Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

Transkript

1 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Årsrapport og regnskap for 2014 RAPPORT NR. 11 /

2 Rapport: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Avdeling: Avdeling for landbruksproduksjon (ALP) Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Hilde Haug Simonhjell Kari Kolstad Rapport-nr.: 11/2015

3 Innholdsfortegnelse 1. Leders beretning Introduksjon til virksomheten og hovedtall Formål Forvaltning av midlene Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Disponering av midlene Forskningsprosjekter som utlyses gjennom åpen utlysning Tildeling uten åpen utlysning Om søknadsprosedyren Samarbeid Norges Forskningsråd Årets aktiviteter og resultater Styremøter Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Eksternt samarbeid i Norges Forskningsråd Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Regionale forskningsfond Om søknadsprosedyren Innspill til forskningsprioriteringer Prioriteringer Utlysningen Om skissene Innvilgning Bevilgninger uten åpen utlysning Langsiktige strategiske programmer ved Nofima AS Forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø 2015) Forskningsformidling og profilering Langtidsstrategi Styring og kontroll i virksomheten Vurdering av framtidsutsikter Årsregnskap

4 6.1 Ledelseskommentar årsregnskapet Formål Bekreftelse Vurdering av vesentlige forhold Prinsippnote til årsregnskapet Fondsregnskap med noter

5 1. Leders beretning Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er samordnet med styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Disse to styrene har i 2014 vært opptatt av at utfordringene nevnt i landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9. ( ) blir møtt med relevante forskningsprosjekter. Styrene har prioritert forskning for økt matproduksjon og forskning som fremmer konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien Følgende temaer var hovedprioritet i utlysningen av forskningsmidler i 2014: Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser Trygg norsk mat med høy kvalitet Konkurransekraft i hele verdikjeden gjennom utvikling og bruk av teknologi for norske forhold Det ble totalt søkt om 266 mill. kroner. På styremøte i desember 2014 vedtok styrene for FFL og JA å innvilge 85,2 millioner kroner til 14 Kompetanseprosjekt med næringsmedvirkning og 37,9 millioner kroner til 7 Innovasjonsprosjekter for næringslivet. I tillegg er det innvilget 3,3 millioner kroner til 12 utrednings- og forprosjekter. Flere av årets innvilgede prosjekter omhandler dyrehelse og humanhelse, mattrygghet og matkvalitet. Blant annet ble to prosjekter innen antibiotikaresistens innvilget. Andre sentrale temaer var ressursutnytting og redusert matsvinn gjennom bedre bruk av slakt, og bedre emballasjeløsninger både innen kjøtt og grønt. Nye teknologiske løsninger ble etterspurt i årets utlysning, og dette inngår i flere prosjekter både rettet mot husdyr og planteproduksjon. Et stort prosjekt er innvilget innen automatiske melkingssystemer. Her har de viktige næringsaktørene og fagmiljøene gått sammen om å løse store utfordringer. Næringsdeltagelsen har vært god i de fleste prosjektsøknader. Dette vitner om godt samarbeid mellom en næring som ønsker å satse på forskning og fagmiljøene. Et tett samarbeid med Norges forskningsråd har også i år bidratt til at bruk av forskningsmidler på landbruks- og matområdet er godt samordnet, forskningsprosjektene blir kvalitetssikret faglig og vitenskapelig, og administrasjonskostnadene blir holdt på et lavt nivå. Formidling av forskningsresultater er en prioritert oppgave fra styrenes side. Informasjon om resultater fra påbegynte og avsluttede prosjekter blir også presentert på Landbruksdirektoratets hjemmesider. Disse sidene blir også brukt aktivt til å formidle andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Det ble utarbeidet 27 nyhetssaker i Ofte blir dette gjort i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og forskningsrådet. For å gjøre FFL og JA mer synlig som finansieringskilder er det i 2014 også jobbet for å få en felles betegnelse og logo for de to styrene. 3

6

7 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 Formål Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov om forskningsavgift på landbruksprodukter av 26. juni 1970 nr. 74 med senere endringer og tilhørende forskrift Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter av 20.desember 1012 nr Alle norskproduserte landbruksprodukter, og importerte med de unntak som er spesifisert i forskriften er avgiftsbelagte. Formålet med forskningsavgiften er å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som brukes til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler. Det er et mål å oppnå god samordning av forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), midler i Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og midler til forskning som tildeles av Norges forskningsråd for at midlene samlet sett skal gi best mulig effekt. 2.2 Forvaltning av midlene Ot.prp. nr.6 ( ) Om endringer i lov av 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter legger til grunn at Nofima AS (da Matforsk) sin virksomhet skal sikres gjennom avgiftsmidlene. Vedtektene fastslår at styret for FFL har en særlig plikt til å kanalisere midler til Nofima AS. Med basis i lov, forskrift og dokumenter som regulerer bruken av fondsmidlene, er FFLs finansiering primært knyttet til en utvikling av forskningsmiljøet som betjener landbruks- og matsektoren. Midler som ikke går til Nofima, brukes til finansiering av forskningsprosjekter etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med program i Norges forskningsråd. Se punkt om søknadsprosessen for disse midlene. Fondsmidlene er å betrakte som brukerfinansiering av kollektiv art, og skal derfor først og fremst finansiere forskning av felles karakter for en bransje eller næring. Resultatene skal være åpne for alle. Det er et klart mål å trekke næringsaktørene enda sterkere med i arbeidet med forskning og utvikling (FoU). Dette vil bidra til å øke næringsaktørenes interesse og forståelse for betydningen av FoU-basert kunnskap for verdiskaping. Derfor er det viktig å sikre at alle næringsrettede prosjekter har god brukermedvirkning og -forankring. I Ot.prp. nr. 6 ( ) legges det også til grunn at de ulike sektorene i matvarekjeden som betaler forskningsavgift, skal komme rimelig ut når avgiftsmidlene skal fordeles. 5

8 Sekretariatet fører oversikt over fordelingen av bransjeinntektene og importinntektene for å sikre dette. Figur 1. Figuren viser bransjevise inntekter i perioden 2002 til Satsen for forskningsavgiften på norskproduserte og importerte råvarer er 0,35 prosent av brutto fakturagrunnlag. På importerte halvfabrikata og ferdigvarer er satsen 0,25 prosent av tollverdien. For kjøtt, egg, melk og korn er avgiften omregnet til en øresats, jf. tabellen nedenfor. Følgende virksomheter har krevd inn avgiften i 2014: Landbruksdirektoratet (Statens landbruksforvaltning frem til 1. juli 2014): Kjøtt), egg, melk, korn, vegetabiler, honning Toll- og avgiftsdirektoratet: Importerte avgiftspliktige varer Tabell 1 Satser for forskningsavgift i 2014 Produkt Satser Satser Kjøtt, inklusive fjørfekjøtt 13,7 øre pr. 14,0 øre pr. Egg 6 øre pr. 7 øre pr. Melk 1,76 øre pr. 1,82 øre pr. Korn 0,88 øre pr. 0,90 øre pr. 6

9 2.3 Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Landbruks- og matdepartementet utnevner et styre som skal forvalte avgiftsmidlene. Styret består av sju personer med varamedlemmer. Styret er oppnevnt for perioden til , mens styreleder Erling Lae er oppnevnt for Tabell 2. Sammensetning av styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter i Medlem Varamedlem Representerer Erling Lae (leder) Dag Petter Sødal Landbruks- og matdepartementet Ann Merete Furuberg Olaf Godli Norsk Bonde- og Småbrukarlag Trine Hasvang Vaag Ingrid Melkild Norges Bondelag Jan Egil Pedersen Ann Elise Hildebrandt Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) Jessica Kathle Eugen Tømte Norsk Landbrukssamvirke Knut Maroni Jorunn Vormeland NHO mat og drikke Sigrid Helland Dalen Jens Strøm Virke Observatør Siri Anzjøn Norges forskningsråd Figur 2. Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter i Siri Anzjøn, Sigrid Helland, Lars Iver Wiig (nytt medlem fra NNN fra 2015), Jessica Kathle, Knut Maroni, Trine Hasvang Vaag og Erling Lae. 7

10 Styrets ansvar og oppgaver er regulert i forskrift for forskningsavgift på landbruksprodukter av nr. 410 og vedtekter fastsatt av Landbruks- og matdepartementet , sist endret Siden 2004 har styremedlemmene i for Forskningsmidler over jordbruksavtalen også vært styremedlemmer i styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Styrene har samordnet møtene for å sikre en helhetlig, effektiv og fleksibel forvaltning av midlene i de to ordningene. 2.4 Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet er sekretariat for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Dette ansvaret utøves sammen med sekretariatsansvaret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Oppgaven er lagt til Avdeling landbruksproduksjon (ALP), og Seksjon forskning, velferds- og produksjonstilskudd (SVP). Figur 3. Sekretariatet for FFL og JA Kari Kolstad og Stine Margrethe Gulliksen Sekretariatet utfører oppgaver i tråd med forskningsstyrenes formål og vedtak. Det betyr å forberede saker for styrene, administrere og følge opp prosjekter, ha god oversikt over økonomien, og formidle informasjon om FoU finansiert av de to styrene. I 2014 har sekretariatet bestått av seniorrådgiver Kari Kolstad (PhD) og seniorrådgiver Stine Margrethe Gulliksen (PhD). I 2014 har ansvarlige i Landbruksdirektoratet vært administrerende direktør Jørn Rolfsen, avdelingsdirektør Reidar Olsen og seksjonssjef Hilde Haug Simonhjell. 8

11 2.5 Disponering av midlene Forskningsprosjekter som utlyses gjennom åpen utlysning Både JAs og FFLs midler er rettet primært mot anvendte problemstillinger. Begge benytter derfor søknadstypene Kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). KPN-prosjekter forutsetter som hovedregel at minimum 20 prosent av de totale prosjektkostnadene kontantfinansieres av næringsliv eller andre brukere (KPN-andel). IPN-prosjekter forutsetter at minimum 50 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av næringsliv eller andre brukere. Fondsstøtte (FFL/JA) regnes i denne sammenhengen som offentlige midler. Brukerforankring og medvirkning må generelt være god og godt dokumentert, både for planleggings- og gjennomføringsfasen og for begge prosjekttyper Utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter: Det kan også disponeres midler til utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter. Sekretariatet i Landbruksdirektoratet ivaretar nødvendige funksjoner relatert til vurdering av innkomne søknader, tilsagnsbrev, rapportering og utbetaling av midlene Tildeling uten åpen utlysning Nofima Nofima disponerer midlene gjennom fireårige strategiske programmer som faglig evaluert og er godkjente av styret. Nofima rapporterer til styret for FFL to ganger i året om bruken av midlene til de strategiske programmer; en gang med hovedvekt på økonomi og en gang med hovedvekt på forskningsstatus. Økonomirapporteringen skal være i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelse ved revisjonsoppdrag med spesielle formål. Miljøprogram i forskningsrådet FFL bidrar med midler inn i Norges forskningsråds miljø-program. På den måten kan miljøforskningen bedre koordineres. Det er også slik at miljøforskningen er mer rettet mot grunnforskning og mer tilpasset forskningsrådets virkemidler. Dette er to årsaker til at FFL og JA har over mange år bidratt med midler inn i forskningsrådets miljø-program. Det rapporteres årlig til styret om aktiviteten i programmet. For mer informasjon om enkeltsøknader vises det derfor til programmets hjemmeside. 9

12 2.5.3 Om søknadsprosedyren Søknadsprosessen for IPN og KPN-prosjekter er felles for både fondet for forskningsavgift og forskningsmidlene over jordbruksavtalen, og består av fire steg: Steg 1 Innspill til forskningsprioriteringer Forskningsinstitusjoner og landbruks- og matnæringen blir invitert til å gi skriftlige innspill til prioriterte forskningstemaer innen midten av februar. Styrene inviterer også til møteplasser for muntlige innspill. Steg 2 Utlysning Styrene vedtar forskningsprioriteringer for kommende år. Utlysningen av forskningsmidlene blir offentliggjort i slutten av mars. Søkere må sende inn en prosjektskisse innen en gitt frist, oftest i starten av mai. Steg 3 Skissevurdering Styrene vurderer skissene ut fra relevans og næringsmedvirkning. Søkere med godkjente skisser blir oppfordret til å skrive full prosjektsøknad innen september/oktober. Søknaden sendes inn via forskningsrådets e-søknadssystem. Steg 4 Søknadsbehandling Søknadene blir kanalisert gjennom forskningsrådets e-søknadssystem, og deretter vurdert av fageksperter administrert av Norges forskningsråd. De forskningsfaglige evalueringen danner beslutningsgrunnlag for styrenes tildeling. Søknadene blir behandlet i styrene i desember. Styrene legger stor vekt på søknadenes kvalitet, relevans, næringsforankring og nytteverdi. Styret legger stor vekt også på å styrke kontakten med næringsaktører og FoU-institusjoner. Ett av tiltakene er å stille økte krav til prosjektlederne om formidling av resultater fra prosjektene. Forskningsrådet følger opp innvilgede prosjekter administrativt, herunder kontraktsinngåelse og videre oppfølging mht. framdrift, rapportering og utbetaling. Styret legger stor vekt på å styrke kontakten med næringsaktører og FoU-institusjoner. Ett av tiltakene er å stille økte krav til prosjektlederne om formidling av resultater fra prosjektene. 10

13 2.6. Samarbeid Norges Forskningsråd Det er ønskelig med god samordning av midler, slik at landbruks- og matmeldingens kunnskapsbehov dekkes. Dette ivaretas gjennom at styrene for FFL og JA samarbeider nært med Norges forskningsråd om den årlige utlysningen av midler. Dette gir også en effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene innen mat- og landbrukssektoren. Samarbeidet med forskningsrådet er regulert gjennom en samarbeidsavtale som ble revidert i Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) er et program i forskningsrådet. BIONÆR har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Deler av dette programmet overlapper tematisk med FFL og JA. 3. Årets aktiviteter og resultater 3.1. Styremøter Det har vært gjennomført fem møter i styret for fondet for forskningsavgift på landbruksvarer i Disse har vært felles med styremøtene for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Totalt har disse to styrene behandlet 46 saker i Viktige saker for disse forskningsstyrene i 2014 har som tidligere år vært innvilgning av nye forskningsprosjekter og prosessen rundt dette. Økonomisk status, samt aktuelle sluttrapporter er gjennomgått på alle styremøtene. Budsjett og langtidsstrategier er gjennomgått i forbindelse med utlysning og innvilgning. Ny logo ble vedtatt i desember. Felles navn kommer på plass etter LMDs godkjenning. Økonomien er stabil, og forbruket kontrollert og i henhold til styrets vedtatte langtidsstrategi. På forespørsel fra Landbruks- og matdepartementet ble rutiner knyttet til håndtering av habilitet i forskningsstyrene gjennomgått. En folder er utarbeidet, og en bevisstgjøring av habilitet vil gjøres spesielt for nye styremedlemmer, og i tilknytning til innvilgning. På bestilling fra Landbruks- og matdepartementet ble det gjennomført en gjennomgang av forskningen finansiert av FFL, JA, og Norges forskningsråd, og hvordan den har fordelt seg på ulike temaer innen landbruk- og matområdet. Det tydeliggjorde viktigheten av FFL og JA som finansieringskilde, og deres rolle for å øke næringsdeltagelse og relevans for forskningen. 11

14 Tabell 3. Styremøter for FFL i 2014 Møtedato Viktigste saker 5. mars Årsmelding, forskningsprioriteringer for mai Prioritering av søknadsskisser for IPN og KPN-prosjekter. Vurdering av søknader om utredninger og forprosjekter. 5. september Nye søknadsrutiner for NOFIMA, finansiering av Forskningsrådets miljøprogram, prinsipper rundt FFL/JAs deltagelse i internasjonale prosjekter, nytt navn for FFL/JA, tilgjengelighet av FoU. 23. oktober Budsjett for 2015, habilitet i forskningsstyrene, finansiering av Forskningsrådets miljøprogram, profilering av FFL/JA 15. desember Behandling av søknader til IPN- og KPN-prosjekter, samt utredninger og forprosjekter. Ny logo og felles navn. Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Styrene for FFL og JA hadde kontaktmøter med Landbruks- og matdepartementet den 22. mai og 23. oktober Viktige temaer for møtene var økonomisk status og budsjett, tematiske prioriteringer, utlysning og tildeling av midler til forskning og utredninger, status for Nofimas strategiske programmer og arbeidet med forenkling av rutiner knyttet til rapportering og søknadsprosess, årets gjennomgang av forskning, status for profilering og formidling, samarbeid med øvrige aktører og statsbudsjettet Det foreligger referat fra begge kontaktmøtene. 3.2 Eksternt samarbeid i Norges Forskningsråd Det er avholdt 1 administrativt møte samt 2 arbeidsmøter i Forhold rundt samarbeidsrutiner og utlysning har vært viktige saker. Det årlige møtet mellom styret for fondet for forskningsavgift på landbruksvarer, styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen og styret for BIONÆR ble avholdt 5.mars Møtets viktige saker var gjensidig informasjon om arbeidsform, forskningsprioriteringer og prosesser rundt utlysninger. 12

15 I 2014, som flere år tidligere, har FFL/JA og BIONÆR hatt en felles utlysning av innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-prosjekter). Både utlysningsfrister og behandling av skisser var samordnet. Det ble også gjort en felles helhetlig vurdering rundt innvilgning av IPN-prosjektene. Norges forskningsråd fikk et kutt i sine midler til matforskning som resulterte i at de ikke kunne finansiere like mange av IPN-prosjektene i vår felles utlysning som de hadde gjort tidligere. Støtte til videreføring av NFRs miljøprogram Miljøforsk ble innvilget fra FFL med 2 mill. kroner per år over tre år. Tilsvarende innvilgning ble gjort av styret for JA. Representanter fra styrene og sekretariatet deltok på møte med koordinatorer for det nye miljøprogrammet for å gi innspill til programmets utforming og spesifikasjoner Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Fondet for forskningsavgift på landbruksvarer har historisk hatt ansvaret for basisbevilgningen til Matforsk, mens Fisker- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ikke har hatt en tilsvarende rolle på marin side. Ved etableringen av Nofima AS la Stortinget til grunn at både FFL og FHF skulle kanalisere en andel av sine inntekter til finansiering av langsiktige strategiske næringsrettede prosjekter ved Nofima. Fra og med 2010 har FFL lagt til grunn at FHF finansierer tilnærmet det samme beløpet til forskning i Nofima. Selskapet opplyser at det i 2014 er regnskapsført en innvilgning fra FHF på kr 53 mill. kroner til forskningsprosjekter. Dette omfatter kontraktsfestede prosjekter som har pågått i perioden fra til FFL bevilget i 2014 kr 64,9 mill. til strategiske programmer hos Nofima, 1,863 mill. til to stipendiater og 1,5 mill. til et nettverksprosjekt til sammen kr 68,246 mill. kroner i rammebevilgning til Nofima. I tillegg ble det innvilget 6,3 mill. kroner til Nofima etter åpen utlysning. FFL og JA ønsker å videreutvikle samarbeidet med FHF. Sekretariatet har derfor i 2014 tatt initiativ til en dialog med FHF. Det er avholdt møte mellom representanter fra FFL-styret, sekretariatet og FHFs direktør i juni Muligheter for samfinansierte blå-grønne prosjekter ble diskutert. Dette har ikke blitt fulgt opp grunnet begrenset kapasitet hos FHF Regionale forskningsfond Det ble avholdt møte mellom de regionale forskningsfondene, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og FFL og JA 7. april på Gardermoen. På møtet ble de ulike finansieringsordningene, utlysninger og prioriteringer for 2014, samt muligheter for videre samarbeid presentert og diskutert. Et nytt møte for å bedre kontakten ytterligere med disse finansieringskildene er mål for

16 3.3 Om søknadsprosedyren Innspill til forskningsprioriteringer Invitasjon om å komme med skriftlige innspill til forskningsprioriteringer ble sendt til næring og fagmiljøer innen mat- og landbruk 19.desember Invitasjonene ble lagt ut på Statens landbruksforvaltnings (nå Landbruksdirektoratets) nettsider. De 29 innspillene som ble mottatt inngikk i grunnlaget for den kommende utlysningen. For å få gode innspill til relevante forskningstema for utlysningen i 2015, ble det også holdt flere innspillseminarer fordelt geografisk og gjennom verdikjeden. Det ble arrangert et innspillseminar innen husdyr og grovfor på NMBU med et diskusjonspanel fra næring, og en aktiv sal som talt ca. 60 personer. Ett seminar var en integrert sesjoner av Bioforsk-konferansen hovedsakelig innen agronomi, men også innen mat. Her deltok over 50 stk. Det ble arrangert et seminar innen mat og emballasje i samarbeid med Norges forskningsråd. Her deltok over 100 personer. Sekretariatet deltok på Midtnorsk samarbeidsråds innspillsmøte. Her presenterte arbeidsgrupper innen ulike produksjonsområder sine innspill til forskningsprioriteringer. Sekretariatet deltok på fagmøte innen bær i nord i Bodø hvor vi fikk innspill på utfordringer og muligheter knyttet til bærproduksjon i de tre nordligste fylkene. Figur 4. Fra innspillseminar innen husdyr- og grovforproduksjon i Vitenparken på NMBU januar 2014 der FFL og JAs nye styreleder Erling Lae informerte om FFL og JA 14

17 3.3.3 Prioriteringer Mottatte innspill og målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords var grunnlag for hovedprioriteringer for utlysningen av forskningsmidler i Det var også et ønske om å følge opp utfordringer belyst i aktuelle rapporter fra ekspertgruppene for henholdsvis korn og storfekjøtt, utredningen Kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon, samt rapporten Grønn vekst. Utlysningsteksten ble som følger: Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser Aktuelle tema er produktive og friske husdyr med god velferd, bedre og mer kostnadseffektiv utnyttelse av grovfôr fra innog utmark, bedre agronomi inkludert gjødsling og plantevern, og utvikling av robuste sorter for bl.a. å møte økende klimautfordringer. Utnyttelse av nye proteinfôrmidler, og redusert svinn vil også være viktig. Trygg norsk mat med høy kvalitet Aktuelle tema er råvarekvalitet, mat og helse, samt smak og forbrukerinnsikt. Konkurransekraft i hele verdikjeden gjennom utvikling og bruk av teknologi for norske forhold Aktuelle tema er teknologisk utvikling gjennom integrert produktutvikling som skaper nye muligheter og utfordringer knyttet til matproduksjon, prosessering og informasjonsflyt Utlysningen BIONÆR og FFL/JA samordnet utlysningen for IPN-skisser med leveringsfrist 2. mai. Fra BIONÆR ble det avsatt en foreløpig ramme for IPN-prosjekter på mill. kroner i 2015 for hele den grønne næringen (jord) samt grønn og blå (jord/hav) næringsmiddelindustri. FFL/JA satte av 5-10 mill. kroner til IPN innen sitt ansvarsområde. Skisser fra denne fellesutlysningen ble gjennomgått og vurdert på FFL/JAs styremøte 22. mai. For KPN ble det avsatt ca mill. kroner. Endelig ramme for innvilgning ble bestemt i oktober da budsjett for 2015 ble vedtatt. I budsjettet ble det avsatt 16,5 mill. kroner fra FFL og 12 mill. kroner fra JA til nye prosjekter i 2015, for innvilgning på møtet i desember Dette inkluderte også støtte til utredninger og forprosjekter. 15

18 Frister for søknader om støtte til utredninger og forprosjekter ble satt til 1.mai og 15.november Om skissene Det ble mottatt 85 skisser totalt, hvorav 40 KPN og 45 IPN. Av disse ble 25 KPN og 28 IPN invitert til å skive full søknad Innvilgning KPN og IPN: Det kom inn 24 søknader om kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN-søknader) og 21 søknader om innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-søknader) innen fristen 3. september. Det ble innvilget 14 KPN-prosjekter, og 7 IPN-prosjekter. Det ble innvilget 25,92 mill. kroner samlet til IPN- og KPN-prosjekter for 2014 fra FFL og JA. Det innebærer at 125,2 mill. kr er bundet opp i hele prosjektperioden som går over 3-4 år. I tillegg innvilget Bionær-programmet i forskningsrådet 6 av de søkte IPN-prosjektene etter felles utlysning. Det utgjorde ca. 8,28 mill. kroner for 2014 Utredninger og forprosjekter: Det kom inn totalt 26 søknader om utredninger og forprosjekter. Det ble til sammen innvilget 13 utredninger fra FFL og JA i 2014, hvorav 7 helfinansieres av FFL etter åpen utlysning. Vedlegg 2 inneholder en oversikt over alle pågående nye prosjekter vedtatt per Informasjon om disse prosjektene legges ut på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 3.4 Bevilgninger uten åpen utlysning Langsiktige strategiske programmer ved Nofima AS FFL bevilget i 2014 kr 64,9 mill. til Nofimas strategiske programmer, samt 1,863 mill. til to stipendiater og 1,5 mill. til et nettverksprosjekt; til sammen kr 68,246 mill. kroner i rammebevilgning til Nofima. De 10 strategiske programmer innvilget for perioden omhandler disse temaene: Betydning av proteinsammensetning for forutsigbar råvarekvalitet Mat for bedre helse: Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker Matsikkerhet, kvalitet og helsemessige fordeler - Kontroll av bakterieflora Sensoriske strategier og forbrukerinnsikt for sunn og velsmakende mat Multi-blokk metoder for prediksjon og tolkning Mat for helse - Bioaktive lipider Innovasjon innen mat: Møte utfordringer, bedre metodikk, utforske nye arenaer 16

19 Spektral avbildning av matkvalitet Innovativ og bærekraftig emballasje for Optimal Matkvalitet Mat for helse - Kostfiber og glykemisk karbohydrater Rapport fra år to for de strategiske programmene ble behandlet og godkjent av styret på styremøte 15.desember. Det ble vedtatt å starte opp en prosess for å vurdere nye rutiner knyttet til søknadsprosess og rapportering av Nofimas strategiske programmer. Dette ble startet opp høsten 2014, og skal være ferdig ved utgangen av Forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø 2015) I henhold til plan ble det ikke utbetalt midler til Miljø 2015 fra FFL i JA bidro med 5 mill. kroner i FFL og JA vedtok høsten 2014 å bevilge 2 mill. kroner hver år fra for videreføring av programmet. 3.5 Forskningsformidling og profilering Styrene ønsker økt innsats for å tilgjengeliggjøre forskningsresultater for potensielle brukere. Det blir lagt ut informasjon om påbegynte og avsluttede prosjekter på Landbruksdirektoratets sine hjemmesider: Utover dette, legges det ut fortløpende nettnyheter om prosjekter og andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Dette gjøres ofte i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og medvirkende næringsaktører og forskningsinstitusjoner. Disse nettnyhetene ble publisert i 2014: 17

20 Tabell 4. Publiserte nettnyheter i 2014 fra FFL og JA Utlysning av midler til felles nordisk prosjekt innen reproduksjon hos storfe 126,4 millioner kroner til ny forskning og utvikling 54 søknader om forskningsmidler til FFL/JA Hvetens gen-hemmeligheter avdekket Bekjempelse av brunskogsnegl Profesjonelt fugleskremsel Lovande start for kornet Nye forskningsavgifter fra 1. juli 2014 Penger til automatisering i grøntsektoren og økt storfekjøttproduksjon Kulde gir mer C-vitaminer Forvirra høne? Poteten - ingen varm potet Næringen satser videre på forskning Fagseminar om dyrevelferd 2. juni Samarbeid mellom lokale matprodusentar gjev gevinst Utlysning utredninger og forprosjekter - to frister i 2014 Barn og smak Vekst uten økt volum - Fremtiden for norsk melkeproduksjon Årets utlysning fra FFL og JA Invitasjon til seminar om strukturendringer i landbruket Innspillseminar på Bioforsk Forskning og innovasjon for økt verdiskaping Spennende seminar om forskningsbehov for norsk husdyrproduksjon Utlysning: Best mulig utnytting av de norske arealressursene Studerer celler for å forstå kjøttets kvalitet Metthet; havregrøt versus hvetegrøt Møt SLF på Bioforsk-konferansen 2014 Gi innspill til prioritering av forskningsområder for

21 For å lette profileringsarbeidet, og gjøre FFL og JA mer synlig som finansieringskilde er det i 2014 jobbet med sikte på å få et nytt fellesnavn og logo for de to styrene. Logo ble utarbeidet til desembermøtet. 3.6 Langtidsstrategi Tabell 3 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. De aller fleste prosjektene som forskningsmidlene helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en gjennomsnittslengde på fire år. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om Stortingets budsjettvedtak og inntekter gjennom forskningsavgiften. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene, er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende år ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis, og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabell 3 er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet og oversikt over effekt av innvilgning på kort og lang sikt. Målet er at bevilgninger gjøres innen forsvarlige rammer samtidig som bankbeholdningen holder seg mellom 10 og 15 prosent Tabell 5. Langtidseffekt av bevilgning Langtidseffekter av bevilgningsstrategi for FFL oppdatert pr. januar 2015 (alle tall i kroner) Inngående Avgiftsinntekter overførering Sum driftsinntekter Utgifter Strategiske programmer Nofima Ansvar igangværende aktivitet , Miljø Utsatt utbetaling Totalt prosjektansvar: Administrasjonsutgifter styret, NFR, SLF Udisponerte midler til forprosjekter 1) Tilsagn flerårlige prosjekter med oppstart ) Tilsagn flerårlige prosjekter med oppstart ) Tilsagn flerårlige prosjekter med oppstart ) Sum variable kostnader Balanse pr (overføres til neste år) 3) renteinntekter Årsresultat Sum bankbeholdning (egenkapital) % %

22 4 Styring og kontroll i virksomheten Fondet følger regler og prinsipper for økonomistyring i staten. Forvaltningsloven er førende for hvordan fondet forvaltes. Landbruks- og matdepartementet godkjenner budsjett og regnskap etter at det er styrebehandlet. Gjeldende lov og forskrift er henholdsvis LOV Lov om forskningsavgift i landbruket og FOR Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter. Det forlegger reviderte vedtekter gjeldende fra 1.januar 2015 (vedlegg 3). Samarbeid med Norges forskningsråd og prosjektadministrasjon utført av Norges forskningsråd for FFL er regulert gjennom en samarbeidsavtale. 5 Vurdering av framtidsutsikter Framtidens utfordringer innen jordbruk og matindustri trenger forskningsbasert kunnskap. Innen landbruket er det mange små aktører. Forskningsavgiften gi en kollektiv fellesløsning på næringsbidrag inn i forskning når aktørene er små, og ivaretar således næringsfinansieringen. Fondets inntekter avhenger av mengde norskproduserte og importerte landbruksprodukter til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler og fôrkorn til husdyr. Så lenge befolkningen vokser og trenger mat, vil inntektene være relativt stabile, og økende med prognosert befolkningsvekst. En prisvariasjon på nasjonale og importerte produkter vil imidlertid bidra til noe variasjon i inntektene. Dette må vi ta høyde for gjennom en bankbeholdning på 10-15% av fondsinntektene. I tillegg er all prosjektfinansiering innvilget med forbehold om at fondsinntektene blir som forventet. 20

23 6 Årsregnskap 6.1 Ledelseskommentar årsregnskapet Formål Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 nr. 74 med senere endringer og tilhørende forskrift av 20.desember 1012 nr Det er et ordinært B2 fond under Landbruks- og matdepartementet, hvor fondets oppgave er å dele ut midler til forskningsprosjekter innen landbruks- og matsektoren i henhold til lov og forskrift (LOV Lov om forskningsavgift i landbruket og FOR Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter) og vedtekter. Fondsregnskapet er utarbeidet etter kontantprinsippet. Dette innebærer at inntektene (overføringer til fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er innbetalt. Utgifter (overføringer fra fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er utbetalt. Kapitalen i fonder er plassert på rentebærende oppgjørskonto i Norges Bank og inngår i statens konsernkonto. Regnskap og årsrapport for fondet behandles av styret i møte Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for fondet. Regnskapene er ikke ferdig revidert per d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal Beretningen er unntatt offentlighet fram til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen, men vil bli publisert på Landbruksdirektoratets nettsider så snart dokumentet er offentlig. For 2014 har vi ikke sammenlignet regnskapstallene med fjoråret siden dette er første året vi avgir regnskapsoppstillingen etter ny mal Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R- 115 fra Finansdepartementet og krav fra Landbruks- og matdepartementet i instruks om økonomistyring. Vi bekrefter at bevilgningsrapportering og fondsregnskapet gir et dekkende bilde for fondenes virksomhet Vurdering av vesentlige forhold Budsjettet for fondet i 2014 var basert på en forsiktig inntektsprognose, og en mer offensiv utgiftsprognose. Denne graden av forsiktighet gir fondet en ønsket trygghet for å kunne ivareta forpliktelser knyttet til innvilgede prosjekter. Budsjettet følger i vedlegg 1. I 2014 er det krevd inn ca. 149 mill. kroner i forskningsavgift, og dette er ca. 5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak at inntekt fra avgift på import og vegetabiler ble hhv 1,7 og 1,1 mill. kroner høyere enn budsjett, samt at inntekt fra avgift på korn, egg og fjørfekjøtt ble hhv 0,8, 0,5 og 0,5 høyere enn budsjettert. 21

24 Som følge av at Nofimas strategiske programmer blir utbetalt gjennom Norges forskningsråd, skal denne utbetalingen gjøres i desember hvert år. Tidligere ble dette utbetalt kvartalsvis fra Landbruksdirektoratet. Dette innebærer at bankbeholdningen var større gjennom året, og derved ble renteinntektene ca kroner høyere enn budsjettert. De samlede utgiftene i 2014 var på 143,4 mill. kroner, og var 5,4 mill. kroner lavere enn budsjett. Hovedårsaken til avviket er utsatt prosjektutbetaling og noe lavere styrekostnader. De samlede administrative utgiftene for 2014 var på 5,2 mill. kroner eller ca. 3,5 prosent av fondets inntekter. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på 6,9 mill. kroner. Fondets egenkapital er per ,3 mill. kroner mot 36,8 mill. kroner ved sist årsskifte. Fondet har nå en egenkapital på 29,3 prosent sett i forhold til fondets inntekter. Styret mener egenkapitalandelen i fondet bør være på prosent. Bankbeholdningen er ved årsskifte noe over 15 prosent av totale inntekter. Det gir et ønsket handlingsrom til prosjektinnvilgning for kommende år. Fondets aktivitet i 2014 er godt innenfor de økonomiske rammene og bidrar til en trygg økonomi for fondet. 22

25

26 6.2 Prinsippnote til årsregnskapet Årsregnskap for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»), fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt og 3.6, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter endringen på bankbeholdningen i løpet av året, samt innestående beløp på banken pr Oppstillingen av resultatregnskapet viser overføringer til fondet, overføringer fra fondet og periodens resultat. Oppstillingen av balansen viser fondets eiendeler samt kapital og gjeld. Oppstillingen av fondsregnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret c) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet Fondets inntekter er bundet til nærmere fastsatte formål med varighet utover ett budsjettår. Ansvar (innvilgede prosjekter som enda ikke er kommet til utbetaling) vil fremgå av tabeller gjengitt i dette dokumentet. Landbruksdirektoratet er gitt fullmakter til å innkreve avgifter, samt å utbetale fra fondet etter vedtak gjort av styret. 24

27 Oppstilling av bevilgningsrapportering Beholdninger rapportert i likvidrapport Note 2014 Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges bank Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Konto Tekst Note Beholdninger på konto i Norges Bank Fondsregnskap med noter Tabell 6. Resultatregnskap i perioden 1. januar desember 2014 Oppstilling av resultat for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Note 2014 Overføring til fondet Overføringer fra andre statlige regnskapet Overføring av forskningsavgift Sum overføringer til fondet Overføringer fra fondet Overføringer til andre statlige regnskaper Overføring til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter Overføringer til ikke-finansielle foretak Sum overføringer fra fondet Periodens resultat Disponering Overføring av periodens resultat til opptjent fondkapital Oppstilling av balanse for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Note Eiendeler Oppgjørskonto i Norges Bank Sum eiendeler Fondskapital og gjeld Opptjent fondskapital Sum fondskapital og gjeld

28 Tabell 7. Fondets inntekter i 2014 Inntektskilde Kr Finans Finans Kjøtt Egg Fjørfekjøtt Import Vegetabiler Korn Melk Honning Note 1) Fondets midler er plassert på rentebærende konto innenfor Statens konsernkontoordning. Renteinntekt andre konti 8010 Finans ,88 Renteinntekter kunder (morarenter) 8010 Finans ,29 Som følge av at Nofimas strategiske programmer utbetales gjennom Norges forskningsråd, gjøres denne utbetalingen i desember hvert år. Tidligere ble dette utbetalt kvartalsvis fra Landbruksdirektoratet. Dette innebærer at det er mer penger i benken gjennom året, og derved større renteinntekter. Note 2) Kjøtt ,25 Egg ,08 Fjørfekjøtt ,54 Import ,00 Vegetabiler ,15 Korn ,68 Melk ,12 Honning ,43 Avgiftsinntekter for honning for 2014 kreves inn i starten av 2015, og vil komme på regnskapet for Inntektene er ca. 5 mill. kroner større enn budsjettert, se vedlagt 26

29 budsjett for 2014 (vedlegg 1). Avviket skyldes i hovedsak inntekter fra import og vegetabiler som ble hhv 1,7 og 1,1 mill. kroner større enn budsjett, men også korn, egg og fjørfekjøtt der inntektene ble hhv 0,8, 0,5 og 0,5 høyere enn budsjettert. Note 3) Sekretariatskostnader ,00 Styrekostnader ,04 Andre kostnader ,13 Her inngår Landbruksdirektoratets administrasjonskostnader, styrekostnader, dekning av et seminar på Norges universitet for miljø og biovitenskap (NMBU), reiseutgifter og deltagelse på konferanse. Posten justeres hvert år tilsvarende økning i Prop. 1 S for landbruks- og matdepartementet. For 2014 var prognosert prisendringen 3,5 prosent. Det ble 3,3 prosent. Kostander til Landbruksdirektoratets administrasjonskostnader var kroner i Det var budsjettert med kroner basert på forventet prisøkning på tidspunkt for budsjettering, dvs. oktober Styrekostander var budsjettert til kroner. Innunder denne posten inngår kostander til styremøter, styrehonorarer, arrangementer i regi av styret slik som innspillseminarer og dialogmøter/konferanser. Disse utgiftene var på tilsammen kroner. Den mye lavere kostanden enn budsjettert skyldes blant annet at styreleder ikke krever honorar og reisedekning for sitt arbeide. Innspillseminarene som er arrangert har kostet mindre enn antatt da de har vært koblet til eksisterende arrangementer. Styremøtene har også blitt gjennomført på en kostnadseffektiv måte ved at det kun har vært arrangert møter i Landbruksdirektoratets møtelokaler, og de har vært berammet til én dag. Honorar til styret fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Reisegodtgjørelse til styret utbetales etter statens satser. Note 4) Forskningsprosjekter ,00 Strategiske prosjekter Nofima ,00 Prosjektadministrasjon ,00 Her inngår Prosjektkostnader som vi betaler gjennom Norges forskningsråd, Strategiske programmer til Nofima som vi betaler gjennom forskningsrådet, og forskningsrådets administrasjonskostnader. 27

30 Utgifter til forskningsprosjekter er lavere enn budsjettert. Det var tatt høyde for en nyinnvilgning på 20 mill. kroner for Denne ble på 17,5. Det er også en forskyving av kostnadene i prosjektene på ca. 3 mill. kroner. De strategiske programmene til Nofima er utbetalt gjennom Norges forskningsråd og i henhold til kontrakt og budsjett. Kostander til prosjektadministrasjon omfatter godtgjørelse til Norges forskningsråd for kvalitetsmessige vurderinger av forskningssøknader, herunder bruk av eksterne fageksperter. I tillegg omfatter posten prosjektoppfølging gjennom kontraktsinngåelse, utbetaling og rapportering. Det er inngått egen samarbeidsavtale mellom forskningsrådet og styrene for Fondet for forskningsavgift over jordbruksavtalen (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Godtgjørelsen beregnes med utgangspunkt i anslag for den arbeidsmessige merbelastningen i forskningsrådet. Den er satt til 60 % av satsen for 1 ¼ rådgiverårsverk og et halvt konsulentårsverk. De øvrige 40 % dekkes av jordbruksavtalemidlene. Posten er kr ,- høyere enn budsjett for Dette skyldes at budsjettet ble fastsatt før erfaringstall for 2013 var regnskapsført. Nye rutiner knyttet til at Nofimas strategiske programmer utbetales og rapporteres gjennom Norges forskningsråd medfører økte administrasjonskostnader som årets regnskap gir grunnlag et for å budsjettere. Note 5) Stipendiater ,00 Nettverksprogram ,00 Utredninger ,00 Andre kostnader ,00 Her inngår Stipendiater til Nofima, Nettverksprogram til Nofima, engangsutbetaling av Patogen pilot plant til Nofima, utredningskostander til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), og dekning av seminar i forbindelse med Bioforskkonferansen som er utbetalt til Bioforsk. Kostander til stipendiater til Nofima inneholder restutbetaling for 2013 på kr ,- samt utbetaling for 2014 på kr ,-. Kostnad til utredninger er knyttet til ett prosjekt utført av NILF som fikk sin restutbetaling i I Andre kostander inngår en engangsutbetaling til Nofima for oppbygging av forsøkslaboratoriet Patogen pilot plan på kr ,-. Denne kostnaden var budsjettert i 2013, men utbetalt i Under Andre kostnader inngår også en utgift til innspillseminar 28

31 til NMBU på ,- som burde inngå i Styrekostander under post 3. Når det under post 3 refereres til totalt styrekostnader på ,- er denne kostanden under post 5 på ,- inkludert. 29

32 Vedlegg 1 RESULTATBUDSJETT 2014 INNTEKTER, FORSKNINGSAVGIFT Budsjett 2014 sendt LMD og godkjent Storfekjøtt Fjørfekjøtt Melk Korn Egg Vegetabiler Honning Import Sum driftsinntekter UTGIFTER,FORSKNINGSPROSJEKTER OG ADMINISTRASJON Ansvar FFL-prosjekter/andre prosjekter Nofima; Strategiske programmer Nofima; Stipendiater Nettverksprogrammet NTP Food for Life Avsetning til nye forsknings- og forprosjekter Sekretariat SLF Styrekostnader Prosjektvurdering Sum variable kostnader DRIFTSRESULTAT Renteinntekter kunder Renteinntekter bank Netto finansinntekter RESULTAT BALANSEBUDSJETT Norges Bank kr Fordringer Sum eiendeler kr Leverandører Egenkapital kr Sum gjeld og egenkapital kr

33 Vedlegg 2 Oversikt FFL/JA-prosjekter for perioden pr. januar 2015 PROSJEKTTITTEL ANSVARLIG Prosjekttype Ref/DL Tilsagn 2015 Utbetalt 2015 Rest 2015 Tilsagn 2016 Tilsagn 2017 Tilsagn 2018Tilsagn 2019 TILSAGNSUM Strategiske programmer Nofima Nofima Strategiske programmer (SP) Impact of protein composition for predictable food quality (Betydning av Nofima proteinsammensetning for SP forutsigbar råvarekvalitet) Food for health: Phytochemicals in berries, fruits and vegetables Mat for bedre helse: Nofima Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker SP Food safety, quality and health benefits - Controlling the Nofima microbiota (Matsikkerhet, kvalitet og helsemessige fordeler - Kontroll av bakterieflora ) SP Sensory strategies and consumer insight for healthy and palatable food (Sensoriske strategier og forbrukerinnsikt for sunn og velsmakende mat) Nofima SP Multi-block methods for prediction and interpretation (Multi-blokk metoder for prediksjon Nofima og tolkning) SP Food for Health - Bioactive Lipids (Mat for helse - Bioaktive lipider) Nofima SP Orchestrating Food Innovation: Meeting challenges, Nofima improving methodology, exploring new arenas (Innovation innen mat: Møte utfordringer, SP bedre metodikk, utforske nye arenaer) Food Quality Imaging / Spektral avbildning av matkvalitet Nofima SP Innovative and Sustainable Packaging for Optimal Food Nofima Quality (Innovativ og bærekraftig emballasje for Optimal Matkvalitet) SP Food for Health - Dietary fibre and glycaemic carbohydrates (Mat for helse - Kostfiber og Nofima glykemisk karbohydrater) SP Stipendiater til strategiske programmer Nofima SP Nettverksprogrammet NTP Food for life Nofima SP Patogen pilot plant Engangsutbet Nofima Miljø 2015 ( Forurens) NFR Healthy cheese: Influence of milk fat components on UMB KPN Improving food safety in the domestic environment by Nofima KPN Improved potato quality by reduced skin blemish diseases Bioforsk KPN E-sporingsprosjektets pilotprosjekt innen frukt- og grøntbransjen Frukt- og grønnsakgrossistenes IPN servicekontor Why Does Perinatal Lamb Mortality Increase in Norway? (KMB) NVH KPN Technologies for reduced N2O emission from food production (KMB) UMB KPN A system approach to biocontrol in organic and integrated strawberry production (KMB) Bioforsk KPN Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy VI systems, fulfilling high standards for animal health (KMB) KPN Effects of climatic conditions on wheat quality - adaption to the future (KMB) Nofima KPN Control of rush (Juncus spp)- an expanding weed in grassland and pasture area in Western Bioforsk Norway (KMB) KPN Broiler feed enrichment with selenium, n-3 fatty acids and histidine. Implications for UMB human health, meat quality and animal health (KMB) KPN Polysaccharides in barley and oats - adaptation for food and for feed (KMB) Bioforsk KPN Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry (VEKSTHUS) UMB (KMB) KPN Skrevet ut: