og prisstigningen Lønnskostnadene øker i takt med resten av offentlig sektor. o Det er ikke lagt opp til å øke bemanningen i 2013. Stillingen som ble frigjort i 2012 vil ikke bli erstattet. Andre driftskostnader indeksreguleres. 6 Side177
Avskrivninger og finanskostnader øker som følge av nyinvesteringer og reetablering av miljøstasjonen på Støren. Investeringstiltak: Ny miljøstasjon på Støren, og samling av aktivitetene fra de 3 eksisterende lokasjoner til Liøya (Garasje, Bruktbutikk og dagens miljøstasjon). Containere til nye kunder og miljøstasjoner Ny renovasjonsbil, gammel fases ut. Ferdigstilling av GPSsystemet. Avslutninesvis: Selskapet skal fortsatt ha fokus på kvalitetsforbedringer og ytterligere optimalisering av driften. Det ligger et stort potensiale i en optimalisering av de faste rutene. Det vil også bli forsøkt å få til en benchmarking med de andre IKS'ene i regionen slik at vi kan lære av dem der de er bedre enn oss. Det har allerede vært en god dialog med både HAMOS, I nnherred Renovasjon, Fosen renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap. Enkeltposter i budsjettforslaget vil bli kommentert direkte i møtet. Behandling: 19. november 2012: Saken er behandlet i styret som gjorde følgende vedtak: Vedtak: Innstillin til re resentantska et 1. Fremlagt forslag til drifts og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr 2.360 eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr 19.200.000. 4. Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK 60. Forslag til vedtak: 1. Fremlagt forslag til drifts og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret 7 Side178
a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr 2.360 eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr 19.200.000. 4. Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK 60. 8 Side179
Vedlegg: Avfallshierarkiet for Envina: AVFALLSHIERARKIET/ENVINA 1. Avfellsredukejon Hoidningsslcapende arbeid Envines BruldButick(er) Gratis kompostkurs for innbyggerne Avtaie med Fretex 2. Ombruk Tkettelegt via BruldBiticken Avtale tned Fretex 111111,..., ^, 3. Meterialgjenukining informere om laidesorlering Hve, hvordan og hvorfor 28% av tdal avfallsmengde 2011 gtkic t envinning innføring av plestsortering i 2012 Returpunktene og mipsste*nene 4. Energiutnybelse 67% av tdel avfallsmengde 2011 gikk t energiutnyttelse. 5. Oeponering 0,3% av total avfelsmengde 2011 gick U deponi i,envina est 44( adlekiebo Mengde avfall fordelt på mottak og fraksjon: Nedstrømsavtaler/volum 2011: 13.93 433 91199...4 599/9 Vamr 313 T.1116 t i.1iøm d, TAV Sim _ Dpr. (~1, 3.39.11) Aftvn 113V Imen r ar3q 3.39 v.99 eurrua wwe rnp 1.1..4 993" TI)v Rmacm4r1 elents4 Trastedt 9C13 Nut 9.1.9 *19.9...~ S mlle~ielr. P44*. 0.10. 093,4* etterq«, Retwa TAV 0.4.4 al enslaffiawd3linpe.0.1411ffirrr."11. Weal* Iffiapor 1 0...nr, Teks11*. F uhrl. T.andlhem 9 7p I..~.. 111~ G4 Ø 41 QUX» T9V /33 urp PP.mil Rstmr, TR., 3 1CCP elå 319 4.3 EPv 3 31 3 T,...49 Ratyra TPY n7 103P Ee.1.1 v 9.9 Ṛst 5 irq ns u 7 s...~ 3 us 13.$ lipm.611 Kcmpott oipg anrw 535 a3.6 19113 9919949311 323 ais 9 Side180
Avfallsmengden brutt ned i henhold til avfallshierarkiet: AVFALLSMENGDER OG GJENV1NNING 20082011 Moberielgiendnaing Energlutnytteke II Ossendaion 91:1 t 111 III Dipoed 70113 9200 Yob EENVINA cietddi.dpkg4. 1111111 10 Side181
Bukida, 2o L 62007R) (nio6s) B(461.4ht, i2o(3 t.r. 70(201) {(i f 86aå GAULDAL Styr slag til budsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016. 1. Generelt: På grunnlag av vedtatt brannordning, vedtatt budsjett og økonomiplan for 2012 2015 og driftsregnskap per 310812, samt vedlagte forslag til investeringsplan for perioden 2013 2016, er det utarbeidet budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016. Budsjett og økonomiplan for feiervesen er vedlagt i vedlegg 1. Budsjett og økonomiplan for brann og redningsvesen er vedlagt i vedlegg 2. Summene angis i hele tusen slik; 100' = kroner 100.000,. 2. De viktigste endringene: 2.1. Endringer feiervesen: For feiervesenet er budsjettforslaget tilpasset slik at fondet tappes, men samtidig unngås at fondet går i minus. Avskrivningene er redusert i forhold til tidligere anslag. Det er for tiden ingen feierlærling og budsjettet tar derfor kun høyde for en lærling i 2013. Det legges til grunn ingen økning av feie og tilsynsavgiften fra 2012 til 2013. Dette er mindre enn forutsatt i økonomiplan, men er fullt ut forsvarlig. For øvrig er endringene i tråd med økonomiplan. 2.2. Gebyrregulativ for feietjenesten: Gebyrregulativ med videreførte satser for feietjenesten blir da slik; Gebyrregulativ 2013 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg: Med hjemmel i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, 28, og i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7 3 og 7 5, vedtas følgende lokale forskrili, gebyrregulativ, for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med frringsanlegg, og for tilleggstjenester, i kommunene Melhus og Midtre Gauldal; Årlig gebyr for tilsyn med ftringsanlegg, som utføres hvert fjerde år, kroner 257, u/mva, 321,50 m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert fjerde år kroner 100,85 u/mva. (126, m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert andre år kroner 201,62 u/mva. (252, m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert år kroner 403,15 u/mva. (504, m/mva). Side182
Gauldal Brann og Redning IKS Forslag budsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016 Feiervesen VEDLEGG 1 Totalsum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Art Tekst 2012 2013 2014 2015 2016 5000 Lønn i hele stillinger 1929,1 1748,4 1748,4 1748,4 1748,4 5020 Overtid 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 5030 Forventet lønnsøkning 50,0 50,0 111,5 173,1 234,6 5090 Periodiseringskonto ferielønn 231,5 209,8 209,8 209,8 209,8 5254 Yrkesskadeforsikring, sk.pl. del 40,0 47,0 47,0 47,0 47,0 5330 Styrehonorar 73,0 73,0 73,0 73,0 73,0 5400 Arbeidsgiveravgift 333,4 306,0 306,0 306,0 306,0 5420 Premie KLP 203,6 212,1 212,1 212,1 212,1 5700 Tilskudd lærlinger 60,0 106,0 106,0 106,0 106,0 5910 Matvarer 6,0 6,0 6,2 6,3 6,5 5990 Velferdstiltak ansatte 3,0 3,0 3,1 3,2 3,2 5991 Bedriftshelsetjeneste 10,0 10,0 10,3 10,5 10,8 SUM lønn feiing 2829,6 2569,4 2631,4 2693,5 2755,5 6011 Avskriving 5 år 230,0 140,0 140,0 140,0 140,0 6018 Avskriving 3 år 14,0 23,0 0,0 0,0 0,0 6300 Husleie 140,3 143,8 147,4 151,1 154,9 6340 Energi 12,1 12,4 12,7 13,0 13,3 6360 Rengjøringstjenester 34,7 35,5 36,4 37,3 38,3 6430 Leie/leasing av kontormaskiner 6,5 6,6 6,8 7,0 7,1 6440 Leie/leasing av transportmidler 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6510 Apparater, verktøy og instrumenter 10,8 11,0 11,3 11,6 11,9 6540 Inventar og utstyr 7,5 7,7 7,9 8,1 8,3 6559 Annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester 21,5 22,1 22,6 23,2 23,8 6570 Arbeidstøy og vemeutstyr 43,1 44,2 45,3 46,4 47,5 6800 Kontorutgifter 7,5 7,7 7,9 8,1 8,3 6810 IKT drift/server 43,1 44,2 45,3 46,4 47,5 6812 Matenaler til vedlikehold 10,8 11,0 11,3 11,6 11,9 6820 Trykking 23,7 24,3 24,9 25,5 26,2 6840 Faglitt., abonnement, tidskrifter 4,3 4,4 4,5 4,6 4,8 6860 Opplæring/kurs 64,6 66,2 67,9 69,6 71,3 6903 Mobiltelefon 25,8 26,5 27,2 27,8 28,5 6940 Porto 40,0 40,0 41,0 42,0 43,1 7001 Drivstoff 43,1 44,2 45,3 46,4 47,5 7021 Vedlikehold/seNce transportmidler 21,5 22,1 22,6 23,2 23,8 7040 rsavgifter og forsikring transportmidler 26,9 27,6 28,3 29,0 29,7 7100 Skyss og kostgodtgjørelse 10,8 11,0 11,3 11,6 11,9 7310 Annonsering 16,2 16,6 17,0 17,4 17,8 7500 Forsikring av maskiner og utstyr 9,7 9,9 10,2 10,4 10,7 7770 Banktjenester 4,3 4,4 4,5 4,6 4,8 SUM driftsutgifter 872,7 806,5 799,5 816,0 832,9 6701 Kjøp av revisortjeneste 15,1 15,5 15,8 16,2 16,6 6705 Kjøp av regnskaps, lønns og fakturefingstjenester 215,0 215,0 220,4 225,9 231,5 6725 Kjøp av tjeneste "personalkontor 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 8150 Renter løpende lån 20,0 20,0 11,0 4,0 2,0 SUM kjøpte tjenester 250,5 250,9 247,7 246,6 250,6 3020 Annet salg av varer og tjenester, gebyrer m.v. 50,0 20,0 20,0 20,0 20,0 3000 Feieavgift 3467,0 3320,0 3419,6 3522,2 3627,9 SUM salgsinntekter 3517,0 3340,0 3439,6 3542,2 3647,9 8905 Bruk av fond()/avsetning til fond(+) 435,8 286,8 239,1 213,9 191,2 Sum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2011 2012 2013 2014 2015 Saldo feiefond 01.01 857,8 994,2 994,2 707,5 468,4 Avsetning(+)/bruk() av feiefond i året 136,5 0,0 286,8 239,1 213,9 Saldo feiefond 31.12. 994,2 994,2 707,5 468,4 254,5 Side183
Gauldal Brann og Redning IKS Forslag budsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016 Brann og redningsvesen VEDLEGG 2 Sum kolonne 15525,6 15764,1 17013,3 17429,0 17848,8 Side184
Gebyrsatsene gjelder per pipelop, med unntak av tilsyn for skorsteiner med flere pipelap som betjener samme boenhet, hvor det betales kun et gebyr for tilsyn. Regulativ for servicetjenester utfort av feier: (Alle satser u/mva). 1. Installasjonskontroll av ildsted 510, 2. Feiing i tillegg til vurdert behov/fritidsbolig* 403, 3. Feiing av ordinært ildsted 450, 4. Feiing av ftrkjele/starre ildsted/industrianlegg Etter timeforbruk a 510, 5. Fresing av skorstein** Etter timeforbruk a 510, 6. Raykprove av skorstein Etter timeforbruk a 510, 7. TVinnspeksjon/videokontroll Etter timeforbruk a 510, 8. Tetthetsmåling av skorstein Etter timeforbruk a 510, 9. Service oljekamin Etter timeforbruk a 510, 10. Temperaturmåling av skorstein/røykgassanalyse Etter timeforbruk a 510, 11. Informasjon til megler 120, * Fritidsboliger feies kun når de ligger ved bilveg. ** Første gangs fresing faktureres ikke. Kriterier for gebyrfritak; Det gis fritak for gebyr for ftringsanlegghvor eier gir skriftlig erklæring om at anlegget ikke brukes til oppvarming av rom eller bygninger. I slike tilfeller gis feiervesenet rett til å foreta tilsyn for å kontrollere at frringsanlegget faktisk ikke brukes. (Gebyr for slikt tilsyn belastes kun dersom det viser seg at anlegget likevel er i bruk). 2.2. Endringer brann og redningsvesen Budsjettforslaget for brann og redningsvesen er helt i tråd med økonomiplanen som ble vedtatt i fjor, selv om det er noe variasjon i postene. Endringene er hovedsakelig følgende: Reduksjonen i øvrige driftsutgifter skyldes reduserte avskrivinger. Posten for drift av samband/varslingsanlegg er forutsatt økt med 780.000, fra 2014. Dette er ett år senere en tidligere antatt og skyldes forsinkelser i utrullingen av sambandssystemet tetra. Side185
aolz 33o.crup a013 3(9 f.5qi Ervkil 3Lt 590 tgqis tkt fl 3vt,o_r2. Side186
Midtre Gauldal kommunestyre Vedlegg til behandling av budsjett 2013 Midtre Gauldal kommune. Styret i Midtre Gauldal Frivilligsentral registrerer at rådmannen har strøket kommunal støtte til drift av frivilligsentralen. Vi registrerer også at det fremkommer uriktige opplysninger om tjenester frivilligheten bidrar med, og vi vil i den forbindelse komme med en oversikt over aktiviteter, hvem som nyter godt av dem og ringvirkningene. Styret mener at å kutte bevilgningen til frivilligsentralen blir feil, det er i økonomisk vanskelige tider at det er viktig å fremme frivillig arbeid. Trivsel og samhold er ofte et resultat av frivillig engasjement, noe som er veldig viktig i tøffe økonomiske perioder. Faktaopplysninger: Midtre Gauldal kommune fikk i 2006 innvilget sin søknad om å etablere Frivilligsentral og tok i den forbindelse på seg en årlig økonomisk forpliktelse med kommunal støtte til drift av sentralen. Dersom kommunen trekker sitt tilskudd til frivilligsentralen så vil også den statlige overføringen på kr. 310.000, falle bort. Alle landets frivilligsentraler er underlagt Kulturdepartementet (KuD), og har felles retningslinjer for rammene av driften og har en årlig rapporteringsplikt til KuD. I tillegg har alle frivilligsentraler egne vedtekter tilpasset lokale variasjoner. Pr i dag er det 383 Frivilligsentraler i Norge, så de er representert i nesten alle kommuner. Midtre Gauldal frivilligsentral har eget styre hvor det er to politisk valgte medlemmer og årsmøtet er øverste organ. Frivilligsentralen er registrert som en selvstendig organisasjon i Brønnøysundregistret. Støren, 14. november 2012 Hanne Husvik Lein Styreleder Trude Solem Heggdal Daglig leder Side187 A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197
Aktivitetsoversikt: Målgruppe: Småbarn og deres foreldre Aktiviteter for barn Spesifisering av aktiviteter: Babysvømming Babytrill 4 H internasjonale Deltakere/brukere: Ringvirkninger: Ressursbruk for daglig leder / Frivillige timer: Ca 40 ganger med svømming pr år, med mellom 1226 foreldre med sine småbarn aktivisert i svømmehallen. Dette er det eneste babysvømming tilbudet mellom Oppdal og Trondheim. Felles trilling, og samling i Prestegården etterpå for sosialt samvær, trening og faglig påfyll. 1gang pr mnd kommer fysioterapeut og veileder trening, i tillegg organiseres faglig påfyll med ulike aktuelle temaer for gruppen. Hjelpe 4 H med lokaler, møterom og fremskaffe frivillige. Fellesskap for foreldre med spedbarn, spesielt viktig for nyinnflyttede innbyggere. Eneste gruppetilbudet for denne gruppen. Faglig påfyll innen aktuelle temaer, f.eks førstehjelp, sikring av barn, påkledning, barnehage, babymassasje, barnefoten osv. Integrering av voksne og barn via matlaging. Ufarliggjøre andre Mest organisasjonsjobbing for Daglig leder, men de fleste Som kommer Som foredragsholdere Gjør dette gratis! En del forberedelser og organisering av Daglig leder, A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side188
matskole matkulturer. samt 120 timer frivillig arbeid. High School musikal Samarbeid med Gauldal Videregående skole, tilrettelegge og lage mat for deltakerne som skulle øve til Musikal. Praksis for elever på GVS, hjelpe disse med gjennomføringen Organisere frivillige og bestille mat, samt 90 frivillige timer. Halloween på GSK (samarbeid med lag/org, Kulturskolen, Ungdomsskolen, elever, foreldre, Biblioteket og Kulturhuset) Godt over 200 personer var innom Gsk på dette arrangementet. Forberede og gjennomføre en alternativ Halloween feiring. Arrangementet inneholdt kino, historielesing, lyktevandring, diskotek (7, 8 og 9. klasse) og kaffe. Unngå at barn og ungdom springer rundt og gjør hærverk på Halloween. Samle de som ønsker det til felles aktiviteter. Organisering/tilrettelegging/sk ape samarbeidsarenaer. 280 frivillige timer. Aktiviteter for ungdom Samarbeid med ungdomsklubben Ved forespørsler organiserer Frivilligsentralen ekstra ressurser til Ungdomsklubben, For eksempel grillere til sommerfest og Natteravner. Matlager til middagsservering i Ungdomsklubben på torsdager (første halvår 2012) Ekstra ressurser som kan skape mer aktivitet for ungdomsklubben Hjelp til å holde kostnadene nede på Ungdomsklubben 130 timer A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side189
Natteravnene Natteravnene er ute blant ungdom som ressurspersoner under offentlig fester, rusfri arrangement ol. I tillegg deltar de på fagdager spesielt tilrettelagt for natteravner. Hjelp for gjennomføring av et kulturarrangement for barn og unge. Midtre Gauldal er en av få kommuner som arrangerer Barnas Kulturmønstring. Rusforebyggende tiltak. Engasjere innbyggerne i Midtre Gauldal i ungdommen, og gjennom innsyn i festkulturen, forsøke å endre drikkekulturen blant ungdom i Midtre gauldal. Mer kontakt mellom generasjoner. Rekrutering av nye Natteravner, lage turnuser, holde kontakt med festarrangører, oppdatere utstyr Natteravnene bruker, sitte i Politirådet, lage rusforebyggende tiltak, samt ca 320 frivillige timer. Barna og ungdommens Kulturmønstring Gi barn og unge muligheter til å utvikle talent, øve seg på å fremføre foran publikum. Forbedre selvtillit til deltakerne. Ca 30 timer Frivilligsentralen er forespurt å være frivilligkoordinator i 2013 da MG skal arrangere Fylkesmønstring Global Dignity Day Hjelpe til å skaffe frivillige veiledere til denne verdighetsdagen. Gjennomføre diskusjoner i grupper for 16 åringer ved GVS. Ca 50 timer. Gaula Rock Eksamensvakter Forberede middag til deltakende ungdom. Natteravner på Ungdomsfesten, hvor ca 160 ungdommer deltok. Vakt på eksamen for ambulansesjåfører. Bidra til Gjennomføring av et rusfritt ungdomsarrangement. Byttejobb mot opplæring i førstehjelp på Babytrill av ambulansen. Ca 25 timer. Ca 10 timer A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side190
Aktiviteter for eldre/uføre En til en tjenester Følge brukere (både hjemmeboende og beboere på institusjoner) til time hos lege/sykehus Hagestell Vedlikehold småoppdrag Gåvenn Besøksvenn Letter belastningen for pårørende og ansatte på institusjoner. Gjør det lettere for eldre å klare seg uten offentlig hjelp. Viktig for trivsel i hverdagen Trygghet Økt fysisk aktivitet Skaffe frivillige og lage avtaler. Ca 200 frivillige timer Bidrag på Sykehjemmet, Alderspensjonatet og tjenestesentrene ved ukentlig aktiviteter/oppg. Frivillige som kommer til faste tidspunkt for å delta på aktiviteter/oppgaver. Bedre tilbud for beboerne. De ansatte har flere å spille på, kan være avgjørende for at enkelte aktiviteter kan opprettholdes. Økonomisk besparelse for Kommunen. Ca 350 timer Seniordans Ringdans for de over 55 år, møtes 1 gang pr uke Oppfordrer til Fysisk aktivitet blant eldre. Sosial møteplass. Ca 20 30 deltaker ukentlig. Selvgående aktivitet. Ca 150 timer pr år Handling på Alderspensjonatet / sosiale Tidligere var det en ukentlig handling, dette gjøres nå etter behov pga endring av beboergruppen. Viktig for beboere på Alderspensjonatet som ikke har pårørende som har mulighet å hjelpe til med handling. A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side191
arrangement på Alderspensj. Hyggekveld for beboerne på Alderspensjonatet/Utsikten Trivelig med besøk/underholdning fra FS for beboerne. Ca 30 timer hittil i år. Utkjøring av strøsand Eldre og uføre som har behov for strøsand får dette hjemkjørt. Forebyggende mht fallulykker. Gjør folk mer mobile selv på vinterføre. Trygghet. Sosialt perspektiv mht at noen kommer innom. Server hele kommunen, men mest behov i sentrale strøk. Ca 40 timer pr år Telefonkontakten Ukentlig telefonsamtale til hjemmeboende eldre og uføre. Hjelper mot ensomhet. Øker livskvaliteten. Handletralla (Ble nedlagt i mai) Prosjekt; Livskvalitet for eldre Ukentlig handletralle ved Midtre gauldal Sykehjem. Daglig leder sitter i styringsgruppa for prosjektet. Dekker et behov for handling av småvarer, men det viktigste er det sosiale aspektet for beboerne. Frivilligsentralen har tatt initiativ til å få ansatte ved Midtre gauldal Sykehjem og Soknedal Tjeneste senter på kurs i Sittedans, dette vil medføre ny aktivitet for beboere ved disse institusjonene, samt hjemmeboende eldre på dagplass. Mer og nye typer fysisk aktivitet. Ca 10 timer Ca 250 timer Daglig leder Organiserte/koordinerte for å få ansatte på kurs. A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side192
Aktiviteter for funksjonshemmede Aktiviteter for alle grupper Dansegalla Julegrantenning MidtNorges største dansegalla for funksjonshemmede. En viktig aktivitetsarena for den aktuelle gruppen. De to siste årene har det vært mellom 300 400 deltakere på dette arrangementet. Arrangement i samarbeid med Støren Handel ved Sykehjemmet/Rådhuset. Alle beboerne og pårørende ved Midtre Gauldal Sykehjem blir servert gløgg mm, samt at det er underholdning på huset. Fakkeltog, underholdning, tale, musikk og tenning av årets julegran ute ved Artiumen. Åpent arrangement, ca 100 deltakere. For å gjennomføre dette samarbeider driftsavdelingene i Størenhallen og på GSK. Elever på Gauldal Videregående skole brukes til rigging av hallen. Tar vare på tradisjoner, en felles markering av adventstiden. Skaffe frivillige, planlegge arrangementet, skaffe utstyr, samordne involverte parter. Ca 220 timer Forberedelser til arrangementet, avtale og koordinere berørte parter, skaffe frivillige, underholdning, julegrantenner, hest, varer ol. Ca 60 timer frivillighet. Bør Børson jr Frivilligkoordinator for oppsetningen, ha ansvaret for de frivillige og det de gjør før, under og etter oppsetningen. Dette innbefatter å skaffe frivillige, koordinere dem, lage turnuser, tilrettelegge arbeidet og ta være på enkeltmenneskene i denne store organisasjonen. Skaper et stort engasjement over hele kommunen, gir en tilhørighet, føler seg verdsatt og nyttige. Setter kommunen på kartet omdømmebygging. Andre kommuner tar kontakt for å høre hvordan vi jobber organisere arbeidet Matlaging, kaffekoking, parkeringsvakter, kormedlemmer, nattevakter, barnepassere, programselgere, snekring, maling, kostymelaging, rekvisita, brannvakter m.fl Ca. 5000 frivillige timer A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side193
Turbenker Lage, vedlikeholde turbenker i Soknes leir. Noen benker står ute hele året, andre settes inn om vinteren. Benker settes ut i områder etter oppfordring fra beboere i kommune Gjøre det mulig for de som har behov for å sette seg med jevne mellomrom til å komme seg på tur. Oppfordre til å gå på tur/være i aktivitet Ca 70 timer pr år Hobbyverksted i Soknes leir Aktivitetstilbud for de som ønsker å drive med trearbeid / hobbyaktiviteter. Åpent for alle! Enkeltpersoner, lag/org og kommunen har mulighet for å få laget og reparert ting. Et hobbyverksted med en viktig sosial møteplass. Aktiviteter minimum 2 dager pr uke, minimum ca 540 timer pr år Ryddeaksjon av Støren sentrum Gjøre Kommunesenteret vårt rent og pent etter at snøen har forsvunnet. Mange involverte; barnehagene, skolene, ungdomsklubben, butikker/bedrifter, velforeninger. Koordinering/påminning til de aktuelle. Ca 50 timer TVaksjonen Skaffe bøssebærere, for å gjøre det mulig å besøke flest mulig av våre innbyggere i Midtre Gauldal. Gjøre det mulig for enkeltmennesker å hjelpe mennesker i nød via å kunne være med på TVaksjonen Skaffe bøssebærere, dele ut bøsser. Ca 80 timer A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side194
Kulturonsdag Etablere en møteplass for lag/organisasjoner, kommunen og andre interesserte. Legge til rette for aktivitet en fast dag i uka på Kulturhuset, et samarbeid mellom FS, biblioteket og Kulturhuset. Lag og organisasjoner har mulighet å markedsføre egen aktivitet, ha en møteplass, nå mange mennesker på en nøytral arena. Sende info til alle lag og organisasjoner i hele kommunen. Tilrettelegge og motivere til aktivitet. Sentrumsplan Støren Frivilligsentralen har vært med og skaffet 2 personer i styringsgruppa som representerer lag/org. Styrearbeid i FS Holde Frivilligsentralen i gang, ha kontroll på økonomien, være arbeidsgiver til de ansatte, være med å legge de store linjene for aktiviteten. Delta på samlinger i regionen. Bake kaker til arrangement. Styret består av 4 representanter fra de frivillige i kommunen, og 2 politiske representanter. Daglig leder er sekretær. Ca 310 timer Aktiviteter for flyktninger/ Bispevisitas Leksehjelp Frivillige som har leksehjelp til fremmedspråklig elever i ulike fag, Bidra til at Midtre Gauldal får gjennomført et godt arrangement i forbindelse med besøk av biskopen. Ca 30 timer frivillighet Fremskaffe frivillige/organisere. A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side195
innvandrere Innvandrervenn ukentlig aktivitet. Aktivisere/inkludere innvandrere/flyktninger i lokalsamfunnet. Ca 230 frivillige timer. I Frivilligsentralen er det de frivillige og deres ressurser som er det viktigste, og det er de og deres interesser som styrer aktiviteten til sentralen. Daglig leder ved Frivilligsentralen er også Nettverksleder for fjellregionen i SørTrøndelag, dvs at hun tilrettelegger møter/samlinger for daglig ledere ved de aktuelle sentralene og står ansvarlig for disse møtene. Som nettverksleder er hun tilknyttet en basisgruppe, som igjen står som arrangør for regionsamling for Frivilligsentralene i region 4 (SørTrøndelag, NordTrøndelag, Norland, Troms og Finnmark). Frivilligsentralen er representert i Politirådet som representant for Natteravnene. I 2012 har vi også vært representert i styringsgruppa for Frisklivssentral. A: Basmoen 7 7290 Støren T: 72 40 36 36 M: 412 11 427 Epost: frivillig@midtregauldal. kommune.no Org.Nr.:991 054 197 Side196
Side197 1
Forord Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 er det strategiske dokumentet der de overordna målene i Kommuneplanen 2008 2020 følges opp, og som angir hva som vil være mulig å få gjennomført av handlingsmål og tiltak med tilgjengelige ressurser. Ledere og ansatte forpliktes på gjennomføring av de handlingsmålene og tiltakene som beskrives i Handlingsprogrammet, og status for gjennomføring rapporteres i halvårsrapport og årsmelding. Dokumentet har derfor stor betydning for utviklingen av kommunen i fireårsperioden. Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det nå helt nødvendig med en strammere vurdering og prioritering når det gjelder målsettinger og tiltak, noe som også vil måtte berøre kvaliteten på tjenestene på enkelte områder. Kommunen har i løpet av de siste årene gjort store investeringer i bl.a. skolebygg. Også i kommende planperiode er det behov for vesentlige investeringer bl.a. for å kunne møte behovet for nye barnehageplasser, boliger til brukere med særskilte behov og andre infrastrukturtiltak. Finansiering av investeringene vil måtte gjennomføres ved omfattende tilpasninger på driftssida eller gjennom tiltak som bidrar til å øke kommunens inntekter. Rådmannen har i forbindelse med utarbeidingen av Handlingsprogram med økonomiplan de to siste årene påpekt at grensene for forsvarlig økonomistyring er tøyd, og en er nå kommet til et punkt der driftstilpasninger må vedtas og gjennomføres. Rådmannen legger med dette fram forslag om en økonomiplan i balanse, og forslaget vil få store konsekvenser for kommunens tjenestetilbud. Kommunestyret har lagt følgende premisser/gitt følgende føringer for rådmannens forslag: merforbruk i drift dekkes påfølgende år skole og helse skal skjermes mest mulig eiendomsskatt skal ikke legges inn som mulig inntekt Dette er hovedutfordringene: reduksjoner i drift eller nye inntekter tilsvarende 14.5 mill kr. må innarbeides i 2013 ytterligere reduksjoner eller nye inntekter på 7.6 mill kr. må innarbeides i 2014 Anvendelse av kommunens finansportefølje har vært gjenstand for behandling flere ganger. Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtak i møte 27.08.12 som betyr at kommunen ikke skal selge, men ha pengene plassert i henhold til vedtatt finansstrategi. Målsettingen er å bygge opp bufferfond som kan brukes til å takle svingninger i finansmarkedet, slik at en unngår unødvendige svingninger i driftsnivået fra år til år, og det optimale er å kunne være uavhengig av årlige avkastninger. I fremlagte forslag til økonomiplan er det imidlertid ikke funnet rom for å avsette til bufferfond, noe som gjør kommunen ekstra sårbar dersom forventet avkastning ikke oppnås. Side198 2
Rådmannen har videre lagt til grunn at rentenivået blir lavt framover, og at pensjonskostnadene ikke vil øke mer enn de 1.5 % som er anslått i perioden. Økningen i pensjonskostnadene er anslått til ca. 8 mill. kr. Som vedlegg til Handlingsprogram med økonomiplan 2013 2016 følger en oversikt over mulige inntektskilder som ikke er tatt med i rådmannens forslag, samt beskrivelser av konsekvenser av foreslåtte tiltak for driftstilpasninger. Vedlagt i eget hefte er også rådmannens forsalg til kommunale gebyrer og avgifter i planperioden. Knut Dukane rådmann Side199 3
Innhold Innledning... 5 Økonomisk grunnlag og forutsetninger... 10 Rammeområde 1: Folkevalgte og stab... 31 Rammeområde 2: Grunnskole og barnehage... 43 Rammeområde 3: Kultur, fritid og voksenopplæring... 56 Rammeområde 4: Pleie og omsorg... 68 Rammeområde 5: NAV/Helse og familie... 77 Rammeområde 6: Næring, plan og forvaltning... 100 Rammeområde 7: Eiendom og kommunalteknikk... 110 Investeringsplan... 118 Rammeområde 8: Fellesområdet... 122 Rammeområde 9: IKS og andre virksomheter... 122 Side200 4
Innledning I plan og bygningsloven beskrives det fireårige Handlingsprogrammet som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal beskrive realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. Om kommunens plan og styringssystem Kommunens styringssystem bygger på strategier og mål i kommuneplanen som gjennom det fireårige Handlingsprogrammet konkretiseres med konkrete handlingsmål og tiltak. Handlingsplanen inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølging av handlingsmålene rapporteres det på status for gjennomføring i tertialrapporter og årsmelding. Innen enhetene er det opp til enhetsleder å forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Det arbeides med å videreutvikle styringssystemet, bl.a. med å utvikle styringsinformasjon i form av statistikk og nøkkeltall som er indikatorer på om utviklingen går i den retningen som er vedtatt i form av målsettinger. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utviklingen i kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring. Visjoner og mål i kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel, som sist ble vedtatt i juni 2008, beskriver overordna mål og strategier både for utvikling av kommunen som lokalsamfunn og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanen beskriver følgende visjon for utviklinga i kommunen: Midtre Gauldal med verdier for framtida Det samme innholdet er formulert i følgende overordna mål: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtida. Side201 5
Ut fra dette er det utarbeidet strategier som er nedfelt i hovedmål og delmål på viktige områder, både når det gjelder utvikling av lokalsamfunnet og kommunen som organisasjon: Utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Hovedmål Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Delmål Kommunen skal være en pådriver for å skape bevissthet og spre kunnskap om klimaproblematikk og egne naturverdier. Miljøkonsekvenser skal vektlegges i saksbehandling og beslutningsprosesser. Kommunen skal legge vekt på miljøhensyn både i daglig drift og ved bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Lokalt næringsliv skal motiveres til å vektlegge miljøhensyn i sin virksomhet. Kommunen skal bidra aktivt til nasjonal målsetting om 30 % reduksjon i utslipp av klimagasser. Kommunen skal være en pådriver for utvikling av alternativ energi ut fra lokale naturressurser. Befolkningsutvikling og bosetting Hovedmål Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter. Delmål Utvikle sentrumsplan for Støren med vekt på estetikk, trivsel og funksjonalitet. Legge tilrette for boligbygging og næringsvirksomhet i alle deler av kommunen. Opprettholde et godt og desentralisert tjenestetilbud innen forsvarlige faglige og økonomiske rammer. Motivere unge til å bosette seg i egen kommune. Integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger med tanke på varig bosetting. Arbeide aktivt med markedsføring og omdømmebygging. 6 Side202
Verdiskaping/Næringsliv Hovedmål Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv med særlig vekt på verdiskapning basert på kommunens ressursgrunnlag. Delmål Videreutvikle samarbeidet mellom næringslivet og kommunen gjennom god tilrettelegging og bistand. Bidra til å sikre verdiskapingen i landbruket. Videreføre satsinga på bygdeutvikling basert på lokale verdier både i kultur, utmarks og naturressurser. Bidra til verdiskaping knyttet til reiseliv og hyttebygging. Være pådriver for etablering av næringshage. Ta initiativ til en bred satsting på markedsføring og omdømmebygging i samarbeid med næringslivet og med regionen for øvrig. Satse på utvikling av entreprenørskap både blant ungdom og voksne. Sosial trygghet og folkehelse Hovedmål: Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids og samfunnsliv. Delmål Bidra til at flest mulig får tatt i bruk sine menneskelige ressurser i arbeidslivet gjennom et tett samarbeid med NAVkontor og arbeidsliv. Arbeide for gode utdanningstilbud lokalt i samarbeid med videregående skole og ressurssenteret. Videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og FYSAKprosjektet i samarbeid med lag og foreninger. Sikre god samhandling mellom aktørene til enkeltmenneskets beste. Kultur og fritid Hovedmål Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen. Delmål Videreutvikle det gode samarbeidet mellom kommune og frivillige aktører innen kultur og fritid. Satse spesielt på barn og unge i utvikling av og tilrettelegging for kultur og fritidsaktiviteter. Tilrettelegge fysisk for friluftsliv, idrett og annen kulturell aktivitet i alle deler av kommunen. 7 Side203
Bidra til at lag og foreningsliv har utviklingsmuligheter og gode levekår. Kartlegge og synliggjøre viktige friluftsområder i kommunen. Bidra til at friluftsområdene i kommunen blir ivaretatt. Videreføre og utvikle samarbeidet med SørTrøndelag fylkeskommune og Gauldal videregående skole for å utvikle et felles skole og kultursenter. Demokrati og samhandling Hovedmål: Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere. Delmål Motivere til engasjement og deltagelse i politisk arbeid. Skape engasjement for lokalsamfunnet gjennom aktivt informasjonsarbeid og gode møteplasser for samhandling mellom aktørene i lokalsamfunnet. Stimulere til dugnadsånd og engasjement i frivillig arbeid. Fremme kommunens interesser gjennom å være en aktiv samarbeidspartner både i regionen, i landet forøvrig og utenfor landets grenser. Infrastruktur og samfunnssikkerhet Hovedmål: Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og helse. Delmål Sikre nødvendig rullering av eksisterende beredskapsplaner og sikre at også nye trusselbilder blir ivaretatt på en god måte. Øve regelmessig, minst en gang pr år. Delta aktivt i Trøndelag i utformingen av et helhetlig risikobilde for Trøndelag. Oppgradere det offentlige vegnettet i Midtre Gauldal kommune m.h.t. framkommelighet, bæreevne og trafikksikkerhet ved følgende tiltak: utbygging av fortau og gatelys bruer oppgraderes slik at totalvekt og aksellastbegrensinger unngås det legges fast dekke på alle viktige samleveger, vegbredde over 4,5 meter Sørge for at Midtre Gauldal kommune og de private vannverkene sikrer befolkning, landbruk og næringsliv sikker forsyning og nok vann. Sørge for at alle avløp har tilfredsstillende rensing. Oppgradere overvannsledninger og kulverter for å møte større avrenningsmengder. Sikre at avfall behandles på en miljømessig forsvarlig måte, med vekt på gjenbruk og resirkulering. Innføre hytterenovasjon. 8 Side204
Den kommunale organisasjonen Tjenesteproduksjonen Hovedmål Kommunale tjenester skal ha et høyt service og kvalitetsnivå. Delmål Det arbeides med en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne. Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting. Digitale verktøy brukes i større grad for å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne og for å effektivisere og kvalitetssikre virksomheten. Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker. Kommunale bygninger skal tilrettelegges best mulig for gode arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon. Lovforvaltning Hovedmål Sikre en lokal lovforvaltning basert på forutsigbarhet og likeverdig behandling. Delmål Sikre god informasjon om rettigheter og lovverk, bl.a. på kommunens nettsider. Utvikle elektronisk saksbehandling. Utarbeide lokale retningslinjer og forskrifter som gir klare føringer for behandling av enkeltsaker. Sikre god kompetanse hos saksbehandlerne. Personal og organisasjon Hovedmål Å utvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon som arbeider kontinuerlig med læring og forbedring. Delmål Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekruttering. Utvikle gode arbeidsmiljø som tar i bruk medarbeidernes ressurser og kreativitet. Utvikle et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Drive systematisk kompetanseutvikling. 9 Side205
Økonomi Hovedmål: Sørge for en økonomisk planlegging og styring som er langsiktig og bærekraftig. Delmål: Utvikle en kultur med fokus på best mulig ressursutnytting. Utvikle god økonomistyring gjennom gode system og motivasjon. Forvalte kommunens kapitalverdier slik at verdiene sikres best mulig. Økonomisk grunnlag og forutsetninger Forutsetninger Den grunnleggende forutsetning for denne planen er de vedtak som er fattet knyttet til Handlingsprogram med økonomiplan 2012 2015, kommunestyresak 76/11,samt vedtak som er fattet i løpet av 2012. Ut over dette bygger planen på statsbudsjettet samt utviklingen i finansmarkedene så langt det er mulig å forutse denne. I budsjettene er det innarbeidet tiltak med en samlet netto utgiftsreduksjon på kr. 15,2 mill. Oppvekst samt pleie og omsorg er forsøkt skjermet i størst mulig grad. Det er videre lagt vekt på å gjøre kommunens drift mindre avhengig av finansavkastningen, og avkastningen i 2013 er forutsatt å blir 6,7 %, fallende til 6,0 %, 3,4% og 3,3 % i i.h.v. 2014, 2015 og 2016. F.o.m. 2014 vil kommunen m.a.o. i beskjeden grad være avhengig av finansinntekten for driften. Bankrente er p.t. 3,7 % for langsiktige plasseringer. Øvrige forutsetninger: Alle beløp er i 2013 kroneverdi. Det er forutsatt at pris og lønnsvekst i perioden 2014 2016 vil bli inndekket igjennom økte inntekter. Lønnsveksten er anslått til å bli 4 % i 2013. Prisveksten er forventet å bli 1,5 %. 3mndrs. Nibor («Norwegian Inter Bank Offered Rate», d.v.s renten mellom norske banker) er anslått til å være 2,25 % i perioden. Av betydning for beregning av rentesikringen. Kommunens høye driftsnivå har over tid skapt utfordringer. Dette har delvis kunnet la seg balansere ut ved hjelp av betydelige kapitalinntekter fra finansformuen. Avhengigheten av finansinntekter for å balansere driften er sterk uønsket. Dessuten vil den store usikkerheten som preger den globale økonomien og dermed finansmarkedene, gi kommunene en sterkt uforutsigbar økonomi. Kommunen har betydelige pensjonsutgifter. Disse er forventet å øke betraktelig i de kommende år som en følge av lavt rentenivå (liten avkastning på innskutte pensjonsmidler) og myndighetenes krav om økt egenkapital i forsikringsselskapene (Finanstilsynets solvenskrav «Solvens II»). Side206 10
Lønnsveksten har også vært betydelig, og summen av ovennevnte krever betydelige kutt i kommunens utgifter for at budsjettene skal balansere. Driften i de kommende 2 år vil bli svært utfordrende og kreve god styring og kontroll. Fellesinntektene (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2012 2013 2014 2015 2016 A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue 1 101 901 111 537 111 537 111 537 111 537 Ordinært rammetilskudd 1 191 138 198 766 198 766 198 766 198 766 MVAkompensasjon 1 3 703 402 0 0 0 Investeringskompensasjon 1 5 217 2 385 2 385 2 385 2 385 Sum A Frie disponible inntekter 301 959 313 090 312 688 312 688 312 688 B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft 2 4 449 2 500 2 500 2 500 2 500 Barnehagetilskudd 0 0 0 0 Kalkulatoriske renter og avskrivninger 3 5 158 8 826 8 826 8 826 8 826 Sum B Andre inntekter 9 607 11 326 11 326 11 326 11 326 C. Finansinntekter/utgifter Renter 4 17 232 17 998 18 198 19 207 19 846 Avdrag 4 23 178 15 969 15 989 16 784 16 160 Finansinntekter 4 30 880 22 518 21 690 15 378 15 393 Formidlingslån 860 200 300 300 300 Sum C Finansinntekter/utgifter 8 670 11 249 12 197 20 312 20 313 D. Fonds 199 199 199 199 199 Sum D Fonds 199 199 199 199 199 E. Dekning av tidligere års merforbruk 0 3 228 8 816 Sum E Dekning av tidligere års merforbruk 0 3 228 8 816 0 0 F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) 302 697 309 740 302 802 303 503 303 502 G. Rammefordelt 302 697 309 740 302 802 303 502 303 502 H. Mer/mindreforbruk (F+G) 0 0 0 0 0 Side207 11
Spesifikasjon av frie inntekter (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2012 2013 2014 2015 2016 A. Skatteinntekter Skatt på inntekt og formue 101 901 107 640 107 640 107 640 107 640 Eiendomsskatt på verker og bruk 1 466 1 600 1 600 1 600 1 600 Sum A Skatteinntekter 103 367 109 240 109 240 109 240 109 240 B. Rammetilskudd Innbyggertilskudd 127 637 135 140 135 140 135 140 135 140 Utgiftsbehovstilskudd 20 438 18 446 18 446 18 446 18 446 Overgangsordning (INGAR) 424 382 382 382 382 Utenfor overgangsordning 1 199 0 0 0 0 Distriktstilskudd SørNorge 2 544 2 662 2 662 2 662 2 662 Ordinært skjønnstilskudd 7 900 7 800 7 800 7 800 7 800 Selskapsskatt 0 0 0 0 0 Inntektsutjevning 30 497 37 397 37 397 37 397 37 397 Sum B Rammetilskudd 189 791 201 063 201 063 201 063 201 063 Sum frie inntekter (AB) 293 158 310 303 310 303 310 303 310 303 A. Frie disponible inntekter Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter samt rammetilskudd. Kommunens frie inntekter forventes å få en nominell vekst på 3 %, mot landsgjennomsnittets 3,9 %. I henhold til statsbudsjettet kan kommunen forvente å få kr. 308,7 mill. i frie inntekter i 2013. Dette tilsvarer en økning på kr. 12,1 mill. i forhold til 2012. Inntektsøkningen dekker knapt forventet lønnsog prisstigning. Fordelingen av de frie inntektene er kr. 107,6 mill. skatt på inntekt, mens rammetilskuddet utgjør på kr. 201,1 mill. I tillegg til ovennevnte kommer kommunens skatteinntekter på verker og bruk som er antatt å bli kr. 1,6 mill. De totale frie inntektene blir følgelig kr. 310,3 mill. I løpet av 2014 skal momskompensasjon forsvinne fra driftsregnskapet. I forskrift nr. 1423 av 15.12.00 er nedtrapping av momskompensasjon i drift regulert. For 2013 kan maksimalt 20 % av momskompensasjon fra investeringer inntas i driftsregnskapet. Beløpet er beregnet til å utgjøre kr. 0,4 mill. (ref.tabell 5 Finansiering av investeringene ). Investeringskompensasjonsordningen (rentekompensasjon) er videreført i statsbudsjettet. Denne ordningen gir rentekompensasjon for investeringer i bl.a. omsorgsboliger og skoler. Ordningen administreres av Husbanken. I våre budsjetter er dette beløpet forutsatt å utgjøre kr. 2,4 mill. B. Andre inntekter Salg av konsesjonskraft Kommunen disponerer 11,7 mill. kwt fra kraftverkene Sokna, Håen og Sama. Denne kraften selges gjennom Gauldal Energi. Kommunen betaler ca. kr. 0,1350/Kwt i anskaffelse for denne kraften som videreselges i markedet. I tillegg er kommunen en stor forbruker av energi med et årlig forbruk i størrelsesorden 7,7 mill kwt. For å redusere virkningen av store prisvariasjoner, håndterer Side208 12
kommunen sine kraftsalg og kraftkjøp samlet. I tillegg er deler av både kjøp og salg sikret med faste priser. Stor kraftproduksjon og forventet kraftoverskudd i de kommende år, gjør at våre forventninger til netto inntekt av konsesjonskraft er forventet å falle i de kommende år. I budsjettet er forutsatt en netto inntekt på Kr. 2,5 mill. årlig. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Kommunen drifter en rekke prosjekter som skal være selvfinansierende, bl.a. når det gjelder vann og avløp. På disse investeringene beregnes kalkulatoriske renter og avskrivninger som skal danne grunnlag for fakturering til brukerne av de enkelte tjenester. Som en følge av mange nyinvesteringer i de senere årene, er dette beløpet økt i forhold til i 2012, og er nå beregnet til kr. 8,8 mill. Motposten til dette er å finne i EKT s utgiftsrammer. Finansposter Renteutgifter Renteutgiftene er beregnet ut fra løpende låneavtaler med tillegg av renter av forventede låneopptak (ref.tabell 5 «Finansiering av investeringene»). Kommunen har rentesikret 48 % av gjelden. Gjennomsnittlig veid rentesats på de sikrede lån er 3,91 %. P.t. er denne rentesatsen høyere enn den flytende renten. Gjennomsnittlig veid flytende rente på de resterende 54 % er 2,63 %. Finansreglementet tilsier at administrasjonen kan inngå fastrenteavtaler for inntil 75 % av låneporteføljen. I forbindelse med rentesikring er 3mndr s Nibor estimert til 2,25 % for perioden. I takt med fallende renter har også 3mndr s Nibor falt. I januar 2013 var Nibor 2,70 %, mens den i oktober 2012 var notert til 1,92 %. Avdrag Avdrag er beregnet ut fra løpende låneavtaler med tillegg av avdrag på forventede låneopptak. Til grunn for beregning av avdragene er lagt reglene om minimumsavdrag. Minimumsavdragene er noe mindre enn avdragene som låneavtalene hjemler og gir p.t. en inntektseffekt. For 2013 er denne effekten beregnet til kr. 5,4 mill., men dette beløpet vil være gjenstand for endelig beregning når investeringsregnskapet gjøres opp pr. 31.12. Finansinntekter Finansinntektene består av 2 elementer; aksjeutbytte og avkastning på aksjer og obligasjoner. I 2013 er aksjeutbytte fra Trønder Energi og Gauldal Energi forventet å innbringe kr. 6,0 mill, mens verdistigning på aksjer og obligasjoner er forutsatt å bli kr. 16,4 mill. (6,7% p.a.) Plasseringen i aksjer og obligasjoner er regulert av Finansreglementet og tilsier at 25% skal være plassert i aksjer, mens de resterende 75% skal være i obligasjoner. Dette er gjennomført. Pr. 31.12. er verdien av finansformuen forventet å være i størrelsesorden kr. 240 mill. For budsjettene i denne planperioden, er avkastningen i 2013 forutsatt å bli 6,7%, fallende til 6,0% i 2014, 3,4% i 2015 og 3,3% i 2016. Side209 13
Rammefordeling (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2012 2013 2014 2015 2016 R1 Folkevalgte/stab 27 382 26 325 25 669 25 669 25 669 R2 Oppvekst 90 469 92 265 90 098 90 098 90 098 R3 Kultur, fritid & voksenopplæring 7 152 7 120 6 949 6 949 6 949 R4 Pleie og omsorg 96 310 100 367 98 060 98 060 98 060 R5 NAV/Helse og familie 34 090 32 912 32 096 32 096 32 096 R6 Næring, plan og forvaltning 7 536 7 571 7 391 8 091 8 091 R7 Eiendom og kommunalteknikk 31 913 34 988 34 347 34 347 34 347 R8 Spesielle tiltak og tjenester 7 845 8 192 8 192 8 192 8 192 Sum fordelt 302 697 309 740 302 802 303 502 303 502 Rammeområde 1 Folkevalgte/stab (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 27 382 26 325 25 669 25 669 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 543 Pensjonsjusteringer 127 Lønns og prisvekst 1 027 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 2 754 656 0 0 Ny ramme 26 325 25 669 25 669 25 669 Rammeområde 2 Oppvekst (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 90 469 92 265 90 098 90 098 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 1 447 Pensjonsjusteringer 566 Lønns og prisvekst 3 574 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 897 2 167 0 0 Ny ramme 92 265 90 098 90 098 90 098 Side210 14
Rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 7 152 7 120 6 949 6 949 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 110 Pensjonsjusteringer 90 Lønns og prisvekst 450 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 462 171 0 0 Ny ramme 7 120 6 949 6 949 6 949 Rammeområde 4 Pleie og omsorg (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 96 310 100 367 98 060 98 060 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 4 775 Pensjonsjusteringer 1 037 Lønns og prisvekst 4 844 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 6 599 2 307 0 0 Ny ramme 100 367 98 060 98 060 98 060 Rammeområde 5 NAV/Helse og familie (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 34 090 32 912 32 096 32 096 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 381 Pensjonsjusteringer 396 Lønns og prisvekst 1 419 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 1 820 816 0 0 Ny ramme 32 912 32 096 32 096 32 096 Side211 15
Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 7 536 7 571 7 391 8 091 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 1 502 Pensjonsjusteringer 9 Lønns og prisvekst 409 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 1 885 180 700 0 Ny ramme 7 571 7 391 8 091 8 091 Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 31 913 34 988 34 347 34 347 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 1 546 Pensjonsjusteringer 881 Lønns og prisvekst 1 730 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 1 082 641 0 0 Ny ramme 34 988 34 347 34 347 34 347 Rammeområde 8 Fellesområdene (Alle tall i Kr. 1.000) Budsjett Beskrivelse Anm 2013 2014 2015 2016 Ramme fra foregående år 7 845 8 192 8 192 8 192 Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer Lønns og prisvekst 113 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen 234 0 0 0 Ny ramme 8 192 8 192 8 192 8 192 Side212 16
Gebyrer og avgifter Kommunen krever inn gebyrer og avgifter på mange tjenester, flere av disse er prissatt gjennom bestemmelser i lover og forskrifter. På andre områder fastsetter kommunen selv pris/avgift/gebyr. Rådmannens forslag til vedtak når det gjelder priser/gebyrer/avgifter på kommunale tjenester framgår av et eget hefte, Kommunale gebyrer og avgifter 2013, som vedlegg til selve Handlingsprogrammet med økonomiplan 2013 2016. Kostnadsnivå på de enkelte tjenesteområdene Kommunene rapporterer sine regnskaper og nøkkeltall til en felles database; KOSTRA. KOSTRA kan gi verdifull informasjon i kommunenes vurdering av både tjeneste og kostnadsnivå. Som all annen statistikk, bør heller ikke KOSTRAtall anvendes ukritisk, men kan være bakgrunnsinformasjon for ytterligere analyser av egen virksomhet. Midtre Gauldal har etter en tidligere gjennomgang valgt å sammenligne seg med to andre kommuner, nemlig Surnadal og Gausdal. Felles for alle tre kommunene er bl. a. innbyggerantall, demografi og bosettingsmønster. Endringer i befolkningssammensetning endret utgiftsbehov Kommuneøkonomien tar utgangspunkt i befolkningssammensetningen i kommunen, kommunens demografi, og rammeoverføringene fra staten tar utgangspunkt i dette. Dette må resultere i en tilpasning lokalt, slik at ressurstildelingen til enhver tid tilpasses endringer i brukerbehovene. De enkelte aldersgruppene har forskjellig behov, og enkelte grupper har lovmessig krav på tjenester. Utfordringen knyttet til befolkningsutviklingen er at de fleste har behov for og rett til kommunale tjenester på et eller annet tidspunkt. Kommunen trenger en tjenestestruktur og bygninger tilsvarende de behov som skal dekkes, noe som gjør langsiktig planlegging helt nødvendig. Side213 17
Befolkningsammensetning 2011 Alder 05 615 1618 1924 2566 6779 80+ Totalt Midtre Gauldal 395 748 246 544 3234 625 361 6153 Gausdal 368 750 255 424 3271 690 402 6160 Surnadal 339 786 264 439 3116 670 338 5952 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig estimat for hvordan befolkningsutviklingen er forventet å bli. Det er forventet en jevn vekst i kommunen i årene frem til 2040. Ifølge SSB s fremskrivninger, vil kommunen ha over 7000 innbyggere om 10 år. For kommunens største tjenesteområder, nemlig oppvekst og pleie og omsorg, er forventet utvikling slik: Side214 18
1200 1100 Befolkningsutvikling undervisning 1000 900 800 700 600 500 400 05 år 615 år 1619 år 300 200 100 0 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 Gruppen 0 5 år er forventet å øke med ca. 200 personer i de kommende 10 år, mens veksten i gruppen 615 år først vil skyte fart 10 år frem i tiden. 1100 1000 Befolkningsutvikling pleie og omsorg 900 800 700 600 500 400 6779 år 80+ år 300 200 100 0 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 Andelen av kommunens innbyggere i gruppen 67 79 år vil øke jevnt i de kommende 10 år. Forebyggende helsearbeid blir m.a.o. svært viktig for å unngå stort press på sektoren. 19 Side215
Kostnadsnivå på tjenesteområdene Folkevalgte og administrasjon Adm. og styring brutto driftsutgifter enhet 1000 kr, 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 26702 26571 32259 35781 Gausdal 25703 26516 25628 27637 Surnadal 27535 27399 28071 27782 Midtre Gauldal Kommune ligger høyt når det gjelder forbruk til administrasjon jfr. sammenligningskommunene og gjennomsnittet i landet. Det skyldes at vi er selvstendige og ikke har organisert oss i større interkommunalt samarbeid. Den andelen av forbruket som knyttes til folkevalgte er lav sammenlignet med mange andre slik det framgår nedenfor. Dette betyr at det er den kommunale administrasjonen som er kostbar. Side216 20
Politisk styring brutto driftsutgifter enhet 1000 kr. 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 2408 2755 2873 3700 Gausdal 3283 3473 2936 3803 Surnadal 4306 4050 4276 4741 Oppvekst 100 95 90 85 80 Andel barn 15 år med barnehageplass 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Andel barn 15 år med barnehageplass 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 89,7 90,6 87,7 91,6 Gausdal 94,9 95,7 89,2 92,3 Surnadal 92,3 94,6 95,8 93,1 Indikatoren viser hvor mange prosent av 15 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. KOSTRAtallene har ikke data på ventelister og gir ikke full oversikt over dekningsgraden i forhold til den reelle etterspørselen. Andelen barn med barnehageplass i Midtre Gauldal er noe under snittet for SørTrøndelag, men over snittet for landet. Side217 21
Antall barn pr. årsverk 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 8,6 7,9 7,3 7,1 Gausdal 6,8 6,4 6,6 6,9 Surnadal 6,8 6,8 6,5 6,5 Antall barn pr. årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagen. Tallene viser at Midtre Gauldal har lavere bemanning enn sammenligningskommunene. Bemanningen i Midtre Gauldal er også lavere enn snittet for SørTrøndelag og landet. 200000 150000 Barnehager brutto driftsutgifter pr. barn 100000 50000 0 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal Gausdal Surnadal Barnehager, brutto driftsutgifter pr. barn 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 102 849 105 354 111 627 121 388 Gausdal 121 722 124 985 123 236 134 319 Surnadal 108 194 118 316 132 159 143 804 Brutto driftsutgifter pr. barn i kommunale barnehager inneholder utgifter til ordinær barnehagedrift, styrket tilbud for førskolebarn og barnehagelokaler. Tallene viser at Midtre Gauldal bruker vesentlig mindre pr. barn enn Gausdal og Surnadal. I forhold til snittet for SørTrøndelag og landet for øvrig bruker Midtre Gauldal om lag 25 000 kr mindre pr. barn. 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Grunnskole brutto driftsutg. pr. elev 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal Gausdal Surnadal 22 Side218
Grunnskole, brutto driftsutgifter pr. elev 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 76 189 84 451 98 074 108 416 Gausdal 88 034 97 852 94 064 95 413 Surnadal 79 414 84 935 89 122 93 345 Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev. Midtre Gauldal kommune bruker mer på grunnskole enn Surnadal og Gausdal. Kommunen har nye skolebygg og bruker ca 11 000 kr mer pr. elev på skolebygg enn de to sammenlignbare kommunene. Når vi ser på de historiske tallene ser vi at kommunen brukte mindre enn de to andre kommunene fram til 2010. Midtre Gauldal kommune bruker også mellom 1500 2500 kr mer pr. elev på skoleskyss enn de to andre kommunene. Når vi korrigerer for skolebygg og skoleskyss bruker ikke Midtre Gauldal vesentlig mer på skole enn sammenlikningskommunene. MGK 2009 MGK 2010 MGK 2011 Gausdal 2011 Surnadal 2011 14 årstrinn 11,5 10,3 11,5 12,3 11,2 57 årstrinn 12,9 10,6 11,6 13 13,1 810 årstrinn 16,2 18,1 16,9 14,3 18,3 Indikatoren gir et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatoren inkluderer alle ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, tospråklig fagopplæring og norsk som andrespråk. Den gir dermed ikke et helt korrekt bilde av gruppestørrelsen i den ordinære undervisningen. Når det gjelder gruppestørrelsen på barnetrinnet så er den lavere enn for sammenlikningskommunene og ligger også under snittet for SørTrøndelag og landet. En desentralisert skolestruktur som i Midtre Gauldal har innvirkning på gruppestørrelsen. Side219 23
Når det gjelder ungdomstrinnet er gruppestørrelsen i Midtre Gauldal større enn i Gausdal. Den er også vesentlig større enn snittet for SørTrøndelag og landet. Dette er bakgrunnen for at Støren ungdomsskole er tildelt 3 øremerkede stillinger gjennom statsbudsjettet for 2013. Kultur Kultur, brutto driftsutgifter enhet 1000 kr. 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 11238 12427 14991 18824 Gausdal 9437 9396 11460 8899 Surnadal 13661 14972 16718 18051 Grafen viser kommunens kostnader til kulturområdet. For Midtre Gauldal ser vi at utgiftene har økt de siste årene. Økningen kan knyttes til aktiviteten rundt kulturhuset som ble åpnet i 2010. 6 Kostnader kultur 5 4 3 2 1 Midtre Gauldal Gausdal Surnadal 0 2008 2009 2010 2011 Netto driftsutgifter kultur, i % av totale netto driftsutgifter Indikatoren viser kommunens prioritering til kulturformål i forhold til kommunens totale driftsutgifter. Midtre Gauldal bruker en større andel på kultur enn Gausdal, men en mindre andel enn i Surnadal. Kommunen ligger ca på snittet for SørTrøndelag og landet. 24 Side220
Pleie og omsorg Denne indikatoren måler oppfyllelsen av bestemmelsen om at de som selv ønsker det, gis mulighet til å bo i enerom ved langtidsopphold. Ved Midtre Gauldal sykehjem er det kun 2 dobbeltrom, øvrige rom er enkeltrom. Pleie og omsorg, institusjon, brutto driftsutgifter pr. Plass 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 739 663 735 154 779 092 833 171 Gausdal 828 803 879 961 829 461 891 486 Surnadal 717 522 751 000 769 707 833 848 Indikatoren viser at kostnadene pr. plass i institusjon i Midtre Gauldal ligger på samme nivå som i Surnadal og noe under kostnadene i Gausdal. Kostnadene pr. plass ligger noe under snittet for Sør Trøndelag og landet. Side221 25
Denne tabellen viser at antall brukere av hjemmetjenesten er langt høyere i Midtre Gauldal enn i de to andre kommunene, selv om innbyggertallet er omtrent det samme. Det betyr at andelen innbyggere som er mottakere av hjemmetjenester er langt høyere i Midtre Gauldal enn i de to andre kommunene. Andelen ligger også over snittet for SørTrøndelag og landet for øvrig. Pleie og omsorg, hjemmetjeneste, brutto driftsutgifter pr. bruker 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 92 229 120 620 125 842 126 939 Gausdal 118 895 114 287 108 582 106 680 Surnadal 252 016 190 289 197 041 215 301 Side222 26
Tabellen viser kostnadene pr. bruker i hjemmetjenesten. Midtre Gauldal bruker langt mindre enn både Surnadal, SørTrøndelag og landssnittet pr. bruker i hjemmetjenesten. Det betyr at kommunen har mange brukere av hjemmetjenesten, men at kostnadene pr. bruker er lavere enn snittet. Helse og familie Tabellen viser at antall mottakere av sosialhjelp har blitt redusert det siste året i Midtre Gauldal. Midtre Gauldal har omtrent like mange sosialhjelpsmottakere som Gausdal, men nesten dobbelt så mange som Surnadal. Kostraindikatoren andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere viser at Midtre Gauldal har en lavere andel sosialhjelpsmottakere enn sammenlikningskommunene, SørTrøndelag og landet. Side223 27
Økonomisk sosialhjelp brutto driftutgifter enhet 1000 kr. 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 2689 3022 3623 3214 Gausdal 2170 1986 2044 2366 Surnadal 1215 1248 1254 781 Tabellen viser kommunens brutto driftsutgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp. Midtre Gauldal kommune har en mye høyere kostnad knyttet til sosialhjelp enn både Gausdal og Surnadal. Midtre Gauldal og Gausdal har omtrent samme antall sosialhjelpsmottakere. Sosialtjenesten brutto driftutgifter enhet 1000 kr. 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 7096 6978 8258 8407 Gausdal 5902 7457 7040 6993 Surnadal 3391 3532 4316 4138 Side224 28
Næring, plan og forvaltning Plansaker, brutto driftsutgifter 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 1171 1032 1170 1661 Gausdal 2032 2485 1450 1467 Surnadal 1943 2100 2149 2281 Tabellen viser kommunens totale kostnader knyttet til plansaker og viser en økning av utgiftene fra 2009 til 2011 Eiendom og kommunalteknikk Denne indikatoren sier noe om hvor mye areal kommunen disponerer. Økningen fra 2009 til 2010 er knyttet til åpningen av Gauldal skole og kultursenter. Side225 29
Brutto driftsutgifter 2008 2009 2010 2011 Midtre Gauldal 28489 28495 33231 39638 Gausdal 37238 38022 36672 36672 Surnadal 38865 38865 38865 38865 Tabellen viser kommunens totale kostnader knyttet til eiendom og kommunalteknikk og viser en økning av utgiftene fra 2009 til 2011. 30 Side226