Linjen for Datateknikk Valg av emner i vårsemesteret - 3. årskurs. Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Like dokumenter
Linjen for datateknikk - NTNU

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT år

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

Ifis bachelorundervisning fra 2017

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I

Møtet var viet FRIKT og ny studiestruktur for det 5-årige studieprogrammet i datateknikk.

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE

UiO - Universitetet i Oslo

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Søknadsfrist

Seksjon for Intelligente Systemer. Agnar Aamodt (Seksjonsleder) Keith Downing (Nestleder)

Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie

Integrert PhD-utdanning ( Forskerskolen ) Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap NTNU

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Elektronisk systemdesign og innovasjon - masterstudium (5-årig) MTELSYS

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

Kunstig intelligens og telesektoren: hva blir det neste? Dr. Mohammed Sourouri Seniorkonsulent, Acando Mai, 2018

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

P R O T O K O L L. fra Kollegiets møte kl Møtested: Styrerom 224, Hovedbygningen, Gløshaugen. Til stede:

Dette er min sjette rapport som programsensor. Den er skrevet med utgangspunkt i rapportene for årene

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse)

Fremtidens IKT-studier (FRIKT)

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

NB: Vi trenger alle sitteplassene, så ikke la setene stå tomme i mellom dere! Fyll opp forfra, fra midten, er dere snill

Ifis masterprogrammer fra 2018

Robotene kommer - Introduksjon om RPA og AI

Velkommen til master i voksnes læring!

NB: Vi trenger alle sitteplassene, så ikke la setene stå tomme i mellom dere! Fyll opp forfra, fra midten, er dere snill

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Informasjonsmøte 3.KomTek Generell informasjon

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

NB: Vi trenger alle sitteplassene, så ikke la setene stå tomme i mellom dere! Fyll opp forfra, fra midten, er dere snill

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Ifis forslag til reviderte studieprogrammer

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM

Velkommen! I dag. Viktige beskjeder. Studieadministrasjonen. IN Høst Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

MNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4.

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

FAKULTET FOR FYSIKK, INFORMATIKK OG MATEMATIKK

Søknadsfrist

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl

Læringsutbyttebeskrivelse, Fredrikstad FagAkademi

Datateknologi og Informatikk forskning og framtidsutsikter. Marius Pedersen Førsteamanuensis Institutt for Datateknologi og Informatikk NTNU

Masterprogram i helseinformatikk

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012

Studieretning for geofag og petroleumsteknologi

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.1, 16.1 Jan Tore Lønning

Oversikt. Informatikk. INF1000: Grunnkurs i objektorientert programmering. Utenom INF1000 Informasjon & hjelp

INF2820 Datalingvistikk V2018 Forelesning 1 del 1, 15. jan. Jan Tore Lønning

Veileder for bruk av tynne klienter

Studieretningen Digital kommunikasjon og signalbehandling. To hovedprofiler fra 4. Klasse:

INF2820 Datalingvistikk V2015. Jan Tore Lønning

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Litt kontekst Topic maps er en måte å organisere informasjon på en ISO standard (ISO/IEC 13250:2000) en XML applikasjon et lag oppå XML (gjerne også o

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Generelt om operativsystemer

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus

Kybernetikk og robotikk - masterstudium (2-årig) MITK

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Emnesammenheng for studenter som går i 3. årskurs MTELSYS i 2016/17 (sist oppdatert )

PPU 4223 IT fagdidaktikk

Hva er drivkrefter ved utvikling av dataspill: innhold eller teknologi? Om spillutdanning i nord

Referat fra møte i Felles programråd 21. november 2013, Styrerommet

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

Transkript:

Linjen for Datateknikk alg av emner i vårsemesteret 3. årskurs Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 1

Studiestruktur 3., 4. og 5. årskurs Semester Emner 10 Hovedoppgave 9 Ikketekn. Emne Fordypningsprosj. Fordypn. emne 8 algbart emne Emne fra annen linje Eksperter i Team Emnekomb. 2 7 algbart emne Kundestyrt prosjekt Emnekomb. 1 6 Tek.led. 1 Info. systemer 5 Perspektiv Prog.språk Ytelsesvurd./ idergående emner i AI Logikk og resonnerende syst. Bildeteknikk / Dist. systemer/ μkontr. sys.des. Op.syst. 2

Emnekombinasjonene Spesialiseringen de siste 2 årene vil skje gjennom valg av emnekombinasjon/ hovedprofil i 4. årskurs (seksjonsforkortelser ved IDI i parentes): Komplekse datasystemer (KDS) Intelligente systemer (DIS) Data og informasjonsforvaltning (DIF) Program og informasjonssystemer (UBIS) Emnekombinasjonene er disiplinorienterte, dvs. de er basert på en oppdeling av datateknikken som fagdisiplin i underdisipliner. idere spesialisering i 5. årskurs vil kunne være ytterligere disiplinorientert, eller det vil kunne skje med fokus på spesiell type anvendelse. Eksempler: Helseinformatikk Bioinformatikk Sikkerhet og sårbarhet i datasystemer IKT i læring 3

Emnekombinasjon KDS Hovedfokus: Komplekse (dvs. sammensatte) datasystemer, maskinnære og arkitekturavhengige forhold. Datamaskiner (DM) Hovedfokus på nye datamaskinarkitekturer: Dynamisk rekonfigurerbare maskiner, Samkonstruksjon av maskin og programvare Anvendelser innen maskinlæring, kunstig intelligens, mønstergjenkjenning, bioinformatikk Algoritmekonstruksjon/Grafikk (AG) Generelle teknikker for manipulering, søking og sortering, kompleksitetsanalyse, effektivitesberegninger, tallknusing, parallellitet, superdatamaskiner, bioinformatikk isualisering, 2D og 3Dgrafikk, irtual reality 4

Emnekombinasjon DIF Hovedfokus: Organisering, lagring og fremhenting av data, distribuerte systemer, drift av datasystemer Databasesystemer (DB) Datamodellering, effektiv lagring og gjenfinning, distribuerte systemer generelt og distribuerte databasesystemer spesielt. Design av databaseservere. Informasjonsforvaltning (IF) Metoder for å beskrive informasjon (Presist, fleksibelt, egnet for søking og gjenfinning osv). XML, fritekstdatabaser etc. Drift av datasystemer (DS) Driftssikkerhet, brukeradministrasjon, dublering av tjenester, sikring av data, valg av klient og tjenermaskiner, konfigurering, dimensjonering av nettverk og tjenermaskiner, driftsorganisering 5

Emnekombinasjon UBIS Hovedfokus: Utvikling og bruk av ITsystemer Systemutvikling (SU) Effektivisering av programvareutviklingsprosessen, gjenbruk av kode, programmeringsspråk, kvalitetssikring, erfaringsoverføring Informasjonssystemer (IS) IS i organisasjonen, brukerbehov, spesifikasjon av informasjonsflyt, samarbeidsverktøy, kommunikasjon Menneskemaskininteraksjon (HCI) Overordnet design av brukergrensesnitt, fokus på brukernes arbeidssituasjon. Grafiske grensesnitt, mobilt utstyr, bruk av spesielle dingser etc. 6

Emnekombinasjoner DIS Hovedfokus: Intelligente systemer, systemer som hjelper til med vanskelige avgjørelser (ekspertsystemer), systemer som opptrer med en agenda/et oppdrag på vegne av noen (agenter), systemer for komplisert analyse, systemer som forstår naturlig språk. Kunnskapsbaserte systemer Systemer som kan resonnere og utvikle ny kunnskap basert på at man på forhånd har utviklet formelle modeller av det domenet man skal resonnere over (eksplisitt kunnskap). Logikk og språkteknologi Kunnskapsbaserte systemer anvendt på det spesielle problemet åfået system til åforstå naturlig språk. Finnes det kunnskap som ikke kan uttrykkes i naturlig språk? Selvorganiserende systemer Fokus på hvilke generelle mekanismer som må til for at et system skal kunne lære hva som helst basert på (gjentatt) erfaring altså slik man ser for seg at f.eks. den menneskelige hjernen fungerer. Intelligente læringsarenaer Fokus på brukk av AI/Kunnskapsteknologi for å støtte opp under læringsprosesser enten det er i en skolesituasjon eller i en jobbsituasjon. 7

Mest aktuelle valg, 3. årskurs Emne UBIS DIF DIS KDS Ytelsesvurdering v ideregående emner i AI v v v Bildeteknikk Distribuerte systemer Mikrokontroller systemdesign 8

Praktiske opplysninger alg skjer via Studweb Kontakt studieveileder ved IDI hvis du trenger hjelp til faglige vurderinger: studieveileder@idi.ntnu.no Spørsmål om formaliteter knyttet til stryk, oppflytting, permisjoner osv. rettes til IMEfakultetet (3. etasje, Gamle Fysikk). 9