Eksamen NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål Elevar og privatistar / Elever og privatister

Eksamen 28.11.2016 NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 8 15

Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Dahle, Gro. «Si at du stapper moren din opp i en koffert Hva får du da?». Regnværsgåter. Oslo: Cappelen, 1994. Helsedirektoratet. «Før i tiden utsatte vi oss for stor fare uten å forstå det». Magasinet Dagbladet 16.07.2016 Jacobsen, Roy. «Kastemerket». Den høyre armen. Oslo: CappelenDamm, 2011 (først utgitt 1994). Kleiva, Anna. «Lukta av heimlanda våre». Ti liknande versjonar. Oslo: Oktober, 2011. Lønnum, Erlend. «Språkbrukaren». Språknytt nr. 1 (2016). Nilsen; Signe. «Er du ish på tida?». Språknytt nr. 2 (2016). (utdrag) Skaranger, Maria Navarro. «Den andre broren min» (utdrag). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober, 2015. Soga om volsungane. Omsett av Magnus Rindal. Oslo: Samlaget, 1974. Tolkien, J.R.R. Hobbiten. Omsett av Nils Ivar Agøy. Oslo: Tiden, 1998. Språkleg tilrettelagd. Andre opplysningar Informasjon om vurderinga Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarane til kvar oppgåve utfyller dei generelle kjenneteikna i eksamensrettleiinga. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 2 av 16

Nynorsk Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det står ein kommentar under kvar oppgåveinstruks. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse oppgåva. Del A Kortsvarsoppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. «Før i tiden utsatte vi oss for stor fare uten å forstå det», Magasinet Dagbladet, 16.07.2016 Denne samansette teksten er ein del av ein kampanje frå Helsedirektoratet. Gjer greie for formålet med teksten, og forklar korleis dei ulike retoriske appellformene er brukte. I svaret ditt skal du vise at du forstår og kan forklare bruken av dei retoriske appellformene og funksjonen dei har i den samansette teksten. Del B Langsvarsoppgåve Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Oppgåve 1 Hobbiten av J.R.R. Tolkien, 1937 (utdrag) Soga om volsungane, 1200-talet (utdrag) Norrøn litteratur var ei sentral kjelde til inspirasjon for den engelske fantasyforfattaren J.R.R. Tolkien. Gjer greie for nokre trekk i form og innhald som viser slektskap mellom dei to tekstane. Vurder om den tradisjonelle helterolla som Sigurd og Bard representerer, framleis lever i litteratur, film, spel eller TV-seriar i dag. Oppgåva er todelt. I den første delen kan du velje kva du vil leggje mest vekt på. I den andre delen skal du bruke relevante eksempel og vise evne til refleksjon. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 3 av 16

Oppgåve 2 «Språkbrukaren», kommentartekst av Erlend Lønnum, Språknytt 1-2016 «Den andre broren min» av Maria Navarro Skaranger, 2015 (utdrag) «Er du ish på tida?» av Signe Nilssen, Språknytt 2-2016 Dei tre vedlegga illustrerer utviklingstrekk i det norske språket. I romanen Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger møter vi ein eg-forteljar som snakkar eit talemål som blir kalla multietnolekt. Dei to andre tekstane viser kor mykje norsk kan påverkast av engelsk. Skriv ein resonnerande tekst der du drøftar fordelar og ulemper ved at det norske språket blir påverka av andre språk. Bruk eksempel frå vedlegga. I svaret ditt skal du vise kunnskap om språk og språkutvikling, og det skal kome tydeleg fram at du bruker tekstvedlegga. Du skal vise evne til sjølvstendig refleksjon. Oppgåve 3 «Si at du stapper moren din opp i en koffert Hva får du da?» av Gro Dahle, 1994 «Lukta av heimlanda våre» av Anna Kleiva, 2011 Tolk og samanlikn dei to dikta. Du skal skrive om både form og innhald i begge dikta, men du kan sjølv velje kva du vil leggje mest vekt på. Du skal gjere greie for verkemidla og den funksjonen dei har, og grunngi dine eigne tankar om tekstane. Bruk relevant fagspråk. Oppgåve 4 «Kastemerket» av Roy Jacobsen, 1994 Tolk novella. Du skal skrive om både form og innhald. Du skal gjere greie for verkemidla og den funksjonen dei har, og grunngi dine eigne tankar om teksten. Bruk relevant fagspråk. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 4 av 16

Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Eksamen varer i 5 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler er det viktig å kontrollere at kandidatene ikke kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Dahle, Gro. «Si at du stapper moren din opp i en koffert Hva får du da?». Regnværsgåter. Oslo: Cappelen, 1994. Helsedirektoratet. «Før i tiden utsatte vi oss for stor fare uten å forstå det». Magasinet Dagbladet 16.07.2016 Jacobsen, Roy. «Kastemerket». Den høyre armen. Oslo: CappelenDamm, 2011 (først utgitt i 1994). Kleiva, Anna. «Lukta av heimlanda våre». Ti liknande versjonar. Oslo: Oktober, 2011. Lønnum, Erlend. «Språkbrukaren». Språknytt nr. 1 (2016). Nilsen; Signe. «Er du ish på tida?». Språknytt nr. 2 (2016). (utdrag) Skaranger, Maria Navarro. «Den andre broren min» (utdrag). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober, 2015. Soga om volsungane. Oversatt av Magnus Rindal. Oslo: Samlaget, 1974. Tolkien, J.R.R. Hobbiten. Oversatt av Nils Ivar Agøy. Oslo: Tiden, 1998. Språklig tilrettelagt. Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene i eksamensveiledningen. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 5 av 16

Bokmål Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det står en kommentar under hver oppgaveinstruks. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Kortsvarsoppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. «Før i tiden utsatte vi oss for stor fare uten å forstå det», Magasinet Dagbladet, 16.07.2016 Denne sammensatte teksten er en del av en kampanje fra Helsedirektoratet. Gjør greie for formålet med teksten, og forklar hvordan de ulike retoriske appellformene er brukt. I svaret ditt skal du vise at du forstår og kan forklare bruken av de retoriske appellformene og funksjonen de har i den sammensatte teksten. Del B Langsvarsoppgave Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Oppgave 1 Hobbiten av J.R.R. Tolkien, 1937 (utdrag) Soga om volsungane, 1200-tallet (utdrag) Norrøn litteratur var en sentral kilde til inspirasjon for den engelske fantasyforfatteren J.R.R. Tolkien. Gjør greie for noen trekk i form og innhold som viser slektskap mellom de to tekstene. Vurder om den tradisjonelle helterollen som Sigurd og Bard representerer, fremdeles lever i litteratur, film, spill eller TV-serier i dag. Oppgaven er todelt. I den første delen kan du velge hva du vil legge mest vekt på. I den andre delen skal du bruke relevante eksempler og vise evne til refleksjon. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 6 av 16

Oppgave 2 «Språkbrukaren», kommentartekst av Erlend Lønnum, Språknytt 1-2016 «Den andre broren min» av Maria Navarro Skaranger, 2015 (utdrag) «Er du ish på tida?» av Signe Nilssen, Språknytt 2-2016 De tre vedleggene illustrerer utviklingstrekk i det norske språket. I romanen Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger møter vi en jeg-forteller som snakker et talemål som kalles multietnolekt. De to andre tekstene viser hvor mye norsk kan påvirkes av engelsk. Skriv en resonnerende tekst der du drøfter fordeler og ulemper ved at det norske språket blir påvirket av andre språk. Bruk eksempler fra vedleggene. I svaret ditt skal du vise kunnskap om språk og språkutvikling, og det skal komme tydelig fram at du bruker tekstvedleggene. Du skal vise evne til selvstendig refleksjon. Oppgave 3 «Si at du stapper moren din opp i en koffert Hva får du da?» av Gro Dahle, 1994 «Lukta av heimlanda våre» av Anna Kleiva, 2011 Tolk og sammenlign de to diktene. Du skal skrive om både form og innhold i begge diktene, men du kan selv velge hva du vil legge mest vekt på. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om tekstene. Bruk relevant fagspråk. Oppgave 4 «Kastemerket» av Roy Jacobsen, 1994 Tolk novella. Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 7 av 16

Før i tiden utsatte uten å forstå det Før i tiden utsatte vi oss vi foross storfor farestor utenfare å forstå det satte vi oss for stor fare uten å forstå det Lær mer på helsenorge.no/salt Lær mer på helsenorge.no/salt Lær mer på helsenorg I dag vet vi at røyking er f spiser for mye salt. Vi bør ca. en teskje. Nordmenn f blodtrykk, hjerte- og kars Det gjø I dag vet vi for at røyking farlig, altfor fortsatt ikke at vi spiser mye salt. er Vi bør ikke men spise mer ennmange totalt 5vet gram om dagen, enmye teskje. Nordmenn får i seg detmer dobbelte. øker høyt spiserca. for salt. Vi bør ikke spise enn Det totalt 5faren gramfor om dagen, blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, magekreft og mer. ca. en teskje. Nordmenn får i seg det dobbelte. Det øker faren for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, magekreft og mer. I dag vet vi at røyking er farlig, men altfor mange vet fortsatt ikke at vi Detgjør gjør vi vi fortsatt Det fortsatt Foto: Martin Dijkstra c/o Create Agency

Soga om volsungane Segnene om Sigurd Fåvnesbane finst i fleire verk frå middelalderen. Dette utdraget er frå Soga om volsungane, ein islendingsaga frå 1200-talet. Sigurd er sonesonen til kong Volsung, og han veks opp hos smeden Regin. Sigurd får Regin til å smi sverdet Gram som har kraft frå guden Odin. Regin har ein bror, Fåvne, som har skapt seg om til ein stor drake («orm» i denne teksten er det same som drake). Fåvne har gøymt seg ute på heia der han vaktar ein gullskatt som Regin og Fåvne ein gong drap sin eigen far for å få tak i. No vil Regin ha gullet tilbake. No rid Sigurd og Regin opp på heia til den vegen Fåvne var van å krype når han fór etter vatn. Og det er fortalt at den hammaren var tretti famnar høg som han låg på ved vatnet når han drakk. Då seier Sigurd: «Det sa du, Regin, at denne draken ikkje var større enn ein lyngorm, men eg synest vegane hans er svært store.» Regin seier: «Grav ei grøft og set deg i den. Og når ormen kryp til vatnet, stikk du han i hjartet og drep han på den måten. Av det vil du få stor ære.» Sigurd seier: «Korleis vil det gå dersom eg kjem ut for ormeblodet?» Regin svarar: «Ikkje kan eg gje deg råd når du er redd for alt mogeleg. Du er ulik frendane dine i djervskap.» No rid Sigurd ut på heia, og Regin kverv bort, særs redd. Sigurd grev ei grøft. Og då han held på med det, kjem ein gammal mann med sidt skjegg bort til han og spør kva han gjer der. Sigurd fortel det. Då svarar den gamle mannen: «Dette er eit dårleg råd. Grav fleire grøfter og la blodet renne der. Sit sjølv i ei og stikk ormen i hjartet.» Så kverv mannen bort. Men Sigurd grev grøfter slik som det var sagt føre. Då ormen kraup til vatnet, vart det eit stort jordskjelv slik at all jorda skalv i nærleiken. Han bles eiter framfor seg heile vegen, men Sigurd vart ikkje redd av denne gnyen. Då ormen skreid over grøfta, stakk Sigurd sverdet under venstre bogen slik at det stod i til handtaket. Så sprang Sigurd opp or grøfta og rykte til seg sverdet. Begge hendene var då blodute heilt opp til akslene. Då den store ormen kjende banesåret sitt, slo han med hovud og spord slik at alt som var i vegen, brast sundt. Etter dette kom Regin til Sigurd og sa: «Til lukke, herren min! Ein stor siger har du vunne med di du har drepe Fåvne. For før var ingen så djerv at han torde sitje i vegen hans. Og dette storverket vil verte hugsa så lenge verda står.» Regin stod lenge og såg ned i jorda. Så sa han brått med stor hugrørsle: «Bror min har du drepe, og eg er snautt utan skuld i det.» Sigurd tok sverdet Gram, tørka av det på graset og sa til Regin: «Langt unna gjekk du då eg gjorde dette verket. Eg røynde dette kvasse sverdet med mine eigne hender, og eg våga styrken min mot ormemakta, medan du låg i ein lyngbusk og ikkje visste av himmel eller jord.» Regin svara: «Denne ormen kunne ha lege lenge i bolet sitt dersom du ikkje hadde hatt gagn av det sverdet som eg laga for deg med mine eigne hender. Elles hadde ikkje du makta dette, og heller ikkje nokon annan.» Sigurd sa: «Når menn går til strid, er det betre med eit djervt hjarte enn med eit kvast sverd.» Då sa Regin til Sigurd med stor sut: «Du drap bror min, og eg er snautt utan skuld i det.» Til norsk ved Magnus Rindal, 1974 snautt knapt NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 9 av 16

Hobbiten Utdraget er hentet fra siste del av boka Hobbiten av J.R.R. Tolkien fra 1937. Dragen Smaug har ligget inne i Ensomfjellet og voktet en enorm skatt som den i sin tid stjal fra dvergene, men ei gruppe med dverger og hobbiten Bilbo har lurt ham. Dragen hevner seg ved å dra for å ødelegge byen Esgaroth i nærheten av fjellet og menneskene som bor der. Men ennå var det en flokk bueskyttere som holdt stand mellom de brennende husene. Høvedsmannen deres var Bard, barsk i stemmen og med et strengt ansikt, han som vennene hadde anklaget for å forutsi oversvømmelser og forgiftet fisk, selv om de visste hvor gjev og modig han var. Han var etterkommer gjennom mange ledd av Girion, herre i Dal, for Girions kone og barn hadde rømt ned langs Rinnrisla og unnsluppet ødeleggelsen den gangen for lenge siden. Nå skjøt han med en veldig bue av barlind helt til han hadde brukt opp alle pilene unntatt én. Det brant like ved ham. Følgesvennene hans var i ferd med å forlate ham. Han spente buen for siste gang. Plutselig flakset noe ut av mørket og ned på skulderen hans. Han fòr sammen men det var bare en gammel trost. Uten frykt satt den ved øret hans, og den brakte ham tidender. Forundret oppdaget han at han kunne forstå det den sa, for han var av gammel Dal-slekt. «Vent! Vent!» sa den til ham. «Månen stiger opp. Se etter flekken til venstre på brystet hans når han flyr og vender seg over deg!» Og mens Bard stod stille i forundring, fortalte den ham om alt den hadde hørt. Da trakk Bard buestrengen til øret. Dragen snudde og kom tilbake. Han fløy lavt, og idet han kom, steg månen opp over østbredden og forsølvet de svære vingene hans. «Pil!» sa bueskytteren. «Svarte pil! Jeg har spart deg til slutt. Du har aldri sviktet meg, og alltid har jeg funnet deg igjen. Jeg fikk deg fra min far, og han fra fordums tid. Om du noen gang kom fra hans esser som var den rette kongen under Fjellet, så fly nå og vær snar!» Dragen feide ned enda en gang, lavere enn noen sinne, og i det han vendte seg og stupte ned glitret buken hans hvit med edelsteinenes gnistrende ild i måneskinnet bare ikke på ett sted. Den veldige buen sang. Den svarte pilen suste rett fra strengen, rett mot flekken til venstre på dragens bryst, der frambeinet var strakt ut til siden. Den slo inn og ble borte, odd, skaft og fjær, så kraftig rammet den. Med et skrik som gjorde folk døve, felte trær og splittet stein, skjøt Smaug sprutende opp i luften, rullet rundt og falt i fordervelse ned høyt oppe fra. Rett på byen falt han. De siste krampetrekningene hans splintret den til gnister og glør. Sjøen fosset brølende inn. En veldig damp steg opp, hvit i det brå mørket under månen. Det kom en fresende lyd, et virvlende dragsug, og så stillhet. Og det var slutten på Smaug og Esgaroth, men ikke på Bard. J.R.R. Tolkien 1937, oversatt av Nils Ivar Agøy NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 10 av 16

Frå Språknytt, nr. 1-2016 NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 11 av 16

Den andre broren min Jeg tror mamma og pappa aldri visste når skulle han komme hjem, eller om skulle han komme i det hele tatt, for han kom når ville han selv. Han bare gikk ut døra, ble borte flere dager, og så kom hjem igjen, oftest på kvelden, og satte seg på pc-en i stua med vinflasker, drakk seg shitfaced, og dagen etter lå som slakta kjøtt i rommet sitt, fram til ett to mens fremdeles de tomme vinflaskene lå på stuebordet med stumpa sigger. [ ] Matias har været sjukt irr i hele dag og hele tiden spørret meg om andre broren vår, til og med han trua og skulle åpne boksen med pinnedyr som jeg har i soverommet, så jeg kasta sko på han og så han begynte å grine og krevde oppmerksomhet, men pappa hadde så stress og glemte Matias, i stedet han kjefta på meg og bare: Mariana, hvorfor du har legget sminskene dine midt på gangen, og jeg bare: det heter smykker og ikke sminsker, og pappa bare: hva mener du, og jeg bare: lær deg norsk før kommer du til Norge, så pappa klikka mentalt og derfor jeg nå sitter i rommet mitt. Av Maria Navarro Skaranger, 2015. Fra romanen Alle utlendinger har lukka gardiner Er du ish på tida? Den engelske endinga ish er eit ganske nytt element i norsk. Ho tyder ikkje berre sånn cirka, men har fått ein utvida bruk i talemålet til og med som eit eige ord. [ ] I utgangspunktet blei engelsk ish lagt til namn på nasjonalitetar og etnisitetar for å lage adjektiv, dane Danish. Vidare blei det lagt til levande substantiv, fool foolish, og seinare til døde substantiv, book bookish, og til sist til adjektiv, blue blueish. I dag blir ish brukt breitt for å lage nye adjektiv av ulike typar substantiv, adjektiv og frasar. Det kanskje vanlegaste er å lage adjektiv av personnamn, ved at ein brukar namnet til ein person for å skildre ein annan eller noko anna. I tillegg blir det brukt ved klokkeslett og tal og som eige ord og del av samansette ord, som ish time. I norsk har vi stort sett importert den engelske bruken. Vi legg òg gjerne ish til substantiv for å lage adjektiv: «Det er en støvel-ish sko i størrelse 20 21.» Eller vi legg ish til adjektiv for å lage nye adjektiv: «Marokkansk-ish gryte i trykkoker». Vi brukar også personnamn for å lage adjektiv som skal samanlikne med ein kjendis, ein felles kjenning, ein stad eller ei hending: «Twin Peaks-ish mystikk», «Videoen blir litt Tarantino-ish». Som i engelsk legg vi ish til heile frasar eller setningar, ish opptrer gjerne som eit eige ord, [ ] «Jeg er veldig ish på tiden». Av Signe Nilssen, Språknytt nr. 2-2016 NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 12 av 16

Lukta av heimlanda våre Si at du stapper moren din opp i en koffert Hva får du da? En håndbagasje du må slite med opp trappene inn gatene over plassene gjennom byene Kanskje du vil sette kofferten din igjen glemme den på flyplassen låse den vekk i oppbevaringen Som om du virkelig skulle gjøre det Som om det ville være nok Ta en buss eller løpe Bytte navn Skifte adresse Som om det ville hjelpe Moren din er der Moren din ser deg Du trodde du la henne igjen med kofferten men hun er fortsatt med halvt skjult mellom øyebrynene dine Av Gro Dahle, 1994 lukta av heimlanda våre lukta som siv gjennom dørsprekken utanfor huset hennar nybakt, nyvaska eg ser henne banke dørmatter, stryke lommetørkle samle fingrane i ei hand under haka når ho et kjeks lukta av meg der eg hermar alle rørslene lukta av hårsprayen leppene som er rosa vegg-til-vegg-teppet og tv-kanalane ingen andre har, ho ser Glamour eg ser teiknefilmar lukta av pyntesåpene på badet og Dolly Parton eg seier: ho er pen men ho lespar vi steiker pytt-i-panne over det nyvaska golvet og han har slutta å røyke no, eg begynner tjue år seinare, sluttar like etterpå, eg er utanfor døra hennar alt er som det var og eg vil inn dit for å leggje hendene på det av meg som starta der inne brettekantane i skapet for eksempel er hennar verk Dolly Parton amerikansk countrysangar Av Anna Kleiva, 2011 NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 13 av 16

Kastemerket Da Frank Tansem gikk i tredje klasse satte en av hans store brors fiender seg på ham i skolegården og gned pekefingeren opp og ned i pannebrasken hans til Frank Tansem fikk et avlangt lyserødt sår der. Neste dag var det kommet skorpe på såret, som ble tjukkere og brunere for hver dag som gikk. Fy faen, Frank. Det der må ha gjort vondt? Næ, det gjorde egentlig ikke det. Tom Feden gned prøvende sin egen pekefinger opp og ned i sin egen pannebrask. Til det begynte å svi. Neste dag hadde også Tom Feden et brunt merke i panna. Da fulgte flere andre eksemplet. Det gikk ikke lang tid før temaet ble tatt opp av lærerne: Hvem har laget såret i panna til Frank Tansem? Nå som kastemerket hadde spredd seg både oppover og nedover i årsklassene var det ikke vanskelig å få noen til å angi synderen, Frank Tansems store brors fiende. Han ble bragt inn på rektors kontor og tilsto ugjerningen. Men han var også nøye med å understreke motivet for at han hadde sett seg nødt til å gå såpass drastisk til verks overfor en mindre gutt, nemlig det at han sjøl var mindre enn Frank Tansems store bror og dermed hadde vurdert mulighetene for å lykkes i å hevne seg på denne for noe denne hadde gjort mot ham som svært små. Men, føyde han til: det var ikke han som hadde laget kastemerket i panna på alle de andre, det hadde de gjort sjøl! Av naturlige årsaker passet det rektor bedre at det løp en systematisk voldsforbryter rundt i skolegården enn at en selvdestruktiv farsott hadde brutt løs, også blant elever som det vanligvis ikke var noe å utsette på. Jeg har sjøl vært gutt en gang, sa rektor. Og hvorfor er det ingen jenter som har dette merket i panna? Jo (svarte han selv), fordi dere ikke slåss med jentene. Det gjorde ikke vi heller. Til dette kunne ikke synderen svare stort, men han nektet å ta straffa for alle merkene i skolegården, så da han ble utvist, og kastemerkene bare økte like ufortrødent, og faren hans trådte opp på rektors kontor, for å forsvare sin sønns rettigheter, hadde rektor bare ett å gjøre slippe gutten inn igjen. Fra da av angrep lærerne problemet fra en annen vinkel. NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 14 av 16

Hvorfor gjør dere dette? Ingen svarte. Jentene svarte: Fordi det er tøft, vel. Det ble uttalt med en hån som bare jenter kan. Læreren: Er det så at det er tøft, Frank? Jeg veit ikke, jeg, sa Frank. Læreren henvendte seg isteden til Tom Feden, den første med frivillig merke. Feden kunne bekrefte mistanken med et unnvikende men litt stolt flir. Hva er det som er så tøft med det da, å late som om man er blitt mishandlet? Det kunne verken Feden eller noen av oss andre svare på. Antall kastemerker økte da også i enda noen dager. Men nå var det bare de sinte og de aggressive som skaffet seg det, de som satt bakerst og gjorde minst lekser, herrefolket i gata, taperne på skolen. Mens de lykkelige og vellykte vendte tilbake til blanke og usårede panner og også gjorde ett og annet forsøk på å latterliggjøre merkene. Da gikk en av lærerne hjem og tenkte nøye gjennom både forskjellene og likhetene på Frank Tansem og Tom Feden. Neste dag overså han Tansem og gikk rett på Feden, med spørsmål om Feden fortalte alle de som helt sikkert spurte ham, at han hadde laget merket sjøl? Heller ikke det kunne Tom Feden besvare med annet enn et flir. Nei, sa læreren med ettertrykk. Dere vil at folk skal tro at det er noen andre som har gjort det. Men dere er skamfulle. For dere lever i et land der dere veit at ingenting kan hende dere, annet enn det dere gjør med dere sjøl. Vi så på hverandre og skjønte ikke et pip. Men vi kjente alle som en at neste gang noen spurte hvor vi hadde fått merket fra, og vi skulle til å flire, så følte vi oss tatt på fersk gjerning. Da hadde Frank Tansems sår grodd. Skorpa hadde falt av, og bare en lyserød flekk var tilbake. Deretter grodde også de andre sårene. Nå kunne ingen utenforstående lenger se forskjell på de som hadde hatt merke og de som ikke hadde hatt det. Bare vi kunne se forskjellen, for vi visste det. Av Roy Jacobsen, 1994 NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 15 av 16

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no