1 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Årsrapport og regnskap for 2016 RAPPORT NR. 13/2017 15.03.2017
3 Rapport: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Avdeling: Avdeling for landbruksproduksjon Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd Dato: 15.03.2017 Ansvarlig: Bidragsytere: Hilde Haug Simonhjell Elin Brekke og Annette Hovdal Rapport-nr.: 13/2017
1 Innhold 1 Leders beretning... 3 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 5 2.1 Formål... 5 2.2 Forvaltning av midlene... 5 2.3 Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter... 6 2.4 Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet... 7 2.5 Disponering av midlene... 8 2.5.1 Åpen utlysning... 8 2.5.2 Tildeling uten åpen utlysning... 8 2.5.3 Om søknadsprosedyren ved åpen utlysning... 9 2.6. Samarbeid med Norges forskningsråd... 9 3. Årets aktiviteter og resultater... 10 3.1. Styremøter... 10 3.2 Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet... 11 3.3 Eksternt samarbeid i 2016... 11 3.3.1 Norges forskningsråd... 11 3.4 Om søknadsprosedyren 2016... 11 3.4.1 Innspill til forskningsprioriteringer... 11 3.4.2 Prioriteringer... 12 3.4.3 Utlysningen... 13 3.4.4 Om skissene... 14 3.4.5 Innvilgning... 14 3.5 Bevilgninger uten åpen utlysning... 14 3.5.1 Langsiktige strategiske programmer ved Nofima... 14 3.5.2 Forskningsprogrammet MILJØFORSK... 15 3.6 Forskningsformidling og profilering... 15 3.7 Langtidsstrategi... 16 4 Styring og kontroll i virksomheten... 17 5 Vurdering av framtidsutsikter... 17 6 Årsregnskap... 18 6.1 Ledelseskommentar til årsregnskapet 2016... 18 6.1.1 Formål... 18 6.1.2 Bekreftelse... 18
2 6.1.3 Vurdering av vesentlige forhold... 18 6.2 Prinsippnote til årsregnskapet... 21 6.3 Oppstilling av bevilgningsrapportering... 21 6.4 Fondsregnskap med noter... 22 Vedlegg 1: Resultatbudsjett 2016... 24 Vedlegg 2: Oversikt FFL-prosjekter for perioden 2016-2021 pr. 31. desember 2016... 25
3 1 Leders beretning Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter av 26. juni 1970 nr. 74 med senere endringer og tilhørende Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter av 20. desember 1012 nr. 1417. Formålet er å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som brukes til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler eller fôrkorn til husdyr. Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet som gir føringer for virksomheten, og følger opp gjennom to årlige dialogmøter. I tillegg inviterer styret næringen og forskningsinstitusjoner til å gi innspill til faglige prioriteringer, blant annet gjennom dialogmøter. FFL samarbeider tett og har felles styremøter med Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Under fellesbetegnelsen Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri lyser de sammen ut midler til forskningsprosjekter. Årets utlysning av forskningsmidler ble publisert i mars og hadde et relativt vidt fokus på økt matproduksjon og økt konkurransekraft, klimaendringer som muligheter og utfordringer, og utnytting av de muligheter som bioøkonomi og det grønne skiftet gir. For utredningsmidlene var fokuset rettet mot muligheter og utfordringer som må tas tak i for å øke verdiskapingen og konkurransekraften i sektoren. FFL samarbeider med Norges forskningsråd om utlysningene av midlene. Forskningsrådet gjennomfører i tillegg vurdering av den forskningsmessige kvaliteten av prosjektene, og forvalter kontraktene med de som får innvilget prosjekter. Utlysningene i år, som i fjor, ble lagt ut på Forskningsrådets hjemmeside. Det var også felles utlysning med BIONÆR, som er et program i Forskningsrådet. I 2016 fikk vi inn totalt 63 skisser hvorav 50 ble invitert til å skrive full søknad og 47 leverte søknad. Det ble innvilget 25 forskningsprosjekter for FFL og JA til en samlet sum på 37,8 millioner kroner i 2017, og 141,7 millioner kroner for hele prosjektperioden. Vi mottok 27 søknader om utrednings- og forprosjekter, hvorav 17 ble innvilget. FFL finansierer 11 av disse. Styret var fornøyd med bredden i, omfanget av og kvaliteten på årets søknader, og mener vi har en portefølje som gjenspeiler den forskningsfaglige bredden forskningsavgiften er ment å ivareta, og de prioriteringene som ligger i stortingsmeldinger og behov i næringene. Styret har et særlig ansvar å yte midler til Nofima. Det har blitt gjort en jobb for å redusere antall strategiske programmer i Nofima fra tidligere ti til nå fire strategiske programmer med en samlet ramme på ca. 70 millioner kroner.
4 De fire strategiske programmene er: Spektroskopi, modellering og konsumerkunnskap Innovasjon som grunnlag for bærekraftig verdiskapning i matnæringene Bærekraftig utnyttelse av norske råvarer med fokus på helsefortinn og nye anvendelser Trygg, holdbar mat redusert mikrobiologisk smitte av råvarer og produkt, forbedret styring og kontroll, optimal emballering Styret startet andre halvår opp en strategiprosess for å synliggjøre og tydeliggjøre den rollen og de veivalgene styrene for FFL og JA gjør. Denne prosessen vil avsluttes i 2017. Styret vil takke Norges forskningsråd for samarbeidet om utlysning og forvaltning av forskningsmidlene. Styret vil videre takke sekretariatet ved Kari, Annette, Elin og Hilde for godt gjennomført jobb i 2016. Oslo, 15. mars 2017 Anne Kathrine Fossum Styreleder
5 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 Formål Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er opprettet i henhold til Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter av 26. juni 1970 nr. 74 med senere endringer og tilhørende Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter av 20. desember 1012 nr. 1417. Alle norskproduserte landbruksprodukter og importerte, med de unntak som er spesifisert i forskriften, er avgiftsbelagte. Formålet med forskningsavgiften er å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som brukes til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler eller fôrkorn til husdyr. Det er et mål å oppnå god samordning av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), og forskningsmidler til landbruk som Norges forskningsråd deler ut, for at midlene samlet sett skal gi best mulig effekt. 2.2 Forvaltning av midlene Ot.prp. nr.6 (2000-2001) Om endringer i lov av 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter legger til grunn at Nofima AS (da Matforsk) sin virksomhet skal sikres gjennom avgiftsmidlene. Vedtektene for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter fastslår at styret for FFL har en særlig plikt til å yte midler til Nofima AS. Med basis i lov, forskrift og dokumenter som regulerer bruken av fondsmidlene, er FFLs finansiering primært knyttet til en utvikling av forskningsmiljøet som betjener landbruks- og matsektoren. Midler som ikke går til Nofima, brukes hovedsakelig til finansiering av forskningsprosjekter etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med program i Norges forskningsråd. I hovedsak skal resultatene være åpne for alle. Midlene skal anvendes til forskning i hele verdikjeden fra primærleddet til industri- og forbrukerleddet. I Ot.prp. nr. 6 (2000-2001) legges det også til grunn at de ulike sektorene i matvarekjeden som betaler forskningsavgift, skal komme rimelig ut når avgiftsmidlene skal fordeles. Det er viktig å sikre næringsrettede prosjekter som har god brukermedvirkning og -forankring. Dette vil bidra til at resultatene som kommer fra forskningen er relevant for næringen. I tillegg vil dette bidra til å øke næringsaktørenes interesse og forståelse for betydningen av FoU-basert kunnskap for verdiskaping. Det er defor et klart mål å trekke næringsaktørene enda sterkere med i arbeidet med forskning og utvikling (FoU). Sekretariatet fører oversikt over fordelingen av bransjeinntektene og importinntektene for å sikre dette. Satsen for forskningsavgiften på norskproduserte og importerte råvarer er 0,35 prosent av brutto fakturagrunnlag. På importerte halvfabrikata og ferdigvarer er satsen 0,25 prosent av tollverdien. For kjøtt, egg, melk og korn er avgiften omregnet til en øresats, se tabell 1.
6 Følgende virksomheter har stått for innkreving av avgiften i 2016: Landbruksdirektoratet: Kjøtt, egg, melk, korn, vegetabiler og honning Toll- og avgiftsdirektoratet: Importerte avgiftspliktige varer Tabell 1: Satser for forskningsavgift i 2016 i øre per kg eller liter. Produkt Satser 01.07 30.06 Satser 01.07 30.06 2015/2016 2016/2017 Kjøtt, inklusive fjørfekjøtt 14,0 15,0 Egg 6,0 7,0 Melk 1,85 1,88 Korn 0,93 0,95 2.3 Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Landbruks- og matdepartementet utnevner et styre som skal forvalte avgiftsmidlene. Styret består av sju personer med varamedlemmer. Tabell 2. Sammensetning av styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter i 2016. Medlem Anne Kathrine Fossum (leder) Gaute Lenvik (nestleder) Arnstein Røyneberg Ann Merete Furuberg, Olaf Godli Lars Iver Wiig Kristin Taraldsrud Hoff Sigrid Helland Observatør Siri Anzjøn, Norges forskningsråd Varamedlem Dag Petter Sødal Jorunn Vormeland Per Harald Agerup Olaf Godli, Elin Bergerud Ann-Elise Hildebrandt Eugen Tømte Jens Strøm I desember 2016 fratrådte Ann Merete Furuberg sitt styreverv, og ble erstattet av Olaf Godli. Styrets ansvar og oppgaver er regulert i Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter av 17.12.2015, og vedtekter fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16.6.2011, sist endret 1.1.2015. Siden 2004 har styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen også vært styremedlemmer i styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Styrene har samordnet møtene for å sikre en helhetlig, effektiv og fleksibel forvaltning av midlene i de to ordningene.
7 Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter i 2016. Fra venstre, Anne Kathrine Fossum (leder), Arnstein Røyneberg, Lars Iver Wiig, Gaute Lenvik (nestleder), Eugen Tømte (vara), Olaf Godli (vara) og Sigrid Helland. Kristin Taraldsrud Hoff og Ann Merete Furuberg var ikke tilstede da bildet ble tatt. 2.4 Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet er sekretariat for styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Dette ansvaret utøves sammen med sekretariatsansvaret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Oppgaven er lagt til Avdeling landbruksproduksjon, og Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd. Sekretariatet for FFL og JA i november 2016, fra venstre Elin Brekke, Kari Kolstad, Annette Hovdal og Hilde Haug Simonhjell (Leder for Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd).
8 Sekretariatet utfører oppgaver i tråd med forskningsstyrenes formål og vedtak. Det innebærer å forberede saker for styrene, administrere og følge opp prosjekter, ha god oversikt over økonomien, og formidle informasjon om FoU finansiert av de to styrene. I 2016 har sekretariatet bestått av seniorrådgiver Kari Kolstad, rådgiver Annette Hovdal og seniorrådgiver Elin Brekke (fra desember 2016). Ansvarlige i Landbruksdirektoratet har vært administrerende direktør Jørn Rolfsen, avdelingsdirektør Reidar Olsen, og seksjonssjef Hilde Haug Simonhjell. 2.5 Disponering av midlene 2.5.1 Åpen utlysning Forskningsprosjekter Forskningsmidler fra FFL og JA er primært rettet mot anvendte problemstillinger. Begge benytter derfor virkemidlene Kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Dette er to ulike prosjekttyper hos Norges forskningsråd. KPN-prosjekter forutsetter som hovedregel at minimum 20 prosent av de totale prosjektkostnadene kontantfinansieres av næringslivet. IPN-prosjekter forutsetter at minimum 50 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av prosjektansvarlig (næring) og samarbeidspartnere. Brukerforankring og medvirkning må generelt være god og godt dokumentert, både i planleggings- og gjennomføringsfasen og for begge prosjekttyper. Utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter Det disponeres også midler til utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter. Sekretariatet i Landbruksdirektoratet ivaretar nødvendige funksjoner relatert til vurdering av innkomne søknader, tilsagnsbrev, rapportering og utbetaling av midlene. 2.5.2 Tildeling uten åpen utlysning Nofima Matforskningsinstituttet Nofima disponerer midlene gjennom strategiske programmer som er faglig evaluert, og godkjent av styret. Nofima rapporterer årlig til styret om bruken av midlene til de strategiske programmene. Miljøprogram i Forskningsrådet FFL har siden 2008 bidratt med midler inn i Forskningsrådets miljøprogram som i perioden 2015-2017 har navnet MILJØFORSK. Det rapporteres årlig til styret om aktiviteten i programmet. For mer informasjon om enkeltsøknader vises det til programmets hjemmeside.
9 2.5.3 Om søknadsprosedyren ved åpen utlysning Søknadsprosessen for IPN- og KPN-prosjekter er felles for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidlene over jordbruksavtalen, og består av fire steg: Steg 1 Innspill til forskningsprioriteringer Forskningsinstitusjoner og landbruks- og matnæringen blir invitert til å gi skriftlige innspill til tema og problemstillinger de mener bør prioriteres i forskning innen midten av februar. Styrene deltar også på arenaer for muntlige innspill. Steg 2 Utlysning Styrene vedtar forskningsprioriteringer for kommende år. Utlysning av forskningsmidler blir offentliggjort i slutten av mars. Utlysningen blir publisert både på Landbruksdirektoratets og Forskningsrådets hjemmesider. Steg 3 Skissevurdering Søkere må sende inn en prosjektskisse innen en gitt frist. Styrene vurderer skissene ut fra relevans og næringsmedvirkning, og gjør en helhetlig vurdering. Søkere med godkjente skisser blir anbefalt å skrive full prosjektsøknad innen frist i september/oktober. Steg 4 Søknadsbehandling Søknadene sendes inn gjennom Forskningsrådets sine systemer, og blir deretter vurdert av fageksperter administrert av Forskningsrådet. Den forskningsfaglige evalueringen danner beslutningsgrunnlag for styrenes tildeling. Søknadene blir behandlet i styrene i desember/januar. Styrene legger vekt på søknadenes relevans, næringsforankring og nytteverdi, i tillegg til forskningsfaglig kvalitet og en helhetlig vurdering av søknadene. Forskningsrådet følger opp innvilgede prosjekter administrativt, herunder kontraktsinngåelse og videre oppfølging med hensyn til framdrift, rapportering og utbetaling. Styret ønsker å styrke kontakten med næringsaktører og FoU-institusjoner. Ett av tiltakene er å stille krav til prosjektlederne om formidling av resultater fra prosjektene. 2.6. Samarbeid med Norges forskningsråd Det er ønskelig med god samordning av forskningsmidler på landbruks- og matområdet slik at landbruksog matmeldingen av 2011-2012 sitt kunnskapsbehov dekkes. Dette ivaretas gjennom at styrene for FFL og JA samarbeider nært med Norges forskningsråd om den årlige utlysningen av midler. Samordningen gir også en effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene innen mat- og landbrukssektoren. Samarbeidet med Forskningsrådet er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) er et program hos Forskningsrådet. BIONÆR har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Deler av dette programmet overlapper tematisk med FFL og JA. Mye av samarbeidet er knyttet opp mot dette programmet.
10 3. Årets aktiviteter og resultater 3.1. Styremøter Det er gjennomført seks møter i styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter i 2016. Disse har vært felles med styremøtene for styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Totalt har disse to styrene behandlet 44 saker i 2016. Viktige saker for forskningsstyrene i 2016 har som tidligere år vært innvilgning av nye forskningsprosjekter og prosessen rundt dette. Dette inkluderer dialog med og innspill fra næring og forskningsmiljøer. Økonomisk status, samt aktuelle sluttrapporter er gjennomgått på alle styremøtene. Budsjett og langtidsstrategier er gjennomgått i forbindelse med utlysning og innvilgning. Økonomien er stabil, og forbruket kontrollert og i henhold til styrets vedtatte langtidsstrategi. I 2015 ble det tatt i bruk nytt fellesnavn og logo for de to styrene. Navnet «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» erstattet FFL/JA. FFL og JA brukes fortsatt for å referere til de to ulike styrene og de ulike ansvarsområdene dere. «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» brukes når det lyses ut felles forskningsmidler og i ekstern kommunikasjon knyttet til dette. Tabell 3. Styremøter for FFL i 2016 Møtedato 22.januar De viktigste sakene Innvilgning av IPN-søknader 9. mars Årsrapport, forskningsprioriteringer for 2017 (utlysningstekst), møte med styret for BIONÆR, Nofimas strategiske programmer 2017-2020 søknadsskisser. 24. mai Prioritering av søknadsskisser for KPN-prosjekter. Innvilgning av søknader til utrednings- og forprosjekter. 25. august Godkjenning av nye habilitetsrutiner, prioritering av søknadsskisser for IPN-prosjekter, planlegging strategiarbeid og økonomisk status for FFL. 28. oktober Budsjett for FFL i 2017, Nofimas strategiske programmer 2017-2020 behandling av søknader, svar fra forskningsstyrene på høring om åpen tilgang til norsk forskning. 8. desember Behandling og innvilgning av søknader til KPN-prosjekter samt utredninger og forprosjekter. * *IPN-søknader innkommet i 2016 ble behandlet og innvilget i januar 2017 som følge av endrede rutiner hos Forskningsrådet i 2015. I tillegg til de ordinære styremøtene hadde FFL-styret sammen med JA-styret strategisamling 22. og 23. november. På strategisamlingen ble det jobbet med mål for FFL og mål for JA, samt mål for brukermedvirkning. Strategiprosessen vil fortsette i 2017.
11 3.2 Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Årets kontaktmøter mellom styrene for FFL og JA og Landbruks- og matdepartementet (LMD) ble avholdt 24. mai og 8. desember. Viktige temaer for møtene var økonomisk status og budsjett, tematiske prioriteringer, utlysning og tildeling av midler til forskning og utredninger, status for Nofimas strategiske programmer, FFL/JA- styrets strategiarbeid. LMD informerte om stortingsmeldinger og strategier som kom ut høsten 2016. Dette var bioøkonomistrategien, melding om skog- og trenæring, melding om pelsdyrnæringen og jordbruksmeldingen. 3.3 Eksternt samarbeid i 2016 3.3.1 Norges forskningsråd Det ble avholdt kontaktmøte med Forskningsrådet. Forhold rundt samarbeidsrutiner og rutiner rundt utlysning har vært viktige saker i dialogen i løpet av året. Dialogen er brukt for å løse konkrete oppgaver rundt utlysning og samordning av søknadsprosessene. I 2016, som flere år tidligere, hadde styrene for FFL og JA og BIONÆR en felles utlysning av midler til Innovasjonsprosjekter. Utlysning, søknadsfrist og prosess for søknadsbehandling var felles, mens skisseprosessen var ulik: FFL og JA krevde obligatoriske skisser til fristen 15. august, mens BIONÆR ikke krevde skisse. Forskningsrådet gir tilbakemelding på (frivillig) skisse som et tilbud til søkerne for økt kvalitet på de fullstendige søknadene. Det ble som tidligere gjort en felles helhetlig vurdering rundt innvilgning av Innovasjonsprosjektene. FFL støtter Forskningsrådets program MILJØFORSK med 2,0 mill. kroner per år over tre år i perioden 2015-2017. Tilsvarende støtte gis fra JA. Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag satt i rådgivende panel i forbindelse med relevansvurdering av søknadene høsten 2016, og informerte om dette arbeidet på styremøtet 8. desember. 3.4 Om søknadsprosedyren 2016 3.4.1 Innspill til forskningsprioriteringer Invitasjon til å komme med skriftlige innspill til forskningsprioriteringer for 2017 ble sendt til næringen og forskningsmiljøer innen mat- og landbruk i starten av januar 2016. Invitasjonene ble også lagt ut på Landbruksdirektoratets nettsider. Det kom inn totalt et titalls skriftlige innspill hvorav 12 innspill representerte næringen og brukere av forskningen, mens seks representerte forskningsinstitusjoner. For å få gode innspill til relevante forskningstema for utlysningen for 2017, ble det også holdt innspillseminarer fordelt geografisk og gjennom verdikjeden. FFL var til stede i følgende fora for å fange opp innspill:
12 Hurtigruteseminaret, november 2015 NMBU, desember 2015. NTP-Food for life (den nasjonale teknologiplattformen innen mat). Møte med deltagende bedrifter, 19. januar 2016 Grønn forskning Midt-Norge, 29. januar 2016 Fylkesmannen i Nordland, 3. februar 2016 3.4.2 Prioriteringer Mottatte innspill, jordbruksavtalen og målsetningene i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruksog matpolitikken Velkommen til bords var grunnlaget for hovedprioriteringer for utlysningen av forskningsmidler for 2017. Utlysningsteksten ble som følger: Årets utlysning Norsk landbruk og matindustri skal bidra til at en voksende befolkning får trygg og sunn mat, basert på norske ressurser. Reduserte klimagassutslipp og en mer miljøvennlig drift er et mål, samtidig som endret klima vil by på utfordringer men også et potensial for økt produksjon. Det krever optimal dyrkingsteknikk og agronomi og friske og robuste husdyr og plantesorter. Innovasjon, produktutvikling og kvalitet i alle ledd i verdikjeden er vesentlig for økt konkurransekraft og en forbrukertilpasset matproduksjon. Bioøkonomien og det grønne skiftet skal danne grunnlaget for ny verdiskaping innen sektoren. Deler av denne verdiskapingen ligger i samhandling med blå sektor. Hovedprioritering vil være forskning innen: Økt bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser - over hele landet Klimavennlig og klimatilpasset produksjon Teknologi og verdiskaping i jordbruk og matindustri Mattrygghet, helse og samfunn Overordnede politiske føringer går fram av Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Det er i Prop. 127 S (2014-2015) lagt følgende føringer for bruk av forskningsmidler over jordbruksavtalen 2016: «Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Partene er enige om at midlene i større grad prioriteres til å styrke kunnskap om prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til bedre karbonbalanse og redusert klimabelastning, eksempelvis bedre kunnskap om reduserte utslipp av klimagasser fra matproduksjon og jord som lagringsmedium for karbon. Forskning som fremmer mattrygghet, god dyrehelse og god dyrevelferd, er også et prioritert område. Ny kunnskap på disse områdene er viktig for å ivareta bærekraftig jordbruksdrift, mattrygghet, sikre kostnadseffektiv produksjon og for å imøtekomme forbrukerens krav til norsk matproduksjon. For å sikre en effektiv ressursutnyttelse må disponering av midlene ses i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd. Avsetningen til forskning i 2016 videreføres med 53 mill. kroner.»
13 Det ble også laget utlysningstekst for midler til utredninger og forprosjekter: Prioriterte områder for 2016/2017 Det ønskelig med utredninger som belyser hvilke muligheter som finnes og utfordringer som må løses for å oppnå verdiskaping og økt konkurransekraft innen jordbruk og matindustri. Overordnede politiske føringer går fram av Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. For FFL og JA vil det være aktuelt å følge opp utfordringer belyst i aktuelle rapporter fra ekspertgruppene for henholdsvis korn og storfekjøtt, utredningen Kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon, rapporten Grønn vekst og rapporten Landbruk og klimaendringer. Avtalestyret er gitt i oppdrag for 2017 å disponere forskningsmidler over jordbruksavtalen innenfor følgende overordnede føring, jf. Prop. 133 S (2016 2017) om Jordbruksoppgjøret 2016 m.m. "Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Midlene skal særlig bidra til økt produksjon av mat, til at maten er trygg og til å bedre bondens økonomi. Hensynet til miljø og klima skal gjennomgående ivaretas ved avtalestyrets disponering av midlene. For 2017 skal kunnskapsutvikling i tråd med behov som fremgår av rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra januar 2016 prioriteres, særskilt forskning rettet mot opptak og utslipp av klimagasser. Videre skal forskning som øker verdiskapingen i produksjonen av korn, storfekjøtt, frukt og grønt prioriteres. I dette ligger bl.a. områder som bedre agronomi, sortsutvikling, fôrkvalitet og teknologiutvikling. Andre områder det er aktuelt å vektlegge er utredninger som bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget innen andre landbruksbaserte næringer for eksempel knyttet til lønnsomhet og sysselsetting for disse næringene, samt studier av produksjonsutfordringer innen økologisk landbruk. Partene er enige om at avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i 2017. Inntil 3 mill. kroner kan nyttes til utredninger." 3.4.3 Utlysningen Det ble lyst ut midler til KPN-prosjekter, IPN-prosjekter og midler til utredninger og forprosjekter. Utlysningsteksten ble publisert på Landbruksdirektoratets hjemmeside i mars. KPN-utlysningen ble i tillegg lagt ut på Forskningsrådets hjemmeside under «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» (MATFONDAVTALE). Skissefrist for KPN-prosjekter var 3. mai. Søknadsfristen var 7. september. IPN-utlysningen var felles med BIONÆR, og ble i tillegg til å bli publisert på Landbruksdirektorates hjemmeside i mars også lagt ut på BIONÆR sin hjemmeside i april. For IPN-prosjekter var skissefristen 15. august og søknadsfristen 12. oktober. Fristene for å søke midler til forprosjekter eller utredninger var 1. mai og 1. november. For KPN-prosjekter ble det avsatt ca. 23 mill. kroner totalt fra FFL og JA, mens det ble avsatt ca. 11 mill. kroner til IPN-prosjekter.
14 3.4.4 Om skissene Det ble mottatt 63 skisser totalt, hvorav 43 KPN-skisser og 20 IPN-skisser. Av disse ble 32 av KPN-prosjektene og 18 av IPN-prosjektene invitert til å skive full søknad. KPN-skissene ble gjennomgått og vurdert på styremøtet 25. mai 2016, og IPN-skissene ble vurdert på styremøtet 25. august 2016. 3.4.5 Innvilgning KPN og IPN: Det kom inn 30 KPN-søknader og 17 IPN-prosjekter innen fristene 7. september og 12. oktober. Det ble innvilget 17 KPN-prosjekter, og 8 IPN-prosjekter. Det ble innvilget 37,8 mill. kroner samlet til IPN- og KPN-prosjekter for 2017 fra FFL og JA. Dette innebærer at 141,7 mill. kroner er bundet opp i hele prosjektperioden som går fram til og med 2020. I tillegg innvilget Forskningsrådets BIONÆR-program fire av de søkte 17 IPN-prosjektene etter felles utlysning og hvor det var obilgatorisk skisse. Det utgjorde 8,048 mill. kroner for 2017 og 29,311 mill. kroner totalt. Utredninger og forprosjekter: Det kom inn totalt 27 søknader om utrednings- og forprosjekter, hvorav 17 ble innvilget fra FFL/JA i 2016. Av disse finansieres 11 av FFL med totalt 4,5 mill. kroner for hele prosjektperioden, flere av disse med oppstart i 2017. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over alle pågående prosjekter vedtatt per 31. desember 2016. Informasjon om prosjektene som ble innvilget i 2016 er lagt ut på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 3.5 Bevilgninger uten åpen utlysning 3.5.1 Langsiktige strategiske programmer ved Nofima FFL bevilget 69,505 mill. kroner til Nofimas strategiske programmer i 2016. De ti strategiske programmene som var innvilget for perioden 2013-2016 omhandlet disse temaene: Betydning av proteinsammensetning for forutsigbar råvarekvalitet Mat for bedre helse: Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker Matsikkerhet, kvalitet og helsemessige fordeler - Kontroll av bakterieflora Sensoriske strategier og forbrukerinnsikt for sunn og velsmakende mat Multi-blokk metoder for prediksjon og tolkning Mat for helse - Bioaktive lipider Innovasjon innen mat: Møte utfordringer, bedre metodikk, utforske nye arenaer Spektral avbildning av matkvalitet Innovativ og bærekraftig emballasje for Optimal Matkvalitet Mat for helse - Kostfiber og glykemiske karbohydrater
15 Framdriftsrapport for de strategiske programmene for 2015/2016 ble behandlet og godkjent av styret på styremøtet 28. oktober. Det har pågått en prosess for å vurdere rutiner knyttet til søknadsprosess og rapportering av Nofimas strategiske programmer. Denne prosessen ble startet opp høsten 2014, og hovedarbeidet ble gjort i 2015. Resultatet av denne prosessen var blant annet at antall programmer ble redusert fra ti til fire. På styremøtene 28. oktober 2016 og 20. januar 2017 ble fire nye strategiske programmer godkjent for perioden 2017-2020. Dette utgjør 72,171 mill. kroner for 2017, og 300,692 mill. kroner totalt. De fire strategiske programmene som var innvilget for perioden 2017-2020 omhandler disse temaene: Spektroskopi, modellering og konsumerkunnskap Innovasjon som grunnlag for bærekraftig verdiskapning i matnæringene Bærekraftig utnyttelse av norske råvarer med fokus på helsefortinn og nye anvendelser Trygg, holdbar mat redusert mikrobiologisk smitte av råvarer og produkt, forbedret styring og kontroll, optimal emballering 3.5.2 Forskningsprogrammet MILJØFORSK Styrene for FFL og JA vedtok høsten 2014 å bevilge 2 mill. kroner hver hvert år fra 2015-2017 for videreføring av miljøprogrammet i Forskningsrådet (MILJØFORSK). 3.6 Forskningsformidling og profilering Styrene ønsker å tilgjengeliggjøre forskningsresultater for potensielle brukere. Det blir lagt ut informasjon om påbegynte og avsluttede prosjekter på Landbruksdirektoratet sine hjemmesider. Utover dette, legges det ut fortløpende ut nettnyheter om prosjekter og andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Dette gjøres ofte i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og medvirkende næringsaktører og forskningsinstitusjoner. Tabell 4. Publiserte nettnyheter i 2016 fra FFL og JA på Landbruksdirektoratets hjemmeside: Ønsker innspill til forskningsområder fra næring og FoU 90,5 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet innen jordbruk og mat
16 Trygg mat - vårt felles ansvar Ny styreleder for FFL og JA Utlysning av KPN-prosjekter fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Utlysning av midler til IPN-prosjekter fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Bedre utnyttelse av grovfôrproduksjon for bærekraftig matproduksjon 43 søknadsskisser om forskningsmidler til kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN) Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Nye utredninger løser mange viktige Problemstillinger Nye forskningsavgifter fra 1. juli 2016 Forskningsresultater til stor nytte for jordbruk og matindustri Bedre dyrevelferd skal øke verdi og avsetning av norsk lam og sau Kapsel skal redde lam fra planteforgiftning og sykdom Selvbetjeningsautomater skal gi smågris en morsommere hverdag og bedre helse Vil gi forbrukerne tryggere bær Ulven eller sauen det er spørsmålet God kalvehelse for bærekraftig storfehold Ønsker innspill til forskningsområder fra næring og FoU 3.7 Langtidsstrategi De aller fleste prosjektene som forskningsmidlene helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en lengde på tre-fire år. Tabell 5 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om Stortingets budsjettvedtak og inntekter gjennom forskningsavgiften. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene, er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende året ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis, og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabellen er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet og oversikt over effekt av innvilgning på kort og lang sikt. Målet er at bevilgninger gjøres innen forsvarlige rammer, samtidig som bankbeholdningen holder seg mellom 10 og 15 prosent av fondsinntektene.
17 Tabell 5. Langtidseffekt av årlige bevilgninger fram til 2022. 4 Styring og kontroll i virksomheten Fondet følger regler og prinsipper for økonomistyring i staten. Forvaltningsloven er førende for hvordan fondet forvaltes. Landbruks- og matdepartementet godkjenner budsjett og regnskap etter at det er styrebehandlet. Gjeldende lov og forskrift er henholdsvis lov om forskningsavgift på landbruksprodukter av 26. juni 1970 nr. 74 og forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter av 20. desember 2012 nr. 1417. Det foreligger reviderte vedtekter gjeldende fra 1. januar 2015. Samarbeidet med Norges forskningsråd er regulert gjennom en samarbeidsavtale. 5 Vurdering av framtidsutsikter Framtidens utfordringer innen jordbruk og matindustri trenger forskningsbasert kunnskap. Fondets inntekter avhenger av mengde norskproduserte og importerte landbruksprodukter til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler, og fôrkorn til husdyr. Så lenge befolkningen vokser, vil inntektene være relativt stabile og økende med prognosert befolkningsvekst. En prisvariasjon på nasjonale og importerte produkter samt variasjon i kronekurs vil imidlertid bidra til noe variasjon i inntektene. Dette tar vi høyde for gjennom en bankbeholdning på 10-15 prosent av fondsinntektene. I tillegg er all prosjektfinansiering innvilget med forbehold om at fondsinntektene blir som forventet.
18 6 Årsregnskap 6.1 Ledelseskommentar til årsregnskapet 2016 6.1.1 Formål Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 nr. 74 med senere endringer og tilhørende forskrift av 20. desember 1012 nr. 1417. Det er et ordinært B2-fond under Landbruks- og matdepartementet, hvor fondets oppgave er å dele ut midler til forskningsprosjekter innen landbruks- og matsektoren i henhold til lov og forskrift og vedtekter. Fondsregnskapet er utarbeidet etter kontantprinsippet. Dette innebærer at inntektene (overføringer til fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er innbetalt. Utgifter (overføringer fra fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er utbetalt. Kapitalen i fondet er plassert på rentebærende oppgjørskonto i Norges Bank og inngår i statens konsernkontoordning. Regnskap og årsrapport for fondet behandles av styret den 15. mars 2017. Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for fondet. Regnskapene er ikke ferdig revidert per d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2017. 6.1.2 Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R- 115 fra Finansdepartementet og krav fra Landbruks- og matdepartementet i instruks om økonomistyring. Vi bekrefter at bevilgningsrapportering og fondsregnskapet gir et dekkende bilde av fondenes virksomhet. 6.1.3 Vurdering av vesentlige forhold Budsjettet for fondet i 2016 var basert på en forsiktig inntektsprognose, og en mer offensiv utgiftsprognose. Denne graden av forsiktighet gir fondet en ønsket trygghet for å kunne ivareta forpliktelser knyttet til innvilgede prosjekter. Budsjettet følger i vedlegg 1. I 2016 er det krevd inn 158,5 mill. kroner i forskningsavgift, og dette er 4,8 mill. kroner høyere enn budsjettet slik det så ut etter justering av inntektsbudsjettet i august. Inntektene ble på dette tidspunktet justert opp med 4,3 mill. kroner, i hovedsak på grunn av økte inntekter fra omsetning av storfekjøtt på 2,0 mill. kroner og 1, 9 mill. kroner fra økt omsetning av fjørfekjøtt. Avviket fra revidert budsjett skyldes i hovedsak at inntekt fra avgift på import ble 5,5 mill. kroner høyere enn antatt i august. Inntektene for kjøtt og egg ble omtrent som forventet, mens de for melk ble 2,1 mill. kroner lavere enn prognosen. Inntektene fra korn og vegetabiler ble noe høyere enn forventet. For disse avgiftsgruppene ble det ikke gjort budsjettendringer
19 i august da inntekter fra årets sesong fortsatt ikke var klare. De samlede utgiftene i 2016 var på 161,06 mill. kroner, og var 1,67 mill. kroner over budsjett. Avviket har sammenheng med økt utbetaling for forskningsprosjekter på 1,68 mill. kroner over budsjett. For utrednings- og forprosjekter ble det utbetalt 1,4 mill. kroner mer enn budsjett. Styrekostnader var også i år lavere enn budsjettert. De samlede administrative utgiftene for 2016 var på 5,54 mill. kroner, noe som utgjør ca. 3,5 prosent av fondets inntekter. Regnskapet er gjort opp med et negativt årsresultat på 1,999 mill. kroner. Fondets egenkapital er per 31.12.2016 på 42,33 mill. kroner mot 44,33 mill. kroner ved sist årsskifte. Fondet har nå en egenkapital på 26,7 prosent sett i forhold til fondets inntekter. Styret mener egenkapitalandelen i fondet bør være på 10 15 prosent. Det gir et ønsket handlingsrom til prosjektinnvilgning for kommende år. Fondets aktivitet i 2016 er godt innenfor de økonomiske rammene og bidrar til en trygg økonomi for fondet.
20 Oslo, 15. mars 2017 Anne Kathrine Fossum Styreleder Arnstein Røyneberg Norges Bondelag Olaf Godli Norsk Bonde- og Småbrukarlag Lars Iver Wiig Norsk Nærings- og Nytelsesmiddel arbeiderforbund Jorunn Vormeland NHO Mat og Drikke Kristin Taraldsrud Hoff Norsk Landbrukssamvirke Sigrid Helland Hovedorganisasjonen Virke
21 6.2 Prinsippnote til årsregnskapet Årsregnskap for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»), fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september 2013. Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1. og 3.6, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter endringen på bankbeholdningen i løpet av året, samt innestående beløp i banken pr 31.12. Oppstillingen av resultatregnskapet viser overføringer til fondet, overføringer fra fondet og periodens resultat. Oppstillingen av balansen viser fondets eiendeler samt kapital og gjeld. Oppstillingen av fondsregnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene i punkt 3.4.2 de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret c) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet Fondets inntekter er bundet til nærmere fastsatte formål med varighet utover ett budsjettår. Ansvar (innvilgede prosjekter som enda ikke er kommet til utbetaling) vil fremgå av tabeller gjengitt i dette dokumentet. Landbruksdirektoratet er gitt fullmakter til å innkreve avgifter, samt å utbetale fra fondet etter vedtak gjort av styret. 6.3 Oppstilling av bevilgningsrapportering Tabell 6. Oppstilling av bevilgningsrapportering Beholdninger rapportert i likvidrapport Note Regnskap 2016 Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank 44 331 968 Endringer i perioden -1 999 065 Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges bank 42 332 903 Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Konto Tekst Note 2016 2015 Endring 811113 Beholdninger på konto i Norges Bank 42 332 903 44 331 968-1 999 065
22 6.4 Fondsregnskap med noter Tabell 7. Resultatregnskap i perioden 1. januar 31. desember 2016 Oppstilling av resultat for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Note 2016 2015 Overføring til fondet Overføringer fra andre statlige regnskaper 1 588 591 980 109 Overføring av forskningsavgift 2 158 471 832 157 044 662 Sum overføringer til fondet 159 060 422 158 024 770 Overføringer fra fondet Overføringer til andre statlige regnskaper 3 5 924 295 4 163 914 Overføring til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter 4 150 128 712 149 039 019 Tilskudd til ikke-finansielle foretak 5 4 714 742 3 799 741 Tilskudd til ideelle organisasjoner 6 291 739-36 442 Sum overføringer fra fondet 161 059 488 156 966 231 Periodens resultat -1 999 066 1 058 539 Disponering Overføring av periodens resultat til opptjent fondkapital 1 999 066-1 058 539 Oppstilling av balanse for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Note 2016 2015 Eiendeler Oppgjørskonto i Norges Bank 42 332 903 44 331 968 Sum eiendeler 42 332 903 44 331 968 Fondskapital og gjeld Opptjent fondskapital 42 332 903 44 331 968 Sum fondskapital og gjeld 42 332 903 44 331 968 Note 1) Fondets midler er plassert på rentebærende konto innenfor Statens konsernkontoordning. Note 2) Tabell 8. Fondets inntekter I 2016 fordelt på sektor. Sektor Kroner Kjøtt 32 135 796 Egg 4 597 561 Fjørfekjøtt 13 489 105 Import 56 963 310 Vegetabiler 12 711 502 Korn 11 808 884 Melk 26 690 717 Honning 74 957 Sum 158 471 832
23 Note 3) Kroner Utredninger 1 919 448 Sekretariatskostnader 3 792 805 Styrekostnader 212 042 Sum 5 924 295 Landbruksdirektoratet er sekretariat for fondet og mottar godtgjørelse for dette. Styrekostnader var budsjettert til 615 000 kroner. Innunder denne posten inngår kostnader til styremøter, styrehonorarer, arrangementer i regi av styret, slik som innspillseminarer og dialogmøter/konferanser. Disse utgiftene var på tilsammen 248 546 kroner. Av disse kostnadene er 36 504 kroner ført under annen post (se note 5). Styrekostnadene er lavere enn budsjettert. Det skyldes blant annet at styreleder ikke krever honorar og reisedekning for sitt arbeid. Innspillseminarene som er arrangert har kostet mindre enn antatt da de har vært koblet til eksisterende arrangementer. Styremøtene har også blitt gjennomført på en kostnadseffektiv måte. Honorar til styret fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Reisegodtgjørelse til styret utbetales etter statens satser. Note 4) Kroner Forskningsprosjekter 79 125 662 Strategiske prosjekter Nofima 69 505 000 Prosjektadministrasjon 1 498 050 Sum 150 128 712 Her inngår forskningsprosjekter og strategiske prosjekter til Nofima, som vi betaler gjennom Forskningsrådet i henhold til kontrakt og budsjett. Forskningsrådet mottar også honorar for prosjektadministrasjonen som de utfører på vegne av fondet. Dette er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Honorarene deles mellom FFL og JA i forholdet 60/40. Note 5) Kroner Stipendiater 959 445 Utredninger 3 718 792 Styrekostnader 36 504 Sum 4 714 742 Dette gjelder prosjekter som utbetales fra Landbruksdirektoratet direkte til forskningsinstitusjoner (ikke-finansielle foretak), og ikke via Norges forskningsråd. Dette er i hovedsak kostnader til utrednings- og forprosjekter. I tillegg til disse kostnadene er 291 739 kroner ført under annen post (se note 6). Note 6) Dette gjelder et utredningsprosjekt som utbetales direkte fra Landbruksdirektoratet og til NIBIO.
24 Vedlegg 1: Resultatbudsjett 2016 Fondet for Forskningsavgift RESULTATBUDSJETT 2016 INNTEKTER, FORSKNINGSAVGIFT Budsjett 2016 til godkjenning Storfekjøtt 33 264 000 Fjørfekjøtt 11 900 000 Melk 28 712 000 Korn 9 574 443 Egg 3 780 000 Vegetabiler 12 100 000 Honning 60 000 Import 49 000 000 Sum driftsinntekter 148 390 443 UTGIFTER,FORSKNINGSPROSJEKTER OG ADMINISTRASJON Ansvar forsknigsprosjekter 59 435 706 Ansvar forprosjekter og utviklingsprosjekter 4 505 000 Nofima; Strategiske programmer 69 505 000 Ansvar Miljøprogrammet i NFR 2 000 000 Avsetning til nye forsknings- og forprosjekter 18 000 000 Sekretariat Landbruksdiretoratet 3 792 500 Styrekostnader 615 000 Prosjektvurdering av NFR 1 537 172 Sum variable kostnader 159 390 378 DRIFTSRESULTAT -10 999 935 Renteinntekter kunder Renteinntekter bank 1 200 000 Netto finansinntekter 1 200 000 RESULTAT -9 799 935 BALANSEBUDSJETT Norges Bank 31.12.2016 20 282 000 Fordringer Sum eiendeler 20 282 000 Leverandører Egenkapital 20 282 000 Sum gjeld og egenkapital 20 282 000
25 Vedlegg 2: Oversikt FFL-prosjekter for perioden 2016-2021 pr. 31. desember 2016 Prosjekt, forprosjekt eller utredning Ansvarlig Prosjekttype Tilsagn 2016 Tilsagn 2017 Tilsagn 2018 Tilsagn 2019 Tilsagn 2020 Tilsagn 2021 Strategiske programmer Nofima 2017-2020 Nofima SP 72 171 000 74 124 000 76 169 000 78 228 000 Multi-block methods for prediction and interpretation (Multiblokk metoder for prediksjon og tolkning) Impact of protein composition for predictable food quality (Betydning av proteinsammensetning for forutsigbar råvarekvalitet) Sensory strategies and consumer insight for healthy and palatable food (Sensoriske strategier og forbrukerinnsikt for sunn og velsmakende mat) 1 SP 5 140 000 2 SP 9 196 000 3 SP 6 650 000 Food Quality Imaging / Spektral avbildning av matkvalitet 4 SP 6 556 000 Food for Health - Bioactive Lipids (Mat for helse - Bioaktive lipider) Food for health: Phytochemicals in berries, fruits and vegetables Mat for bedre helse: Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker Food for Health - Dietary fibre and glycaemic carbohydrates (Mat for helse - Kostfiber og glykemisk karbohydrater) Innovative and Sustainable Packaging for Optimal Food Quality (Innovativ og bærekraftig emballasje for Optimal Matkvalitet) Food safety, quality and health benefits - Controlling the microbiota (Matsikkerhet, kvalitet og helsemessige fordeler - Kontroll av bakterieflora ) Orchestrating Food Innovation: Meeting challenges, improving methodology, exploring new arenas (Innovation innen mat: Møte utfordringer, bedre metodikk, utforske nye arenaer) MILJØFORSK - Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling Skrevet ut: 29.02.2016 5 SP 6 162 000 6 SP 6 799 000 7 SP 5 301 000 8 SP 6 125 000 9 SP 12 032 000 10 SP 5 544 000 NFR Ramme 2 000 000 2 000 000
Towards improved boar fertility by genetic characterization and detection of traits important in sperm production and quality Reference conditions for phosphorus runoff from forested areas with arable soil properties Rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare and productivity Increased and sustainable production of healthy and nutrtious protein crops Psychosocial work factors and mental health in Norwegian farmers during three decades 26 Norsvin IPN 517 500 NIBIO KPN 563 025 NVH KPN 301 500 NIBIO KPN 566 250 NTNU KPN 500 000 Identification of the healthiest beef meat NMBU KPN 973 200 Increased grain yield and improved grain quality through better resistance to leaf blotch diseases in wheat and barley NMBU KPN 987 000 Hvordan begrense de mest tapsbringende infeksjonene hos storfe i Norge? En studie av bovint respiratorisk syncytial virus (BRSV) og bovint coronavirus (BCoV) Increased seed yield of Norwegian grown red clover (Trifolium pratense) by improved pollination by bumblebees and honeybees ('PolliClover') NVH KPN 393 600 33 000 NIBIO KPN 666 000 282 000 An energy dynamic Norwegian greenhouse industry (VeksthusDynamikk) NMBU KPN 1 200 000 Improved competitiveness of Norwegian potatoes NIBIO KPN 2 109 000 777 000 Emerging antimicrobial resistance in the food chain: Veterinærinst Epidemiology and preventive measures against ESBL. producing E. coli KPN 348 600 Plant quality adapted to a modern and sustainable Norwegian strawberry and apple industry NIBIO KPN 1 560 000 Sustainable production of traditional and novel cured dried meat products - DryMeat SINTEF KPN 480 000 Optimal beitestrategi for melkeku NIBIO KPN 105 000 Skrevet ut: 29.02.2016
Drainage impact on ley productivity, soil physical properties, gas emission and profitability in forage production in Western Norway. Smakfulle produkter av sau og lam-. Bedre råvareutnyttelse og økt merverdi 27 NIBIO KPN 1 283 400 354 000 Nortura SA IPN 18 000 Sopp og mykotoksiner i grisenes fôr og miljø- konsekvenser Veterinærinst for helse og velferd, grenseverdier og mulige tiltak. KPN 540 000 Økt verdiskaping ved kommersialisering av system for fangst, lagring og rasjonell utnyttelse av bærekraftig energi i Gether IPN 2 000 000 norsk veksthusnæring. KornFuth NIBIO Utredning 1 625 000 1 625 000 Integrert plantevern ved fornying av eng for økt avling og god økonomi i grovfôrproduksjonen (Integrated weed management to increase yield and profitability in forage NIBIO 782 045 665 225 571 120 production) Selenbehov i norsk svineproduksjon / Selenium requirement in Norwegian pig production NVH 848 243 Fôring for livskraftige lam / Ewe nutrition for lamb viability and growth Økt storfekjøttproduksjon fra ammekubesetninger (Optibiff) / Increased meat production from beef cattle herds Potensialet til produkter av kvalitetsmelk fra gamle norske, utrydning truede feraser / The potential of quality milk from native endangered dairy cattle breeds - genetic and phenotypic characterization Økt bærekraft i norsk kornproduksjon gjennom mekanisk ugrasbekjempelse av rot- og frøugras ved hjelp av autostyring med høy presisjon / Increased sustainability in Norwegian cereal production using inter-row hoeing by means of high precision auto steering Mykotoksiner i kornbaserte næringsmiddelprodukter Effekt av prosessering på frie og maskerte former og tiltak for redusert human biotilgjengelighet (MycoProcess) / Mycotoxins in cereal based food products of wheat and oats - NMBU 1 742 565 1 341 483 220 660 NMBU 1 518 660 1 126 664 NMBU 584 100 NIBIO 908 600 194 700 Veterinærinst. 789 833 Skrevet ut: 29.02.2016
28 effect of processing on free and masked mycotoxins and human risk assessment. Kostnadseffektive nye verktøy for bekjempelse av patogenspesifikke mastitter i Norden (søknaden gjelder den norske delen av prosjektet) A multidisciplinary approach to the control of pathogen-specific mastitis Utvikling av den norske smaken: Barn og preferanser for norsk mat / Children and food preferences in the light of the Norwegian taste Utsprøytbar bio-nedbrytbar film mot ugras og skadegjørere i økologisk og integrertgrønnsaksproduksjon utnyttelse av bi-produkt fra næringsmiddelindustri / Utilisation of byproducts of food industry for development of a liquid biodegradable mulch film to control weeds in row crop production H2O Monitor Overvåking av mekanismer som styrer vannbindingsevne i kjøtt Norsk mathvete med riktig proteininnhold og god baketeknisk kvalitet (HveteKvalitet) / Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Effekt av råstoffets beskaffenhet på ystingsegenskaper fra kaseinkonsentrat Styring av melkas fettinnhold gjennom fôrsammensetningen Bærekraftig sykdomshåndtering av bier for å sikre pollinering og økt produksjon av honning og andre bieprodukter. Smartere bringebærproduksjon: Hvordan få til vellykket annethvertårs-bæring i Norge? Kjemikalier i matvareemballasje - Trygg emballering gjennom økt kompetanse og nye analysemetoder. Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse / Production of high quality goat milk through increased use of Norwegian feed resources and improved feed utilization NVH 1 650 407 475 717 Nofima 1 247 378 1 090 320 NIBIO 545 160 545 160 Nofima 1 125 366 499 730 Nofima 1 941 808 1 717 903 TINE SA 649 000 Felleskjøpet fôrutvikling 399 135 Norges Birøkterlag 600 325 421 850 Frukt- og bærrådgiving 660 033 576 961 Elopak 1 265 550 NMBU 2 369 499 922 878 Skrevet ut: 29.02.2016