Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Transkript

1 Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Årsrapport og regnskap for 2014 RAPPORT NR. 12 /

2 Rapport: Avdeling: Forskningsmidler over jordbruksavtalen Avdeling for landbruksproduksjon Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Hilde Haug Simonhjell Stine Margrethe Gulliksen Rapport-nr.: 15/3-12

3 Innhold Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Formål Forvaltning av midlene Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Disponering av midlene Åpen utlysning Tildeling uten åpen utlysning Om søknadsprosedyren Samarbeid... 8 Del III. Årets aktiviteter og resultater Styremøter Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Møter med andre kontakter Norges Forskningsråd Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Regionale forskningsfond Søknadsprosedyre Innspill til forskningsprioriteringer Prioriteringer Utlysningen Om skissene Innvilgning Forskningsformidling Langtidsstrategi Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Del V. Vurdering av framtidsutsikter Del VI. Årsregnskap Årsregnskap JA

4 Del I. Leders beretning Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er samordnet med styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Disse to styrene har i 2014 vært opptatt av at utfordringene nevnt i landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9. ( ) blir møtt med relevante forskningsprosjekter. Styrene har prioritert forskning for økt matproduksjon og forskning som fremmer konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien Følgende temaer var hovedprioritet i utlysningen av forskningsmidler i 2014: Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser Trygg norsk mat med høy kvalitet Konkurransekraft i hele verdikjeden gjennom utvikling og bruk av teknologi for norske forhold Det ble totalt søkt om 266 mill. kroner. På styremøte i desember 2014 vedtok styrene for FFL og JA å innvilge 85,2 millioner kroner til 14 Kompetanseprosjekt med næringsmedvirkning og 37,9 millioner kroner til 7 Innovasjonsprosjekter for næringslivet. I tillegg er det innvilget 3,3 millioner kroner til 12 utrednings- og forprosjekter. Flere av årets innvilgede prosjekter omhandler dyrehelse og humanhelse, mattrygghet og matkvalitet. Blant annet ble to prosjekter innen antibiotikaresistens innvilget. Andre sentrale temaer var ressursutnytting og redusert matsvinn gjennom bedre bruk av slakt, og bedre emballasjeløsninger både innen kjøtt og grønt. Nye teknologiske løsninger ble etterspurt i årets utlysning, og dette inngår i flere prosjekter både rettet mot husdyr og planteproduksjon. Et stort prosjekt er innvilget innen automatiske melkingssystemer. Her har de viktige næringsaktørene og fagmiljøene gått sammen om å løse store utfordringer. Næringsdeltagelsen har vært god i de fleste prosjektsøknader. Dette vitner om godt samarbeid mellom en næring som ønsker å satse på forskning, og fagmiljøene. Et tett samarbeid med Norges forskningsråd har også i år bidratt til at bruk av forskningsmidler på landbruks- og matområdet er godt samordnet, forskningsprosjektene blir kvalitetssikret faglig og vitenskapelig, og administrasjonskostnadene blir holdt på et lavt nivå. Formidling av forskningsresultater er en prioritert oppgave fra styrenes side. Informasjon om resultater fra påbegynte og avsluttede prosjekter blir også presentert på Landbruksdirektoratets hjemmesider. Disse sidene blir også brukt aktivt til å formidle andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Det ble utarbeidet 27 nyhetssaker i Ofte blir dette gjort i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og forskningsrådet. For å gjøre FFL og JA mer synlig som finansieringskilder er det i 2014 også jobbet for å få en felles logo og betegnelse for de to styrene Erling Lae, Styreleder 2

5 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 Formål Formålet med forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er å utvikle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren. Prioriteringene skal være i tråd med landbrukspolitiske mål og prioriterte innsatsområder for norsk landbruk fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene skal i første rekke gå til anvendt forskning, og gi nytteverdi for brukere av kunnskapen på kort og lang sikt. Prosjektsøknadenes faglige kvalitet og relevans for avtalepartene, dvs. Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er avgjørende for om det gis støtte fra disse midlene. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder. Det er et mål å oppnå god samordning av forskningsmidler over jordbruksavtalen, midler i Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og midler til forskning som tildeles av Norges forskningsråd for at midlene samlet sett skal gi best mulig effekt. I Prop.164s til Stortinget ( ) Jordbruksoppgjøret 2013 endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m. kapittel Forskning, er det nevnt følgende prioriteringer for bruk av midlene i 2014: «FoU-midler over jordbruksavtalen er et viktig virkemiddel for å bidra til å løse de omfattende kunnskapsbehovene landbrukssektoren står ovenfor, og for å følge opp de landbrukspolitiske målene i Meld. St. 9 ( ). Avsetningen til forskning videreføres med 53 mill. kroner i I et langsiktig perspektiv skal midlene bidra til kunnskap som øker den norske matproduksjonen, herunder ved økt innovasjon og konkurranseevne i landbruksog matsektoren. Midlene skal også gi kunnskap om klimatilpasninger, og sikre kunnskapsutvikling for forvaltningen. For 2014 skal særlig FoU-behov og utredningsoppgaver for å følge opp anbefalinger i rapportene Økt norsk kornproduksjon, Økt storfekjøttproduksjon i Norge og Grønn vekst prioriteres. Partene peker spesielt på økt behov for kunnskap om løsninger som gir bedre lønnsomhet, samt ivaretakelse av bærekraft og styrket robusthet i produksjonen som følge av klimautfordringer. For å sikre en effektiv ressursutnyttelse må disponering av midlene sees i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd. Foruten forskning og utvikling innen verdikjeden fra jord til bord, omfatter disse prioriteringene også landbruksrelaterte spørsmål knyttet til annen næringsutvikling, tjenesteproduksjon, økonomi, politikk, samfunn, levekår, internasjonale forhold, miljø, beitebruk, med mer. 2.2 Forvaltning av midlene Forskningsmidlene over jordbruksavtalen er underlagt offentlig forvaltning, men defineres som brukerfinansiering av kollektiv art. Midlene skal først og fremst finansiere forskning som 3

6 kommer en bransje eller produksjon til gode, og styret legger til grunn at resultatene fra prosjektene skal være åpne for alle. Det er et klart mål å trekke næringsaktørene enda sterkere med i arbeidet med forskning og utvikling. Dette vil bidra til å øke næringsaktørenes interesse og forståelse for betydningen av FoU-basert kunnskap for verdiskaping. Derfor er det viktig å sikre at alle næringsrettede prosjekter har god brukermedvirkning og forankring. 2.3 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes av et styre oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. I desember 2012 ble det oppnevnt styre for funksjonsperioden til (tabell 1). I desember 2013 ble styreleder Erling Lae oppnevnt for perioden til Tabell 1. Sammensetning av styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen i 2014 Medlem Varamedlem Representerer Erling Lae (leder) Dag Petter Sødal Landbruks- og matdepartementet Ann Merete Furuberg Olaf Godli Norsk Bonde- og Småbrukarlag Trine Hasvang Vaag Ingrid Melkild Norges Bondelag Observatør Siri Anzjøn Norges forskningsråd Figur 1. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Styreleder Erling Lae (f.v.), Trine Hasvang Vaag og Ann Merete Furuberg. 4

7 Styrets ansvar og oppgaver følger av retningslinjer for styrets arbeid fastsatt av Landbruksog matdepartementet. Det er fastsatt nye retningslinjer med virkning fra Siden 2004 har styremedlemmene i styret for med forskningsmidler over jordbruksavtalen også vært styremedlemmer i styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Styrets møter samordnes med møter i styret for FFL for å sikre en helhetlig, effektiv og fleksibel forvaltning av midlene i de to ordningene Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet er sekretariat for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Dette ansvaret utøves sammen med sekretariatsansvaret for styret for FFL. Oppgaven er lagt til Avdeling landbruksproduksjon, Seksjon forskning, velferds- og pristilskudd. Sekretariatet utfører oppgaver i tråd med forskningsstyrenes formål og vedtak. Det innebærer å forberede saker for styrene, administrere og følge opp prosjekter, og formidle informasjon om forskning finansiert av de to styrene. I 2014 har sekretariatet bestått av seniorrådgiver Kari Kolstad (PhD) og seniorrådgiver Stine Margrethe Gulliksen (PhD). Ansvarlige i Landbruksdirektoratet har vært administrerende direktør Jørn Rolfsen, avdelingsdirektør Reidar Olsen og seksjonssjef Hilde Haug Simonhjell. Figur 2. Sekretariatet for FFL og JA i 2014, Kari Kolstad (t.v.) og Stine Margrethe Gulliksen 5

8 2.5. Disponering av midlene Åpen utlysning Kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning og Innovasjonsprosjekter i næringslivet. Forskningsmidlene fra FFL og JA er rettet primært mot anvendte problemstillinger. Begge benytter derfor søknadstypene Kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). KPN-prosjekter forutsetter at minimum 20 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av næringsliv eller andre brukere. IPN-prosjekter forutsetter at minimum 50 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av næringsliv eller andre brukere. Fondsstøtte (FFL/JA) regnes i denne sammenhengen som offentlige midler. Brukerforankring og medvirkning må generelt være god og godt dokumentert, både for planleggings- og gjennomføringsfasen og for begge prosjekttyper. Utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter Det kan også disponeres midler til utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter. Sekretariatet i Landbruksdirektoratet ivaretar nødvendige funksjoner relatert til vurdering av innkomne søknader, tilsagnsbrev, rapportering og utbetaling av midlene Tildeling uten åpen utlysning Forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø 2015) Styrene har siden 2008 gitt en rammebevilgning til forskningsprogrammet Miljø I dette programmet deltar ikke styrene i prioritering av tema eller behandlingen av enkeltsøknader, men har god dialog bl.a. gjennom regelmessige møter. Graminor AS Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen har siden 2006 gitt en rammebevilgning til forskning på planteforedling i Graminor. Styret mener at planteforedlingsforskning er viktig for landbruket og ønsker å støtte opp om grunnleggende kunnskap om norsk plantemateriale. Styret forutsatte at Graminor går inn med en tilsvarende sum per år som den summen JA styret vedtar. Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning I 2010 inngikk styret for JA samarbeid med Stiftelsen Svensk Hästforskning om utlysning av midler til hesteforskning. Gjennom dette programmet ønsker hestenæringen i begge land å oppnå økt kunnskap og bidra til nyskaping innen hestenæringen, noe som forventes å bedre hestevelferden og kvaliteten på selve hesteholdet. Fra norsk side har Norsk Rikstoto, NFR ved Natur og næring og styret for JA bidratt med 2 mill. kroner hvert år i perioden Norsk Hestesenter koordinerer den norske deltakelsen i samarbeidet gjennom Hestenæringens forskningsutvalg. 6

9 2.6 Om søknadsprosedyren Søknadsprosessen for IPN- og KPN-prosjekter er felles for forskningsmidler over jordbruksavtalen og fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Prosessen består av fire steg: Steg 1 Innspill til forskningsprioriteringer Forskningsinstitusjoner og landbruks- og matnæringen blir invitert til å gi skriftlige innspill til prioriterte forskningstemaer innen midten av februar. Styrene inviterer også til møteplasser for muntlige innspill. Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag kan løpende spille inn kunnskapsbehov som bør dekkes gjennom prosjekter støttet av styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen. Steg 2 Utlysning Styrene vedtar forskningsprioriteringer for kommende år. Utlysningen av forskningsmidlene blir offentliggjort i slutten av mars. Søkere må sende inn en prosjektskisse innen en frist i begynnelsen av mai. Utlysningen blir kunngjort både på Landbruksdirektoratets og Forskningsrådets hjemmesider. Steg 3 Skissevurdering Styrene vurderer skissene ut fra relevans og næringsmedvirkning. Søkere med godkjente skisser blir oppfordret til å skrive full prosjektsøknad innen september/oktober. Søknaden sendes inn via forskningsrådets e-søknadssystem. Steg 4 Søknadsbehandling Søknadene blir kanalisert gjennom forskningsrådets systemer, og deretter vurdert av fageksperter administrert av Norges forskningsråd. Den forskningsfaglige evalueringen danner beslutningsgrunnlaget for styrenes tildeling. Søknadene blir behandlet i styrene i desember. Styrene legger stor vekt på søknadenes kvalitet, relevans, næringsforankring og nytteverdi. Styrene legger også stor vekt på å styrke kontakten mellom næringsaktører og forskningsinstitusjoner. Ett av tiltakene er å stille økte krav til prosjektlederne om formidling av resultater fra prosjektene. Forskningsrådet følger opp innvilgede prosjekter administrativt, herunder kontraktsinngåelse og videre oppfølging mht. framdrift, rapportering og utbetaling. 7

10 2.7 Samarbeid Det er ønskelig med en god samordning av midler, slik at landbruks- og matmeldingens kunnskapsbehov dekkes. Dette ivaretas gjennom at styrene samarbeider nært med Norges forskningsråd om den årlige utlysningen av midler. Det nære samarbeidet gir en effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene innen mat- og landbrukssektoren. Samarbeidet med forskningsrådet er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) er et program i forskningsrådet. BIONÆR har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Deler av dette programmet overlapper tematisk med FFL og JA. 8

11 Del III. Årets aktiviteter og resultater 3.1. Styremøter Det har vært gjennomført seks styremøter i styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen i Fem av møtene var felles med styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Totalt har styrene behandlet 46 saker i Viktige saker i 2014 har som tidligere år vært innvilgning av nye forskningsprosjekter og prosessen rundt dette. Økonomisk status, samt aktuelle sluttrapporter er gjennomgått på alle styremøtene. Budsjett og langtidsstrategier er gjennomgått i forbindelse med utlysning og innvilgning. Tabell 2. Styremøter for JA i Møtedato Viktigste saker 3. februar Behandling av søknader om utredningsmidler etter utlysningen: «Best mulig utnytting av de norske arealressursene.» 5. mars Årsmelding, forskningsprioriteringer for mai Prioritering av søknadsskisser for IPN og KPN-prosjekter. Vurdering av søknader om utredninger og forprosjekter. 5. september Nye søknadsrutiner for NOFIMA, finansiering av Forskningsrådets miljøprogram, bruk av FFL/JA-midler inn i EU-prosjekter, nytt navn for FFL/JA, tilgjengelighet av FoU. 23. oktober Budsjett for 2015, retningslinjer for habilitet i forskningsstyrene, finansiering av Forskningsrådets miljøprogram, profilering av FFL/JA 15. desember Behandling av søknader til IPN- og KPN-prosjekter, samt utredninger og forprosjekter. På forespørsel fra Landbruks- og matdepartementet ble rutiner knyttet til håndtering av habilitet i forskningsstyrene gjennomgått. En folder er utarbeidet, og en bevisstgjøring av habilitet vil gjøres spesielt for nye styremedlemmer, og i tilknytning til innvilgning. På bestilling fra Landbruks- og matdepartementet ble det gjennomført en gjennomgang av forskningen finansiert av FFL, JA og NFR, og hvordan den har fordelt seg på ulike temaer innen landbruk- og matområdet. Det tydeliggjorde viktigheten av FFL og JA som finansieringskilde, og deres rolle for å øke næringsdeltagelse og relevans for forskningen. 9

12 For å lette profileringsarbeidet, og gjøre FFL og JA mer synlig som finansieringskilde er det i 2014 jobbet med sikte på å få et nytt fellesnavn og logo for de to styrene i Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Styrene hadde kontaktmøter med Landbruks- og matdepartementet den 22. mai og 23. oktober Viktige temaer for møtene var økonomisk status og budsjett, tematiske prioriteringer, utlysning og tildeling av midler til forskning og utredninger, profilering og formidling, samarbeid med øvrige aktører og statsbudsjettet Det foreligger referat fra begge kontaktmøtene Møter med andre kontakter Norges Forskningsråd Det er avholdt ett administrativt møte samt to arbeidsmøter i Forhold rundt samarbeidsrutiner og utlysning har vært viktige saker. Det årlige møtet mellom styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen, styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og styret for BIONÆR ble avholdt 5. mars Møtets viktige saker var gjensidig informasjon om arbeidsform, forskningsprioriteringer og prosesser rundt utlysninger. Støtte til videreføring av forskningsrådets miljøprogram «Miljøforsk» ble innvilget fra JA med 2 mill. kroner per år over tre år. Tilsvarende innvilgning ble gjort av styret for FFL. Representanter fra styrene og sekretariatet deltok på møte med koordinatorer for det nye miljøprogrammet for å gi innspill til programmets utforming og spesifikasjoner Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Styrene ønsker å videreutvikle samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Sekretariatet har derfor i 2014 tatt initiativ til dialog med FHF. Det ble avholdt møte mellom representanter fra FFL/JA-styrene, sekretariatet og FHFs direktør i juni Muligheter for samfinansierte blå-grønne prosjekter ble diskutert. Dette har ikke blitt fulgt opp grunnet begrenset kapasitet hos FHF Regionale forskningsfond Det ble avholdt møte mellom de regionale forskningsfondene, FHF og FFL /JA 7. april på Gardermoen. På møtet ble de ulike finansieringsordningene, utlysninger og prioriteringer for 2014, samt muligheter for videre samarbeid, presentert og diskutert. Et nytt møte for å bedre kontakten ytterligere med disse finansieringskildene er mål for

13 3.4. Søknadsprosedyre Innspill til forskningsprioriteringer Invitasjon om å komme med skriftlige innspill til forskningsprioriteringer ble sendt til næring og fagmiljøer innen mat- og landbruk 19. desember Invitasjonene ble lagt ut på Statens landbruksforvaltnings (nå Landbruksdirektoratets) nettsider. De 29 innspillene som ble mottatt inngikk i grunnlaget for den kommende utlysningen. For å få gode innspill til relevante forskningstema for utlysningen i 2014, ble det også holdt flere innspillsseminarer fordelt geografisk og gjennom verdikjeden. Det ble arrangert et innspillsseminar innen husdyr og grovfôr på NMBU med et diskusjonspanel fra næring, og en aktiv sal som talte ca. 60 personer. Ett seminar var en integrert sesjon av Bioforskkonferansen hovedsakelig innen agronomi, men også innen mat. Her deltok over 50 stk. Det ble arrangert et seminar innen mat og emballasje i samarbeid med Norges forskningsråd. Her deltok over 100 personer. Sekretariatet deltok på Midt-Norsk samarbeidsråds innspillsmøte. Her presenterte arbeidsgrupper innen ulike produksjonsområder sine innspill til forskningsprioriteringer. Sekretariatet deltok også på fagmøte innen bær i nord i Bodø hvor vi fikk innspill på utfordringer og muligheter knyttet til bærproduksjon i de tre nordligste fylkene. Figur 3. Innspillsseminar på NMBU i januar Styreleder Erling Lae (t.h.) informerer om FFL/JA. 11

14 3.4.2 Prioriteringer Mottatte innspill og de landbrukspolitiske målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords var grunnlaget for hovedprioriteringene for utlysningen av forskningsmidler i Det var også et ønske om å følge opp utfordringer belyst i aktuelle rapporter fra ekspertgruppene for henholdsvis korn og storfekjøtt, utredningen Kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon, samt rapporten Grønn vekst. Utlysningsteksten for 2014 var som følger: Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser Aktuelle tema er produktive og friske husdyr med god velferd, bedre og mer kostnadseffektiv utnyttelse av grovfôr fra innog utmark, bedre agronomi inkludert gjødsling og plantevern, og utvikling av robuste sorter for bl.a. å møte økende klimautfordringer. Utnyttelse av nye proteinfôrmidler, og redusert svinn vil også være viktig. Trygg norsk mat med høy kvalitet Aktuelle tema er råvarekvalitet, mat og helse, samt smak og forbrukerinnsikt. Konkurransekraft i hele verdikjeden gjennom utvikling og bruk av teknologi for norske forhold Aktuelle tema er teknologisk utvikling gjennom integrert produktutvikling som skaper nye muligheter og utfordringer knyttet til matproduksjon, prosessering og informasjonsflyt Utlysningen BIONÆR og FFL/JA samordnet utlysningen for IPN-skisser med leveringsfrist 2. mai. Fra BIONÆR ble det avsatt en foreløpig ramme for IPN-prosjekter på mill kroner i 2015 for hele den grønne næringen (jord) samt grønn og blå (jord/hav) næringsmiddelindustri. FFL/JA satte av 5-10 mill. kroner til IPN innen sitt ansvarsområde. Skisser fra denne fellesutlysningen ble gjennomgått og vurdert på FFL/JAs styremøte 22. mai. For KPN ble det avsatt ca mill. kroner. Endelig ramme for innvilgning ble bestemt i oktober da budsjett for 2015 ble vedtatt. I budsjettet ble det avsatt 16,5 mill. kroner fra FFL og 12 mill. kroner fra JA til nye prosjekter i 2015, for innvilgning på møtet i desember Dette inkluderte også støtte til utredninger og forprosjekter. Frister for søknader om støtte til utredninger og forprosjekter ble satt til 1.mai og 15.november. 12

15 Om skissene Det ble mottatt 85 skisser totalt, hvorav 40 Kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning og 45 Innovasjonsprosjekter i næringslivet. Av disse ble henholdsvis 25 og 28 invitert til å skive full søknad fra de to prosjekttypene Innvilgning KPN og IPN Det kom inn 24 søknader om kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN-søknader) og 21 søknader om innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-søknader) innen fristen 3. september. Det ble totalt søkt om 266 mill. kroner. På styremøte i desember 2014 vedtok styrene å innvilge 85,2 millioner til 14 KPN-prosjekter og 37,9 millioner til 7 IPN-prosjekter for hele prosjektperioden på 3-4 år. I tillegg innvilget BIONÆR-programmet i forskningsrådet seks av de søkte IPN-prosjektene etter felles utlysning. Det utgjorde ca. 8,3 mill. kroner. Utredningsprosjekter Det kom inn totalt 28 søknader om utredninger og forprosjekter. Det ble innvilget 3,3 millioner kroner til 13 utrednings- og forprosjekter i 2014, hvorav 7 hel-finansieres av FFL. Andre innvilgninger Forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø 2015) I 2014 var det bevilget 5 mill. kroner til Miljø 2015 fra JA-midlene. Styret for JA vedtok høsten 2014 å bevilge 2 mill. kroner hvert år fra 2015 til og med 2017 for videreføring av programmet. Graminor AS Strategisk plan er godkjent, og styret har vedtatt at Graminor får en ramme på 2 mill. kroner per år t.o.m Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning I 2014 vedtok styret å videreføre den årlige bevilgningen på 2 mill til dette samarbeidet i perioden Vedlegg 1 inneholder en oversikt over alle pågående nye prosjekter vedtatt per Informasjon om disse prosjektene vil også bli lagt ut på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 13

16 3.5 Forskningsformidling Styrene ønsker økt innsats for å tilgjengeliggjøre forskningsresultater for potensielle brukere. Det blir derfor lagt ut informasjon om påbegynte og avsluttede prosjekter på Landbruksdirektoratets hjemmesider: Utover dette, legges det fortløpende ut nettnyheter om prosjekter og andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Dette gjøres ofte i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og forskningsinstitusjoner. I 2014 ble det lagt ut totalt 27 nettnyheter (tabell 4). Tabell 4. Publiserte nettnyheter i 2014 fra FFL og JA Bekjempelse av brunskogsnegl Hvorfor har jeg lyst på dessert? Profesjonelt fugleskremsel Lovande start for kornet Hva smaker egentlig asparges? Nye forskningsavgifter fra 1. juli 2014 Penger til automatisering i grøntsektoren og økt storfekjøttproduksjon Kulde gir mer C-vitaminer Poteten ingen varm potet Næringen satser videre på forskning Fagseminar om dyrevelferd 2. juni Samarbeid mellom lokale matprodusentar gjev gevinst Utlysning utredninger og forprosjekter to frister i 2014 Barn og smak Vekst uten økt volum - Fremtiden for norsk melkeproduksjon Årets utlysning fra FFL og JA Innspillseminar på Bioforsk Forskning og innovasjon for økt verdiskaping Spennende seminar om forskningsbehov for norsk husdyrproduksjon Utlysning: Best mulig utnytting av de norske arealressursene Studerer celler for å forstå kjøttets kvalitet Metthet; havregrøt versus hvetegrøt Møt SLF på Bioforsk-konferansen 2014 Gi innspill til prioritering av forskningsområder for 2015 Innspillseminar: husdyr- og grovfôrproduksjon jan Erling Reidar Lae skal lede styret for landbruksforskning Storsatsing for å trygge maten 14

17 3.6 Langtidsstrategi De fleste prosjektene som forskningsmidlene over jordbruksavtalen helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en gjennomsnittslengde på fire år. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om Stortingets budsjettvedtak og inntekter gjennom forskningsavgiften. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene, er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende år ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis, og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabell 5 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. Langtidsstrategien er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet og oversikt over effekt av innvilgning på kort og lang sikt. Målet er at bevilgninger gjøres innen forsvarlige rammer uten at det bygges opp en betydelig bankbeholdning. Tabell 5. Langtidseffekter for bruk av JA-midlene. Illustrasjonstall for Inngående Gjenstående ramme per fra året før Innvilgede midler over Jordbruksavtalen * Inndratte/tilbakeførte midler Sum disponibelt Ansvar Igangværende prosjekter Forprosjekt/utredninger Tilskudd til planteforedlingsforskning Hesteforskning Miljø Totalt prosjektansvar: Administrasjonsutgifter Norges Forskningsråd Tilsagn flerårige prosjekter med oppstart 2016 ** Tilsagn flerårige prosjekter med oppstart 2017** Tilsagn flerårige prosjekter med oppstart 2018** Sum utgifter Balanse pr (overføres til neste år)***

18 Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Landbruks- og matdepartementet fastsatt ny instruks for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen 19. desember 2014 med virkning fra 1. januar 2015 (vedlegg 2). Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes i samsvar med Forvaltningsloven. Regnskap føres i samsvar med bestemmelsene i Reglement for økonomistyring i staten. F.o.m skal regnskap og årsberetning for styrets virksomhet for hvert kalenderår, signert av styret, sendes departementet innen 15. mars det påfølgende år. Samarbeid med og prosjektadministrasjon utført av Norges forskningsråd er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Del V. Vurdering av framtidsutsikter Forskningsmidlene over jordbruksavtalen framforhandles hvert år i jordbruksoppgjøret. Omfanget av midlene blir derfor årlig diskutert av avtalepartene, noe som medfører en usikkerhet fra år til år. Derfor gjøres alle innvilgninger fra denne ordningen under forutsetning av at det settes av midler i jordbruksoppgjøret. Framtidens utfordringer innen jordbruk og matindustri trenger forskningsbasert kunnskap. Innen landbruket er det mange små aktører. Forskningsmidlene over jordbruksavtalen er en kollektiv løsning på bidrag fra jordbruksnæringen inn i forskning. 16

19 Del VI. Årsregnskap 6.1 Årsregnskap JA Siden 2008 har forskningsmidlene over jordbruksavtalen vært plassert under Landbrukets utviklingsfond, kapittel 1150 post 50. Dette medfører at ledige midler ved årets slutt kan overføres til neste år. Tidligere var midlene plassert under kapittel 1150 post i statsbudsjettet. Bevilgningen til forskningsmidler over jordbruksavtalen var i 2014 på 53 mill. kroner (Tabell 6). I 2014 ble det utbetalt ca. 52,9 mill. kroner til løpende prosjekter, inkludert rammebevilgninger og utredninger. Medregnet et ansvar fra 2013 og tidligere på 6,7 mill. kroner, samt refusjonen av administrasjonsutgifter til Norges forskningsråd, sto det ved årets slutt igjen 1,7 mill. kroner av den disponible rammen for Av hensyn til framtidig ansvar er det nødvendig at ikke hele den tildelte rammen blir bevilget, jfr. Langtidsstrategien (tabell 5) og kommentarene til denne. Tabell 6. Regnskapstall for forskningsmidler fra jordbruksavtalen Alle tall i 1000 kroner Disponibel ramme 2014 Gjenstående ramme per ,429 Innvilgede midler over Jordbruksavtalen 53,000 Sum disponibel ramme ,429 Inndratt 2014 Sum inndratt 0,000 Ansvar 2014 Gjenstående ansvar per ,757 Innvilgede prosjekter ,796 Administrasjonskostnader NFR 0,971 Sum ansvar 61,524 Utbetalinger 2014 Utredninger 1,250 Graminor (planteforedling) 3,500 Hesteforskning 2,000 Miljø ,000 Øvrige prosjekter 41,166 Administrasjonskostnader Norges Forskningsråd 0,971 Sum utbetalt 53,887 Gjenstående ansvar per ,636 Gjenstående/disponibel ramme per ,662 17

20 Hoveddelen av midlene utbetales samlet til forskningsrådet en gang per år. Forskningsrådet gjør opp med de enkelte prosjektansvarlige. Utbetalingen i 2014 gjelder i stor grad bevilgninger til flerårige prosjekter. Tilskudd til prosjekter der forskningsrådet ikke er involvert, utbetales direkte fra Landbruksdirektoratet til prosjektansvarlig etter skriftlig anmodning. Den samlede utbetalingen for 2014 inkluderer også utbetalinger til prosjekter fra tidligere år. Dette kan blant annet komme av forsinkelser i prosjekter, eller prosjekter som har blitt avsluttet i 2013, men først fått utbetalt midlene i Et gjenstående ansvar ved årsskiftet må regnes som normalt med en prosjektportefølje av denne størrelse. 18

21

22 Forskningsmidler over Jordbruksavtalen pr Pågående prosjekter Andel av Type Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagnsnr. NFR-nr Prosjektnavn Ansvarlig institusjon tilskudd Ref. prosjekt NFR-programmet Miljø 2015 (ramme) - Land NFR 100 B-18/07 ramme NFR-programmet Miljø 2015 (ramme) - Forurens NFR 50 B-18/07 ramme Tilskudd til planteforedlingsforskning Graminor Hesteforskning Norsk Hestesenter (via NFR) 33,33 J-35/08 ramme Inn på tunet - økonomien sett fra kommunene NILF 82,7 J-37/08 U Nye eiere av landbrukseiendom - motivasjon og tilpasning Landbrukets utredningskontor 74 J-38/08 U Bak fjøsdøra - før dyretragediene rammer - forståelse av og tiltak mot vanskjøtsel av dyr i landbruket Innsektnett i kålrotproduksjon på Toten, utforskning av nye metoder og midler for gjødsling og ugrasbekjempelse under nett Norsk senter for bygdeforskning Toten Kålrotpakkeri AS 50 J-39/08 U 17 J-40/08 U Evaluering av utviklingsprosjektet Økobonden skal lykkes Bioforsk Økologisk 100 J-45/08 U Skriving av artikkel til boka Landbrukspolitikk i Grues tid Reidar Almås 100 J-46/08 U Nye grønnsaker - ny økologisk frøproduksjon dyrket i Norge Bioforsk Landvik 7 J-18/ Botulism in poultry: Epidemiology and improvement of diagnostic tools Veterinærinstituttet 35 B-52/ Development of models in NorFor Plan to predict economical optimal feeding level in high yielding dairy crows in Scandinavia Universitetet for miljø- og biovitenskap 35 B-52/ High-protein forage legumes under contrasting management and climate conditions Bioforsk Nord 35 B-52/ Hygienic aspects of silage made on grass contaminated with iberian Slug (Arion lusitanicus) and Grey Garden Slug (Deroceras reticulatum) Veterinærinstituttet 35 B-52/ Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and short-term storage Bioforsk Ås 35 B-52/ Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed - modelling, reductive approaches and risk assesment with regards to the whole food chain Bioforsk Ås 35 B-52/ Ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in Norway Norges Veterinærhøgskole 35 B-52/ Increased supply of organically producted forage seed of grasses and cloversd in Norway (økofrø) Bioforsk Øst 35 B-52/ Studies on the biology of potato cyst nematodes (Globoodera spp.) under Nordic conditions for improving management and regulation in Norway Bioforsk Plantehelse 35 B-52/ Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding Universitetet for miljø- og Sequencing wheat chromosome 7B biovitenskap 35 B-52/ The impact of calf and youngstock development on dairy cow Universitetet for miljø- og health, production and profitability biovitenskap 35 B-52/ Accounting for carbon and GHG emissions balancing multiple Norsk Institutt for skog og landscape farmland (Forsker) landskap 50 J-53/ Structural changes in agriculture, rural communities and cultural Norsk senter for landscapes (Forsker) bygdeforskning 41 J-53/ Challenges for succession in family farms and small family firms in rural areas (KMB) Nordlandsforskning 20 J-53/ Mental Health Promotion by Recovery-Oriented Green Care Services (KMB) Høgskolen i Hedmark 18 J-53/ Cost effective, environmentally- and health-friendly production of poinsettia with improved ornamental value (KMB) Bioforsk Plantehelse - Plantevernet 18 J-53/ How to controll Anthriscus sylvestris: Biological measures and societal efforts (KMB) Bioforsk Nord, Holt 33 J-53/ Environmental and economical sustainability of organic dairy Bioforsk Økologisk, Tingvoll farms (Forsker) gard 50 J-53/ Effects of activities and work on a farm and its nature surroundings on health, social well-being and working ability for people out of work (KMB) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 20 J-53/ Utvikling av effektive sprøytestrategier mot rognebærmøll etter bortfall av Gusathion Bioforsk J-17/10 Forprosjekt om anvendelse av plussråstoff fra slakterier til fiskefôr Nofima Mat 40 B-18/10

23 Støtte til å prøve ugrasmiddel for sikker bruk i integrert plantevern i grønnsaker på friland Bioforsk Plantehelse 80 J-24/10 Tryggere rakfisk med forutsigbar kvalitet Arbeidsinnvandring til landbruket - arbeidskraftbehov, legitimitet og normalisering Nofima AS 48 J-23/ Senter for bygdeforskning 91 J-28/10 esporing - bransjepilot melk og melkeprodukter Tine SA (i sammarbeid med Synnøve Finden ASA) 20 B-29/10 Effects of anaerobically digested manure on soil fertility establishment of a long-term study under Norwegian conditions Bioforsk Økologisk J-35/ Robust processes for biogas production using manure and byproducts from agriculture and agro-industry biovitenskap J-35/ Universitetet for miljø- og Økonomi i melkeproduksjon - hvilken kunnskap gir eksisterende Trøndelag forskning og data utvikling J-42/10 U Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv. NILF B-43/ Konsekvenser av mulige reguleringer av gjødselvareforskrift i Rogaland NILF J-44/10 U Smittsomme sykdommer i en utvidet samfunnskontekst Animalia 50 J-60/10 U Reduksjon av beiteskader forårsaket av migrerende gjess ved hjelp av bestandskontroll; en studie i bruken av jakt for adaptiv organisering og medforvaltning (GOOSEHUNT) Sau i drift- Strategiar for arealforvalting og beitebruk kunnskapsgrunnlag, organisering og forvalting i eit lokalt og regionalt perspektiv Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Tromsø 24 J-62/ Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar og UMB J-62/ Biogass reaktorteknologi for norsk landbruk Bioforsk, Jord og miljø 18 J-62/ Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer Kryometoder for rensing av planter for plantepatogener og oppbevaring av friskt Norsk senter for bygdeforskning 45 J-62/ plantemateriale G3 Ungplanter AS 5 J-62/ Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker (PROTOUR) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning 20 J-62/ Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring Universitetet for miljø- og (SALMONCHANGE) biovitenskap, Institutt for naturforvaltning 15 J-62/ Andre generasjons reiseliv i distrikts-norge Vestlandsforsking 7 J-62/ Skader og transportdød hos slaktekylling - betydning for dyrevelferd og produktkvalitet Animalia B-64/10 KPN Sjukdomsovervåkning, sjukdomskontroll og helsearbeid hos bier Norges Birøkterlag B-64/10 KPN Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management Nutrient supply and productivity in organic forage and milk production - improved forage production and utilization based on local resources Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard B-64/10 KPN Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard B-64/10 KPN Verifisering av tiltrekkende planteluktfelle for rognebærmøll Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard 67 J-35/11 U Videreføring og ajourføring av Holos modellen for beregning av klimagasser UMB, IHA 100 J-44/11 U Kontroll av Listeria monocytogenes ved produksjon av animalske produkter Nortura 25 B-58/11 IPN Forlenget levetid for spermier in vivo og forbedret fruktbarhet ved bruk av biopolymere som konserveringsmetode SpermVital 25 B-58/11 IPN Bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak Karl Emil Rosnæs-otterstad gård 25 B-58/ Patogeners dynamikk langs verdikjeden. Animalia 25 B-58/ A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness Tine 25 B-58/11 IPN Towards improved boar fertility by genetic characterization and detection of traits important in sperm production and quality Norsvin 25 B-58/11 IPN Genombaserte avlsverdier for helse og fruktbarhet Geno 25 B-58/11 IPN Increased and sustainable production of healthy and nutritious protein crops Bioforsk 25 B-58/11 KPN Rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare and productivity NVH 25 B-58/11 KPN Sustained and increased organic cereal production by improved nutrient supply and pest control Bioforsk 25 B-58/11 KPN

24 Causes of piglet mortality, and the impact of uterine environment, maternal behavioural traits and their genetic component UMB 25 B-58/11 KPN Biosolids in food production - phosphorus recycling and food safety Bioforsk 25 B-58/11 KPN Reference conditions for phosphorus runoff from forested areas with arable soil properties Bioforsk 25 B-58/11 KPN Økt uttak av trevirke i den boreale barskogen - konsekvenser for næringer relatert til ville og tamme klauvdyr. Bioforsk J-56/11 KPN Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk Bioforsk 33,3 J-56/11 KPN Dokumentasjon av energiproduksjon og klimaeffekt i et gårdsbasert biogassanlegg for husdyrgjødsel og ulike typer fiskeavfall (BIOGASDOK) Bioforsk J-56/11 KPN Reduksjon av N20-utslipp og CO2-fangst i landbruk ved bruk av olivin. UMB, IHA 100 J-7/12 U/F Kjøttproduksjon på geit og landskapspleie Bioforsk Øst, Løken 100 J-22/12 U Fremtiden for norsk melkeproduksjon Landbrukets utredningskontor 100 B-40/12 U husdyrutredningen NFR 50 U Arktisk bærproduksjon Helgeland LR 100 B-40/12 U Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking Skog og Landskap 100 B-40/12 U Kunnsksapsgrunnlag for strategisk val i spesialisert frukt- og bærproduksjon i nye marknader (Fruktstrategi Vestlandsforskning 100 B-46/12 U Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS 100? U Strukturert livdyrtilbud i kjøttproduksjon på storfe Nortura 100 U Driftsledelse i landbruket NILF 100 U Feltforsøk Biokull: Avdekking av agronomiske og økonomiske parametre ved introduksjon av biokull: Avlingsøkning og redusert kunstgjørselforbruk. Våler kommune 100 U Verdiskapning gjennom automatisert råvaredifferensiering for optimal utnyttelse av råvarer i matindustrien Nortura 40 B-49/12 IPN Bakteriofager i meieriene Tine 40 B-49/12 IPN Optimal konsentrasjon av jod i fôr og melk (Jod i melk) / UMB Optimal concentration of iodine in feed and milk 40 B-49/12 KPN Identification of the healthiest beef meat UMB 40 B-49/12 KPN Incorporation of cereal and yeast dietary fibres into new Nofima innovative healthy food products. 40 B-49/12 KPN Increased grain yield and improved grain quality through better UMB resistance to leaf blotch diseases in wheat and barley 40 B-49/12 KPN Increased seed yield of Norwegian grown red clover (Trifolium Bioforsk pratense) by improved pollination by bumblebees and honeybees ('PolliClover') 40 B-49/12 KPN An energy dynamic Norwegian greenhouse industry UMB (VeksthusDynamikk) 40 B-49/12 KPN Improved competitiveness of Norwegian potatoes Bioforsk 40 B-49/12 KPN Smittsom jurbetennelse på frammarsj i Norge VI 40 B-49/12 KPN Genomisk seleksjon for foreffektivitet og redusert UMB miljøbelastning i produksjonen av mjølk. 40 B-49/12 KPN Oats in the prevention of metabolic syndrome Nofima 40 B-49/12 KPN Plant quality adapted to a modern and sustainable Norwegian Bioforsk strawberry and apple industry 40 B-49/12 KPN Sustainable production of traditional and novel cured dried SINTEF meat products - DryMeat 40 B-49/12 KPN Optimal beitestrategi for melkeku Bioforsk 40 B-49/12 KPN Drainage impact on ley productivity, soil physical properties, BIOFORSK gas emission and profitability in forage production in Western Norway. 40 B-49/12 KPN High-value products from low-grade by-products of animal and Nofima marine origin: process monitoring of industrial enzymatic protein hydrolysis 40 B-49/12 KPN Sopp og mykotoksiner i grisenes fôr og miljø- konsekvenser for VI helse og velferd, grenseverdier og mulige tiltak 40 B-49/12 KPN FåreBygg: Enkle driftsbygninger i norsk sauehold - NVH konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi B-49/12 KPN

25 Emerging antimicrobial resistance in the food chain: Epidemiology and preventive measures against ESBL producing E. coli Hvordan begrense de mest tapsbringende infeksjonene hos storfe i Norge? En studie av bovint respiratorisk syncytial virus (BRSV) og bovint coronavirus (BCoV) VI NVH B-49/12 KPN B-49/12 KPN Biogass fra organisk avfall og husdyrgjødsel som drivstoff NMBU 20 B-56/13 KPN Genome-based improvement of bovine milk fat composition UMB B-49/12 KPN KornFuth Bioforsk U Har antibiotikaresistente bakterier i norsk matproduksjon betydning for folkehelsen? (Emerging antimicrobial resistance in the poultry production - implications for human health) Integrert plantevern ved fornying av eng for økt avling og god økonomi i grovfôrproduksjonen (Integrated weed management to increase yield and profitability in forage production) Selenbehov i norsk svineproduksjon (Mottat i BIONÆR) / Selenium requirement in Norwegian pig production Fôring for livskraftige lam / Ewe nutrition for lamb viability and growth Økt storfekjøttproduksjon fra ammekubesetninger (Optibiff) / Increased meat production from beef cattle herds Potensialet til produkter av kvalitetsmelk fra gamle norske, utrydning truede feraser / The potential of quality milk from native endangered dairy cattle breeds - genetic and phenotypic characterization Økt bærekraft i norsk kornproduksjon gjennom mekanisk ugrasbekjempelse av rot- og frøugras ved hjelp av autostyring med høy presisjon / Increased sustainability in Norwegian cereal production using inter-row hoeing by means of high precision auto steering Mykotoksiner i kornbaserte næringsmiddelprodukter Effekt av prosessering på frie og maskerte former og tiltak for redusert human biotilgjengelighet (MycoProcess) / Mycotoxins in cereal based food products of wheat and oats - effect of processing on free and masked mycotoxins and human risk assessment Kostnadseffektive nye verktøy for bekjempelse av patogenspesifikke mastitter i Norden (søknaden gjelder den norske delen av prosjektet) A multidisciplinary approach to the control of pathogen-specific mastitis Utvikling av den norske smaken: Barn og preferanser for norsk mat / Children and food preferences in the light of the Norwegian taste Utsprøytbar bio-nedbrytbar film mot ugras og skadegjørere i økologisk og integrert grønnsaksproduksjon utnyttelse av bi-produkt fra næringsmiddelindustri / Utilisation of by-products of food industry for development of a liquid biodegradable mulch film to control weeds in row crop production H2O Monitor Overvåking av mekanismer som styrer vannbindingsevne i kjøtt Norsk mathvete med riktig proteininnhold og god baketeknisk kvalitet (HveteKvalitet) / Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse / Production of high quality goat milk through increased use of Norwegian feed resources and improved feed utilization Trygg mat og mindre svinn: Optimal bruk av renholdsmidler mot biofilm i matindustrien / Safe food and reduced waste: Optimal use of sanitizers against biofilm in food production premises Reduksjon av N2O utslipp og CO2 -fangst i landbruk ved bruk av olivin og andre mineraler. Del II: Hovedprosjekt. / Mitigation of greenhouse gas emission from cropped soils by mafic mineral applications Effekt av råstoffets beskaffenhet på ystingsegenskaper fra kaseinkonsentrat Folkehelseinstituttet Bioforsk NVH UMB UMB UMB Bioforsk VI NVH Nofima Bioforsk Nofima Nofima UMB Nofima UMB TINE KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN KPN IPN