MÅLEVOGNER I BANE NOR Foreleser: Geir H. Ingvaldsen E-post: ghi@banenor.no
Hensikt Mål Gi en kort innføring i hvorfor, hvordan og hva vi måler av sporgeometri og kontaktledning Bakgrunn for hvorfor det måles Hva måles (parametre overordnet nivå) Kjenne til kvalitetsberegning av spor, K- tall (overordnet)
Infrastrukturdivisjonen Vedlikehold Tilstandskontroll Tilstandskontroll av Bane NORs spor og kontaktledning med egne målevogner. rapportering av resultater innleie av eksterne målevogner/systemer losing av utenlandsk materiell (målevogner) koordinering i forbindelse med målinger
ROGER 1000 (ROGER = Rilievo Ottico Geometrica delle Rotale) Norges Roger 1000 er nr 1, Korea nr 2 og Sveits nr 3. Bruker samme type vogn, mens målesystemene brukes flere steder
Selvgående, dieselfremdrift. Målehastighet opptil 160 km/t. Måler spor og KLgeometri for hver 50cm.
Laserlys og kamera måler fra 6 optiske stasjoner montert under målevogna Fire typer målesystemer ombord : Optisk system (laserlys/kamera) Sporvidde, høydegeometri, baks (sidegeometri) Treghetssystem (gyroskoper og inclinometer) Overhøyde, vindskjevheter, Elektromekanisk system (strømavtager med lastceller) Høyde, sikksakk, krefter Radiosystem (GSM-R) Feltstyrke, bitfeilrate, kvalitet
Strømavtager for måling montert på taket Elektromekanisk system for måling av kontaktledning. (høyde og sikksakk samt krefter). Måling kan gjøres med full spenning på kontaktledning. Strømavtageren er isolert i fra målevogna
Hvorfor må spor og kontaktledning måles? Målinger med målevogn er viktigste kilde til kontroll av sporets tilstand og kontaktledningens beliggenhet Avdekker eventuelle sikkerhetsfeil for spor og kontaktledning Hjelp til å planlegge vedlikeholdsarbeid Kontrollerer gjennonført vedlikehold Kontrollerer nyanlegg Spesielle måleoppgaver (streng vinter kan føre til ekstrakontroller)
Spor: Høydefeil i skinnene (høyre og venstre), vertikal beliggenhet Vindskjevhet mellom skinner, målebasis på 2 meter og 9 meter Overhøyde i kurver Hva måler vi? Sporvidde (avstand mellom skinnenes kjørekanter). Normal sporvidde er 1435mm Kurvatur / pilhøyde, horisontal beliggenhet. Måles på 10m målebasis. Grenseverdier for de enkelte sporparametere er omtalt i Bane NORs styringssystem, Teknisk regelverk JD 532 kap 13
Kontaktledning: Høyde. Avstand fra sporplanet til kontakttråd (vertikal posisjon) Hva måler vi? Sikksakk. Sidebeliggenhet i forhold til spormidt (horisontal posisjon) Krefter mellom strømavtager (målepantograf) og kontakttråd Vertikal akselerasjon av strømavtager (kontakttrådens høydeendring). Spenning på kontakttråd. Grenseverdier for de enkelte kontaktledningsparametere er omtalt i Bane NORs styringssystem, Teknisk regelverk JD 542 kap 5
I tillegg måles skinneprofil (topp og sideslitasje på skinnene) måles rifler- og bølgedannelse på skinneoverflate ( vaskebrett ) tas det digitale bilder (lokførers syn) tas det digitale bilder av kontaktledningen måling av frittromsprofil GPS-posisjonering i tillegg til Jernbaneverkets kilometrering
FOTO Det tas digitale bilder fra to kameraer i begge ender av målevogna. Ved import blir bildene limt sammen. Dette bilde er fra innkjøring til Eidsvoll stasjon på Gardermobanen.
Målinger kjøres vår og høst for alle hovedstrekninger. Målefrekvensen øker på Gardermobanen og andre baner med høy skiltet hastighet. Målefrekvens er fastsatt i Teknisk regelverk JD 532 kap 13. Alle målinger eksporteres til eget analyseverktøy som benyttes av fagpersoner i Bane NORs organisasjon. I tillegg skrives det fortløpende ut målediagram og tiltaksliste om bord. Resultatene benyttes som grunnlag for vurdering av større arbeider som for eksempel ballastrensing, sporjustering og skinnesliping. GSM R målinger håndteres av Bane NORs egen driftsorganisasjon OPM i Trondheim Foto "lokførers syn", legges ut på fellesområde for fri bruk av alle med tilgang til vårt PC-nettverk. Bildene benyttes også av eksterne som f.eks. Statens Jernbanetilsyn og enkelte togselskaper
K-tall Kvalitetstall (K-tall) Minimumskrav for nyjustert spor: K = 90 Lav kvalitet senker komfort og framskynder nedbrytingen av sporet OMRÅDE HØST 16 MIDT 90 VEST 87 SØR 83 ØST 82 NORD 82 OSLOKORRIDOREN 78 SUM JBV 84 I beregningen inngår K l 100% L 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Baneprioritet 1-4 HØST 2016 MIDT VEST SØR ØST NORD OSLOKORRIDOREN SUM JBV høydevariasjon (vertikalt) overhøydevariasjon pilhøydevariasjon (horisontalt) samvirkeparameter (overhøydevariasjon og pilhøydevariasjon
K-tall: De 25 beste strekningene høsten 2016 NR. BANESTREKNING BANE NR. FRA KM TIL KM LENGDE I KM K - TALL 1 Dorr-Kleverud 700 76,47 90,30 13,83 100 2 Sandnes- Stav.v.spor 2220 584,00 598,00 14,00 100 3 Venjar - Gardermb. 281 55,12 65,74 10,62 99 4 Kleverud-Dorr 700 76,47 92,80 16,33 99 5 Barkåker-Tønsberg 1510 106,80 113,00 6,20 99 6 Dombås - Hjerkin 1100 343,60 383,33 39,73 98 7 Sandnes- Stav.h.spor 2220 584,00 598,00 14,00 98 8 Oppdal - Støren 1111 430,20 500,59 70,39 97 9 Nelaug - Kr.sand 2120 282,00 368,23 86,23 96 10 Koppang - Tynset 920 248,03 347,88 99,85 95 11 Hell - Steinkjer 1300 32,08 126,38 94,31 95 12 Kobbervik - Holm 1510 60,48 76,90 16,42 95 13 Nordagutu - Nelaug 2000 146,52 282,00 135,49 95 14 Ål - Haugastøl 2310 228,81 274,60 45,79 95 15 Voss - Dale 2330 386,23 425,87 39,63 95 16 Dale - Bergen 2340 425,87 471,25 45,38 94 17 Haug - Såstad 561 67,82 73,97 6,15 93 18 Haltdalen - Støren 1011 454,30 509,60 55,30 93 19 Trondhjem - Hell 1200 0,85 32,08 31,23 93 20 Kongsberg-Nordagutu 1660 98,08 146,58 48,50 93 21 Myrdal - Reimegrend 2312 303,05 363,58 60,53 93 22 Reimegrend - Voss 2320 363,58 386,23 22,66 93 23 Gardermb.-Eidsvoll 280 55,12 69,57 14,45 92 24 Hjerkin - Oppdal 1110 382,33 430,20 47,87 92 25 Steinkjer - Grong 1310 126,38 220,21 93,83 92
Bane NOR leier også inn eksterne leverandører for gjennomføring av målinger der det ikke er lønnsomt å besitte utstyret og/eller kompetansen selv. Ultralyd Kontroll av skinner med ultralydtog utføres på kontrakt med ekstern leverandør. Manuell ultralydkontroll utføres av egne ansatte med denne type kompetanse (ultralydsertifikat klasse 2).
Ultralyd Ultralydmålinger utført med tog vil bare fortelle om mistanker og ikke feil. Feil må verifiseres og klassifiseres i etterkant.
Ultralyd Verifisering og klassifisering må gjøres manuelt
Sporgeometri Eksempel på diagram for spormåling slik det ser ut om bord på målevogna og i in-office dataprogrammet Gule felt viser grenseverdier, jamfør JD 532 kap 13 Banedata-innfo Hastighetslinje Høyde (vertikalt) V.skinne Høyde (vertikalt) H.skinne Vindskjevhet 2m målebasis Vindskjevhet 9m målebasis Overhøydelinje Kurvaturlinje Side (horisontal) V.skinne Side (horisontal) H.skinne Sporviddelinje Kilometerangivelse
Kontaktledning Eksempel på diagram for kontaktledning slik det ser ut om bord på målevogna og i in-office dataprogrammet Gule felt viser grenseverdier, jamfør JD 542 kap 5 Banedata-info Høyde til kontakttråd Vertikal hastighet strømavtager Sikksakk Krefter (strømavtager trykk mot kontakttråd) Hastighetslinje Kilometerangivelse
Skinneprofil Skinneprofil - Bearbeidede data fra in-office database etter måling. Avdekker topp og sideslitasje på begge skinnestrenger. Gule felt viser grenseverdier, jamfør JD 532 kap 7 Banedatainfo Sideslitasje v.skinne Toppslitasje v.skinne Sideslitasje h.skinne Toppslitasje h.skinne Sporvidde Kurvatur Kilometerreferanse
Rifler/bølger i skinneoverflate. Bearbeidede data fra in-office database etter måling. Før sliping av skinner Etter sliping av skinner
Takk for oppmerksomheten!